Redaksjonell rettskrivningsordliste nynorsk

delegat

REDAKSJONELL RETTSKRIVINGS­ ORDLISTE NYNORSK 2009



delegat

Kunnskapsforlagets redaksjonelle rettskrivingsordliste for nynorsk byggjer på 7. utgåva av Lingua nynorskordliste med skrivereglar av Jon Bjones (Kunnskapsforlaget 2005). Tilrådde former er i svart skrift. Jamstilte former som vi ikkje tilrår, er i blå skrift, medan alle sideformer er i rosa skrift. F049/05 lingua NYN.book Page 7 Thursday, July 21, 2005 3:07 PM

Forkortingar og teikn i ordlista:

adj adv art astr bf b fl biol bm eig eint el elek eng. f eks fl fork gen. gml gramm hist. høgt. imp interj intr istf jf kjem. komp konj lat. ma

A

= adjektiv = adverb = artikkel = astronomisk = bestemt form = bestemt fleirtal = biologi, biologisk = bokmål = eigentleg = eintal = eller = elektronisk = engelsk = for eksempel = fleirtal = forkorting = genitiv = gammaldags = grammatisk = historisk = høgtideleg = imperativ = interjeksjon = intransitivt = i staden for = jamfør = kjemisk = komparativ = konjunksjon = latin(sk) = mellom anna

matem mil mots mus. nyno obj. obl ol osv overf prep pres pron pts rel sd sms subst sup. tr u. ub ubøy v – •

= matematisk = militært = motsett = (i) musikk = nynorsk = objekt = obligatorisk = og liknande = og så vidare = overført, abstrakt = preposisjon = presens = pronomen = partisipp = religiøs(t) = sjå dette = samansetning(ar) = substantiv = superlativ = transitiv(t) = uttale, uttalt = ubestemt = ubøygd, ubøyeleg = verb = tankestrek som tyder same form = prikk under vokal, diftong eller konsonant som markerer trykk og kvantitet: ideal, farmasøyt, imperativ

delegat

A

a ‑en, ‑ar, ‑ane à (tre à fire; 3 kg à 9 kr) a‑ (u‑, f eks asosial) a‑ el A‑ (første‑, beste‑, f eks a‑ el A‑lag, a‑ el A‑kvalitet) @ (krøllalfa) abbed ‑en, ‑ar, ‑ane (leiar for eit munkekloster) abbed†i ‑et, –, ‑a (kloster) abbedi† sse ‑a, ‑er, ‑ene (leiar for eit nonnekloster) abc ‑a, ‑er, ‑ene (‑bok) abdikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tronfråseiing) abdis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gå av) aber ‑et, –, ‑a (ulempe, hake) ableg† øyer † ‑ene (apestrekar, morosame påfunn) abno†rm ‑t, ‑e (unormal) abnormit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (sjukleg avvik) a‑bombe ‑a, ‑er, ‑ene (atombombe) abonnement ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng; tinging) abonne† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (tingar) abonn† ere ‑er, ‑te, ‑t (tinge) abo†rt ‑en, ‑ar, ‑ane (svangerskapsavbrot) abort† ere ‑er, ‑te, ‑t (føde så tidleg at fosteret ikkje er levedyktig) abo†rtinngrep ‑et, –, ‑a abrakad† abra ‑et (trylleformel; meiningslaust snakk) abru† pt –, ‑e (brå; usamanhengande) absce† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (byll) absci† sse ‑en, ‑ar, ‑ane (‑akse) absi† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (urtelikør) absolusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tilgiving) absoluti† sme ‑en (einevelde) absoluti† stisk –, ‑e absolu† tt ‑et, –, ‑a absolu† tt –, ‑e (vilkårslaust; fullstendig; mots relativt) absorb† ere ‑er, ‑te, ‑t (suge opp) absorb† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (oppsuging) absorpsj† on ‑en (oppsuging) abstine† ns ‑en (fråhald) abstine† nssymptom ‑et, –, ‑a (plager som kan oppstå ved avvenjing) abstrah† ere ‑er, ‑te, ‑t (skilje ut visse trekk og sjå bort frå andre) abstraksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tanke, omgrep)

abstra† kt ‑et, –, ‑a (subst med abstrakt innhald) abstra† kt –, ‑e (tenkt, mots konkret) absu†rd –, ‑e (meiningslaus) absurdit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (meiningsløyse) a cappe†lla adv (syngje a c‑: utan tonefølgje) acappe†llasong ‑en, ‑ar, ‑ane acetyl† en ‑et (hydrokarbongass) actionfilm ‑en, ‑ar, ‑ane (u. æksjen‑; spenningsfilm; grøssar) ad prep (om, vedkommande) adagio adv (u. ad† adsjo; i mus.: langsamt) adamseple ‑et, –, ‑a (fremste delen av strupehovudet hos menn) adap(ta)sj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tilpassing) ada† pter ‑en, ‑ar, ‑ane (tilpassar) adapt† ere ‑er, ‑te, ‑t (tilpasse) adde† nd ‑en, ‑ar, ‑ane (tal som skal adderast) add† ere ‑er, ‑te, ‑t (leggje saman, summere) add† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (summering) addisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (addering) adekv† at –, ‑e (fullgod, dekkjande) adel ‑en (øvste samfunnsklasse) adeleg –, ‑e adelskap ‑en (rett og vørdnad som følgjer med adel) adelskap ‑et (adelsstand) adelsmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene adelsstand ‑en, ‑stender, ‑stendene; el ‑et, –, ‑a (adel) adhere† ns ‑en (vedheng) adher† ere ‑er, ‑te, ‑t (henge ved) adhesj† on ‑en (vedhenging) ad hoc (u. ad håkk; for eit særskilt tilfelle) adhockomité ‑en, ‑ar, ‑ane (komité nedsett for ei bestemt sak) adi† afora fl (noko som korkje er godt eller vondt, mellomting) adjektiv ‑et, –, ‑a (eigenskapsord) adjektivisk –, ‑e adju† nkt ‑en, ‑ar, ‑ane (lærar) adjuta† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (medhjelpar for høgare offiser el fyrste) adj† ø ‑et, –, ‑a (farvel) adj† ø interj (farvel) adle ‑ar, ‑a, ‑a (gjere adeleg) ad libitum (etter eige ønske) administrasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (embetsverk, styring) admini† strativ ‑t, ‑e administr† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (leiar)



delegat administr† ere ‑er, ‑te, ‑t (leie, styre) admir† al ‑en, ‑ar, ‑ane (høgaste offiser i marinen) ad n† otam (ta a‑ n‑: merke seg) ad† onis ‑en, ‑ar, ‑ane (vakker, ung mann) adopsj† on ‑en, ‑ar, ‑ane adopt† ere ‑er, ‑te, ‑t (ta til seg (eit barn) som sitt eige; ta opp) adopt†ivbarn ‑et, –, ‑a; el ‑born, ‑borna adrenal†in ‑et (hormon frå binyremergen) adress† at ‑en, ‑ar, ‑ane (mottakar) adre† sse ‑a, ‑er, ‑ene (tilskrift; ha a‑ til: sikte til, vere retta mot) adre† sseliste ‑a, ‑er, ‑ene (etter eng. hotlist, liste over e‑post‑adresser) adress† ere ‑er, ‑te, ‑t Adriahavet ad u† ndas (gå ad u‑: gå til grunne) A‑dur (toneart) advent ‑a, ‑er, ‑ene (dei fire siste vekene før jul) adventi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (tilhengar av ei sekt som trur at Jesus snart kjem att) adventskalender ‑en, ‑drar, ‑drane adve†rb ‑et, –, ‑a (ordklasse) adverbi† al ‑et, –, ‑a (setningsledd) adverbi† al ‑t, ‑e adv†is ‑en, ‑ar, ‑ane (melding) advis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi melding om) advok† at ‑en, ‑ar, ‑ane (sakførar; talsmann) aero‑ (i sms luft‑) aer† ob ‑t, ‑e (som treng oksygen) aerobic ‑en (u. erå† bbik; gymnastikk til musikk) aerodyn† amisk –, ‑e (som gjer luftmotstanden liten) aeros† ol ‑en, ‑ar, ‑ane (fint forstøva stoff, spray) afas†i ‑en (tap av taleevna) A5‑format ‑et, –, ‑a (halvparten av A4‑format) affeksj† onsverd(e) ‑et, –, ‑a; el affeksj† onsverdi ‑en, ‑ar, ‑ane (minneverdi) affe† kt ‑en, ‑ar, ‑ane (sterk sinnsrørsle) affektasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tilgjersle) affekt† ert –, ‑e (tilgjord, unaturleg) affinit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (tiltrekking) affis† ere ‑er, ‑te, ‑t (påverke) aff† ære ‑en, ‑ar, ‑ane (sak; ta a‑: gripe inn) afgh† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane Afgh† anistan afgh† ansk –, ‑e A4‑format ‑et, –, ‑a (210×297 mm)

A

A4‑person ‑en, ‑ar, ‑ane (vanleg person) afori† sme ‑en, ‑ar, ‑ane (fyndord) Afrika afrikaans (u. ‑k† ans; boarspråket i Sør‑Afrika) afrik† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane afrika† nd(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (kvit sørafrikanar) afrik† ansk –, ‑e afro‑ i sms (afrikansk) a †froasiatisk –, ‑e aftan ‑en, aftnar, aftnane; el eftan ‑en, eftnar, eftnane (jul‑, påske‑, pins(e)‑) ag† at ‑en, ‑ar, ‑ane (prydstein) Agder (bispedømme) age ‑en (respekt, vørdnad) agelaus ‑t, ‑e (styrlaus, uvørden) ageleg –, ‑e (fæl, veldig) ageløyse ‑a (vørdløyse, styrløyse) agens ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (handlande person; drivkraft) age† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (salsrepresentant; spion) agent† ur ‑et, –, ‑a ag† ere ‑er, ‑te, ‑t (opptre som; late som) agg ‑et, –, ‑a (nag, motvilje) aggreg† at ‑et, –, ‑a (maskinsett) aggresj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (fiendtleg haldning; angrep) aggressiv ‑t, ‑e (pågåande, krigersk) aggressivit† et ‑en (fiendskap, angrepslyst) agitasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (det å agitere) agit† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som driv agitasjon) agit† ere ‑er, ‑te, ‑t (påverke folk med overtaling) agn ‑a, ‑er, ‑ene (dekkblad på korn) agn ‑et, –, ‑a (lokkemat) agn† atisk –, ‑e (a‑ suksesjon: arvefølgje gjennom mannsledd) agnor ‑a, ‑er, ‑ene (mothake på fiskekrok) agno† stikar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som avviser å ta standpunkt til om det finst ein gud eller ikkje) agnostisi† sme ‑en agora ‑en (plass, torg) agr† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (bonde) agrikultur ‑en (jorddyrking) agro‑ i sms (jordbruks‑) agron† om ‑en, ‑ar, ‑ane agroteknikar ‑en, ‑ar, ‑ane agu†rk ‑en, ‑ar, ‑ane agu†rktid ‑a, ‑er, ‑ene (ferietid med lite stoff for avisene)

delegat ah† a interj ah† a‑oppleving ‑a, ‑ar, ‑ane ahistorisk –, ‑e (ikkje historisk) aids ‑en (Acquired Immune Deficiency Syndrome, pådrege immunsviktsyndrom), sjå hiv aidspasient ‑en, ‑ar, ‑ane (airbag) sjå kollisjonspute airconditioning ‑en, ‑ar, ‑ane (u. erkåndisjening; klimaanlegg) à jour (u. asj† ur; orientert, han er à j‑) ajourføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (u. asj† ur‑) Ajax (gresk segnhelt) akadem†i ‑et, –, ‑a (forskings‑ eller lærestad) akad† emikar ‑en, ‑ar, ‑ane (ei(n) som studerer eller er utdanna ved eit universitet) akad† emisk –, ‑e aka† ntus ‑en, ‑ar, ‑ane (‑ranke) ak† asie ‑en, ‑ar, ‑ane (tre) ake ek, ok, eke el eki; el ake ‑ar, ‑a, ‑a akel† e†ie ‑a, ‑er, ‑ene (hageplante) Akershus (fylke) akevi† tt ‑en (brennevin med kryddersmak) Aki†lles (gresk segnhelt) aki†lleshæl ‑en, ‑ar, ‑ane (svakt punkt) aki†llessen(e) ‑a, ‑er, ‑ene (hælsene) akk interj (a‑ ja) akkar ‑en, ‑ar, ‑ane (blekksprut) akked† as ‑en, ‑ar, ‑ane (trette, diskusjon) akked† ere ‑er, ‑te, ‑t (ha drøfting om) akklamasj† on ‑en (fagning; klapping; vedta, velje med a‑) akklimatis† ere ‑er, ‑te, ‑t (a‑ seg: venje seg til klimaet) akkommodasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tilpassing) akkommod† ere ‑er, ‑te, ‑t (tilpasse) akkompagnat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑panjat† ør) akkompagnement ‑et, –, ‑a (u. ‑panjema† ng; tonefølgje) akkompagnere ‑er, ‑te, ‑t (u. ‑panj† ere) akko†rd ‑en, ‑ar, ‑ane (avtale om lønn; toneklang) akkord† ere ‑er, ‑te, ‑t (forhandle) akkredit† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi fullmakt) akkredit†iv ‑et, –, ‑a (fullmakt) akkumul† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (apparat som samlar opp elektrisk energi) akkumul† ere ‑er, ‑te, ‑t (samle, lagre) akkurat adv akku† sativ ‑en, ‑ar, ‑ane

A‑klinikk ‑en (klinikk for alkoholikarar) akkvisisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (kundeverving) akne ‑en, ‑ar, ‑ane (kvise) a konto (betale a k‑: betale avdrag) akrob† at ‑en, ‑ar, ‑ane akrobati† kk ‑en (gymnastiske kunststykke) akrob† atisk –, ‑e akron† ym ‑et, –, ‑a (bokstavord, f eks Norad, ILO) akryl † ‑en el ‑et (kunststoff) aks ‑et, –, ‑a (korn‑) akse ‑en, ‑ar, ‑ane (jord‑) aksel ‑en, akslar, akslane (hjul‑) aksel aksla, aksler, akslene akselbein el akslebein ‑et, –, ‑a akselerasj† on ‑en (fartsauke) akseler† ator ‑en, ‑ar, ‑ane akseler† ere ‑er, ‑te, ‑t (auke farten) akse† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (trykk, tonelag) aksent ‑en (u. aksa† ng; talemusikk) aksentu† ere ‑er, ‑te, ‑t (leggje vekt på) akse† pt ‑en, ‑ar, ‑ane (godtaking) aksept† abel ‑t, ‑able (som kan godtakast) aksept† ere ‑er, ‑te, ‑t (godta) akse† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (tilgang) aksi† om ‑et, –, ‑a (grunnsetning som ikkje treng å bevisast) aksje ‑en, ‑ar, ‑ane (verdipapir) aksjegevinst ‑en, ‑ar, ‑ane aksjeleilegheit ‑a, ‑er, ‑ene aksjemeklar ‑en, ‑ar, ‑ane aksjeselskap ‑et, –, ‑a aksjeutbyt(t)e ‑et, –, ‑a aksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (handling; kamp) aksjon† ere ‑er, ‑te, ‑t aksjoni† st ‑en, ‑ar, ‑ane aksj† onsradius ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑radien, ‑radiar, ‑radiane (rekkevidd) aksjon† ær ‑en, ‑ar, ‑ane (luteigar) aksle ‑ar, ‑a, ‑a (a‑ seg) aksling ‑en, ‑ar, ‑ane (roterande stong) akt ‑a, ‑er, ‑ene (i skodespel, i sak; nakenbilete; gi a‑) akte ‑ar, ‑a, ‑a (a‑ seg) akter el atter (bak på fartøy) akterut el atterut (i akterenden, bak) ‑aktig –, ‑e (narr‑, nøy‑) aktiv ‑t, ‑e (mots passiv) aktiva fl, b fl ‑va(a) (i rekneskap: bruttoformue) aktiv† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere verksam) aktivis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere aktiv) aktivi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (person som går inn for sterke verkemiddel)



delegat aktivit† et ‑en, ‑ar, ‑ane aktivit† etsleiar ‑en, ‑ar, ‑ane aktivit† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (aktivitetsleiar) aktivum ‑et, aktivum, aktivuma; el aktiva, aktiva(a) (fordel; del av formue) aktlaus ‑t, ‑e aktor ‑en, ‑ar, ‑ane (offentleg klagar) aktor† at ‑et, –, ‑a aktsam ‑t, ‑e aktsemd ‑a (varsemd) aktstykke ‑et, –, ‑a (dokument) aktualis† ere ‑er, ‑te, ‑t aktualit† et ‑en, ‑ar, ‑ane aktu† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (forsikringsmatematikar) aktue†ll ‑elt, ‑elle aktverdig –, ‑e (respektabel) akt† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (medverkande person) akupunkt† ur ‑en (sjukdomsbehandling med nåler) akupunkt† ør ‑en, ‑ar, ‑ane akusti† kk ‑en (lydforhold) aku† stisk –, ‑e aku† tt –, ‑e (mots kronisk) aku† tteikn el aku†tt‑teikn ‑et, –, ‑a (´) akvakultur ‑en (havbruk) akvamar†in ‑en, ‑ar, ‑ane (sjøgrøn edelstein) akvare†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (måleri i vassfargar) akv† ariefisk ‑en, ‑ar, ‑ane akv† arium ‑riet, ‑rium, ‑ria (kum til å ha fisk og vassplantar i) akvedu† kt ‑en, ‑ar, ‑ane (vassleidning over bakken; brukanal) al ‑en (kjerneved) al ‑et, –, ‑a (avl, oppdrett) ‑al (f eks gøyal) ‑† al (f eks nøytr† al) à la (på same måte som) alaba† st ‑en (finkorna, gjennomskinleg gips) à la carte (u. alaka†rt; etter fritt val frå menyen) alacarterett ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] a‑lag el A‑lag ‑et, –, ‑a (førstelag) ala†rm ‑en, ‑ar, ‑ane (varselsignal) alarm† ere ‑er, ‑te, ‑t alb† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane Alb† ania alb† ansk –, ‑e albatross ‑en, ‑ar, ‑ane (stor sjøfugl) alb†ino ‑en, ‑ar, ‑ane (individ utan pigment i hår, hud og auge) album ‑et, album, albuma

A

ald† eles adv alder ‑en, aldrar, aldrane alderdom ‑dom(m)en alderdo† m(me)leg –, ‑e aldersbustad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] aldersgrense ‑a, ‑er, ‑ene aldersheim ‑en, ‑ar, ‑ane alderstrygd ‑a aldrande ubøy adj (tilårskommen) aldri adv aldring ‑a (‑sprosess) ale el, ol, ale el ‑i; el ale ‑er, ‑te, ‑t al† e†ine el ål† ei†ne adv al† e ††ineforelder el ål† e ††ineforelder ‑en, ‑foreldre, ‑foreldra aleksandr†in ‑en, ‑ar, ‑ane (seksfota, jambisk versemål) alema† nn(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane alen alna, alner, alnene (lengdemål = 0,6275 m) alfab† et ‑et, –, ‑a alfabetis† ere ‑er, ‑te, ‑t alfab† etisk –, ‑e alfre† skomåleri [alfre† skomaleri] ‑et, –, ‑a (måleri på våt mur) alge ‑en, ‑ar, ‑ane (tang) algebra ‑en (bokstavrekning) algebr† aisk –, ‑e Alger (u. alsj† e) algeriar ‑en, ‑ar, ‑ane (u. alsj† e‑) Algerie (u. alsjer†i) algerisk –, ‑e (u. alsj† e‑) alias adv (også kalla) alib†i ‑et, –, ‑a (bevis for at ein ikkje var på åstaden då eit brotsverk skjedde; ha a‑et sitt i orden) alk† alisk –, ‑e (basisk, syrenøytraliserande) alk† an ‑et, –, ‑a (hydrokarbon) alke ‑a, ‑er, ‑ene (sjøfugl) alk† en ‑et, –, ‑a (einsarta rekkje hydrokarbon) alkoh† ol ‑en, ‑ar, ‑ane alkoh† olikar ‑en, ‑ar, ‑ane alkoh† olisk –, ‑e alkoholi† sme ‑en (sjukleg alkoholmisbruk) alkoholi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (alkoholikar) alkoh† olskadd ‑dd el ‑dt, ‑dde alkotest ‑en, ‑ar, ‑ane alk† ove ‑en, ‑ar, ‑ane (lite soverom) alkym†i ‑en (gullmakarkunst) alkymi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (gullmakar) all pron, alt, alle Allah (Gud i islam)

delegat allé ‑en, ‑ar, ‑ane allegor†i ‑en, ‑ar, ‑ane (biletleg framstilling) alleg† orisk –, ‑e (biletleg) allegre† tto ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (mus.) allegre† tto adv (i mus.: nokså raskt) all† egro ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (mus.) all† egro adv (i mus.: raskt) allehande ‑en (krydder) allehande ubøy adj (alle slags) allehelgensdag ‑en (første søndag i november) allemannsbate ‑en allemannseige ubøy subst aller adv (a‑ best, a‑ helst) aller† ei†e adv (alt) allerg† en ‑et, –, ‑a (allergiframkallande stoff) allerg† en ‑t, ‑e (som framkallar allergi; a‑ reaksjon) allerg†i ‑en, ‑ar, ‑ane (overfølsemd for visse stoff) alle†rgikar ‑en, ‑ar, ‑ane alle†rgisk –, ‑e alle saman alle slag(s) el allslags alle stader el allstad alle ting el allting allfader el allfar ‑en, ‑fedrar, ‑fedrane allfarveg ‑en, ‑ar, ‑ane allianse ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑a† ngse; forbund) alli† ere ‑er, ‑te, ‑t (a‑ seg med) allig† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (krokodille) allitterasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (bokstavrim) allmakt ‑a allmannamøte [ålmannamøte] el allmøte ‑et, –, ‑a allmannveg [ålmannveg] ‑en, ‑ar, ‑ane allmektig –, ‑e allmenn [ålmenn] ‑ment, ‑menne allmenndan(n)ing [ålmenndan(n)ing] ‑a, ‑ar, ‑ane allmennfagleg [ålmennfagleg] –, ‑e (a‑ studieretning) allmenngyldig [ålmenngyldig] –, ‑e allmenning [ålmenning] ‑en, ‑ar, ‑ane (utmark med felles bruksrett) allmenntilstand ‑en allmente el ålmente ‑a (folk flest) allmuge [ålmuge] ‑en allmøte ‑et, –, ‑a (allmannamøte) allok† ere ‑er, ‑te, ‑t (tildele) all right el ålreit –, ‑e allround (u. ålr† au†nd; allsidig)

allrounder ‑en, ‑ar, ‑ane (allsidig person) allsidig –, ‑e allsidigheit ‑a allslags el alle slag(s) allsong ‑en, ‑ar, ‑ane allstad el alle stader adv allstøtt adv (alltid) alltid adv alltids adv allting el alle ting Alltinget (parlamentet på Island) allud† ere ‑er, ‑te, ‑t (sikte til) allusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (hint, ymt) allvetande el allvitande ubøy adj allvetar el allvitar ‑en, ‑ar, ‑ane alm ‑en, ‑ar, ‑ane (tre) almana† kk ‑en, ‑ar, ‑ane almi† nneleg –, ‑e almi† nnelegheit ‑a, ‑er, ‑ene almisse ‑a, ‑er, ‑ene alpa† kka ‑en (lamaull, tøyslag) Alpane alpehu(v)e el alpelu(v)e ‑a, ‑er, ‑ene alp†in ‑t, ‑e alpini† st ‑en, ‑ar, ‑ane alp†insk –, ‑e Al Qaida (organisasjon) Alsace (u. alsa† s) alsa† sisk –, ‑e alskens ubøy adj (allslags) Alstahaug alt ‑en, ‑ar, ‑ane (djup kvinnestemme) alt ‑et (univers) alt adv alt† an ‑en, ‑ar, ‑ane (balkong) altar el alter ‑et, –, ‑a alter ego (det andre eg) alter† ert –, ‑e (oppskaka) alte†rnativ ‑et, –, ‑a (val, utveg) alte†rnativ ‑t, ‑e altern† ere ‑er, ‑te, ‑t (utføre på skift) altetande ubøy adj altfor adv altm† og(e)legmann [altmulegmann el ‑mulig‑] ‑en, ‑menn(er), ‑mennene altrui† sme ‑en (nestekjærleik) altrui† st ‑en, ‑ar, ‑ane altrui† stisk –, ‑e alt saman altså [altso] adv alum†ina ‑en (aluminiumoksid) alum†inium ‑en el ‑et (grunnstoff, symbol AL) alum†inium(s) i sms



delegat alum†inium(s)folie ‑en alun ‑et (kjemisk stoff) alv ‑en, ‑ar, ‑ane (vakker ungjente i folketrua) alvblåst(er) ‑en (hudsjukdom) alved ‑en alvedans ‑en, ‑ar, ‑ane alveland ‑et (eventyrland) alve† ol ‑en, ‑ar, ‑ane (gom) alveol† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (språklyd artikulert med tungespissen mot gommen) alvor ‑et alvorleg –, ‑e alvorsam ‑t, ‑e amalg† am ‑et (legering brukt til tannfylling) amanue† ns(is) ‑ensen, ‑ensar, ‑ensane (person i vitskapleg stilling) amas† one ‑a, ‑er, ‑ene (krigersk kvinne) amat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane Amaz† onas (elv) ambar ‑en, ambrar, ambrane ambass† ade ‑en, ‑ar, ‑ane ambassad† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (diplomat med høgaste rang) ambisi† øs ‑t, ‑e (ærgjerrig) ambisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (ærehug) ambivale† ns ‑en (motstridande kjensler) ambivale† nt –, ‑e (motstridande) ambolt ‑en, ‑ar, ‑ane (ste) ambra ‑en (velluktande stoff, brukt i parfymeindustrien) ambula† nse ‑en, ‑ar, ‑ane (sjukebil) ambul† ere ‑er, ‑te, ‑t (flytte omkring) amen ‑et, –, ‑a amen interj a‑menneske el A‑menneske ‑et, –, ‑a (person som er mest opplagd om morgonen) Am† erika amerik† anar el US† A‑amerikanar ‑en, ‑ar, ‑ane amerik† ansk el US† A‑amerikansk –, ‑e amety† st ‑en, ‑ar, ‑ane (edelstein) amfetam†in ‑et (narkotikum) amf†i ‑et, –, ‑a (bakarste plassar i teater) amf†ibiekjøret(ø)y el ‑køyret(ø)y ‑et, –, ‑a (køyretøy som kan gå både på land og på vatn) amf†ibium ‑biet, ‑bium, ‑bia (dyr som lever både i vatn og på land) amfibra† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (versefot: lett + tung + lett) amf†iteater ‑teat(e)ret, ‑teater, ‑teat(e)ra

A

amme ‑a, ‑er, ‑ene amme ‑ar, ‑a, ‑a ammonia† kk ‑en (gass) amm† onium ‑et (atomgruppe av hydrogen og nitrogen) ammunisj† on ‑en amnest†i ‑et, –, ‑a (straffefritak) amok adv (u. amå† kk; berserkgang; gå a‑) a‑moll (toneart) Amor (kjærleiksgud, Eros) amor ‑en (kjærleik, eros) amoralsk –, ‑e (umoralsk) amor†in ‑en, ‑ar, ‑ane (amorfigur) amo†rf ‑t, ‑e (ikkje‑krystallinsk) amortisasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tilbakebetaling av lån i faste avdrag) amortis† ere ‑er, ‑te, ‑t (betale lån i faste avdrag) amor† øs ‑t, ‑e (erotisk) ampel ‑en, amplar, amplane (skål opphengd i snorer til å ha lampe eller prydplante i) amper ‑t, ampre (hissig, strid) ampere ‑en, –, ‑rane (u. amp† ær, symbol A) amplit† ude ‑en, ‑ar, ‑ane (avstand mellom ytterpunkta ved svinging) ampu†lle ‑en, ‑ar, ‑ane (liten behaldar til å ha medisin i) amputasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane amput† ere ‑er, ‑te, ‑t (skjere bort) amt ‑et, –, ‑a (frå 1918: fylke) amule† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (ting ein ber til vern mot sjukdom, trolldom o l) am† øbe ‑en, ‑ar, ‑ane (eincella dyr) a‑mål eit (målføre med a‑ending i infinitiv) an adv (gå an; kom an) an‑ (f eks anstalt) anab† ol ‑t, ‑e (a‑e steroid, muskelbyggjande) anakroni† sme ‑en (feil tidsplassering; forelda ting el idé) analfabet ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som ikkje kan lese og skrive) analfabetisme ‑en anal† og ‑t, ‑e (tilsvarande) analog†i ‑en, ‑ar, ‑ane (samsvar, likskap) anal† ogisk –, ‑e anal† yse ‑en, ‑ar, ‑ane (oppløysing i mindre einingar) analys† ere ‑er, ‑te, ‑t analy† tisk –, ‑e ananas ‑en, ‑ar, ‑ane (sydfrukt) anape† st ‑en, ‑ar, ‑ane (versefot: lett + lett + tung)

delegat anark†i ‑et (fråvær av styring; uorden) anarki† sme ‑en (ideologi som vil avskaffe staten) anarki† st ‑en, ‑ar, ‑ane anarki† stisk –, ‑e anatom†i ‑en (læra om korleis kroppen er oppbygd) anat† omisk –, ‑e anbefale ‑er, ‑te, ‑t (rå til, stø) anbefaling ‑a, ‑ar, ‑ane (tilråding) anbod ‑et, –, ‑a (lyse ut på a‑) anbydar [anbjodar] ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som leverer anbod) and‑ (mot‑) and ‑a, ender, endene andakt ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane anda† nte adv (i mus.: roleg) ande ‑en (pust; ånd; Den Heilage Ande) ande ‑ar, ‑a, ‑a (puste) ‑ande (til å lage pres pts, f eks gåande) ‑ande el ‑ende (til å lage adv‑avleiingar, f eks ørande el ørende liten) andedrag ‑et, –, ‑a ande† ktig –, ‑e and(e)stegg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] andfares adv andføttes adv andlet ‑et, –, ‑a (ansikt) andletsdrag ‑et, –, ‑a andletslyfting [andletsløfting] ‑a, ‑ar, ‑ane andletstrekk ‑et, –, ‑a Ando†rra andorr† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane andorr† ansk –, ‑e andpusten ‑puste el ‑i [‑ent], ‑pustne andre pron, talord (2.) andregrad ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (a‑s forbrenning) andregradslikning ‑a, ‑ar, ‑ane andreklassing ‑en, ‑ar, ‑ane andrestyrmann el annanstyrmann [annen‑] ‑en, ‑menn(er), ‑mennene andrik ‑en, ‑ar, ‑ane (hannand) andror ‑en (roing i motvind) andstegg el andestegg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] andsynes prep (overfor) ane ‑en, ‑ar, ‑ane (forfedrar) ane ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t anegalleri ‑et, –, ‑a (samling av bilete av forfedrar) anekd† ote ‑en, ‑ar, ‑ane (morosam lita forteljing)

anem†i ‑en (blodmangel) an† emisk –, ‑e (blodfattig) anem† one ‑en, ‑ar, ‑ane (symre) anerkjenne ‑er, ‑kjende [‑kjente], ‑kjent anerkjend [anerkjent] ‑kjent, ‑e anestes†i ‑en (bedøving) anfall ‑et, –, ‑a (åtak, ri) anfekting ‑a, ‑ar, ‑ane (tvil; vondt samvit) ange ‑en, ‑ar, ‑ane (duft) ange ‑ar, ‑a, ‑a (dufte) angelsa† ksar el angelsa† kse ‑en, ‑ar, ‑ane angelsa† ksisk –, ‑e anger ‑en ang(e)st ‑en ang(e)stnevrose el ang(e)stneurose ‑en, ‑ar, ‑ane angi angir, angav, angitt; el angje(ve) angjev, angav, angjeve el ‑i ang†ina ‑en (a‑ pectoris: hjartekrampe) angivar el angjevar ‑en, ‑ar, ‑ane anglar ‑en, anglar(ar), angl(ar)ane angli(fi)s† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi eit engelsk preg) anglik† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (medlem av den engelske statskyrkja) anglik† ansk –, ‑e anglisi† sme ‑en, ‑ar, ‑ane (lånord frå engelsk) angloamerikansk –, ‑e (engelsk‑amerikansk) Ang† ola angol† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane angol† ansk –, ‑e ang† ora ‑en (ull) angoraull ‑a angre ‑ar, ‑a, ‑a angrefrist ‑en, ‑ar, ‑ane angrep ‑et, –, ‑a (åtak) angrepsspelar ‑en, ‑ar, ‑ane angripar ‑en, ‑ar, ‑ane angripe angrip, angreip, angripe el ‑i angst el angest ‑en angstnevrose el angstneurose ‑en, ‑ar, ‑ane; el angest‑ angå angår, angjekk [angikk], angått anheng ‑et, –, ‑a (smykke) anil†in ‑et, –, ‑a (fargestoff) anim† alsk –, ‑e (dyrisk) animasj† on ‑en (teknikk som får teikna figurar til å verke levande) anim† ere ‑er, ‑te, ‑t (oppmuntre) animosit† et ‑en (uvilje) aning ‑a, ‑ar, ‑ane



delegat anion ‑et, –, ‑a (negativt ladd ion) anis ‑en, ‑ar, ‑ane (krydder) ank ‑en (uro, frykt) anke ‑en, ‑ar, ‑ane ankefrist ‑en, ‑ar, ‑ane anke ‑ar, ‑a, ‑a (klage) ankeinstans ‑en, ‑ar, ‑ane ankepunkt ‑et, –, ‑a anker ‑et, –, ‑a (båt‑; vin‑) ankermann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (viktigaste person) ankre ‑ar, ‑a, ‑a anledning ‑a, ‑ar, ‑ane anlegg ‑et, –,‑a anløp ‑et, –,‑a anmarsj ‑en (i a‑: nærme seg) ann† al ‑en, ‑ar, ‑ane (årbok) anna† mme ‑ar, ‑a, ‑a (ta imot) annan [annen], anna [onnor], anna, andre annandag [annendag] el andredag ‑en (a‑ jul) annankvar [annenkvar] annakvar [onnorkvar], annakvart annanmanns [annenmanns] (a‑ eige) annanstyrmann [annenstyrmann] el andrestyrmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene anne† ks ‑et, –, ‑a (kyrkjesokn; sidebygning) anneksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (innlemming av eit landområde) annekt† ere ‑er, ‑te, ‑t (eigne til seg, ta med makt) annleis adv anno (i året: a‑ 2005) anno† nse ‑en, ‑ar, ‑ane (kunngjering) annons† ere ‑er, ‑te, ‑t annons† ør ‑en, ‑ar, ‑ane annuit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (fast årleg sum av renter og avdrag) annuit† etslån ‑et, –,‑a annull† ere ‑er, ‑te, ‑t (oppheve) an† ode ‑en, ‑ar, ‑ane (positiv elektrode) an† odebatteri ‑et, –, ‑a anomal†i ‑en, ‑ar, ‑ane (avvik) anon† ym ‑t, ‑e (utan kjent namn) anonymit† et ‑en anora† kk ‑en, ‑ar, ‑ane anordning ‑a, ‑ar, ‑ane (lovføresegn) anoreks†i ‑en (sjankesjuke); sjå bulimi anore† ktikar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som lir av anoreksi) anore† ktisk –, ‑e anorganisk –, ‑e

A

anre† tning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (tillaga mat; rom der maten blir tillaga) ans ‑en el ‑et (gi a‑ på: bry seg om) ansats ‑en, ‑ar, ‑ane (kant, rand) anse ‑ar, ‑a, ‑a ansiennit† et ‑en (tenestetid) ansikt ‑et, –, ‑a (andlet) ansiktsdrag ‑et, –, ‑a ansiktslyfting [ansiktsløfting] ‑a, ‑ar, ‑ane ansiktstrekk ‑et, –, ‑a ansj† os ‑en, ‑ar, ‑ane anslag ‑et, –, ‑a (overslag; a‑ på tastatur) anslagsvis adv (rundt rekna) anslå anslår [anslær], anslo, anslått el anslege el ‑i anstalt ‑en, ‑ar, ‑ane anstand ‑en, ‑ar, ‑ane (verdig oppførsel; person som passar på andre) anst† endig –, ‑e (sømmeleg) anstendigheit ‑a anstrengjande [anstrengande] ubøy adj (slitsam) anstrengje [anstrenge] ‑er, ‑strengde [‑strengte], ‑strengt (a‑ seg) anstrenging ‑a anstøyt ubøy subst (ta a‑ av: bli støytt av) ansvar ‑et ansv† arleg –, ‑e ansvarsbevisst –, ‑e (ansvarsmedviten) ansvarskjensle ‑a anta(ke) antek [antar], antok, anteke el ‑i [antatt] antabus ‑en (middel mot alkoholisme) antagoni† st ‑en, ‑ar, ‑ane (motstandar) antagoni† stisk –, ‑e (fiendtleg) antakeleg –, ‑e (truleg) Anta†rktis (sørpolsområdet) anta†rktisk –, ‑e antedat† ere ‑er, ‑te, ‑t (førdatere) antemens† ale ‑en, ‑ar, ‑ane (framside på altarbord) anten [enten] konj ante† nne ‑a, ‑er, ‑ene antepe† ndium ‑diet, ‑dium, ‑dia (forheng framfor altaret) antesip† ere ‑er, ‑te, ‑t (føregripe) anti‑ (mot‑) antibi† otika ‑en (bakteriedrepande stoff) antibi† otikum ‑et, ‑biotikum, ‑biotikuma; el ‑biotika, ‑biotika(a) (bakteriedrepande stoff) antihelt ‑en, ‑ar, ‑ane (helt som oppfører seg motsett av det ein ventar av ein i

delegat helterolla) anti† kk antikt, antikke (gammaldags) anti† kken (gresk‑romersk oldtid) antiklimaks ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (mots klimaks) antikrist ‑en, ‑ar, ‑ane (kristusmotstandar) anti† kva ‑en (skrifttype) antikv† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (riks‑) antikvari† at ‑et, –, ‑a (butikk med gamle og brukte bøker) antikv† arisk –, ‑e (a‑ verdi) antikv† ert –, ‑e (forelda) antikvit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (gjenstand frå eldre tid) antil† ope ‑a, ‑er, ‑ene (dyr) antipat†i ‑en, ‑ar, ‑ane (motvilje) antisemitt ‑en, ‑ar, ‑ane (jødehatar) antisemittisk –, ‑e antisemittisme ‑en (jødehat) antise† ptisk –, ‑e (bakteriedrepande) antistoff ‑et, –, ‑a antit† ese ‑en, ‑ar, ‑ane (motsetning) antit† etisk –, ‑e antolog†i ‑en, ‑ar, ‑ane (utvalde tekster av ein el fleire forfattarar) anton† ym ‑et, –, ‑a (ord som tyder det motsette av eit anna ord) antrasi† tt ‑en (koltype) antrekk ‑et, –, ‑a (klede) antropol† og ‑en, ‑ar, ‑ane antropolog†i ‑en (vitskapen om mennesket) antropol† ogisk –, ‑e antropos† of ‑en, ‑ar, ‑ane antroposof†i ‑en (tru på at ein kan gjere erfaringar på det oversanselege området) antropos† ofisk –, ‑e antyde ‑ar, ‑a, ‑a (nemne, ymte om) antydning ‑a, ‑ar, ‑ane (a‑ til: teikn til) anus ‑en, ‑ar, ‑ane (endetarmsopning) anvend [anvendt] ‑vendt, ‑e (a‑ forsking) anvende ‑er, ‑vende [‑vendte], ‑vendt anvendeleg –, ‑e anvendelegheit ‑a anvisar ‑en, ‑ar, ‑ane (ved skyting) anvise ‑er, ‑te, ‑t (a‑ ved skyting) anvising ‑a, ‑ar, ‑ane (a‑ ved skyting) ao†rta ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (livpulsåre) ap ‑et (gjøn, tull) A‑pakta el Atlanterhavspakta (NATO) apal ‑en, aplar, aplane (epletre) apan† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (årslønn til kongelege personar)

apa†rta el apa†rte ubøy adj (uvanleg, underleg) ap† artheid ‑en (raseskilje) apat†i ‑en (likesæle) ap† atisk –, ‑e (sløv, likesæl) apati† tt ‑en (mineral) ape ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑a, ‑er, ‑ene (‑katt) ape ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t aperiti†ff ‑en, ‑ar, ‑ane (drink før maten) apokaly† pse ‑en, ‑ar, ‑ane (omtale av dei siste tider) apokaly† ptisk –, ‑e ap† okope ‑en, ‑ar, ‑ane (bortfall av ending) apokr† yf ‑t, ‑e (tvilsam, uekte) apokr† yfisk –, ‑e (apokryf) apolitisk –, ‑e (ikkje‑politisk) apolog† et ‑en, ‑ar, ‑ane (forsvarar) apolog† etisk –, ‑e apolog†i ‑en, ‑ar, ‑ane (forsvar) apopleks†i ‑en, ‑ar, ‑ane (hjerneslag) apople† ktisk –, ‑e apo† stel ‑en, apostlar, apostlane apost† olisk –, ‑e (som skriv seg frå apostlane) apostr† of ‑en, ‑ar, ‑ane (teiknet ’) apot† ek ‑et, –, ‑a apot† ekar ‑en, ‑ar, ‑ane apote† ose ‑en, ‑ar, ‑ane (opphøging til guddom) appar† at ‑et, –, ‑a apparat† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (samling av apparat) apparisj† on ‑en (utsjånad) appartement ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng; husvære, rom) appe†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (oppfordring) appe†llativ ‑et, –, ‑a (samnamn) appell† ere ‑er, ‑te, ‑t appels†in ‑en, ‑ar, ‑ane appe† ndiks ‑en, ‑ar, ‑ane (blindtarm) appe† ndiks ‑et, –, ‑a (tillegg) Appenn†inane appeti† tt ‑en (mathug) appeti† ttleg –, ‑e applaud† ere ‑er, ‑te, ‑t (hylle med klapping) appl† au †s ‑en (klapping) applikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tilpassing; påsying) applik† ere ‑er, ‑te, ‑t (feste tøybitar på anna tøy til pynt) applis† ere ‑er, ‑te, ‑t (bruke, tilpasse) apposisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tillegg til setningsledd)

11

delegat approbasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (godkjenning) approb† ere ‑er, ‑te, ‑t (godkjenne) aprik† os ‑en, ‑ar, ‑ane apr†il ein (a‑ månad) apr†ilsnarr ‑en, ‑ar, ‑ane a pri† ori (som ein kan slutte seg til på førehand) apri† orisk –, ‑e apropos (u. aprop† o; mens vi taler om (det)) ar ‑et, –, ‑a (100 m2) ‑ar (suffiks, f eks lærar, politikar, indianar, visar) ar† abar ‑en, ‑ar, ‑ane arabe† sk ‑en, ‑ar, ‑ane (arabisk mønster) Ar† abia Ar† abiahavet ar† abisk –, ‑e aralds tid (frå a‑ t‑: frå dei eldste tider) aram† ear ‑en, ‑ar, ‑ane aram† eisk –, ‑e arbeid ‑et, –, ‑a arbeidar ‑en, ‑ar, ‑ane arbeidarparti ‑et, –, ‑a Arbeidarpartiet (Det norske Arbeidarparti) arbeidarrørsle ‑a, ‑er, ‑ene arbeidarvern ‑et, –, ‑a arbeide ‑er, arbeidde, arbeidd el arbeidt arbeidsam ‑t, ‑e arbeidsformidling ‑a, ‑ar, ‑ane arbeidsfør ‑t, ‑e arbeidsgivar el arbeidsgjevar ‑en, ‑ar, ‑ane arbeidsgivaravgift el arbeidsgjevaravgift ‑a, ‑er, ‑ene arbeidskontor ‑et, –, ‑a arbeidskraft ‑a arbeidskrevjande ubøy adj arbeidslaus ‑t, ‑e arbeidsledig –, ‑e arbeidsløn(n) ‑a, ‑er, ‑ene arbeidsløyse ‑a (‑trygd) arbeidsmarknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (stram a‑) arbeidsmiljø ‑et arbeidsseminar ‑et, –, ‑a (etter eng. workshop) arbeidsstilling ‑a, ‑ar, ‑ane arbeidsstokk ‑en, ‑ar, ‑ane arbeidstakar ‑en, ‑ar, ‑ane Arbeidstilsynet (før: Statens arbeidstilsyn)

A

arbor† et(um) ‑et, –, ‑a (samling av tre frå forskjellige soner og land til studieformål) ard ‑en, ‑ar, ‑ane (treplog) are† al ‑et, –, ‑a (flatevidd) ar† ena ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (kampplass) Arendal arendali† tt ‑en, ‑ar, ‑ane areom† eter ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra (målar av væskedensitet) arg ‑t, ‑e Argent†ina argent†inar ‑en, ‑ar, ‑ane argent†insk –, ‑e argot ‑en, ‑ar, ‑ane (u. arg† å; sjargong) argskap ‑en argume† nt ‑et, –, ‑a argumentasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane argument† ere ‑er, ‑te, ‑t (grunngi påstand) argusauga ‑auga, ‑augo, ‑augo; el argusauge ‑et, –, ‑a (vaktsamt blikk) ariar ‑en, ‑ar, ‑ane (indoeuropear frå India eller Iran) arie ‑en, ‑ar, ‑ane (solosongstykke) arisk –, ‑e aristokr† at ‑en, ‑ar, ‑ane (person av overklassen) aristokrat†i ‑et (adel) aristokr† atisk –, ‑e aritm† etikar ‑en, ‑ar, ‑ane aritmeti† kk ‑en (rekning med tal) aritm† etisk –, ‑e ark ‑a, ‑er, ‑ene (kvist på hus) ark ‑et, –, ‑a (papir‑) ark† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (bogegang) arkais† ere ‑er, ‑te, ‑t (etterlikne eldre stil og uttrykksmåte) ark† aisk –, ‑e (gammaldags) arkai† sme ‑en, ‑ar, ‑ane (forelda språkform) arkeol† og ‑en, ‑ar, ‑ane arkeolog†i ‑en (læra om fortida ut frå funn) arkeol† ogisk –, ‑e arket† yp(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (urform) arket† ypisk –, ‑e arkip† el ‑et, –, ‑a (øyrike) arkite† kt ‑en, ‑ar, ‑ane arkitekt† onisk –, ‑e arkitekt† ur ‑en (bygningskunst) ark†iv ‑et, –, ‑a (samling av dokument) arkiv† alia (dokument i arkiv) arkiv† ar ‑en, ‑ar, ‑ane arkiv† ere ‑er, ‑te, ‑t

delegat Arktis (nordpolsområdet) arktisk –, ‑e arm ‑en, ‑ar, ‑ane arm ‑t, ‑e arm† ada ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (krigsflåte) armat† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (utstyr) armband ‑et, –, ‑a armbandsur ‑et, –, ‑a armbind ‑et, –, ‑a armb(r)øst ‑en, ‑ar, ‑ane (pilskytevåpen) armé ‑en, ‑ar, ‑ane (hær) arme ‑ar, ‑a, ‑a (a‑ ut) Arm† enia arm† en(i)ar ‑en, ‑ar, ‑ane arm† ensk –, ‑e arm† ere ‑er, ‑te, ‑t (styrkje, væpne) arm† eringsjarn el arm† eringsjern ‑et, –, ‑a arming ‑en, ‑ar, ‑ane armod ‑a (fattigdom) ar† oma ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (vellukt) arom† atisk –, ‑e (velluktande) arr ‑et, –, ‑a (på blomster) arr el ær ‑et, –, ‑a (merke etter sår) arrangement ‑et, –, ‑a (u. arangsjema† ng; tilstelling) arrangere ‑er, ‑te, ‑t (u. ‑angsj† ere; stelle til) arrangør ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑angsj† ør) arre† st ‑en, ‑ar, ‑ane arresta† nt ‑en, ‑ar, ‑ane arrestasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane arrest† ere ‑er, ‑te, ‑t (fengsle) arret el æret –, ‑e; el arrete el ærete ubøy adj; el arrut el ærut –, ‑e arriv† ere ‑er, ‑te, ‑t (komme) arroga† nse ‑en (hovmod) arroga† nt –, ‑e (overlegen) arrond† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi greie grenser) ars† en ‑et (giftig grunnstoff, symbol As) arsen† al ‑et, –, ‑a (våpenlager) arseni† kk ‑en (giftstoff) art ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (type) ‑arta ubøy adj (god‑) arte ‑ar, ‑a, ‑a (a‑ seg) art† erie ‑en, ‑ar, ‑ane (pulsåre) arti† anar ‑en, ‑ar, ‑ane (u. artsi‑; person som skal ta examen artium) artig –, ‑e arti† kkel ‑en, artiklar, artiklane artikulasj† on ‑en artikul† ere ‑er, ‑te, ‑t (uttale)

artiller†i ‑et artilleri† st ‑en, ‑ar, ‑ane artisjo† kk el artisko† kk ‑en (plante) arti† st ‑en, ‑ar, ‑ane (kunstnar) artister†i ‑et (einsidig dyrking av forma framfor innhaldet) arti† stisk –, ‑e artium ‑en (u. artsi‑; examen a‑: studenteksamen) artsnemning ‑a, ‑ar, ‑ane arv ‑en, ‑ar, ‑ane arve ‑en, ‑ar, ‑ane (vass‑) arve ‑ar, ‑a, ‑a (erve) arveavgift ‑a arvefølgd [arvefylgd] el arvefølgje [arvefylgje] ‑a arvegods ‑et arveleg –, ‑e arv(e)lott el arv(e)lut ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] arving ‑en, ‑ar, ‑ane (erving) arvtakar ‑en, ‑ar, ‑ane (arving) as ‑et (as og mas) asal ‑en, ‑ar, ‑ane (tre) as† alea ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (prydplante) asbe† st ‑en (mineral) asdic ‑en, ‑ar, ‑ane (u. asdik; sonar) asen ‑et, –, ‑a (esel) ase† ptisk –, ‑e (fri for bakteriar) Aserbajdsj† an aserbajdsj† anar ‑en, ‑ar, ‑ane aserbajdsj† ansk –, ‑e asfalt ‑en asfalt† ere ‑er, ‑te, ‑t Asia asi† at ‑en, ‑ar, ‑ane asi† atisk –, ‑e asje† tt ‑en, ‑ar, ‑ane ask ‑en, ‑ar, ‑ane (tre; øskje) Asker ask† ese ‑en (forsaking, sjølvtukt) ask† et ‑en, ‑ar, ‑ane ask† etisk –, ‑e Askim (u. asjim) As† orane asosial ‑t, ‑e (usosial) aspa†rges ‑en, ‑ar, ‑ane (grønsak) aspe† kt ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (synsvinkel) aspi† k ‑en (kjøtt‑ el fiskegelé) aspira† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (person som gjerne vil oppnå ei stilling) aspirasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (ønske, strev)

13

delegat aspirasj† onsnivå ‑et (mål som ein set seg) aspir† ere ‑er, ‑te, ‑t (trå, streve etter) ass , Ass ‑en, ‑ar, ‑ane (mus.) Ass‑dur (mus.) ass‑moll (mus.) asse† ssor ‑en, ‑ar, ‑ane (no: dommar) assimilasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane assimil† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere lik; ta opp i seg) assistanse ‑en, ‑ar, ‑ane (hjelp) assiste† nt ‑en, ‑ar, ‑ane assist† ere ‑er, ‑te, ‑t (hjelpe) assonans ‑en, ‑ar, ‑ane (halvrim) assort† ert –, ‑e (varer i stort utval) assortiment ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng; vareutval) assosiasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tankesamband) assosi† ere ‑er, ‑te, ‑t (binde, knyte saman) assurand† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som driv med forsikring) assuranse ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑ra† ngse; forsikring) assur† ere ‑er, ‑te, ‑t (forsikre) assyrar † ‑en, ‑ar, ‑ane Ass† yria assyrisk † –, ‑e asteri† sk ‑en, ‑ar, ‑ane (teiknet *) astero†ide ‑en, ‑ar, ‑ane (småplanet) asters ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) astma ‑en (sjukdom med hoste og pustevanskar) astm† atikar ‑en, ‑ar, ‑ane astm† atisk –, ‑e astrofysikk ‑en astrol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (stjernetydar) astrolog†i ‑en astrol† ogisk –, ‑e astron† au †t ‑en, ‑ar, ‑ane (romfarar) astron† om ‑en, ‑ar, ‑ane (stjernegranskar) astronom†i ‑en astron† omisk –, ‑e as† urblå ‑tt, ‑blå(e) asyl † ‑et, –, ‑a (fristad) asyla† nt ‑en, ‑ar, ‑ane asylmottak † ‑et, –, ‑a asylsøkjar † [as† ylsøkar] ‑en, ‑ar, ‑ane asymmetr†i ‑en asymm† etrisk –, ‑e (usymmetrisk) asympt† ote ‑en, ‑ar, ‑ane asympt† otisk –, ‑e asynd† ese ‑en (mangel på bindeord) asynd† etisk –, ‑e

A

at konj atavi† sme ‑en (det at ein eigenskap kjem fram i seinare ættledd) atavi† stisk –, ‑e atei† sme ‑en (gudsfornekting) atei† st ‑en, ‑ar, ‑ane (gudsfornektar) atei† stisk –, ‑e atelier ‑et, –, ‑a (u. at(e)li† e; arbeidsrom for kunstnar) At(h)† en at(h)† enar ‑en, ‑ar, ‑ane at(h)† ensk –, ‑e Atla† nteren el Atla† nterhavet Atla† nterhavspakta el A‑pakta (NATO) atla† ntisk –, ‑e (som gjeld Atlanterhavet og landa omkring) atlas ‑en, ‑ar, ‑ane (halsvirvel) atlas ‑et, –, ‑a (kartbok) atlask ‑en (sateng) atl† et ‑en, ‑ar, ‑ane (kraftkar) atl† etisk –, ‑e atmosf† ære ‑en, ‑ar, ‑ane (luftrom; stemning) atmosf† ærisk –, ‑e at† om ‑et, –, ‑a at† omalder ‑en, ‑aldrar, ‑aldrane at† ombombe ‑a, ‑er, ‑ene at† omenergi ‑en at† omfri ‑tt, ‑e (a‑ sone) atomis† ere ‑er, ‑te, ‑t (dele i småbitar) at† omreaktor ‑en, ‑ar, ‑ane at† omspalting ‑a, ‑ar, ‑ane atonal ‑t, ‑e (utan bestemt toneart) A3‑ark ‑et, –, ‑a A3‑format ‑et, –, ‑a (297×420 mm) atrium atriet, atrium, atria (avskjerma uterom) atriumhus ‑et, –, ‑a (hus med lukka hage eller gardsplass) atski†lleg –, ‑e att adv att(a)re, atta(r)st (att og fram) attaché ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑sj† e; diplomat) atta† kk ‑et, –, ‑a (angrep; anfall) attande talord (18.) atta(n)for prep attanom prep atten talord (18) atte† nde adv (tilbake) attendel el attandedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/18) attent† at ‑et, –, ‑a ((forsøk på) mord) atter (til atters) atter el akter (bak på fartøy) attergangar ‑en, ‑ar, ‑ane (gjengangar)

delegat atterhald ‑et, –, ‑a atterljom ‑en, ‑ar, ‑ane (ekko) atterreise ‑er, ‑te, ‑t (gjenreise) atterskin ‑et, –, ‑a (gjenskin) attersyn ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (gjensyn) atterut el akterut adv (i akterenden) atte† st ‑en, ‑ar, ‑ane attestasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (stadfesting) attest† ere ‑er, ‑te, ‑t attfor el attføre prep attforteljing ‑a, ‑ar, ‑ane att fram adv (bakvendt) attføring ‑a, ‑ar, ‑ane (tilbakeføring til arbeidslivet) attgjeving el attgiving ‑a, ‑ar, ‑ane atti prep attit† yde ‑en, ‑ar, ‑ane (stilling, haldning) attlaten ‑late el ‑i, ‑latne (lukka) attmed prep attom prep attpå prep attpåklatt ‑en, ‑ar, ‑ane (barn født lenge etter syskena) attpåtil adv attrah† ere ‑er, ‑te, ‑t (trekkje til seg) attraksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (noko som trekkjer folk) attraktiv ‑t, ‑e (tiltrekkjande) attre ‑ar, ‑a, ‑a (gå tilbake på; a‑ seg) attr†ibutiv ‑t, ‑e (tilknytt) attribu† tt ‑et, –, ‑a (eigenskap, kjenneteikn; bestemming til substantiv) attrå ‑a (trå, hug) attrå ‑r, ‑dde, ‑dd el ‑dt (ha sterk lyst til) attråverdig –, ‑e attval ‑et, –, ‑a attved prep attvinning ‑a attåt prep attåtnæring ‑a, ‑ar, ‑ane au interj au el òg el også [ogso] adv aud ‑t, ‑e (øyden) aubergine ‑en, ‑ar, ‑ane (u. åbersj†in; eggfrukt) audie† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (mottaking hos statsoverhovud) audiovisuell ‑elt, ‑elle (som kan oppfattast både med hørsel og syn) auditiv ‑t, ‑e (som gjeld hørsla) audit† orium ‑toriet, ‑torium, ‑toria (forelesingssal) audmjuk ‑t, ‑e

audmjuke ‑ar, ‑a, ‑a; el audmykje [audmyke] ‑er, ‑te, ‑t audmjuking el audmyking ‑a, ‑ar, ‑ane audmjukskap ‑en el audmykt ‑a auga auga, fl augo, b fl augo; el auge, auget auge, auga aug(e)‑ sjå aug(n)e‑ augne el øygne ‑a, ‑ar, ‑a aug(n)eblink ‑en, ‑ar, ‑ane aug(n)ebrun ‑a, ‑er, ‑ene; el aug(n)ebryn ‑et, –, ‑a aug(n)ekast ‑et, –, ‑a aug(n)ekvarm ‑en, ‑ar, ‑ane aug(n)elòk el aug(n)elokk ‑et, –, ‑a aug(n)emål ‑et, –, ‑a =‑ aug(n)esyn ‑a el ‑et (ta i a‑) aug(n)etenar ‑en, ‑ar, ‑ane aug(n)evippe ‑a, ‑er, ‑ene aug(n)evitne ‑et, –, ‑a augsburgsk –, ‑e augu† st (a. månad, fork aug.) august†in(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane auk ‑en, ‑ar, ‑ane (mat‑) auke ‑en, ‑ar, ‑ane auke ‑ar, ‑a, ‑a auking ‑a, ‑ar, ‑ane auksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane auksjon† arius ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑ariar, ‑ariane (auksjonsleiar) auksjon† ere ‑er, ‑te, ‑t aula ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (festsal) au pair ei(n) (u. åp† ær; arbeidsavtale om gjensidige ytingar utan betaling) aupairjente ‑a, ‑er, ‑ene (u. åp† ær‑) aur ‑en, ‑ar, ‑ane (grus) aura ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (utstråling, strålekrans) aure ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) aureomyc†in ‑et, –, ‑a (antibiotisk stoff) auri† kkel ‑en, ‑iklar, ‑iklane (plante) ause ‑a, ‑er, ‑ene ause ‑er, ‑te, ‑t auskar ‑et, –, ‑a ausregn ‑et, –, ‑a aust adv austa prep, adv austafjells adv austafjelsk –, ‑e austafor prep austafrå prep, adv Aust‑Agder (fylke) austanom prep austa(n)til prep

15

delegat austavêr ‑et austavind ‑en, ‑ar, ‑ane austblokk ‑a el ‑en Austen eit (Det fjerne a‑); el Austerlanda austerlandsk el austerlendsk –, ‑e austerlending ‑en, ‑ar, ‑ane austerrikar ‑en, ‑ar, ‑ane Austerrike austerriksk –, ‑e Austersjøen austetter prep Aust‑Europa austeuropear ‑en, ‑ar, ‑ane austeuropeisk –, ‑e austfrå prep Austlandet austlandsk –, ‑e austleg –, ‑e austlending ‑en, ‑ar, ‑ane austnorsk –, ‑e austom prep austover prep austpå adv Austr† alia austr† aliar ‑en, ‑ar, ‑ane austr† alneger ‑en, ‑negrar, ‑negrane Austr† alsambandet austr† alsk –, ‑e austre ubøy adj Austrått autentisit† et ‑en (det å vere ekte) aute† ntisk –, ‑e (ekte) auti† sme ‑en (sjukleg kontaktløyse) auti† st ‑en, ‑ar, ‑ane auti† stisk –, ‑e auto‑ (sjølv‑ i sms) autobane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane autodaf† é ‑en (kjettar‑ eller bokbrenning) autodida† kt ‑en, ‑ar, ‑ane (sjølvlært person) autog† en ‑t, ‑e (a‑ trening: trening som fremjar avspenning i musklane) autog† ensveising ‑a (sveising med gass) autogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane (namnetrekk) automasj† on ‑en autom† at ‑en, ‑ar, ‑ane autom† atgir ‑et, –, ‑a automati† kk ‑en, ‑ar, ‑ane automatis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere automatisk) automatis† ering ‑a autom† atisk –, ‑e (sjølvverkande) autom† attelefon ‑en, ‑ar, ‑ane

A

autom† atvåpen ‑et, –, ‑våpna automob†il ‑en, ‑ar, ‑ane auton† om ‑t, ‑e (sjølvstyrande) autonom†i ‑en (sjølvstyre) autopilot ‑en, ‑ar, ‑ane (automatisk styremekanisme i fly) autor ‑en, ‑ar, ‑ane (forfattar) autor† al ‑t, ‑e autorisasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (offentleg godkjenning) autoris† ere ‑er, ‑te, ‑t (godkjenne) aut† oritativ ‑t, ‑e (myndig; påliteleg) autorit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (makt, mynde; ekspert) autorit† ær ‑t, ‑e (diktatorisk) autostr† ada ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (motorveg) autovern ‑et, –, ‑a (rekkverk) av prep avanse ‑en, ‑ar, ‑ane (u. avan(g)se; forteneste) avansement ‑et, –, ‑a (u. avan(g)sema† ng; forfremming) avans† ere ‑er, ‑te, ‑t (u. avan(g)‑; rykkje fram el opp) avans† ert –, ‑e (u. avan(g)‑) avansestopp ‑en (u. ava† n(g)se‑) ava† ntgarde ‑en, ‑ar, ‑ane (fortropp) avantgardi† stisk –, ‑e (nyskapande) avart ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane avbalansert –, ‑e (likevektig) avbestille ‑er, ‑stilte, ‑stilt avbetaling ‑a, ‑ar, ‑ane avbilde ‑ar, ‑a, ‑a (lage eit bilete av) avbilding ‑a, ‑ar, ‑ane (bilete) avblomstra ubøy adj avblåsen ‑e el ‑i, ‑blåsne; el avblåst –, ‑e avbod ‑et, –, ‑a (sende a‑) avbrekk ‑et, –, ‑a (avbrot) avbrot(t) ‑et, –, ‑a avbryte avbryt, avbraut, avbrote el ‑i av dage (ta av d‑: drepe) avdanka ubøy adj (ubrukeleg) avdekkje [avdekke] ‑er, avdekte, avdekt avdeling ‑a, ‑ar, ‑ane av di konj avdrag ‑et, –, ‑a avdragsfri ‑tt, ‑e avdramatisere ‑er, ‑te, ‑t avdrift ‑a (avvik frå rett kurs) avdrått ‑en, ‑ar, ane (avkastning) avduke ‑ar, ‑a, ‑a (a‑ eit minnesmerke) avduking ‑a, ‑ar, ‑ane avdød ‑t, ‑e (død; den avdøde)

delegat avec (u. ave† kk; kaffi a‑: kaffi med likør el konjakk til) aven† y ‑en, ‑ar, ‑ane (brei gate) a ve†rbo (bøye a v‑: nemne hovudformene av verbet) aversj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (motvilje) avert† ere ‑er, ‑te, ‑t (lyse) avertissement ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng; lysing) avfall ‑et avfallsstoff ‑et, –, ‑a avfeie ‑ar, ‑a, ‑a avfeldig –, ‑e (skrøpeleg) avfinne avfinn, avfann, avfunne el ‑i (a‑ seg med: godta) avfolke ‑ar, ‑a, ‑a avfolking ‑a avføring ‑a avgang ‑en, ‑ar, ‑ane av garde adv avgass ‑en, ‑ar, ‑ane (giftig gass frå industri o l) avgift ‑a, ‑er, ‑ene avgjerd el avgjersle [avgjørsle] ‑a, ‑er, ‑ene avgjere [avgjøre] avgjer [avgjør], avgjorde, avgjort avglans ‑en, ‑ar, ‑ane avgrense ‑ar, ‑a, ‑a avgrunn ‑en, ‑ar, ‑ane avgud ‑en, ‑ar, ‑ane avgudsdyrking ‑a avgå ‑går, ‑gjekk [‑gikk], ‑gått avhald ‑et (fråhald) avhalden ‑halde el ‑i, ‑haldne avhandling ‑a, ‑ar, ‑ane avhange el avhenge avheng, avhang el avhekk, avhange el ‑i avhende ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑hende [‑hendte], ‑hendt avhengig –, ‑e avhjelpe ‑er, ‑te, ‑t avhoppar ‑en, ‑ar, ‑ane avhør el avhøyr ‑et, –, ‑a avhøre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t; el avhøyre ‑er, ‑de [‑te], ‑t av†is ‑a, ‑er, ‑ene avise ‑er, ‑te, ‑t (fjerne is frå; a‑ djupfrysaren) a vi† sta (ved framvising) A‑vitamin ‑et, –, ‑a avkall ‑et (gi a‑ på) avkapp ‑et, –, ‑a

avkast(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane (vinning, utbytte) avkjøle ‑er, ‑te, ‑t avkjøling ‑a avkjøme ‑et, –, ‑a; el avkom ‑kom(m)et, –, ‑kom(m)a avkjørsel el avkøyrsel ‑en, ‑slar, ‑slane; el ‑sla, ‑sler, ‑slene; el avkjørsle el avkøyrsle ‑sla, ‑sler, ‑slene avklare ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t; el avklåre ‑ar, ‑a, ‑a avkode ‑ar, ‑a, ‑a avkoding ‑a, ‑ar, ‑ane avkok ‑et, –, ‑a avkolonisering ‑a avkom ‑kom(m)et, –, ‑kom(m)a; el avkjøme ‑et, –, ‑a avkopling ‑a avkrefta ubøy adj (utarma) avkrefte ‑ar, ‑a, ‑a (avsanne) avkriminalisere ‑er, ‑te, ‑t (setje utafor straffelova) avkrok ‑en, ‑ar, ‑ane avkryssingsrute ‑a, ‑er, ‑ene (etter eng. checkbox, firkanta rute i eit dialogvindauge til avkryssing) avkøyring el avkjøring ‑a, ‑ar, ‑ane avkøyrsel el avkjørsel ‑en, ‑slar, ‑slane; el ‑sla, ‑sler, ‑slene; el avkøyrsle el avkjørsle ‑sla, ‑sler, ‑slene avl ‑en, ‑ar, ‑ane (smie‑) avl ‑en (det å få avkom) avlang ‑t, ‑e avlast(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane (få a‑) avlat ‑et el ‑en (syndsforlating) avlatsbrev ‑et, –, ‑a avlaup el avløp ‑et, –, ‑a avle ‑ar, ‑a, ‑a avleggjar [avleggar] ‑en, ‑ar, ‑ane (grein som slår rot) avleggs –, ‑(e) (forelda) avleiar ‑en, ‑ar, ‑ane (lyn‑) avleie ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt avleiing ‑a, ‑ar, ‑ane avleiring ‑a, ‑ar, ‑ane avliden ‑lide el ‑i, ‑lidne (død) avling ‑a, ‑ar, ‑ane avlive ‑ar, ‑a, ‑a avlyd ‑en; el avljod ‑en el ‑et avlyse ‑er, ‑te, ‑t avlytte ‑ar, ‑a, ‑a avlytting ‑a avløp el avlaup ‑et, –, ‑a

17

delegat avløysar ‑en, ‑ar, ‑ane avløyse ‑er, ‑te, ‑t avløysing ‑a, ‑ar, ‑ane avmagra ubøy adj avmagring ‑a avmakt ‑a avmektig –, ‑e avmilitarisere ‑er, ‑te, ‑t avmytologisere ‑er, ‑te, ‑t avmælt el avmålt –, ‑e (gå med a‑e steg) avmønstre ‑ar, ‑a, ‑a (mønstre av) avnasjonalisere ‑er, ‑te, ‑t avmønstre ‑ar, ‑a, ‑a (mønstre av) avok† ado ‑en, ‑ar, ane (frukt) avpasse ‑ar, ‑a, ‑a av/på‑knapp ‑en, ‑ar, ane avreagere ‑er, ‑te, ‑t avreis(e) ‑a, ‑er, ‑ene avrekning ‑a, ‑ar, ‑ane avrette ‑ar, ‑a, ‑a avretting ‑a, ‑ar, ‑ane avriving ‑a, ‑ar, ‑ane (kaldt bad) avrunde ‑ar, ‑a, ‑a avrø(y)sting ‑a, ‑ar, ‑ane (avstemming) avsanne ‑ar, ‑a, ‑a avsats ‑en, ‑ar, ‑ane avsendar ‑en, ‑ar, ‑ane avsetje [avsette] avset [avsett], avsette, avsett avsetjing [avsetting] ‑a, ‑ar, ‑ane avsetnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (a‑ av varer) avsetning ‑a, ‑ar, ‑ane avsides adv avsidesliggjande [avsidesliggande] ubøy adj avsjå avser, avsåg, avsett avskaffe ‑ar, ‑a, ‑a avskil ‑et, –, ‑a (avskjed) avskilte ‑ar, ‑a, ‑a avskjed ‑en, ‑ar, ‑ane (avskil) avskrekkande ubøy adj avskrekking ‑a avskrift ‑a, ‑er, ‑ene avskrive ‑skriv, ‑skreiv, ‑skrive el ‑i avskriving ‑a, ‑ar, ‑ane avskum ‑skummet [‑skumet], –, ‑skumma [‑skuma] (pakk) avsky ‑en avsky ‑r, ‑dde, ‑dd el ‑tt avskyeleg –, ‑e avskygging ‑a, ‑ar, ‑ane (nyanse) avslag ‑et, –, ‑a avslappa ubøy adj

A

avslapping ‑a avslutning ‑a, ‑ar, ‑ane avslutte ‑ar, ‑a, ‑a avslutting ‑a, ‑ar, ‑ane avsløre ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t avsløring ‑a, ‑ar, ‑ane avslå avslår [avslær], avslo, avslege el ‑i el avslått avsmak ‑en (ulyst) avsnitt ‑et, –, ‑a avspaning el avspenning ‑a, ‑ar, ‑ane avspark ‑et, –, ‑a avspasere ‑er, ‑te, ‑t (ta fri etter overtidsarbeid) avspasering ‑a, ‑ar, ‑ane avspegling ‑a, ‑ar, ‑ane avspenning el avspaning ‑a, ‑ar, ‑ane avsperre ‑ar, ‑a, ‑a (sperre av) avspore ‑ar, ‑a, ‑a (spore av) av stad adv avstamming ‑a avstand ‑en, ‑ar, ‑ane avstemme ‑er, ‑stemde [‑stemte], ‑stemt (få til å stemme) avstemming ‑a, ‑ar, ‑ane (avrøysting) avstiging ‑a, ‑ar, ‑ane avstikkande ubøy adj avstikkar ‑en, ‑ar, ‑ane avstressa ubøy adj avstresse ‑ar, ‑a, ‑a avstumpa ubøy adj avstytting ‑a, ‑ar, ‑ane (forkorting) avstøyping ‑a, ‑ar, ‑ane avstå avstår, avstod [avsto], avstått av syne avtak ‑et, –, ‑a avtakar ‑en, ‑ar, ‑ane avtale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane avtale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t avtaleverk ‑et, –, ‑a avteikne ‑ar, ‑a, ‑a (a‑ seg: tre fram i omriss) avteikning ‑a, ‑ar, ‑ane (bilete) avtene ‑er, ‑te, ‑t (a‑ verneplikta) avtrappande ubøy adj avtrapping ‑a avtrekk ‑et, –, ‑a avtrekkjar [avtrekkar] ‑en, ‑ar, ‑ane avtroppande ubøy adj (som sluttar tenesta) avtrykk ‑et, –, ‑a avunde [ovunde] ‑ar, ‑a, ‑a (misunne) avundsjuk [ovundsjuk] ‑t, ‑e avvege avveg, avvog, avvege el ‑i

delegat avveksling ‑a, ‑ar, ‑ane avvenjing [avvenning] ‑a, ‑ar, ‑ane avventande ubøy adj avverke ‑ar, ‑a, ‑a (a‑ skog) avverking ‑a (hogst) avvik ‑et, –, ‑a avvikar ‑en, ‑ar, ‑ane avvike avvik, avveik, avvike el ‑i avvikle ‑ar, ‑a, ‑a avvikling ‑a, ‑ar, ‑ane avvise ‑er, ‑te, ‑t avvising ‑a, ‑ar, ‑ane avvæpne ‑ar, ‑a, ‑a a‑våpen ‑et, –, ‑våpna (atomvåpen) avåt ‑et (snyltedyr) ayato†lla ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (islamsk leiartittel) azt† ekar ‑en, ‑ar, ‑ane (meksikansk indianar) azt† ekisk –, ‑e

B

b ‑en, ‑ar, ‑ane b‑ el B‑ (andrerangs; b‑ el B‑lag, b‑ el B‑kvalitet) babbel bab(be)let; el babl ‑et babelsk –, ‑e (b‑ forvirring: språkleg kaos) bable ‑ar, ‑a, ‑a babord el bakbord (venstre side på fartøy sett bakfrå) baby ‑en, ‑ar, ‑ane (u. be(i)bi) Babylon Babyl† onia babyl† on(i)ar ‑en, ‑ar, ‑ane babyl† on(i)sk –, ‑e bacal† ao el bakal† ao ‑en (matrett av klippfisk) Bacchus el Bakhos (vingud) back ‑en, ‑ar, ‑ane (u. bekk; forsvarsspelar) bacon ‑et (u. be(i)ken) bad ‑et, –, ‑a bade ‑ar, ‑a, ‑a badebukse ‑a, ‑er, ‑ene badedrakt ‑a, ‑er, ‑ene badestrand ‑a, ‑strender, ‑strendene badevekt ‑a, ‑er, ‑ene badminton (u. bædmingten) badstove el badstue ‑a, ‑er, ‑ene bag el bagg ‑en, ‑ar, ‑ane (u. begg el bægg; veske) bag† asje ‑en, ‑ar, ‑ane bagate†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (småting) bagatellis† ere ‑er, ‑te, ‑t

bagate†llmessig –, ‑e bagate†llvoren ‑vore el ‑i, ‑vorne bage† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (lite brød) bag(g) ‑en, ‑ar, ‑ane (u. begg el bægg; veske) bag(g)vogn ‑a, ‑er, ‑ene baglar ‑en, bagl(ar)ar, bagl(ar)ane baham† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane baham† ansk –, ‑e Bah† amas (stat i Vestindia) Bahr† a†in (sjeikdømme i Persiabukta) baisse ‑en (u. bess; kursfall) bajas ‑en, ‑ar, ‑ane (klovn) bajone† tt ‑en, ‑ar, ‑ane bak ‑en, ‑ar, ‑ane; el et, –, ‑a (på baken) bak adv bak(a)re, baka(r)st bakal† ao el bacal† ao ‑en (matrett av klippfisk) baka(n)for prep baka(n)frå el bakanifrå el bakfrå adv bakanom prep bakar ‑en, ‑ar, ‑ane bak(a)re , baka(r)st (komp av bak) bakbein ‑et, –, ‑a bakbord el babord (venstre side på fartøy sett bakfrå) bakdel ‑en, ‑ar, ‑ane (bak; ulempe) bake ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t bakeli† tt ‑en (isolasjonsmateriale) baker†i ‑et, –, ‑a baketter adv bakevje ‑a, ‑er, ‑ene bak fram adv bakfrå el baka(n)frå el bakanifrå adv bakgard ‑en, ‑ar, ‑ane bakgate ‑a, ‑er, ‑ene bakgrunn ‑en, ‑ar, ‑ane bakhald ‑et, –, ‑a bakhaldsangrep ‑et, –, ‑a bakhaldsåtak ‑et, –, ‑a bakhand ‑a (i b‑: i reserve) Bakhos el Bacchus (vingud) bak i el baki prep bakk ‑en (dekk framme på skip) bakk adv (slå b‑: gå bakover) bakkan† al ‑et, –, ‑a (vilt drikkelag) bakka† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (svirebror) bakkant ‑en, ‑ar, ‑ane (bakre kant) bakke ‑en, ‑ar, ‑ane (ski‑; brød‑) bakke ‑ar, ‑a, ‑a (b‑ segl; b‑ opp: støtte) bakkekontakt ‑en (kontakt med folks røyndom) bakkels(e) ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a bakkemannskap ‑et, –, ‑a

19

delegat bakkenbart ‑en, ‑ar, ‑ane (kinnskjegg) bakket –, ‑e; el bakkete ubøy adj; el bakkut –, ‑e baklekse ‑a, ‑er, ‑ene (i b‑a) bakleng(e)s adv baklås ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (gå i b‑) bakmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (person som styrer i løynd) bakom prep bakover adv bakpå adv bakre el bakare ubøy adj, (komp av bak) bakse ‑ar, ‑a, ‑a bakside ‑a, ‑er, ‑ene bakskott el bakskut ‑en, ‑ar, ‑ane (bakaste rommet i båt) baksmell ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (lei etterverknad) baksnakk ‑et (baktale) bakst ‑en, ‑ar, ‑ane; el bakster ‑en, bakstrar, bakstrane bakste(r)helle ‑a, ‑er, ‑ene bakstrev ‑et (motarbeiding av framsteg) bakstrevar ‑en, ‑ar, ‑ane bakstreversk –, ‑e baktale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t baktanke ‑en, ‑ar, ‑ane (hemmeleg formål) bakt† erie ‑en, ‑ar, ‑ane bakterie†ll ‑elt, ‑elle bakteriol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (bakterieforskar) bakteriolog†i ‑en bakteriol† ogisk –, ‑e bakvaske ‑ar, ‑a, ‑a (baktale) bakvasking ‑a, ‑ar, ‑ane bakvend [bakvendt] ‑vendt, ‑e bakverk ‑et, –, ‑a bal ‑et (strev) balal† a†ika ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (strengeinstrument) balanse ‑en, ‑ar, ‑ane balans† ere ‑er, ‑te, ‑t baldak†in ‑en, ‑ar, ‑ane (tronhimmel) balderbrå ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) bale ‑ar, ‑a, ‑a balje ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane Balkan (Balkanhalvøya) balkanar ‑en, ‑ar, ‑ane balkansk –, ‑e balko† ng ‑en, ‑ar, ‑ane ball ‑en, ‑ar, ‑ane (fot‑) ball ‑et, –, ‑a (jule‑)

A

ball† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (folkevise; leven) ballast ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane balle ‑en, ‑ar, ‑ane (høy‑) balle ‑ar, ‑a, ‑a baller†ina ‑ina(a), ‑inaer, ‑inaene (førstedansarinne) balle† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (scenedans) ballisti† kk ‑en (læra om korleis prosjektil flyttar seg) ballo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane balsam ‑en balsam† ere ‑er, ‑te, ‑t balsatre ‑et, –, ‑a balstyrig –. ‑e (uregjerleg) baltar ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå dei baltiske landa) Baltikum (Estland, Litauen og Latvia) baltisk –, ‑e balustr† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (rekkverk) Bamble bambus ‑en, ‑ar, ‑ane bamse ‑en, ‑ar, ‑ane ban† al ‑t, ‑e (alminneleg, platt) banalis† ere ‑er, ‑te, ‑t banalit† et ‑en, ‑ar, ‑ane ban† an ‑en, ‑ar, ‑ane band ‑et, –, ‑a (perle‑) band ‑et, –, ‑a (u. bænd el bann; musikargruppe) Bandak band† asje ‑en, ‑ar, ‑ane bandasj† ere ‑er, ‑te, ‑t bande ‑en, ‑ar, ‑ane (‑leiar) bandi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane bandleggje [bandlegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt bandol† ær ‑et, –, ‑a (skulder‑ eller livreim til å bere våpen eller patroner i) bandopptak ‑et, –, ‑a bandspelar ‑en, ‑ar, ‑ane bandtvang ‑en bandy ‑en (u. bandi el bændi; ballspel på skøyter med trekøller) bane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (jern‑; skøyte‑) bane ‑en, ‑ar, ‑ane (‑sår) bane ‑ar, ‑a, ‑a banebrytande ubøy adj banehogg ‑et, –, ‑a banevaktar ‑en, ‑ar, ‑ane Banglade† sh banglade† shar ‑en, ‑ar, ‑ane banglade† shisk –, ‑e banjo ‑en, ‑ar, ‑ane (strengeinstrument)

delegat bank ‑en, ‑ar, ‑ane (‑sjef) bank ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (juling) banke ‑en, ‑ar, ‑ane (sand‑) banke ‑ar, ‑a, ‑a bankekjøt(t) ‑et bankero† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (konkurs) bankero† tt –, ‑e (konkurs) banke† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (fest) bankgiro ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑sjiro) bankier ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑ki† e; bankeigar) bankkasserar ‑en, ‑ar, ‑ane bankobrev ‑et, –, ‑a (verdibrev) bann ‑et (‑lyse) bannbulle ‑en, ‑ar, ‑ane (bannlysingsbrev) banne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, bante, bant banner ‑et, –, ‑a (fane) banning ‑a bannlyse ‑er, ‑te, ‑t bannord ‑et, –, ‑a bannskap ‑en bantamvekt ‑a (nest lågaste vektklasse i boksing (51–54 kg)) bantu subst (folkegruppe) bantustan ‑en, ‑ar, ‑ane (område reservert for svart afrikansk busetnad) bapti† sme ‑en (trusretning som ikkje godkjenner barnedåp) bapti† st ‑en, ‑ar, ‑ane bapti† stisk –, ‑e bar ‑en, ‑ar, ‑ane (lokale med skjenkjedisk) bar ‑et (‑skog) [bar ‑t, ‑e] berr ‑bert, berre ‑bar ‑t, ‑e (brenn‑) bara† kke ‑a, ‑er, ‑ene (brakke) Barb† ados (øy i Vestindia) barb† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (villmann) barbar†i ‑et, –, ‑a barb† arisk –, ‑e barb† er el barb† erar ‑en, ‑ar, ‑ane barb† erblad ‑et, –, ‑a barb† ere ‑er, ‑te, ‑t bard(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (kant, side) barde ‑en, ‑ar, ‑ane (hornplate hos kval) bardekval ‑en, ‑ar, ‑ane bard† un ‑en, ‑ar, ‑ane (vaier el tau til støtte) bard† us ‑t, ‑e bard† us adv (uventa) [bare] berre adv barde ‑ar, ‑a, ‑a (b‑ seg) bare† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (vid, flat lue av mjukt stoff) [barføtt] berrføtt –, ‑e [barhovda] berrhovda ubøy adj

bark ‑en, ‑ar, ‑ane (tre‑ til femmasta seglskip) barke ‑en, ‑ar, ‑ane (strupe) barke ‑ar, ‑a, ‑a (garve; berkje) barke ‑ar, ‑a, ‑a (b‑ i veg) barkeeper ‑en, ‑ar, ‑ane (servitør i bar) barlind ‑a, ‑er, ‑ene (tre) barm ‑en, ‑ar, ‑ane (bryst) barn ‑et, –, ‑a; el born, borna barnaktig –, ‑e barndom ‑dom(m)en barnebarn ‑et, –, ‑a; el ‑born, ‑borna barnedåp ‑en, ‑ar, ‑ane barnehage ‑en, ‑ar, ‑ane barnejente ‑a, ‑er, ‑ene barneombod ‑et (offentleg instans til å fremme barns interesser) barnepleiar ‑en, ‑ar, ‑ane barnepleie ‑a barnetime ‑en, ‑ar, ‑ane barnetrygd ‑a barnevakt ‑a, ‑er, ‑ene barnevern ‑et barnevernsnemnd ‑a, ‑er, ‑ene barnleg –, ‑e barnsbein subst (frå b‑) barnsleg –, ‑e baro† kk ‑en (stilart) baro† kk barokt, barokke (merkeleg) barom† eter ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra bar† on ‑en, ‑ar, ‑ane (adelstittel) barone† sse ‑a, ‑er, ‑ene baron†i ‑et, –, ‑a barrak† uda ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (rovfisk) barre ‑en, ‑ar, ‑ane (gull‑) barriere ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑† ære; hindring) barrik† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (forskansing) barrikad† ere ‑er, ‑te, ‑t barsel bars(e)let, barsel, barsla (fødsel) barselkone ‑a, ‑er, ‑ene barsk ‑t, ‑e barsking ‑en, ‑ar, ‑ane barskog ‑en, ‑ar, ‑ane [barsynt] berrsynt ubøy adj bart ‑en, ‑ar, ‑ane bartender ‑en, ‑ar, ‑ane (servitør i bar) baryton ‑en, ‑ar, ‑ane (mannsstemme mellom bass og tenor) bas ‑en, ‑ar, ‑ane (arbeidsformann) bas† al ‑t, ‑e (grunnleggjande) bas† ar ‑en, ‑ar, ‑ane base ‑en, ‑ar, ‑ane (kjem.) base ‑en, ‑ar, ‑ane (militært støttepunkt)

21

delegat base ‑ar, ‑a, ‑a baseball ‑en, ‑ar, ‑ane (u. beisbål; ballspel) basehopping ‑a bas† ere ‑er, ‑te, ‑t (b‑ seg på) bas†ilika ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (kyrkje med høgare midtparti enn sideskipa) bas†ilik(um) ‑en, ‑ar, ‑ane (krydder) basi†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (bakterie) basis ‑en, ‑ar, ‑ane (grunnlag; grunnvoll) basisk –, ‑e (mots sur) bask ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a baskar ‑en, ‑ar, ‑ane (medlem av folkegruppe i Pyreneane) baske ‑ar, ‑a, ‑a (kave) basketak ‑et, –, ‑a basketball ‑en (korgball) baskisk –, ‑e basrelieff ‑et, –, ‑a (u. barelieff; lågrelieff) bass ‑en, ‑ar, ‑ane (djupaste mannsstemme; djupaste tone i ein akkord) basse ‑en, ‑ar, ‑ane (vill‑) basse† ng ‑et, –, ‑a (vass‑) bassgitar ‑en, ‑ar, ‑ane bassi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som spelar kontrabass) bast ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (fibertype) basta interj (dermed b‑) basta† nt –, ‑e (kraftig, massiv) basta†rd ‑en, ‑ar, ‑ane (krysning av ulike artar, avart) baste ‑ar, ‑a, ‑a (b‑ og binde) basti† on ‑en, ‑ar, ‑ane (framstikkande del av festning) bas† un ‑en, ‑ar, ‑ane (blåseinstrument) basun† ere ‑er, ‑te, ‑t (utb‑: rope ut) bata†lje ‑en, ‑ar, ‑ane (strid) batalj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (hæravdeling) bate ‑en, ‑ar, ‑ane (gagn) bate ‑ar, ‑a, ‑a (gagne) batne ‑ar, ‑a, ‑a (bli betre) bato† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (gummikølle) batter†i ‑et, –, ‑a batteri† st ‑en, ‑ar, ‑ane baud ‑en, –, ‑ane (u. båd; måleining for overføringsfart) baufil ‑a, ‑er, ‑ene (metallsag) baug ‑en, ‑ar, ‑ane (framstamn; skot for b‑en: åtvaring) baug ‑en, ‑ar, ‑ane (side; på alle b‑ar og kantar) bauksitt el bauxitt ‑en (u. båksi† tt; mineral)

A

baune el bønne ‑a, ‑er, ‑ene bauta ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (minnestein) bautastein ‑en, ‑ar, ‑ane baute ‑ar, ‑a, ‑a (krysse mot vinden; b‑ seg fram) bauxitt el bauksitt ‑en (u. båksi† tt) bavi† an ‑en, ‑ar, ‑ane (apeart) bayer ‑en, ‑ar, ‑ane Bayern bayersk –, ‑e bayerøl ‑et bayonneskinke ‑a, ‑er, ‑ene (u. bajå† nn‑; røykt skinke) bayrar ‑en, ‑ar, ‑ane B‑dur (toneart) be‑ (prefiks, f eks behov, behag, bemanning) be el bede ber el bed, bad, bede el bedi el bedd el bedt bearn† éssaus ‑en, ‑ar, ‑ane beat ‑en (u. bit; kraftig rytme) beatmusikk ‑en be‑bop ‑en (u. bibåpp; musikk) bebr† e†ide ‑ar, ‑a, ‑a (klandre, laste) bebr† e†iding ‑a, ‑ar, ‑ane (klander) beb† uar ‑en, ‑ar, ‑ane becquere†l (u. bekere†ll; eining for radioaktivitet, symbol Bq) bed ‑et, –, ‑a (blomster‑) bed† ageleg –, ‑e (roleg) bedding ‑a, ‑ar, ‑ane (underlag for skip under bygging) be(de) bed el ber, bad, bede el bedi el bedd el bedt bededag ‑en, ‑ar, ‑ane bede† kkje [bede† kke] ‑er, ‑dekte, ‑dekt (gjere drektig) bede† kning ‑a, ‑ar, ‑ane (paring) beden beden, bede el ‑i, bedne; el bedd bedd el bedt, bedde bede†rva ubøy adj (b‑ mat; skjemd) beding ‑a (det å be) bedr† ag ‑et, –, ‑a bedr† a(ge) bedreg [bedrar], bedrog, bedrege el ‑i [bedradd el bedratt] (narre, snyte, svike) bedrager†i ‑et, –, ‑a (snyting, svik) bedr† agersk –, ‑e bedri†ft ‑a, ‑er, ‑ene (verksemd; bragd) bedri†ftsdemokrati ‑et bedri†ftsforsamling ‑a, ‑ar, ‑ane bedr† øva ubøy adj (trist)

delegat bedr† øveleg –, ‑e (trist) bedu†in ‑en, ‑ar, ‑ane (nomade i Sahara) bedy†re ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t bedø† mme [bedøme] bedømmer [bedømer], bedømde [bedømte], bedømt (dømme om, vurdere) bedø† mming [bedøming] ‑a, ‑ar, ‑ane bed† øve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t bed† øving ‑a, ‑ar, ‑ane bef† al ‑et, –, ‑a bef† ale ‑er, ‑te, ‑t bef† aling ‑a, ‑ar, ‑ane (påbod) bef† alsskole el befalsskule ‑en, ‑ar, ‑ane befo†lkning ‑a, ‑ar, ‑ane (folk, folkesetnad) befo†lknings(til)vekst ‑en, ‑ar, ‑ane (folkeauke) befru† kte ‑ar, ‑a, ‑a (fræve, frø) befru† kt(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane (fræving) beg† avelse ‑en, ‑ar, ‑ane beg† e†istra ubøy adj beg† e ††istre ‑ar, ‑a, ‑a beg† e ††istring ‑a (oppgløding) beger ‑et, –, ‑a begge el båe pron begj† ær ‑et, –, ‑a begj† ærleg –, ‑e beg† onia ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (blomster) begr†ipe begrip, begreip, begripe el ‑i (skjønne) begr†ipeleg –, ‑e begy† nnar ‑en, ‑ar, ‑ane (nybyrjar) begy† nne ‑er, begynte, begynt (byrje, ta til) begy† nning ‑a, ‑ar, ‑ane (byrjing) beh† ag ‑et (hugnad) beh† ageleg –, ‑e beh† ald subst (i god b‑) beha†ldar ‑en, ‑ar, ‑ane beha†lde beheld, beheldt, behalde el ‑i beha†ldning ‑a, ‑ar, ‑ane (lager, reserve, kontantar) beha† ndlar ‑en, ‑ar, ‑ane (saks‑) beha† ndle ‑ar, ‑a, ‑a (handsame, drøfte) beha† ndling ‑a, ‑ar, ‑ane (saks‑) behe†rska ubøy adj (roleg, sindig) behe†rske ‑ar, ‑a, ‑a (styre, rå over; b‑ seg: styre seg) behje†lpeleg –, ‑e beh† ov ‑et, –, ‑a (trong) beh† ovsprøve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t beh† ovsprøving ‑a, ‑ar, ‑ane beh† øve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t

behå ‑en, ‑ar, ‑ane (fork bh el BH) beige el besj ubøy adj Beiji† ng el Peki† ng bein ‑t, ‑e bein ‑et, –, ‑a beina ubøy adj (like‑) beinbrot(t) ‑et, –, ‑a beinfly(ge) ‑flyg el ‑flyr, ‑flaug, ‑floge el ‑i beingrind ‑a, ‑er, ‑ene (skjelett) beinhard ‑t, ‑e beinke ‑ar, ‑a, ‑a beinrangel ‑rang(e)let, ‑rangel, ‑rangla ‑beint –, ‑e (hjul‑, kalv‑) beint fram, ut adv beintfram ‑fram el ‑framt, ‑framme (grei) beinveg ‑en, ‑ar, ‑ane beinveges adv (direkte) beis ‑en, ‑ar, ‑ane beise ‑ar, ‑a, ‑a [beisel] beksel ‑s(e)let, –, ‑sla beising ‑a beisk ‑t, ‑e beiskleik ‑en beiskne ‑ar, ‑a, ‑a [beisle] beksle ‑ar, ‑a, ‑a beist ‑et, –, ‑a beit ‑a (vere i b‑) beite ‑a, ‑er, ‑ene (agn; stund) beite ‑et, –, ‑a (beitemark) beite ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, beitte, beitt beitel ‑en, ‑tlar, ‑tlane (meisel) beitemakk el beitemark ‑en, ‑ar, ‑ane beitt –, ‑e (laus‑) bek ‑et bekande el bekende (b‑ svart) bekar ‑en, ‑ar, ‑ane (staup, beger) Bekhterevs sjukdom bekk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] bekkas†in ‑en, ‑ar, ‑ane (vadefugl) bekkeblom ‑en, ‑ar, ‑ane bekken ‑et, –, ‑a (potte; del av skjelettet) bekl† age ‑ar, ‑a, ‑a (seie seg lei for) bekl† ageleg –, ‑e (lei) bekmørk ‑t, ‑e bekmørke ‑et; el bekmørker mørk(e)ret bekrefte ‑ar, ‑a, ‑a (stadfeste) bekre†fting ‑a, ‑ar, ‑ane beksaum ‑en, ‑ar, ‑ane beksel [beisel] ‑s(e)let, –, ‑sla bektråd el bekatråd ‑en, ‑ar, ‑ane beky† mra ubøy adj beky† mre ‑ar, ‑a, ‑a beky† mring ‑a, ‑ar, ‑ane

23

delegat bel ‑et (stund) bel† age ‑ar, ‑a, ‑a (b‑ seg på: innstille seg på) belar el bele ‑en, ‑ar, ‑ane (friar) bela† ste ‑ar, ‑a, ‑a bela† st(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane (over‑) bela† st(n)ingssjukdom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane bele† gg ‑et, –, ‑a (golv‑) bele† ggje [belegge] belegg, bela(gde), belagt belg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] belgfrukt ‑a, ‑er, ‑ene Belgia belgiar ‑en, ‑ar, ‑ane belgisk –, ‑e belgmørk ‑t, ‑e belje ‑ar, ‑a, ‑a (brøle) belme ‑ar, ‑a, ‑a (drikke fort og mykje) belte ‑et, –, ‑a bel† yse ‑er, ‑te, ‑t (klargjere) bel† ysning ‑a, ‑ar, ‑ane (god b‑) bel† øp ‑et, –, ‑a (sum) bema† nne ‑ar, ‑a, ‑a bema† nning ‑a, ‑ar, ‑ane bend ‑et, –, ‑a (klemme, spenn; rørstykke) bende ‑er, bende [bendte], bendt bendelorm ‑en, ‑ar, ‑ane (orm i tarmkanalen) benedikt†in(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane benedikt†in(ar)munk ‑en, ‑ar, ‑ane benefis† ert –, ‑e (b‑ gods) beng† alsk –, ‑e bengel ‑en, ‑glar, ‑glane (slamp, lømmel) benk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] benkeforslag el benkeframlegg ‑et, –, ‑a benkje [benke] ‑ar, ‑a, ‑a bens†in ‑en benz† en ‑et benzosyre ‑a, ‑er, ‑ene benz† yl ‑et, –, ‑a benz† ylalkohol ‑en ben† åde ‑ar, ‑a, ‑a ben† åding ‑a beo†rdre ‑ar, ‑a, ‑a beo†rdring ‑a, ‑ar, ‑ane berbar ‑t, ‑e (b‑ datamaskin) berberis ‑en, ‑ar, ‑ane (surtorn) bere ber, bar, bore el ‑i ber† edskap ‑en, ‑ar, ‑ane ber† edskapsplan ‑en, ‑ar, ‑ane bereevne ‑a, ‑er, ‑ene bere† kne ‑ar, ‑a, ‑a

A

bere† kning ‑a, ‑ar, ‑ane berekraftig –, ‑e (b‑ utvikling) berepose ‑en, ‑ar, ‑ane berg ‑et, –, ‑a berge ‑ar, ‑a, ‑a bergemellom el bergimellom adv Bergen bergensar ‑en, ‑ar, ‑ane bergensk –, ‑e bergham(m)ar ‑en, ‑hamrar, ‑hamrane berging ‑a, ‑ar, ‑ane bergingsdåd ‑en, ‑ar, ‑ane bergingsvon ‑a, ‑er, ‑ene berg‑og‑dal‑bane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane bergverk ‑et, –, ‑a berl†inar ‑en, ‑ar, ‑ane berl†in(er)blå ‑tt, ‑blå(e) berl†inerkrans ‑en, ‑ar, ‑ane berm(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (botnfall; pøbel) berm† udashorts ‑en, – el ‑ar, ‑ane (kortbukse som rekk til knea) bernhard†in(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane berr bert, berre [bar ‑t, ‑e] berre [bare] adv berrføtt [barføtt] –, ‑e berrhovda [barhovda] ubøy adj berrsynt [barsynt] –, ‑e berserk ‑en, ‑ar, ‑ane (gå b‑) berserk(s)gang ‑en (vilt raseri) bery† kta ubøy adj (illgjeten) berø† mt –, ‑e (namngjeten) ber† øre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (røre ved, tangere) ber† øring ‑a, ‑ar, ‑ane ber† øringspunkt ‑et, –, ‑a bese† tning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (mannskap, buskap; pynt) bese† tt –, ‑e besi†fre ‑ar, ‑a, ‑a besi†fring ‑a, ‑ar, ‑ane besj el beige ubøy adj besj† ele ‑ar, ‑a, ‑a besj† eling ‑a beskj† ed ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (melding) beskj† eden beskjede el ‑i [‑ent], beskjedne beskj† edenheit ‑a beskr†ive beskriv, beskreiv, beskrive el ‑i beskr†iving ‑a, ‑ar, ‑ane besky† tte ‑ar, ‑a, ‑a (verne) besky† ttelse ‑en (vern) besl† ag ‑et, –, ‑a (ta b‑ i) besl† agleggje [beslaglegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt (inndra)

delegat beslå beslår [beslær], beslo, beslått el beslege el ‑i besne ‑ar, ‑a, ‑a (bli betre) best sup. (av god) besta† nd ‑en, ‑ar, ‑ane (besetning, buskap; populasjon) besta† ndig –, ‑e beste eit (vite sitt eige b‑) besteborgar ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå borgarklassen; snusfornuftig person) besteborgarleg –, ‑e bestefar ‑en, ‑fedrar, ‑fedrane besteforelder ‑en, ‑dre, ‑dra beste† md el beste† mt bestemt, ‑e beste† mme ‑er, bestemde el bestemte, bestemt beste† mming ‑a, ‑ar, ‑ane bestemor ‑a, ‑mødrer, ‑mødrene bestialit† et ‑en (råskap) besti† alsk –, ‑ e (dyrisk) besti† kk ‑et, –, ‑a best†ikke bestikk, bestakk, bestukke el ‑i (betale under bordet) best†ikking ‑a, ‑ar, ‑ane (ta imot b‑ar) besti†lle ‑er, ‑stilte, ‑stilt (tinge) besti†lling ‑a, ‑ar, ‑ane (tinging) bestr† åle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t bestr† åling ‑a, ‑ar, ‑ane bestseljar ‑en, ‑ar, ‑ane best† øve ‑ar, ‑a, ‑a best† øving ‑a, ‑ar, ‑ane best† å består, bestod [besto], bestått besy† nderleg –, ‑e bes† øk ‑et, –, ‑a (gjesting, vitjing) bes† økje [besøker], ‑er, besøkte, besøkt bes† øksforbod ‑et, –, ‑a bet† akke ‑ar, ‑a, ‑a (b‑ seg) bet† ale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t bet† aling ‑a, ‑ar, ‑ane bet† al‑tv el bet† al‑TV ‑en betasuppe el betesuppe ‑a, ‑er, ‑ene bete ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (fôr‑, raud‑) bete ‑en, ‑ar, ‑ane (bit) bet† ene ‑er, ‑te, ‑t (b‑ kundar) bet† ening ‑a, ‑ar, ‑ane (sjølv‑; personale) bete† nkt –, ‑e (tvilrådig) bete† nnelse ‑en, ‑ar, ‑ane bete† nt –, ‑e (ei b‑ sak) betj† ent ‑en, ‑ar, ‑ane betle ‑ar, ‑a, ‑a bet† one ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t beto† ng ‑en bet† oning ‑a, ‑ar, ane

betra† ktar ‑en, ‑ar, ‑ane betra† kte ‑ar, ‑a, ‑a betra† kteleg –, ‑e betra† ktning ‑a, ‑ar, ‑ane betrast ‑ast, ‑ast, ‑ast [betras ‑as, ‑as, ‑as] betre ‑ar, ‑a, ‑a betre ubøy adj (komp av god) betring ‑a, ‑ar, ‑ane betu† tta ubøy adj (rådvill) bet† y betyr, betydde, betydd el betytt bet† ydeleg –, ‑e bet† yd(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane beu† ndrar ‑en, ‑ar, ‑ane beundrari† nne ‑a, ‑er, ‑ene beu† ndre ‑ar, ‑a, ‑a (ovundre) beu† ndring ‑a beu† ndringsverdig –, ‑e bev† are ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (ta vare på, verne) bev† aring ‑a (opp‑; vern) beve ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t bev† ege ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t bev† egelse ‑en, ‑ar, ‑ane bev† egelseshemja el bev† egelseshemma ubøy adj beve† ndt –, ‑e (vere dårleg b‑) bever ‑en, ‑ar, ‑ane (bjor) beve†rte ‑ar, ‑a, ‑a (traktere) beve†rtning ‑a, ‑ar, ‑ane (traktering, serveringsstad) bevi†lling ‑a, ‑ar, ‑ane (øl‑; løyve) bev†is ‑et, –, ‑a bev†ise ‑er, ‑te, ‑t bev†is(e)leg –, ‑e bevi† sst –, ‑e (medveten) bevi† sstgjere [bevi† sstgjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort bevi† sstgjering ‑a bevi† sstheit ‑a bevi† sstlaus ‑t, ‑e bevi† sstløyse ‑a Bhut† an bhut† anar ‑en, ‑ar, ‑ane bhut† ansk –, ‑e bi adv (stå bi: hjelpe) bi‑ (biprodukt) bial el bieal ‑et; el bi(e)avl ‑en biapparat ‑et, –, ‑a bibel ‑en, biblar, biblane Bibelen bibelsk –, ‑e bibliof†il ‑en, ‑ar, ‑ane (bokelskar) bibliograf†i ‑en, ‑ar, ‑ane bibliot† ek ‑et, –, ‑a

25

delegat bibliotek† ar ‑en, ‑ar, ‑ane biceps ‑en, ‑ar, ‑ane (u. biseps; bøyemuskel i overarm og lår) bidé ‑et, –, ‑a (setebadekar) bidig –, ‑e (kvar bidige dag) bidra(ge) bidreg [bidrar], bidrog, bidrege el ‑i [bidradd el bidratt] (medverke til) bidrag ‑et, –, ‑a (hjelp) bidragsplikt ‑a bidragspliktig –, ‑e bidragsytar ‑en, ‑ar, ‑ane bie ‑a, ‑er, ‑ene bie ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, bidde, bidd el bitt bi(e)al ‑et; el bi(e)avl ‑en biedermeier ‑en (u. bider‑; stilart) bi(e)dronning ‑a, ‑ar, ‑ane bi(e)kube ‑en, ‑ar, ‑ane bienn† ale ‑en, ‑ar, ‑ane (festival som blir halden annakvart år) bi(e)røkt ‑a bi(e)svarm el bi(e)sverm ‑en, ‑ar, ‑ane biff ‑en, ‑ar, ‑ane biff ubøy adj (saka er b‑) bifil ‑t, ‑e (som er seksuelt tiltrekt av begge kjønn) bigam†i ‑et (tvigifte) bigami† st ‑en, ‑ar, ‑ane bigo† tt –, ‑e (skinheilag) bigotter†i ‑et bihole ‑a, ‑er, ‑ene biholebetennelse ‑en, ‑ar, ‑ane biinntekt ‑a, ‑er, ‑ene bijouter†i ‑et, –, ‑a (u. bisju‑; smykkehandel) bijouter†ivarer (motesmykke av uedelt materiale) bik†ini ‑en, ‑ar, ‑ane (todelt badedrakt) bikk ‑en (stå på b‑en: vere nær ved å falle) bikke ‑ar, ‑a, ‑a (vippe) bikkje ‑a, ‑er, ‑ene bikse ‑en, ‑ar, ‑ane (rik b‑) bikube el biekube ‑en, ‑ar, ‑ane bil ‑en, ‑ar, ‑ane bilateral ‑t, ‑e (tosidig) bilbelte ‑et, –, ‑a bildande ubøy adj (b‑ kunst) [bilde] bilete ‑et, –, ‑a bildille ‑a bile ‑a, ‑er, ‑ene (øks) bile ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te ‑t (køyre bil) biletband [bildeband] ‑et, –, ‑a bilete [bilde] ‑et, –, ‑a bilethoggar [bildehoggar] ‑en, ‑ar, ‑ane biletkunst [bildekunst] ‑a el ‑en

A

biletleg –, ‑e bilettelefon [bildetelefon] ‑en, ‑ar, ‑ane bilingval ‑t, ‑e (tospråkleg) bilingvalisme el bilingvisme ‑en, ‑ar, ‑ane (tospråklegheit) bili† sme ‑en (privatbilkøyring) bili† st ‑en, ‑ar, ‑ane bilj† ard ‑en bilj† ardkø ‑en (støytestokk) bille ‑a, ‑er, ‑ene (insekt) billeg el billig –, ‑e (‑sal) bille† tt ‑en, ‑ar, ‑ane billett† ør ‑en, ‑ar, ‑ane billi† on ‑en, ‑ar, ‑ane (ein million millionar) billi† ondel ‑en, ‑ar, ‑ane bilpark ‑en, ‑ar, ‑ane bilsakkunnig ein bilslakt ‑et, –, ‑a (tjuveri og opphogging av bil) bilverkstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] bimbo ‑en, ‑ar, ‑ane (pen, dum jente) bind ‑et, –, ‑a binde bind, batt, bunde el ‑i; imp bind el bitt binders ‑en, – el ‑ar, ‑ane bindestrek ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a bindevev ‑et, –, ‑a binding ‑a, ‑ar, ‑ane (mors‑) binding ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (ski‑) bindingsverk ‑et, –, ‑a bing(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (potet‑) bingo ‑en, ‑ar, ‑ane (lotteri) bingo interj binne ‑a, ‑er, ‑ene (hobjørn) bin† om ‑et, –, ‑a (toledda tal) binomin† al ‑t, ‑e (toledda) binyre ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a bin† ær ‑t, ‑e (todelt) binæring ‑a, ‑ar, ‑ane (attåtnæring) bio‑ (i sms liv‑) bioc†id ‑et, –, ‑a (ugrasmiddel) biodynamisk –, ‑e (dyrking av frukt og grønsaker utan bruk av kjemiske middel) bioenergi ‑en biogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane biograf†i ‑en, ‑ar, ‑ane (livsskildring) biogr† afisk –, ‑e bioingeniør ‑en biokjemi ‑en (læra om kjemiske prosessar i levande organismar) biol† og ‑en, ‑ar, ‑ane biolog†i ‑en (læra om livsprosessar) biol† ogisk –, ‑e biomasse ‑en

delegat biorytme ‑en, ‑ar, ‑ane (indre rytme i levande organismar) biosf† ære ‑en, ‑ar, ‑ane (sfærisk område av jorda der det finst organisk liv) bioteknologi ‑en (utvikling og bruk av mikroorganismar) biot† op ‑en, ‑ar, ‑ane (biologisk miljø) biot† opisk –, ‑e biperson ‑en, ‑ar, ‑ane biprodukt ‑et, –, ‑a birgitt†in(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane birgitt†in(ar)orden ‑en, ‑ar, ‑ane birkebein(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane birolle ‑a, ‑er, ‑ene birøkt el bierøkt ‑a bisak ‑a, ‑er, ‑ene bisam ‑en, ‑ar, ‑ane (rotteart) bisa†rr bisart, bisarre (rar, underleg) biseksuell ‑lt, ‑elle (bifil) bisetje [bisette] biset [bisett], bisette, bisett bisetjing [bisetting] ‑a, ‑ar, ‑ane bisk ‑t, ‑e bisk ‑en, ‑ar, ‑ane biskop ‑en, ‑ar, ‑ane biskoppeleg –, ‑e bislag ‑et, –, ‑a (vindfang) bismak ‑en (usmak) bismarpund ‑et (6 kg) bisn ‑a el ‑et (særsyn) bisne ‑ar, ‑a, ‑a (glo) bisonokse el bisonukse ‑en, ‑ar, ‑ane bisp ‑en, ‑ar, ‑ane bispedøm(m)e ‑et, –, ‑a bispedøm(m)eråd ‑et, –, ‑a bispevigsle ‑a, ‑er, ‑ene; el bispevigsel ‑en, ‑ar, ‑ane bispevisitas ‑en, ‑ar, ‑ane bistand ‑en (hjelp) bister ‑t, bistre bistilling ‑a, ‑ar, ‑ane (attåtstilling) bistro ‑en, ‑ar, ‑ane (kro) bisvarm el biesvarm el bi(e)sverm ‑en, ‑ar, ‑ane bit ‑en, ‑ar, ‑ane (bete) bit ‑en, – el ‑ar, ‑ane (minste eining for informasjonsmengd i datateknologi) bit ‑et, –, ‑a (hunde‑) bitande ubøy adj bite bit, beit, bite el ‑i bitte adv (b‑ liten) bitter ‑t, bitre bitterleg adv (bittert) bitterheit ‑a

biverknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] bivre ‑ar, ‑a, ‑a bivua† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (kvileplass for troppar) bjart –, ‑e (lys, klar) bjeff ‑et, –, ‑a bjeffe ‑ar, ‑a, ‑a bjelke ‑en, ‑ar, ‑ane Bjerkreim [bjode] by(de) byr el byd, baud, bode el ‑i; el by(de) by(de)r, bydde, bydd el bydt bjor ‑en, ‑ar, ‑ane (bever) bjug ‑t, ‑e (krum) Bjugn bjølle ‑a, ‑er, ‑ene (‑sau) bjøllekolv ‑en, ‑ar, ‑ane bjørg ‑a, ‑er, ‑ene (finger‑, korn‑) Bjørgvin (bispedømme) bjørk ‑a, ‑er, ‑ene bjørkeris ‑et, –, ‑a bjørn ‑en, ‑ar, ‑ane bjørnebær ‑et, –, ‑a bjørnetenest(e) ‑a, ‑er, ‑ene (hjelp som blir meir til skade enn til gagn) Bjørnøya blackout ‑en, ‑ar, ‑ane (u. blækkaut; kortvarig bevisstløyse) blad ‑et, –, ‑a bla(de) bla(de)r, bladde, bladd el bladt bladgrønt ‑et (klorofyll) bladpengar fl bladstyrar ‑en, ‑ar, ‑ane blaff ‑en (gi b‑en) blaff ‑et, –, ‑a blaffe ‑ar, ‑a, ‑a blafre ‑ar, ‑a, ‑a b‑lag el B‑lag ‑et, –, ‑a (som er nest best) blakk blakt, blakke (grågul; pengelens) blakket –, ‑e; el blakkete ubøy adj; el blakkut –, ‑e blam† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (fadese, tabbe) blam† ere ‑er, ‑te, ‑t (b‑ seg: dumme seg ut) blanda ubøy adj blande ‑a, ‑er, ‑ene blande ‑ar, ‑a, ‑a blandebatteri ‑et, –, ‑a blanding ‑a, ‑ar, ‑ane blandingsøkonomi ‑en, ‑ar, ‑ane blank ‑t, ‑e blanke ‑ar, ‑a, ‑a blanke† tt ‑en, ‑ar, ‑ane blanko subst (in b‑: open, ikkje utfylt) blankofullmakt ‑a, ‑er, ‑ene (uavgrensa fullmakt)

27

delegat blankpusse ‑ar, ‑a, ‑a blant prep (iblant) blas† ert –, ‑a (likesæl) blasfem†i ‑en (gudsspott) blasf† emisk –, ‑e blass blast, ‑e blaut blautt, ‑e blautdyr ‑et, –, ‑a blautkake ‑a, ‑er, ‑ene blautne ‑ar, ‑a, ‑a (blotne) blazer el bleser ‑en, ‑ar, ‑ane (u. bleser; lett jakke) ble bler, bledde, ‑dd el ‑tt (b‑ i ei bok) bleie ‑a, ‑er, ‑ene blei(g) ‑en, ‑ar, ‑ane (kile; hoven person) bleik ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (liggje på b‑) bleik ‑t, ‑e bleikandlet el bleikansikt ‑et, –, ‑a bleiking ‑a bleikje [bleike] ‑a, ‑er, ‑ene (fisk) bleikje [bleike] ‑er, bleikte, bleikt bleikne ‑ar, ‑a, ‑a blekk ‑et (skrive‑; ‑tak) blekke blekk, blakk, blokke el ‑i (blåse; daske) blekkje [blekke] ‑a, ‑er, ‑ene (blad) blekkje [blekke] ‑er, blekte, blekt (vifte, slå) blekklatt el blekk‑klatt ‑en, ‑ar, ‑ane blekkslagar ‑en, ‑ar, ‑ane blekksmed ‑en, ‑ar, ‑ane blekksprut ‑en, ‑ar, ‑ane; el blekksprute ‑a, ‑er, ‑ene blekte ‑ar, ‑a, ‑a (breke) blemme ‑a, ‑er, ‑ene blendande ubøy adj blendar ‑en, ‑ar, ‑ane blende ‑ar, ‑a, ‑a blending ‑a, ‑ar, ‑ane bleng ‑en (myse, saup) blenk ‑en, ‑ar, ‑ane (glimt) blenking ‑a, ‑ar, ‑ane blenkje [blenke] ‑er, blenkte, blenkt bles ‑et, –, ‑a (kvit flekk i panna på hest) blese ‑a, ‑er, ‑ene (panne) bleser el blazer ‑en, ‑ar, ‑ane blest ‑en (vindpust; publisitet) blestsjef ‑en, ‑ar, ‑ane (PR‑sjef) bli blir, blei, blitt; el bli blir, vart, vorte el ‑i blid ‑t, ‑e blidgjere [blidgjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort

A

blidkast ‑ast, ‑ast, ‑ast [blidkas ‑as, ‑as, ‑as] (bli blid) blidke ‑ar, ‑a, ‑a (gjere blid) blidne ‑ar, ‑a, ‑a blik ‑et (bleik ljoske; havblik) blikande el blikende adv (b‑ still) blikk ‑et, –, ‑a (augnekast) blikkfang ‑et, –, ‑a (noko ein må leggje merke til) blikkfangar ‑en, ‑ar, ‑ane blikstill ‑stilt, ‑e blind ‑t, ‑e blinde ‑a (i b‑) blinde ‑ar, ‑a, ‑a blindebukk ‑en, ‑ar, ‑ane blindgate ‑a, ‑er, ‑ene blindgjengar ‑en, ‑ar, ‑ane (ueksplodert granat) blinding ‑en, ‑ar, ‑ane blindpassasjer ‑en, ‑ar, ‑ane blindskap ‑en blindtarm ‑en, ‑ar, ‑ane blindtarm(s)betennelse ‑en, ‑ar, ‑ane blings ‑en, ‑ar, ‑ane (tjukk brødskive) blingse ‑ar, ‑a, ‑a blink ‑en, ‑ar, ‑ane blinke ‑ar, ‑a, ‑a blinkskot(t) ‑et, –, ‑a blits ‑en, ‑ar, ‑ane (‑lampe) blive bliv, bleiv, blive el ‑i (drukne) blod ‑et blodbad ‑et, –, ‑a (massakre) blodbank ‑en, ‑ar, ‑ane blodet –, ‑e; el blodete ubøy adj; el blodut –, ‑e blodgivar el blodgjevar ‑en, ‑ar, ‑ane blodig –, ‑e blodomlaup el blodomløp ‑et, –, ‑a blodpropp ‑en, ‑ar, ‑ane blod(s)drope [blod(s)dråpe] ‑en, ‑ar, ‑ane blodskam ‑ma (incest) blodsukker ‑et blodtrykk ‑et blodår ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene]; el blodåre ‑a, ‑er, ‑ene blok† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (avsperring) blokk ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane blokkbokstav ‑en, ‑ar, ‑ane blokkdanning ‑a, ‑ar, ‑ane blokke ‑ar, ‑a, ‑a (utvide ved hjelp av blokk) blokk† ere ‑er, ‑te, ‑t blokkfløyte ‑a, ‑er, ‑ene

delegat blokkleilegheit ‑a, ‑er, ‑ene Blokksberg blom(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (blomster) blomebed el blomsterbed ‑et, –, ‑a blomebukett el blomsterbukett ‑en, ‑ar, ‑ane blomkarse ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) blomkål ‑en, ‑ar, ‑ane blomster ‑en, ‑trar, ‑trane blomstre ‑ar, ‑a, ‑a (bløme) blomstret –, ‑e; el blomstrete ubøy adj; el blomstrut –, ‑e blomstring ‑a, ‑ar, ‑ane blond ‑t, ‑e blonde ‑a, ‑er, ‑ene (hekla pyntekant) blond†ine ‑a, ‑er, ‑ene (blond kvinne) blòt ‑et, –, ‑a (leggje i b‑) blót ‑et, –, ‑a (offer) blote ‑ar, ‑a, ‑a blotne ‑ar, ‑a, ‑a blottar ‑en, ‑ar, ‑ane blotte ‑ar, ‑a, ‑a (avdekkje; kle av) blottleggje [blottlegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt blueline subst (u. blulain; blå linje på ein ishockeybane) blues ‑en, –, ‑ane (u. blus; sakte jassmelodi) bluessongar ‑en, ‑ar, ‑ane blund ‑en, ‑ar, ‑ane blunde ‑ar, ‑a, ‑a blunder ‑en, ‑ar, ‑ane (også u. blønder; tabbe) blunk ‑en, ‑ar, ‑ane blunke ‑ar, ‑a, ‑a bluse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane bluss ‑et, –, ‑a (flamme) blusse ‑ar, ‑a, ‑a bly ‑et blyant ‑en, ‑ar, ‑ane blyantspissar ‑en, ‑ar, ‑ane blyfri ‑tt, ‑e blyg ‑t, ‑e blygd ‑a (blygsel) blygsel el blygsle blygsla blygsemd ‑a (blygsel) blygskap ‑en (blygsel) blære ‑a, ‑er, ‑ene blære ‑ar, ‑a, ‑a (b‑ seg: gjere seg viktig) blæret –, ‑e; el blærete ubøy adj; el blærut –, ‑e blødar ‑en, ‑ar, ‑ane blø(de) blø(de)r, blødde, blødd el blødt bløding ‑a, ‑ar, ‑ane

blødme ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (dum vits) bløff ‑en, ‑ar, ‑ane bløffe ‑ar, ‑a, ‑a bløme ‑er, ‑de [‑te], ‑t (blomstre) bløming ‑a, ‑ar, ‑ane bløyt ubøy subst (leggje i b‑) bløyte ‑a, ‑er, ‑ene (vår‑) bløyte ‑er, bløytte, bløytt blå ‑tt, blå(e) blåaktig –, ‑e blåbær ‑et, –, ‑a blåklokke ‑a, ‑er, ‑ene blåleg –, ‑e blåne ‑en, ‑ar, ‑ane (synsrand) blåne ‑ar, ‑a, ‑a (bli blå) blånekte ‑ar, ‑a, ‑a blår ubøy subst (kaste b‑ i auga: narre, lure) blås ‑en, ‑ar, ‑ane (tobakksrøyk) blåse blæs, bles, blåse el ‑i; el blåse ‑er, ‑te, ‑t blåskjel ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a blåst(er) ‑en, ‑ar, ‑ane (vind) blåsymre ‑a, ‑er, ‑ene (blåveis) blåveis ‑en, ‑ar, ‑ane blåøygd ‑øygd el ‑øygt, ‑øygde b‑menneske el B‑menneske ‑et, –, ‑a (person som er mest opplagd om kvelden) b‑moll (toneart) boa ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (kvelarslange; smal damekrage) boar ‑en, ‑ar, ‑ane (person av nederlandsk avstamming i Sør‑Afrika) boardingkort ‑et, –, ‑a (ombordstigingskort) bob ‑en, ‑ar, ‑ane (bobsleigh) bobkjørar el bobkøyrar ‑en, ‑ar, ‑ane bobkjøring el bobkøyring ‑a boble [buble] ‑a, ‑er, ‑ene boble [buble] ‑ar, ‑a, ‑a boblebad [bublebad] ‑et, –, ‑a boblejakke [bublejakke] ‑a, ‑er, ‑ene bobsleigh ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑slei; låg, brei kjelke med ratt) bobslede ‑en, ‑ar, ‑ane boccia (u. båttsja; kulespel) bod ‑et, –, ‑a bod† ega ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (vinstove) bodord ‑et, –, ‑a bodskap ‑en, ‑ar, ‑ane (bodybuilding) sjå kroppsbygging Bodø

29

delegat bog ‑en, ‑ar, ‑ane; el bøger, bøgene (skulder på dyr) boge ‑en, ‑ar, ‑ane bogen boge el ‑i [‑ent], bogne boggi ‑en, ‑ar, ‑ane (hjulunderstell) bogne ‑ar, ‑a, ‑a boh† em ‑en, ‑ar, ‑ane (person som lever ubunde av vanlege moralnormer) boikott ‑en, ‑ar, ‑ane (utelukking) boikotte ‑ar, ‑a, ‑a bok ‑a, bøker, bøkene bok ‑a, ‑er, ‑ene; el bøk ‑en, ‑ar, ‑ane (tre) bokbil ‑en, ‑ar, ‑ane bokbindar ‑en, ‑ar, ‑ane bokbinderi ‑et, –, ‑a bokfink ‑en, ‑ar, ‑ane bokføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t bokføring ‑a, ‑ar, ‑ane bokhaldar ‑en, ‑ar, ‑ane (rekneskapsførar) bokhandel ‑en, ‑handlar, ‑handlane bokhandlar ‑en, ‑ar, ‑ane bokkafé ‑en, ‑ar, ‑ane (kafé der ein kan kjøpe og/el lese bøker) bokklubb ‑en, ‑ar, ‑ane bokkøl ‑et (sterkt, mørkt øl) bokleg –, ‑e bokmeldar ‑en, ‑ar, ‑ane bokmelding ‑a, ‑ar, ‑ane bokmål ‑et (bm) Bokn Boknafjorden bokorm ‑en, ‑ar, ‑ane (person som er svært glad i å lese bøker) boks ‑en, ‑ar, ‑ane boksar ‑en, ‑ar, ‑ane bokse ‑ar, ‑a, ‑a boksekamp ‑en, ‑ar, ‑ane boksermotor ‑en, ‑ar, ‑ane bokskred ‑et, –, ‑a (storsal av bøker) boksopnar ‑en, ‑ar, ‑ane bokstav ‑en, ‑ar, ‑ane bokst† av(e)leg –, ‑e bokstav† ere ‑er, ‑te, ‑t (stave) boktrykk ‑et, –, ‑a boktrykkjar [boktrykkar] ‑en, ‑ar, ‑ane bol el bul ‑en, ‑ar, ‑ane bol ‑et, –, ‑a (humle‑) bol† ero ‑en, ‑ar, ‑ane (kort jakke; dans) bolesølje [bolesylgje] ‑a, ‑er, ‑ene Bol†ivia bolivi† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane bolivi† ansk –, ‑e bolk ‑en, ‑ar, ‑ane (epoke) bolle ‑en, ‑ar, ‑ane

A

bolne ‑ar, ‑a, ‑a (hovne opp) bolsjev†ik ‑en, ‑ar, ‑ane (russisk revolusjonær kommunist) bolsjevi† sme ‑en bolt ‑en, ‑ar, ‑ane bolte ‑ar, ‑a, ‑a boltre ‑ar, ‑a, ‑a (b‑ seg: tumle) bolverk ‑et, –, ‑a (vern, forsvar) bom ‑men, ‑mar, ‑mane (veg‑) bom ‑men, ‑mar, ‑mane (skyte b‑) bom adv (b‑ still) bombardement ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng) bombard† ere ‑er, ‑te, ‑t bomba† stisk –, ‑e bombe ‑a, ‑er, ‑ene (atom‑) bombe ‑ar, ‑a, ‑a bomme ‑ar, ‑a, ‑a (ikkje råke; be om å få) bommert ‑en, ‑ar, ‑ane (glepp, tabbe) bommes†i ‑en (bomullstøy som er lode på eine sida) bompengar fl, ‑pengane boms ‑en, ‑ar, ‑ane (tiggar) bomskot(t) ‑et, –, ‑a bomull ‑a bomveg ‑en, ‑ar, ‑ane bonde ‑en, bønder, bøndene bondefange ‑ar, ‑a, ‑a (lure) bondsk –, ‑e bone ‑ar, ‑a, ‑a bong ‑en, ‑ar, ‑ane (talong) bongbong ‑en, ‑ar, ‑ane (drops) bonit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (kvalitet) bonjour ‑en, ‑ar, ‑ane (u. bångsj† ur; dobbeltspent frakk) bonus ‑en, ‑ar, ‑ane (ekstrautbytte; rabatt) booke ‑ar, ‑a, ‑a (u. bukke; bestille, reservere) booking ‑a, ‑ar, ‑ane(bestilling) boom ‑en, ‑ar, ‑ane (u. bum; høgkonjunktur; oppgang) bor ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (mine‑) bor ‑et (grunnstoff, symbol B) bord ‑et, –, ‑a bord ‑en, ‑ar, ‑ane; el borde ‑a, ‑er, ‑ene (kant, rand) borde ‑ar, ‑a, ‑a (gå om bord i) borde†ll ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a bordkle(de) ‑kle(de)r, ‑kledde, ‑kledd el ‑kledt bordkleding ‑a (det å bordkle) bordkledning ‑en, ‑ar, ‑ane (ytterkledning av bord) bordskikk ‑en bordtennis ‑en

delegat bore ‑a, ‑er, ‑ene (nase‑) bore ‑ar, ‑a, ‑a boreplattform ‑a, ‑er, ‑ene borerigg ‑en, ‑ar, ‑ane borg ‑a, ‑er, ‑ene borg ubøy subst (ta på b‑: handle på kreditt) Borg (bispedømme) borgar ‑en, ‑ar, ‑ane borgarleg –, ‑e borgarmeister ‑en, ‑trar, ‑trane borgarrett ‑en, ‑ar, ‑ane borgarskap ‑en el ‑et borgartog ‑et (folketog på 17. mai) borgarånd ‑a borge ‑ar, ‑a, ‑a (gå god for) borggard ‑en, ‑ar, ‑ane bork ‑en borkbille ‑a, ‑er, ‑ene borkebrød ‑et born† ert –, ‑e (trongsynt) borre ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) borrelås ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (lukking på tøy) borsyre ‑a, ‑er, ‑ene bort adv (komme b‑) borta(n)for prep borta(n)frå prep bortanom prep bort(a)re , bortast ubøy adj, komp av bort, borte bortast –, ‑e, sup. av bort, borte borte adv, bort(a)re, bortast bortebane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane bortebuarstipend ‑et, –, ‑a bortetter prep bortfall ‑et, –, ‑a bortforklare ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t; el forklåre ‑ar, ‑a, ‑a bortføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t bortgang ‑en borti adv, prep bortimot adv (nesten) bort imot prep (i retning) bortmed prep bortover prep bortre el bortare, bortast ubøy adj, komp av bort, borte bortskjemd [bortskjemt], ‑skjemt, ‑e bortved prep bortåt prep borvatn ‑et

borvinde ‑a, ‑er, ‑ene bos el boss ‑et boss ‑en, ‑ar, ‑ane (sjef) boste el børste ‑en, ‑ar, ‑ane boste el børste ‑ar, ‑a, ‑a bot ‑a, bøter, bøtene bot† anikar ‑en, ‑ar, ‑ane botani† kk ‑en (plantelære) botanis† ere ‑er, ‑te, ‑t bot† anisk –, ‑e botemiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla boteråd ‑a, ‑er, ‑ene bot(e)von ‑a, ‑er, ‑ene (von om betring) botferdig –, ‑e (angrande) botfor ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. ‑får; utanpåstøvel) botn ‑en, ‑ar, ‑ane botne ‑ar, ‑a, ‑a botnfall ‑et, –, ‑a botnfrosen ‑frose el ‑i, ‑frosne botnmorene ‑en, ‑ar, ‑ane botnpris ‑en, ‑ar, ‑ane botsfengsel ‑fengs(e)let, ‑fengsel, ‑fengsla Botsw† ana botsw† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane botsw† ansk –, ‑e botuli† sme ‑en (matforgifting) botvon el botevon ‑a, ‑er, ‑ene (von om betring) bouquet el buk† é ‑en, ‑ar, ‑ane (aroma) bourgeois el bursjo† a ‑en, ‑ar, ‑ane (besteborgar) bourgeois†i el bursjoas†i ‑et, –, ‑a (borgarskap) bowling ‑a (kjeglespel) bra ubøy adj bragd ‑a, ‑er, ‑ene brage ‑en (i sin beste brage: i sin beste alder) Brahma (indisk gud) (brain drain) sjå hjerneflukt brak ‑et, –, ‑a (drønn) brakar ‑en, ‑ar, ‑ane (bamse b‑) brake ‑en, ‑ar, ‑ane (einer) brake ‑ar, ‑a, ‑a brake† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (vinkelforma haldar) brakk brakt, ‑e (liggje b‑) brakke ‑a, ‑er, ‑ene brakkvatn ‑et (vatn som er ei blanding av fersk‑ og saltvatn) braksiger ‑en, ‑sigrar, ‑sigrane bram subst (med brask og b‑: bråkande framferd)

31

delegat bram† an el brahm†in ‑en, ‑ar, ‑ane (medlem av prestekasten i India) bramfri ‑fritt, ‑e (stillfarande) brande ‑en, ‑ar, ‑ane (stor og sterk kar) brandy ‑en (u. brændi; brennevinstype) brann ‑en, ‑ar, ‑ane brannet –, ‑e; el brannete ubøy adj; el brannut –, ‑e (flekkete) brannforsikre ‑ar, ‑a, ‑a brannforsikring ‑a, ‑ar, ‑ane brannsikker ‑t, ‑sikre branntrygding ‑a, ‑ar, ‑ane (brannforsikring) brannvern ‑et bransje ‑en, ‑ar, ‑ane (grein av næringslivet) bras ‑en, ‑ar, ‑ane (tau til segl; greie brasane: greie noko vanskeleg) brase ‑ar, ‑a, ‑a Bras†il brasili† anar ‑en, ‑ar, ‑ane brasili† ansk –, ‑e brask ‑et (med b‑ og bram: bråkande framferd) braske ‑ar, ‑a, ‑a (b‑ seg) brasme ‑a, ‑er, ‑ene (ferskvassfisk) brassband ‑et, –, ‑a (hornorkester) brast subst (last og b‑: støtte fullt ut) bratne ‑ar, ‑a, ‑a (bli bratt) bratsj ‑en, ‑ar, ‑ane (stor fiolin) bratsji† st ‑en, ‑ar, ‑ane bratt –, ‑e bratte ‑a, ‑er, ‑ene (bakke) brattlende ‑et brattlendt –, ‑e braute ‑ar, ‑a, ‑a (skryte) brautet –, ‑e; el brautete ubøy adj; el brautut –, ‑e brav† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (skryt; ironisk: storverk) bravo interj brav† ur ‑en (med glans) brav† urnummer ‑nummeret, ‑nummer, ‑nummera brazzavi†llekongolesar ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Kongo‑Brazzaville) brazzavi†llekongolesisk –, ‑e bre(de) ‑en, ‑ar, ‑ane (is‑) bredd ‑a, ‑er, ‑ene (elve‑) breddfull el breiddfull ‑fullt, ‑fulle bregne ‑en, ‑ar, ‑ane brei ‑tt, ‑e breibremma ubøy adj

A

breiband ‑et (dataoverføring av tale, tekst og videosignal i høg fart i éin kanal) breibygd ‑bygd el ‑bygt, ‑e breidd ‑a, ‑er, ‑ene (b‑ og lengd; bard, bredd) breiddegrad ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane bre(i)ddfull ‑fullt, ‑fulle breie breier, breidde, breidd el breitt breiflabb ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) breikdans ‑en, ‑ar, ‑ane (akrobatisk dans) breiryggja [breirygga] ubøy adj breke [bræke] ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t; el brekje [brækje] ‑er, ‑te, ‑t; el brekte [brækte] ‑ar, ‑a, ‑a (om sau) brekk ‑et, –, ‑a (hand‑; brot; innbrot) brekke ‑a, ‑er, ‑ene (bakke) brekke ‑er, ‑kte, ‑t (b‑ seg; b‑ ein farge; b‑ om) brekkfarge ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane brekking ‑a, ‑ar, ‑ane (det å brekke) brekkjarn el brekkjern ‑et, –, ‑a brekkmiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla brekkstong ‑a, ‑stenger, ‑stengene brekte [brækte] ‑ar, ‑a, ‑a; el breke [bræke] ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t; el brekje [brækje] ‑er, ‑te, ‑t (om sau) brem ‑men, ‑mar, ‑mane (hatte‑) brems ‑en, ‑ar, ‑ane (insekt) brems ‑en, ‑ar, ‑ane; el bremse ‑a, ‑er, ‑ene (bil‑) bremse ‑ar, ‑a, ‑a bremseband ‑et, –, ‑a bremsekloss ‑en, ‑ar, ‑ane brennbar ‑t, ‑e brenne brenner, brende [brente], brent (b‑ ved) brenne brenn, brann, brunne el ‑i (veden brenn) brennemerkje [brennemerke] ‑er, ‑merkte, ‑merkt bren(ne)nesle el brenn‑nesle ‑a, ‑er, ‑ene brenneri ‑et, –, ‑a brenneved ‑en brennevin ‑et brenning ‑a, ‑ar, ‑ane (brote‑) brenning ‑a, ‑ar, ‑ane (brotsjø) brennmanet ‑en, ‑ar, ‑ane brennpunkt ‑et, –, ‑a brensel brens(e)let brese [bræse] ‑er, ‑te, ‑t bres† ere ‑er, ‑te, ‑t (steikje ved fuktig varme)

delegat bresje ‑en, ‑ar, ‑ane (opning; gå i b‑n for: gå i spissen for) brest ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] breste brest, brast, broste el ‑i bret† onsk –, ‑e (keltisk språk i Bretagne) brett ‑en, ‑ar, ‑ane brett ‑et, –, ‑a brette ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, brette, brett brettseglar el brettsiglar ‑en, ‑ar, ‑ane brettsegling el brettsigling ‑a brev ‑et, –, ‑a brevgiro ‑en, ‑ar, ‑ane brevveksle ‑ar, ‑a, ‑a bridge ‑en (u. bridsj; kortspel)) brife ‑ar, ‑a, ‑a (instruere kort; imponere) brifing ‑a, ‑ar, ‑ane (førehandsinstruksjon) brig† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (militær avdeling) brigde ‑et, –, ‑a (endring) brigde ‑ar, ‑a, ‑a brigg ‑en, ‑ar, ‑ane (seglskip) brike† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (stykke av samanpressa materiale) brikke ‑a, ‑er, ‑ene (i spel) briks el brisk ‑en, ‑ar, ‑ane (sovebenk) brilja† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (diamant) brilja† nt –, ‑e (strålande) brilj† ere ‑er, ‑te, ‑t (glimre med ytre framferd) brille ‑a, ‑er, ‑ene brilleslange ‑en, ‑ar, ‑ane bringe ‑a, ‑er, ‑ene (bryst) bringe ‑ar, ‑a, ‑a (føre, komme med) bring(e)bær ‑et, –, ‑a bris ‑en (svak vind) bris ‑et, –, ‑a (i kjøtt) brisen brise el ‑i [‑ent], brisne ((lett) rusa) brisk el briks ‑en, ‑ar, ‑ane (sovebenk) brisk ‑en, ‑ar, ‑ane (einer) briske ‑ar, ‑a, ‑a (b‑ seg: hovere) brisling ‑en, ‑ar, ‑ane Britannia brite ‑en, ‑ar, ‑ane britisk –, ‑e brodd ‑en, ‑ar, ‑ane broder ‑en, brødrar, brødrane (høgt.); sjå bror brod† ere ‑er, ‑te, ‑t broder†i ‑et, –, ‑a broderfolk ‑et (vårt svenske b‑) broderleg –, ‑e broiler ‑en, ‑ar, ‑ane (gjøkylling) brok ‑a, brøker, brøkene brok† ade ‑en (tjukt silkestoff med innvevde figurar)

broket –, ‑e; el brokete ubøy adj; el brokut –, ‑e (spraglete; innfløkt) brokk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a brokkoli ‑en, ‑ar, ‑ane (grønsak) brom ‑met (grunnstoff, symbol Br) bronkie ‑en, ‑ar, ‑ane (luftveg til lungene) bronki† tt ‑en (betennelse i bronkiane) bronse ‑en (legering av kopar og tinn) bror ‑en, brør, brørne brorpart ‑en, ‑ar, ‑ane (den største delen av noko) brorskap ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a brosje ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (smykke) brosj† yre ‑en, ‑ar, ‑ane (lita trykksak) brosme ‑a, ‑er, ‑ene (torskefisk) brot el brott ‑et, –, ‑a brote [bråte] ‑en, ‑ar, ‑ane brotebrenning [bråtebrenning] ‑a, ‑ar, ‑ane broten brote el ‑i, brotne (von‑) brotne ‑ar, ‑a, ‑a brot(t) ‑et, –, ‑a brot(t)sjø ‑en, ‑ar, ‑ane brot(t)smann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (forbrytar) brot(t)stykke ‑et, –, ‑a brot(t)sverk ‑et, –, ‑a (browser) sjå nettlesar bru ‑a, ‑er, ‑ene brud el brur ‑a, ‑er, ‑ene brudeferd el brur(e)ferd ‑a, ‑er, ‑ene brudgom ‑gom(m)en, ‑gom(m)ar, ‑gom(m)ane brudu†lje ‑en, ‑ar, ‑ane (bråk) brugde ‑a, ‑er, ‑ene (hai; kant) bruk ‑en el ‑et (skikk og b‑) bruk ‑et, –, ‑a (sag‑; gards‑) brukande ubøy adj brukar ‑en, ‑ar, ‑ane (gard‑) brukar ‑et, –, ‑a brukargrensesnitt ‑et, –, ‑a (kontaktflate mellom brukaren og eit dataprogram) brukbar ‑t, ‑e (brukande) bruke ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t brukeleg –, ‑e brukseigar ‑en, ‑ar, ‑ane bruksendring ‑a, ‑ar, ‑ane bruksforsking ‑a bruksgjenstand ‑en, ‑ar, ‑ane brukskunst ‑a el ‑en bruksrettleiing ‑a, ‑ar, ‑ane bruksting ‑en, –, ‑a bruktbil ‑en, ‑ar, ‑ane

33

delegat brulegging ‑a bruleggje [bruleggje] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt brumle ‑ar, ‑a, ‑a brumme ‑ar, ‑a, ‑a Brumunddal brun ‑a, ‑er, ‑ene (aug(n)e‑; skog‑) brun ‑t, ‑e brunaktig –, ‑e brune ‑ar, ‑a, ‑a brune† tte ‑a, ‑er, ‑ene (kvinne med brunt hår) brun(e)vare ‑a, ‑er, ‑ene (elektrisk artikkel) Brunlanes brunleg –, ‑e brunn el brønn ‑en, ‑ar, ‑ane brunst ‑en (paringslyst) brunstig –, ‑e brur el brud ‑a, ‑er, ‑ene brur(e)ferd el brudeferd ‑a, ‑er, ‑ene brus ‑en (‑flaske) brus ‑et (hav‑) bruse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t brusk ‑en, ‑ar, ‑ane Brussel (u. bryssel) el Bruxelles (u. bryse†ll) brut† al ‑t, ‑e (rå, umenneskeleg) brutalit† et ‑en brutto ‑en, ‑ar, ‑ane (utan frådrag) brutto adj, adv bruttonasjonalprodukt ‑et, –, ‑a bry ‑et bry bryr, brydde, brydd el brytt brydd ‑dd el ‑tt, ‑e (sjenert) brydde ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt (spire) bryder†i ‑et, –, ‑a brygg ‑et, –, ‑a brygging ‑a bryggjar [bryggar] ‑en, ‑ar, ‑ane bryggjarhus [bryggarhus] ‑et, –, ‑a (eldhus, vaskerom) bryggje [brygge] ‑a, ‑er, ‑ene (kai) bryggje [brygge] ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, brygde, brygd el brygt bryggjer†i [bryggeri] ‑et, –, ‑a bryggjesjauar [bryggesjauar] ‑en, ‑ar, ‑ane (bryggjearbeidar) bryllaup ‑et, –, ‑a bryllaupsdag ‑en, ‑ar, ‑ane bryn ‑et, –, ‑a (aug(n)e‑, himmel‑) bryne ‑et, –, ‑a bryne ‑er, ‑te, ‑t (kvesse)

A

bryning ‑a (kvessing) bryning ‑en, ‑ar, ‑ane (kant) brynje ‑a, ‑er, ‑ene brynjekledd ‑dd el ‑dt, ‑dde brysam ‑t, ‑e brysk ‑t, ‑e bryske ‑ar, ‑a, ‑a (b‑ seg: gjere seg morsk) brysselteppe ‑et, –, ‑a bryst ‑et, –, ‑a brysthaldar ‑en, ‑ar, ‑ane brystvern ‑et (forsvarsmur på ei festning) brystvorte ‑a, ‑er, ‑ene brytar ‑en, ‑ar, ‑ane bryte bryt, braut, brote el ‑i bryting ‑a, ‑ar, ‑ane (is‑, lys‑) bryt(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane (strid, rivning) bryt(n)ingstid ‑a, ‑er, ‑ene (tid med store skifte og motsetnader) [bræke] breke ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t; el [brækje] brekje ‑er, ‑te, ‑t; el [brækte] brekte ‑ar, ‑a, ‑a (om sau) [bræse] brese ‑er, ‑te, ‑t brød ‑et, –, ‑a brødristar ‑en, ‑ar, ‑ane (apparat til å riste brødskiver i) brøk ‑en, ‑ar, ‑ane brøl ‑et, –, ‑a brølar ‑en, ‑ar, ‑ane brøle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t brøl(e)ape ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane brønn el brunn ‑en, ‑ar, ‑ane Brønnøysund brøyte ‑er, brøytte, brøytt brå ‑tt, brå(e) bråbremse ‑ar, ‑a, ‑a bråhast ‑a bråk ‑et bråke ‑ar, ‑a, ‑a bråket –, ‑e; el bråkete ubøy adj; el bråkut –, ‑e bråkjekk ‑kjekt, ‑kjekke bråkmakar ‑en, ‑ar, ‑ane brålyn(d)t –, ‑e bråne ‑ar, ‑a, ‑a (smelte) [bråte] brote ‑en, ‑ar, ‑ane [bråtebrenning] brotebrenning ‑a, ‑ar, ‑ane bu ‑a, ‑er, ‑ene (kott; kram‑, toll‑) bu ‑et, –, ‑a (konkurs‑; døds‑) bu bur, budde, budd el butt (bu heime; bu seg: gjere seg klar) buar ‑en, ‑ar, ‑ane (samb‑) bubil ‑en, ‑ar, ‑ane [buble] boble ‑a, ‑er, ‑ene

delegat [buble] boble ‑ar, ‑a, ‑a Bucuresti budd ‑dd el ‑tt, ‑e (ver budd) Buddha buddha ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (‑figur) buddhi† sme ‑en (religion) buddhi† st ‑en, ‑ar, ‑ane buddhi† stisk –, ‑e bud† e†ie ‑a, ‑er, ‑ene budsje† tt ‑et, –, ‑a (overslag over utgifter og inntekter) budsje† ttbehandling ‑a, ‑ar, ‑ane budsjett† ere ‑er, ‑te, ‑t (setje opp budsjett) bue ‑ar, ‑a, ‑a (rope) bufe ‑et (kyr) buferd ‑a, ‑er, ‑ene (flytting til eller frå setra) buffé ‑en, ‑ar, ‑ane (spisestuemøbel; sjølvbetent servering) buffer ‑en, ‑ar, ‑ane (støytfangar; ‑sone) buge ‑ar, ‑a, ‑a (vere bogen, bøye) buhund ‑en, ‑ar, ‑ane buing ‑a, ‑ar, ‑ane (føre‑; roping) buk ‑en, ‑ar, ‑ane (mage) buké el bouquet ‑en, ‑ar, ‑ane (aroma) buke† tt ‑en, ‑ar, ‑ane bukhinne ‑a, ‑er, ‑ene bukk ‑en, ‑ar, ‑ane (geite‑) bukk en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (nikk) bukke ‑ar, ‑a, ‑a buklande ‑ar, ‑a, ‑a (om fly: lande utan å setje ut landingshjula) bukollektiv ‑et, –, ‑a bukostnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] buksbom ‑men, ‑mar, ‑mane (vintergrøn prydbusk) bukse ‑a, ‑er, ‑ene buks† ere ‑er, ‑te, ‑t (slepe) bukspyttkjertel ‑en, ‑kjertlar, ‑kjertlane bukt ‑a, ‑er, ‑ene buktalar ‑en, ‑ar, ‑ane bukte ‑ar, ‑a, ‑a (b‑ seg) bukt(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane bul el bol ‑en, ‑ar, ‑ane bulder buld(e)ret buldre ‑ar, ‑a, ‑a bule ‑a, ‑er, ‑ene (spele‑) bule ‑en, ‑ar, ‑ane (kul) bule ‑ar, ‑a, ‑a (b‑ ut) buleva†rd ‑en, ‑ar, ‑ane (brei storbygate med tre på sidene) bulg† ar(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane Bulg† aria bulg† arsk –, ‑e

bulim†i ‑en (sjukleg svoltkjensle); sjå anoreksi bul†imikar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som lir av bulimi) buljo† ng ‑en bulk ‑en, ‑ar, ‑ane (lauslast; søkk) bulke ‑ar, ‑a, ‑a bulket –, ‑e; el bulkete ubøy adj; el bulkut –, ‑e bulklast ‑a el ‑en (lauslast) bulldogg ‑en, ‑ar, ‑ane (hunderase) bulldosar ‑en, ‑ar, ‑ane bulle ‑en, ‑ar, ‑ane (kunngjering frå paven) bulleteng ‑en, ‑ar, ‑ane (offisiell melding) bulter subst (hulter til b‑: i eit einaste rot) bumera† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (kastevåpen som returnerer; noko som slår tilbake på opphavsmannen) bumerke ‑et, –, ‑a (eigarmerke) bums interj, adv (brått) bumset –, ‑e; el bumsete ubøy adj; el bumsut –, ‑e (klumpete) bunad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] bundel ‑en, bundlar, bundlane (bunt) bunden bunde el ‑i, bundne bunding ‑en, ‑ar, ‑ane (strikketøy) bungalow ‑en, ‑ar, ‑ane (lågt bustadhus) bunke ‑en, ‑ar, ‑ane (haug) bunke ‑ar, ‑a, ‑a (leggje i ein haug) bunker ‑en, bunkerar, bunkerane (nedgraven forsvarsstilling) bunkers ‑en, bunkers(ar), bunkersane (drivstoff; bunker) bunkre ‑ar, ‑a, ‑a (fylle drivstoff) bunt ‑en, ‑ar, ‑ane (knippe) bunte ‑ar, ‑a, ‑a buntmakar ‑en, ‑ar, ‑ane (pelshandlar) buorm ‑en, ‑ar, ‑ane (ikkje‑giftig grå orm) bur ‑en, ‑ar, ‑ane (brøl) bur ‑et, –, ‑a (fugle‑) burde el byrje bør, burde, burt bure ‑ar, ‑a, ‑a (brøle) burettslag ‑et, –, ‑a burgu† ndar ‑en, ‑ar, ‑ane (folk) burgu† nder ‑en, ‑ar, ‑ane (vin) burka ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (klesplagg) Burkina Faso (før: Øvre Volta) burk†inar ‑en, ‑ar, ‑ane burk†insk –, ‑e burle† sk –, ‑e (latterleg, grovkorna humor) Burma el Myanmar s d burm† esar ‑en, ‑ar, ‑ane burm† esisk –, ‑e bursdag el geb† ursdag ‑en, ‑ar, ‑ane

35

delegat bursjo† a el bourgeois ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (besteborgar) bursjoas†i el bourgeois†i ‑et, –, ‑a (borgarskap) Buru† ndi buru† ndiar ‑en, ‑ar, ‑ane buru† ndisk –, ‑e bus ‑t, ‑e (komme bust på) buse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (b‑ på) busemann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene busetje [busette] ‑set [‑sett], ‑sette, ‑sett busetjing [busetting] ‑a, ‑ar, ‑ane busetnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] bush ‑en (u. busj; krattskog) business ‑en (u. bisnis; forretning, sak) busk ‑en, ‑ar, ‑ane buskap ‑en, ‑ar, ‑ane buskas ‑et, –, ‑a (kratt) buske ‑a, ‑er, ‑ene (busk) Buskerud (fylke) busket –, ‑e; el buskete ubøy adj; el buskut –, ‑e buss ‑en, ‑ar, ‑ane (‑rute) buss ‑en, ‑ar, ‑ane (tobakks‑) busse ‑en, ‑ar, ‑ane (gode bussar) busse ‑ar, ‑a, ‑a (reise med buss) busserull ‑en, ‑ar, ‑ane (arbeidsbluse) bussjåfør el buss‑sjåfør ‑en, ‑ar, ‑ane bust ‑a, ‑er, ‑ene (reise b‑) bustad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] bustadbyggjelag [bustadbyggelag] ‑et, –, ‑a bustadfelt ‑et, –, ‑a bustadformidling ‑a, ‑ar, ‑ane bustadhus ‑et, –, ‑a bustet –, ‑e; el bustete ubøy adj; el bustut –, ‑e bustønad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] buti† kk ‑en, ‑ar, ‑ane butlar ‑en, ‑ar, ‑ane (hovmeister) butt ‑en, ‑ar, ‑ane (trekar) butt –, ‑e (tverr; stump) butte ‑ar, ‑a, ‑a (b‑ imot: støyte imot) butterdeig ‑en, ‑ar, ‑ane (smørdeig) butterfly ‑en (u. bøtterflai; symjemåte) B‑vitamin ‑et, –, ‑a by ‑en, ‑ar, ‑ane by(de) [bjode] byr el byd, baud, bode el bodi; el by(de) by(de)r, bydde, bydd el bydt bydel ‑en, ‑ar, ‑ane bydesetning [bjodesetning] ‑a, ‑ar, ‑ane bye el bøye ‑a, ‑er, ‑ene (regn‑)

A

byevêr el bøyevêr ‑et byfut ‑en, ‑ar, ‑ane bygard ‑en, ‑ar, ‑ane bygd ‑a, ‑er, ‑ene bygdeby ‑en, ‑ar, ‑ane bygdefolk ‑et, –, ‑a bygdelag ‑et, –, ‑a bygdemellom el bygdimellom adv Bygde‑Noreg bygdesenter ‑sent(e)ret, –, ‑sent(e)ra; el bygdesentrum ‑semtrumet el ‑sent(e)ret, ‑sentra, ‑sentra(a) bygg ‑en el ‑et (‑åker) bygg ‑et, –, ‑a (bygning) bygg‑gryn el byggryn ‑et, –, ‑a byggherre ‑en, ‑ar, ‑ane bygging ‑a, ‑ar, ‑ane (hus‑) byggjar [byggar] ‑en, ‑ar, ‑ane byggje [bygge] ‑er, bygde, bygd el bygt byggjefelt [byggefelt] ‑et, –, ‑a byggjekloss [byggekloss] ‑en, ‑ar, ‑ane byggjelag [byggelag] ‑et, –, ‑a (bustadb‑) byggjeløyve [byggeløyve] ‑et, –, ‑a byggmeister ‑en, ‑meistrar, ‑meistrane byggverk ‑et, –, ‑a Bygland bygnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (kropps‑) bygning ‑en, ‑ar, ‑ane (hus) bygsel bygsla, bygsler, bygslene (bortleige av jord) bygsle ‑ar, ‑a, ‑a (leige el leige ut jord) bygselbrev el bygslebrev ‑et, –, ‑a bykjerne ‑en, ‑ar, ‑ane bykommune ‑en, ‑ar, ‑ane byks ‑et, –, ‑a (hopp) bykse ‑er, ‑te, ‑t [bylgje] bølgje ‑a, ‑er, ‑ene [bylgje] bølgje ‑ar, ‑a, ‑a byll ‑en, ‑ar, ‑ane (svull) bylt ‑en, ‑ar, ‑ane byrd ‑en (fødsel, ætt) byrd(e) el bør ‑a, ‑er, ‑ene byrdefull ‑fullt, ‑fulle (b‑e fag) byrg ‑t, ‑e (stolt) byrgskap ‑en byrje el burde bør, burde, burt byrje ‑ar, ‑a, ‑a (begynne) byrjing ‑a byr† å ‑et, –, ‑a (kontor) byråd ‑en, ‑ar, ‑ane (medlem av byråd) byråd ‑et, –, ‑a byråkr† at ‑en, ‑ar, ‑ane (tenestemann) byråkrat†i ‑et (kontorstyre)

delegat byråkr† atisk –, ‑e byr† åsjef ‑en, ‑ar, ‑ane bysant†in(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane bysant†insk –, ‑e Bysa† nts (no: Istanbul) bysse ‑a, ‑er, ‑ene (kjøkken på skip) bysse ‑ar, ‑a, ‑a (dysse eit barn i søvn) byste ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (skulptur) byte ‑en, byte el bytar bytane (u. bait; eining i edb) byte ‑et, –, ‑a (skjorte‑) byte ‑er, bytte, bytt byting ‑a, ‑ar, ‑ane (om‑) byting ‑en, ‑ar, ‑ane (tomsing) bytte [bøtte] ‑a, ‑er, ‑ene bytte ‑et, –, ‑a (fangst; eit lett b‑) bær ‑et, –, ‑a bæring ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Bærum) bæsj ‑en, ‑ar, ‑ane bæsje ‑ar, ‑a, ‑a bø ‑en, ‑ar, ‑ane (jorde) Bø (fl st) bøddel ‑en, bødlar, bødlane bøffel ‑en, bøflar, bøflane bøhmar ‑en, ‑ar, ‑ane Böhmen bøhmisk –, ‑e bøk ‑en, ‑ar, ‑ane; el bok ‑a, ‑er, ‑ene (tre) bøkkar ‑en, ‑ar, ‑ane (tønnemakar) bøkling ‑en, ‑ar, ‑ane (røykt sild el tørka småsei) bøle el børe ‑a, ‑er, ‑ene (korn‑ el mjølkasse) bøle ‑et, –, ‑a (tilhaldsstad) bølging [bylging] ‑a bølgje [bylgje] ‑a, ‑er, ‑ene bølgje [bylgje] ‑ar, ‑a, ‑a bølgjeblekk [bylgjeblekk] ‑et bøling ‑en, ‑ar, ‑ane (buskap) bølle ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (ramp) bøllet –, ‑e; el bøllete ubøy adj; el bøllut –, ‑e Bømlo bøn(n) ‑a, ‑er, ‑ene bønne el baune ‑a, ‑er, ‑ene bøn(n)falle ‑fell, ‑fall, ‑falle el ‑i bøn(n)høre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t; el bøn(n)høyre ‑er, ‑de [‑te], ‑t bøn(n)leg –, ‑e bøn(n)skrift ‑a el ‑et bør ‑en (mot‑) bør el byrd(e) ‑a, ‑er, ‑ene børe el bøle ‑a, ‑er, ‑ene (stor kiste)

børs ‑en, ‑ar, ‑ane (‑meklar) børse ‑a, ‑er, ‑ene (gevær) børse el bøsse ‑a, ‑er, ‑ene (spare‑) børste el boste ‑en, ‑ar, ‑ane børste el boste ‑ar, ‑a, ‑a bøs ‑t, ‑e (morsk) bøss ‑et (ikkje det b‑) bøsse el børse ‑a, ‑er, ‑ene (spare‑) bøte ‑er, bøtte, bøtt bøteleggje [bøtelegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt [bøtte] bytte ‑a, ‑er, ‑ene bøyast bøyest, bøygdest, bøygst [bøyas bøyes, bøygdes, bøygs] bøye el bye ‑a, ‑er, ‑ene bøye ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (liv‑) bøye bøyer, bøygde, bøygd el bøygt bøyel ‑en, bøylar, bøylane (stig‑) bøyeleg –, ‑e bøyevêr el byevêr ‑et bøyg ‑en, ‑ar, ‑ane (uhyre; vanske) bøy(gn)ing ‑a, ‑ar, ‑ane (gram. og fysisk) bøy(gn)ingsmønster ‑mønst(e)ret, ‑mønster, ‑mønst(e)ra bøylehest ‑en, ‑ar, ‑ane (turnapparat) både konj (b‑ – og) båe ‑en, ‑ar, ‑ane (blindskjer) båe el begge pron (‑sidig) bål ‑et, –, ‑a bålferd ‑a, ‑er, ‑ene bånsull ‑en, ‑ar, ‑ane (voggesong) bår(e) ‑a, ‑er, ‑ene (trille‑) båre ‑a, ‑er, ‑ene (bølgje) båre ‑ar, ‑a, ‑a (bølgje) bårehus ‑et, –, ‑a båret –, ‑e; el bårete ubøy adj; el bårut –, ‑e bås ‑en, ‑ar, ‑ane båt ‑en, ‑ar, ‑ane båtbyggjar [båtbyggar] ‑en, ‑ar, ‑ane båtbyggjeri [båtbyggeri] ‑et, –, ‑a båte†ll ‑et, –, ‑a (etter mønster av motell) båtførar ‑en, ‑ar, ‑ane båtførarbevis ‑et, –, ‑a båtkvelv ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a båtrip(e) ‑a, ‑er, ‑ene (esing) båtshake ‑en, ‑ar, ‑ane båtsmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (arbeidsleiar på båt) båtstø ‑a, ‑er, ‑ene båtvett el båtvit ‑et

37

delegat

C

c ‑en, ‑ar, ‑ane (blir uttalt som k føre vokalane a, o og u og føre konsonantane l og r; elles som s el sj) cabincruiser (u. kæ† bbinkruser) el kabinkryssar ‑en, ‑ar, ‑ane Calif† ornia calif† orniar el kalif† orniar ‑en, ‑ar, ‑ane calif† ornisk el kalif† ornisk –, ‑e calling ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kåling; internt høgtalaranlegg) caly† pso ‑en, ‑ar, ‑ane (dans) camembert ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kamangb† ær; ost) camp ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kamp el kæmp; leir) campe ‑ar, ‑a, ‑a (u. kampe el kæmpe) camping ‑a campingvogn ‑a, ‑er, ‑ene (husvogn) Canada can† adiar el kan† adiar ‑en, ‑ar, ‑ane can† adisk el kan† adisk –, ‑e cana† sta ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (kortspel) cancer ‑en (u. kanser; kreft) cannabis el kannabis ‑en (plante brukt til å framstille narkotika) canyon ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kænjen; djup elvedal) cape ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kep; ermelaus kappe) carav† an el karav† an ‑en, ‑ar, ‑ane (campingvogn) cargo ‑en, ‑ar, ‑ane (skipslast) carport ‑en, ‑ar, ‑ane (open garasje) carte (à la c‑) carte blanche subst (u. kart blansj; uavgrensa fullmakt) casan† ova ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (kvinneforførar) case ‑en, ‑ar, ‑ane (u. keis; eksempel, tilfelle) cash adv (u. kæsj; kontant) cash‑and‑carry (hentesal) s#.d catering el keitering ‑en, ‑ar, ‑ane (matlevering) catwalk ‑en, ‑ar, ‑ane (motemolo) cd el CD ‑en, ‑ar, ‑ane (kompaktplate) cd‑plate el CD‑plate ‑a, ‑er, ‑ene (kompaktplate) cd‑rom el CD‑ROM ‑en, ‑ar, ‑ane (CD‑plate til datalagring) cd‑spelar el CD‑spelar ‑en, ‑ar, ‑ane

A

C‑dur (toneart) cel† eber el sel† eber ‑t, ‑lebre (namngjeten) celebrit† et el selebrit† et ‑en, ‑ar, ‑ane celle el selle ‑a, ‑er, ‑ene cellegift el sellegift ‑a, ‑er, ‑ene celli† st ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sell‑ el (t)sjell‑) cello ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sello el (t)sjello; instrument) cellof† an el sellof† an ‑en (gjennomsiktig film, folie) cellull el sellull ‑a cellulo†id el sellulo†id ‑en (hornaktig, elastisk stoff) cellul† ose el sellul† ose ‑en (trefibermasse) celsius (‑grad(ar), symbol °C) cembalo ‑en, ‑ar, ‑ane (u. (t)sjembalo; tangentinstrument) cent ‑en, ‑ar, ‑ane (mynt) centi‑ (hundredel) centigram ‑met, –, ‑ma (symbol cg) centiliter ‑en, ‑liter, ‑lit(e)rane (symbol cl) centimeter ‑en, ‑meter, ‑met(e)rane (symbol cm) cerebr† al par† ese (nervesjukdom) champagne el sjampanje ‑en, ‑ar, ‑ane champion ‑en, ‑ar, ‑ane (u. t(s)jæmpiån; meister i idrettsgrein) chargé d’affaires (u. sjarsj† edaf† ær; diplomat av lågare rang enn ambassadør) charter el sjarter ‑t(e)ret, –, ‑t(e)ra (dokument, traktat) chassis ‑et, –, ‑a (u. sjas†i el sjassis; understell på bil) (chatte) sjå prate chaussé ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sjås† e; brei veg) cheddar ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sjeddar; ost) cherokee ‑en, ‑ar, ‑ane (u. tsjeråk†i; indianar) chevalere† sk –, ‑e (u. sj‑; riddarleg) chic ‑t, ‑e (u. sjikk; fiks, smart) chiffer ‑et, –, ‑a (u. sj‑; hemmeleg skrift) chiffon ‑en (u. sjifå† ng; silkestoff) Chile (u. tsjile) chil† en(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane chil† ensk –, ‑e chinchilla ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (u. sjin sji†lla; kanin) chips ‑en, –, ‑ane (u. tsjips; potetgull) choke el sjåk ‑en, ‑ar, ‑ane (spjeld til å regulere bensinblanding) choke el sjåke ‑ar, ‑a, ‑a cicero ‑en, ‑ar, ‑ane (skrifttypar; måleining)

delegat cicer† one el siser† one ‑en, ‑ar, ‑ane (omvisar) cirka el sirka adv (fork ca.; om lag) cirkumfle† ks el sirkumfle† ks ‑en, ‑ar, ‑ane (teiknet ^) Ciss, ciss (i mus.) Ciss‑dur (toneart) ciss‑moll (toneart) ciste†rne el siste†rne ‑a, ‑er, ‑ene (til å samle opp regnvatn i) citer el siter ‑en, ‑ar, ‑ane (strengeinstrument) c‑lag el C‑lag ‑et, –, ‑a (tredje beste lag) clairvoyant –, ‑e (u. klærvoaja† ng; synsk) clearing ‑a, ‑ar, ‑ane (u. kliring; avrekning) clinch el klinsj ‑en, ‑ar, ‑ane (omklamring) clou ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (u. klu; høgdepunkt, glansnummer) clutch el kløtsj ‑en, ‑ar, ‑ane clutche el kløtsje ‑ar, ‑a, ‑a c‑moll (toneart) coca‑cola ‑en cocker spaniel ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kåkker spaniel; hunderase) cockney ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kåkkni; London‑dialekt (frå East End)) cockpit ‑en, ‑ar, ‑ane (førarrom i båt el fly) cocktail ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kåkkteil; alkoholhaldig blandingsdrikk) coil el koil ‑en, ‑ar, ‑ane coitus el koitus ‑en, ‑ar, ‑ane (samleie) collage el koll† asj ‑en, ‑ar, ‑ane (klistrebilete) college ‑et, –, ‑a (u. kållidsj; høgskule i England og USA) Colo† mbia colombi† an(ar) el kolombi† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane colombi† ansk el kolombi† ansk –, ‑e columbi egg eit (enkel, men genial løysing) comeback ‑en, –, ‑ane; el ‑et, –, ‑a coming man ein (lovande mann) comme il faut (u. kåmilf† å; som sømer seg; høveleg) (computer) sjå datamaskin og dator con amore (om eit arbeid ein utfører med glede) Conf† ucius el Konfuts† e cont† a†iner el kont† e†inar ‑en, ‑ar, ‑ane (behaldar) contra prep (mot; pro et c‑: for og imot)

copyright ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kåppirait; opphavsrett) copyrightmerke ‑et, –, ‑a (©) corner ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kårner; hjørnespark) cornflakes ‑en (u. kårnfleiks; rista maisflak) corny el korny ubøy adj (sprø) cortison ‑et cosinus ‑en (fork cos) Costa Rica costaric† an(ar) el kostarik† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane costaric† ansk el kostarik† ansk –, ‑e cotangens ‑en (fork cot) cottage cheese ‑en (u. kåttidsj tsjis; ostemasse, kvark) country and western (u. køntri; poppmusikk som er påverka av amerikansk folkemusikk) countrymusikk ‑en (u. køntri‑; folkemusikk) couronne ‑en (u. kurå† nn; brettspel) cover ‑et, –, ‑a (u. kåvver; plateomslag) cowboy ‑en, ‑ar, ‑ane (u. koubåi el kåbbåi) cox ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kåks; styrmann i kapproingsbåt) (cracker) sjå krakkar (crawl) sjå krål (crawle) sjå kråle crazy –, ‑e (skrullete, laussleppt) credo ‑et, –, ‑a (truvedkjenning) crescendo ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (u. kresje† ndo; stykke med stigande styrke) cricket ‑en (u. krikket; lagballspel) cruise ‑et, –, ‑a (u. krus; lystreise til sjøs) cruise ‑ar, ‑a, ‑a (u. kruse) Cuba cub† an(ar) el kub† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane cub† ansk el kub† ansk –, ‑e cup ‑en, ‑ar, ‑ane (u. køpp; konkurranse etter utslagsprinsippet) cupfinale ‑en, ‑ar, ‑ane (u. køpp‑) curaçao ‑en (u. kyras† å; likør) curling ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kørling; sport) curriculum vitae (lat., personalopplysningar i søknader, vita; fork CV el cv) cutting ‑en (u. køtting; hårfasong) cv el CV ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a, sjå curriculum vitae C‑vitamin ‑et, –, ‑a cy† an ‑et, –, ‑a (u. sy‑; giftig gass) cyanam†id ‑et, –, ‑a (u. sy‑)

39

delegat cyank† alium ‑et (u. sy‑) cyklam† at el syklam† at ‑et (søtingsmiddel) cymb† al el symb† al ‑en, ‑ar, ‑ane; el cymbel el symbel ‑en, ‑blar, ‑blane (slaginstrument; orgeltone) cyste ‑en, ‑ar, ‑ane (holrom i vev) cyto‑ (u. syto; celle‑) Cæsar (u. kesar el sesar) cøliak†i ‑en (fordøyelsessjukdom)

D

d ‑en, ‑ar, ‑ane da el då (den gongen då) dabbe ‑ar, ‑a, ‑a (d‑ av) (da capo) sjå dakapo dachs el daks ‑en, ‑ar, ‑ane (grevlinghund) dadda dadda(a), daddaer, daddaene (barnejente) daddel ‑en, dadlar, dadlane (frukt) daddel ‑en (feil, klander) dadle ‑ar, ‑a, ‑a (klandre) daff daft, ‑e (slapp, lat) daffe ‑ar, ‑a, ‑a (gå og slenge) dag ‑en, ‑ar, ‑ane dagast ‑ast, ‑ast, ‑ast [dagas ‑as, ‑as, ‑as] dagdraum ‑en, ‑ar, ‑ane [dagdrøm ‑men, ‑mar, ‑mane] dagevis adv (i d‑) daggry ‑et, –, ‑a dagheim ‑en, ‑ar, ‑ane dagheim(s)plass ‑en, ‑ar, ‑ane dagleg –, ‑e daglegdags –, ‑e daglegvare ‑a, ‑er, ‑ene dagløn(n) ‑a, ‑er, ‑ene dagmamma ‑mamma(a), ‑mammaer, ‑mammaene dagrenning ‑a, ‑ar, ‑ane dagsens ubøy adj (d‑ lys) dagsnytt subst (nyheit(ssending)) dagsorden ‑en, ‑ar, ‑ane (sakliste) dagstøtt adv (kvar dag) dagsverk ‑et, –, ‑a dahlia ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (georgine) dak† apo adv (ein gong til) daks el dachs ‑en, ‑ar, ‑ane (grevlinghund) dakt† yl ‑en, ‑ar, ‑ane (versefot: tung + lett + lett) dal ‑en, ‑ar, ‑ane dalar ‑en, dalar(ar), dalarane (gml mynt) dale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t

A

dalføre ‑et, –, ‑a dall ‑en, ‑ar, ‑ane (ambar) dalmat†inar ‑en, ‑ar, ‑ane (hunderase) dalt ‑en, ‑ar, ‑ane dalte ‑ar, ‑a, ‑a dam dammen, dammar, dammane dama† sk ‑en, ‑ar, ‑ane (stoff med innvove mønster) dame ‑a, ‑er, ‑ene damo† klessverd ‑et, –, ‑a (fare som heng over ein) damp ‑en dampbåt ‑en, ‑ar, ‑ane dampe ‑ar, ‑a, ‑a dampskip ‑et, –, ‑a dana el danna ubøy adj (kultivert) dand† ere ‑er, ‑te, ‑t (ordne, pynte) dandy ‑en, ‑ar, ‑ane (u. dændi; spradebasse) dane ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] dane el danne ‑ar, ‑a, ‑a dangle ‑ar, ‑a, ‑a daning el danning ‑a, ‑ar, ‑ane dani† sme ‑en, ‑ar, ‑ane (dansk ord i anna språk) dank (drive d‑: gå og slenge) danke ‑ar, ‑a, ‑a (d‑ ut: vinne over ein) Danmark dan(n)a ubøy adj (kultivert) dan(n)e ‑ar, ‑a, ‑a dannebrog eit (Danmarks flagg) dan(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane dann og vann dans ‑en, ‑ar, ‑ane dansar ‑en, ‑ar, ‑ane danse ‑ar, ‑a, ‑a dansemoro ‑a dansk –, ‑e danske ‑en, ‑ar, ‑ane Dardane†llane dark horse ein (u. da(r)k hå(r)s; uventa vinnar) dart ‑en (pilkasting) darwini† sme ‑en (utviklingslære) darwini† st ‑en, ‑ar, ‑ane darwini† stisk –, ‑e dash ‑en, ‑ar, ‑ane (u. dæsj; klatt, skvett) dashbord ‑et, –, ‑a (u. dæsj‑; instrumentbord) dask ‑en, ‑ar, ‑ane daske ‑ar, ‑a, ‑a dass ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (do) data ‑et, –, data(a) (faktaopplysningar; kortord for datateknologi)

delegat dataanlegg ‑et, –, ‑a database ‑en, ‑ar, ‑ane (arkiv med informasjon lagra på eit elektronisk medium) databehandle ‑ar, ‑a, ‑a databehandling ‑a, ‑ar, ‑ane databuss ‑en, ‑ar, ‑ane (sambandslinje(r) for signaloverføring) datakraft ‑a datamaskin ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane dataoperatør ‑en, ‑ar, ‑ane dataprogram ‑grammet, –, ‑gramma datasnok(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (ei(n) som leitar opp edb‑lagra informasjon) datasnoking ‑a, ‑ar, ‑ane (tjuveri av edb‑lagra materiale) dataspråk ‑et, –, ‑a (programmeringsspråk) datatappar ‑en, ‑ar, ‑ane datatapping ‑a dataterminal ‑en, ‑ar, ‑ane datavirus ‑et, –, ‑a (dataprogram som forstyrrar datarutinar) dat† ere ‑er, ‑te, ‑t (tidfeste) dativ ‑en, ‑ar, ‑ane (kasus for indirekte objekt) dato ‑en, ‑ar, ‑ane datomerking ‑a datomerkje [datomerke] ‑er, ‑merkte, ‑merkt dator ‑en, ‑ar, ‑ane datostemple ‑ar, ‑a, ‑a datt pron (ditt og d‑) datum ‑en el ‑et, datum, datuma; el data, data(a) daud el død ‑t, ‑e daude el død ‑en, ‑ar, ‑ane daude ‑ar, ‑a, ‑a (døy, helst om dyr) Daudehavet dauding ‑en, ‑ar, ‑ane daudkjøt(t) ‑et daudvekt el dødvekt ‑a dauv el døv ‑t, ‑e dauvstum el døvstum ‑t, ‑stumme daverande el dåverande ubøy adj davit ‑en, ‑ar, ‑ane (på skip) D‑dag ‑en (dag da noko viktig skal skje) D‑dur (toneart) de pron dykk, dykkar De pron Dykk, Dykkar (høfleg tiltale) de prep (latin: ut av, frå; de facto, de jure) deadline subst (u. dedlain; siste frist) deba† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (ordskifte) debatta† nt ‑en, ‑ar, ‑ane

debatt† ere ‑er, ‑te, ‑t debatteknikk el debatt‑teknikk ‑en, ‑ar, ‑ane debet ‑en (gjeldskonto) debit† ere ‑er, ‑te, ‑t (belaste) debitor ‑en, ‑ar, ‑ane (skyldnar) debut ‑en, ‑ar, ‑ane (u. deb† y) debuta† nt ‑en, ‑ar, ‑ane debut† ere ‑er, ‑te, ‑t (opptre for første gong) dece† nnium el dese† nnium ‑iet, ‑ium, ‑ia (tiår) decharge ‑en, ‑ar, ‑ane (u. desj† arsj; ansvarsfritak) dechiffr† ere ‑er, ‑te, ‑t (tyde kodeskrift) dedikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tileigning) dedik† ere ‑er, ‑te, ‑t (tilordne, tilpasse) dedis† ere ‑er, ‑te, ‑t (tileigne) deduksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (slutning frå det allmenne til det spesielle) deduktiv ‑t, ‑e dedus† ere ‑er, ‑te, ‑t de fa† cto adv (faktisk) defaiti† sme ‑en (u. defet‑; nederlagsstemning) defaiti† st ‑en, ‑ar, ‑ane defaiti† stisk –, ‑e defe† kt ‑en, ‑ar, ‑ane (feil) defe† kt –, ‑e (uheil) defensiv ‑en (u. ‑fang‑; forsvar, mots offensiv) defensiv ‑t, ‑e (u. ‑fang‑) defensor† at ‑et, –, ‑a (forsvar) deficit ‑en (manko) defil† ere ‑er, ‑te, ‑t (marsjere forbi) defin† ere ‑er, ‑te, ‑t (presisere tydinga av eit ord el omgrep) definisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane defi† nitiv ‑t, ‑e (endeleg) deflasj† on ‑en (prisnedgang, mots inflasjon) deform† ere ‑er, ‑te, ‑t (misdanne) deform† ert –, ‑e (vanskapt) defro† ster ‑en, ‑ar, ‑ane (av‑isingsmiddel) deg pron, objektsform av du degenerasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (utarting, forfall) degener† ere ‑er, ‑te, ‑t (utarte, forfalle) degge ‑ar, ‑a, ‑a (d‑ for) degging ‑a degradasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane degrad† ere ‑er, ‑te, ‑t (setje ned i rang; redusere) degrad† ering ‑a, ‑ar, ‑ane

41

delegat dei pron, deira [deires] dei art, fl av den, det deig ‑en, ‑ar, ‑ane deildestein ‑en, ‑ar, ‑ane (grensestein) deira [deires] pron, gen. av dei Dei sameinte arabiske emirata Dei sameinte nasjonane (SN el FN) deise ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (falle) dei† sme ‑en (tru på at ein gud har skapt alt, men ikkje at han styrer verda) dei† st ‑en, ‑ar, ‑ane dei† stisk –, ‑e de jure (etter lova) deka‑ (ti) dekadanse ‑en (u. ‑da† n(g)se; forfall) dekade† nt –, ‑e (livstrøtt) dek† adisk –, ‑e (d‑ eining) dek† an(us) dekanen, dekanar, dekanane (fakultetsleiar) dekar ‑et (1000 m2) dekk ‑et, –, ‑a (bil‑; skips‑) dekke ‑et, –, ‑a (veg‑) dekken ‑et, –, ‑a (hesteklede) dekkfrøing ‑en, ‑ar, ‑ane dekking ‑a, ‑ar, ‑ane dekkje [dekke] ‑er, dekte, dekt dekkjet(ø)y [dekket(ø)y] ‑et, –, ‑a dekksgut ‑en, ‑ar, ‑ane deklamasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (opplesing) deklam† ere ‑er, ‑te, ‑t deklarasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (erklæring) deklar† ere ‑er, ‑te, ‑t deklass† ere ‑er, ‑te, ‑t (setje i lågare klasse) deklinasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (bøying; misvising) deklin† ere ‑er, ‑te, ‑t (bøye) dekn ‑en, ‑ar, ‑ane (klokkar) dekning ‑a, ‑ar, ‑ane (gå i d‑; d‑ på konto) dek† odar ‑en, ‑ar, ‑ane (signalomformar) dek† ode ‑ar, ‑a, ‑a (avkode) dek† or ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. dek† år; pryd) dekorasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane deko†rativ ‑t, ‑e dekor† ere ‑er, ‑te, ‑t (pryde) deko†rt ‑en, ‑ar, ‑ane (frådrag) dekr† et ‑et, –, ‑a (offentleg påbod) dekret† ere ‑er, ‑te, ‑t (påby, avgjere) deksel deks(e)let, deksel, deksla del ‑en, ‑ar, ‑ane delaktig –, ‑e (medansvarleg) dele ‑et, –, ‑a dele ‑er, ‑te, ‑t

A

delegasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (gruppe utsendingar) deleg† at ‑en, ‑ar, ‑ane (utsending) deleg† ere ‑er, ‑te, ‑t (sende med fullmakt; overdra) deleg† ert –, ‑e (ein d‑) deleksamen ‑en, ‑ar, ‑ane deleleg –, ‑e delelin(j)e ‑a, ‑er, ‑ene delf†in ‑en, ‑ar, ‑ane (tannkval) delik† at –, ‑e (lekker; vanskeleg) delikate† sse ‑a, ‑er, ‑ene (lekkerbisken) deling ‑a, ‑ar, ‑ane del†irium ‑et el deliriet, delirium, deliria (ørsketilstand med angst og fantasering) delje ‑ar, ‑a, ‑a (slå hardt) dels – dels adv delstat ‑en, ‑ar, ‑ane de†lta ‑et, delta, delta(a) (forgreina elveos) delta(ke) ‑tek [‑tar], ‑tok, ‑teke el ‑i [‑tatt] deltakar ‑en, ‑ar, ‑ane deltaking ‑a, ‑ar, ‑ane deltid ‑a deltidstilsett –, ‑e delvis adv demag† og ‑en, ‑ar, ‑ane (folkeforførar) demagog†i ‑en demag† ogisk –, ‑e demarkasj† onslin(j)e ‑a, ‑er, ‑ene (grenselinje) deme† ns ‑en (alders‑) deme† nt –, ‑e (senil‑) dement† ere ‑er, ‑te, ‑t (avsanne) dement†i ‑et, –, ‑a (avsanning) demi‑ (halv‑) demilitarisere ‑er, ‑te, ‑t (fjerne militære avdelingar frå eit område) demisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (embetsnedlegging) demme ‑er, demde [demte], demt demming ‑a, ‑ar, ‑ane (opp‑) demning ‑a, ‑ar, ‑ane (dam) demobilisere ‑er, ‑te, ‑t (mots mobilisere) demograf†i ‑en (befolkningslære) demokr† at ‑en, ‑ar, ‑ane demokrat†i ‑et, –, ‑a (folkestyre) demokratis† ere ‑er, ‑te, ‑t demokr† atisk –, ‑e dem† on ‑en, ‑ar, ‑ane (vond ånd) dem† onisk –, ‑e demonstra† nt ‑en, ‑ar, ‑ane demonstrasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane demo† nstrativ ‑et, –, ‑a (peikande pronomen)

delegat demo† nstrativ ‑t, ‑e (utfordrande) demonstr† ere ‑er, ‑te, ‑t (vise tydeleg kva ein meiner) demont† ere ‑er, ‑te, ‑t (ta frå kvarandre) demoralisere ‑er, ‑te, ‑t (øydeleggje kampmoral) dempar ‑en, ‑ar, ‑ane dempe ‑ar, ‑a, ‑a demre ‑ar, ‑a, ‑a (lysne) demring ‑a, ‑ar, ‑ane den pron det, dei den† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (romersk sølvmynt) denatur† ere ‑er, ‑te, ‑t (om sprit: gjere udrikkeleg) Den dominik† anske republi† kken (stat i Mellom‑Amerika) Den europeiske unionen (EU) denging ‑a dengje [denge] ‑er, dengde [dengte], dengt den gong(en) adv Den Heilage Ande denne pron dette, desse Den norske kyrkja denotasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (nøytralt omgrepsinnhald) densit† et ‑en (tettleik) dent† al ‑en, ‑ar, ‑ane (tannlyd) dent† al ‑t, ‑e (tann‑) Den tsjekkiske republikken (Tsjekkia) deodora† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (luktfjernar) departement ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng) departement† al ‑t, ‑e dep† esje ‑en, ‑ar, ‑ane (ilbrev) deplasement ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng; vekta av den vassmengda eit skip fortrengjer i vatnet) depon† ere ‑er, ‑te, ‑t (stille som pant) depon†i ‑et, –, ‑a (lagringsplass for avfall) deportasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (forvising) deport† ere ‑er, ‑te, ‑t (forvise) dep† ositum ‑et, ‑tum, ‑tuma; el deposita, deposita(a) (pant) depot ‑et, –, ‑a (u. dep† o; lager) deppa ubøy adj (deprimert) depresj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tungsinn; økonomisk krise) depressiv ‑t, ‑e (nedtrykt) deprim† ert –, ‑e (tunglyndt) dept ‑et, –, ‑a (kortord for departement) deputasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (gruppe av representantar) deput† ert ein (utsending) der adv, sjå kortartikkel side 83

der bort adv der borte adv derby ‑et, –, ‑a (u. da(r)bi; hesteveddeløp; lokaloppgjer) deretter adv derfor el difor adv der(i)frå adv der ikring adv derimot adv der inne adv deriv† at ‑et, –, ‑a (avleiing) deriv† erbar ‑t, ‑e deriv† ere ‑er, ‑te, ‑t dermed el dimed adv der nede adv dernest el dinest adv der oppe adv dersom konj dert ‑en, ‑ar, ‑ane (klatt; liten kar) dertil adv (til det) dervisj ‑en, ‑ar, ‑ane (islamsk munk) desavu† ere ‑er, ‑te, ‑t (oversjå) dese† mber (d‑ månad, fork des.) dese† nnium el dece† nnium ‑iet, ‑ium, ‑ia (tiår) desentralisere ‑er, ‑te, ‑t (spreie frå sentrum til utkant) desert† ere ‑er, ‑te, ‑t (rømme frå militærteneste) desert† ør ‑en, ‑ar, ‑ane desibel ‑en, ‑ar, ‑ane (mål for lydstyrke, symbol dB) desid† ert adv (avgjort) design ‑en, ‑ar, ‑ane (u. dis† a†in; formgiving) designar ‑en, ‑ar, ‑ane (u. dis† a†inar; formgivar) desigram ‑grammet, –, ‑gramma (symbol dg) desiliter ‑en, –, ‑lit(e)rane (symbol dl) desillusjonert –, ‑e (skuffa) desim† al ‑en, ‑ar, ‑ane desim† ere ‑er, ‑te, ‑t (redusere sterkt) desimeter ‑en, –, ‑met(e)rane (symbol dm) desinfeksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (smittereinsing) desinfis† ere ‑er, ‑te, ‑t (reinse for smittestoff) desinfis† ering ‑a, ‑ar, ‑ane desinformasjon ‑en, ‑ar, ‑ane (villeiande informasjon) desisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (vurdering av rekneskap)

43

delegat desk ‑en, ‑ar, ‑ane (sentralredaksjon i avis) deskriptiv ‑t, ‑e (beskrivande) desorientert –, ‑e (rådvill, forvirra) desper† ado ‑en, ‑ar, ‑ane (desperat person) desperasj† on ‑en (fortviling) desper† at –, ‑e (frå seg av raseri) desp† ot ‑en, ‑ar, ‑ane (tyrann) despot†i ‑et, –, ‑a desp† otisk –, ‑e Dess, dess (mus.) dess el desto el di adv (d‑ større) Dess‑dur (toneart) dessert ‑en, ‑ar, ‑ane (u. des† ær) dess† ertgenerasjon ‑en, ‑ar, ‑ane (generasjon som ikkje treng yte noko sjølv) dess heller el dessheller; el di heller el diheller adv dess meir el dessmeir; el di meir el dimeir adv dessutan adv dess verre el dessverre; el di verre el diverre adv destillasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane destill† ere ‑er, ‑te, ‑t (reinse ei væske) destinasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (reisemål) desto adv (di, dess; jo større, d‑ betre) destr† oyer † ‑en, ‑ar, ‑ane (torpedojagar) destru† ere ‑er, ‑te, ‑t (øydeleggje) destruksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane destruktiv ‑t, ‑e (nedbrytande) det pron sjå den deta†lj ‑en, ‑ar, ‑ane detalj† ert –, ‑e detalji† st ‑en, ‑ar, ‑ane Det britiske samveldet detektiv ‑en, ‑ar, ‑ane (privat‑; etterforskar) dete† ktor ‑en, ‑ar, ‑ane (søkjeapparat) determini† sme ‑en (læra om at viljen er ufri og bunden av årsakslover) determini† st ‑en, ‑ar, ‑ane determini† stisk –, ‑e Det norske Arbeidarparti (fork DNA, Ap, A) Det Norske Samlaget Det Norske Teatret detonasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (eksplosjon) deton† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (tennladning) deton† ere ‑er, ‑te, ‑t detronis† ere ‑er, ‑te, ‑t (avsetje) dette dett, datt, dotte el ‑i deut† erium ‑et (tungt hydrogen, symbol D)

A

deuter† on ‑et, –, ‑a (atomkjerne i deuterium) devalu† ere ‑er, ‑te, ‑t (skrive ned) devalu† ering ‑a, ‑ar, ‑ane dev†ise ‑a, ‑er, ‑ene (valspråk) dev† ontid ‑a di el dess el desto adv (d‑ større) diab† etes ‑en (sukkersjuke) diab† etikar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som har sukkersjuke) diab† etisk –, ‑e diab† olsk –, ‑e (djevelsk) diad† em ‑et, –, ‑a (pannesmykke) diafra† gma ‑et, –, ‑fragma(a) (mellomgolv; membran) diagn† ose ‑en, ‑ar, ‑ane (sjukdomsbestemming) diagnostis† ere ‑er, ‑te, ‑t (stille diagnose) diagon† al ‑en, ‑ar, ‑ane diagon† al ‑t, ‑e diagon† algang ‑en (gangart på ski) diagra† m ‑grammet, –, ‑gramma (grafisk framstilling) diak† on ‑en, ‑ar, ‑ane (kyrkjelydsarbeidar) diakon†i ‑en diakoni† sse ‑a, ‑er, ‑ene (kvinneleg diakon) diale† kt ‑en, ‑ar, ‑ane (målføre) dialekt† al ‑t, ‑e (dialektprega) diale† ktikar ‑en, ‑ar, ‑ane (logisk debattant) dialekti† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (argumentasjonsteknikk) diale† ktisk –, ‑e (som gjeld dialektikk) dial† og ‑en, ‑ar, ‑ane (samtale) dial† ogvindauga ‑auga, fl ‑augo, ‑augo; el ‑auge ‑et, –, ‑a (vindauge der brukaren kan gi opp data som er nødvendige for at eit dataprogram skal gå vidare) diama† nt ‑en, ‑ar, ‑ane diama† ntbryllaup ‑et, –, ‑a (60‑års bryllaupsdag) diameter ‑en, ‑met(e)rar, ‑met(e)rane diametr† al ‑t, ‑e (heilt motsett) diar† é ‑en, ‑ar, ‑ane dias ‑et, –, ‑a (lysbilete) diasframvisar ‑en, ‑ar, ‑ane didakti† kk ‑en (undervisningslære) dida† ktisk –, ‑e die ‑ar, ‑a, ‑a diesel ‑en di† etikar ‑en, ‑ar, ‑ane (diettspesialist) die† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (sjukekost; kostgodtgjering)

delegat differanse ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑a† ngse; forskjell) differe† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (forskjell) differensi† al ‑en, ‑ar, ‑ane (akselkopling) differensi† al ‑et, –, ‑a (i matem) differensi† ere ‑er, ‑te, ‑t (skilje) differ† ere ‑er, ‑te, ‑t (vere ulik) diff† us ‑t, ‑e (uklar, upresis) diffusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (spreiing) difor el derfor adv difter†i ‑en (smittsam sjukdom) difto† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (tvilyd) diftong† ere ‑er, ‑te, ‑t digel ‑en, diglar, diglane (smeltekar) diger ‑t, digre digge ‑ar, ‑a, ‑a (like) digging ‑a digit† al ‑t, ‑e (i form av siffer; ‑ur) digitalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (omgjere til siffer) dignit† ar el dignit† ær ‑en, ‑ar, ‑ane (rangsperson) digresj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (avvik frå emnet) di heller el diheller; el dess heller el dessheller adv dike ‑et, –, ‑a (demning; grøft) dikked† arar fl, b fl ‑ane (formalitetar, utflukter) diksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (uttale) dikt ‑et, –, ‑a diktaf† on ‑en, ‑ar, ‑ane (dikteringsmaskin) diktar ‑en, ‑ar, ‑ane diktarleg –, ‑e dikt† at ‑en, ‑ar, ‑ane (skrive d‑) dikt† at ‑et, –, ‑a (påbod) dikt† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (einevaldsstyrar) diktat† orisk –, ‑e (eineveldig) diktat† ur ‑et, –, ‑a (einevelde) dikte ‑ar, ‑a, ‑a dikt† ere ‑er, ‑te, ‑t (lese opp; påby) dikting ‑a, ‑ar, ‑ane diktverk ‑et, –, ‑a dile† mma ‑et, dilemma, dilemma(a) (vanskeleg val, knipe) diletta† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (amatør, fuskar i faget) dilettanter†i ‑et, –, ‑a diletta† ntisk –, ‑e dilettanti† sme ‑en dill ‑en (krydderplante) dill ‑et (tøv) dille ‑a (fotball‑; delirium) dille ‑ar, ‑a, ‑a (tulle) dilt ‑en, ‑ar, ‑ane (dalt) dilt ‑et (småtrav)

dilte ‑ar, ‑a, ‑a dim ‑en (nærlys) dim ‑t, dimme (uklar) dimed el dermed adv di meir el dimeir; el dess meir el dessmeir adv dimensj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (storleik) dimensjon† ere ‑er, ‑te, ‑t (tilpasse storleik) dimi† nutiv ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (forminskande ord) dimi† nutiv ‑t, ‑e (forminskande) dimisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (dimittering) dimitt† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi fri) dimmast dimmest, dimdest, dimst [dimmas ‑es, ‑des el ‑tes, dims] dimme ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, dimde [dimte], dimt (dempe lys) dimme ‑ar, ‑a, ‑a (dimittere) din pron di, ditt, dine din† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (mynt) diner ‑en, ‑ar, ‑ane (u. din† e; festmiddag) dinest el dernest adv dingeldangel ‑dang(e)let dingle ‑ar, ‑a, ‑a dings ‑en, ‑ar, ‑ane (ting) dinos† au †r(us) ‑en, ‑saurar, ‑saurane (kjempeøgle) di† ode ‑en, ‑ar, ‑ane dioks†in ‑et, –, ‑a (farleg giftstoff) dio† pter diopt(e)ret, diopter, diopt(e)ra (sikteskive) dioptri† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (læra om lysbryting) dipl† om ‑et, –, ‑a (vitnemål; premieplakat) diplom† at ‑en, ‑ar, ‑ane (sendemann; smidig forhandlar) diplomat†i ‑et, –, ‑a diplom† atisk –, ‑e dipp ‑en, ‑ar, ‑ane (saus, dressing til å dyppe noko i) direksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (styre) dire† kte ‑en (på d‑n) dire† kte ubøy adj direkt†iv ‑et, –, ‑a (påbod) direktor† at ‑et, –, ‑a direkt† ør ‑en, ‑ar, ‑ane dirige† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (kor‑; ordstyrar) dirig† ere ‑er, ‑te, ‑t dirk ‑en, ‑ar, ‑ane (reiskap til låsopning) dirke ‑ar, ‑a, ‑a dirk(e)fri ‑tt, ‑e dirre ‑ar, ‑a, ‑a dis ‑en (varme‑)

45

delegat dis ‑a, ‑er, ‑ene (gudinne) disfavør ‑en (ugunst, skade, tap) disharmoni ‑en, ‑ar, ‑ane (misklang, misstemning) disharmonisk –, ‑e disig –, ‑e disipl†in ‑en, ‑ar, ‑ane (orden; fagområde) disiplin† ere ‑er, ‑te, ‑t disiplin† ær ‑t, ‑e disi† ppel ‑en, disiplar, disiplane disk ‑en, ‑ar, ‑ane diska† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (høgaste stemmeleie) diske ‑ar, ‑a, ‑a (d‑ opp: setje fram mat; diskvalifisere) diske† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (magnetplate for datalagring) diskjockey ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑jåkki; plateannonsør) disko ‑en, ‑ar, ‑ane (diskotek) diskont† ere ‑er, ‑te, ‑t (ta på forskott) disko† nto ‑en, ‑ar, ‑ane (forskotsrente) diskos ‑en, ‑ar, ‑ane diskot† ek ‑et, –, ‑a (platesamling; stad med dans til grammofonplater) diskr† é –, diskré(e) (taktfull) diskreditt ‑en (vanry) diskrepa† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (misforhold, avvik) diskresj† on ‑en (taktfull framferd; evne til å halde på ein løyndom) diskrimin† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere forskjell) diskrimin† ering ‑a, ‑ar, ‑ane disk† urs ‑en, ‑ar, ‑ane (drøfting) diskusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (ordskifte) diskusj† onsgruppe el nyheitsgruppe ‑a, ‑er, ‑ene (etter eng. newsgroup, gruppe brukarar av Internett som sender og tek imot meldingar eller synspunkt) diskut† abel ‑t, ‑table diskut† ere ‑er, ‑te, ‑t diskvalifikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane diskvalifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (diske, utestengje) dispensasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. ‑pang‑; fritak frå forskrifter) dispe† nser ‑en, ‑ar, ‑ane (behaldar) dispens† ere ‑er, ‑te, ‑t (òg u. ‑pang‑) display ‑et, –, ‑a (u. displ† e†i; teiknrute, skjerm) dispone† nt ‑en, ‑ar, ‑ane dispon† ere ‑er, ‑te, ‑t (ordne; rå over) dispon† ert –, ‑e (mottakeleg) dispon†ibel ‑t, ‑nible (til rådvelde)

A

disposisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (ordning; rådvelde; anlegg) disput† as ‑en, ‑ar, ‑ane (drøfting av doktoravhandling) disput† ere ‑er, ‑te, ‑t dispu† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (hard diskusjon) Diss, diss (mus.) Diss‑dur (toneart) disse ‑a, ‑er, ‑ene (gynge) disse ‑ar, ‑a, ‑a (gynge) dissek† ere ‑er, ‑te, ‑t (skjere i død kropp) disseksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane disse† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (meiningsforskjell) disse† ntar ‑en, ‑ar, ‑ane (medlem av eit kriste samfunn utanfor statskyrkja) dissent† ere ‑er, ‑te, ‑t (vere ueinig) disside† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (meiningsavvikar) dissimilasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (ulikgjering av språklyd) diss‑moll (toneart) dissona† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (mislyd) distanse ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑a† ngse; avstand) distansere ‑er, ‑te, ‑t (u. ‑angs† ere; gå forbi; ta avstand) distingv† ert –, ‑e (fornem) distinksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tydingsforskjell; gradsmerke på uniform) disti† nkt –, ‑e (klar, tydeleg) distrah† ere ‑er, ‑te, ‑t (uroe) distraksj† on ‑en (å vere distré) distr† é –, distré(e) (åndsfråverande) distribu† ere ‑er, ‑te, ‑t (fordele) distribusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (fordeling) distribusj† onsliste ‑a, ‑er, ‑ene (etter eng. distribution list, postliste, liste med mottakarar som avsendaren definerer og namngir) distri† kt ‑et, –, ‑a distri† ktsprogram ‑grammet, –, ‑gramma distri† ktssending ‑a, ‑ar, ‑ane distri† ktsutbygging ‑a, ‑ar, ‑ane dit adv (hit og dit) dit bort adv ditover adv ditt pron (d‑ og datt) ditto (fork do; like eins) dityra† mbe ‑en, ‑ar, ‑ane (lovsong) diva diva(a), divaer, divaene (beundra kunstnarinne) div† an ‑en, ‑ar, ‑ane diverge† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (avvik, usemje) diverg† ere ‑er, ‑te, ‑t (avvike) di verre el diverre; el dess verre el dessverre adv

delegat dive†rse ubøy adj (ymse) divide† nd ‑en, ‑ar, ‑ane (tal som blir delt med eit anna) dividende ‑en, ‑ar, ‑ane (aksjeutbytte) divid† ere ‑er, ‑te, ‑t (dele) divisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (deling; hæravdeling, konsern‑) div†isor ‑en, ‑ar, ‑ane (tal som eit anna tal blir delt med) djerv ‑t, ‑e djervskap ‑en djevel el jævel ‑en, ‑vlar, ‑vlane djevelsk el jævelsk –, ‑e djevelskap el jævelskap ‑en, ‑ar, ‑ane djevla el jævla ubøy adj djevelmanar el djevlemanar el jævelmanar el jævlemanar ‑en, ‑ar, ‑ane djevlig el jævlig –, ‑e Djibouti (u. dsjib† uti) djiboutiar ‑en, ‑ar, ‑ane (u. dsjib† utiar) djiboutisk –, ‑e (u. dsjib† utisk) djup ‑et, –, ‑a djup ‑t, ‑e djupfrysar ‑en, ‑ar, ‑ane djupfryse ‑er, ‑te, ‑t djupn el djupne ‑a, ‑er, ‑ene djupneverknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] djup(ne)psykologi ‑en (læra om ubevisste sjeleprosessar) djupneskarpleik ‑en (i foto) djupsindig –, ‑e djupstruktur ‑en, ‑ar, ‑ane djuptenkt –, ‑e djupvassfisk ‑en, ‑ar, ‑ane djupål ‑en, ‑ar, ‑ane (djup renne) d‑moll (toneart) DNA ‑et (avestoff i cellene) DNA‑molekyl ‑et, –, ‑a do ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a dobb ‑en, ‑ar, ‑ane; el dobbe ‑a, ‑er, ‑ene (øyre‑) dobbel ‑t, doble; el dobbelt –, dobbelte dobbel(t)‑ (i sms) dobbel(t)artikkel ‑en, ‑ar, ‑ane dobbel(t)gjengar ‑en, ‑ar, ‑ane dobbel(t)konsonant ‑en, ‑ar, ‑ane dobbel(t)moral ‑en dobbel(t)spel ‑et, –, ‑a doble ‑ar, ‑a, ‑a dogg ‑a doggast ‑ast, ‑ast, ‑ast [doggas ‑as, ‑as, ‑as] dogge ‑ar, ‑a, ‑a

Doggerbank dogm† atikar ‑en, ‑ar, ‑ane (person som er bunden av dogme) dogmati† kk ‑en (truslære) dogm† atisk –, ‑e (trongsynt) dogme ‑et, –, ‑a (trus‑ el læresetning) dokk ‑a, ‑er, ‑ene; el dekker, dekkene (søkk) dokk ‑a, ‑er, ‑ene (bassenganlegg for bygging av skip) dokke ‑a, ‑er, ‑ene dokter ‑en, ‑ar, ‑ane (lege, kaffi‑) dokt(er)† ere ‑er, ‑te, ‑t (prøve å lækje) doktor ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som har teke doktorgraden) doktora† nd ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som skal ta doktorgrad) doktordisputas ‑en, ‑ar, ‑ane doktorgrad ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane doktr†ine ‑en, ‑ar, ‑ane (læresetning) doktrin† ær ‑t, ‑e (trongsynt) dokume† nt ‑et, –, ‑a dokument† ar ‑en, ‑ar, ‑ane dokument† arfilm ‑en, ‑ar, ‑ane (film som byggjer på verkelege hendingar) dokument† arisk –, ‑e dokumentari† sme ‑en (dokumentarkunst) dokument† arlitteratur ‑en dokumentasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (bevisføring) dokument† ere ‑er, ‑te, ‑t (bevise) dokume† ntfalsk ‑en doldis ‑en, ‑ar, ‑ane (lite kjend person i viktig stilling) dolk ‑en, ‑ar, ‑ane dolke ‑ar, ‑a, ‑a dollar ‑en, –, ‑ane dolomitt ‑en (‑kalk) dom ‑en, ‑ar, ‑ane (‑kyrkje) dom dommen [domen], dommar [domar], dommane [domane] [domar] dommar ‑en, ‑ar, ‑ane [domarfullmektig] dommarfullmektig ‑en, ‑ar, ‑ane [domedag] dommedag ‑en, ‑ar, ‑ane dombjølle ‑a, ‑er, ‑ene Dombås dom† ene ‑et, –, ‑a (område) dom† enenamn ‑et, –, ‑a (adressesystem i Internett) domfelle ‑er, ‑felte, ‑felt (dømme skyldig) domina† ns ‑en (u. ‑na† ngs) domina† nt ‑en, ‑ar, ‑ane domina† nt –, ‑e (dominerande)

47

delegat domin† ere ‑er, ‑te, ‑t (herske over) dominik† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (tiggarmunk; person frå Den dominikanske republikken) dominik† anarorden ‑en dominik† ansk –, ‑e domino ‑en, ‑ar, ‑ane (brikkespel) dominobrikke ‑a, ‑er, ‑ene domkyrkje ‑a, ‑er, ‑ene dommar [domar] ‑en, ‑ar, ‑ane dommarfullmektig [domarfullmektig] ‑en, ‑ar, ‑ane dommedag [domedag] ‑en, ‑ar, ‑ane dompap ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) domprost ‑en, ‑ar, ‑ane domstol ‑en, ‑ar, ‑ane donasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (gåve) don† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (givar) don† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi) dongeri ‑en (‑klede) doning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (køyre‑) donjuan el don juan ‑en, ‑ar, ‑ane; (u. dånnsjua† ng; kvinnedårar) donkraft ‑a, ‑er, ‑ene (jekk) donna donna(a), donnaer, donnaene (dame, frue) donor ‑en, ‑ar, ‑ane (person som gir blod, sæd el organ) dont ‑en (gjerning, den daglege d‑) dop ‑en el ‑et (stimulerande middel) dope ‑ar, ‑a, ‑a (d‑ seg) doping ‑a, ‑ar, ‑ane dopingkontroll ‑en, ‑ar, ‑ane dor ‑en, ‑ar, ‑ane (verktøy) dorar ‑en, dor(ar)ar, dor(ar)ane dorg ‑a, ‑er, ‑ene (fiskesnøre) dorgande el dorgende; dørgande el dørgende adv dorge ‑ar, ‑a, ‑a dorisk –, ‑e (d‑ stil) dorm ‑en (blund) dorme ‑ar, ‑a, ‑a (halvsove) dors† al ‑en, ‑ar, ‑ane (språklyd uttalt med tungeryggen mot munntaket) dorsk ‑t, ‑e dose ‑en, ‑ar, ‑ane (porsjon) dose† nt ‑en, ‑ar, ‑ane dosent† ur ‑et, –, ‑a (dosentstilling) dos† ere ‑er, ‑te, ‑t (undervise; hevde; fastsetje dose) dosis ‑en, ‑ar, ‑ane (egge‑) doss† ere ‑er, ‑te, ‑t (lage skråning på vegbane) doss† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (hall på veg)

A

(dot) no: punkt el punktum dott ‑en, ‑ar, ‑ane dotter ‑a, døtrer, døtrene double ‑en (u. døbbel; spel med to på kvart lag) dov ‑t, ‑e (dempa) doven dove el ‑i [‑ent], dovne dovendyr ‑et, –, ‑a dovenskap ‑en dovne ‑ar, ‑a, ‑a (d‑ seg) downperiode ‑en, ‑ar, ‑ane (u. daun‑; nedgangsperiode) Downs syndrom (funksjonshemming) dra el drage dreg [drar], drog, drege el dregi [dradd el dratt] draba† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (følgjesvein; måne) draba† ntby ‑en, ‑ar, ‑ane (tettbygd område nær større by) drabeleg –, ‑e draft ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (sjøkart) drag ‑et, –, ‑a (andlets‑) dragar ‑en, ‑ar, ‑ane (berebjelke) dragast dregst, drogst, dregest el ‑ist [dragas dreg(e)s, drogs, dreges el ‑is] dra(ge) dreg [drar], drog, drege el dregi [dradd el dratt] draging ‑a, ‑ar, ‑ane (inn‑) dragkamp ‑en, ‑ar, ‑ane (styrkeprøve) dragkiste ‑a, ‑er, ‑ene (stor kommode) dragnad ‑en (tiltrekking) dragning ‑a, ‑ar, ‑ane drag† on ‑en, ‑ar, ‑ane (kavalerist) drags ‑et dragse ‑ar, ‑a, ‑a dragshow ‑et, –, ‑a (u. dræggsjåu; show med menn utkledde som kvinner) dragsog el dragsug ‑et, –, ‑a; el dragsu ‑a, ‑er, ‑ene drake ‑en, ‑ar, ‑ane (‑stil) drakme ‑en, ‑ar, ‑ane (gresk mynt) drakt ‑a, ‑er, ‑ene dram drammen, drammar, drammane drama ‑et, drama, drama(a) (skodespel; rystande hendingar) dram† atikar ‑en, ‑ar, ‑ane dramati† kk ‑en dramatis† ere ‑er, ‑te, ‑t dram† atisk –, ‑e dramatu†rg ‑en, ‑ar, ‑ane (kunstnarleg rettleiar ved eit teater) dramaturg†i ‑en, ‑ar, ‑ane dramatu†rgisk –, ‑e Drammen dramme† nsar ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat drankar ‑en, ‑ar, ‑ane (alkoholikar) drap [dråp] ‑et, –, ‑a drap† ere ‑er, ‑te, ‑t (ordne i folder) draper†i ‑et, –, ‑a (klede som heng i store folder) drapsmann [dråpsmann] ‑en, ‑menn(er), ‑mennene drapssikta [dråpssikta] ubøy adj drasj† é ‑en, ‑ar, ‑ane (sukkerkule) drasj† ere ‑er, ‑te, ‑t (overtrekkje med sukker) drass ‑et drasse ‑ar, ‑a, ‑a drastisk –, ‑e (krass) dratte ‑ar, ‑a, ‑a (d‑ ned) draug ‑en, ‑ar, ‑ane (gjenferd på sjøen) draum ‑en, ‑ar, ‑ane [drøm drømmen, drømmar, drømmane] draum(e)land [drømmeland] ‑et draum(e)syn [drømmesyn] ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a dravle ‑en, ‑ar, ‑ane (matrett, ostemasse) drawback ‑en, –, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (u. dråbækk; ulempe) dregg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (anker) drei ‑en, ‑ar, ‑ane (ein annan d‑) dreie ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt (svarve; d‑ seg om) dreiebenk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] dreiebok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene (filmmanuskript) dreiescene el dreiesene ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane dreiing ‑a, ‑ar, ‑ane dreis ‑en (få d‑ på: få sving på) drektig –, ‑e drektigheit ‑a dren ‑et, –, ‑a (avløpsrør) dren† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (det å drenere) dren† ere ‑er, ‑te, ‑t dreng ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (gardsgut) drengestove el drengestue ‑a, ‑er, ‑ene drensrø(y)r ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a drep ‑en (det er d‑en: det er kjedeleg) drepe drep, drap, drepe el ‑i dres†in ‑en, ‑ar, ‑ane (jernbanetralle) dress ‑en, ‑ar, ‑ane dresse ‑ar, ‑a, ‑a (d‑ opp) dress† ere ‑er, ‑te, ‑t (temje, lære opp) dressing ‑en, ‑ar, ‑ane (saus til salat) dress† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (dressering) dress† ør ‑en, ‑ar, ‑ane drette ‑et, –, ‑a (drag) drev ‑et, –, ‑a (tannhjul; drivande snø)

drible ‑ar, ‑a, ‑a (i fotball) drift ‑a, ‑er, ‑ene (produksjon; attrå) driftekar ‑en, ‑ar, ‑ane driftig –, ‑e (drivande) driftsbygning ‑en, ‑ar, ‑ane driftssikker ‑t, ‑sikre drikk el drykk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] drikkande ubøy adj drikkar ‑en, ‑ar, ‑ane drikke ‑et, –, ‑a (mat og d‑) drikke drikk, drakk, drukke el ‑i drikkepengar ‑pengane (driks) drikkepress ‑et (press til å bruke alkohol) drikkevasskjelde ‑a, ‑er, ‑ene drikkevatn ‑et drikkfeldig –, ‑e drikking ‑a driks ‑en (drikkepengar) drill ‑en, ‑ar, ‑ane (borereiskap; det å terpe inn) drille ‑ar, ‑a, ‑a drilljente ‑a, ‑er, ‑ene (jente som går med taktstokk føre eit musikkorps) drink ‑en, ‑ar, ‑ane driste ‑ar, ‑a, ‑a (d‑ seg) dristig –, ‑e (djerv) dristigheit ‑a drit ‑en, ‑ar, ‑ane drite drit, dreit, drite el ‑i driv ‑en (fart, fres) driv ‑et (framdrift) drivande ubøy adj drive ‑en (u. draiv; driv, fart) drive driv, dreiv, drive el ‑i drive‑in ubøy subst driven drive el ‑i, drivne (trena) driveplikt ‑a, ‑er, ‑ene (bu og d‑) drivhus ‑et, –, ‑a (veksthus) drivhuseffekt ‑en drivkvit ‑kvitt, ‑kvite drivstoff ‑et, –, ‑a drivverdig –, ‑e dròg ‑a, ‑er, ‑ene (slede) droge ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (råstoff til medisin) droger†i ‑et, –, ‑a dromed† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (einpukla kamel) drone ‑en, ‑ar, ‑ane (hannbie) dronning ‑a, ‑ar, ‑ane drop ‑et, –, ‑a (drypp) drope [dråpe] ‑en, ‑ar, ‑ane drople ‑ar, ‑a, ‑a (smådrype) droplet –, ‑e; el droplete ubøy adj; el droplut –, ‑e (flekkete)

49

delegat dropp ‑et, –, ‑a (flyslepp) droppe ‑ar, ‑a, ‑a (gi opp) drops ‑en el ‑et, –, ‑a drosje ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane drosjeløyve ‑et, –, ‑a drott ‑en, ‑ar, ‑ane (konge) drue ‑a, ‑er, ‑ene (‑saft) drukken drukke el ‑i, drukne drukkenbolt ‑en, ‑ar, ‑ane drukkenskap ‑en drukne ‑ar, ‑a, ‑a drukning ‑a, ‑ar, ‑ane drukningsulukke el drukningsulykke ‑a, ‑er, ‑ene drusta el druste ubøy adj (ein d‑ kar) drusteleg –, ‑e (staseleg) dryg ‑t, ‑e dry(g)e ‑er, drygde, drygd el drygt (dra ut; vente) dry(g)ing ‑a (uthaling) drygleik ‑en drygsel el drygsle ‑sla drykk el drikk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] drynje dryn, drunde [drunte], drunt [drønne, drønner, drønte, drønt] drype dryp, draup, drope el ‑i drype ‑er, ‑te, ‑t drypp ‑et, –, ‑a (drop; lettare hjerneslag) dryppert ‑en (gonoré) drysje drys, druste, drust [drysse, drysser, dryste, dryst] dryss ‑et, –, ‑a Drøbak drøfte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, drøfte, drøft (d‑ eit problem) drøfting ‑a, ‑ar, ‑ane [drøm drømmen, drømmar, drømmane] draum ‑en, ‑ar, ‑ane [drømmar] drøymar ‑en, ‑ar, ‑ane [drømmeland] draum(e)land ‑et, –, ‑a [drømmesyn] draum(e)syn ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a drøn(n) ‑et, –, ‑a [drønne] drønner, drønte, drønt] drynje dryn, drunde [drunte], drunt drøpel ‑en, ‑plar, ‑plane; el drøvel ‑en, ‑vlar, ‑vlane drøs ‑et (småprat) drøse ‑er, ‑te, ‑t drøss ‑en el ‑et (stor mengd) drøssevis adv drøv ‑et (tyggje d‑: terpe) drøvel ‑en, ‑vlar, ‑vlane; el drøpel ‑en, ‑plar, ‑plane

A

drøvtygging ‑a drøymar [drømmar] ‑en, ‑ar, ‑ane drøyme ‑er, ‑de [‑te], ‑t [drømme drømmer, drømte, drømt] drøype ‑er, ‑te, ‑t (la drype) [dråp] drap ‑et, –, ‑a [dråpe] drope ‑en, ‑ar, ‑ane dråpe ‑a, ‑er, ‑ene (norrønt dikt) [dråpsmann] drapsmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene [dråpssikta] drapssikta ubøy adj drått ‑en, ‑ar, ‑ane (av‑; sene‑) du pron deg, din duali† sme ‑en (læra som hevdar at det er to motsette grunnprinsipp i tilværet; mots monisme) duali† st ‑en, ‑ar, ‑ane duali† stisk –, ‑e dubbe ‑ar, ‑a, ‑a (d‑ av: småsove) dubbe ‑ar, ‑a, ‑a (u. døbbe; gi ein film omsett tale) dubi† øs ‑t, ‑e (tvilsam) dubl† é ‑en, ‑ar, ‑ane (metall overtrekt med gull) dubl† ere ‑er, ‑te, ‑t (doble) duble† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (dobbelteksemplar) due ‑a, ‑er, ‑ene (brev‑) due†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (tvikamp) duella† nt ‑en, ‑ar, ‑ane duell† ere ‑er, ‑te, ‑t due† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (song av to personar) duft ‑a, ‑er, ‑ene (ange) dufte ‑ar, ‑a, ‑a (ange) dug ‑en (dugleik) dugande ubøy adj duge ‑er, ‑de, ‑d el ‑t dug(e)leg –, ‑e duglaus ‑t, ‑e dugleik ‑en, ‑ar, ‑ane dugløyse ‑a dugnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] dugurd ‑en, ‑ar, ‑ane (formiddagsmat) duk ‑en, ‑ar, ‑ane duk† at ‑en, ‑ar, ‑ane (eldre gullmynt) duke ‑ar, ‑a, ‑a dukk ‑en (gå dukken) dukkand el dykkand ‑a, ‑ender, ‑endene dukkar el dykkar ‑en, ‑ar, ‑ane dukke el dykke ‑ar, ‑a, ‑a dukkert ‑en, ‑ar, ‑ane dukking el dykking ‑a, ‑ar, ‑ane duknakka ubøy adj (lut i nakken) duks ‑en, ‑ar, ‑ane (flinkaste eleven i klassen)

delegat duld [dult] dult, ‑e (hemmeleg) dulle ‑ar, ‑a, ‑a (d‑ med: vise overdriven omsorg for) dulling ‑a dulsmål ‑et (i d‑: i løynd) dult ‑en, ‑ar, ‑ane (puff) dulte ‑ar, ‑a, ‑a (småtrave; puffe) dum ‑t, dumme dumbe ‑a (støv) dumdristig –, ‑e dumheit ‑a, ‑er, ‑ene dumme ‑ar, ‑a, ‑a (d‑ seg) dumming ‑en, ‑ar, ‑ane (tosk) dump ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (søkk, grop) dump ‑et, –, ‑a (tungt fall) dump ‑t, ‑e (døyvd) dumpar ‑en, ‑ar, ‑ane (lastebil) dumpe ‑ar, ‑a, ‑a ((la) falle; stryke) dumpe ‑ar, ‑a, ‑a (òg u. dømpe; selje til tapspris) dumping ‑a (u. dømping) dumpingpris ‑en, ‑ar, ‑ane (tapspris) dumrian ‑en, ‑ar, ‑ane (tosk) dumskap ‑en, ‑ar, ‑ane dun ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (ær‑) dunder ‑en el dund(e)ret (brak; til dunders) dundre ‑a, ‑er, ‑ene (svær kvinne) dundre ‑ar, ‑a, ‑a dunge ‑en, ‑ar, ‑ane dunge ‑ar, ‑a, ‑a (hope opp) dunk ‑en, ‑ar, ‑ane (lita tønne) dunk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (banking, puff) dunke ‑ar, ‑a, ‑a dunkel ‑t, dunkle (halvmørk) dunst ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane dunste ‑ar, ‑a, ‑a (d‑ bort) duo ‑en, ‑ar, ‑ane dup† ere ‑er, ‑te, ‑t (bløffe) duplik† at ‑et, –, ‑a (gjenpart) duplik† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (kopimaskin) duplis† ere ‑er, ‑te, ‑t duplo (in d‑: i to eksemplar) dupp ‑en, ‑ar, ‑ane (blund; flytekule på fiskesnøre) duppe ‑a, ‑er, ‑ene (saus til åduppe matbetar i) duppe ‑ar, ‑a, ‑a dur ‑en (toneart; fosse‑) dur† abel ‑t, ‑ble (kraftig) durativ ‑en (aksjonsart som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved)

durativ ‑et, –, ‑a (durativt verb) durativ ‑t, ‑e dure ‑ar, ‑a, ‑a durkdriven ‑drive el ‑i, ‑drivne (lur) durra ‑en (‑korn) dus ‑en (sus og d‑) dus ‑t, ‑e (mild, fin) dus ubøy adj (vere d‑: seie du til kvarandre) dus†in ‑et, –, ‑a (mengd på tolv) dus†invare ‑a, ‑er, ‑ene (mindreverdig vare) dusj ‑en, ‑ar, ‑ane dusje ‑ar, ‑a, ‑a dusjkabinett ‑et, –, ‑a dusk ‑en, ‑ar, ‑ane duske ‑ar, ‑a, ‑a (duskregne) duskehu(v)e el duskelu(v)e ‑a, ‑er, ‑ene duskregne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de [‑te], ‑t dust ‑a, ‑er, ‑ene (støv; grann; ikkje d‑a) dust ‑en, ‑ar, ‑ane (tufs) duste ‑ar, ‑a, ‑a dustet –, ‑e; el dustete ubøy adj; el dustut –, ‑e dus† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (finnarløn) duve ‑ar, ‑a, ‑a (bølgje) dvale ‑en, ‑ar, ‑ane (djup søvn) dvask ‑t, ‑e (slapp) dvele ‑er, ‑te, ‑t; el dvelje dvel, dvalde [dvalte], dvalt dverg ‑en, ‑ar, ‑ane dvergbjørk ‑a, ‑er, ‑ene dvergmål ‑et, –, ‑a (ekko) D‑vitamin ‑et, –, ‑a dy ‑et (gjørme) dy dyr, dydde, dydd el dytt (d‑ seg: la vere) dyande el dyende adv (d‑ våt) dyd ‑en, ‑ar, ‑ane dydig –, ‑e dyffel ‑en el dyf(fe)let (ullstoff) dyffelcoat ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑kåut; frakk laga av dyffel)) dygd ‑a (dyd) dykkand el dukkand ‑a, ‑ender, ‑endene dykkar pron (av de) Dykkar pron (av De) dykkar el dukkar ‑en, ‑ar, ‑ane dykke el dukke ‑ar, ‑a, ‑a dykking el dukking ‑a, ‑er, ‑ene dyktig –, ‑e (dugande) dyktigheit ‑a dylle ‑a, ‑er, ‑ene (plante) dynami† kk ‑en (kraft, energi) dyn† amisk –, ‑e (kraftig, energisk)

51

delegat dynami† tt ‑en dyn† amo ‑en, ‑ar, ‑ane (generator) dynast†i ‑et, –, ‑a (fyrstehus, eigarslekt) dyna† stisk –, ‑e dyne ‑a, ‑er, ‑ene (dun‑; sand‑) dynetrekk ‑et, –, ‑a dyngje [dynge] ‑a, ‑er, ‑ene dyngje ‑gjer, ‑gde, ‑gt [dynge ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t] (samle saman) dynje dyn, dunde [dunte], dunt [dønne, dønner, dønte, dønt] (dundre) dynke ‑ar, ‑a, ‑a dyppe ‑ar, ‑a, ‑a dypt ‑a, ‑er, ‑ene (djupn) dyr ‑et, –, ‑a dyr ‑t, ‑e dyrebar ‑t, ‑e (verdifull) dyr(e)kjøpt –, ‑e dyrepark ‑en, ‑ar, ‑ane dyr(e)plagar ‑en, ‑ar, ‑ane dyr(e)plageri ‑et dyr(e)plaging ‑a dyrevern ‑et, –, ‑a dyrisk –, ‑e dyrkbar ‑t, ‑e dyrke ‑ar, ‑a, ‑a dyrking ‑a dyrlege el dyrlækjar ‑en, ‑ar, ‑ane dyrtid ‑a dyrverdig –, ‑e dyse ‑a, ‑er, ‑ene (munnstykke, tut) dysenter†i ‑en (tarmsjukdom) dysleks†i ‑en (lese‑ og skrivevanskar) dysle† ktikar ‑en, ‑ar, ‑ane dysle† ktisk –, ‑e dysse ‑ar, ‑a, ‑a (d‑ ned) dyst ‑en, ‑ar, ‑ane (strid) dyster ‑t, dystre dytte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, dytte, dytt dyvåt ‑vått, ‑våte (gjennomvåt) [dø] døy ‑r, ‑dde, ‑dd el ‑tt død el daude ‑en død el daud ‑t, ‑e dødeleg el døyeleg –, ‑e dødelegheit ‑a dødfødd el daudfødd ‑fødd el ‑født, ‑fødde dødpunkt el daudpunkt ‑et, –, ‑a dødsang(e)st ‑en dødsbu ‑et, –, ‑a dødsens ubøy adj (d‑ alvor) dødsfall ‑et, –, ‑a dødsforakt ‑a dødsleie ‑et

A

dødssjuk ‑t, ‑e dødsskvadron ‑en, ‑ar, ‑ane (gruppe som likviderer folk) dødsårsak ‑a, ‑er, ‑ene dødvekt el daudvekt ‑a døger ‑et, –, døg(e)ra; el døgn ‑et, –, ‑a døgerfluge el døgnfluge ‑a, ‑er, ‑ene døgervill el døgnvill ‑vilt, ‑ville [døing] døying ‑a (det å døy) [døingsprosent] døyingsprosent ‑en, ‑ar, ‑ane døl ‑en, ‑ar, ‑ane dølahest el dølehest ‑en, ‑ar, ‑ane dølamål el dølemål ‑et, –, ‑a døling ‑en, ‑ar, ‑ane (døl, daling) dølje døl, dulde [dulte], dult (skjule) døme ‑et, –, ‑a (eksempel) dømme [døme] ‑er, dømde [dømte], dømt dømmekraft [dømekraft] ‑a (vurderingsevne) dømmesjuk [dømesjuk] ‑t, ‑e dømming [døming] ‑a døn(n) ‑et, –, ‑a (drønn) dønn adv (d‑ gåen) [dønne ‑er, dønte, dønt] dynje dyn, dunde [dunte], dunt (dundre) dønning ‑en, ‑ar, ‑ane (havbåre; etter‑) dør ‑a, ‑er, ‑ene (‑gløtt) dørgande el dørgende; el dorgande el dorgende (d‑ still) dørgje ‑a, ‑er, ‑ene (stim) dørk ‑en, ‑ar, ‑ane (golv) dørklinke ‑a, ‑er, ‑ene dørsal ‑et, –, ‑a dørslag ‑et, –, ‑a (sil) dørstokk ‑en, ‑ar, ‑ane døs ‑en (halvsøvn) døse ‑er, ‑te, ‑t døsen døse el ‑i [‑ent], døsne døsig –, ‑e døv el dauv ‑t, ‑e døy [dø] ‑r, ‑dde, ‑dd el ‑tt døyeleg el dødeleg –, ‑e døying [døing] ‑a, ‑ar, ‑ane døyingsprosent [døingsprosent] ‑en, ‑ar, ‑ane døypar ‑en, ‑ar, ‑ane døype ‑er, ‑te, ‑t døypefont ‑en, ‑ar, ‑ane døyt ‑en (ikkje ein d‑) døyve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t (svekkje, dempe) då el da adv, konj dåd ‑en, ‑ar, ‑ane (gjerning, bragd)

delegat dådyr ‑et, –, ‑a dåm ‑en, ‑ar, ‑ane (smak, preg) dåne ‑ar, ‑a, ‑a (svime av) dåneferdig –, ‑e dåp ‑en, ‑ar, ‑ane dåpslu(v)e ‑a, ‑er, ‑ene dåre ‑en, ‑ar, ‑ane dåre ‑ar, ‑a, ‑a (forføre) dårleg –, ‑e dårskap ‑en, ‑ar, ‑ane dås ‑a, ‑er, ‑ene; el dåse ‑en, ‑ar, ‑ane (lita eske) dåsemikkel ‑en, ‑miklar, ‑miklane (tosk) dåset –, ‑e; el dåsete ubøy adj; el dåsut –, ‑e (dum og klossete) dåverande el daverande ubøy adj

E

e ‑en eau de cologne (u. ådøkålå† nj; parfyme) eau de vie ‑en (u. ådøv†i; brennevin) ebbe ‑ar, ‑a, ‑a (e‑ ut) eboni† tt ‑en (hardgummi) e‑brev ‑et, –, ‑a (brev som blir sendt over datanett) ecru uøy adj (u. ekr† y; råsilkefarge) ecstasy ‑en (u. ekstesi; narkotisk stoff) ecu ‑en, –, ‑ane (u. ek† y; valutaeining i EU) Ecuador (u. ekvad† år) ecuadori† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane ecuadori† ansk –, ‑e ed† amerost ‑en, ‑ar, ‑ane edb el EDB (elektronisk databehandling) edb‑anlegg el EDB‑anlegg ‑et, –, ‑a eddadikt ‑et, –, ‑a (dikt i den eldre Edda) edderkopp ‑en, ‑ar, ‑ane (vevkjerring) eddik ‑en (‑syre) edel ‑t, edle edelmodig –, ‑e (storsinna) edelstein ‑en, ‑ar, ‑ane eden eit (paradisisk stad) edi† kt ‑et, –, ‑a (forordning) edru –, edru(e) edrueleg –, ‑e edruskap ‑en E‑dur (toneart) effe† kt ‑en, ‑ar, ‑ane (verknad) effektiv ‑t, ‑e effektivis† ere ‑er, ‑te, ‑t effektivit† et ‑en effektu† ere ‑er, ‑te, ‑t (setje i verk, utføre) eftan ‑en, eftnar, eftnane; el aftan ‑en, aftnar, aftnane (jul‑, påske‑, pinse‑) eføy ‑en, ‑ar, ‑ane (bergflette)

eg ‑et, –, ‑a (eg‑person) eg pron meg, min eg† al ‑t, ‑e (einsarta; likevektig) egalit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (likskap) egalit† ær ‑t, ‑e egd ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el egde ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Agder) Eg† earhavet egen ege el ‑i [egent], egne (sta) eg‑form ‑a, ‑er, ‑ene egg ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (knivs‑) egg ‑et, –, ‑a (fugle‑) [egge] eggje ‑ar, ‑a, ‑a (e‑ til strid) eggedosis ‑en, ‑ar, ‑ane eggekvite ‑en, ‑ar, ‑ane eggeplomme [eggeplome] ‑a, ‑er, ‑ene eggerøre ‑a, ‑er, ‑ene egging ‑a, ‑ar, ‑ane eggje [egge] ‑ar, ‑a, ‑a (e‑ til strid) eggleiar ‑en, ‑ar, ‑ane eggløysing ‑ar, ‑a, ‑a egle ‑ar, ‑a, ‑a (terge) egne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de [‑te], ‑t (setje agn på) ego ‑et, –, ‑a (eg) egoi† sme ‑en (eigenkjærleik) egoi† st ‑en, ‑ar, ‑ane egoi† stisk –, ‑e egosentrisit† et ‑en egose† ntrisk –, ‑e (sjølvoppteken) egotripp ‑en, ‑ar, ‑ane (sjølvdyrking) eg‑person ‑en, ‑ar, ‑ane eg‑roman ‑en, ‑ar, ‑ane egse ‑et (affekt) egse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (øse opp) Eg† ypt eg† yptar ‑en, ‑ar, ‑ane eg† yptisk –, ‑e ei adv (ikkje) ei el ein adv (om lag; ei(n) ti mil) eid ‑en, ‑ar, ‑ane (‑svoren) eid ‑et, –, ‑a (tange) eidfeste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑feste, ‑fest eidsformular ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a Eidsvoll eidsvolling ‑en, ‑ar, ‑ane eidsvollsmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (1814) eidsvoren ‑svore el ‑i, ‑svorne eiegod ‑t, ‑e (inderleg god) eigar ‑en, ‑ar, ‑ane eigardel ‑en, ‑ar, ‑ane (part, lott) eigarskap ‑en eige ‑a el ‑et

53

delegat eige eig, åtte [eigde], ått [eigd el eigt] eigedel ‑en, ‑ar, ‑ane eigedom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane eigedomsmeklar ‑en, ‑ar, ‑ane eigedomsskatt ‑en eigen eiga [eigi], eige, eigne eigenart ‑a el ‑en (særpreg) eigendel ‑en, ‑ar, ‑ane (del ein sjølv må dekkje) eigenhendig –, ‑e (sjølv, personleg) eigeninteresse ‑a, ‑er, ‑ene eigenkapital ‑en eigenleg el eigentleg –, ‑e eigenmektig –, ‑e (sjølvrådig) eigenmelding ‑a, ‑ar, ‑ane eigennytte ‑a el ‑en (sjølvnytte) eigenrådig el eigenrådug –, ‑e eigenrådigheit el eigenrådugheit ‑a eigenskap ‑en, ‑ar, ‑ane eigen(t)leg –, ‑e eigenverdi ‑en, ‑ar, ‑ane; el eigenverd(e) ‑et, –, ‑a eigne ‑ar, ‑a, ‑a (e‑ seg: passe; e‑ til seg) eignelott el eignelut ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] eik ‑a, ‑er, ‑ene (tre) eike ‑a, ‑er, ‑ene (i hjul) eikje [eike] ‑a, ‑er, ‑ene (båt) eikorleis el eileis (på ein el annan måte) eim ‑en (damp) éin el ein talord, éi el ei, eitt ein art., ei, eit einaktar ‑en, ‑ar, ‑ane einannan [einannen] pron einar ‑en, ‑ar, ‑ane (e‑, toar) einast ‑ast, ‑ast, ‑ast; el ‑est, ‑test, einst [einas ‑as, ‑as, ‑as; el ‑es, ‑tes, eins] einast(e) adv (berre) einaste ubøy adj (det e‑ rette) einboren ‑bore el ‑i, ‑borne einbu(ar) el einebu(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane einbølt –, ‑e eincella el einsella ubøy adj eindimensjonal ‑t, ‑e eine el einer ‑en, ‑ar, ‑ane eine ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (sam‑) einearving ‑en, ‑ar, ‑ane (eineerving) ein(e)buar ‑en, ‑ar, ‑ane einebustad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] einegga ubøy adj (e‑ tvilling) eineforelder ‑en, ‑dre, ‑dra eineforsørgjar [eineforsyrgjar] ‑en, ‑ar, ‑ane

A

einegga ubøy adj (e‑ tvillingar) eineherskar ‑en, ‑ar, ‑ane eine(r) ‑en, ‑ar, ‑ane eine(r)bærbusk ‑en, ‑ar, ‑ane einerett ‑en, ‑ar, ‑ane (monopol) einerom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] (enkeltrom) eineståande ubøy adj einetasjes ubøy adj (e‑ hus) ein(e)velde ‑et, –, ‑a ein(e)veldig –, ‑e einfald ‑et einfaldig –, ‑e einfasa ubøy adj einfelt –, ‑e (enkel) ein gong (ein bestemt gong) eingong adv (ikkje e‑, f eks ikkje han eingong) einherje ‑en, ‑ar, ‑ane (fallen krigar i Valhall) einhestes ubøy adj (e‑ motor) einig –, ‑e (samd) einigheit ‑a (semje) eining ‑a, ‑ar, ‑ane (sam‑; tal‑; i e‑a: stadig) einkjønna ubøy adj einkronar ‑en, ‑ar, ‑ane; el einkrone ‑a, ‑ar, ‑ane; el ‑en, ‑ar, ‑ane; el einkroning ‑en, ‑ar, ‑ane einkvan pron eikor, eitkvart (ein eller annan) einkvanstad(en) el einkvan stad(en) adv einmannsbustad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] einrådig el einrådug –, ‑e eins –, ‑(e) adj (e‑ ærend) einsam ‑t, ‑e einsarta ubøy adj einsella el eincella ubøy adj einsemd ‑a einsemd(s)kjensle ‑a einsfarga ubøy adj einsformig –, ‑e (kjedeleg) einsidig –, ‑e einsidigskap ‑en einskap ‑en (samsvar, samanheng) einskapleg –, ‑e einskapsskole el einskapsskule ‑en, ‑ar, ‑ane einskild [einskilt] einskilt, ‑e (enkelt) einsleg –, ‑e einslydande ubøy adj einsretta ubøy adj

delegat einsrette ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑rette, ‑rett (gjere lik) einsretting ‑a, ‑ar, ‑ane ein stad el einstad(en) adv einstape ‑en, ‑ar, ‑ane (bregne) einstava ubøy adj einstavingsord ‑et, –, ‑a einstemmig –, ‑e (samrøystes) einstire ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t einstonig –, ‑e (monoton) einstydig –, ‑e einstøing ‑en, ‑ar, ‑ane einsynt –, ‑e eintal ‑et eintoms ubøy adj (e‑ bord) eintydig –, ‑e (mots mangtydig) einvalds‑ el eine‑ (‑konge) einvegskjøring el einvegskøyring ‑a, ‑ar, ‑ane einvelde el einevelde ‑et einvis ‑t, ‑e einøre el eittøre ‑en, ‑ar, ‑ane einøring el eittøring ‑en, ‑ar, ‑ane einøygd ‑gd el ‑gt, ‑e eir ‑et (grønt belegg på kopar) eire ‑ar, ‑a, ‑a (Eire) no: Irland eiret –, ‑e; el eirete ubøy adj; el eirut –, ‑e eitel ‑en, eitlar, eitlane (lymfeknute) eiter eit(e)ret (sviande væske; e‑ og galle) eiterorm ‑en, ‑ar, ‑ane eitkvart pron (noko, eit eller anna) eitrande el eitrende adv (e‑ sinna) eittbands el eittbinds ubøy adj (‑leksikon) eitt‑tal el eittal ‑et, –, ‑a eittøre el einøre ‑en, ‑ar, ‑ane eittøring el einøring ‑en, ‑ar, ‑ane = eittårig –, ‑e (e‑ plante) eittåring ‑en, ‑ar, ‑ane ekkel ‑t, ekle ekko ‑et, –, ‑a ekkolodd ‑et, –, ‑a eklata† nt –, ‑e (overtydande, openberr) ekling ‑en, ‑ar, ‑ane ekli† pse ‑en, ‑ar, ‑ane (sol‑ el måneformørking) eklipti† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (astr) ekorn el ikorn ‑et, –, ‑a ekre ‑a, ‑er, ‑ene (engstykke) eks prefiks (tidlegare) eksa† kt –, ‑e (nøyaktig)

eksalt† ert –, ‑e (oppspilt) eks† amen ‑en, ‑ar, ‑ane eksamina† nd ‑en, ‑ar, ‑ane eksaminasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane eksamin† ator ‑en, ‑ar, ‑ane eksamin† ere ‑er, ‑te, ‑t ekseg† ere ‑er, ‑te, ‑t (utleggje) ekseg† ese ‑en, ‑ar, ‑ane (bibeltolking) ekseg† et ‑en, ‑ar, ‑ane ekseg† etisk –, ‑e eksekusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (avretting) eksekut†iv ‑t, ‑e (utøvande) eksekut† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (utøvar) eksekv† ere ‑er, ‑te, ‑t (setje i verk) ekselle† nse ‑en, ‑ar, ‑ane (tittel for høgaste rangsperson i diplomati) ekselle† nt –, ‑e (framifrå, ypparleg) eksell† ere ‑er, ‑te, ‑t (vere særleg dyktig i noko) eks† em ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (hudsjukdom) ekse† mpel eksemp(e)let, eksempel, eksempla (døme) eksempl† ar ‑et, –, ‑a eksempl† arisk –, ‑e (mønstergyldig) eksemplifis† ere ‑er, ‑te, ‑t eksentrisit† et ‑en ekse† ntrisk –, ‑e (som ligg utafor sentrum; rar) eksepsjone†ll ‑elt, ‑elle (ualminneleg) ekserp† ere ‑er, ‑te, ‑t (skrive ut sitat) ekse†rpt ‑et, –, ‑a (utdrag) eks(ers)† ere ‑er, ‑te, ‑t eks(ers)†is ‑en, ‑ar, ‑ane (soldatopplæring) ekse† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (utskeiing) ekshibisjoni† sme ‑en (behov for å blotte seg) ekshibisjoni† st ‑en, ‑ar, ‑ane (blottar) ekshibisjoni† stisk –, ‑e eks†il ‑et, –, ‑a (utlegd) eks†ilregjering ‑a, ‑ar, ‑ane eksiste† ns ‑en (tilvære) eksistensiali† sme ‑en (idéretning med vekt på at mennesket kan velje fritt og er ansvarleg for handlingane sine) eksistensiali† st ‑en, ‑ar, ‑ane eksistensiali† stisk –, ‑e eksistensie†ll ‑elt, ‑elle (livsviktig) eksist† ere ‑er, ‑te, ‑t eksklud† ere ‑er, ‑te, ‑t (stengje ute) eksklusiv ‑t, ‑e (fornem) eksklusiv(e) (mots inklusiv(e)) eksklusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (utelukking) ekskreme† nt ‑et, –, ‑a (avføring)

55

delegat eksku†rs ‑en, ‑ar, ‑ane (sidemerknad) ekskursj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (studietur) eksl†ibris el ex l†ibris ‑et, –, ‑a (bokeigarmerke) eks† os ‑en eks† osforgifting ‑a, ‑ar, ‑ane eks† osrø(y)r ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a eks† otisk –, ‑e (framandarta) ekspand† ere ‑er, ‑te, ‑t (òg u. ‑pang‑; utvide seg) ekspansiv ‑t, ‑e (òg u. ‑pang‑; veksande) ekspansj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. ‑pang‑; utviding) eksped† ere ‑er, ‑te, ‑t (sende; betene kundar) ekspedisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane ekspeditr†ise ‑a, ‑er, ‑ene ekspedi† tt –, ‑e (rask) ekspedit† ør ‑en, ‑ar, ‑ane eksperime† nt ‑et, –, ‑a (forsøk) eksperimente†ll ‑elt, ‑elle eksperiment† ere ‑er, ‑te, ‑t ekspe†rt ‑en, ‑ar, ‑ane (fagmann) ekspert†ise ‑en (sakkunnskap) ekspirasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (utanding) eksplisi† tt –, ‑e (uttrykkeleg) eksplod† ere ‑er, ‑te, ‑t eksplosiv ‑t, ‑e eksplosj† on ‑en, ‑ar, ‑ane eksplosj† onsarta ubøy adj ekspone† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (representant for; potenstal) ekspon† ere ‑er, ‑te, ‑t (belyse) ekspo†rt ‑en (utførsel) eksport† ere ‑er, ‑te, ‑t eksport† ør ‑en, ‑ar, ‑ane ekspresjoni† sme ‑en (kunst som vil uttrykkje sjeleleg innhald) ekspresjoni† st ‑en, ‑ar, ‑ane ekspre† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (hurtigtog) ekspre† ssiv ‑t, ‑e (uttrykksfull) ekspropriasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (oreigning) ekspropri† ere ‑er, ‑te, ‑t (kjøpe ved tvang) ekst† ase ‑en (i e‑; sterk oppgløding) ekst† atisk –, ‑e (oppspilt) ekstempor† al ‑t, ‑e (utan førebuing) ekstempor† ere ‑er, ‑te, ‑t ekstensiv ‑t, ‑e (mots intensiv) eksteri† ør ‑et, –, ‑a (mots interiør) ekst† ern ‑t, ‑e (mots intern) eksterritori† al ‑t, ‑e (som ikkje ligg under styresmaktene i ein stat) ekstra ubøy adj ekstra† kt ‑en, ‑ar, ‑ane (uttrekk, avkok)

A

ekstra† kt ‑et, –, ‑a (utdrag av eit skrift) ekstraordinær ‑t, ‑e (uvanleg) ekstravaga† nse ‑en ekstravaga† nt –, ‑e (overdådig, flott) ekstr† em ‑t, ‑e (ytterleggåande) ekstremi† sme ‑en ekstremi† st ‑en, ‑ar, ‑ane ekstremi† stisk –, ‑e (ytterleggåande) ekstremit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (ytterleggåande meining; særl i fl: armar og bein) ekstrove†rt –, ‑e (utettervend, mots introvert) ekte ubøy adj ekte ‑ar, ‑a, ‑a (gifte seg med) ektefelle ‑en, ‑ar, ‑ane ektemake ‑en, ‑ar, ‑ane ektepar ‑et, –, ‑a ekteskap ‑et, –, ‑a ekteskap(e)leg –, ‑e ektestand ‑en ekv† ator ‑en ekvidista† nse ‑en (høgdeforskjell mellom kurvene på kart) ekvilibri† st ‑en, ‑ar, ‑ane (balansekunstnar) ekvip† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (flott køyretøy med hest og køyrar) ekvip† ere ‑er, ‑te, ‑t (utstyre) ekvip† ering ‑a ekvivale† ns ‑en (likeverd) ekvivale† nt ‑en, ‑ar, ‑ane ekvivale† nt –, ‑e (likeverdig) ekvival† ere ‑er, ‑te, ‑t (ha same verdi som) el ‑et, –, ‑a (bøye, skur) el‑ (elektrisk; elektrisitets‑, f eks elverk) elasti† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (strikk) elastisit† et ‑en (det å vere elastisk) ela† stisk –, ‑e (tøyeleg, smidig) elbass ‑en, ‑ar, ‑ane (elektrisk bassgitar) elbil ‑en, ‑ar, ‑ane eld ‑en, ‑ar, ‑ane eldast eldest, eldest, eldst [eldas eldes, eldes el eldtes, elds] elde ‑en (alderdom) elde ‑ar, ‑a, ‑a (fyre) eld(e)brann ‑en, ‑ar, ‑ane (lauseld) eldfast –, ‑e (e‑ stein) eldfull ‑fullt, ‑fulle eldgammal [eldgamal] ‑t, ‑gamle eldhug ‑en eldhuga ubøy adj (oppglødd) eldhus ‑et, –, ‑a eldlin(j)e ‑a, ‑er, ‑ene (kamplinje i krig) eldmørje ‑a, ‑er, ‑ene

delegat eldorado ‑et, –, ‑a (herleg, paradisisk stad) eldraud ‑t, ‑e (gloraud) eldrebustad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] eldreomsorg ‑a eldresenter ‑sent(e)ret, –, ‑sent(e)ra eldsfarleg –, ‑e eldsjel ‑a, ‑er, ‑ene eldspåsetjar [eldspåsettar] ‑en, ‑ar, ‑ane eldstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] eldstemann ‑en elefa† nt ‑en, ‑ar, ‑ane elega† nse ‑en elega† nt –, ‑e eleg†i ‑en, ‑ar, ‑ane (sørgjedikt) el† egisk –, ‑e (vemodig) elektrifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere elektrisk) ele† ktrikar ‑en, ‑ar, ‑ane elektris† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere elektrisk; oppgløde) elektrisit† et ‑en ele† ktrisk –, ‑e elektr† ode ‑en, ‑ar, ‑ane (tråd el plate som leier elektrisk straum) el† ektrokjemisk –, ‑e elektrol† yse ‑en (spalting av stoff ved elektrisk straum) elektroly† tisk –, ‑e elektroly† tt ‑en, ‑ar, ‑ane ele† ktromagnetisme ‑en ele† ktromagnetisk –, ‑e elektr† on ‑et, –, ‑a (partikkel med negativ elektrisk ladning) elektr† onhjerne ‑en, ‑ar, ‑ane elektroni† kk ‑en (læra om elektrisk straum i vakuum, gassar og halvleiarar) elektr† onisk –, ‑e eleme† nt ‑et, –, ‑a (grunnbestanddel) elem† enthus ‑et, –, ‑a element† ær ‑t, ‑e (grunnleggjande; på begynnarstadiet) elende ‑et ele† ndig –, ‑e el† ev ‑en, ‑ar, ‑ane (‑råd) elev† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (heis) elev† ert –, ‑e (kultivert) el† evråd ‑et, –, ‑a elfenbein ‑et Elfenbeinskysten ; sjå ivori† anar elg ‑en, ‑ar, ‑ane elgitar ‑en, ‑ar, ‑ane (elektrisk gitar) elgkolle ‑a, ‑er, ‑ene elgku ‑a, ‑kyr, ‑kyrne

elgokse el elgukse ‑en, ‑ar, ‑ane eliks†ir ‑en, ‑ar, ‑ane (mirakelmedisin) eliminasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane elimin† ere ‑er, ‑te, ‑t (fjerne) eling ‑en, ‑ar, ‑ane (bye) elite ‑en, ‑ar, ‑ane (dei beste) elkraft ‑a (elektrisk kraft) elle ‑ar, ‑a, ‑a (plukke ut til leik ved hjelp av regle) elle melle (ramse) eller konj elles adv ellevar ‑en, ‑ar, ‑ane elleve talord (11) ellevedel el ellevtedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/11) ellevill ‑vilt, ‑e (ustyrleg) ellevte (11.) elli† pse ‑en, ‑ar, ‑ane (utelating; oval kurve) elli† ptisk –, ‑e elmotor ‑en, ‑ar, ‑ane El Salvador ; sjå salvador† anar ‑else (suffiks i f eks forkjølelse) elsk ‑en elskar ‑en, ‑ar, ‑ane elskari† nne ‑a, ‑er, ‑ene elske ‑ar, ‑a, ‑a elskeleg –, ‑e elskhug ‑en (kjærleik) elskling ‑en, ‑ar, ‑ane elskve†rdig –, ‑e elskve†rdigheit ‑a, ‑er, ene elte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, elte, elt (kna; jage) elv ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] elveblest ‑en (allergisk utslett) elvebredd el elvebreidd ‑a, ‑er, ‑ene elvefar ‑et, –, ‑a elveløp el elvelaup ‑et, –, ‑a elveos ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a elverk ‑et, –, ‑a (elektrisitetsverk) elys† eisk –, ‑e (lykkeleg) ema†lje ‑en, ‑ar, ‑ane (overtrekk av glasaktig masse) emalj† ere ‑er, ‑te, ‑t emanasj† on ‑en (utstråling) eman† ere ‑er, ‑te, ‑t (strøyme, stråle ut) emansipasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (frigjering) emansipat† orisk –, ‑e emansip† ere ‑er, ‑te, ‑t emansip† ert –, ‑e (frigjord) EM‑arrangement ‑et, –, ‑a emball† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (innpakning) emball† ere ‑er, ‑te, ‑t

57

delegat emba†rgo ‑en (det å halde tilbake skip og last; forbod mot utførsel av varer) embete ‑et, –, ‑a embetsmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene embl† em ‑et, –, ‑a (merke) embryo ‑et, –, ‑a (kime, foster) em† eritus , fl emeriti (avgått; rektor e‑) emf† ase ‑en, ‑ar, ‑ane (trykk) emf† atisk –, ‑e emigra† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (utvandrar) emigrasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (utvandring) emigr† ere ‑er, ‑te, ‑t emine† nse ‑en, ‑ar, ‑ane (høg katolsk geistleg; grå e‑: person som held seg i bakgrunnen, men påverkar utviklinga) emine† nt –, ‑e (framståande) em†ir ‑en, ‑ar, ‑ane (arabisk fyrstetittel) emir† at ‑et, –, ‑a (område, fyrstedømme til ein emir) emisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (utstråling; utferding av verdipapir) emiss† ær ‑en, ‑ar, ‑ane (lekpredikant) emitt† ere ‑er, ‑te, ‑t (arbeide ut (verdipapir)) emmen emme el ‑i [‑ent], emne (vammel, doven) emne ‑et, –, ‑a (materiale; tema) emnekrets el emnekrins ‑en, ‑ar, ‑ane emning ‑a (i e‑: ta form) e‑moll (toneart) emosj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (sterk kjensle) emosjone†ll ‑elt, ‑elle (kjenslefylt) empat†i ‑en (innlevingsevne) emp† atisk –, ‑e empire ‑en (òg u. angp†ir; stilart) empir†i ‑en (kunnskap bygd på erfaring) emp†irikar ‑en, ‑ar, ‑ane (forskar som byggjer på erfaring) emp†irisk –, ‑e (e‑ vitskap) ems el EMS ein (kortord for elektromotorisk spenning) emulg† ere ‑er, ‑te, ‑t (finfordele ei væske i ei anna væske) emulsj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (emulgert væske) e‑mål eit (målføre med e‑ending i infinitiv) en bloc (u. ang blåkk; samla, under eitt) encykloped†i el ensykloped†i ‑en, ‑ar, ‑ane (leksikon) encyklop† edisk el ensyklop† edisk –, ‑e encyklopedi† st el ensyklopedi† st ‑en, ‑ar, ‑ane enda el endå adv, konj endatil el endåtil adv ende ‑en, ‑ar, ‑ane

A

ende ‑ar, ‑a, ‑a ‑ende el ‑ande (suffiks) ende adv (e‑ fram, ned) endefram ‑t el –, ‑framme (liketil) endeleg –, ‑e endelykt ‑a, ‑er, ‑ene (slutt; død) endeløyse ‑a ender adv (e‑ og då) enderim ‑et, –, ‑a en detail (u. ang detai; i smått, mots en gros) endetil ubøy adj endevende ‑er, ‑vende [‑vendte], ‑vendt ending ‑a, ‑ar, ‑ane end†iv ‑en, ‑ar, ‑ane (salat) endo‑ (prefiks; indre‑, innvendig) endossement ‑et, –, ‑a (u. angdåsema† ng; overdraging av verdipapir ved påteikning på baksida) endosse† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ang‑) endoss† ere ‑er, ‑te, ‑t (u. ang‑; overdra) endre ‑ar, ‑a, ‑a endring ‑a, ‑ar, ‑ane endskap ‑en, ‑ar, ‑ane (slutt) endå el enda adv, konj endåtil el endatil adv energ†i ‑en energ†iberar ‑en, ‑ar, ‑ane ene†rgisk –, ‑e energ†iøkonomisering ‑a, ‑ar, ‑ane (fork enøk) enerv† erande ubøy adj (som går på nervane laus) enerv† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere nervøs el trøtt) en face adv (u. ang fas; rett imot; mots en profil) enfant terrible ein (u. angfang teri† bl; problembarn) eng ‑a, ‑er, ‑ene engasjement ‑et, –, ‑a (u. angasjema† ng) engasj† ere ‑er, ‑te, ‑t (òg u. anga‑; tilsetje for ei viss tid; e‑ seg i: ta del i) engasj† ert –, ‑e (òg u. ang‑) engel ‑en, englar, englane engelsk –, ‑e engelskmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene engfiol ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) England engle† ndar ‑en, ‑ar, ‑ane en gros adv (u. ang gro; i stort, mots en detail) engr† ospris ‑en, ‑ar, ‑ane engsoleie ‑a, ‑er, ‑ene (plante)

delegat engste ‑ar, ‑a, ‑a (e‑ seg: ottast) engsteleg –, ‑e (redd) enkel ‑t, enkle (einfelt) enkelheit ‑a (i all e‑) enkelt –, ‑e (den e‑e) enkel(t)konsonant ‑en, ‑ar, ‑ane enkét el enquete ‑en, ‑ar, ‑ane (u. angk† et; rundspørjing) enkje [enke] ‑a, ‑er, ‑ene enkjemann [enkemann] ‑en, ‑menn(er), ‑mennene enkl† ave ‑en, ‑ar, ‑ane (del av ein stat som er innestengd i framandt område) en masse adv (u. ang mass; i massevis) en miniature adv (u. ang miniat† yr; i liten målestokk) enn adv, konj enno [ennå] adv enorm ‑t, ‑e (kjempemessig) en passant adv (u. ang passa† ng; i forbifarten) enquete el enkét ‑en, ‑ar, ‑ane (rundspørjing) ense ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (anse) ensemble ‑et, –, ‑a (u. angsa† mbl; kunstnargruppe) en suite adv (u. ang svitt; i strekk) ensykloped†i el encykloped†i ‑en, ‑ar, ‑ane (leksikon) ensyklop† edisk el encyklop† edisk –, ‑e ensyklopedi† st el encyklopedi† st ‑en, ‑ar, ‑ane [enten] anten adv entente ‑en, ‑ar, ‑ane (u. angta† ngt(e); lausare samarbeid mellom statar) entert† a†iner el entert† e†inar ‑en, ‑ar, ‑ane (underhaldningsartist) entomol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (insektforskar) entré ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. angtr† e; gang; tilsynekomst) entre ‑ar, ‑a, ‑a (klatre el stige opp el inn i) entrecôte ‑en, ‑ar, ‑ane (u. angtrekå† t(t); oksefilet) entrepren† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. angtre‑; person som tek på seg anleggs‑ og byggjeoppdrag) entrepr†ise ‑en, ‑ar, ‑ane (el u. ang‑; arbeid som ein entreprenør tek på seg) entusia† sme ‑en (begeistring) entusia† st ‑en, ‑ar, ‑ane entusia† stisk –, ‑e (oppglødd) enz† ym ‑et, –, ‑a (proteinstoff som fremmar kjemiske reaksjonar) enøk (kortord for energiøkonomisering)

epidem†i ‑en, ‑ar, ‑ane (farang) epid† emisk –, ‑e epig† on ‑en, ‑ar, ‑ane (etterliknar) epigra† m ‑grammet, –, ‑gramma (kort, fyndig dikt) epikar ‑en, ‑ar, ‑ane (episk diktar) epi† kk ‑en (forteljande diktekunst) epikur† ear ‑en, ‑ar, ‑ane (livsnytar) epikur† eisk –, ‑e epileps†i ‑en (fallesjuke) epile† ptikar ‑en, ‑ar, ‑ane epile† ptisk –, ‑e epil† og ‑en, ‑ar, ‑ane (etterord) episk –, ‑e (forteljande) episkop† al ‑t, ‑e (biskoppeleg) epis† ode ‑en, ‑ar, ‑ane (hending; del av diktverk) epis† odisk –, ‑e epi† stel ‑en, ‑tlar, ‑tlane (skrift i Bibelen; tekst i brevform) epit† el ‑et, –, ‑a (overflatevev) epit† et ‑et, –, ‑a (beskrivande tillegg) eple ‑et, –, ‑a ep† oke ‑en, ‑ar, ‑ane (tidbolk) epos ‑et, –, ‑a (forteljande dikt) e‑post ‑en (post som blir send over datanett) e‑postadresse ‑a, ‑er, ‑ene (adresse for e‑post) e‑poste ‑ar, ‑a, ‑a (sende over e‑post) epåle† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (akselpryd på uniform) er‑ prefiks (f eks erklære) ‑er suffiks (f eks keeper, schæfer, panser) ereksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (reisning) eremi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (einebuar) erf† are ‑er, ‑de el ‑te, ‑t erf† aren ‑fare el ‑i [‑farent], ‑farne erf† aring ‑a, ‑ar, ‑ane erge el ergre ‑ar, ‑a, ‑a erge(r)leg –, ‑e ergo adv (altså) ergom† eter ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra (energimålar) ergom† etersykkel ‑en, ‑syklar, ‑syklane ergonom†i ‑en (samspelet mellom arbeid og mennesket) ergon† omisk –, ‑e ergoterapeut ‑en, ‑ar, ‑ane ergoterapi ‑en (arbeidsterapi) erg(r)e ‑ar, ‑a, ‑a erig† ere ‑er, ‑a, ‑a (reise seg) Eritr† ea eritr† ear ‑en, ‑ar, ‑ane

59

delegat eritr† eisk –, ‑e erkebiskop el erkebisp ‑en, ‑ar, ‑ane erkefiende ‑en, ‑ar, ‑ane erkje† nne ‑er, erkjende [erkjente], erkjent erkje† nning ‑a, ‑ar, ‑ane erkl† ære ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (seie frå, uttale) erkl† æring ‑a, ‑ar, ‑ane (fråsegn, utsegn) erle ‑a, ‑er, ‑ene (lin‑) erm ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene]; el erme ‑et, –, ‑a ern† ære ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (e‑ seg av) ern† æring ‑a, ‑ar, ‑ane (mat, næring) er† obre ‑ar, ‑a, ‑a (hærta) er† obring ‑a, ‑ar, ‑ane erod† ere ‑er, ‑te, ‑t (grave bort) erosj† on ‑en, ‑ar, ‑ane erog† en ‑t, ‑e (spesielt følsam) eroti† kk ‑en (sanseleg kjærleik) er† otisk –, ‑e (sanseleg) ersta† tning ‑a, ‑ar, ‑ane (skadebot, vederlag) ersta† tte ‑ar, ‑a, ‑a (yte skadebot for, vere i staden for) ert ‑a, ‑er, ‑ene; el erter ertra, –, ertene ert subst (på ert) erte ‑ar, ‑a, ‑a ertekrok ‑en, ‑ar, ‑ane erte(r)suppe ‑a erts ‑en (malm) erupsj† on ‑en (vulkanutbrot) eruptiv ‑t, ‑e (eksplosiv) erve ‑er, ‑de, ‑t (arve) erve†rv ‑et, –, ‑a erve†rve ‑ar, ‑a, ‑a erve†rving ‑a, ‑ar, ‑ane erving ‑en, ‑ar, ‑ane (arving) ese [æse] ‑er, ‑te, ‑t (svelle ut) esel es(e)let, esel, esla esing [æsing] ‑a (gjæring) esing [æsing] ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (båtripe) esj el æsj interj esk† adre ‑en, ‑ar, ‑ane (flåtestyrke) eskadr† on ‑en, ‑ar, ‑ane (kavaleriavdeling) eskal† erbar ‑t, ‑e (e‑ skrifttype) eskal† ere ‑er, ‑te, ‑t (trappe opp) eskal† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (opptrapping) eskap† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (sidesprang; vilt påfunn) eskapi† sme ‑en (flukt bort frå kvardagen) eskapi† st ‑en, ‑ar, ‑ane eskapi† stisk –, ‑e eskatolog†i ‑en (læra om dei siste tider) eske ‑a, ‑er, ‑ene (øskje) eskim† o ‑en, ‑ar, ‑ane

A

eskim† oisk –, ‑e esko†rte ‑en, ‑ar, ‑ane (væpna følgje) eskort† ere ‑er, ‑te, ‑t esle el etle ‑ar, ‑a, ‑a esot† erisk –, ‑e (berre for innvigde) espalier ‑et, –, ‑a (u. espalj† e; gitterverk til støtte for planter; dobbeltrekkje av personar ved opptog) esperanti† st ‑en, ‑ar, ‑ane espera† nto ein el eit, bf ‑en (laga språk) espre† sso ‑en, ‑ar, ‑ane (sterk kaffi) espr†i el esprit ‑en, ‑ar, ‑ane (u. espr†i; ånd, vidd) Ess, ess (tonart) ess ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (kort) ess eit (i sitt e‑) essay ‑et, –, ‑a (u. essei; kort, åndfull framstilling) essayi† st ‑en, ‑ar, ‑ane essay†istisk –, ‑e Ess‑dur (toneart) esse ‑a, ‑er, ‑ene (eldstad i smie) esse† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (hovudinnhald, kjerne; ekstrakt) essensie†ll ‑elt, ‑elle (vesentleg) ess‑moll (toneart) Esso (uttalen av SO, Standard Oil) establishment (u. est† æblisj‑; det etablerte samfunnet) estar el estlendar el estlending ‑en, ‑ar, ‑ane ester ‑en, ‑ar, ‑ane (kjem.) est† et ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som legg overdriven vekt på det estetiske) est† etikar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som dyrkar det vakre) esteti† kk ‑en (læra om det vakre) est† etisk –, ‑e estim† at ‑et, –, ‑a (berekna storleik) estim† ere ‑er, ‑te, ‑t (akte; verdsetje) estisk el estlandsk –, ‑e Estland estlendar el estlending el estar ‑en, ‑ar, ‑ane etabl† ere ‑er, ‑te, ‑t (grunnleggje) etabl† ering ‑a, ‑ar, ‑ane etabl† ert –, ‑e (som har ein trygg posisjon; godt innarbeidd) etablissement ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng; større anlegg, f eks forretning el hotell) etande ubøy adj eta† ppe ‑en, ‑ar, ‑ane (enkeltdistanse, trinn i ei utvikling) eta† ppevis adv

delegat etar ‑en, ‑ar, ‑ane (stor‑) et† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (høgd) etasjere ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑sj† ær; hyllestativ) asjes (to‑) ‑et† et† at ‑en, ‑ar, ‑ane (grein av offentleg forvaltning) et† atsopplæring ‑a, ‑ar, ‑ane ete et, åt, ete el ‑i eter ‑en (øvre luftlag; bedøvande væske) eterbedøving ‑a, ‑ar, ‑ane eterisk –, ‑e (flyktig; overjordisk) etermedium ‑mediet, ‑medium, ‑media; i sms ‑medie‑ (radio og fjernsyn ) eterni† t ‑en (tekkjemateriale) etevegring ‑a, ‑ar, ‑ane etikar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som legg stor vekt på moral) etike† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (merkelapp) etike† tte ‑en, ‑ar, ‑ane (reglar for skikk og bruk) eti† kk ‑en (morallære) Eti† opia eti† opiar ‑en, ‑ar, ‑ane eti† opisk –, ‑e etisk –, ‑e (moralsk) etle el esle ‑ar, ‑a, ‑a etnisk –, ‑e (som gjeld eit folkeslag) etnogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane etnograf†i ‑en (studium av kultur) etnogr† afisk –, ‑e etnol† og ‑en, ‑ar, ‑ane etnolog†i ‑en (folkelivsgransking) etnol† ogisk –, ‑e etnos† entrisk –, ‑e (som set sin eigen nasjon i sentrum) etr† urar el etru† skar ‑en, ‑ar, ‑ane etr† urisk el etru† skisk –, ‑e etse ‑ar, ‑a, ‑a etter konj etterapar ‑en, ‑ar, ‑ane etter at konj etterbruk ‑en el ‑et etter di konj etterdønning ‑en, ‑ar, ‑ane etterforskar ‑en, ‑ar, ‑ane etterforske ‑ar, ‑a, ‑a etterforsking ‑a, ‑ar, ‑ane etterfølging [etterfylging] ‑a etterfølgjar [etterfylgjar] ‑en, ‑ar, ‑ane ettergi ‑gir, ‑gav, ‑gitt; el ettergje(ve) ‑gjev, ‑gav, ‑gjeve el ‑i etter ha† nd adv (i e‑) etterkant ‑en (i e‑)

etterkom(m)ar ‑en, ‑ar, ‑ane etter kvart adv etterlaten ‑laten, ‑late el ‑i, ‑latne (dei etterlatne; ettergjevande) etterleve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t etterlikne ‑ar, ‑a, ‑a etterlysing ‑a, ‑ar, ‑ane ettermiddag ‑en, ‑ar, ‑ane ettermæle ‑et etternamn ‑et, –, ‑a etternølar ‑en, ‑ar, ‑ane etterord ‑et, –, ‑a etterplaprar ‑en, ‑ar, ‑ane etterprøve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t etterpå adv etterpåklok ‑t, ‑e etterrakst(er) ‑en etterretning ‑a, ‑ar, ‑ane (ta til e‑) etterrøking ‑a, ‑ar, ‑ane (etterforsking) etterskot(t) ‑et (komme på e‑) etterslep ‑et, –, ‑a etter som konj (etter kvart som) ettersom konj (fordi) etterspurd [etterspurt] ‑spurt, ‑e etterspurnad ‑en etterspørsel ‑en; el etterspørsle ‑a ettersyn ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a ettersøkt –, ‑e ettertrakta ubøy adj (populær) ettertrykk ‑et, –, ‑a ettertrykk(j)eleg –, ‑e etterutdan(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane ettervern ‑et ettervise ‑er, ‑te, ‑t etu†i ‑et, –, ‑a (futteral) et† yde ‑en, ‑ar, ‑ane (musikkstykke laga til øving) et† yl ‑et (kjemisk stoff) et† ylalkohol ‑en (vanleg alkohol) etyl† en ‑et (hydrokarbongass) etymol† og ‑en, ‑ar, ‑ane etymolog†i ‑en (studiet av opphavet til ord) etymol† ogisk –, ‑e eufemi† sme el evfemi† sme ‑en (formildande omskriving) eufemi† stisk el evfemi† stisk –, ‑e eukaly† ptus ‑en, ‑ar, ‑ane (treslag) EU‑kommisjonen eunu† kk el evnu† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (kastrert mann) EU‑parlamentet Eur†ipides el Evr†ipides euro ‑en, –, ‑ane (valutaeining i EU)

61

delegat Eur† opa europ† ameisterskap ‑en, ‑ar, ‑ane Eur† oparådet europ† ear ‑en, ‑ar, ‑ane europ† eisk –, ‑e Eurovisj† on ‑en (samordning av vesteuropeiske fjernsynsselskap) ev ‑et (tvil) eva eva(a), evaer, evaene evaku† ere ‑er, ‑te, ‑t (flytte frå) evaku† ering ‑a, ‑ar, ‑ane evalu† ere ‑er, ‑te, ‑t (vurdere, gi karakter) evalu† ering ‑a, ‑ar, ‑ane evangelis† ere ‑er, ‑te, ‑t evang† elisk –, ‑e evangeli† st ‑en, ‑ar, ‑ane (forfattar av evangelium; predikant) evang† elium ‑liet, ‑lium, ‑lia eve ‑ar, ‑a, ‑a (e‑ seg: kvi seg) evenement ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng; stor tilstelling) eventualit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (noko som kan skje) eventue†ll ‑elt, ‑elle (mogleg) eventyr ‑et, –, ‑a eventyraktig –, ‑e eventyrar ‑en, ‑ar, ‑ane event† yrleg –, ‑e evergreen ‑en, ‑ar el ‑s, ‑ane (eldre slager som held seg populær) evfemi† sme el eufemi† sme ‑en (formildande omskriving) evfemi† stisk el eufemi† stisk –, ‑e evide† ns ‑en (visse) evide† nt –, ‑e (innlysande) evig –, ‑e evigvarande ubøy adj evi† nneleg –, ‑e (i det e‑e) evje ‑a, ‑er, ‑ene (bak‑) evne ‑a, ‑er, ‑ene evne ‑ar, ‑a, ‑a evnelaus ‑t, ‑e evneløyse ‑a evnerik ‑t, ‑e evneveik ‑t, ‑e evnu† kk el eunu† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (kastrert mann) evolusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (utvikling) evolusjoni† sme ‑en (utviklingslære) Evr†ipides el Eur†ipides ex† amen artium ubøy subst (u. artsium; no: eksamen ved vidaregåande skule) ex† amen philos† ophicum ubøy subst (førebuande prøve)

A

ex audit† orio (frå tilhøyrarplass) exe ‑ar, ‑a, ‑a (stryke ut ved å skrive over med x‑ar) exit subst (utgang) ex libris el eksl†ibris eit (bokeigarmerke)

F

f ‑en, ‑ar, ‑ane fabel ‑en, fablar, fablane (kort, fantastisk forteljing) fabelaktig –, ‑e (storarta) fable ‑ar, ‑a, ‑a (fantasere) fabrikant ‑en, ‑ar, ‑ane fabrikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane fabrik† at ‑et, –, ‑a fabri† kk ‑en, ‑ar, ‑ane fabrikk† ere ‑er, ‑te, ‑t fabri† kktrålar ‑en, ‑ar, ‑ane fabul† ere ‑er, ‑te, ‑t (fantasere, dikte opp) facts fl, ‑a (u. fækts; faktum) fadder ‑en, fadrar, fadrane fade el feide ‑ar, ‑a, ‑a (la lydstyrken sakte bli svakare) fader ‑en, fedrar, fedrane Faderen (Gud) faderleg –, ‑e fadervår ‑et fad† ese ‑en, ‑ar, ‑ane (tabbe) fading el feiding ‑a (variasjon i lydstyrken i radio) faen el fan interj (eig fanden) faenskap ‑en fag ‑et, –, ‑a fagarbeidar ‑en, ‑ar, ‑ane fager ‑t, fagre fagforbund ‑et, –, ‑a fagforeining ‑a, ‑ar, ‑ane fagidiot ‑en, ‑ar, ‑ane fagleg –, ‑e faglærd el faglært ‑lært, ‑e fagmessig –, ‑e fagnad ‑en (glede) fagne ‑ar, ‑a, ‑a (ta (vel) imot) fagning ‑a fagopplæring ‑a fago† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (treblåseinstrument) fagprøve ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane fagrørsle ‑a, ‑er, ‑ene fahrenheit (‑grad(ar), symbol °F) fair ubøy adj (u. fær; f‑ play, f‑ sjanse) fair play (u. fær plei; ærleg spel) fait el fight ‑en, ‑ar, ‑ane (kamp) fait accompli eit (u. fett akåmpl†i; avgjord sak)

delegat faitar el fighter ‑en, ‑ar, ‑ane faite el fighte ‑ar, ‑a, ‑a (kjempe) faja† nse ‑en (òg u. ‑a† ngse; steintøy) fak†ir ‑en, ‑ar, ‑ane (asket, sjølvpinar) fakke ‑ar, ‑a, ‑a (gripe) fakkel ‑en, faklar, faklane faks ‑en, ‑ar, ‑ane (kortord for telefaks) faks ‑et, –, ‑a (man) faks†imile ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (fotografisk attgiving) fakta fl, fakta(a), sjå faktum fakte ‑a, fakter, faktene faktisk –, ‑e (verkeleg) faktor ‑en, ‑ar, ‑ane (leiar i trykkjeri) faktor ‑en, ‑ar, ‑ane (tal; omstende) faktoring ‑a (fakturakreditt) faktoris† ere ‑er, ‑te, ‑t (dele opp i faktorar) faktum ‑et, faktum, faktuma; el fakta, fakta(a) (kjensgjerning) fakt† ura ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (rekning for varer) faktur† ere ‑er, ‑te, ‑t (skrive ut faktura) faku†ltativ ‑t, ‑e (valfri) fakult† et ‑et, –, ‑a (fagavdeling ved universitet) fal ‑t, ‑e (til sals) falangi† st ‑en, ‑ar, ‑ane fala† nks ‑en, ‑ar, ‑ane; el falangar, falangane (hærgruppe) falby(de) [falbjode] ‑byr el ‑byd, ‑baud, ‑bode el ‑i; el falby(de) ‑by(de)r, ‑bydde, ‑bydd el ‑bydt fald ‑en, ‑ar, ‑ane (fold) faldar el foldar ‑en, ‑ar, ‑ane (trykksak) falde el folde ‑ar, ‑a, ‑a (lage fald) faldeskjørt el foldeskjørt ‑et, –, ‑a ‑faldig –, ‑e (ein‑, mang‑) falk ‑en, ‑ar, ‑ane (jakt‑) falkeblikk ‑et, –, ‑a fall ‑et, –, ‑a (bølgjer el krøller i håret) fall ‑et, –, ‑a (det å falle) falle fell, fall, falle el ‑i falleferdig –, ‑e fallekniv ‑en, ‑ar, ‑ane fallen falle el ‑i, falne (hand‑) falle† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (person som har gått fallitt) fall† ere ‑er, ‑te, ‑t (gå konkurs; tape seg) fallgruve ‑a, ‑er, ‑ene (skjult vanske) falli† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (konkurs) falli† tt –, ‑e (han er f‑) fallos ‑en, ‑ar, ‑ane (mannleg kjønnslem) fallreip ‑et, –, ‑a (på f‑et) falme ‑ar, ‑a, ‑a

fals ‑en, ‑ar, ‑ane (kant; spor) fals ‑et (fusk) false ‑ar, ‑a, ‑a false† tt ‑en (svært høgt toneleie) falsk ‑en (dokument‑) falsk ‑t, ‑e falskleik ‑en falskmyntar ‑en, ‑ar, ‑ane (person som lagar falske pengar) falskner†i ‑et, –, ‑a (forfalsking) falsum ‑et, falsum, falsuma; el falsa, falsa(a) (falskneri) fam†ilie ‑en, ‑ar, ‑ane fam†ilieplanlegging ‑a, ‑ar, ‑ane fam†ilieven(n)leg –, ‑e famili† ær ‑t, ‑e famle ‑ar, ‑a, ‑a famn ‑en, ‑ar, ‑ane famne ‑ar, ‑a, ‑a fam† øs ‑t, ‑e (berykta) fan el faen interj (eig fanden) fan ‑en, fans, fanane (u. fan el fæn; ivrig tilhengar); sjå fans fan† atikar ‑en, ‑ar, ‑ane fan† atisk –, ‑e (einsidig, intolerant) fanati† sme ‑en (fanatisk innstilling) fancy ubøy adj (fantasifull, uvanleg) fanden (djevelen) fandenskap ‑en fane ‑a, ‑er, ‑ene (samlingsmerke) faneberar ‑en, ‑ar, ‑ane faneflukt ‑a (det å svikte ei sak) fanf† are ‑en, ‑ar, ‑ane (hornsignal) fang ‑et, –, ‑a fange ‑en, ‑ar, ‑ane (‑vaktar) fange ‑et, –, ‑a (så mykje ein kan ta i armane) fange ‑ar, ‑a, ‑a fangenskap ‑et fangline ‑a, ‑er, ‑ene (tau til å fortøye båt med) fangst ‑en, ‑ar, ‑ane fangste ‑ar, ‑a, ‑a (drive fangst) fanklubb ‑en, ‑ar, ‑ane (u. fan‑ el fæn‑) Fannaråki (fjell) fans ‑en (tilhengarskare) fant ‑en, ‑ar, ‑ane fantas† ere ‑er, ‑te, ‑t fantas†i ‑en, ‑ar, ‑ane (førestellingsevne) fanta† st ‑en, ‑ar, ‑ane (drøymar, svermar, utopist) fantaster†i ‑et, –, ‑a (svermeri) fanta† stisk –, ‑e (utruleg, uverkeleg) fanteri ‑et

63

delegat fant† om ‑et, –, ‑a (fantasifoster) far ‑en, fedrar, fedrane (far min) far ‑et, –, ‑a (spor) farande ubøy adj (farbar) farang ‑en, ‑ar, ‑ane (omgangssjuke) farao ‑en, ‑ar, ‑ane farbar ‑t, ‑e (farande) farbror ‑en, ‑brør, ‑brørne fare ‑en, ‑ar, ‑ane (‑full) fare fer, fór, fare el ‑i faredag ‑en, ‑ar, ‑ane (flyttedag) faren fare el ‑i, farne (ille, vel faren) faresone ‑a faretru(g)ande ubøy adj farfar ‑en, ‑fedrar, ‑fedrane farg ‑et (press) farge ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane farge ‑ar, ‑a, ‑a fargeband ‑et, –, ‑a fargefjernsyn ‑et, –, ‑a farge‑tv el farge‑TV ‑en, ‑ar, ‑ane far†in ‑en el ‑et faris† ear ‑en, ‑ar, ‑ane faris† eisk –, ‑e (sjølvrettferdig) farisei† sme ‑en farkost ‑en, ‑ar, ‑ane (lite fartøy) farlaus ‑t, ‑e farleg –, ‑e farm ‑en, ‑ar, ‑ane (gard i USA; reve‑) farmakol† og ‑en, ‑ar, ‑ane farmakolog†i ‑en (læra om lækjemiddel) farmakol† ogisk –, ‑e farmar ‑en, ‑ar, ‑ane farmas†i ‑en (læra om framstilling av medisin) farmas† øyt † ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som har farmasi som fag) farmas† øytisk † –, ‑e farmor ‑a, ‑mødrer, ‑mødrene farse ‑en, ‑ar, ‑ane (laussleppt skodespel; komisk hending; kjøtt‑) farskap ‑en el ‑et farskapssak ‑a, ‑er, ‑ene farsrolle ‑a farsott ‑a, ‑er, ‑ene (epidemi) fart ‑en, ‑ar, ‑ane farte ‑ar, ‑a, ‑a fartsdump ‑en, ‑ar, ‑ane fartsgrense ‑a, ‑er, ‑ene fartsskrivar ‑en, ‑ar, ‑ane (apparat som registrerer fart og køyrelengd) fart(ø)y ‑et, –, ‑a farvatn ‑et, –, ‑a farvel ‑et, –, ‑a

A

farvel (adjø) fas ‑en, ‑ar, ‑ane (skråkant) ‑fasa ubøy adj (ein‑, tre‑) fas† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (framside av hus) fas† an ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) fascinasj† on el fasinasj† on ‑en fascin† ere el fasin† ere ‑er, ‑te, ‑t (fengsle, fortrylle) fasci† sme el fasi† sme ‑en (u. fas(j)‑; reaksjonært og rasistisk politisk syn el styre) fasci† st el fasi† st ‑en, ‑ar, ‑ane fasci† stisk el fasi† stisk –, ‑e fase ‑en, ‑ar, ‑ane (periode; trinn i utvikling) fase ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ ut: trappe ned og avslutte) fase† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (glattslipt flate; nyanse) fasett† ert –, ‑e (nyansert) fasilit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (innretning) fasit ‑en, ‑ar, ‑ane (riktig svar) fasjon† abel ‑t, ‑able (moterett; elegant) fasle el fatle ‑en, ‑ar, ‑ane fasle el fatle ‑ar, ‑a, ‑a fas† ong ‑en, ‑ar, ‑ane (form) fast –, ‑e (‑slå) fastande ubøy adj faste ‑a, ‑er, ‑ene (det å faste; tid då ein fastar) faste ‑ar, ‑a, ‑a fastelavn ‑en, ‑ar, ‑ane (siste tre dagane før faste) fastelavnsris ‑et, –, ‑a faster fastra, fastrer, fastrene (fastfood) sjå hurtigmat fastland ‑et, –, ‑a fastleik ‑en fastne ‑ar, ‑a, ‑a fastnøkkel el fastnykel ‑en, ‑klar, ‑klane fastsetje [fastsette] ‑set [‑sett], ‑sette, ‑sett (avgjere) fastslå ‑slår [‑slær], ‑slo, ‑slått el ‑slege el ‑i fat ‑et, –, ‑a fat† al ‑t, ‑e (ulykksalig) fatali† sme ‑en (lagnadstru) fatali† st ‑en, ‑ar, ‑ane fatali† stisk –, ‑e fatalit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (uhell, vanske) fatamorg† ana el fata morg† ana ‑et, –, ‑morgana(a) (luftspegling; synsbedrag) fate ‑ar, ‑a, ‑a (ta fyr) fatle el fasle ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat fatle el fasle ‑ar, ‑a, ‑a fatning ‑a (sinnsro) fatt ubøy adj (vere ille f‑) fatt adv (få f‑ i) fatta ubøy adj (vere bleik, men f‑) fattast ‑ast, ‑ast, ‑ast; el [fattas ‑as, ‑as, ‑as] (mangle) fatte ‑ar, ‑a, ‑a (forstå) fatteevne ‑a fattig –, ‑e fattigdom ‑dom(m)en fattigmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (bake f‑) fattigsleg –, ‑e fatøl ‑et fauna ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (dyreliv) favoris† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi fordel til; føretrekkje) favori† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (yndling) fav† ør ‑en (fordel; i din f‑: til beste for deg) favørpris ‑en, ‑ar, ‑ane (særs låg pris) F‑dur (toneart) fe ‑a, ‑er, ‑ene (kvinnevesen i folketrua) fe ‑et, –, ‑a (husdyr; tosk) feal ‑et; el feavl ‑en feber ‑en febr†ilsk –, ‑e febru† ar (f‑ månad, fork feb.) fedd ‑et, –, ‑a (garnbunt) Fedje (u. feie) fedreland ‑et, –, ‑a fedrift ‑a, ‑er, ‑ene (husdyrhald) feedback ‑en (u. fidbækk; tilbakemelding) fei ein (i ein fei; raskt) feiande ubøy adj (rask, humørfylt) feiar ‑en, ‑ar, ‑ane feide ‑en, ‑ar, ‑ane (strid) feide el fade ‑ar, ‑a, ‑a (la lydstyrken sakte bli svakare) feiding el fading ‑a, ‑ar, ‑ane (variasjon i lydstyrken) feie ‑ar, ‑a, ‑a (sope) feig ‑t, ‑e feiging ‑en, ‑ar, ‑ane feigskap ‑en (reddhug) feil ‑en, feil, feila; el feilar, feilane feil ubøy adj feilaktig –, ‑e feile ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (gjere feil) feilgrep ‑et, –, ‑a feilskjer ‑et, –, ‑a feilslag ‑et, –, ‑a feilspor ‑et, –, ‑a feilsteg el feiltrin(n) ‑et, –, ‑a

feinschmecker ‑en, ‑ar, ‑ane (kresen kjennar) feire ‑ar, ‑a, ‑a (høgtide) feisel ‑en, ‑slar, ‑slane (hammar) feit feitt, ‑e feite ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) feitetysdag ‑en, ‑ar, ‑ane (tysdag i fastelavn) feitt ‑et, –, ‑a fektar ‑en, ‑ar, ‑ane fekte ‑ar, ‑a, ‑a fekting –a, ‑ar, ‑ane (fektesport) fele ‑a, ‑er, ‑ene felg ‑en, ‑ar, ‑ane (på f‑en) fell ‑en, ‑ar, ‑ane (pels) fellah ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (egyptisk bonde) felle ‑en, ‑ar, ‑ane (fag‑) felle ‑a, ‑er, ‑ene (rotte‑) felle ‑er, felte, felt felles ubøy adj (sams) felleseige ‑a el ‑et fellesferie ‑en, ‑ar, ‑ane felleskjønn ‑et (grammatisk samanfall av hannkjønn og hokjønn) fellesliste ‑a, ‑er, ‑ene fellesnemnar ‑en, ‑ar, ‑ane (samnemnar) fellesskap ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a felling ‑a, ‑ar, ‑ane felt ‑en (i f‑en) felt ‑et, –, ‑a (kjøre‑) feltarbeid ‑et, –, ‑a (arbeid med innsamling av data) feltherre ‑en, ‑ar, ‑ane (hærførar) feltmarsjall el feltmarskalk ‑en, ‑ar, ‑ane feltspat ‑en (mineral) felttog ‑et, –, ‑a (hærferd) fem talord (5) femdel el femtedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/5) femgong ‑en femin†in ‑t, ‑e (kvinneleg) femininum ‑et, ‑ninum, ‑ninuma; el ‑ninet, ‑nina, ‑nina(a) (hokjønnsord) femini† sme ‑en (kvinnesak) femini† st ‑en, ‑ar, ‑ane (kvinnesaksforkjempar) femkamp ‑en, ‑ar, ‑ane femkronar ‑en, ‑ar, ‑ane femkrone ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane femkroning ‑en, ‑ar, ‑ane femling ‑en, ‑ar, ‑ane femmar ‑en, ‑ar, ‑ane femmil ‑a, ‑er, ‑ene

65

delegat femne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑nde [‑nte], ‑nt fempart el femtepart ‑en, ‑ar, ‑ane femtande talord (15.) femte talord (5.) fem(te)del ‑en, ‑ar, ‑ane (1/5) femtekolonne ‑en, ‑ar, ‑ane (undergravingsgruppe) femtekolonnist ‑en, ‑ar, ‑ane (sabotør) femten talord (15) femtendel el femtandedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/15) femtepart el fempart ‑en ‑ar, ‑ane femti talord (50) femtiande talord (50.) femtidel el femtiandedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/50) femti† e†in talord (51) femtify†rste el femtifø†rste (51.) femti‑femti adv (etter eng. fifty‑fifty) femtikilometer ‑en, ‑met(e)rar, ‑met(e)rane femøre el femøring ‑en, ‑ar, ‑ane fen ‑et, –, ‑a (vassjuk jord) fenadlår ‑et, –, ‑a fender ‑en, ‑ar, ‑ane fenghette ‑a, ‑er, ‑ene (hylse med tennsats) fengje [fenge] ‑er, fengde, fengt (ta fyr; gripe om seg) fengsel fengs(e)let, fengsel, fengsla fengselsstraff ‑a, ‑er, ‑ene fengslande ubøy adj (interessant) fengsle ‑ar, ‑a, ‑a fenom† en ‑et, –, ‑a (hending; noko som er uvanleg el framifrå) fenomen† al ‑t, ‑e (makelaus) fenrik ‑en, ‑ar, ‑ane (offiser) ferd ‑a, ‑er, ‑ene ferdafolk ‑et, –, ‑a ferdast ‑ast, ‑ast, ‑ast [ferdas ‑as, ‑as, ‑as] (reise) ferde ubøy subst (vere på f‑: skje) ferde ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ ut) ferdig –, ‑e ferdigheit ‑a, ‑er, ‑ene (evner og f‑er) ferdighus ‑et, –, ‑a ferdsel el ferdsle ‑sla ferdsskrivar ‑en, ‑ar, ‑ane (instrument på fly som registrerer høgd, kurs og fart) ferie ‑en, ‑ar, ‑ane feriepengar fl feri† ere ‑er, ‑te, ‑t ferist ‑a, ‑er, ‑ene (rist i vegbanen) ferje ‑a, ‑er, ‑ene (båt)

A

ferje ‑ar, ‑a, ‑a (frakte i ferje) ferjeleie ‑et, –, ‑a ferm ‑t, ‑e (staseleg, dyktig) ferni† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (ytre lag) ferniss† ere ‑er, ‑te, ‑t (lakke) ferom† on ‑et, –, ‑a (signalstoff) ferro‑ (jern‑) ferrolegering ‑a, ‑ar, ‑ane ferrosil†isium ‑et fersk ‑t, ‑e fersken ‑en, ‑ar, ‑ane (frukt) ferskvatn ‑et, –, ‑a fert†il ‑t, ‑e (fruktbar) fertilit† et ‑en (fruktbarheit) fesjå ‑et, –, ‑a fesl el fetl ‑et, –, ‑a fesle el fetle ‑et, –, ‑a fesle el fetle ‑ar, ‑a, ‑a fest ‑en, ‑ar, ‑ane feste ‑et, –, ‑a feste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, feste, fest (gjere fast) festeavgift ‑a, ‑er, ‑ene festiv† al ‑en, ‑ar, ‑ane fest†ivitas ‑en (feststemning) festivit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (festlokale; festivitas) festleg –, ‑e festne ‑ar, ‑a, ‑a festning ‑a, ‑ar, ‑ane festskrift ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a festspel ‑et, –, ‑a festtale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane fet† ere ‑er, ‑te, ‑t (feire, hylle) fet† ert –, ‑e (æra) fetisj ‑en, ‑ar, ‑ane (ting el figur som blir tillagd guddomskraft og dyrka) fetisji† sme ‑en (dyrking av fetisjar) fetl el fesl ‑et, –, ‑a fetle el fesle ‑et, –, ‑a fetle el fesle ‑ar, ‑a, ‑a fetter ‑en, fetrar, fetrane fia† sko ‑en, ‑ar, ‑ane (noko heilt mislykka) fiber ‑en, fibrar, fibrane fiberkost ‑en fibr†in ‑et (levra proteintrådar i blod) fibromyalg†i ‑en (ledd‑ og muskelsmerter) fiction (science f‑, u. saiens fiksjen; framtidsfantasi) fidus ‑en (tillit) fidusmåleri [fidusmaleri] ‑et, –, ‑a (verdilaust måleri) fiende ‑en, ‑ar, ‑ane fiendsk –, ‑e

delegat fiendskap ‑en fiendsleg el fiendtleg –, ‑e fiff ‑en (dei fine, sossen) fiff ‑et, –, ‑a (knep) fiffe ‑ar, ‑a, ‑a fiffig –, ‑e (smart) fifty‑fifty adv (femti‑femti) fight el fait ‑en, ‑ar, ‑ane (kamp) fighter el faitar ‑en, ‑ar, ‑ane fighte el faite ‑ar, ‑a, ‑a (kjempe) fig† ur ‑en, ‑ar, ‑ane figurativ ‑t, ‑e (mots nonfigurativ) figur† ere ‑er, ‑te, ‑t (vise seg) fig† urleg –, ‑e (biletleg) Fiji (u. fidsji; stat i Stillehavet) fiji† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane fiji† ansk –, ‑e fik ‑en, ‑ar, ‑ane (øyre‑) fike ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (f‑ til) fiken ‑en, ‑ar, ‑ane (frukt) fikle ‑ar, ‑a, ‑a (tukle) fiks ‑t, ‑e (nett; elegant) fikse ‑ar, ‑a, ‑a fiks† ere ‑er, ‑te, ‑t fiksfakseri ‑et, –, ‑a (knep, kunster) fiksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (oppdikting) fiksj† onslitteratur ‑en, ‑ar, ‑ane (skjønnlitteratur) fiksstjerne ‑a, ‑er, ‑ene (sjølvlysande stjerne) fikte ‑ar, ‑a, ‑a (kave) fikt†iv ‑t, ‑e (innbilt, oppdikta) fil ‑a, ‑er, ‑ene (verktøy) fil ‑a, ‑er, ‑ene (køyrefelt; datasett) filantrop ‑en, ‑ar, ‑ane (menneskevenn) filantrop†i ‑en (velgjerdsarbeid) filantr† opisk –, ‑e filatel†i ‑en filateli† st ‑en, ‑ar, ‑ane (frimerkesamlar) file ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t Filefjell filet ‑en, ‑ar, ‑ane (u. fil† e; beinfritt stykke kjøtt el fisk) filet† ere ‑er, ‑te, ‑t (lage filet) filharm† onisk –, ‑e fili† al ‑en, ‑ar, ‑ane (underavdeling) filigr† an ‑et, –, ‑a (smykke e l av gull‑ el sølvtrådar) filigr† ansarbeid ‑et, –, ‑a (overf: pirkearbeid) filipe† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (kvise) filip†ine ‑en, ‑ar, ‑ane (spele f‑) Filipp†inane filipp†inar ‑en, ‑ar, ‑ane

filipp†insk –, ‑e fille ‑a, ‑er, ‑ene filleonkel ‑en, ‑onklar, ‑onklane fillerye ‑a, ‑er, ‑ene fillet –, ‑e; el fillete ubøy adj; el fillut –, ‑e filletante ‑a, ‑er, ‑ene film ‑en, ‑ar, ‑ane filmatis† ere ‑er, ‑te, ‑t film† atisk –, ‑e filme ‑ar, ‑a, ‑a (ta opp film; late som) filmfestival ‑en, ‑ar, ‑ane filming ‑a, ‑ar, ‑ane filmstjerne ‑a, ‑er, ‑ene filol† og ‑en, ‑ar, ‑ane filolog†i ‑en (vitskapen om språk og litteratur) filol† ogisk –, ‑e filos† of ‑en, ‑ar, ‑ane filosof† ere ‑er, ‑te, ‑t filosof†i ‑en (vitskap som vil finne samanhengen og grunnprinsippa i tilværet) filos† ofisk –, ‑e filt ‑en el ‑et (stoff av pressa ull) filtenar ‑en, ‑ar, ‑ane (etter eng. file server) filter filt(e)ret, filter, filt(e)ra filtr† at ‑et, –, ‑a (filtrert væske) filtre ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ inn) filtr† ere ‑er, ‑te, ‑t (sile gjennom filter) filtr† erpapir ‑et, –, ‑a fil† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (luring) fimbulvinter ‑en, vintrar, vintrane (hard, lang vinter) fin ‑t, ‑e fin† ale ‑en, ‑ar, ‑ane (sluttkamp) finali† st ‑en, ‑ar, ‑ane fina† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (u.‑† ngs; pengestell) fina† nsminister ‑en, ‑trar, ‑trane finansie†ll ‑elt, ‑elle (økonomisk) finansi† ere ‑er, ‑te, ‑t (skaffe pengar til) fine ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) fin† er ‑en, ‑ar, ‑ane (tynn plate av tre) fin† ere ‑er, ‑te, ‑t fine† sse ‑en, ‑ar, ‑ane (fin nyanse) finger ‑en, fingrar, fingrane fingerbjørg ‑a, ‑er, ‑ene fing† ere ‑er, ‑te, ‑t fingerferdig –, ‑e (netthendt) fingernæm ‑t, ‑e fing† ert –, ‑e (falsk, simulert) fingertupp ‑en, ‑ar, ‑ane ‑fingra ubøy adj (lang‑) fingre ‑ar, ‑a, ‑a (røre) finish el finisj ‑en (finpuss, sluttspurt)

67

delegat fini† tt –, ‑e (bøygd i tid, gramm) fink ‑en, ‑ar, ‑ane finkjensle ‑a finkultur ‑en (elitekultur; mots massekultur) Finland finlandsk –, ‑e finlandssvenske ‑en, ‑ar, ‑ane (svensktalande finlending) finleik ‑en finlendar el finlending ‑en, ‑ar, ‑ane finn ‑en, ‑ar, ‑ane (gras) finn ‑en, ‑ar, ‑ane (same) finnar ‑en, ‑ar, ‑ane (opp‑) finnarløn(n) el finneløn(n) ‑a, ‑er, ‑ene finnast finst, fanst, funnest el ‑ist [finnas fins el finnes, fans, funnes el ‑is] finn(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (kvise) finne ‑en, ‑ar, ‑ane (finskspråkleg finlendar) finne ‑en, ‑ar, ‑ane (på fisk) finne finn, fann, funne el ‑i finneløn(n) el finnarløn(n) ‑a, ‑er, ‑ene finnjolle ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (einmanns seglbåt) finnkval ‑en, ‑ar, ‑ane Finnmark (fylke) finnmarking ‑en, ‑ar, ‑ane Finnsnes finpuss ‑en finrekne ‑ar, ‑a, ‑a (rekne nøye) finsk ‑en el eit (finsk språk) finsk el finlandsk –, ‑e finsleg –, ‑e finsmakar ‑en, ‑ar, ‑ane (feinschmecker) finte ‑a, ‑er, ‑ene (knep; sneiord) finte ‑ar, ‑a, ‑a (narre) fintfølande ubøy adj fin† urleg –, ‑e (utspekulert) fi† ol ‑en, ‑ar, ‑ane (‑blå) fiole† tt –, ‑e fiol†in ‑en, ‑ar, ‑ane fiolini† st ‑en, ‑ar, ‑ane fiolonse†ll el violonce†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (cello) fipp ‑en, ‑ar, ‑ane (spiss, tipp) fippskjegg ‑et (kileforma hakeskjegg) firbeint el firebeint –, ‑e firar ‑en, ‑ar, ‑ane fire ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (senke; gi etter) fire talord (4) fir(e)beint –, ‑e firedel el fjerdedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/4)

A

fir(e)delt –, ‑e (f‑ skule) firefelts ubøy adj (f‑ veg) fir(e)fota ubøy adj (f‑ versemål) fir(e)føting ‑en, ‑ar, ‑ane fir(e)føtt –, ‑e fir(e)hendig –, ‑e fir(e)hjulsdrift ‑a fireH‑klubb el 4H‑klubb ‑en, ‑ar, ‑ane fireliters ubøy adj firemanns ubøy adj (f‑telt) fireroms ubøy adj (f‑leilegheit) fir(e)setar [fir(e)sætar] ‑en, ‑ar, ‑ane fir(e)taktar ‑en, ‑ar, ‑ane fir(e)taktsmotor ‑en, ‑ar, ‑ane fir(e)toms ubøy adj fir(e)tomsspikar ‑ en, ‑spikrar, ‑spikrane fireårig –, ‑e fireåring ‑en, ‑ar, ‑ane firfisle ‑a, ‑er, ‑ene firkant ‑en, ‑ar, ‑ane firkanta ubøy adj firkløver ‑en, ‑ar, ‑ane firkløver ‑et, –, ‑a firling ‑en, ‑ar, ‑ane firma ‑et, firma, firma(a) firmame† nt ‑et, –, ‑a (himmelkvelv) firmenning ‑en, ‑ar, ‑ane firre ‑ar, ‑a, ‑a firspann ‑et, –, ‑a firsprang ‑et firstemmig –, ‑e fise fis, feis, fise el ‑i fis(e)fin ‑t, ‑e fisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (atomkjernespalting) fisk ‑en, ‑ar, ‑ane fisk† altoll ‑en (toll for å skaffe staten inntekter) fiskar ‑en, ‑ar, ‑ane fiskarlag ‑et, –, ‑a fiske ‑et, –, ‑a fiske ‑ar, ‑a, ‑a fiskedaude el fiskedød ‑en fiskekort ‑et, –, ‑a fiskeoppdrett ‑et, –, ‑a fisker†i ‑et, –, ‑a fisker†igrense ‑a, ‑er, ‑ene fisker†iminister ‑en, ‑trar, ‑trane fiskevær ‑et, –, ‑a (stad der det bur mange fiskarar) fiskeyngel ‑en fisle ‑ar, ‑a, ‑a (smiske) Fiss , fiss (i mus.) fistel ‑en, fistlar, fistlane (høg røyst)

delegat fit ‑a, fitjar [fiter], fitjane [fitene] (feit grasvoll) Fitjar fitte ‑a, ‑er, ‑ene fivreld(e) ‑et, –, ‑a (sommarfugl) fjant ‑et (fjas) fjante ‑ar, ‑a, ‑a (flørte, fjase) fjas ‑et fjase ‑ar, ‑a, ‑a fjell ‑et, –, ‑a fjellbrun ‑a, ‑er, ‑ene fjelland el fjell‑land ‑et, –, ‑a ‑fjells adv (norda‑) fjellvett el fjellvit ‑et fjellvidd(e) ‑a, ‑er, ‑ene ‑fjelsk –, ‑e (norda‑) fjerde talord (4.) fjerdedel el firedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/4) fjerding ‑en, ‑ar, ‑ane (1/4 mil) fjern ‑t, ‑e fjerne ‑ar, ‑a, ‑a fjernkontroll ‑en, ‑ar, ‑ane fjernsjåar ‑en, ‑ar, ‑ane fjernskrivar ‑en, ‑ar, ‑ane fjernstyre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t fjernsyn ‑et, –, ‑a fjernsynsapparat ‑et, –, ‑a fjernsynsskjerm ‑en, ‑ar, ‑ane fjerntliggjande [fjerntliggande] ubøy adj fjerntog ‑et, –, ‑a (hurtigtog) fjerntrafikk ‑en fjernval ‑et, –, ‑a fjert ‑en, ‑ar, ‑ane (fis) fjerte ‑ar, ‑a, ‑a fjes ‑et, –, ‑a fjesing ‑en, ‑ar, ‑ane (giftig fisk) fjesk ‑et (smiger) fjeske ‑ar, ‑a, ‑a (smiske) fjetra ubøy adj (klumsa) fjetre ‑a, ‑er, ‑ene (støttetre i slede) fjetre ‑ar, ‑a, ‑a (trollbinde) fjolle ‑ar, ‑a, ‑a (oppføre seg dumt) fjoller†i ‑et, –, ‑a (tøys) fjollet –, ‑e; el fjollete ubøy adj; el fjollut –, ‑e fjols ‑et, –, ‑a (narr, tosk) fjom ‑et, –, ‑a (snø‑) fjompenisse ‑en, ‑ar, ‑ane (tufs) fjong ‑t, ‑e (elegant) fjonge ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) fjor ubøy subst (i fjor) fjord ‑en, ‑ar, ‑ane fjordbotn ‑en, ‑ar, ‑ane

fjordhest ‑en, ‑ar, ‑ane fjording ‑en, ‑ar, ‑ane (nord‑; fjordhest) fjortande talord (14.) fjorten talord (14) fjortendel el fjortandedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/14) fjorår ‑et fjott ‑en, ‑ar, ‑ane (dott) fjusk ‑et (juks) fjære el fjøre ‑a (flod og f‑) fjære el fjøre ‑ar, ‑a, ‑a (gi svikt) fjøl ‑a, ‑er, ‑ene fjør ‑a, ‑er, ‑ene (hønse‑; not og f‑) fjøre el fjære ‑a (flod og f‑) fjøre el fjære ‑ar, ‑a, ‑a (gi svikt) fjøren fjøre el ‑i [‑ent], fjørne fjørfe ‑et fjøring ‑a, ‑ar, ‑ane (elastisitet) fjøs ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a fjøsstell ‑et, –, ‑a fjåg ‑t, ‑e (glad) flabb ‑en, ‑ar, ‑ane (kjeft, snute) flagella† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (sjølvpiskar) flagell† at ‑en, ‑ar, ‑ane (eincella organisme) flagg ‑et, –, ‑a flagge ‑ar, ‑a, ‑a flaggermus ‑a, ‑mus, ‑musene; el ‑myser, ‑mysene flaggstong ‑a, ‑stenger, ‑stengene flagra† nt –, ‑e (klar; in flagranti: på fersk gjerning) flagre ‑ar, ‑a, ‑a flak ‑et, –, ‑a (is‑) flakke ‑ar, ‑a, ‑a flakne ‑ar, ‑a, ‑a (skalle av) flako† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (lita flaske) flaks ‑en (hell) flaks ‑et, –, ‑a (vengeslag) flakse ‑ar, ‑a, ‑a flamb† ere ‑er, ‑te, ‑t (brenne sprit som er helt over matrett) flame† nco ‑en, ‑ar, ‑ane (spansk dans) flami† ngo ‑en, ‑ar, ‑ane (vadefugl) flamlendar el flamlending ‑en, ‑ar, ‑ane flammande ubøy adj (glødande) flamme ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane flamme ‑ar, ‑a, ‑a flammet –, ‑e; el flammete ubøy adj; el flammut –, ‑e flamsk –, ‑e (som gjeld Flandern) Flandern flane†ll ‑en (tøy) flanellogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane (tavle trekt med flanell)

69

delegat flane†ll(s)skjorte ‑a, ‑er, ‑ene flanke ‑en, ‑ar, ‑ane (side) flank† ere ‑er, ‑te, ‑t (vere på begge sider av) flas el flass ‑et, –, ‑a flashback ‑en, ‑s, ‑ane (u. flæsjbæk; innskott frå fortida i handlinga) flase el flasse ‑ar, ‑a, ‑a flaset –, ‑e; el flasete ubøy adj; el flasut –, ‑e; el flasset –, ‑e; el flassete ubøy adj; el flassut –, ‑e flask ‑en, ‑ar, ‑ane (flatside) flaske ‑a, ‑er, ‑ene flaske ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ opp; f‑ seg) flaskehals ‑en, ‑ar, ‑ane flas(s) ‑et flas(s)e ‑ar, ‑a, ‑a flas(s)et –, ‑e; el flas(s)ete ubøy adj; el flas(s)ut –, ‑e flat ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (flat mark) flat flatt, ‑e flatbrød ‑et, –, ‑a flate ‑a, ‑er, ‑ene (‑vidd) flate ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ ut) flatemål ‑et flatevidd ‑a (areal) flatne ‑ar, ‑a, ‑a flatterande ubøy adj (smigrande, betre enn det er) flatt† ere ‑er, ‑te, ‑t (smigre) flau ‑tt, ‑e flaum ‑en, ‑ar, ‑ane [flom flommen, flommar, flommane] flaumljos el flaumlys [flom‑] ‑et, –, ‑a flause ‑en, ‑ar, ‑ane (bommert) flegma ‑et (sinnsro) flegm† atisk –, ‑e (roleg) fleinskalla ubøy adj fleip ‑en, ‑ar, ‑ane fleipe ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t fleire adj komp av mange fleirfaldig –, ‑e fleirkulturell ‑elt, ‑elle fleirnasjonal ‑t, ‑e fleirsidig –, ‑e fleirspråkleg –, ‑e fleirspråklegheit ‑a fleirstatleg –, ‑e fleirtal ‑et, –, ‑a fleirtalsval ‑et, –, ‑a fleirtydig –, ‑e fleis ‑en, ‑ar, ‑ane (fjes) flekk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (på f‑en) flekke ‑ar, ‑a, ‑a

A

flekket –, ‑e; el flekkete ubøy adj; el flekkut –, ‑e flekking ‑a flekkje [flekke] ‑er, flekte, flekt; el flakte, flakt (f‑ tenner) flekse ‑ar, ‑a, ‑a (arbeide fleksitid) fleks†ibel ‑t, ‑ble (smidig; elastisk) fleksibilit† et ‑en fleksitid ‑a, ‑er, ‑ene (tilpassa arbeidstid) fleksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (bøying) fleng ubøy subst (i f‑: i massevis) flengje [flenge] ‑a, ‑er, ‑ene (rift) flengje [flenge] ‑er, flengde [flengte], flengt (rive opp) flens ‑en, ‑ar, ‑ane (kant på røyr) flense ‑ar, ‑a, ‑a (flå) flerre ‑a, ‑er, ‑ene (rift) flerre ‑ar, ‑a, ‑a flesk ‑et fleskesvor(d) ‑en, ‑ar, ‑ane flest adj sup. til fleire fletning ‑en, ‑ar, ‑ane (flettverk) flette ‑a, ‑er, ‑ene (hår‑) flette ‑ar, ‑a, ‑a (tvinne) flette ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, flette, flett (flå, flekkje) fletting ‑a (korg‑) flettverk ‑et, –, ‑a fli flir, flidde, flidd el flitt flid el flit ‑en (trott; hus‑) flidd ‑dd el ‑tt, ‑e (u‑) flik ‑en, ‑ar, ‑ane (del av blad) fliket –, ‑e; el flikete ubøy adj; el flikut –, ‑e flikje [flike] ‑er, flikte, flikt (sprikje) flikk ‑en, ‑ar, ‑ane (lapp) flikke ‑ar, ‑a, ‑a (lappe) flikkflakk ‑en el ‑et (slå f‑: slå floke; gjere baklengs rundkast) flimmer ‑et (flakkande lys) flimmerhår ‑et, –, ‑a flimre ‑ar, ‑a, ‑a (blafre) flink ‑t, ‑e flint ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (steinart) flipp ‑en, ‑ar, ‑ane (øyre‑) flippe ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ ut: tape sjølvkontrollen) flippover ‑en, ‑ar, ‑ane (skriveblokk på stativ, papirtavle) flir ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a flire ‑er, ‑de el ‑te, ‑t flis ‑a, ‑er, ‑ene flise ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ opp) flis(e)leggje [flis(e)legge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt

delegat flisespikkeri ‑et (pirk) flisespikking ‑a (pirk) fliset –, ‑e; el flisete ubøy adj; el flisut –, ‑e flit el flid ‑en (trott; hus‑) flittig –, ‑e flo ‑a, ‑er, ‑ene: el flør, flørne (regnskur) flod ‑a, ‑er, ‑ene (f‑ og fjøre; synd‑; stor elv) flodbølgje [flodbylgje] ‑a, ‑er, ‑ene flodhest ‑en, ‑ar, ‑ane flodmål ‑et, –, ‑a flog ‑et, –, ‑a (flyging; flukt) floghavre ‑en (ugras) flogsand el flygsand ‑en flogvett el flogvit ‑et, –, ‑a (geni) floke ‑en, ‑ar, ‑ane (slå f‑) floke ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) floket –, ‑e; el flokete ubøy adj; el flokut –, ‑e flokk ‑en, ‑ar, ‑ane flokke ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) flokkevis adv floks ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) [flom flommen, flommar, flommane] flaum ‑en, ‑ar, ‑ane [flomljos el flomlys] flaumljos el flaumlys ‑et, –, ‑a flopp ‑en, ‑ar, ‑ane (tabbe) floppe ‑ar, ‑a, ‑a (gjere tabbe) flor ‑en, ‑ar, ‑ane (fjøs) flor ‑et (i fullt f‑) flora ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (planteliv) floragra† m ‑met, –, ‑ma (telegrafisk blomsterhelsing) flor† ere ‑er, ‑te, ‑t (blomstre) flore† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (fektekårde) florisa† nt –, ‑e (blomstrande) floskel ‑en, flosklar, flosklane (tom talemåte) floss ‑en, ‑ar, ‑ane (tøyslag) flosshatt ‑en, ‑ar, ‑ane flot ‑a, ‑er, ‑ene (flat mark) flote el flåte ‑en, ‑ar, ‑ane flote ‑ar, ‑a, ‑a (fløyte) floti†lje ‑en, ‑ar, ‑ane (flåteavdeling) flott ‑a, ‑er, ‑ene (slette) flott –, ‑e (elegant) flotte ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) flott† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (flytegreie som regulerer væskestand) flu ‑a, ‑er, ‑ene (skjer) fluge ‑a, ‑er, ‑ene (‑sopp)

fluidum ‑et, fluidum, fluiduma el fluida, fluida(a) (væske, sprit) fluksens adv (straks) flukt ‑a, ‑er, ‑ene flukte ‑ar, ‑a, ‑a (flyge; vere i flukt med) fluktstol ‑en, ‑ar, ‑ane fluktu† ere ‑er, ‑te, ‑t (variere) flunkande el flunkende adv fluor ‑en el ‑et (grunnstoff, symbol F) fluoresce† ns ‑en (lysskjær frå stoff som blir treft av lys) fluorid† ere el fluoris† ere ‑er, ‑te, ‑t (tilsetje fluor) flust adv (rikeleg) fly ‑a, ‑er, ‑ene (fjellvidd) fly ‑et, –, ‑a (insekt) fly ‑et, –, ‑a (rute‑) fly flyr, flydde, flydd el flytt (rømme) flyfoto ‑et, –, ‑a flygar ‑en, ‑ar, ‑ane fly(ge) flyg el flyr, flaug, floge el ‑i flygeblad ‑et, –, ‑a flygeidé ‑en, ‑ar, ‑ane flygel ‑en, flyglar, flyglane (sliul, tust) flygel flyg(e)let, flygel, flygla flygeleiar ‑en, ‑ar, ‑ane flygesand el flogsand ‑en flyging ‑a, ‑ar, ‑ane flying start ein (u. flaiing start; heldige startvilkår) flykaprar ‑en, ‑ar, ‑ane flykapring ‑a, ‑ar, ‑ane flykte ‑ar, ‑a, ‑a (rømme) flyktig –, ‑e flyktning ‑en, ‑ar, ‑ane flyktningmottak ‑et, –, ‑a flyndre ‑a, ‑er, ‑ene flyplass ‑en, ‑ar, ‑ane flystripe ‑a, ‑er, ‑ene flyt ‑en (f‑ i trafikken) flyte flyt, flaut, flote el ‑i flytedokk ‑a, ‑er, ‑ene flyttbar ‑t, ‑e flytte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, flytte, flytt flyttemelding ‑a, ‑ar, ‑ane flyttfugl ‑en, ‑ar, ‑ane flytting ‑a, ‑ar, ‑ane flyttsame ‑en, ‑ar, ‑ane flyvertinne ‑a, ‑er, ‑ene flø(de) flø(de)r, flødde, flødd el flødt (fløyme; stige ved flod) [flømme ‑er, flømte, flømt] fløyme ‑er, ‑de [‑te], ‑t flørt ‑en, ‑ar, ‑ane

71

delegat flørte ‑ar, ‑a, ‑a fløy ‑a, ‑er, ‑ene (flanke, del av bygning) fløyel ‑en el ‑et (tøy) fløyg ‑en, ‑ar, ‑ane (bakster‑) fløyme ‑er, ‑de [‑te], ‑t [flømme ‑er, flømte, flømt] fløyparti ‑et, –, ‑a fløyt ‑et, –, ‑a (fugle‑) fløytar ‑en, ‑ar, ‑ane fløyte ‑a, ‑er, ‑ene (‑spel) fløyte ‑en (krem‑) fløyte ‑er, fløytte, fløytt fløyte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, fløytte, fløytt (blåse i fløyte) fløyten adv (gå f‑) fløyti† st ‑en, ‑ar, ‑ane fløyting ‑a, ‑ar, ‑ane flå ‑a, flær, flærne (vidde) flå flår, flådde, flådd el flått flåkjefta ubøy adj flås ‑en, ‑ar, ‑ane (flåsete person) flås ‑et flåse ‑ar, ‑a, ‑a flåser†i ‑et, –, ‑a flåset –, ‑e; el flåsete ubøy adj; el flåsut –, ‑e flåte el flote ‑en, ‑ar, ‑ane flått ‑en, ‑ar, ‑ane (insekt) f‑moll (toneart) FN fnatt ‑et (skabb; få f‑: bli irritert) fnis ‑et, –, ‑a fnise ‑er, ‑te, ‑t fniset –, ‑e; el fnisete ubøy adj; el fnisut –, ‑e fnokk ‑en, ‑ar, ‑ane (hår på plantefrø) fnugg ‑et, –, ‑a (fjom) fnys ‑et, –, ‑a fnyse ‑er, ‑te, ‑t foaj† é ‑en, ‑ar, ‑ane (forhall) fob†i ‑en, ‑ar, ‑ane (nervøs redsle) fobikar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som lir av fobi) fobisk –, ‑e fok(k) ‑et (snø‑) fokk ‑a, ‑er, ‑ene (trekanta segl mellom masta og baugen) fokus ‑et, –, ‑a (brennpunkt; midtpunkt) fokus† ere ‑er, ‑te, ‑t (setje i fokus) fold ‑en, ‑ar, ‑ane (fald, rynke) foldar el faldar ‑en, ‑ar, ‑ane (trykksak) folde ‑a, ‑er, ‑ene (leggje ansiktet i dei rette f‑ene) folde el falde ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg ut) foldeskjørt el faldeskjørt ‑et, –, ‑a

A

fole ‑en, ‑ar, ‑ane (føl) Folgefonna folia† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (stor bok) folie ‑en, ‑ar, ‑ane (tynt blad) folio ‑en (stort arkformat) foliokonto ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑konti, ‑kontiane folk ‑et, –, ‑a folke ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) folkeavstemming ‑a, ‑ar, ‑ane folkeferd ‑a, ‑er, ‑ene (folkeslag) folkekultur ‑en folkeleg –, ‑e folkeminne ‑et, –, ‑a (tradisjon, folklore) folkemål ‑et, –, ‑a folkerett ‑en folkerø(y)sting ‑a, ‑ar, ‑ane folkesetnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (befolkning) folkeskikk ‑en folketrygd ‑a folkevise ‑a, ‑er, ‑ene folkl† ore ‑en (folkeminne) folklori† st ‑en, ‑ar, ‑ane folkloristi† kk ‑en (folkeminnevitskap) folklori† stisk –, ‑e folksam ‑t, ‑e foll ‑et, –, ‑a (avkasting) Folldal folunge ‑en, ‑ar, ‑ane (føl) fomle [fumle] ‑ar, ‑a, ‑a (famle) fomlet [fumlet] –, ‑e; el fomlete [fumlete] ubøy adj; el fomlut [fumlut] –, ‑e fomling [fumling] ‑a, ‑er, ‑ene fommel [fummel] ‑en, ‑mlar, ‑mlane (ein som fomlar) fommel fommelet [fummel fummelet] ‑et (fomling) fon ‑en, ‑ar, ‑ane (språklyd) fond ‑et, –, ‑a (reserve‑) fonds (verdipapir som gir fast rente) fon† em ‑et, –, ‑a (språklyd som skaper tydingsforskjell) fonemati† kk ‑en (læra om fonem) fonem† atisk –, ‑e fondy ‑en, ‑ar, ‑ane (matrett) fon† etikar ‑en, ‑ar, ‑ane foneti† kk ‑en (lydlære) fon† etisk –, ‑e (lydleg) fonn ‑a, ‑er, ‑ene; el fenner, fennene (snø‑) fonogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane (apparat til å ta opp og spele av lyd) fonolog†i ‑en (lydlære)

delegat font ‑en, ‑ar, ‑ane (døype‑; skrifttype) font† ene ‑a, ‑er, ‑ene fôr ‑et, –, ‑a (i klede; kraft‑) fòr ‑a, ‑er, ‑ene (plog‑) for prep, konj for‑ prefiks; sjå også føre‑ fora† kt ‑a (vanvørdnad) fora† kte ‑ar, ‑a, ‑a fora† kteleg –, ‑e fora† nderleg –, ‑e fora† ndre ‑ar, ‑a, ‑a (endre) fora† ndring ‑a, ‑ar, ‑ane fora† nkra ubøy adj fora† nkre ‑ar, ‑a, ‑a fora† nkring ‑a, ‑ar, ‑ane forarbeid el førearbeid ‑et, –, ‑a fora†rge ‑ar, ‑a, ‑a fora†rgeleg –, ‑e fora†rging ‑a fora†rme ‑ar, ‑a, ‑a fora†rming ‑a for at konj forba† nne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑bante, ‑bant forba† nning ‑a, ‑ar, ‑ane forba†rme ‑ar, ‑a, ‑a (ta seg av) forba† rming ‑a (miskunn) forb† au †sa ubøy adj forb† au †se ‑ar, ‑a, ‑a forberedd ‑beredd el ‑beredt, ‑beredde forberede ‑er, ‑beredde, ‑beredd el ‑beredt forbereding ‑a, ‑ar, ‑ane (førebuing) forb† etre ‑ar, ‑a, ‑a (betre) forb† etring ‑a, ‑ar, ‑ane forb†i prep (framom; slutt) forb†ifart ‑en (i f‑en) forb†igåande ubøy adj [forbilde] førebilete ‑et, –, ‑a forbi† nde ‑bind, ‑batt, ‑bunde el ‑i (bandasjere) forbi† ndelse ‑en, ‑ar, ‑ane forbi† nding ‑a, ‑ar, ‑ane (bandasje) forb†ipasserande ubøy adj forbi† tra ubøy adj (f‑ på) forbi† tring ‑a [forbjode] forb† y(de) ‑byr el ‑byd, ‑baud, ‑bode el ‑i; forb† y(de) ‑by(de)r, ‑bydde, ‑bydd el ‑bydt forbli† nda ubøy adj forbl† ø(de) ‑blø(de)r, ‑blødde, ‑blødd el ‑blødt forbl† øding ‑a, ‑ar, ‑ane forblø†ffe ‑ar, ‑a, ‑a forbod ‑et, –, ‑a

forb† oden ‑e el ‑i, ‑bodne; el forby† dd ‑bydd el ‑bydt, ‑bydde forbokstav el førebokstav ‑en, ‑ar, ‑ane forbre† nning ‑a, ‑ar, ‑ane forbruk ‑et forbr† ukar ‑en, ‑ar, ‑ane forbr† ukarombod ‑et forbr† uksvare ‑a, ‑er, ‑ene forbr† ytar ‑en, ‑ar, ‑ane (brotsmann) forbr† yte ‑bryt, ‑braut, ‑brote el ‑i forbr† øring el forbr† ødring ‑a forbund ‑et, –, ‑a (samband, samskipnad) forbundsfelle ‑en, ‑ar, ‑ane forbundsstat ‑en, ‑ar, ‑ane forbundsvis ‑(t), ‑e (f‑e forhandlingar) forby(de) [forbjode] ‑byr el ‑byd, ‑baud, ‑bode el ‑i; el forby(de) ‑by(de)r, ‑bydde, ‑bydd el ‑bydt forb† yte ‑er, ‑bytte, ‑bytt (byte om) forbøn(n) ‑a, ‑er, ‑ene (gå i f‑) force majeure (u. fårs masj† ør; tvingande grunn) forda† mpe ‑ar, ‑a, ‑a (dampe bort) forda† mping ‑a, ‑ar, ‑ane forde† kt –, ‑e (hemmeleg) fordel ‑en, ‑ar, ‑ane (føremonn) fordelaktig –, ‑e (gagnleg) ford† ele ‑er, ‑te, ‑t (skifte) ford† eling ‑a, ‑ar, ‑ane ford† elingslykel el ford† elingsnykel el ‑nøkkel ‑en, ‑klar, ‑klane fordelsflagg ‑et, –, ‑a (framandflagg) forde†rv ‑et forde†rve ‑ar, ‑a, ‑a (skjemme ut, skade) forde†rveleg –, ‑e forde†rving ‑a for di el fordi konj fordj† upe ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg i) fordj† uping ‑a, ‑ar, ‑ane fordj† upingsfag ‑et, –, ‑a fordo† ble ‑ar, ‑a, ‑a (doble) fordom ‑dommen [‑domen], ‑dommar [‑domar], ‑dommane [‑domane] fordom adv (i eldre tid; før) fordomsfri ‑tt, ‑e fordr† a(ge) ‑dreg [‑drar], ‑drog, ‑drege el ‑dregi [‑dradd el ‑dratt] fordr† agelegheit ‑a, ‑er, ‑ene fordre ‑ar, ‑a, ‑a (krevje) fordr† e†ie ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt fordring ‑a, ‑ar, ‑ane (krav) fordringsfull ‑fullt, ‑fulle (kravfull) fordringshavar ‑en, ‑ar, ‑ane (kreditor) fordr†ive ‑driv, ‑dreiv, ‑drive el ‑i

73

delegat fordru† kken ‑drukke el ‑i, ‑drukne (drikkfeldig) fordu† mming ‑a ford† yre ‑ar, ‑a, ‑a ford† yring ‑a fordø† md [fordømt] ‑dømt, ‑e fordø† mme [fordøme] ‑er, ‑dømde [‑dømte], ‑dømt fordø† mmeleg [fordø† meleg] –, ‑e fordø† mming [fordø† ming] ‑a, ‑er, ‑ene ford† øye † ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt (melte) ford† øyelse † ‑en (fordøying) ford† øying † ‑a fôre ‑ar, ‑a, ‑a (gi fôr) fore‑ prefiks; sjå også føre‑ for† edle ‑ar, ‑a, ‑a for† edling ‑a foredrag el føredrag ‑et, –, ‑a for† e†ine ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t for† e†ining ‑a, ‑ar, ‑ane (lag) fôreining ‑a, ‑ar, ‑ane fore†lda ubøy adj fore†lder ‑en, foreldre, foreldra (mor eller far; i fl: mor og far) forelesar el førelesar ‑en, ‑ar, ‑ane forelese el førelese ‑les, ‑las, ‑lese el ‑i forelesing el førelesing ‑a, ‑ar, ‑ane fore†lska ubøy adj fore†lske ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) fore†lsking ‑a, ‑ar, ‑ane foreløpig –, ‑e (eit f‑ svar) fore† nkle ‑ar, ‑a, ‑a foreslå el føreslå ‑slår [‑slær], ‑slo, ‑slått el ‑slege el ‑i (gjere framlegg om) for† ete ‑et, ‑åt, ‑ete el ‑i (f‑ seg) for† evige ‑ar, ‑a, ‑a forfa(de)r ‑en, ‑fedrar, ‑fedrane forfall ‑et, –, ‑a forfa†lle ‑fell, ‑fall, ‑falle el ‑i forfallen ‑falle el ‑i, ‑falne forfallsdag ‑en, ‑ar, ‑ane forfa†lske ‑ar, ‑a, ‑a forfa†lsking ‑a, ‑ar, ‑ane forfar el forfader ‑en, ‑fedrar, ‑fedrane forf† arast ‑ferst, ‑fôrst, ‑farest el ‑ist [‑faras ‑fer(e)s, ‑fôrs, ‑fares el ‑is] (forfalle) forfa† tning ‑a, ‑ar, ‑ane (tilstand; riksskipnad) forfa† ttar ‑en, ‑ar, ‑ane forfa† ttarskap ‑en, ‑ar, ‑ane forfa† tte ‑ar, ‑a, ‑a forfedrar fl, ‑ane

A

forfeila ubøy adj (eit f‑ liv) forfe† kte ‑ar, ‑a, ‑a (hevde) forfe† ngeleg –, ‑e forfe† ngelegheit ‑a forfe†rde ‑ar, ‑a, ‑a (skremme) forfe†rdeleg –, ‑e forf†ina ubøy adj forf†ining ‑a forfja† msa ubøy adj forfja† msing ‑a forfjor ubøy subst (i f‑) forfordele ‑er, ‑te, ‑t (fordele urettferdig) forfre† mje el forfremme ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑fremde [‑fremte], ‑fremt forfr†iske ‑ar, ‑a, ‑a forfr†isking ‑a, ‑ar, ‑ane forfr† osen ‑frose el ‑i, ‑frosne forfr† yse ‑frys, ‑fraus, ‑frose el ‑i forfr† ys(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane forf† ærd ‑fært, ‑e forfø†lging [forfy† lging] ‑a, ‑ar, ‑ane forfø†lgje [forfy†lgje] ‑er, ‑gde, ‑gt forf† ørar ‑en, ‑ar, ‑ane forf† ørarisk –, ‑e forf† øre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t forf† øring ‑a, ‑ar, ‑ane forg† ape ‑er, ‑te, ‑t (f‑ seg: forelske seg) forg† apt –, ‑e (vere f‑ i) forga† ssar ‑en, ‑ar, ‑ane forgi†fte ‑ar, ‑a, ‑a forgi†fting ‑a, ‑ar, ‑ane forgje†lda ubøy adj forgjengar ‑en, ‑ar, ‑ane forgje† ngeleg –, ‑e forgje† ngelegdom ‑dom(m)en forgj† eves ubøy adj og adv (nyttelaus(t)) forgjord [forgjort] ‑gjort, ‑e forgl† øyme † ‑er, ‑de [‑te], ‑t [forglø† mme ‑er, ‑glømte, ‑glømt] forgl† ø †yming † [forglø† mming] ‑a, ‑ar, ‑ane forgl† ø †ymmegei † [forglø† mmegei] ‑en, ‑ar, ‑ane (minneblom) forgr† e†ine ‑ar, ‑a, ‑a forgr† e†ining ‑a, ‑ar, ‑ane forgr†ipe ‑grip, ‑greip, ‑gripe el ‑i (f‑ seg på) forgrunn ‑en, ‑ar, ‑ane (framgrunn) forgrunnsfigur ‑en, ‑ar, ‑ane forgu† bbing ‑a forg† ude ‑ar, ‑a, ‑a forg† uding ‑a forgy†lle ‑er, ‑gylte, ‑gylt forgy†lling ‑a, ‑ar, ‑ane

delegat forg† å ‑går, ‑gjekk [‑gikk], ‑gått [forgange ‑gjeng, ‑gjekk, ‑gjenge el ‑i] forh† ale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t forhall ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane for hand(a) adv forha† ndlar ‑en, ‑ar, ‑ane forha† ndle ‑ar, ‑a, ‑a forha† ndling ‑a, ‑ar, ‑ane (tinging, drøfting) forha† ste ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) fôrhaustar ‑en, ‑ar, ‑ane forhe† kse ‑ar, ‑a, ‑a forheng el føreheng ‑et, –, ‑a forhe†rde ‑ar, ‑a, ‑a forhe†rding ‑a forhi† ndre ‑ar, ‑a, ‑a (hindre) forhi† ndring ‑a, ‑ar, ‑ane forhi† ppen ‑hippe el ‑i [‑ent], ‑hipne (ivrig) forhistorie ‑a, ‑er, ‑ene forhistorisk –, ‑e (avleggs) forhold ‑et, –, ‑a (høve, tilhøve) forholdsmessig –, ‑e forholdsregel ‑en, ‑reglar, ‑reglane forholdstal ‑et, –, ‑a forholdsvis adv (etter måten) forh† øgje ‑er, ‑høgde, ‑høgd el ‑høgt forh† øgning ‑a, ‑ar, ‑ane (ei f‑ i terrenget) forhø(y)r ‑et, –, ‑a forh† øre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t; el forh† ø †yre † ‑er, ‑de [‑te], ‑t forhø(y)rsrett ‑en, ‑ar, ‑ane forh† åpentleg adv forh† åpentlegvis adv forh† åpning ‑a, ‑ar, ‑ane (håp) forka†lka ubøy adj (åre‑) forka†lking ‑a, ‑ar, ‑ane forkant (i f‑) forka† ste ‑ar, ‑a, ‑a forka† steleg –, ‑e fork† ava ubøy adj forkjempar ‑en, ‑ar, ‑ane forkj† æle ‑er, ‑te, ‑t forkjærleik ‑en (f‑ for) forkj† ært –, ‑e (gale, bakvendt) forkj† øle (seg) ‑er, ‑te, ‑t (bli forkjølt) forkj† øling ‑a forkj† ølt –, ‑e (krimsjuk) forkjøp ‑et, –, ‑a (komme nokon i f‑et) forkjøpsrett ‑en forkjørsveg el forkøyrsveg ‑en, ‑ar, ‑ane forkl† are ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t; el forklåre ‑ar, ‑a, ‑a forkl† aring el forklåring ‑a, ‑ar, ‑ane

forkle ‑kleet, –, ‑klea; el forklede ‑et, –, ‑kleda forkle† dd ‑kledd el ‑kledt, ‑e (utkledd) forkl† edning ‑en, ‑ar, ‑ane forklu† dre ‑ar, ‑a, ‑a forkny† tt –, ‑e forko† m(m)ast ‑kjemst, ‑komst, ‑kom(m)est el ‑ist [forkommas ‑kjem(e)s, ‑koms, ‑kom(m)es el ‑is] forko† m(m)en ‑kom(m)e el ‑i, ‑komne fork† orte ‑ar, ‑a, ‑a fork† orting ‑a, ‑ar, ‑ane forkrø† pla ubøy adj forkunnskap el førekunnskap ‑en, ‑ar, ‑ane forkva† kle ‑ar, ‑a, ‑a forkvinne ‑a, ‑er, ‑ene (kvinneleg leiar) forky† nnar ‑en, ‑ar, ‑ane forky† nne ‑er, ‑kynte, ‑kynt forky† nning ‑a, ‑ar, ‑ane forlag ‑et, –, ‑a forlagssjef ‑en, ‑ar, ‑ane forla† nge ‑er, ‑te, ‑t (krevje, be om) forl† ate ‑lèt, ‑lét, ‑late el ‑i (dra bort; tilgi) forl† ating ‑a (tilgiving) forlaupar el førelaupar el ‑løpar ‑en, ‑ar, ‑ane forled el føreled ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el forledd el føreledd ‑et, –, ‑a forl† egen ‑lege el ‑i [‑legent], ‑legne (blyg, sjenert) forl† egenheit ‑a forle† ggjar [forleggar] ‑en, ‑ar, ‑ane forle† ggje [forle† gge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt forle† gning ‑en, ‑ar, ‑ane (militær‑) forle† nging ‑a, ‑ar, ‑ane (lenging) forle† ngje [forle† nge] ‑er, ‑lengde [‑lengte], ‑lengt for lengst adv (for lenge sidan) forl†ik ‑et, –, ‑a forl†ike ‑er, ‑te, ‑t forliksråd ‑et, –, ‑a forl†ikt –, ‑e (samd) forl†is ‑et, –, ‑a forl†ise ‑er, ‑te, ‑t forlo† kkande ubøy adj forlo† kking ‑a, ‑ar, ‑ane forl† oren ‑e el ‑i [‑ent], ‑lorne (uekte; f‑ hare: matrett) forl† ovar ‑en, ‑ar, ‑ane forl† ove ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t (love for mykje) forl† ove ‑ar, ‑a, ‑a (trulove)

75

delegat forl† oving ‑a, ‑ar, ‑ane forly†fte [forlø†fte] ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (f‑ seg) forly† ste ‑ar, ‑a, ‑a forly† sting ‑a, ‑ar, ‑ane forløpar el føreløpar el ‑laupar ‑en, ‑ar, ‑ane forl† ø †yse † ‑er, ‑te, ‑t forl† ø †ysing † ‑a, ‑ar, ‑ane (utløysing) form ‑a, ‑er, ‑ene form† alia fl, ‑lia(a) (formalitetar) formal†in ‑en el ‑et (kjemisk stoff) formalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (få inn i faste former) formali† sme ‑en (overdriven vekt på former) formali† st ‑en, ‑ar, ‑ane formali† stisk –, ‑e formalit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (formsak) form† alprosedyre ‑en, ‑ar, ‑ane (drøfting av dei formelle sidene ved ei sak) form† ane ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t form† aning ‑a, ‑ar, ‑ane formann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene formannskap ‑et, –, ‑a formar ‑en, ‑ar, ‑ane formasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (jordlag; oppstillingsform) forma† ste ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) forma† steleg –, ‑e (frekk) form† at ‑et, –, ‑a (storleik) forme ‑ar, ‑a, ‑a form† e†ire ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) form† e†iring ‑a, ‑ar, ‑ane formel ‑en, formar, formlane formeleg –, ‑e (retteleg) forme†ll ‑elt, ‑elle (etter forma; korrekt, stiv) formgivar el formgjevar ‑en, ‑ar, ‑ane (designar) formgiving el formgjeving ‑a, ‑ar, ‑ane (design) formid† abel ‑t, ‑e (svær, veldig) formiddag el føremiddag ‑en, ‑ar, ‑ane formi† dle ‑ar, ‑a, ‑a (vidaresende) formi† dling ‑a, ‑ar, ‑ane formildande ubøy adj formi†lde ‑ar, ‑a, ‑a (blidgjere) forming ‑a, ‑ar, ‑ane formingsfag ‑et, –, ‑a formi† nske ‑ar, ‑a, ‑a (gjere mindre) formi† nsking ‑a, ‑ar, ‑ane formlikskap ‑en formsak ‑a (formalitet)

A

formskrift ‑a formspråk ‑et formue ‑en, ‑ar, ‑ane (eige) formuesskatt ‑en, ‑ar, ‑ane formul† ar ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (mønster, blankett) formul† ere ‑er, ‑te, ‑t formy† ndar ‑en, ‑ar, ‑ane (verje for umyndig) formy† ndarskap ‑en formynder†i ‑et, –, ‑a (over‑) formø†rking ‑a, ‑ar, ‑ane formø†rkje [formørke] ‑er, ‑mørkte, ‑mørkt form† å ‑r, ‑dde, ‑dd el ‑tt (greie) formål el føremål ‑et, –, ‑a formålstenleg el føremålstenleg –, ‑e (hensiktsmessig) forn ‑t, ‑e (‑funn) fornaldarsaga ‑saga(a), sagaer, sagaene; el ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el fornaldarsoge ‑a, ‑er, ‑ene fornamn el førenamn ‑et, –, ‑a forn† edre ‑ar, ‑a, ‑a forn† edring ‑a, ‑ar, ‑ane forne† kte ‑ar, ‑a, ‑a (nekte) fornem ‑t, ‑nemme (fin, aristokratisk) fornemskap ‑en fornfunn ‑et, –, ‑a forni† kle ‑ar, ‑a, ‑a forni† kling ‑a, ‑ar, ‑ane fornleivning ‑en, ‑ar, ‑ane fornminne ‑et, –, ‑a (fortidsminne) forno†rske ‑ar, ‑a, ‑a forno†rsking ‑a fornu†ft ‑a fornu†ftig –, ‑e fornu†ft(s)ekteskap ‑et, –, ‑a fornu†ft(s)stridig –, ‑e forn† ybar ‑t, ‑e forn† ye ‑ar, ‑a, ‑a forn† ying ‑a, ‑ar, ‑ane fornyrdislag ‑et (norrønt versemål) fornæ†rme ‑ar, ‑a, ‑a fornæ†rmeleg –, ‑e fornæ†rming ‑a, ‑ar, ‑ane fornø† gd ‑gd el ‑gt, ‑e forn† øyeleg † –, ‑e (morosam) forn† øyelse † ‑en ‑ar, ‑ane forord el føreord ‑et, –, ‑a foro†rdning ‑a, ‑ar, ‑ane (påbod) forpa† ktar ‑en, ‑ar, ‑ane (paktar) forpa† kte ‑ar, ‑a, ‑a (leige bruksrett) forpe† ste ‑ar, ‑a, ‑a (gjere uuthaldeleg)

delegat forp†int –, ‑e forpla† nte ‑ar, ‑a, ‑a (øksle; breie, spreie) forpla† nt(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane forpla† nt(n)ingsfør ‑t, ‑e forpl† e†ie ‑ar, ‑a, ‑a (gi mat og drikke) forpl† e†iing ‑a, ‑ar, ‑ane forpli† kte ‑ar, ‑a, ‑a forpli† kting ‑a, ‑ar, ‑ane (plikt, skyldnad) forpost ‑en, ‑ar, ‑ane forpostfekting ‑a, ‑ar, ‑ane (innleiande debatt) forprosjekt el føreprosjekt ‑et, –, ‑a forpu†rre ‑ar, ‑a, ‑a forpu†rring ‑a, ‑ar, ‑ane forrang el førerang ‑en forre† kne ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) forre† nne ‑er, ‑rende [‑rente], ‑rent (f‑ seg) forre† nte ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg: gi i rente) forre† sten el for resten adv forre† tning ‑a, ‑ar, ‑ane forre† tningsforbindelse ‑en, ‑ar, ‑ane forre† tningsmessig –, ‑e forrett el førerett ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (matrett) forrett el førerett ‑en, ‑ar, ‑ane (særrett) forre† tte ‑ar, ‑a, ‑a forr† ykande ubøy adj (ofseleg) forr† ædar el forr† ådar ‑en, ‑ar, ‑ane forræder†i ‑et forr† øyne † ‑er, ‑de [‑te], ‑t (ta for hardt i) forråd ‑et, –, ‑a (lager) forr† åde ‑er, ‑rådde, ‑rådd el ‑rådt (svike) forr† åe ‑ar, ‑a, ‑a (verke forråande) forr† åing ‑a forsa† gt –, ‑e (sky) fors† ake ‑ar, ‑a, ‑a fors† aking ‑a, ‑ar, ‑ane forsa† mling ‑a, ‑ar, ‑ane forse ‑en, ‑ar, ‑ane (styrke) forseggjord ‑gjort, ‑gjorde [forseggjort –, ‑gjorte] forse† gle ‑ar, ‑a, ‑a fors† egling ‑a, ‑ar, ‑ane fors† e†inke ‑ar, ‑a, ‑a (seinke) fors† e†inking ‑a, ‑ar, ‑ane forse†lje ‑sel, ‑selde [‑selte], ‑selt (f‑ seg) fors† ere ‑er, ‑te, ‑t forsete [forsæte] ‑et, –, ‑a (møteleiing) forsett ‑et, –, ‑a (plan) forse† ttleg –, ‑e (f‑ drap) forsi† kre ‑ar, ‑a, ‑a (seie for visst; trygde) forsi† kring ‑a, ‑ar, ‑ane forsi† kringspremi(e) ‑en, ‑ar, ‑ane forsi† kringstakar ‑en, ‑ar, ‑ane

forsi† ktig –, ‑e (varsam) forsi† ktigheit ‑a (varsemd) forsi† nke ‑ar, ‑a, ‑a (galvanisere) forsj† å ‑ser, ‑såg, ‑sett (f‑ seg på) forsk† alar ‑en, ‑ar, ‑ane forsk† ale ‑ar, ‑a, ‑a forsk† aling ‑a, ‑ar, ‑ane forska† nse ‑ar, ‑a, ‑a (gå i dekning) forska† nsing ‑a, ‑ar, ‑ane forskar ‑en, ‑ar, ‑ane (granskar) forske ‑ar, ‑a, ‑a (granske) forsking ‑a (gransking) forskjell ‑en, ‑ar, ‑ane (skilnad) forskje†llig –, ‑e (ulik) forskjellsbehandle ‑ar, ‑a, ‑a forskjerkniv ‑en, ‑ar, ‑ane forskole el forskule el før‑ ‑en, ‑ar, ‑ane forskot(t) ‑et, –, ‑a forskot(t)† ere ‑er, ‑te, ‑t forskot(t)sskatt ‑en forskot(t)strekk ‑et, –, ‑a forskre† kka ubøy adj forskre† kke ‑ar, ‑a, ‑a forskre† kkeleg –, ‑e forskrift ‑a, ‑er, ‑ene (føresegn) forskriftsmessig –, ‑e (i f‑ stand) forskr† u(v)a ubøy adj; el forskrudd ‑dd el ‑tt, ‑dde (sprø) forskule el forskole el før‑ ‑en, ‑ar, ‑ane forsku† sle el forskutle ‑ar, ‑a, ‑a (skusle bort) forsk† uve ‑ar, ‑a, ‑a forsk† uving ‑a, ‑ar, ‑ane forsk† yve skyv, skauv, skove el ‑i; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t forsk† yving ‑a, ‑ar, ‑ane forslag ‑et, –, ‑a (framlegg) forsl†iten ‑slite el ‑i, ‑slitne (klisjéaktig) forslu† mme ‑ar, ‑a, ‑a forslu† mming ‑a forsl† å forslår [forslær], forslo, forslått el forslege el ‑i (mone) forsmak el føresmak ‑en forsm† edeleg –, ‑e forsm† å ‑r, ‑dde, ‑dd el ‑tt (avvise, vrake) forsna† kke ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) forsna† kking ‑a, ‑ar, ‑ane forsne† vre ‑ar, ‑a, ‑a forsne† vring ‑a, ‑ar, ‑ane forsommar el føresommar [‑sumar] ‑en, ‑mrar, ‑mrane fors† one ‑ar, ‑a, ‑a (forlike) forsongar el føresongar ‑en, ‑ar, ‑ane fors† oning ‑a, ‑ar, ‑ane

77

delegat fors† onleg –, ‑e forsorg ‑a (no: sosialhjelp) fors† ove ‑søv, ‑sov, ‑sove el ‑i (f‑seg) [for so vidt] for så vidt adv forspann ‑et, –, ‑a (trekkdyr) forspel el førespel ‑et, –, ‑a forspent el førespent –, ‑e forspi†lle ‑er, ‑spilte, ‑spilt (sløse bort) forsprang ‑et, –, ‑a forstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] forstadsbane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane forsta† nd ‑en forsta† ndar ‑en, ‑ar, ‑ane forsta† ndarskap ‑et, –, ‑a (tilsynsråd) forsta† ndig –, ‑e forsta† ndigheit ‑a forstaving el førestaving ‑a, ‑ar, ‑ane forst† e†ina ubøy adj forst† e†ining ‑a, ‑ar, ‑ane forste† mmande ubøy adj (trist) forste†rkar ‑en, ‑ar, ‑ane forste†rke ‑ar, ‑a, ‑a forste†rk(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane forsti†lle ‑er, ‑stilte, ‑stilt (f‑ seg: skape seg) forstilling ‑a, ‑ar, ‑ane (f‑ på bil) forstmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene forsto† kka ubøy adj forsto† pping ‑a, ‑ar, ‑ane (hard mage) forstove el forstue ‑a, ‑er, ‑ene forstr† ekkje [forstr† ekke] ‑er, ‑strekte, ‑strekt; el ‑strakte, ‑strakt forstu† mme ‑ar, ‑a, ‑a forst† u(v)e ‑ar, ‑a, ‑a forst† u(v)ing ‑a, ‑ar, ‑ane forsty†rre ‑ar, ‑a, ‑a (uroe) forsty†rring ‑a, ‑ar, ‑ane forstø† kt –, ‑e forstø†rre ‑ar, ‑a, ‑a forstø†rring ‑a, ‑ar, ‑ane (auking) forstø† tting ‑a, ‑ar, ‑ane (avstiving) forstø† ttingsmur ‑en, ‑ar, ‑ane forst† å ‑står, ‑stod [‑sto], ‑stått; el [forstande ‑stend, ‑sto(d), ‑stade el ‑i] forst† åeleg –, ‑e forst† åing ‑a, ‑ar, ‑ane forst† åsegpåar ‑en, ‑ar, ‑ane [forsumar el føresumar] forsommar el føresommar ‑en, ‑mrar, ‑mrane forsvar ‑et, –, ‑a forsv† arar ‑en, ‑ar, ‑ane forsv† are ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t Forsvaret forsv† arleg –, ‑e

A

forsve†rje ‑sver, ‑svor, ‑svore el ‑i (nekte å tru) forsvi† nne ‑svinn, svann, ‑svunne el ‑i forsvi† nning ‑a, ‑ar, ‑ane forsvi† nningsnummer ‑nummeret, ‑nummer, ‑nummera forsyn ‑et (lagnad) fors† ynde ‑ar, ‑a, ‑a fors† yne ‑er, ‑te, ‑t fors† yning ‑a, ‑ar, ‑ane fors† yningsskip ‑et, –, ‑a fors† ynleg –, ‑e [forsyrging] forsørging ‑a [ fo rs y rg j ar] forsørgjar ‑en, ‑ar, ‑ane [fors† yrgje] forsørgje ‑er, ‑gde, ‑gt fors† ytar ‑en, ‑ar, ‑ane (forsørgjar) fors† yte ‑er, ‑sytte, ‑sytt (forsørgje) fors† ytia ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (prydbusk) [forsæte] forsete ‑et, –, ‑a forsøk ‑et, –, ‑a fors† økje [forsøke] ‑er, ‑søkte, ‑søkt forsøkskanin ‑en, ‑ar, ‑ane forsøksordning ‑a, ‑ar, ‑ane forsø†lve [forsy†lve] ‑ar, ‑a, ‑a forsø† m(m)e ‑er, ‑sømde [‑sømte], ‑sømt forsø† m(m)eleg –, ‑e forsø† m(m)ing ‑a, ‑ar, ‑ane forsø† ple ‑ar, ‑a, ‑a forsø† pling ‑a forsø†rging [forsyrging] ‑a forsø†rgingsbyrd(e) el forsø†rgingsbør [forsy†rgings‑] ‑a, ‑er, ‑ene forsø†rgjar [forsy† rgjar] ‑en, ‑ar, ‑ane forsø†rgje [forsy†rgje] ‑er, ‑gde, ‑gt for så vidt [for so vidt] adv fort ‑et, –, ‑a (lita festning) fort adv (snøgt) fort† a(ke) ‑tek, ‑tok, ‑teke el ‑i [‑tatt] (f‑ seg) fortale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane fort† ape ‑er, ‑te, ‑t fort† aping ‑a forta† pt –, ‑e fortau ‑et, –, ‑a fortaum ‑en, ‑ar, ‑ane [fortom ‑tommen, ‑tommar, ‑tommane] (del av fiskesnøre) fortauskafé ‑en, ‑ar, ‑ane forte ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) fort† e†ie ‑er, ‑tagde, ‑tagd el ‑tagt fort† e†iing ‑a, ‑ar, ‑ane forteikn ‑et, –, ‑a fort† e†ikne ‑ar, ‑a, ‑a (forvrengje)

delegat forte† ljar ‑en, ‑ar, ‑ane forte†lje ‑tel, ‑talde [‑talte], ‑talt forte†ljing ‑a, ‑ar, ‑ane fort† ene ‑er, ‑te, ‑t fort† enest(e) ‑a, ‑er, ‑ene fort† enest(e)medalje ‑en, ‑ar, ‑ane forte† nkje [forte† nke] ‑er, ‑tenkte, ‑tenkt forte† nkt –, ‑e forte† tta ubøy adj forte† tte ‑ar, ‑a, ‑a (konsentrere) forte† tting ‑a, ‑ar, ‑ane fortgang ‑en (få f‑ i: skunde på) fortid ‑a fortidsminne ‑et, –, ‑a fortløpande ubøy adj (samanhengande) fortne ‑ar, ‑a, ‑a (auke farten) forto†lke ‑ar, ‑a, ‑a (tolke) forto†lking ‑a, ‑ar, ‑ane (tolking) forto†lle ‑ar, ‑a, ‑a [fortom ‑tommen, ‑tommar, ‑tommane] fortaum ‑en, ‑ar, ‑ane (del av fiskesnøre) fort† one ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg) fortr† ed ‑en (skade) fortr† edeleg –, ‑e fortre†ffeleg –, ‑e (framifrå) fortre† nging ‑a, ‑ar, ‑ane fortre† ngje [fortre† nge] ‑er, ‑trengde [‑trengte], ‑trengt fortre† ngsel el fortre† ngsle ‑sla fortrin(n) ‑et, –, ‑a (god eigenskap) fortrin(n)srett ‑en, ‑ar, ‑ane fortrin(n)svis adv (helst) fortro†lle ‑ar, ‑a, ‑a fortropp el føretropp ‑en, ‑ar, ‑ane fortr† u ‑r, ‑dde, ‑dd el ‑tt (f‑ seg til) fortr† uleg –, ‑e fortr† ulegheit ‑a fortry†lle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑trylte, ‑trylt fortr† yte ‑tryt, ‑traut, ‑trote el ‑i (angre) fortsetje [fortsette] ‑set [‑sett], ‑sette, ‑sett fortsetjing [fortsetting] ‑a, ‑ar, ‑ane fortu† mla ubøy adj fortv†ila ubøy adj; el fortv† ilt –, ‑e fortv†ile ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t fortv†iling ‑a forty† nne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑tynnte, ‑tynnt (tynne) fort† ærande ubøy adj fort† ære ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (bruke opp) fort† ørna ubøy adj (arg) fort† øye † ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt (feste med tau)

fort† øying † ‑a, ‑ar, ‑ane forulempe ‑ar, ‑a, ‑a forulemping ‑a, ‑ar, ‑ane forulukke el forulykke ‑ar, ‑a, ‑a forum ‑et, forum, foruma; el fora, fora(a) (f‑ for debatt) foru† nderleg –, ‑e foru† ndra ubøy adj (undren) foru† ndre ‑ar, ‑a, ‑a (undre) foru† ndring ‑a, ‑ar, ‑ane forureine ‑ar, ‑a, ‑a (ureine) forureining ‑a, ‑ar, ‑ane (ureining) forurette ‑ar, ‑a, ‑a (krenkje) forut adv (f‑ og akterut) for† utan prep forva† ksen ‑vakse el ‑i, ‑vaksne forva†ltar ‑en, ‑ar, ‑ane forva†lte ‑ar, ‑a, ‑a (styre med) forva†lt(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane (styring) forva†lt(n)ingskapital ‑en forvand [forva† nt el forve† nt] ‑nt, ‑e (bortskjemd) forva† ndle ‑ar, ‑a, ‑a forva† ndling ‑a, ‑ar, ‑ane forva† nske ‑ar, ‑a, ‑a forva† nsking ‑a, ‑ar, ‑ane forv† are ‑ar, ‑a, ‑a forv† aring ‑a, ‑ar, ‑ane (varetekt) forvarsel el førevarsel ‑vars(e)let, –, ‑varsla forvask el førevask ‑en el ‑et forve† ksle ‑ar, ‑a, ‑a (ta feil av) forve† ksling ‑a, ‑ar, ‑ane forve†lle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑velte, ‑velt (gi matvarer eit raskt oppkok) forve† nje [forve† nne] ‑ven [‑venner], ‑vande [‑vante el ‑vente], ‑vant [‑vent] [forve† nt el forva† nt] forvand ‑nt, ‑e (bortskjemd) forve† nte ‑ar, ‑a, ‑a (vente) forve† nt(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane forve† nt(n)ingsfull ‑fullt, ‑fulle forve†rre ‑ar, ‑a, ‑a forve†rring ‑a, ‑ar, ‑ane forvi† kling ‑a, ‑ar, ‑ane (floke) forvi†lle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑vilte, ‑vilt (f‑ seg) forvi†lling ‑a, ‑ar, ‑ane forvi†rra ubøy adj (forfjamsa, ør) forvi†rre ‑ar, ‑a, ‑a forvi†rring ‑a, ‑ar, ‑ane forv†ise ‑er, ‑te, ‑t (vise bort) forv†ising ‑a, ‑ar, ‑ane (det å forvise) forvi† sse ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ seg om)

79

delegat forvi† ssing ‑a, ‑ar, ‑ane (overtyding) for visst adv (sikkert) forv†iten ‑vite el ‑i [‑vitent], ‑vitne (nysgjerrig) forv†itenskap ‑en (nyfikne) forvi† tneleg –, ‑e (interessant) forvi† tre ‑ar, ‑a, ‑a (smuldre opp) forvi† tring ‑a, ‑ar, ‑ane forvre† nging ‑a, ‑ar, ‑ane forvre† ngje [forvre† nge] ‑er, ‑vrengde [‑vrengte], ‑vrengt forvr†iding ‑a, ‑ar, ‑ane fory† nging ‑a fory† ngje [fory† nge] ‑er, ‑yngde [‑yngte], ‑yngt (gjere yngre) for† ære ‑er, ‑de el ‑te, ‑t forårsake ‑ar, ‑a, ‑a fosf† at ‑et, –, ‑a (salt av forforsyre) fosfor ‑en el ‑et (grunnstoff, symbol P) fosforesce† ns ‑en (lysutstråling utan varme) fosforesc† ere ‑er, ‑te, ‑t (lyse utan varme) foss ‑en, ‑ar, ‑ane fosse ‑ar, ‑a, ‑a fossegrim ‑en, ‑ar, ‑ane (nøkk) fossekall ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) foss†il ‑et, –, ‑a (forsteining) foss†il ‑t, ‑e (forsteina) foster fost(e)ret, foster, fost(e)ra fosterbarn ‑et, –, ‑a; el ‑born, ‑borna fosterforelder ‑en, ‑dre, ‑dra fostervassprøve el fostervatnprøve ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane fostre ‑ar, ‑a, ‑a (oppsede) fostring ‑a (fysisk f‑) fot ‑en, føter, føtene fotball ‑en, ‑ar, ‑ane fotballkamp ‑en, ‑ar, ‑ane fotblad ‑et, –, ‑a fotefar ‑et, –, ‑a fotfeste ‑et, –, ‑a fotfolk ‑et, –, ‑a fotgangar el fotgjengar ‑en, ‑ar, ‑ane fotgangarfelt el fotgjengarfelt ‑et, –, ‑a fotnote ‑en, ‑ar, ‑ane foto ‑et, –, ‑a fotoapparat ‑et, –, ‑a fotocelle el fotocelle ‑a, ‑er, ‑ene (celle som gir straum under lyspåverknad) fotog† en ‑t, ‑e (sjølvlysande; som tek seg godt ut på bilete) fotogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane fotograf† ere ‑er, ‑te, ‑t fotograf†i ‑et, –, ‑a

A

fotogr† afisk –, ‑e fotomodell ‑en, ‑ar, ‑ane fotomontasje ‑en, ‑ar, ‑ane fot† on ‑et, –, ‑a (lyskvant; minste energimengd i lysstråling) fotosats ‑en, ‑ar, ‑ane fotosetjing [fotosetting] ‑a, ‑ar, ‑ane fotost† at ‑en, ‑ar, ‑ane (kopieringsmaskin) fotosyntese ‑en (prosess i grøne planter der karbondioksid og vatn ved hjelp av lyset blir omlaga til sukker) fotpleie ‑a fotspor ‑et, –, ‑a fottrin(n) ‑et, –, ‑a foxterrier ‑en, ‑ar, ‑ane (hunderase) foxtrot ‑en, ‑ar, ‑ane (dans i 4/4 takt) fragme† nt ‑et, –, ‑a (brotstykke) fragment† arisk –, ‑e frakk ‑en, ‑ar, ‑ane frak(k) frakt, ‑e fraksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (del av parti el lag) fraksj† onsverksemd ‑a frakt ‑a, ‑er, ‑ene (‑fart) fraktar ‑en, ‑ar, ‑ane fraktbrev ‑et, –, ‑a frakte ‑ar, ‑a, ‑a fraktfart ‑en frakt† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (skrifttype; beinbrot) frakt† urskrift ‑a (skrifttype med gotiske bokstavar) fram adv framand el fremmend ‑t, ‑e (‑arbeidar) framandarta el fremmendarta ubøy adj framandgjere el fremmendgjere [‑gjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort frama(n)for prep frama(n)frå prep, adv frama(n)til prep frambrot(t) ‑et, –, ‑a framdrift ‑a frametter prep framferd ‑a framfor prep framfot ‑en, ‑føter, ‑føtene framfus ‑t, ‑e (pågåande) framføre prep framføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t framføring ‑a, ‑ar, ‑ane framgang ‑en, ‑ar, ‑ane framgrunn ‑en, ‑ar, ‑ane framhald ‑et, –, ‑a

delegat framhaldsskole el framhaldsskule ‑en, ‑ar, ‑ane framherskande ubøy adj framheve ‑ar, ‑a, ‑a (streke under) framifrå adv og adj Framindia framkalle ‑ar, ‑a, ‑a framkalling ‑a, ‑ar, ‑ane framkom(m)eleg –, ‑e framkomst ‑en, ‑ar, ‑ane framkomstmiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla framlegg ‑et, –, ‑a framleige ‑a framleis adv framleng(e)s adv framlut ‑lutt, ‑e (bøygd) frammarsj ‑en framme adv frammed prep frammøte ‑et, –, ‑a framom prep framover prep frampart ‑en, ‑ar, ‑ane frampå prep (vere f‑) fram på (stige f‑ kanten) framrom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] framsete [framsæte] ‑et, –, ‑a framside ‑a, ‑er, ‑ene framskap el framskåp ‑et, –, ‑a framskott el framskut ‑en, ‑ar, ‑ane (fremste delen av robåt) framskriden ‑skride el ‑i, ‑skridne (f‑ alder) framskrive ‑skriv, ‑skreiv, ‑skrive el ‑i framspring ‑et, –, ‑a (utbygg) framsteg ‑et, –, ‑a Framstegspartiet (FrP) framstelle ‑er, ‑stelte, ‑stelt; el framstille ‑er, ‑stilte, ‑stilt framstelling el framstilling ‑a, ‑ar, ‑ane framstup(e)s adv framstøyt ‑en, ‑ar, ‑ane framståande ubøy adj framsyning ‑a, ‑ar, ‑ane framsynt –, ‑e [framsæte] framsete ‑et, –, ‑a framtak ‑et, –, ‑a (framdrift) framtenkt –, ‑e framtid ‑a framtidig –, ‑e framtidsforsking ‑a framtidsmusikk ‑en

framtoning ‑en, ‑ar, ‑ane (underleg skapning) framtung ‑t, ‑e framvekst ‑en, ‑ar, ‑ane framvisar ‑en, ‑ar, ‑ane framvising ‑a, ‑ar, ‑ane framvokster ‑en, ‑vokstrar, ‑vokstrane franc ‑en, –, ‑ane (u. frang; mynt) frank ‑t, ‑e (f‑ og fri) frankar ‑en, ‑ar, ‑ane frank† ere ‑er, ‑te, ‑t frank† ering ‑a frankisk –, ‑e franko adv (frankert) Frankrike frans† ese ‑en, ‑ar, ‑ane (dans) fransisk† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane fransisk† an(ar)orden ‑en, ‑ar, ‑ane Frans Josefs land (øygruppe i Nordishavet) fransk –, ‑e franskbrød ‑et, –, ‑a franskmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene frapp† erande ubøy adj (slåande, forbløffande) frapp† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere inntrykk, forbløffe) frase ‑en, ‑ar, ‑ane (fast vending; tom talemåte, floskel) frasemakar ‑en, ‑ar, ‑ane fraseolog†i ‑en (faste språklege vendingar) fraternis† ere ‑er, ‑te, ‑t (lefle med fienden) fred ‑en fredag ‑en, ‑ar, ‑ane (fork fr.) frede ‑ar, ‑a, ‑a fredeleg –, ‑e freding ‑a, ‑ar, ‑ane fredlaus ‑t, ‑e fredlyse ‑er, ‑te, ‑t fredløyse ‑a fredsam ‑t, ‑e fredsbevarande ubøy adj fredsforhandling ‑a, ‑ar, ‑ane fredsforskar ‑en, ‑ar, ‑ane fredsforsking ‑a fredsmeklar ‑en, ‑ar, ‑ane fredspris ‑en, ‑ar, ‑ane fredsslutning ‑a, ‑ar, ‑ane fredsæl ‑t, ‑e frega† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (orlogsskip) frege ‑ar, ‑a, ‑a (spørje) freidig –, ‑e (uredd) freistar ‑en, ‑ar, ‑ane freiste ‑ar, ‑a, ‑a

81

delegat freisting ‑a, ‑ar, ‑ane freistnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (forsøk) frekk frekt, ‑e frekkas ‑en, ‑ar, ‑ane frekkheit ‑a, ‑er, ‑ene frekkis ‑en, ‑ar, ‑ane (grov historie) frekkleik ‑en frekkskap ‑en frekne ‑a, ‑er, ‑ene (brun prikk i huda) freknet –, ‑e; el freknete ubøy adj; el freknut –, ‑e frekve† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (høg, låg f‑) frekve† nt –, ‑e (hyppig) frekvent† ere ‑er, ‑te, ‑t (besøkje ofte) frelsar ‑en, ‑ar, ‑ane Frelsaren frelse ‑a frelse ‑er, ‑te, ‑t Frelsesarmeen frelst –, ‑e (omvend; entusiastisk, fotball‑) fremje ‑ar, ‑a, ‑a; el fremme ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, fremde el fremte, fremt fremjing el fremming ‑a fremmeleg –, ‑e (tidleg utvikla, moden; gravid) fremmend el framand ‑t, ‑e (‑arbeidar) fremmendarta el framandarta ubøy adj fremmendgjere el framandgjere [‑gjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort fremre adj (komp av fram) frende ‑en, ‑ar, ‑ane (ven) fren† etisk –, ‑e (rasande, vill) freon ‑et (‑gass) fres [fræs] ‑en, ‑ar, ‑ane (fresar) fres [fræs] ‑en el ‑et (fart, driv) fresar [fræsar] ‑en, ‑ar, ‑ane (jord‑, snø‑) frese [fræse] ‑er, ‑te, ‑t freske el fresko ‑en, ‑ar, ‑ane (bilete måla på våt kalkvegg) freskomåling [freskomaling] ‑a, ‑ar, ‑ane frette ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, frette, frett (spørje) fri frir, fridde, fridd el fritt; el frie ‑ar, ‑a, ‑a (frigjere; tilby ekteskap) fri ‑tt, ‑e friar ‑en, ‑ar, ‑ane friareal ‑et, –, ‑a fribryting ‑a fridom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane frier†i ‑et, –, ‑a frifinne ‑finn, ‑fann, ‑funne el ‑i frifinning ‑a, ‑ar, ‑ane

A

frigi ‑gir, ‑gav, ‑gitt; el frigje(ve) ‑gjev, ‑gav, ‑gjeve el ‑i frig†id –, ‑e (kjønnsleg kald) frigidit† et ‑en frigiving el frigjeving ‑a, ‑ar, ‑ane frigjere [frigjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort frigjering el [frigjøring] ‑a, ‑ar, ‑ane frigjord ‑gjort, ‑gjorde [frigjort –, ‑gjorte] frihamn ‑a, ‑er, ‑ene (tollfri hamn) frihand (på f‑) friidrett [friidrott] ‑en, ‑ar, ‑ane friing ‑a, ‑ar, ‑ane frik ‑en, ‑ar, ‑ane (data‑) frikade†lle ‑a, ‑er, ‑ene (kjøttkake) frikar ‑en, ‑ar, ‑ane (mots soss) frikass† é ‑en, ‑ar, ‑ane (hønse‑) frike ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ ut) frikjenne ‑er, ‑kjende [‑kjente], ‑kjent frikjenning ‑a, ‑ar, ‑ane friksj† on ‑en (gnidingsmotstand; usemje) frikvarter ‑kvarteret, ‑kvarter, ‑kvartera frilans –, ‑e frilans(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som arbeider på oppdrag) frilanse ‑ar, ‑a, ‑a frille ‑a, ‑er, ‑ene (elskarinne) friluft ‑a (i f‑) friluftsliv ‑et frilynde el frilynne ‑et, –, ‑a frilyn(d)t –, ‑e (fordomsfri) frimerke ‑et, –, ‑a friminutt ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a frimod el frimot ‑et frim† odig –, ‑e (freidig) frimurar ‑en, ‑ar, ‑ane (medlem av hemmeleg orden) frimurer†i ‑et friområde ‑et, –, ‑a friprismarknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (marknad der ein handlar til dagspris) frisar ‑en, ‑ar, ‑ane (frå Frisland) frise ‑a, ‑er, ‑ene (vassrett felt prydd med ornament) fris† erdame ‑a, ‑er, ‑ene fris† ere ‑er, ‑te, ‑t fris† ersalong el fris† ørsalong ‑en, ‑ar, ‑ane frisinn ‑et frisinna ubøy adj (fordomsfri) frisisk –, ‑e frisk ‑t, ‑e friske ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ på) friskmelde ‑er, ‑melde [‑meldte], ‑meldt

delegat friskne ‑ar, ‑a, ‑a (f‑ til) friskus ‑en, ‑ar, ‑ane frispark ‑et, –, ‑a frist ‑en, ‑ar, ‑ane (tids‑) fristad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (tilfluktsstad) fris† yre ‑en, ‑ar, ‑ane fris† ør ‑en, ‑ar, ‑ane fris† ørsalong el fris† ersalong ‑en, ‑ar, ‑ane fritak ‑et, –, ‑a frita(ke) ‑tek [‑tar], ‑tok, ‑teke el ‑i [‑tatt] fritaking ‑a fritalande ubøy adj friteknikk ‑en (skiskøyting) fritenkjar [fritenkjar] ‑en, ‑ar, ‑ane frit† ere ‑er, ‑te, ‑t (koke el steikje i frityr) fritid ‑a fritidstilbod ‑et, –, ‑a frittståande ubøy adj frit† yrsteikt –, ‑e (steikt i kokande olje) friundervis(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane friviljug el frivillig –, ‑e friviljugsentral el frivilligsentral ‑en, ‑ar, ‑ane friv† ol ‑t, ‑e (lettsindig, uanstendig) frivolit† et ‑en, ‑ar, ‑ane frode ‑a (skum) frode ‑ar, ‑a, ‑a (skumme) frodig –, ‑e from ‑t, fromme from† asj ‑en, ‑ar, ‑ane (dessert) fromheit ‑a fromleik ‑en fromskap ‑en front ‑en, ‑ar, ‑ane (framside; fremste linje av ein hær) front† al ‑t, ‑e front† alangrep el front† alåtak ‑et, –, ‑a fronte ‑ar, ‑a, ‑a (vere talsmann for; imøtegå) front‑mot‑front‑kollisjon ‑en, ‑ar, ‑ane frontrute ‑a, ‑er, ‑ene frosen frose el ‑i, frosne frosk ‑en, ‑ar, ‑ane froskemann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene frost ‑en frostal ‑t, ‑e (som lett frys) frostvæske ‑a, ‑er, ‑ene frott† é‑ el frott† er‑ (bomullsstoff) frott† éhandkle(de) el frott† erhandkle(de) ‑kle(d)et, –, ‑kle(d)a frott† ere ‑er, ‑te, ‑t (gni)

fru (føre namn) frue ‑a, ‑er, ‑ene frukost ‑en, ‑ar, ‑ane frukt ‑a, ‑er, ‑ene fruktbar ‑t, ‑e (grøderik, gronæm) fruktbarheit ‑a (fertilitet) frustrasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (vonbrot, kjensle av motgang) frustr† ere ‑er, ‑te, ‑t frustr† ert –, ‑e (oppgitt) fryd ‑en; el frygd ‑a fryde el frygde ‑ar, ‑a, ‑a fry(g)defull ‑fullt, ‑fulle frykt ‑a frykte ‑ar, ‑a, ‑a frykteleg –, ‑e fryktlaus ‑t, ‑e (uredd) frynse ‑a, ‑er, ‑ene frynsegode ‑et, –, ‑a (fordel i tillegg til lønn) frynset –, ‑e; el frynsete ubøy adj; el frynsut –, ‑e frys ‑en, ‑ar, ‑ane (frysar) frys ‑en el ‑et (frysing) frysar ‑en, ‑ar, ‑ane fryse frys, fraus, frose el ‑i fryse ‑er, ‑te, ‑t (djup‑) fryseboks ‑en, ‑ar, ‑ane frysedisk ‑en, ‑ar, ‑ane fryselager ‑et, –, ‑ lag(e)ra frysepunkt ‑et, –, ‑a fryser†i ‑et, –, ‑a fryset(ø)y ‑et frysevæske ‑a frysing ‑a, ‑ar, ‑ane (djup‑) frysning ‑en, ‑ar, ‑ane (få f‑ar) [fræs] fres ‑en, ‑ar, ‑ane (fresar) [fræs] fres ‑en el ‑et (fart, driv) [fræsar] fresar ‑en, ‑ar, ‑ane (jord‑, snø‑) [fræse] frese ‑er, ‑te, ‑t fræv ‑t, ‑e (spiredyktig, produktiv) fræve ‑ar, ‑a, ‑a (befrukte) fræving ‑a, ‑ar, ‑ane frøken frøkna, frøkner, frøknene Frøy (norrøn gud) Frøya (norrøn gudinne) frøse ‑er, ‑te, ‑t (frese) frå prep frådrag ‑et, –, ‑a fråfall ‑et, –, ‑a fråflytting ‑a, ‑ar, ‑ane fråhald ‑et fråhalden ‑halde el ‑i, ‑haldne fråhaldsfolk ‑et, –, ‑a

83

delegat fråkjenne ‑er, ‑kjende [‑kjente], ‑kjent fråseggjord ‑gjort, ‑gjorde [fråseggjort –, ‑gjorte] fråsegn ‑a, ‑er, ‑ene fråskild [fråskilt] ‑skilt, ‑e fråskrive ‑skriv, ‑skreiv, ‑skrive el ‑i (f‑ seg ansvar) fråspark ‑et, –, ‑a (i idrett) fråssar ‑en, ‑ar, ‑ane fråsse ‑ar, ‑a, ‑a fråssing ‑a fråstand ‑en, ‑ar, ‑ane (avstand) fråvike ‑vik, ‑veik, ‑vike el ‑i fråv†ikeleg –, ‑e (u‑) fråvær el fråvære ‑et, –, ‑a; el fråvere ‑a, ‑er, ‑ene fu ‑a, ‑er, ‑ene (bak, ende) fuga ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el fuge ‑en, ‑ar, ‑ane (komposisjon) fuge ‑a, ‑er, ‑ene fuge ‑ar, ‑a, ‑a (fylle fuger) fugl ‑en, ‑ar, ‑ane fugleegg ‑et, –, ‑a fugleholk ‑en, ‑ar, ‑ane fuglekasse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane fugleskremme [fugleskræme] ‑a, ‑er, ‑ene fugleskremsel [fugleskræmsel] ‑skrems(e)let, ‑skremsel, ‑skremsla fugletrekk ‑et, –, ‑a fugl(e)unge ‑en, ‑ar, ‑ane fuksia ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (prydplante) fukt ‑a (råme, væte) fukte ‑ar, ‑a, ‑a (væte) fuktig –, ‑e ful ‑t, ‑e fulheit ‑a fuling ‑en, ‑ar, ‑ane full fullt, ‑fulle fulla adv (saktens) fullasta el full‑lasta ubøy adj fullautomatisere ‑er, ‑te, ‑t fullblods ubøy adj fullbyrde ‑ar, ‑a, ‑a (fullføre) fulldelt –, ‑e fullende ‑ar, ‑a, ‑a fullføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t fullgjødsel ‑gjødsla fullgod ‑t, ‑e fullkom(m)en ‑kom(m)e el ‑i, ‑komne fullkom(m)enskap ‑en fullmakt ‑a, ‑er, ‑ene fullmektig ‑en, ‑ar, ‑ane

A

fullnøyande ubøy adj (tilstrekkeleg) fullnøye ‑nøyer, ‑nøgde, ‑nøgd el ‑nøgt fullriggar ‑en, ‑ar, ‑ane fullsett –, ‑e fullste† ndig –, ‑e fulltalig –, ‑e fullteikna ubøy adj (kurset er f‑) fulltid ‑a (på f‑) fulltreffar ‑en, ‑ar, ‑ane fullverdiforsikre el fullverditrygde ‑ar, ‑a, ‑a fullverdiforsikring el fullverditrygding ‑a fulskap ‑en [fumle] fomle ‑ar, ‑a, ‑a [fumlet] fomlet –, ‑e; el [fumlete] fomlete ubøy adj; el [fumlut] fomlut –, ‑e [fumling] fomling ‑a, ‑ar, ‑ane [fummel] fommel ‑en, ‑mlar, ‑mlane (ein som fomlar) [fummel fummelet] fommel fommelet (fomling) fundame† nt ‑et, –, ‑a (underlag; grunnlag) fundament† al ‑t, ‑e (grunnleggjande) fundamentali† sme ‑en (religiøs ideologi som tek religiøse skrifter strengt bokstaveleg) fundamentali† st ‑en, ‑ar, ‑ane fundamentali† stisk –, ‑e fundament† ere ‑er, ‑te, ‑t fund† ere ‑er, ‑te, ‑t (underbyggje; spekulere) fund† ering ‑a, ‑ar, ‑ane fung† ere ‑er, ‑te, ‑t (verke; gjere teneste); sjå funksjonere funke ‑ar, ‑a, ‑a (fungere) funkis ‑en (funksjonalistisk stil) funkle ‑ar, ‑a, ‑a (stråle) funksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane funksjonali† sme ‑en (oppfatning el stilart som legg vekt på praktisk nytte) funksjone†ll ‑elt, ‑elle funksjon† ere ‑er, ‑te, ‑t (verke, gå); sjå fungere funksj† onshemja el funksjonshemma ubøy adj (handikappa) funksjon† ær ‑en, ‑ar, ‑ane funn ‑et, –, ‑a (old‑) fure el furu ‑a, ‑er, ‑ene furie ‑a, ‑er, ‑ene (hemngudinne; rasande kvinne) furn† ere ‑er, ‑te, ‑t (forsyne, skaffe) fur† ore ‑en (stormande lykke; oppsikt)

delegat furte ‑ar, ‑a, ‑a furten furte el ‑i [‑ent], furtne furting ‑a furu el fure ‑a, ‑er, ‑ene furu† nkel ‑en, ‑klar, ‑klane (liten byll) furunkul† ose ‑en (byllesjukdom hos laks) furunkul† øs ‑t, ‑e fus ‑t, ‑e (ivrig) Fusa fuse ‑ar, ‑a, ‑a fusentast ‑en, ‑ar, ‑ane (framfusing) fusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (samansmelting; samanslutning, mots fisjon) fusjon† ere ‑er, ‑te, ‑t (slå saman) fusk ‑et fuske ‑ar, ‑a, ‑a fut ‑en, ‑ar, ‑ane (skatte‑) futedøm(m)e ‑et, –, ‑a futhark ‑en (runealfabet) futt ‑en (fres, fart) futter† al ‑et, –, ‑a (hylster) futuri† sme ‑en (kunstretning som ville skildre mangfaldet i det moderne samfunnet) futuri† st ‑en, ‑ar, ‑ane futuri† stisk –, ‑e futurol† og ‑en, ‑ar, ‑ane futurolog†i ‑en (framtidsforsking) fut† urum ‑et, –, ‑a; futura, futura(a) (framtid) fy interj fyk ‑en, ‑ar, ‑ane (blad‑) fyke fyk, fauk, foke el ‑i fylde ‑en (overflod; herlegdom) fyldig el fyllug –, ‑e [fylgd] følgd ‑a, ‑er, ‑ene (rekkje‑) [fylging] følging ‑a (opp‑) fylgje ‑a, ‑er, ‑ene (verjeånd) [fylgje] følgje ‑et, –, ‑a (flok) [fylgje] følgje ‑a, ‑er, ‑ene (verknad) [fylgje] følgje ‑er, ‑gde, ‑gt fylke ‑et, –, ‑a fylke ‑ar, ‑a, ‑a; el fylkje [fylke] ‑er, fylkte, fylkt (stille opp hæren) fylkeskommunal ‑t, ‑e fylkeskommune ‑en, ‑ar, ‑ane fylkesmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene fylkesting ‑et, –, ‑a fylkesutval ‑et, –, ‑a fylking ‑a, ‑ar, ‑ane fyll ‑a (rus) fyll ‑a el ‑et (kake‑, veg‑) fyllast fyllest, fyltest, fylst [fyllas fylles, fyltes, fyls]

fylle ‑er, fylte, fylt fyllekjøre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t; el fyllekøyre ‑er, ‑de [‑te], ‑t fyllesjuk ‑t, ‑e fyllest ‑en (gjere f‑: gjere rett og skil) fyllestgjerande [‑gjørande] (tilstrekkeleg) ubøy adj fyllik ‑en, ‑ar, ‑ane fylling ‑a, ‑ar, ‑ane fyllmasse ‑en, ‑ar, ‑ane fyllug el fyldig –, ‑e fynd ‑a (f‑ og klem) fyndig –, ‑e fyndord ‑et, –, ‑a (slåande uttrykk) fyr ‑en, ‑ar, ‑ane (mann; eld) fyr ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (‑tårn) fyraben(d) ‑en, ‑ar, ‑ane (fritid etter dagens arbeid) fyraben(d)sarbeid ‑et, –, ‑a fyrbøtar ‑en, ‑ar, ‑ane fyre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t fyrig el fyrug –, ‑e fyrst el først adv fyrste ‑en, ‑ar, ‑ane (fyrst NN) fyrste el første talord fyrstehjelp el førstehjelp ‑a fyrsteklasses el førsteklasses ubøy adj fyrstikk(e) ‑a, ‑er, ‑ene fyrstikkask ‑en, ‑ar, ‑ane; el fyrstikkeske ‑a, ‑er, ‑ene; el fyrstikkøskje ‑a, ‑er, ‑ ene fyrsti† nne ‑a, ‑er, ‑ene fyrstkom(m)ande el førstkom(m)ande ubøy adj fyrstning el førstning ‑a fyrt(ø)y ‑et, –, ‑a fyrtårn ‑et, –, ‑a fyrug el fyrig –, ‑e fyrvaktar ‑en, ‑ar, ‑ane fyrverk(eri) ‑et, –, ‑a fysak ‑en, ‑ar, ‑ane (fyr) fyse ‑er, ‑te, ‑t (f‑ etter) fysik† alsk –, ‑e (f‑ behandling: fysioterapi) fysikar ‑en, ‑ar, ‑ane fysi† kk ‑en (læra om krefter og energiformer i den uorganiske naturen) fysikus ‑en, ‑ar, ‑ane (offentleg lege) fysiognom†i ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (ansiktsuttrykk) fysiokjemikar ‑en, ‑ar, ‑ane fysiol† og ‑en, ‑ar, ‑ane

85

delegat fysiolog†i ‑en (vitskapen om livsfunksjonane hos levande organismar) fysiol† ogisk –, ‑e fysioterapeut ‑en, ‑ar, ‑ane fysioterapi ‑en (sjukdomsbehandling med fysikalske middel som varme, massasje, stråling) fysisk –, ‑e fy interj fæl ‑t, ‑e fælande el fælende adv (svært) fæle ‑er, ‑te, ‑t (vere redd) fælen fæle el ‑i [‑ent], fælne fæling ‑en, ‑ar, ‑ane (fæl fyr) fælske ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (skrekk) fælsleg –, ‑e (fæl) færing ‑en, ‑ar, ‑ane (robåt) færrast adj (sup. til færre) færre adj (komp til få) Færøyane færøying ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Færøyane) færøysk –, ‑e føde ‑a (mat) fø(de) fø(de)r, fødde, fødd el født (gi mat; setje barn til verda) fø(de)flekk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] føder† al ‑t, ‑e (forbunds‑) føderali† sme ‑en føderasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (forbundsstat) føderativ ‑t, ‑e (f‑ stat) føderåd ‑et, –, ‑a fødestove el fødestue ‑a, ‑er, ‑ene fødsel ‑en, fødslar, fødslane fødselsattest ‑en, ‑ar, ‑ane fødselsnummer ‑nummeret, ‑nummer, ‑nummera (har 11 siffer) føflekk el fødeflekk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] føl ‑et, –, ‑a (fole) følar ‑en, ‑ar, ‑ane (ha ein f‑ ute) følbar ‑t, ‑e (merkbar) føle ‑er, ‑te, ‑t (kjenne) følelse ‑en, ‑ar, ‑ane (kjensle) føleri ‑et (sentimentalitet) følgd [fylgd] ‑a, ‑er, ‑ene følging [fylging] ‑a (opp‑) følgje [fylgje] ‑a, ‑er, ‑ene (verknad) følgje [fylgje] ‑et, –, ‑a (fante‑) følgje [fylgje] ‑er, ‑gde, ‑gt følgjeleg [fylgjeleg] –, ‑e (altså) følgjerett [fylgjerett] –, ‑e (logisk) føljeto† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (i blad)

A

følsam ‑t, ‑e (kjenslevar) følsemd ‑a føn ‑en (varm vind) fønar ‑en, ‑ar, ‑ane (varmluftsapparat til å føne håret med) føne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t føn†ikar ‑en, fønik(ar)ar, fønik(ar)ane føn†ikisk –, ‑e føniks ein (udødeleg fabelfugl) fønvind ‑en, ‑ar, ‑ane før ‑t, ‑e (skikka; tjukkfallen) før konj, adv, prep førar ‑en, ‑ar, ‑ane (‑prøve) førarkort ‑et, –, ‑a føre ‑et (ski‑) føre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t føre adv, prep (betre f‑ var) førearbeid el forarbeid ‑et, –, ‑a førebels –, ‑e førebels adv førebilete [forbilde] ‑et, –, ‑a førebokstav el forbokstav ‑en, ‑ar, ‑ane førebu ‑bur, ‑budde, ‑budd el ‑butt (forberede) førebuing ‑a, ‑ar, ‑ane førebyggjande [førebyggande] ubøy adj førebyggje [førebygge] ‑er, ‑bygde, ‑bygd el ‑bygt føredrag el foredrag ‑et, –, ‑a føredøme ‑et, –, ‑a (eksempel) føreforhold ‑et, –, ‑a føregangar ‑en, ‑ar, ‑ane føregangskvinne ‑a, ‑er, ‑ene føregangsmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene føregripe ‑grip, ‑greip, ‑gripe el ‑i føregåande ubøy adj førehand ‑a (på f‑) føreheng el forheng ‑et, –, ‑a før(e)julsvinter [førejolsvinter] ‑en, ‑vintrar, ‑vintrane førekome el førekomme ‑kjem, ‑kom, ‑kom(m)e el ‑i førekomst ‑en, ‑ar, ‑ane (olje‑) førekunnskap el forkunnskap ‑en, ‑ar, ‑ane førelaupar el forlaupar el ‑løpar ‑en, ‑ar, ‑ane føreled el forled ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el føreledd el forledd ‑et, –, ‑a førelegg ‑et, –, ‑a (krav) førelesar el forelesar ‑en, ‑ar, ‑ane førelese el forelese ‑les, ‑las, ‑lese el ‑i

delegat førelesing el forelesing ‑a, ‑ar, ‑ane føreløpar el forløpar el ‑laupar ‑en, ‑ar, ‑ane føremiddag el formiddag ‑en, ‑ar, ‑ane føremon(n) ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (fordel) føremål el formål ‑et, –, ‑a føremålstenleg el formålstenleg –, ‑e (hensiktsmessig) førenamn el fornamn ‑et, –, ‑a før enn konj føreord el forord ‑et, –, ‑a føreprosjekt el forprosjekt ‑et, –, ‑a førerang el forrang ‑en førerett el forrett ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (matrett) førerett el forrett ‑en, ‑ar, ‑ane (særrett) føresegn ‑a, ‑er, ‑ene (forskrift) føreseie ‑er, ‑sa(gde), ‑sagt (spå) føresetje [føresette] ‑set [‑sett], ‑sette, ‑sett (rekne med) føresetnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] føresett –, ‑e føreslå el foreslå ‑slår [‑slær], ‑slo, ‑slege el ‑i el ‑slått (gjere framlegg om) føresmak el forsmak ‑en føresommar el forsommar [‑sumar] ‑en, ‑mrar, ‑mrane føresongar el forsongar ‑en, ‑ar, ‑ane førespegle ‑ar, ‑a, ‑a (stille i utsikt, love) førespel el forspel ‑et, –, ‑a førespurnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] førestaving el forstaving ‑a, ‑ar, ‑ane førestelle ‑er, ‑stelte, ‑stelt (f‑ seg) førestelling ‑a, ‑ar, ‑ane [føresumar el forsumar] føresommar el forsommar ‑en, ‑mrar, ‑mrane føretak ‑et, –, ‑a føretrekkje [føretrekke] ‑er, ‑trekte, ‑trekt føretropp el fortropp ‑en, ‑ar, ‑ane førevarsel el forvarsel ‑vars(e)let, –, ‑varsla førevask el forvask ‑en el ‑et føreåt adv førhistorisk el forhistorisk –, ‑e føring ‑a, ‑ar, ‑ane (fram‑; retningslinje) førjulsvinter el førejulsvinter [‑jolsvinter] ‑en, ‑vintrar, ‑vintrane førkje ‑a, ‑er, ‑ene (kvinne) førleg –, ‑e (frisk og f‑) førleik ‑en førre ubøy adj (f‑ gongen) førskole el førskule ‑en, ‑ar, ‑ane

først el fyrst adv første el fyrste talord førstegongsveljar el fyrstegongsveljar ‑en, ‑ar, ‑ane førstehjelp el fyrstehjelp ‑a førsteklasses el fyrsteklasses ubøy adj førstkom(m)ande el fyrstkom(m)ande ubøy adj førstning el fyrstning ‑a førti talord (40) førtiande talord (40.) førtidel el førtiandedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/40) førtidspensjonering ‑a, ‑ar, ‑ane førti† e†in talord (41) føyd† al ‑t, ‑e føydali† sme ‑en (lensvesen) føye ‑er, føydde, føydd el føytt føyeleg –, ‑e (ettergivande) føykje [føyke] ‑a (snø‑) føykje [føyke] ‑er, ‑føykte, ‑føykt føyse ‑er, ‑te, ‑t (f‑ ein unna) få får [fær], fekk [fikk], fått [fenge el ‑i] få(e) færre, færrast fåfengd [fåfengt], ‑fengt, ‑fengde [‑fengte] fåfengt adv fåkunne ‑a fåkunnig –, ‑e fåme ‑en, ‑ar, ‑ane (tosk) fåming ‑en, ‑ar, ‑ane fåmælt –, ‑e (ordknapp) fånytte ‑a el ‑en (til f‑s; nyttelaust) fårepølse ‑a, ‑er, ‑ene (sauepølse) fårikål ‑en fåtal ‑et, –, ‑a (minoritet) fåtalig –, ‑e fåvett el fåvit ‑et fåvettig el fåvettug el fåvitig el fåvitug –, ‑e fåvis ‑t, ‑e (tåpeleg) Fåvne (Sigurd Fåvnesbane)

G

g ‑en, ‑ar, ane gabard†in ‑en (tøy) gabbro ‑en (bergart) Gab† on gab† onar ‑en, ‑ar, ‑ane gab† onsk –, ‑e gaffel ‑en, gaflar, gaflane gaffelbit ‑en, ‑ar, ‑ane gaffeltruck ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑trøkk)

87

delegat gafle ‑ar, ‑a, ‑a (g‑ i seg) gag(g) ‑en, ‑ar, ‑ane (u. gægg; komisk påfunn) gagn ‑et (nytte) gagne ‑ar, ‑a, ‑a gagnleg –, ‑e gagnsverk ‑et, –, ‑a gaid el guide ‑en, ‑ar, ‑ane (omvisar, reiseleiar) gaide el guide ‑ar, ‑a, ‑a (vise rundt) gal ‑et, –, ‑a (hane‑) gala† kse ‑en, ‑ar, ‑ane (stjernetåke) gala† nt –, ‑e (flott, høfleg) galanter†ivarer fl, b fl ‑ene (små luksusting) Galápagos(øyane) gal† at(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane Galdhøpiggen galdre ‑ar, ‑a, ‑a (trylle) gale gjel, gol, gale el ‑i gale† as ‑en, ‑ar, ‑ane (seglfartøy) galehus el galnehus ‑et, –, ‑a gal† e†i ‑en, ‑ar, ‑ane (krigsskip; rangel) galen gale el ‑i [‑ent], galne gal(en)mannsferd ‑a gal(en)skap ‑en galge ‑en, ‑ar, ‑ane galgenfrist ‑en (kort og nyttelaus utsetjing av noko leitt) galgenhumor ‑en (humor i ein vanskeleg situasjon) galil† ear ‑en, ‑ar, ‑ane galil† eisk –, ‑e galimat†ias ‑et (sludder, vås) gall ‑et el galle ‑en (fordøyelsesvæske) galla ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (høgtideleg fest; festantrekk) gallar ‑en, ‑ar, ‑ane (‑krigane) gallauniform ‑a, ‑er, ‑ene gall(e)blære ‑a, ‑er, ‑ene galleple ‑et, –, ‑a galler†i ‑et, –, ‑a gall(e)stein ‑en, ‑ar, ‑ane galli† on ‑en, ‑ar, ‑ane (skip; utbygd framstamn på skip) galli† onsfigur ‑en, ‑ar, ‑ane (person i framskoten posisjon utan reell makt) gallisk –, ‑e gallon ‑en, – el ‑s, ‑ane (u. gællen; eng. måleining = 4,546 l, i USA = 3,785 l) gallup ‑en, ‑ar, ‑ane (meiningsmåling) gallupdemokrati ‑et gallupinstitutt ‑et, –, ‑a galmannsferd el galenmannsferd ‑a

A

gal(n)ehus ‑et, –, ‑a galning ‑en, ‑ar, ‑ane gal† on ‑en, ‑ar, ‑ane (pyntesnor) galo† pp ‑en, ‑ar, ‑ane (firsprang) galopp† ere ‑er, ‑te, ‑t galskap el galenskap ‑en galt(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (gris) galvanis† ere ‑er, ‑te, ‑t (forsinke) galvanis† ering ‑a galv† anisk –, ‑e galvani† sme ‑en (elektrisitet framstilt kjemisk) galvanom† eter ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra (instrument til straummåling) [gamal] gammal ‑t, gamle [gamaldags] gammaldags –, ‑e [gamalost] gammalost ‑en gaman ‑et (glede; moro) gam† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (overtrekkssokk) Gambia gambiar ‑en, ‑ar, ‑ane gambisk –, ‑e gamblar ‑en, ‑ar, ‑ane (el u. gæm‑) gamble ‑ar, ‑a, ‑a (el u. gæm‑; ta risikoar) game ‑et, –, ‑a (u. ge(i)m; leik; parti) game ubøy adj (u. ge(i)m; grei, sporty) Gamle‑Eirik gamlen og gamla gamling ‑en, ‑ar, ‑ane gammal [gamal] ‑t, gamle gammaldags [gamaldags] –, ‑e gammalost [gamalost] ‑en gammastråling ‑a, ‑ar, ‑ane (brukt ved radiumbehandling) gamme ‑en, ‑ar, ‑ane (jordhytte) gamp ‑en, ‑ar, ‑ane gan ‑et (på fisk) gand ‑en (trolldom, magi) gande ‑ar, ‑a, ‑a (trolle) gane ‑en, ‑ar, ‑ane (gom) gang ‑en, ‑ar, ‑ane (entré; fram‑, ut‑; vere i gang) gangar ‑en, ‑ar, ‑ane (dans; hest (poetisk)) gangbar ‑t, ‑e (g‑ mynt) [gange gjeng, gjekk, gjenge el ‑i; imp gakk] gå går, gjekk [gikk], gått gangfelt ‑et, –, ‑a ganglag ‑et, –, ‑a gangster ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. gængster) gangstig [gangsti] ‑en, ‑ar, ‑ane (gang‑ og sykkelstig) gangsyn ‑a el ‑et ganske adv (heilt)

delegat gantast ‑ast, ‑ast, ‑ast [gantas ‑as, ‑as, ‑as] (skjemte) gap ‑en, ‑ar, ‑ane (tosk) gap ‑et, –, ‑a (opning) gapahuk ‑en, ‑ar, ‑ane (enkel hytte) gape ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t gapen gape el ‑i [‑ent], gapne gapestokk ‑en, ‑ar, ‑ane gapskratt ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a gapskratte ‑ar, ‑a, ‑a gara† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (garantist) garant† ere ‑er, ‑te, ‑t (gå god for) garant†i ‑en, ‑ar, ‑ane garanti† st ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som garanterer) gar† asje ‑en, ‑ar, ‑ane gard ‑en, ‑ar, ‑ane gardbrukar ‑en, ‑ar, ‑ane garde ‑en, ‑ar, ‑ane (H.M. Kongens garde) gardemellom el gardimellom gard† ere ‑er, ‑te, ‑t (sikre) gard† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (heil‑) garder† obe ‑en, ‑ar, ‑ane gardgut ‑en, ‑ar, ‑ane (odelsgut) gard†in ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a gardi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (gardesoldat) gardjente ‑a, ‑er, ‑ene (odelsjente) gardsbruk ‑et, –, ‑a gardsgut ‑en, ‑ar, ‑ane (tenestegut) garn ‑et, –, ‑a garn† ere ‑er, ‑te, ‑t (pynte; kante) garn† ering ‑a, ‑ar, ‑ane garnis† on ‑en, ‑ar, ‑ane (troppestyrke til forsvar av by el festning) garnit† yr ‑et, –, ‑a (kantpynt; sett av smykke) garnvinde ‑a, ‑er, ‑ene (hespetre) garp ‑en, ‑ar, ‑ane (skrytar) garpe ‑ar, ‑a, ‑a gartnar ‑en, ‑ar, ‑ane gartner†i ‑et, –, ‑a garva ubøy adj garvar ‑en, ‑ar, ‑ane garve ‑ar, ‑a, ‑a garver†i ‑et, –, ‑a gas ‑en (forbindingsmateriale) gasband el gasbind ‑et, –, ‑a gase†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (antilope) gasje ‑en, ‑ar, ‑ane (fast lønn) gasj† ere ‑er, ‑te, ‑t gass ‑en, ‑ar, ‑ane (‑apparat) gassar el madagassar ‑en, ‑ar, ‑ane gasse ‑en, ‑ar, ‑ane (gåsestegg) gasse ‑ar, ‑a, ‑a (g‑ ut; g‑ seg)

gassisk el madagassisk –, ‑e gasskammer ‑et, –, ‑a gast ‑en, ‑ar, ‑ane (marine‑) gasta ubøy adj (gjæv, gild) gaster† ere ‑er, ‑te, ‑t (leve flott, fråsse) gastron† om ‑en, ‑ar, ‑ane (matkjennar) gastron† omisk –, ‑e gastroskop†i ‑en (undersøking av magesekken) gate ‑a, ‑er, ‑ene gate ‑en, ‑ar, ‑ane (u. geit; utgang på flyplass) gatekjøk(k)en ‑et, –, ‑a gatekryss ‑et, –, ‑a gatelangs adv gat(t) ‑et, –, ‑a (hol, opning) gaucho ‑en, ‑ar, ‑ane (u. gautsjo; ridande fegjetar) gaudaost el goudaost ‑en, ‑ar, ‑ane gauk ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl; brennevins‑) gauke ‑ar, ‑a, ‑a (selje brennevin ulovleg) gauk(e)syre ‑a, ‑er, ‑ene (plante) gaul ‑et, –, ‑a (rop) Gaular Gauldal gaule ‑ar, ‑a, ‑a (skrike) gaum ‑en (gi g‑ på: leggje merke til) gaumsemd ‑a gaupe ‑a, ‑er, ‑ene (dyr) Gauss‑kurve el gausskurve ‑a, ‑er, ‑ene (kurve som viser normal fordeling) Gaustatoppen (fjell i Telemark) gauv ‑en (gov, sprøyt) gavl ‑en, ‑ar, ‑ane (hus‑) gavo† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (dans) Gaza (kystområdet mellom Egypt og Israel) G‑dur (toneart) ge‑ (i tyske lånord som gebet, gevær) gebe†rde ‑a, ‑er, ‑ene (fakte) gebe†rde ‑ar, ‑a, ‑a (g‑ seg: oppføre seg) geb† et ‑et, –, ‑a (felt) gebi† ss ‑et, –, ‑a gebro† kken gebrokke el ‑i [‑ent], gebrokne (ukorrekt) geb† ursdag el bursdag ‑en, ‑ar, ‑ane geb† yr ‑et, –, ‑a (avgift) ged†igen gedige el ‑i [‑ent], gedigne (storslått; stor) gefundenes fressen subst (godbit) geha†lt ‑en, ‑ar, ‑ane (innhald) gehe† ng ‑et, –, ‑a (belte til sabel, kårde) geh† ør ‑et, –, ‑a (musikalsk sans; få, vinne g‑ for: få forståing for)

89

delegat geigerteljar ‑en, ‑ar, ‑ane (måleapparat for radioaktiv stråling) geil ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (smal stig) Geilo (u. jeilo) geip ‑en, ‑ar, ‑ane geipe ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t geipet –, ‑e; el geipete ubøy adj; el geiput –, ‑e Geiranger (u. jei‑) geisp el gjesp ‑en, ‑ar, ‑ane geispe el gjespe ‑ar, ‑a, ‑a geistleg –, ‑e (u. gei‑; kyrkjeleg) geit ‑a, ‑er, ‑ene (‑ost) geite ‑a (ytre lausved i gran og furu) geitebukk ‑en, ‑ar, ‑ane geitost ‑en, ‑ar, ‑ane geiterams ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) geitet –, ‑e; el geitete ubøy adj; el geitut –, ‑e (jålete; vrang) gelat†in ‑en el ‑et (u. sj‑; limstoff til matlaging) gel† é ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sj‑) gele† dd ‑et, –, ‑a (rekkje) gele† nder ‑d(e)ret, gelender, gelend(e)ra (rekkverk) gele† nk ‑en, ‑ar, ‑ane (oppsvinga midtparti av fot‑ el skosole) gema† kk ‑et, –, ‑a (staseleg rom) gem† al ‑en, ‑ar, ‑ane (ektemann) gemali† nne ‑a, ‑er, ‑ene (hustru) gemse ‑en, ‑ar, ‑ane (fjellantilope) gemy† tt ‑et, –, ‑a (temperament) gemy† ttleg –, ‑e gen ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (arveanlegg) genbank ‑en, ‑ar, ‑ane (lagringsstad for arvestoff) gendarm ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sjangda† rm; politisoldat) geneal† og ‑en, ‑ar, ‑ane genealog†i ‑en (ættegransking) geneal† ogisk –, ‑e gener† al ‑en, ‑ar, ‑ane gener† alforsamling ‑a, ‑ar, ‑ane generalis† ere ‑er, ‑te, ‑t generali† st ‑en, ‑ar, ‑ane (mots spesialist) gener† alkonsul ‑en, ‑ar, ‑ane (øvste konsul for eit land) gener† alplan ‑en, ‑ar, ‑ane gener† alstab ‑en, ‑ar, ‑ane gener† alstreik ‑en, ‑ar, ‑ane (streik som omfattar alle arbeidarane i eit land) generasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane

A

generasj† onsbustad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (bustad for fleire generasjonar) generativ ‑t, ‑e (produksjons‑) gener† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (apparat som omdannar energi) genere†ll ‑elt, ‑elle (u. sj‑) gener† ere ‑er, ‑te, ‑t (avle, produsere) gen† erisk –, ‑e (artsmessig) genesis ‑en (skaping, opphav; G‑: 1. Mosebok) geneti† kk ‑en (arvelære) gen† etisk –, ‑e Genève (u. sjen† æv) Genèvekonvensjonen Genfersjøen genfkross ‑en, ‑ar, ‑ane [genfkors ‑et, –, ‑a] (symbol for Raudekrossen) geni ‑et, –, ‑a (u. sjen†i; stort talent) geni† al ‑t, ‑e genialit† et ‑en genit† alia fl, ‑lia(a)(kjønnsorgan) genitiv ‑en, ‑ar, ‑ane (eigeform) genitiv(s)form ‑a, ‑er, ‑ene genius ‑en, ‑iar, ‑iane (skapande åndsevne) Genova genov† esar ‑en, ‑ar, ‑ane genov† esisk –, ‑e genre ‑en, ‑rar, ‑rane; el sjanger ‑en, ‑grar, ‑grane (art, stil) genser ‑en, ‑ar, ‑ane genteknologi ‑en (inngrep i arveanlegg) gentil ‑t, ‑e (u. sjangt†il; sjenerøs; elskverdig) gentleman ein, fl gentlemen (u. dsjentelmæn; danna herre) gentlemen‘s agreement ubøy (munnleg avtale basert på tillit) genu†in ‑t, ‑e (ekte) genus ‑et, –, ‑a; el genera, genera(a) (slekt; gramm: kjønn) geodes†i ‑en (landmåling) geod† et ‑en, ‑ar, ‑ane (landmålar) geod† etisk –, ‑e geofysikk ‑en (jordas fysikk) geofysisk –, ‑e geogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane geograf†i ‑en geogr† afisk –, ‑e geol† og ‑en, ‑ar, ‑ane geolog†i ‑en (læra om jordoverflata) geol† ogisk –, ‑e geometr†i ‑en (læra om flate‑ og romstorleikar)

delegat geom† etrisk –, ‑e geopolitikk ‑en (læra om samspelet mellom geografiske og politiske forhold) geopolitisk –, ‑e Ge† orgia el Grusia ge† orgiar el grusiar ‑en, ‑ar, ‑ane ge† orgisk el grusisk –, ‑e georg†ine ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) geose† ntrisk –, ‑e (jorda er i sentrum) geote† knikar ‑en, ‑ar, ‑ane geotekni† kk ‑en (læra om eigenskapar ved jordlaga som er viktige for byggjearbeid) geote† knikar ‑en, ‑ar, ‑ane geovarme ‑en (jordvarme) ger† anium ‑en, ‑aniumar, ‑aniumane; el ‑anien, ‑niar, ‑niane (plante) geriatr†i ‑en (læra om alderdomssjukdommar) geri†lja ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (‑krig) geri†ljaangrep el geri†ljaåtak ‑et, –, ‑a germ† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane germ† ansk –, ‑e gerontol† og ‑en, ‑ar, ‑ane gerontolog†i ‑en (alderdomslære) gerontol† ogisk –, ‑e gesa† ndt ‑en, ‑ar, ‑ane (sendemann) gese†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (handverkssvein) gesi† ms ‑en, ‑ar, ‑ane (framstikkande kant øvst på veggen) geskje†ft ‑en, ‑ar, ‑ane (syssel) geskje†ftig –, ‑e (travelt oppteken) gest ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. sjest; handrørsle; handling som uttrykkjer velvilje) gestapi† st ‑en, ‑ar, ‑ane Gest† apo (hemmeleg nazipoliti) gestikulasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane gestikul† ere ‑er, ‑te, ‑t (bruke (hand)fakter for å uttrykkje seg) gestus ‑en, ‑ar, ‑ane (gest) getto ‑en, ‑ar, ‑ane (jødekvarter; isolert miljø) geva† nt ‑et, –, ‑a (kledsdrakt) gevi† nst ‑en, ‑ar, ‑ane (vinst) gev†ir ‑et, –, ‑a (horn) gev† ær ‑et, –, ‑a geysir ‑en, ‑ar, ‑ane (u. gæisir; sprutande, varm kjelde) Ghana (stat i Vest‑Afrika) ghan† esar ‑en, ‑ar, ‑ane ghan† esisk –, ‑e gi gir, gav, gitt; el gje(ve) gjev, gav, gjeve el ‑i Gibra†ltar (u. sji‑)

gidde gidd, gadd, gidde el ‑i (u. gi‑; orke) giddelaus ‑t, ‑e giddeløyse ‑a gidder ‑en (dirring i lufta) gift ‑a, ‑er, ‑ene gift –, ‑e giftarmål ‑et, –, ‑a giftbeger el giftbekar ‑et, –, ‑a gifte ‑et, –, ‑a (godt g‑) gifte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, gifte, gift gifteferdig –, ‑e giftering ‑en, ‑ar, ‑ane giftig –, ‑e gifting ‑a gigahertz ‑en, –, ‑ane (symbol GHz) giga† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (kjempe) giga† ntisk –, ‑e (kjempestor) gigantoman†i ‑en (forkjærleik for det kjempestore) gigawatt ‑en, –, ‑ane (milliard watt; symbol GW) gigg ‑en, ‑ar, ‑ane (båt, køyretøy; dans) gigolo ‑en, ‑ar, ‑ane (også u. dsj‑; dansekavaler) gikt ‑a giktbroten ‑brote el ‑i, ‑brotne giktisk –, ‑e gild ‑t, ‑e gilde ‑et, –, ‑a gildehall ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane gildskap ‑en (gyldigheit; verd) giljot†in ‑en, ‑ar, ‑ane (falløks) giljotin† ere ‑er, ‑te, ‑t gimber ‑bra, ‑brar [‑brer], ‑brane [‑brene]; el gimmer gimra, gimrar [gimrer], gimrane [gimrene] (ungsau) Gimle (u. j‑) gimmick el gimmik ‑en, ‑ar, ‑ane (u. gim‑; påfunn for å vekkje merksemd) Gimsøy (u. j‑) gin ‑en (u. dsjinn; brennevin) ginseng ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) Ginnungagap (stort gap (i norrøn mytologi)) gips ‑en gipse ‑ar, ‑a, ‑a gir ‑en (sterk lyst) gir ‑et, –, ‑a (u. gir; skifte gir) gire ‑ar, ‑a, ‑a (skifte gir) gir† ere ‑er, ‑te, ‑t (u. sj‑; betale over giro) gir† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (u. sj‑) girla† nder ‑en, girlandrar, girlandrane (u. gir‑; lekkje av blomstar)

91

delegat giro ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sjiro; pengeoverføring) girokonto ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑konti, ‑kontiane girond†in(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (moderat republikanar under den franske revolusjonen) gisen sjå gis(s)en Giske (u. jiske; kommune i Møre og R.) gisne ‑ar, ‑a, ‑a (bli utett) gisp ‑et (hikst) gispe ‑ar, ‑a, ‑a giss ‑en, ‑ar, ‑ane (i mus.) gisse ‑ar, ‑a, ‑a (gjette) gissel ‑en, gislar, gislane gis(s)en gis(s)e el ‑i [gis(s)ent], gisne (u. j‑) gissing ‑a, ‑ar, ‑ane (gjetting) git† ar ‑en, ‑ar, ‑ane gitari† st ‑en, ‑ar, ‑ane gitter git(te)ret, gitter, git(te)ra gitterverk ‑et, –, ‑a giv el gjev ‑en (ny g‑) givande el gjevande ubøy adj givnad el gjevnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] gjalle ‑ar, ‑a, ‑a (ljome) gje el gjeve gjev, gav, gjeve el ‑i; el gi gir, gav, gitt gjedde ‑a, ‑er, ‑ene (fisk) gjel ‑et, –, ‑a (kløft) gjeld ‑a (skaffe seg g‑) gjeld ‑et, –, ‑a (preste‑) gjelde ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, gjelde [gjeldte], gjeldt (kastrere) gjelde gjeld, g(j)aldt, gjeldt el golde el ‑i gjelding ‑en, ‑ar, ‑ane (kastrat) gjeldsbyrde el gjeldsbør ‑a, ‑er, ‑ene gjeldssanering ‑a, ‑ar, ‑ane gjelle ‑a, ‑er, ‑ene (tokn) gjelle gjell, gall, golle el ‑i (gjalle, ljome) gjenbruk ‑en el ‑et (bruk på nytt) gjendikte ‑ar, ‑a, ‑a gjendikting ‑a, ‑ar, ‑ane (attdikting) gjenferd ‑et, –, ‑a (spøkjelse) gjeng ‑en, ‑ar, ‑ane (flokk) gjengangar ‑en, ‑ar, ‑ane ‑gjengar ‑en, ‑ar, ‑ane (fot‑); sjå ‑gangar gjenge ‑et, –, ‑a (i godt g‑; skrue‑; gang) gjenge ‑ar, ‑a, ‑a (lage gjenge) gjengifte ‑et, –, ‑a gjengjeld ‑a (til g‑) gjengjelde ‑er, ‑gjelde [gjeldte], gjeldt gjengs –, ‑e (vanleg)

A

gjenklang ‑en, ‑ar, ‑ane (atterklang) gjenlyd ‑en, ‑ar, ‑ane (ekko) gjennom prep gjennombrot(t) ‑et, –, ‑a gjennomføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t gjennomgang ‑en, ‑ar, ‑ane gjennomgripande ubøy adj gjennomgå ‑går, ‑gjekk [‑gikk], ‑gått gjennomsiktig –, ‑e gjennomskinleg –, ‑e gjennomslag ‑et, –, ‑a gjennomsnitt ‑et, –, ‑a gjennomsnittleg –, ‑e gjennomsyn ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a gjennomsynleg –, ‑e gjennomsyre ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t gjennomtrekk ‑en gjenopplive ‑ar, ‑a, ‑a gjenoppliving ‑a, ‑ar, ‑ane gjenpart ‑en, ‑ar, ‑ane gjenreise ‑er, ‑te, ‑t (atterreise) gjenreising ‑a, ‑ar, ‑ane gjensidig –, ‑e gjenskin ‑et, –, ‑a (atterskin) gjenstand ‑en, ‑ar, ‑ane (ting; emne; formål) gjenstridig –, ‑e (trassig, sta) gjensyn ‑et, –, ‑a (på g‑) gjenta(ke) ‑tek [‑tar], ‑tok, ‑teke el ‑i [‑tatt] (ta opp att) gjentak ‑et, –, ‑a gjentaking ‑a, ‑ar, ‑ane gjenval ‑et, –, ‑a (attval) gjenvekst el gjenvokster ‑en gjenvinning ‑a gjerandslaus ‑t, ‑e gjerast gjer(e)st, gjordest, gjorst [gjøras(t) gjørs(t), gjordes el gjors, gjors] (g‑ på) gjerd ‑a, ‑er, ‑ene (måte; framvokster; vere i gjerde) gjerde ‑et, –, ‑a gjerde ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, gjerde [gjerdte], gjerdt gjere [gjøre] gjer [gjør], gjorde, gjort gjeremål [gjøremål] ‑et, –, ‑a gjerne adv, heller, helst gjerning ‑a, ‑ar, ‑ane gjerningsmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene gjerrig el gjerug –, ‑e gjerrigskap el gjerugskap ‑en

delegat gjersle [gjørsle] ‑a, ‑er, ‑ene (av‑; godt‑; til‑) gjerst [gjers el gjørs(t)] subst (på g‑) gjertrudsfugl ‑en, ‑ar, ‑ane (svartspette) gjerug el gjerrig –, ‑e gjesp el geisp ‑en, ‑ar, ‑ane gjespe el geispe ‑ar, ‑a, ‑a gjest ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] gjeste ‑ar, ‑a, ‑a gjestearbeidar ‑en, ‑ar, ‑ane gjestebod ‑et, –, ‑a gjesteforelesing el førelesing ‑a, ‑ar, ‑ane gjesteven(n)skap ‑en gjestfri ‑tt, ‑e (gjestmild) gjestgivar el gjestgjevar ‑en, ‑ar, ‑ane gjesting ‑a, ‑ar, ‑ane gjestmild ‑t, ‑e gjetar [gjætar] ‑en, ‑ar, ‑ane gjete [gjæte] ‑er, gjette, gjett gjete gjet, gat, gjete el ‑i (gjette) gjeting [gjæting] ‑a gjetord ‑et, –, ‑a gjette ‑ar, ‑a, ‑a (gjete, tippe) gjettekonkurranse ‑en, ‑ar, ‑ane gjev el giv ‑en (ei ny g‑) gjevande el givande ubøy adj gje(ve) gjev, gav, gjeve el ‑i; el gi gir, gav, gitt gjevmild ‑t, ‑e (raus) gjevnad el givnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] [gjote gyt, gaut, gote el ‑i] gyte gyt, gaut, gote el ‑i; el ‑er, gytte, gytt gjær ‑en gjære ‑ar, ‑a, ‑a (heve seg; i snikring) gjærkasse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane gjærsopp ‑en, ‑ar, ‑ane [gjætar] gjetar ‑en, ‑ar, ‑ane [gjæte] gjete ‑er, ‑gjette, gjett [gjæting] gjeting ‑a gjæv ‑t, ‑e (omtykt) gjævleik ‑en gjø(de) gjø(de)r, gjødde, gjødd el gjødt (gjere feit) gjødning ‑en (gjødsel) gjødsel gjødsla gjødsle ‑ar, ‑a, ‑a gjødsling ‑a, ‑ar, ‑ane gjøgl ‑et (laussleppt underhaldning) gjøglar ‑en, ‑ar, ‑ane (klovn, komikar) gjøgle ‑ar, ‑a, ‑a gjøkalv ‑en, ‑ar, ‑ane [gjømme] gøyme ‑et, –, ‑a

[gjømme ‑er, ‑gjømte, gjømt] gøyme ‑er, ‑de [‑te], ‑t gjøn ‑et (ap) gjøne ‑er, ‑te, ‑t [gjøras(t) gjørs(t), gjordes el gjors, gjors] gjerast gjer(e)st, gjordest, gjorst (g‑ på) [gjøre] gjere [gjør] gjer, gjorde, gjort [gjøremål] gjeremål ‑et, –, ‑a gjørme ‑a gjørmet –, ‑e; el gjørmete ubøy adj; el gjørmut –, ‑e [gjørsle] gjersle ‑a, ‑er, ‑ene (av‑; godt‑; til‑) [gjørs(t) el gjers] gjerst subst (på g‑) gjørtlar ‑en, ‑ar, ‑ane (handverkar som lagar mindre ting av metall) Gjøvik glad –, ‑e gla(de) gla(de)r, gladde, gladd el gladt glad(e)leg adv gladi† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (fektar) gladi† olus ‑en, – el ‑gladi† olar, ‑gladi† olane (plante) gladlyn(d)t –, ‑e gladmelding ‑a, ‑ar, ‑ane glam ‑et (larm) glame ‑ar, ‑a, ‑a glamor† øs ‑t, ‑e (strålande vakker) glamour ‑en (u. ‑m† ur; ytre glans) glan ‑et, –, ‑a (glaning) glane ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t glaning ‑a, ‑ar, ‑ane glans ‑en, ‑ar, ‑ane glansbilete [glansbilde] ‑et, –, ‑a glas ‑et, –, ‑a glasaktig –, ‑e glas† ere ‑er, ‑te, ‑t glasfiber ‑en glasi† al ‑t, ‑e (som gjeld istida) glasiol† og ‑en, ‑ar, ‑ane glasiolog†i ‑en (isbreforsking) glasmåling [glasmaling] ‑a, ‑ar, ‑ane glasnost ‑en (opnare politikk) glasull ‑a glas† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (blankt overtrekk) glasvatt ‑en el ‑et glasverk ‑et, –, ‑a glatt –, ‑e glatte ‑a, ‑er, ‑ene (hålke) glatte ‑ar, ‑a, ‑a glattis ‑en (på g‑en) glattkjøring el glattkøyring ‑a, ‑ar, ‑ane gle(de) gle(de)r, gledde, gledd el gledt

93

delegat glede ‑a, ‑er, ‑ene (bordets gleder) glede‑ el gledes‑ (‑dag, ‑rus, ‑stund) gledeleg –, ‑e gledestrålande ubøy adj glefs ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a glefse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t glenne ‑a, ‑er, ‑ene (opning i skogen) glepp ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (mistak) gleppe glepp, glapp, gloppe el ‑i gletsjer ‑en, ‑ar, ‑ane (isbre) glett ‑en, ‑ar, ‑ane (augekast) glette ‑a, ‑er, ‑ene (opning i skydekket) glette ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, glette, glett (titte) glid ‑en el ‑et (på g‑, god(t) g‑) glidar ‑en, ‑ar, ‑ane gli(de) glir el glid, glei(d), glide el ‑i el glidd el glidt glideflukt ‑a, ‑er, ‑ene glidelås ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a glim ‑en el ‑et (glans) glime ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de [‑te], ‑t (skine sterkt) glimmer ‑en (kråkesølv) glimrande ubøy adj glimre ‑ar, ‑a, ‑a glimt ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a glimte ‑ar, ‑a, ‑a glimtvis ubøy adj glinse ‑ar, ‑a, ‑a glip ‑en, ‑ar, ‑ane (sprekk) glipe ‑er, ‑te, ‑t glipp subst (gå g‑ av) glis ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a glis ‑et, –, ‑a (dollar‑) glise ‑er, ‑te, ‑t glis(s)en glis(s)e el ‑i [glis(s)ent], glisne glitre ‑ar, ‑a, ‑a glitter glit(te)ret Glittertind glo ‑a, glør, glørne glo glor, glodde, glodd el glott gloande el gloende adv (g‑ heit) glob† al ‑t, ‑e (som gjeld heile jordkloden) globalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere global) globalis† ering ‑a globetrotter ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som reiser vidt omkring som turist) globus ‑en, ‑ar, ‑ane gloheit ‑heitt, ‑e Glomma el Glåma Gloppen gloraud ‑raudt, ‑e gloret –, ‑e; el glorete ubøy adj; el glorut –, ‑e (med skrikande fargar)

A

gloria ‑et, –, ‑(a) (lovprising) glorie ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (strålekrans) glorifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (skryte opp) glori† øs ‑t, ‑e (flott) glose ‑a, ‑er, ‑ene (enkeltord) gloss† ar ‑et, –, ‑a (ordliste) glove ‑a, ‑er, ‑ene (bergkløft) glugg adv (le seg g‑ i hel) glugg(e) ‑en, ‑ar, ‑ane gluk† ose ‑en (druesukker) glup ‑en, ‑ar, ‑ane (kløft; jafs) glup ‑t, ‑e (framifrå) glupande ubøy adj glupsk –, ‑e (grådig) gluten ‑et (protein i korn) glye ‑a (geléaktig masse; tynt skydekke) glyptot† ek ‑et, –, ‑a (skulptursamling) glyre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (stire) glyser† ol ‑en (før: glyserin; brukt til salve‑ og såpelaging) [glytt] gløtt ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a [glytte] gløtte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑tte, ‑tt glød ‑en (glo; eldhug) glødande ubøy adj glø(de) glø(de)r, glødde, glødd el glødt glødelampe ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane glødetråd ‑en, ‑ar, ‑ane gløgg ‑en (varm drikk) gløgg gløgt, ‑e (skarp) gløggskap ‑en gløtt [glytt] ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a gløtte [glytte] ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, gløtte, gløtt gløyme ‑er, ‑de [‑te], ‑t [glømme, ‑er, glømte, glømt] gløymebok [glømmebok] ‑a, ‑bøker, ‑bøkene gløymsk [glømsk] –, ‑e gløymske [glømske] ‑a gløymsle [glømsle] ‑a gløyp ‑en, ‑ar, ‑ane (slurk) gløype ‑er, ‑te, ‑t (sluke) Glåma el Glomma glåpe ‑er, ‑te, ‑t g‑moll (toneart) gnag ‑et, –, ‑a (‑sår) gnagar ‑en, ‑ar, ‑ane gnage gneg, gnog, gnege el ‑i; el gnage ‑ar, ‑a, ‑a gnagsår ‑et, –, ‑a gnav ‑en el ‑et (spel) gnavle ‑ar, ‑a, ‑a (gomle; tumle) gneis ‑en, ‑ar, ‑ane (bergart)

delegat gneiste ‑en, ‑ar, ‑ane gneiste ‑ar, ‑a, ‑a (gnistre) gneistefangar ‑en, ‑ar, ‑ane gneldre ‑ar, ‑a, ‑a (gøy høgt og sint) gneldrebikkje ‑a, ‑er, ‑ene gnell ‑en el ‑et (skarp lyd) gni(de) gnir el gnid, gnei(d), gnide el ‑i; el gni(de) gni(de)r, gnidde, gnidd el gnidt gniar ‑en, ‑ar, ‑ane gniding ‑a (friksjon) gnikar ‑en, ‑ar, ‑ane gnike el gnikke ‑ar, ‑a, ‑a (gni hardt; spinke og spare) gnisse ‑ar, ‑a, ‑a (gni, gnistre, knirke) gnissing ‑a, ‑ar, ‑ane (friksjon; usemje) gnist ‑en, ‑ar, ‑ane (telegrafist) gnistrande ubøy adj gnistre ‑ar, ‑a, ‑a (gniste, kvine) gnistring ‑a gnitter gnit(te)ret (noko smått) gnom ‑en, ‑ar, ‑ane (jordånd; dverg) gnostikar ‑en, ‑ar, ‑ane gnostisi† sme ‑en (retning i oldkyrkja som prøvde å sameine kristendom og gresk filosofi) gnostisk –, ‑e gnu ‑en, ‑ar, ‑ane (antilope) gnu gnur, gnudde, gnudd el gnutt (gni (hardt)) gnugge ‑ar, ‑a, ‑a (gni, gnu) gnukke ‑ar, ‑a, ‑a (gni) gnurk ‑en, ‑ar, ‑ane (knark) gny ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (ståk; ymt) gny gnyr, gnydde, gnydd el gnytt gnål ‑et (mas) gnåle ‑ar, ‑a, ‑a goal ‑en, ‑ar, ‑ane (u. gåll; mål i fotball) goalgetter ‑en, ‑ar, ‑ane (storskårar) gobele† ng ‑et, –, ‑a (biletvev) god godt, ‑e; betre, best godarta ubøy adj godbit el godbete ‑en, ‑ar, ‑ane god dag (kveld, morgon, natt) gòde ‑en, ‑ar, ‑ane (islandsk offerprest og hovding) gode ‑et, –, ‑a (av god) godfjott ‑en, ‑ar, ‑ane godfjottet –, ‑e; el godfjottete ubøy adj; el godfjottut –, ‑e (dumsnill) godgjere [godgjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort (g‑ seg) godheit ‑a godhjarta [godhjerta] ubøy adj

godhug ‑en (sympati) godkjenne ‑er, ‑kjende [‑kjente], ‑kjent godkjenning ‑a, ‑ar, ‑ane godkjenningsmakt ‑a, ‑er, ‑ene godkjenningspliktig –, ‑e godlag ‑et (vere i g‑) godleik ‑en (godhug) godlyn(d)t –, ‑e godlæte ‑et; el godlåt ‑en, ‑ar, ‑ane godmodig –, ‑e god morgon god natt godord ‑et, –, ‑a (vennlege ord; embete til ein gòde) gods ‑et, –, ‑a godskrive ‑skriv, ‑skreiv, ‑skrive el ‑i (kreditere) godsleg –, ‑e godsterminal ‑en, ‑ar, ‑ane godsvogn ‑a, ‑er, ‑ene godta(ke) ‑tek [‑tar], ‑tok, ‑teke el ‑i [‑tatt] godte ‑ar, ‑a, ‑a (g‑ seg) godte† mplar ‑en, ‑ar, ‑ane (medlem av IOGT) godtepose ‑en, ‑ar, ‑ane godter fl, ‑ene (snop) godter†i ‑et (slikkeri) godtfolk (g‑!: kjære forsamling) godtgjere [godtgjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort (erstatte; bevise) godtgjering [godtgjøring] ‑a, ‑ar, ‑ane godtgjersle [godtgjørsle] ‑a, ‑er, ‑ene (erstatning) godtruande ubøy adj godtruen ‑true el ‑i [‑truent], ‑trune godtruenskap ‑en godtykke ‑et (personleg skjønn) godvêr ‑et godvilje ‑en (etter eng. goodwill) godviljug el godvillig –, ‑e gogn ‑a, ‑er, ‑ene (reiskap) gokart ‑en, ‑ar, ‑ane (liten racerbil) gold ‑t, ‑e (ufruktbar, naken) golden retr†iever ‑en, ‑ar, ‑ane (hunderase) goldheit ‑a golf ‑en, ‑ar, ‑ane (vid havbukt) golf ‑en (ballspel) golfjakke ‑a, ‑er, ‑ene (strikkejakke) golfspelar ‑en, ‑ar, ‑ane Golfstraumen golv ‑et, –, ‑a golvfille ‑a, ‑er, ‑ene

95

delegat golvklut ‑en, ‑ar, ‑ane golvteppe ‑et, –, ‑a gom gommen, gommar, gommane (gane; fingerspiss) gomle ‑ar, ‑a, ‑a (tyggje) gomme ‑en, ‑ar, ‑ane (gom) gond† ol ‑en, ‑ar, ‑ane (robåt i Venezia) gondolier ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑i† e; gondolroar) gong ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (tre gonger, togongen); sjå gang gonge ‑a (gongelag) gonge ‑ar, ‑a, ‑a (multiplisere) gongo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (slaginstrument) gonor† é ‑en (dryppert; kjønnssjukdom) goodwill ‑en (u. gudvill; velvilje, tillit) gor el gørr ‑et (søle) gor el gørr –, ‑e (vere g‑ lei) gordisk –, ‑e (g‑ knute: innvikla oppgåve som kan løysast på ein uventa og resolutt måte) gordonsetter ‑en, ‑ar, ‑ane (hunderase) gori†lla ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] goro ‑a, ‑er, ‑ene (mønstra kake) gospel ‑en, gosplar, gosplane (rytmisk, religiøs song) gosse ‑en, ‑ar, ‑ane (gild kar) gotar el gote ‑en, ‑ar, ‑ane gote el gutu ‑a, ‑er, ‑ene (smal veg) goti† kk ‑en (gotisk stil) gotisk –, ‑e Gotland gotlandsk –, ‑e gotlending ‑en, ‑ar, ‑ane gouache ‑en, ‑ar, ‑ane (u. gu† asj; vassfarge; måleri med vassfarge) goudaost el gaudaost ‑en, ‑ar, ‑ane gourmand ‑en, ‑ar, ‑ane (u. gurma† ng; storetar) gourmet ‑en, ‑ar, ‑ane (u. gurm† e; vin‑ og matkjennar) gra –, gra(e) (brunstig) grabb ‑en, ‑ar, ‑ane (gripe‑ eller graveapparat) grabbe ‑ar, ‑a, ‑a (gripe) grad ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (breidde‑, kulde‑) grad ‑en, ‑ar, ‑ane (skrå kant) gradbøye ‑er, ‑bøygde, ‑bøygd el ‑bøygt gradbøy(gn)ing ‑a, ‑ar, ‑ane (komparasjon) grade ‑ar, ‑a, ‑a grad† ere ‑er, ‑te, ‑t grad(e)stokk ‑en, ‑ar, ‑ane

A

gradsadverb ‑et, –, ‑a gradsforskjell ‑en, ‑ar, ‑ane (nyanseforskjell) gradsskilnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] gradvis adv graf ‑en, ‑ar, ‑ane (grafisk framstilling) graf† em ‑et, –, ‑a (minste skriftteikn som har tydingsskiljande funksjon) graffi† ti ‑en, ‑ar, ‑ane (skribleri på vegg) grafikar ‑en, ‑ar, ‑ane grafi† kk ‑en (grafisk kunst) grafisk –, ‑e grafi† tt ‑en (mineral) grafol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (skriftekspert) grafse ‑ar, ‑a, ‑a grahambrød ‑et, –, ‑a (brød av sammale mjøl) grahest ‑en, ‑ar, ‑ane gram ‑t, gramme (harm) gram grammet, –, gramma (symbol g) grammatik† alsk –, ‑e gramm† atikar ‑en, ‑ar, ‑ane grammati† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (læra om språksystemet) gramm† atisk –, ‑e grammof† on ‑en, ‑ar, ‑ane gramse ‑ar, ‑a, ‑a (grafse) gran ‑a, ‑er, ‑ene gran† at ‑en, ‑ar, ‑ane (halvedelstein; spreng‑) granbar ‑et granborkbille ‑a, ‑er, ‑ene grand ‑en, fl – el ‑ar, ‑ane (u. grang; i kortspel) grand ubøy adj (stor; g‑ galla) grandi† os ‑t, ‑e (storfelt) grand old man ubøy (person som har vore førande i lengre tid) grandonkel ‑en, ‑onklar, ‑onklane (onkel til far el mor) grand prix ‑en, ‑ar, ‑ane (stor konkurranse) grand‑prix‑vinnar ‑en, ‑ar, ‑ane grandtante ‑a, ‑er, ‑ene (tante til far el mor) granit† ol ‑en (‑bind) grani† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (bergart) grann ‑et, –, ‑a (lite g‑) grann grant, ‑e (sped) granne ‑en, ‑ar, ‑ane (nabo) grannelag ‑et, –, ‑a granng†iveleg el granngjeveleg adv grannsam ‑t, ‑e (nøyaktig) grannsemd ‑a

delegat granskar ‑en, ‑ar, ‑ane granske ‑ar, ‑a, ‑a gransking ‑a, ‑ar, ‑ane granul† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere kornete) grapefrukt ‑a, ‑er, ‑ene (u. gre(i)p‑) graps ‑et, –, ‑a grapse ‑ar, ‑a, ‑a (grafse) grapset –, ‑e; el grapsete ubøy adj; el grapsut –, ‑e gras ‑et grase ‑ar, ‑a, ‑a (luke) grasenkje [grasenke] ‑a, ‑er, ‑ene grasenkjemann [grasenkjemann] ‑en, ‑menn(er), ‑mennene grasgrodd ‑dd el ‑tt, ‑e grashoppe ‑a, ‑er, ‑ene grasi† øs ‑t, ‑e (elegant) graskar ‑et, –, ‑a grasklippar [grasklyppar] ‑en, ‑ar, ‑ane graslauk el grasløk ‑en, ‑ar, ‑ane grasmatte ‑a, ‑er, ‑ene grasplen ‑en, ‑ar, ‑ane grasrot ‑a, ‑røter, ‑røtene (folk flest) grasrotaksjon ‑en, ‑ar, ‑ane grasrotrørsle ‑a, ‑er, ‑ene (folkerørsle) grass† at adv (køyre g‑; vilt) grass† ere ‑er, ‑te, ‑t (herje) grassvor(d) ‑en, ‑ar, ‑ane grate† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (fiske‑) gratiale ‑et, –, ‑a (u. gra(t)si† ale; honorar utanom lønna) gratie ‑a, ‑er, ‑ene (u. gratsie; ynde) gratin† ere ‑er, ‑te, ‑t (sprøsteikje i omn) gratis ubøy adj gratula† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (person som gratulerer) gratulasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane gratul† ere ‑er, ‑te, ‑t graut ‑en grautet –, ‑e; el grautete ubøy adj; el grautut –, ‑e grav ‑a, ‑er, ‑ene gravalvor ‑et gravalvorleg –, ‑e gravar ‑en, ‑ar, ‑ane grave grev, grov, grave el ‑i gravemaskin ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane gravenstein ‑en, ‑ar, ‑ane (eplesort) grav† erande ubøy adj (grov) grav† ere ‑er, ‑te, ‑t (risse inn) grav† ering ‑a, ‑ar, ‑ane gravferd ‑a, ‑er, ‑ene grav†id –, ‑e (svanger) gravidit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (svangerskap)

gravisteikn ‑et, –, ‑a (`) gravitasj† on ‑en (tyngdekraft) gravit† etisk –, ‑e (høgtideleg, verdig) gravlaks ‑en gravleggje [gravlegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt gravmæle ‑et, –, ‑a (minnesmerke på grav) gravstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] grav† yr ‑en, ‑ar, ‑ane (gravering) gravøl ‑et, –, ‑a grav† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som graverer) Greenwich (G‑ middeltid) gregori† ansk –, ‑e (g‑ kalender) gregorsmess(e) (12.3.) grei greitt, ‑e greie ‑a, ‑er, ‑ene (heile greia; gjere g‑ for) greie greier, greidde, greidd el greitt greileg –, ‑e grein ‑a, ‑er, ‑ene ‑greina ubøy adj; el ‑greint –, ‑e (mang‑; vid‑) greine ‑ar, ‑a, ‑a (g‑ seg) greinet –, ‑e; el greinete ubøy adj; el greinut –, ‑e greip ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a [greive] greve ‑en, ‑ar, ‑ane; i tiltale: grev [greiv] [greivinne] grevinne ‑a, ‑er, ‑ene [greivskap] grevskap ‑et, –, ‑a grekar ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Hellas); sjå hell† en grell grelt, ‑e (g‑ farge) gremje grem, gramde [gramte], gramt; el gremme ‑er, gremde [gremte], gremt (g‑ seg: ergre seg) gremmeleg –, ‑e grenad† er ‑en, ‑ar, ‑ane (soldat) grend ‑a, ‑er, ‑ene grendelag ‑et, –, ‑a grendeskole el grendeskule ‑en, ‑ar, ‑ane ‑grendt –, ‑e (gris(s)‑) grense ‑a, ‑er, ‑ene grense ‑ar, ‑a, ‑a grenselaus ‑t, ‑e grenseoppgang ‑en, ‑ar, ‑ane grensesnitt ‑et, –, ‑a (etter eng. interface, kontaktflate mellom brukaren og eit dataprogram) grenseverd(e) ‑et, –, ‑a; el grenseverdi ‑en, ‑ar, ‑ane grep ‑et, –, ‑a

97

delegat grepa ubøy adj (g‑ kar, g‑ gjort) gresk –, ‑e; sjå hell† ensk gretten grette el ‑i [‑ent], gretne grev ‑et, –, ‑a greve [greive] ‑en, ‑ar, ‑ane; i tiltale: grev grevi† nne [greivinne] ‑a, ‑er, ‑ene grevling ‑en, ‑ar, ‑ane grevskap [greivskap] ‑et, –, ‑a gribb ‑en, ‑ar, ‑ane (rovfugl; grisk person) grid ‑et (fred; nåde) griffel ‑en, griflar, griflane (skrivereiskap; del av fruktemne) grilj† ere ‑er, ‑te, ‑t (panere og så steikje) grill ‑en, ‑ar, ‑ane grille ‑a, ‑er, ‑ene (fiks idé) grille ‑ar, ‑a, ‑a (steikje på grill; stille pågåande spørsmål) grillpølse ‑a, ‑er, ‑ene grim ‑en, ‑ar, ‑ane (fosse‑) grim ‑t, grimme (stygg) grim† ase ‑en, ‑ar, ‑ane (forvridd ansiktsuttrykk) grime ‑a, ‑er, ‑ene grimet –, ‑e; el grimete ubøy adj; el grimut –, ‑e (stripete i ansiktet (av tårer)) Grimstad grin ‑et, –, ‑a grind ‑a, ‑er, ‑ene grindkval ‑en, ‑ar, ‑ane grine grin, grein, grine el ‑i grinebitar ‑en, ‑ar, ‑ane (gretten person) grinet –, ‑e; el grinete ubøy adj; el grinut –, ‑e gripe grip, greip, gripe el ‑i gris ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (svin) gris ‑en (tjukk smurning) grise ‑ar, ‑a, ‑a (søle til) griseflaks ‑en (utruleg flaks) grisen sjå gris(s)en griseprat ‑et (uanstendig prat) griser†i ‑et, –, ‑a griset –, ‑e; el grisete ubøy adj; el grisut –, ‑e grisgrendt el grissgrendt –, ‑e grisk ‑t, ‑e griskheit ‑a grislebrød ‑et, –, ‑a (grisla brød) grisne ‑ar, ‑a, ‑a (bli grissen) gris(s)en gris(s)e el ‑i [gris(s)ent], grisne (glisen) gris(s)grendt –, ‑e grisut el griset –, ‑e; el grisete ubøy adj grizzlybjørn ‑en, ‑ar, ‑ane

A

gro gror, grodde, grodd el grott grobian ‑en, ‑ar, ‑ane (uhøvla fyr) grobotn el grorbotn ‑en groe ‑en, ‑ar, ‑ane (spire) grogg ‑en (drikk) groggy ubøy adj (u. gråggi; halvt svimeslått) grom [grum] ‑t, gromme [grumme] (framifrå) gromgut [grumgut] ‑en, ‑ar, ‑ane gromjente [grumjente] ‑a, ‑er, ‑ene Grong gronæm el grornæm ‑t, ‑e grop ‑a, ‑er, ‑ene (fordjuping) grope ‑ar, ‑a, ‑a (male til grop; hole ut) gror ‑en gro(r)botn ‑en gro(r)næm ‑t, ‑e gro(r)vêr ‑et gros sjå en gros gross ‑et, –, ‑a (144 stykke) gross† erar ‑en, ‑ar, ‑ane (kjøpmann som sel store parti) grossi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (grosserar) grote† sk –, ‑e (avskyeleg) grotte ‑a, ‑er, ‑ene (berghole) grov ‑t, ‑e; grøvre, grøvst; el grovare, grovast grovarbeid ‑et (hovudarbeid, tungarbeid) grovbrød ‑et, –, ‑a grovêr el grorvêr ‑et grovis ‑en, ‑ar, ‑ane (grov vits) grovkorna ubøy adj grovleik ‑en gru ‑a (‑full) grublar ‑en, ‑ar, ‑ane gruble ‑ar, ‑a, ‑a (gruvle) grubler†i ‑et, –, ‑a (gruvling) grublis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gruble, fundere) grue ‑a, ‑er, ‑ene (eldstad) grue ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt grueleg –, ‑e grufull ‑fullt, ‑fulle grugg ‑en el ‑et (grums) gruggen grugge el ‑i [‑ent], grugne (grumsete) grugget –, ‑e; el gruggete ubøy adj; el gruggut –, ‑e [grum ‑t, grumme] grom ‑t, gromme [grumgut] gromgut ‑en, ‑ar, ‑ane [grumjente] gromjente ‑a, ‑er, ‑ene grums ‑et grumse ‑ar, ‑a, ‑a

delegat grumset –, ‑e; el grumsete ubøy adj; el grumsut –, ‑e grunde ‑ar, ‑a, ‑a (fundere) grundig –, ‑e grunk ‑en, ‑ar, ‑ane (mynt) grunn ‑en, ‑ar, ‑ane grunn grunt, ‑e grunnbeløp ‑et, – ‑a (grunnpensjon) grunnbrot(t) ‑et, –, ‑a grunndrag ‑et, –, ‑a grunne ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (båe) grunne ‑ar, ‑a, ‑a (g‑ seg på: ha som grunn, årsak) grunneigar ‑en, ‑ar, ‑ane grunnfag ‑et, –, ‑a grunnfjell ‑et grunnforsking ‑a grunngi ‑gir, ‑gav, ‑gitt; el grunngje(ve) ‑gjev, ‑gav, ‑gjeve el ‑i grunngiving el grunngjeving ‑a, ‑ar, ‑ane grunnhaldning el grunnholdning ‑a, ‑ar, ‑ane grunning ‑en, ‑ar, ‑ane (grunne) grunning ‑a, ‑ar, ‑ane (grunnlegging; grunnstrøk) grunnlag ‑et, –, ‑a grunnleggje [grunnlegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt grunnlov ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane Grunnlova el Grunnloven; el grunn‑ grunnlovsstridig –, ‑e grunnløn(n) ‑a, ‑er, ‑ene (lønn utan tillegg) grunnmur ‑en, ‑ar, ‑ane grunnpensjon ‑en grunnplan ‑et, –, ‑a (på g‑et; mots leiarplanet) grunnriss el grunnrit ‑et, –, ‑a grunnsetning ‑a, ‑ar, ‑ane grunnskole el grunnskule ‑en, ‑ar, ‑ane grunnstein ‑en, ‑ar, ‑ane (første steinen i ein grunnmur) grunnstoff ‑et, –, ‑a grunnstøyte ‑er, ‑støytte, ‑støytt (gå på grunn) grunntal ‑et, –, ‑a grunntrekk ‑et, –, ‑a grunnvatn ‑et (vatn under jordoverflata) grunnvoll ‑en, ‑ar, ‑ane gruppe ‑a, ‑er, ‑ene gruppearbeid ‑et, –, ‑a gruppelivsforsikring ‑a, ‑ar, ‑ane grupp† ere ‑er, ‑te, ‑t

grupp† ering ‑a, ‑ar, ‑ane gruppesex ‑en (sex mellom fleire enn to) gruppeterapi ‑en gruppevis adv grus ‑en el ‑et grusbane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane gruse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t Grusia sjå Georgia grustak ‑et, –, ‑a (stad der ein tek ut grus) grut ‑en el ‑et (kaffi‑) gruve ‑a, ‑er, ‑ene (sølv‑) gruvesjakt ‑a, ‑er, ‑ene (loddrett gang i gruve) gruvle ‑ar, ‑a, ‑a (gruble) gry ‑et (demring) gry gryr, grydde, grydd el grytt gryle ‑er, ‑te, ‑t gryn ‑et, –, ‑a gründer ‑en, ‑ar, ‑ane (grunnleggjar) grynne ‑er, grynte, grynt (nå botn) grynt ‑et, –, ‑a grynte ‑ar, ‑a, ‑a [grysje grys, gruste, grust] grøsse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, grøste, grøst grysjeleg –, ‑e (fæl) gryte ‑a, ‑er, ‑ene gryterett ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] gryteskap el gryteskåp ‑et, –, ‑a grytidleg –, ‑e grøde ‑a, ‑er, ‑ene (avling) grøderik ‑t, ‑e (som gir god avling) grøft ‑a, ‑er, ‑ene grøfte ‑ar, ‑a, ‑a grøn ‑t, ‑e grønaktig –, ‑e grønanlegg el grøn(t)anlegg ‑et, –, ‑a grønareal el grøn(t)areal ‑et, –, ‑a grønkast ‑ast, ‑ast, ‑ast [grønkas ‑as, ‑as, ‑as] grønke ‑ar, ‑a, ‑a Grønland grønlandsk –, ‑e grønleg –, ‑e grønlendar el grønlending ‑en, ‑ar, ‑ane grønsak ‑a, ‑er, ‑ene grønske ‑a (algeslim) grønskolling ‑en, ‑ar, ‑ane grønspett ‑en, ‑ar, ‑ane; el grønspette ‑a, ‑er, ‑ene grøn(t)anlegg ‑et, –, ‑a grøn(t)areal ‑et, –, ‑a grøpp ‑et (grovmale korn) grøss ‑et, –, ‑a grøssar ‑en, ‑ar, ‑ane (thriller)

99

delegat grøsse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, grøste, grøst [grysje, grys, gruste, grust] grøte ‑er, grøtte, grøtt (få til å gråte) grøteleg –, ‑e grøype ‑er, ‑te, ‑t (false; knuse korn) grå ‑tt, grå(e) gråaktig –, ‑e gråbein ‑en, ‑ar, ‑ane grådig el grådug –, ‑e grådigheit ‑a grågås ‑a, ‑gjæser, ‑gjæsene gråhærd ‑hært, ‑e; el gråhåra ubøy adj gråleg –, ‑e gråleitt –, ‑e grålys(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane gråne ‑ar, ‑a, ‑a gråsone ‑a, ‑er, ‑ene (uregulert område) gråsporv ‑en, ‑ar, ‑ane gråstein ‑en, ‑ar, ‑ane gråt ‑en gråtass ‑en, ‑ar, ‑ane (ulv; gammal traktor) gråte græt, gret, gråte el ‑i gråteferdig –, ‑e gråtkvelt –, ‑e gråvêr ‑et gu† ano ‑en (fuglegjødsel) Guatem† ala guatemal† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane guatemal† ansk –, ‑e gubbe ‑en, ‑ar, ‑ane Gud (Gud Fader) gud ‑en, ‑ar, ‑ane (g‑ betre) gudbarn ‑et, –, ‑a; el ‑born, ‑borna (fadderbarn) Gudbrandsdalen gudbrandsdøl ‑en, ‑ar, ‑ane guddom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane guddo† m(me)leg –, ‑e gud(e)leg –, ‑e gudfar ‑en, ‑fedrar, ‑fedrane (mannleg fadder) gudfry† ktig –, ‑e gudi† nne ‑a, ‑er, ‑ene gudlaus ‑t, ‑e gudløyse ‑a gudmor ‑a, ‑mødrer, ‑mødrene (kvinneleg fadder) gudsdyrking ‑a, ‑ar, ‑ane gudsfrykt ‑a gudsjammerleg –, ‑e gud skje lov el gudskjelov interj gudsord ‑et, –, ‑a (òg: Guds ord)

A

gudstenest(e) ‑a, ‑er, ‑ene guffen guffe el ‑i [‑ent], gufne (ubehageleg) gufs ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a gufse ‑ar, ‑a, ‑a guide el gaid ‑en, ‑ar, ‑ane (omvisar, reiseleiar) guide el gaide ‑ar, ‑a, ‑a (vise rundt) Guinea (u. ginea) guine† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane guine† ansk –, ‑e gul el gule ‑a (hav‑) gul ‑t, ‑e gulaktig –, ‑e gul† asj ‑en (kjøttrett) gul(e) ‑a (hav‑) gule ‑en, ‑ar, ‑ane (eggeplomme) gull ‑et, –, ‑a gullande el gullende adv (g‑ rein) gullbryllaup ‑et, –, ‑a (50‑års bryllaupsdag) gullegg ‑et (leggje eit g‑: finne på noko innbringande) gullfisk ‑en, ‑ar, ‑ane gullgruve ‑a, ‑er, ‑ene (svært lønnsamt føretak) gullmedalje ‑en, ‑ar, ‑ane gullsmed ‑en, ‑ar, ‑ane gulne ‑ar, ‑a, ‑a gulp ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a gulpe ‑ar, ‑a, ‑a gulrot ‑a, ‑røter, ‑røtene gulsott ‑a gumme ‑en, ‑ar, ‑ane (ost) gummi ‑en, ‑ar, ‑ane gummi† ere ‑er, ‑te, ‑t gunst ‑en (fordel) gunstig –, ‑e (fordelaktig) gurgle ‑ar, ‑a, ‑a gurp ‑en, ‑ar, ‑ane (rap) gurpe ‑ar, ‑a, ‑a (rape) guru ‑en, ‑ar, ‑ane (åndeleg leiar) gust ‑en, ‑ar, ‑ane (vindpust) guste ‑ar, ‑a, ‑a (blåse svakt) gusten guste el ‑i [‑ent], gustne (gråbleik) gut ‑en, ‑ar, ‑ane gutebarn ‑et, –, ‑a; el ‑born, ‑borna gut(e)basse ‑en, ‑ar, ‑ane gutegjeng ‑en, ‑ar, ‑ane gut(e)pjokk ‑en, ‑ar, ‑ane gut† ere ‑er, ‑te, ‑t (like) guttape†rka ‑en (gummiliknande stoff) guttur† al ‑t, ‑e (strupelyd) gutu el gote ‑a, ‑er, ‑ene (smal veg)

delegat gutunge ‑en, ‑ar, ‑ane guverna† nte ‑a, ‑er, ‑ene (kvinneleg huslærar) guvern† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (leiar av ein delstat o l) Guy† ana (u. gi‑) guy† anar ‑en, ‑ar, ‑ane guy† ansk –, ‑e gyger gygra, gygrar [gygrer], gygrane [gygrene] gylden ‑en, –, ‑ane (mynt) gyldig –, ‑e gyldigheit ‑a gylf ‑en, ‑ar, ‑ane gylle ‑er, gylte, gylt (forgylle) gyllen gylle el ‑i [‑ent], gylne gyllenlakk ‑en, ‑ar, ‑ane gyllenlêr ‑et, –, ‑a gylt –, ‑e (av gylle) gylte ‑a, ‑er, ‑ene (berg‑) gym gymmen (gymnastikk) gymkh† ana ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (u. gymk‑; hinderløp) gymn† as ‑et, –, ‑a gymnasia† st ‑en, ‑ar, ‑ane gymnasti† kk ‑en (kroppsøving) gymnastis† ere ‑er, ‑te, ‑t gymna† stisk –, ‑e gynekol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (kvinnelege) gynekolog†i ‑en gynekol† ogisk –, ‑e gynge ‑a, ‑er, ‑ene (huske) gynge ‑ar, ‑a, ‑a gyrokompas(s) ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (u. gyro‑) gyrosk† op ‑et, –, ‑a (u. gyro‑) gys ‑et, –, ‑a (grøss) gyse ‑er, ‑te, ‑t (grøsse) gyseleg –, ‑e (frykteleg) gysje ‑a, ‑er, ‑ene (rykte, skrøne) gyte [gjote], gyt, gaut, gote el ‑i; el gyte ‑er, gytte, gytt gytje ‑a, ‑er, ‑ene (slamjord) gytjebad ‑et (gjørmebad mot revmatisme) gyv ‑en (drev, eim) gyve gyv, gauv, gove el ‑i (fyke) gyvel ‑en, gyvlar, gyvlane (busk) gørr el gor ‑et (gjørme) gørr el gor –, ‑e (g‑ lei: kjedeleg) gørrande el gørrende el gorande el gorende adv Götebo†rg (u. jø‑) gøy ‑en el ‑et (moro) gøy gøyr, gøydde, gøydd el gøytt

gøyal ‑t, ‑e (morosam) gøyme [gjømme] ‑et, –, ‑a gøyme ‑er, ‑de [‑te], ‑t [gjømme ‑er, gjømte, gjømt] gøymsle [gjømsle] ‑a, ‑er, ‑ene gøys ‑en, ‑ar, ‑ane (sprut, straum) gøyse ‑er, ‑te, ‑t gå går, gådde, gådd el gått (merke) gå går, gjekk [gikk], gått; el [gange gjeng, gjekk, gjenge el ‑i; imp gakk] gåen gåe, gåi el gåent, gåene gågate ‑a, ‑er, ‑ene gåing ‑a (ved‑) gå‑på‑humør ‑et går subst (i går) gåre ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (stripe, årring) gåret –, ‑e; el gårete ubøy adj; el gårut –, ‑e går(s)dag ‑en, ‑ar, ‑ane gås ‑a, gjæser, gjæsene gå‑sakte‑aksjon ‑en, ‑ar, ‑ane (nedsett arbeidstempo) gås(e)auga ‑auga, ‑augo, ‑augo; el gås(e)auge ‑et, –, ‑a (sitatteikn) gåsehud ‑a (nuppa hud ved sinnsrørsle) gåsestegg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (gasse) gåsungar fl, ‑ungane (på selje) gåte ‑a, ‑er, ‑ene gåtefull ‑fullt, ‑fulle gått ‑en, ‑ar, ‑ane (dør‑) gåve ‑a, ‑er, ‑ene gåvekort ‑et, –, ‑a gåvepakke ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane gåverik ‑t, ‑e gåvetildeling ‑a, ‑ar, ‑ane gåvmild ‑t, ‑e (gjevmild)

H

h ‑en, ‑ar, ane ha el have har, hadde, hatt (i sms ‑havd [‑hatt], ‑havt, ‑havde [‑hatte]) ha interj Haag (residensby) hab†il ‑t, ‑e (dyktig, kvalifisert) habilit† et ‑en (det å vere habil, kompetanse) habi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (klesdrakt) habitus ‑en (utsjånad; tilstand) habsburgar ‑en, ‑ar, ‑ane habsburgsk –, ‑e (hacker) sjå datasnok Hafrsfjord

101

delegat hag ‑t, ‑e (dyktig) hage ‑en, ‑ar, ‑ane hagebruk ‑et, –, ‑a hagesenter ‑sent(e)ret, ‑senter, ‑sent(e)ra haghendt –, ‑e (flink med hendene) hagl ‑et, –, ‑a haglbye el haglbøye ‑a, ‑er, ‑ene hagle ‑a, ‑er, ‑ene (haglbørse) hagle ‑ar, ‑a, ‑a haglette ‑a (gumme) haglgevær ‑et, –, ‑a haglskur ‑a, ‑er, ‑ene haglvêr ‑et hagtorn ‑en, ‑ar, ‑ane (rosebusk) hai ‑en, ‑ar, ‑ane (bruskfisk; utsugar) haik ‑en haikar ‑en, ‑ar, ‑ane haike ‑ar, ‑a, ‑a haiku ‑en (japansk diktform) Ha†iti el Hispani† ola (i Vestindia) ha†itiar ‑en, ‑ar, ‑ane ha†itisk –, ‑e hake ‑a, ‑er, ‑ene (del av ansiktet) hake ‑en, ‑ar, ‑ane (krok; hindring) hake ‑ar, ‑a, ‑a hakekross ‑en, ‑ar, ‑ane [hakekors ‑et, –, ‑a] hakel ‑en, haklar, haklane (messe‑) hakeparentes ‑en, ‑ar, ‑ane [ ] hakk ‑et, –, ‑a hakk adv (h‑ i hæl: like etter) hakke ‑a, ‑er, ‑ene hakke ‑ar, ‑a, ‑a hakkels(e) ‑en (hakka stråfôr) hakkemat ‑en (lage h‑ av: skamfere) hakkespett ‑en, ‑ar, ‑ane; el hakkespette ‑a, ‑er, ‑ene hakket –, ‑e; el hakkete ubøy adj; el hakkut –, ‑e hakking ‑a, ‑ar, ‑ane hald ‑et, –, ‑a (vere h‑ i, på kloss h‑; sting i sida) haldbar ‑t, ‑e haldbarheit ‑a halde held, heldt, halde el ‑i; imp: hald(t) halden halde el ‑i, haldne (velh‑) Halden haldensar ‑en, ‑ar, ‑ane haldeplass ‑en, ‑ar, ‑ane haldepunkt ‑et, –, ‑a haldning el holdnings ‑a, ‑ar, ‑ane haldningskampanje el holdningskampanje ‑en, ‑ar, ‑ane hale ‑en, ‑ar, ‑ane

A

hale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t haleheng ‑et, –, ‑a (etterdiltande flokk) haletipp ‑en, ‑ar, ‑ane half ‑en, ‑ar, ‑ane (u. haf; h‑ and h‑: halvt av kvart) hall ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (idretts‑, symje‑) hall ‑en, ‑ar, ‑ane (u. hål; stor gang) hall ‑et, –, ‑a (skråning) halle ‑ar, ‑a, ‑a (skråne) hallel† uja ‑et, –, ‑luja(a) hallik ‑en, ‑ar, ‑ane halling ‑a, ‑ar, ‑ane (hall) halling ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Hallingdal; solodans) Hallingdal hallingdøl ‑en, ‑ar, ‑ane hallingkast ‑et, –, ‑a hall† o interj hall† odame ‑a, ‑er, ‑ene hall† o†i ‑en (ståk, leven) hall† o†ie ‑ar, ‑a, ‑a (lage leven) hall† omann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene hallusinasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (sansebedrag) halm ‑en halog† en ‑et (‑lys) hals ‑en, ‑ar, ‑ane halsbetennelse ‑en halsbrekkande ubøy adj (svært farleg) halse ‑ar, ‑a, ‑a (skunde seg) halsesjuke ‑a el ‑en; el halsesykje ‑a halslaus ‑t, ‑e (dumdristig) halsstarrig –, ‑e (strid) halsvirvel ‑en, ‑virvlar, ‑virvlane halt –, ‑e (stutt‑) halte ‑ar, ‑a, ‑a halv ‑t, ‑e halvannan [halvannen] halvanna [halvonnor], halvtanna halvbror ‑en, ‑brør, ‑brørne halvdel ‑en, ‑ar, ‑ane halv† ere ‑er, ‑te, ‑t halv† eringstid ‑a (tid det tek før radioaktivitet er halvert) halvfabrikat ‑et, –, ‑a halvfeit ‑tt, ‑e halvferdig –, ‑e halvgardere ‑er, ‑te, ‑t (fylle ut to ruter på tippekupongen) halvhjarta [halvhjerta] ubøy adj halvmåne ‑en, ‑ar, ‑ane halvning ‑en, ‑ar, ‑ane (halvpart) halvpart ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat halvpensjon ‑en, ‑ar, ‑ane (losji med halv kost) halvsole ‑en, ‑ar, ‑ane halvsole ‑ar, ‑a, ‑a (setje ny sole under fremste del av skotøy) halvsysken ‑syskena [halvsøsken, ‑søskena] halvsyster ‑a, ‑systrer, ‑systrene [halvsøster ‑a, ‑søstrer, ‑søstrene] halvveg(e)s adv halvøy ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] halvårig –, ‑e (som varer eit halvt år) halvårlig –, ‑e (som skjer kvart halvår) ham ‑en, ‑ar, ‑ane (‑skifte) hamar el hammar ‑en, hamrar, hamrane (reiskap; berg‑) Hamar (bispedømme) hamarsing ‑en, ‑ar, ‑ane hamburgar ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Hamburg) hamburgar ‑en, ‑ar, ‑ane (karbonade) hamburg(er)blå ‑tt, ‑blå(e) hamle ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ opp med: vere like god som) hamleband ‑et, –, ‑a hamlet(t) ‑en (hudfarge) hammar el hamar ‑en, hamrar, hamrane (reiskap; berg‑) Hammerfest hammock ‑en, ‑ar, ‑ane (u. hæm‑; hagegynge) hammondorgel ‑org(e)let, ‑orgel, ‑orgla hamn ‑a, ‑er, ‑ene (beite; skips‑) hamne ‑ar, ‑a, ‑a (komme til) hamnebasseng ‑et, –, ‑a hamneby ‑en, ‑ar, ‑ane hamnehage ‑en, ‑ar, ‑ane (inngjerda beite) hamneinnlaup el hamneinnløp ‑et, –, ‑a hamp ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) hamre ‑ar, ‑a, ‑a hamring ‑a, ‑ar, ‑ane hams ‑en, ‑ar, ‑ane (nøtte‑) hamse ‑ar, ‑a, ‑a hamskifte ‑et, –, ‑a (stor forandring) hamster ‑en, ‑ar, ‑ane hamstrar ‑en, ‑ar, ‑ane hamstre ‑ar, ‑a, ‑a (kjøpe opp og lagre) hamstring ‑a, ‑ar, ‑ane han pron, han el honom, hans hand ‑a, hender, hendene handbak ‑en, ‑ar, ‑ane (oversida av handa)

handball ‑en, ‑ar, ‑ane handbok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene (oppslagsbok) handbrekk ‑et, –, ‑a (handbrems) handel ‑en, handlar, handlane hand(e)lag ‑et, –, ‑a handelsbalanse ‑en handelsreisande ein handelsskole el handelsskule ‑en, ‑ar, ‑ane handelsstand ‑en el ‑et (dei som driv handel) hand(e)vending ‑a, ‑ar, ‑ane (kort tid) handfallen ‑falle el ‑i, ‑falne (rådvill) handfare ‑fer, ‑fór, ‑fare el ‑i handfri ‑fritt, ‑e (etter eng. handsfree, h‑ mobiltelefon) handfull ei (lita mengd) handgripeleg –, ‑e (konkret) handheve ‑ar, ‑a, ‑a handikap(p) ‑et, –, ‑a (òg u. hændikæp; ulempe; hemming) handikappa ubøy adj (òg u. hændikæppa; funksjonshemma) handjern el handjarn ‑et, –, ‑a handklapp ‑et, –, ‑a handkle ‑et, –, ‑a; el handklede ‑kledet, –, ‑kleda handlag el handelag ‑et, –, ‑a handlangar ‑en, ‑ar, ‑ane handlar ‑en, ‑ar, ‑ane (bokh‑) handle ‑ar, ‑a, ‑a handled ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el handledd ‑et, –, ‑a handlefridom ‑dom(m)en handlekraft ‑a handlekraftig –, ‑e handling ‑a, ‑ar, ‑ane handlingslamma [handlingslama] ubøy adj handlingsmetta ubøy adj (som er full av handling) handplukka ubøy adj handplukke ‑ar, ‑a, ‑a hands ‑en, ‑ar, ‑ane (u. hæn(d)s; kontakt med ballen med hand el arm) handsame ‑ar, ‑a, ‑a (handtere) handsaming ‑a, ‑ar, ‑ane handse ‑ar, ‑a, ‑a (u. hense; gjere hands) handskrift ‑a, ‑er, ‑ene (fin h‑) handskrift ‑et, –, ‑a; el ‑a, ‑er, ‑ene (handskriven tekst) handsopprekking ‑a, ‑ar, ‑ane handspålegging ‑a, ‑ar, ‑ane

103

delegat handsrekking ‑a, ‑ar, ‑ane handtak ‑et, –, ‑a handt† ere ‑er, ‑te, ‑t handt† erleg –, ‑e handvending el handevending ‑a, ‑ar, ‑ane (kort tid) handverk ‑et, –, ‑a handverkar ‑en, ‑ar, ‑ane hane ‑en, ‑ar, ‑ane hanegal ‑et, –, ‑a hang ‑en (lyst; ha h‑ til) hang† ar ‑en, ‑ar, ‑ane hang† arskip ‑et, –, ‑a hange el henge heng, hang el hekk, hange el ‑i hangefly el heng(e)fly ‑et, –, ‑a hangeglidar el hangglider el heng(e)glidar ‑en, ‑ar, ‑ane hangegliding el hanggliding el heng(e)gliding ‑a hangle ‑ar, ‑a, ‑a hanglet –, ‑e; el hanglete ubøy adj; el hanglut –, ‑e hank el honk ‑a, henker, henkene (fiske‑) hank ‑a, ‑er, ‑ene; el hank(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (handtak (på kopp)) hanke ‑ar, ‑a, ‑a hankelaus ‑t, ‑e hann(e) ‑en, ‑ar, ‑ane hanndyr ‑et, –, ‑a han(n)kjønn ‑et, –, ‑a (gramm og biol) han(n)kjønnsartikkel ‑en, ‑artiklar, ‑artiklane hanrei ‑en, ‑ar, ‑ane (bedregen ektemann) hansa ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (handelssamlag) hanse† at ‑en, ‑ar, ‑ane (tysk kjøpmann i mellomalderen) hanse† atisk –, ‑e hanskast ‑ast, ‑ast, ‑ast [hanskas ‑as, ‑as, ‑as] (h‑ med) hanske ‑en, ‑ar, ‑ane hanskerom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] happening ‑en, ‑ar, ‑ane (u. hæpp‑; episode, framsyning utan planlagd gang) happy end(ing) ubøy (u. hæpp‑; lykkeleg slutt) harak†iri ‑en (sjølvmord) hard ‑t, ‑e hardang ‑en (frosen mark) Harda† nger Harda† ngerfjorden

A

hardbalen ‑bale el ‑i [‑balent], ‑balne (som toler mykje) hardbarka ubøy adj (herda) harddisk ‑en, ‑ar, ‑ane; el hardplate ‑a, ‑er, ‑ene (lager for elektroniske data) hardfør ‑t, ‑e hardhaus ‑en, ‑ar, ‑ane hardhendt –, ‑e hardhjarta [hardhjerta] ubøy adj harding ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Hardanger; hardhaus) hardingfele ‑a, ‑er, ‑ene hardkjør el hardkøyr ‑et hardkoka ubøy adj; el hardkokt –, ‑e (h‑ egg) hardleg –, ‑e hardleik ‑en hardnakka ubøy adj (sta) hardne ‑ar, ‑a, ‑a hardplate ‑a, ‑er, ‑ene; el harddisk ‑en, ‑ar, ‑ane hardsett –, ‑e (hardware) sjå maskinvare hare ‑en, ‑ar, ‑ane harem ‑et, –, ‑a (koner og konkubiner til ein muslim) haremunn ‑en (spalta overleppe) haremynt –, ‑e hark ‑en, ‑ar, ‑ane; ‑et, –, ‑a (hosting) hark ‑et (skrap) harke ‑ar, ‑a, ‑a (småhoste) harm ‑t, ‑e harm(e) ‑en (vreide) harme ‑ar, ‑a, ‑a (ergre) harmdirrande ubøy adj harmeleg –, ‑e harmlaus ‑t, ‑e harmon† ere ‑er, ‑te, ‑t harmon†i ‑en, ‑ar, ‑ane (samklang) harmonis† ere ‑er, ‑te, ‑t (samordne; setje akkordar til) harm† onisk –, ‑e harm† onium ‑iet, ‑ium, ‑ia (husorgel) harnisk ‑et (rustning; i h‑: rasande) harpe ‑a, ‑er, ‑ene harpe ‑ar, ‑a, ‑a (sile) harpestreng ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] harpiks ‑en, ‑ar, ‑ane harp† un ‑en, ‑ar, ‑ane (fangstreiskap) harpun† ere ‑er, ‑te, ‑t harr el horr ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) harry ‑en, ‑ar, ‑ane (forelda mote; person som tida har gått ifrå)

delegat harry ubøy adj (spesiell og litt forelda veremåte) harsel† as ‑en (spott, gjøn) harsel† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere narr) harsk el hersk ‑t, ‑e (beisk) harskne el herskne ‑ar, ‑a, ‑a hartkorn subst (slå i h‑) harv [horv] ‑a, ‑er, ‑ene harve [horve] ‑ar, ‑a, ‑a has subst (få h‑ på: vinne over) hasa†rd ‑en (lykkespel) hasardi† øs ‑t, ‑e (dristig) hase ‑en, ‑ar, ‑ane (kne‑) hasj el hasjisj ‑en (rusmiddel) hasp ‑en, ‑ar, ‑ane; el haspe ‑a, ‑er, ‑ene hassel ‑en, haslar, haslane hasselnøtt el haslenøtt ‑a, ‑er, ‑ene [hasselnot el haslenot, ‑neter, ‑netene] hast ‑a haste ‑ar, ‑a, ‑a ha‑stemd [ha‑stemt] ‑stemt, ‑e (svulstig) hasteparagraf ‑en, ‑ar, ‑ane hastesak ‑a, ‑er, ‑ene hastig –, ‑e hastigheit ‑a, ‑er, ‑ene hastverk ‑et, –, ‑a hat ‑et hate ‑ar, ‑a, ‑a hatefull ‑fullt, ‑fulle hatig –, ‑e hatsk –, ‑e hatt ‑en, ‑ar, ‑ane hatteband ‑et, –, ‑a hattebrem ‑bremmen, ‑bremmar, ‑bremmane haud ‑en (karakter ved universitetet) haug ‑en, ‑ar, ‑ane hauge ‑ar, ‑a, ‑a haugebonde ‑en Haugesund haugesundar el haugesunding ‑en, ‑ar, ‑ane haugevis adv haugi† anar ‑en, ‑ar, ‑ane hauk ‑en, ‑ar, ‑ane hauke ‑ar, ‑a, ‑a (rope) hauking ‑a, ‑ar, ‑ane haus ‑en, ‑ar, ‑ane (hjerneskalle; knaus) hause ‑en, ‑ar, ‑ane (djerv person) hausse ‑en (u. hås; kursstiging) hausse ‑ar, ‑a, ‑a (u. hås(s)e el hausse; h‑ opp stemninga)

haust ‑en, ‑ar, ‑ane haustbær ‑t, ‑e (om ku) hauste ‑ar, ‑a, ‑a haustleg –, ‑e hautrelieff ‑et (u. årelieff; høgrelieff) hav ‑et, –, ‑a (ski‑, hank) hav ‑et, –, ‑a (sjø) havande ubøy adj (verd å ha) Hava† nna havann† esar ‑en, ‑ar, ‑ane havar† ere ‑er, ‑te, ‑t (forlise) havar†i ‑et, –, ‑a havari† st ‑en, ‑ar, ‑ane havblik ‑et (vindstille) havbruk ‑et, –, ‑a (oppdrettsanlegg for fisk) havdjup ‑et, –, ‑a havdjupn ‑a, ‑er, ‑ene have el ha har, hadde, hatt (i sms ‑havd [‑hatt], ‑havt, ‑havde [‑hatte]) havesjuk ‑t, ‑e (grisk) havesjuke ‑a el ‑en; el havesykje ‑a havfiske ‑et havforskar ‑en, ‑ar, ‑ane havforsking ‑a havfru(e) ‑a, ‑er, ‑ene (kvinne med underkropp som fisk) havgule ‑a, ‑er, ‑ene havre ‑en havregraut ‑en havrett ‑en (internasjonale rettsreglar for havområde) havseglar el havsiglar ‑en, ‑ar, ‑ane havsnaud el havsnød ‑a havsule ‑a, ‑er, ‑ene (fugl) haw† a†iar ‑en, ‑ar, ‑ane haw† a†iisk –, ‑e H‑dur (toneart) heade el hedde ‑ar, ‑a, ‑a heading el hedding ‑a, ‑ar, ‑ane (støyt mot ballen med hovudet) heading ‑en, ‑ar, ‑ane (øvste linje med større typar i brev o l) heat ‑et, –, ‑a (u. hit; kvalifiseringsgruppe) hebr† aisk –, ‑e hebr† ear ‑en, ‑ar, ‑ane (israelitt) Hebr†idane hedde el heade ‑ar, ‑a, ‑a hedding el heading ‑a, ‑ar, ‑ane (støyt mot ballen med hovudet) Hedmark (fylke) hedmarking el hedmerking ‑en, ‑ar, ‑ane

105

delegat hedoni† sme ‑en (oppfatning som ser nyting som det høgste gode) hedoni† st ‑en, ‑ar, ‑ane hedoni† stisk –, ‑e heft ‑et, –, ‑a (forseinking) hefte ‑et, –, ‑a (jule‑; klausul) hefte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, hefte, heft heftefri ‑tt, ‑e heftig –, ‑e heftigheit ‑a hefting ‑a, ‑ar, ‑ane hegd ‑a (ord‑) hegd el hogd ‑a, ‑er, ‑ene (til reip) hegemon†i ‑et (leiarstilling) hegg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] heggebær ‑et, –, ‑a hegn ‑a, ‑er, ‑ene (gjerde, vern) hegne ‑ar, ‑a, ‑a hegre ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) hei ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] hei interj heia interj heiagjeng ‑en, ‑ar, ‑ane (tilhengarflokk) heiden heide el ‑i [‑ent], heidne heidensk –, ‑e heidenskap ‑en heider ‑en heiderleg –, ‑e heidersgjest ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] heidersmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene heidning ‑en, ‑ar, ‑ane heidre ‑ar, ‑a, ‑a heidring ‑a, ‑ar, ‑ane heidundrande ubøy adj (durabel) heie ‑ar, ‑a, ‑a heiegard ‑en, ‑ar, ‑ane heil ‑t, ‑e heilag ‑t, ‑e heilagdag ‑en, ‑ar, ‑ane heilagdom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane Heilag‑Olav el Olav den heilage heilagtrekongarsdag (6. januar) heilautomatisk –, ‑e heile ‑en, ‑ar, ‑ane (hjerne) heile eit (eit h‑) heile ‑ar, ‑a, ‑a (lækje) heilgardere ‑er, ‑te, ‑t (sikre seg best mogleg) heilhjarta [heilhjerta] ubøy adj heilhuga ubøy adj heilkontinuerleg –, ‑e heilmjølk ‑a heilnorsk –, ‑e (typisk norsk)

A

heilo ‑a, ‑er, ‑ene (fugl) heilomvending ‑a, ‑ar, ‑ane heilsetning ‑a, ‑ar, ‑ane heilskap ‑en, ‑ar, ‑ane heilskinna ubøy adj heilskru(v) ‑en, ‑ar, ‑ane (salto med h‑) heilsleg –, ‑e (fullstendig) heiltid subst (på h‑) heiltidstilsett –, ‑e heilt opp el heiltopp adv heilårig –, ‑e heilårleg –, ‑e heilårsbustad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] heilårsveg ‑en, ‑ar, ‑ane heim ‑en, ‑ar, ‑ane heim adv (heim att) heima(n)frå adv heima(n)til adv heim att heimbygd ‑a, ‑er, ‑ene heime adv heimebaka ubøy adj; el heimebakt –, ‑e heimehjelp ‑a, ‑er, ‑ene heimehjelpar ‑en, ‑ar, ‑ane heimel ‑en, heimlar, heimlane heimelsmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene heimeside ‑a, ‑er, ‑ene heimesitjar [heimesittar] ‑en, ‑ar, ‑ane heimesjukepleie ‑a heimeverande ubøy adj Heimevernet (fork HV) heimevikar sjå husmorvikar heimfeste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑feste, ‑fest (lokalisere) heimføding ‑en, ‑ar, ‑ane heimkom(m)e ‑a, ‑er, ‑ene heimkomst ‑en, ‑ar, ‑ane heimkunnskap ‑en heimle ‑ar, ‑a, ‑a (sikre) heimland ‑et heimlaus ‑t, ‑e heimleg –, ‑e el heimsleg heimlengt ‑en; el heimlengsel ‑en; el heimlengsle ‑a heimom adv heimover adv Heimskringla (Snorre) heimstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] heimstaddikting ‑a heimstadlære ‑a heimstadrett ‑en heimsøkje [heimsøke] ‑er, ‑søkte, ‑søkt hein ‑en, ‑ar, ‑ane (bryne) heine ‑ar, ‑a, ‑a (bryne)

delegat heis ‑en, ‑ar, ‑ane heisatur ‑en, ‑ar, ‑ane (tur med mykje festing) heise ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t heis(e)førar ‑en, ‑ar, ‑ane heisekran ‑a, ‑er, ‑ene; el heiskrane ‑en, ‑ar, ‑ane heis(e)montør ‑en, ‑ar, ‑ane heit heitt, ‑e ‑heit ‑a (etterledd i f eks nyheit) heite heiter, heitte el het, heitt heitne ‑ar, ‑a, ‑a (hetne) heitvin ‑en, ‑ar, ‑ane heke ‑ar, ‑a, ‑a (vere uviss) hekk ‑en, ‑ar, ‑ane hekke ‑ar, ‑a, ‑a (byggje reir og ruge ut egg) hekkelaup el hekkeløp ‑et, –, ‑a hekkeplass ‑en, ‑ar, ‑ane hekktrålar ‑en, ‑ar, ‑ane hekle ‑ar, ‑a, ‑a hekling ‑a heks ‑a, ‑er, ‑ene heksa† eder ‑d(e)ret, ‑der, ‑dra (terning) heksam† eter ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra (seksfota versemål) hekse ‑ar, ‑a, ‑a (trolle) heksekunst ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (ingen h‑: lett) hekser†i ‑et, –, ‑a hekseskot(t) ‑et, –, ‑a hekt ‑a (på hekta: så vidt) hektar ‑et, –, ‑a (symbol ha; 100 ar) hekte ‑a, ‑er, ‑ene (liten krok; komme til h‑ne: komme seg) hekte ‑ar, ‑a, ‑a (setje fast; arrestere) hektisk –, ‑e (travel) hekto ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (hektogram) hektogram ‑grammet, –, ‑gramma (symbol hg; 100 g) hektoliter ‑en, ‑liter, ‑lit(e)rane (symbol hl; 100 l) hel subst (slå i hel) helar ‑en, ‑ar, ‑ane helde ‑a, ‑er, ‑ene (fotband; reip) heldig –, ‑e heldigvis adv hele ‑a (rim) hele ‑ar, ‑a, ‑a (rimfryse) hele ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ og stele) heler†i ‑et, –, ‑a helg ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] helgedag ‑en, ‑ar, ‑ane

helgelending ‑en, ‑ar, ‑ane helgemess(e) (1.11.) helgen ‑en, ‑ar, ‑ane helgendyrking ‑a helgenglorie ‑en helgetorsdag ‑en (Kristi himmelfartsdag) helheim ‑en heliko† pter ‑kopt(e)ret, ‑kopter, ‑kopt(e)ra heling ‑a, ‑ar, ‑ane (heleri) helio‑ (som gjeld sola) heliosk† op ‑et, –, ‑a (astronomisk kikkert) heliotr† op ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a helium ‑et (grunnstoff, symbol He) hell ‑et (flaks) Hellas helle ‑a, ‑er, ‑ene (dør‑) helle ‑er, helte, helt (h‑ ut) helleb† ard ‑en, ‑ar, ‑ane (hogg‑ og stikkvåpen) hellefisk ‑en, ‑ar, ‑ane (kveite) hell† en(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane; sjå grekar hell† ensk –, ‑e (om det gamle Hellas); sjå gresk heller ‑en, ‑ar, ‑ane (berg‑) heller adv, komp av gjerne) hellerist(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane helling ‑a, ‑ar, ‑ane (skråning; dragning) helse ‑a helse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t helsebot ‑a helsebringande ubøy adj helsefarleg –, ‑e helsekost ‑en helselaus ‑t, ‑e helsemyndigheit ‑a, ‑er, ‑ene helseråd ‑et, –, ‑a helsesam ‑t, ‑e helsesenter ‑sent(e)ret, –, ‑sent(e)ra helsesport ‑en helsestasjon ‑en, ‑ar, ‑ane helsestudio ‑et, –, ‑a (institutt for fysisk trening) helsestyre(s)makt ‑a, ‑er, ‑ene helsetrøye ‑a, ‑er, ‑ene (undertrøye med masker) helsevern ‑et helsike subst (helvete; kva i h‑) helsikes ubøy adj (din h‑ tufs) helsig el helsug –, ‑e helsing ‑a, ‑ar, ‑ane Helsingfo†rs (finsk Helsinki) helst adv, sup. til gjerne og heller) helt ‑en, ‑ar, ‑ane heltedåd ‑en, ‑ar, ‑ane

107

delegat heltemod el heltemot ‑et heltemodig –, ‑e helti† nne ‑a, ‑er, ‑ene heluv ‑en, ‑ar, ‑ane (uvørden person) helvete ‑et helvetes ubøy adj helveteseld ‑en (hudsjukdom) helv† etiar ‑en, ‑ar, ‑ane helvt ‑a, ‑er, ‑ene (halvdel) hemisf† ære ‑en, ‑ar, ‑ane (halvkule) hemje el hemme ‑ar, ‑a, ‑a hemjing el hemming ‑a, ‑ar, ‑ane hemlokkgran ‑a, ‑er, ‑ene hemmeleg –, ‑e hemmelegheit ‑a, ‑er, ‑ene hemn ‑en, ‑ar, ‑ane hemnar ‑en, ‑ar, ‑ane hemne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de [‑te], ‑t hemngjerrig el hemngjerug –, ‑e hemning ‑a, ‑ar, ‑ane hemoglob†in ‑et (fargestoff i raude blodceller) hemoro†ide ‑en, ‑ar, ‑ane (blødande åreknutar ved endetarmsopninga) hempe ‑a, ‑er, ‑ene hempelaus ‑t, ‑e hems(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (ope loft) hemsko ‑en (hindring) hen adv (kvar hen?) hende ubøy adj (ein h‑ gong) hende ‑er, hende [hendte], hendt hendel ‑en, ‑dlar, ‑dlane (handtak) hendeleg –, ‑e (eit h‑ uhell) hendig el hendug –, ‑e (flink med hendene) hending ‑a, ‑ar, ‑ane ‑hendt –, ‑e (nett‑) heng ‑et, –, ‑a (bratt skråning) hengar el hengjar ‑en, ‑ar, ‑ane (til‑) henge el hange heng, hang el hekk, hange el ‑i [henge] hengje ‑er, hengde [hengte], hengt heng(e)fly el hangefly ‑et, –, ‑a heng(e)glidar el hangglider el hangeglidar ‑en, ‑ar, ‑ane heng(e)gliding el hanggliding el hangegliding ‑a henging ‑a, ‑ar, ‑ane (avretting) heng(j)ar ‑en, ‑ar, ‑ane (kles‑) hengje [henge] ‑er, hengde [hengte], hengt heng(j)ebjørk ‑a, ‑er, ‑ene heng(j)ebru ‑a, ‑er, ‑ene

A

heng(j)edy ‑et heng(j)ehovud ‑et, –, ‑a heng(j)ekøy(e) ‑a, ‑er, ‑ene heng(j)elås ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a heng(j)emyr ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] hengsel ‑sla, ‑sler, ‑ene; el ‑s(e)let, –, ‑sla; el hengsle ‑sla, ‑sler, ‑slene; el ‑slet, –, ‑sla hengslet –, ‑e; el hengslete ubøy adj; el hengslut –, ‑e hennar [hennes] pron, gen. av ho henne el ho pron, obj.form av ho hensikt ‑a, ‑er, ‑ene (formål) hensiktsmessig –, ‑e (formålstenleg) hente ‑ar, ‑a, ‑a hentemat ‑en (etter eng. take away food) hentesal ‑et (kjøparen betaler kontant og hentar vara sjølv) hepati† tt ‑en (gulsott) heppe ‑a (hell) heppeleg –, ‑e heppen heppe el ‑i [‑ent], hepne [her] hær ‑en, ‑ar, ‑ane her adv herad ‑et, –, ‑a (landkommune) hera†ldikar ‑en, ‑ar, ‑ane heraldi† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (vitskapen om våpenmerke) hera†ldisk –, ‑e herb† arium ‑riet, ‑rium, ‑ria (plantesamling) herberge el herbyrge ‑et, –, ‑a (losji) herbergi† st ‑en, ‑ar, ‑ane herd ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane, [‑ene] (aksel) herdar ‑en, ‑ar, ‑ane (herdestoff) herde ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, herde [herdte], herdt herding ‑a, ‑ar, ‑ane herdne ‑ar, ‑a, ‑a heretter adv her(i)frå adv ‑hering ‑en, ‑ar, ‑ane (bø‑, kvinn‑) her inne adv herje ‑ar, ‑a, ‑a herjing ‑a, ‑ar, ‑ane herk ‑et (skrap) herleg –, ‑e herlegdom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane herleggjere [herleggjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort hermafrodi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (tvikjønna individ) herme ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de [‑te], ‑t

delegat herme ‑a, ‑er, ‑ene (anekdote) hermed adv hermel†in ‑en, ‑ar, ‑ane (røyskattpels) hermeneuti† kk ‑en (fortolkingslære) hermeteikn ‑et, –, ‑a (gåsauge, sitatteikn) hermeti† kk ‑en hermetis† ere ‑er, ‑te, ‑t herm† etisk –, ‑e (lufttett; heilt lukka) herming ‑a, ‑ar, ‑ane her ned , her nede adv hero ‑en, ‑ar, ‑ane (helt, halvgud) hero†in ‑en el ‑et (sterkt narkotisk stoff) herois† ere ‑er, ‑te, ‑t (dyrke som helt) her† oisk –, ‑e (heltemodig) heroi† sme ‑en her† old ‑en, ‑ar, ‑ane (utropar, speaker) her opp , her oppe adv herostr† atisk –, ‑e (h‑ berømt: berykta) herpes ‑en (hudsjukdom) herr ubøy subst (framfor namn; fork hr.) herre ‑en, ‑ar, ‑ane (Herre konge) herredøm(m)e ‑et, –, ‑a herrelaus ‑t, ‑e herremåltid ‑et, –, ‑a (festmåltid) Herren (Gud) herrnhu† t(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (trussamfunn) herse ‑en, ‑ar, ‑ane herse ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ med: husere) hersens ubøy adj (forbaska) hersk el harsk ‑t, ‑e (beisk) herskap ‑et, –, ‑a herskap(e)leg –, ‑e (flott) herskar ‑en, ‑ar, ‑ane [herskare] hærskare ‑en, ‑ar, ‑ane herske ‑ar, ‑a, ‑a herskne el harskne ‑ar, ‑a, ‑a hertug ‑en, ‑ar, ‑ane hertugi† nne ‑a, ‑er, ‑ene hertz ‑en, –, ‑ane (eining for frekvens, symbol Hz) [herverk] hærverk ‑et, –, ‑a Herøya hes ‑a, hesjar [heser], hesjane [hesene]; el hesje ‑a, ‑er, ‑ene (høy‑) heseblesande ubøy adj (oppjaga) hesje ‑ar, ‑a, ‑a hesjestaur ‑en, ‑ar, ‑ane hesleg –, ‑e (stygg) hespe ‑a, ‑er, ‑ene (trådbunt) hespe ‑ar, ‑a, ‑a (vinde tråd) hespel ‑en, hesplar, hesplane hespetre ‑et, –, ‑a (garnvinde; vrien person) hest ‑en, ‑ar, ‑ane

hestehov ‑en, ‑ar, ‑ane hestekraft ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑krefter, ‑kreftene (symbol hk) hestekur ‑en, ‑ar, ‑ane (hard kur) hete ‑en (‑slag) hete ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ opp) hetero‑ (annleis, avvikande, mots homo‑) heterof†il ‑t, ‑e (mots homofil) heterofil†i ‑en heterog† en ‑t, ‑e (ueinsarta) heteroseksuell ‑elt, ‑elle heteslag ‑et, –, ‑a hetetokt ‑a, ‑er, ‑ene (anfall av auka kroppstemperatur) hetne ‑ar, ‑a, ‑a (bli heit) hets ‑en (nedrakking) hetse ‑ar, ‑a, ‑a hette ‑a, ‑er, ‑ene hetti† tt ‑en, ‑ar, ‑ane hetti† ttisk –, ‑e het† ære ‑a, ‑er, ‑ene (elskarinne) hevd ‑a (gjødsel; halde i h‑: halde i god stand) hevd ‑a (sedvane) hevde ‑ar, ‑a, ‑a hevdsrett ‑en, ‑ar, ‑ane hevdvunnen ‑vunne el ‑i, ‑vunne heve ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t (lyfte; få utbetalt; avbryte) hevel ‑en, hevlar, hevlane (hank) hevelse ‑en, ‑ar, ‑ane hevert ‑en, ‑ar, ‑ane heving ‑a, ‑ar, ‑ane (opp‑) hi ‑et, –, ‑a (bjørne‑) hi† atus ‑en, ‑ar, ‑ane(samanstøyt av to vokalar) hibi† skus ‑en, ‑ar, ‑ane (blomst) hickory el hikkory ‑en (treslag) hidsjab el hijab ‑en (hovudplagg) hierark†i ‑et, –, ‑a (rangordning) hiera†rkisk –, ‑e hierogl† yf ‑en, ‑ar, ‑ane (egyptisk biletskriftteikn) hike ‑ar, ‑a, ‑a (lengte) hikk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a hikke ‑en hikke ‑ar, ‑a, ‑a hikking ‑a hikst ‑en, ‑ar, ‑ane (sukk) hikste ‑en (det å hikste) hikste ‑ar, ‑a, ‑a hildre ‑ar, ‑a, ‑a (vise seg større enn det er) hildring ‑a, ‑ar, ‑ane (luftspegling; fantasiførestilling)

109

delegat Him† alaya himla ubøy adj himlande ubøy adj (veldig) himle ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ med augo) himling ‑en, ‑ar, ‑ane (innvendig takflate) himmel ‑en, himlar, himlane himmelrom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] himme(l)rike ‑et, –, ‑a (paradis) himmelsk –, ‑e hin pron hi, hitt, hine hind ‑a, ‑er, ‑ene (hohjort) hinder hind(e)ret, hinder, hind(e)ra hinderlaup el hinderløp ‑et, –, ‑a hindi ‑en el ‑et (indisk språk) hindre ‑ar, ‑a, ‑a hindring ‑a, ‑ar, ‑ane hindu ‑en, ‑ar, ‑ane (tilhengar av hinduismen) hind† uisk –, ‑e hindui† sme ‑en (samnamn på indiske religionar) hindui† stisk –, ‑e hingst ‑en, ‑ar, ‑ane hink ‑et, –, ‑a hinke ‑ar, ‑a, ‑a hinmannen (djevelen) hinne ‑a, ‑er, ‑ene hint ‑et, –, ‑a (vink) hipp eit (h‑ som happ: komme ut på eitt) hipp hipt, ‑e (moderne) hipp interj hippen hippe el ‑i [‑ent], hipne (oppsett på) hippie ‑en, ‑ar, ‑ane (person som viser sin protest mot samfunnsnormer og ‑plikter) hippodr† om ‑en, ‑ar, ‑ane (travbane) hird ‑a, ‑er, ‑ene (kongs‑) hirdskrå ‑a, ‑skrær, ‑skrærne (lovbok) hirse ‑en, ‑ar, ‑ane (kornslag) Hispani† ola el Ha†iti (i Vestindia) hisse ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ opp) hissig –, ‑e hissigpropp ‑en, ‑ar, ‑ane (sinnatagg) hist adv (h‑ og her) hist† orie ‑a, ‑er, ‑ene hist† orikar ‑en, ‑ar, ‑ane histori† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (historisk oversikt) hist† orisk –, ‑e hit el hitt ‑en, ‑ar, ‑ane (slager; ‑liste) hit , hit(a)re, hitast hita(n)for prep hitliste el hittliste ‑a, ‑er, ‑ene (liste over dei mest populære slagerane)

A

hitlåt el hittlåt ‑en, ‑ar, ‑ane Hitra hit(t) ‑en, ‑ar, ‑ane (slager) hitte ‑ar, ‑a, ‑a (finne, treffe) hittebarn ‑et, –, ‑a; el ‑born, ‑borna hittegods ‑et hittil adv (til no) hiv (virus som kan føre til aids), sjå aids hiv ‑et, –, ‑a hive hiv, heiv, hive el ‑i; el hive ‑er, ‑de, ‑d el ‑t hivpositiv ‑t, ‑e (det å vere smitta av hivviruset) hjal ‑et, –, ‑a (rop) hjale ‑ar, ‑a, ‑a hjalt ‑et, –, ‑a (handtak på sverd) hjarta hjarta, fl hjarto, b fl hjarto; el hjarte ‑et, hjarte, hjarta [hjerte ‑et, hjerte, hjerta] hjarta [hjerta] ubøy adj hjartans [hjertans] ubøy adj Hjartdal hjarteanfall [hjerteanfall] ‑et, –, ‑a hjarteattakk [hjerteattakk] ‑et, –, ‑a (hjarteanfall) hjartebank [hjertebank] ‑et hjarteinfarkt [hjerteinfarkt] ‑et, –, ‑a hjarteklapp [hjerteklapp] ‑en (hjartebank) hjarteknusar [hjerteknusar] ‑en, ‑ar, ‑ane (sjarmerande barn) hjarteleg [hjerteleg] –, ‑e hjarte‑karsjukdom el hjarte‑ og karsjukdom [hjerte‑] ‑sjukdom(m)en hjarte‑lunge‑maskin [hjerte‑] ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane hjarter [hjerter] ‑en, – el ‑ar, ‑ane (spele h‑) hjartesvikt [hjerte‑] ‑en, ‑ar, ‑ane hjartetransplantasjon [hjerte‑] ‑en, ‑ar, ‑ane hjell ‑en, ‑ar, ‑ane (fiske‑) hjelm ‑en, ‑ar, ‑ane hjelp ‑a, ‑er, ‑ene hjelpar ‑en, ‑ar, ‑ane hjelpe ‑er, ‑te, ‑t hjelpelaus ‑t, ‑e hjelpeleg –, ‑e hjelpemiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla hjelpen hjelpe el ‑i [‑ent], hjelpne (sjølv‑) hjelpepleiar ‑en, ‑ar, ‑ane hjelpeprogram ‑met, –, ‑ma hjelperåd ‑a, ‑er, ‑ene

delegat hjelpesmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene hjelpespråk ‑et hjelpsam ‑t, ‑e hjelpsemd ‑a hjerne ‑en, ‑ar, ‑ane hjernebløding ‑a, ‑ar, ‑ane hjerneflukt ‑a (etter eng. brain drain, tap av utdanna arbeidskraft) hjernehinne ‑a hjernehinnebetennelse ‑en hjerneristing ‑a, ‑ar, ‑ane hjernesvulst ‑en, ‑ar, ‑ane hjernetrust ‑en, ‑ar, ‑ane (etter eng. brain trust, ekspertgruppe) hjernevask ‑en el ‑et (intens påverknad) hjernevaske ‑ar, ‑a, ‑a hjernevinding ‑a, ‑ar, ‑ane [hjerta] hjerta ubøy adj [hjertans] hjertans ubøy adj [hjerte ‑et, hjerte, hjerta] hjarta hjarta, fl hjarto, b fl hjarto; el hjarte ‑et, hjarte, hjarta [hjerteanfall] hjarteanfall ‑et, –, ‑a [hjerteattakk] hjarteattakk ‑et, –, ‑a (hjarteanfall) [hjertebank] hjartebank ‑et [hjerteinfarkt] hjarteinfarkt ‑et, –, ‑a [hjerteklapp] hjarteklapp ‑en (hjartebank) [hjerteknusar] hjarteknusar ‑en, ‑ar, ‑ane (sjarmerande barn) [hjerteleg] hjarteleg –, ‑e [hjerte‑karsjukdom] hjarte‑karsjukdom el [hjerte‑ og karsjukdom] hjarte‑ og karsjukdom ‑dom(m)en [hjerte‑lunge‑maskin] hjarte‑lunge‑maskin ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane [hjerter] hjarter ‑en, – el ‑ar, ‑ane (spele h‑) [hjertesvikt] hjartesvikt ‑en, ‑ar, ‑ane [hjertetransplantasjon] hjartetransplantasjon ‑en, ‑ar, ‑ane hjord ‑a (buskap) hjort ‑en, ‑ar, ‑ane hjortetaggsalt el hjortetakksalt ‑et hjul ‑et, –, ‑a hjulbeint –, ‑e hjule ‑ar, ‑a, ‑a hjulbår ‑a, ‑er, ‑ene hjulbåt ‑en, ‑ar, ‑ane (båt med skovlhjul) hjullastar ‑en, ‑ar, ‑ane (anleggsmaskin) hjuring ‑en, ‑ar, ‑ane (hyrding)

hjørne el hyrne ‑et, –, ‑a hjørnespark el hyrnespark ‑et, –, ‑a hjørnestein el hyrnestein‑ ‑en, ‑ar, ‑ane (grunnvoll) hjørnesteinsbedrift el hyrnesteinsbedrift ‑a, ‑er, ‑ene hjå el hos prep H‑mjølk ‑a (homogenisert mjølk) h‑moll (toneart) ho el hoe ‑a, ‑er, ‑ene ho pron, henne el ho, hennar [hennes] hobby ‑en, ‑ar, ‑ane (u. håbbi; fritidssyssel) hockey ‑en (håkki; ballspel med køller) hodyr ‑et, –, ‑a ho(e) ‑a, ‑er, ‑ene hoff ‑et, –, ‑a hoffnarr ‑en, ‑ar, ‑ane hoft(e) ‑a, ‑er, ‑ene hogd el hegd ‑a, ‑er, ‑ene (reiphelde) hogg ‑et, –, ‑a (borti hogget: like i nærleiken) hoggande el hoggende adv hogge høgg, hogg, hogge el ‑i; el hogge ‑er, hogde, hogd el hogt hoggestabbe ‑en, ‑ar, ‑ane hogging ‑a hoggorm ‑en, ‑ar, ‑ane hogst ‑en, ‑ar, ‑ane; el hogster ‑en, ‑strar, ‑strane hoi interj hoie ‑ar, ‑a, ‑a hokjønn ‑et hokjønnsord ‑et, –, ‑a [hokken hokka, hokke, hokken] pron (kva for ein, kven) hokuspokus ‑et (trylleformel) hol ‑et, –, ‑a (knapp‑) hol ‑t, ‑e (tom; falsk) hold ‑et (i godt h‑) holdig el holdug –, ‑e holdingselskap ‑et, –, ‑a (aksjeselskap som har ein større del av sine aktiva i form av aksjar i andre føretak) holdning el haldning ‑a, ‑ar, ‑ane hole ‑a, ‑er, ‑ene (‑buar) hole ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ ut) holet –, ‑e; el holete ubøy adj; el holut –, ‑e holk ‑en, ‑ar, ‑ane (ring el hylster på enden av skaft) holkinna ubøy adj holkort ‑et, –, ‑a

111

delegat Holland ; jf Nederland hollandsk –, ‑e hollendar ‑en, ‑ar, ‑ane (fartøy) hollending ‑en, ‑ar, ‑ane (nederlending) Hollywood (u. håliwud) holm(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (lita øy) holmgang ‑en, ‑ar, ‑ane (duell) holne ‑ar, ‑a, ‑a (bli hol) holograf†i ‑en (tredimensjonal fotografering) hologra† m ‑grammet, –, ‑gramma (tredimensjonalt bilete) holt ‑et, –, ‑a (bjørke‑) homeop† at el homøop† at ‑en, ‑ar, ‑ane homeopat†i el homøopat†i ‑en (lækjemetode med naturmedisin) hom† erisk –, ‑e hom†ilie ‑en, ‑ar, ‑ane (preike) homo ‑en, ‑ar, ‑ane (homofil person) homo ubøy adj (homofil; mots hetero‑) homof†il ‑t, ‑e (homoseksuell) homofil†i ‑en (homofil legning) homog† en ‑t, ‑e (einsarta) homogenis† ere ‑er, ‑te, ‑t (behandle mjølk slik at feittet blir jamt fordelt) homogenit† et ‑en homogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane (ord med ulik tyding som blir skrivne likt) homon† ym ‑et, –, ‑a (ord med ulik tyding som blir skrivne likt) Homo sapiens (menneske som art) homoseksualitet ‑en (kjønnsdrift retta mot personar av eige kjønn) homoseksuell ‑elt, ‑elle homse ‑en, ‑ar, ‑ane (homofil mann) homøop† at el homeop† at ‑en, ‑ar, ‑ane homøopat†i el homeopat†i ‑en (lækjemetode med naturmedisin) hondur† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane hondur† ansk –, ‑e Hond† uras honk el hank ‑a, henker, henkene (fiske‑) honne† tt –, ‑e (fornem) honning ‑en honn† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (heider; militær helsing) honn† ørbillett ‑en, ‑ar, ‑ane (billett til halv pris for trygda) honor† ar ‑et, –, ‑a (godtgjersle) honor† ere ‑er, ‑te, ‑t honor† ær ‑t, ‑e (heiders‑) hook ‑en, ‑ar, ‑ane (u. hukk; bokseslag med bøygd arm) hop ‑en, ‑ar, ‑ane

A

hope ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ seg opp) hòpe ‑ar, ‑a, ‑a (ryggje) hopehav ‑et hopetal ‑et hopp ‑et, –, ‑a hoppar ‑en, ‑ar, ‑ane hoppe ‑a, ‑er, ‑ene (merr) hoppe ‑ar, ‑a, ‑a hoppla interj hoppsa ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (livleg dans) hopp sann interj hoppsatakt ‑en hor ‑et (utukt) Hordaland (fylke) hordalending ‑en, ‑ar, ‑ane horde ‑en, ‑ar, ‑ane (flokk, bande) hordeinstinkt ‑et, –, ‑a hore ‑a, ‑er, ‑ene (prostituert) hore ‑ar, ‑a, ‑a horebukk ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som driv hor) horekunde ‑en, ‑ar, ‑ane horg ‑a, ‑er, ‑ene (flokk; bergknaus) horiso† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (synsrand) horisont† al ‑en, ‑ar, ‑ane horisont† al ‑t, ‑e (vassrett) horm† on ‑et, –, ‑a (stoff som regulerer visse kroppsfunksjonar) horm† onbehandling ‑a, ‑ar, ‑ane horn ‑et, –, ‑a hornhinne ‑a, ‑er, ‑ene hornhinnebetennelse ‑en horosk† op ‑et, –, ‑a (spådom om framtida) horr el harr ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) horr†ibel ‑t, ‑ble (fæl) hors d’oeuvre ‑en (u. årdøvr; forrett) horsegauk ‑en (fugl) Horten horte† nsia ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (prydplante) [horv] harv ‑a, ‑er, ‑ene [horve] harve ‑ar, ‑a, ‑a hos el hjå prep hose ‑a, ‑er, ‑ene (strømpe) hoseleist [hoselest] ‑en, ‑ar, ‑ane hosia† nna interj (gi frelse) hospit† al ‑et, –, ‑a hospita† nt ‑en, ‑ar, ‑ane hospit† ere ‑er, ‑te, ‑t (følgje undervisninga utan å vere fast elev) hospi† ts ‑et, –, ‑a (enkelt hotell) [hoss el hossen] korleis [koss] adv host ‑et, –, ‑a hoste ‑en

delegat hoste ‑ar, ‑a, ‑a hoste adv (nokså) hostie ‑en, ‑ar, ‑ane (nattverdsbrød) hotdog ‑en, ‑ar, ‑ane (u. hått dågg: varm pølse i brød) hote ‑ar, ‑a, ‑a (truge) hote†ll ‑et, –, ‑a hott ‑en, ‑ar, ‑ane (lugg) hottento† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (sørafrikansk folkegruppe) hov ‑en, ‑ar, ‑ane [hov ‑a el ‑en, høver, høvene] (heste‑) hov ‑et, –, ‑a (gude‑) hovding el høvding ‑en, ‑ar, ‑ane hoven hove el ‑i [‑ent], hovne (oppsvulma; overlegen) hov† ere ‑er, ‑te, ‑t (triumfere) hover†i ‑et (pliktarbeid) hovmeister ‑en, ‑meistrar ‑meistrane (overkelner) hovmod ‑et hovmode ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ seg) hovmodig –, ‑e hovne ‑ar, ‑a, ‑a hovslagar ‑en, ‑ar, ‑ane (person som skor hestar) hovud ‑et, –, ‑a hovudforsamling ‑a, ‑ar, ‑ane hovudjakt ‑a (etter eng. headhunting, det å leite opp leiarar for næringslivet) hovudmål ‑et, –, ‑a (mots sidemål) hovudpine ‑a hovudsak ‑a, ‑er, ‑ene hovudsakleg –, ‑e hovudserie ‑en, ‑ar, ‑ane hovudstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] hovudstup(e)s adv hovudverk ‑en (vondt i hovudet) hovudverk ‑et, –, ‑a hubro ‑en, ‑ar, ‑ane (ugle) hud ‑a, ‑er, ‑ene hudfarge ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane hudflette ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑flette, ‑flett (refse) hudkreft ‑en hudvev ‑en el ‑et hue el huve ‑a, ‑er, ‑ene (luve) hue ‑ar, ‑a, ‑a (rope) huff interj hufs ‑et, –, ‑a (rykk) hufse ‑ar, ‑a, ‑a (kaste, slengje) hug ‑en (sinn; lyst) huga ubøy adj (h‑ på: lysten på)) hugeno† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (fransk protestant)

hugheil ‑t, ‑e (roleg, trygg) huglag ‑et, –, ‑a huglynde el huglynne ‑et, –, ‑a hugnad ‑en (glede, velvære) hugnadleg –, ‑e hugs ‑en el ‑et (minne) hugse ‑ar, ‑a, ‑a hugselapp ‑en, ‑ar, ‑ane hugskot(t) ‑et, –, ‑a (innfall) hugtakande ubøy adj (gripande) hui subst (i h‑ og hast) hui el huj interj huie el huje ‑ar, ‑a, ‑a (rope) huk ‑et (på h‑) huke ‑er, ‑te, ‑t (h‑ seg ned) huke ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ tak i) hukommelse ‑en, ‑ar, ‑ane (minne) hula el hula‑hula ‑en, ‑ar, ‑ane (dans) hulder ‑dra, ‑drer, ‑drene huldreeventyr ‑et, –, ‑a hulk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a hulke ‑ar, ‑a, ‑a (hikstegråte) hulter subst (h‑ til bulter: i eit einaste rot) hum† an ‑t, ‑e (menneskeleg) hum† anetikar ‑en, ‑ar, ‑ane hum† anetikk ‑en (livssyn på ikkje‑religiøst grunnlag) hum† anetisk –, ‑e humani† ora fl (humanistiske fag) humani† sme ‑en (livssyn med vekt på menneskeverdet) humani† st ‑en, ‑ar, ‑ane humani† stisk –, ‑e humanit† et ‑en (menneskekjærleik) humanit† ær ‑t, ‑e (menneskekjærleg, velgjerande) humbug ‑en (juks) humle ‑a, ‑er, ‑ene (insekt) humle ‑en, ‑ar, ‑ane (urt) humlebol el humlebøle ‑et, –, ‑a hummar ‑en, humrar, humrane humor ‑en (sans for det komiske) humoreske ‑en, ‑ar, ‑ane (muntert stykke) humori† st ‑en, ‑ar, ‑ane humori† stisk –, ‑e hump ‑en, ‑ar, ‑ane (kul) humpe ‑ar, ‑a, ‑a humpet –, ‑e; el humpete ubøy adj; el humput –, ‑e humre ‑ar, ‑a, ‑a (småle) humus ‑en (matjord) hum† ør ‑et (godlag) hum† ørfylt –, ‑e hum† ørsjuk ‑t, ‑e

113

delegat hun ‑en, ‑ar, ‑ane (‑ved) hun(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane hund ‑en, ‑ar, ‑ane hundedagane (23.7.–23.8.) hundegal(en)skap ‑en (rabies) hund(e)kald ‑t, ‑e hundeliv ‑et (elendig liv) hundeutstelling el hundeutstilling ‑a, ‑ar, ‑ane hundrar ‑en, ‑ar, ‑ane hundre ‑et, –, ‑a (mange h‑) hundre talord (100) hundrede talord (den h‑: 100.) hundredel el hundrededel ‑en, ‑ar, ‑ane hundredels ubøy adj (eit h‑ sekund) hundreogein el hundre og ein talord (101) hundrevis adv hundreår ‑et, –, ‑a hundreårig –, ‑e hundreåring ‑en, ‑ar, ‑ane hundse ‑ar, ‑a, ‑a (behandle omsynslaust) hunger ‑en hungersnaud el hungersnød ‑a hungre ‑ar, ‑a, ‑a hungrig –, ‑e huri ‑a, ‑er, ‑ene (evig ung, vakker kvinne i det islamske paradiset) hurlumhei ‑en (oppstyr) hurpe ‑a, ‑er, ‑ene (gretten kvinne) hurr† a ‑et, –, hurra(a) hurr† a interj hurragut ‑en (eventyrlysten kar) hurt ‑en (i hurten og sturten) hurtig –, ‑e (snøgg) hurtigbåt ‑en, ‑ar, ‑ane (ekspressbåt) hurtigheit ‑a, ‑er, ‑ene (fart) hurtigmat ‑en (etter eng. fastfood, gatekjøkkenmat) hurtigrute ‑a, ‑er, ‑ene hurtigtog ‑et, –, ‑a (ekspress(tog)) hurv ‑en, ‑ar, ‑ane (heile hurven, flokk) hus ‑et, –, ‑a husbond ‑en, ‑ar, ‑ane husbruk ‑et (til h‑: til eige bruk) husbukk ‑en, ‑ar, ‑ane (bille) husbåt ‑en, ‑ar, ‑ane husdyr ‑et, –, ‑a huse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t husemellom el husimellom adv hus† ere ‑er, ‑te, ‑t (herje) husflid el husflit ‑en husgeråd ‑et hushai ‑en, ‑ar, ‑ane

A

hushald ‑et hushaldar ‑en, ‑ar, ‑ane hushalderske ‑a, ‑er, ‑ene (hushaldsstyrar) hushaldningsmaskin el hushaldsmaskin ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane hushjelp ‑a, ‑er, ‑ene husi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (tilhengar av Jan Hus) huske ‑a, ‑er, ‑ene (gynge) huske ‑ar, ‑a, ‑a (gynge) huskestove el huskestue ‑a, ‑er, ‑ene husklyngje [husklynge] ‑a, ‑er, ‑ene huslaus ‑t, ‑e husleg –, ‑e husleige ‑a, ‑er, ‑ene husly ‑et, –, ‑a (husrom) huslyd ‑en, ‑ar, ‑ane (husstand) husmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene husmor ‑a, ‑mødrer, ‑mødrene husmorvikar ‑en, ‑ar, ‑ane (jf heimevikar) huspostill ‑en, ‑ar, ‑ane husrom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] (losji) husstand ‑en, ‑ar, ‑ane husstell ‑et hustre ‑ar, ‑a, ‑a (fryse) hustru ‑a, ‑er, ‑ene (kone) husvan ‑t, ‑e (husvarm) husvand [husvant] ‑vant, ‑e (husvarm) husvarm ‑t, ‑e (fortruleg) husvill ‑vilt, ‑e husvære ‑et, –, ‑a hutre ‑ar, ‑a, ‑a (fryse) hut(t)ah† e†iti ubøy subst (langt bort i h‑: langt av stad) hutte(meg)tu interj hu(v)e ‑a, ‑er, ‑ene (luve) Hvaler hy ‑et (dun) hyasi† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (svibel; mineral) hybel ‑en, hyblar, hyblane hybelbuar ‑en, ‑ar, ‑ane hybelhusvære ‑et, –, ‑a; el hybelleilegheit ‑a, ‑er, ‑ene hybr†id ‑en, ‑ar, ‑ane (bastard) hybr†id ubøy adj hybris ‑en (hovmod) hydra† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (innretning for tilkopling av brannslange) hydr† at ‑et, –, ‑a (karbo‑) hydrauli† kk ‑en (læra om væskerørsle i rør)

delegat hydr† au †lisk –, ‑e (som blir driven av væsketrykk) hydrof† o†il ‑en, ‑ar, ‑ane (flygebåt) hydrog† en ‑et (grunnstoff, symbol H) hydrog† enbombe ‑a, ‑er, ‑ene (h‑bombe) hydrog† enklorid ‑et hydrog† enperoksid ‑et hydrog† ensulfid ‑et hydrokarb† on ‑et, –, ‑a hydrol† og ‑en, ‑ar, ‑ane hydrolog†i ‑en hydrol† ogisk –, ‑e hye ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ seg: bli loden) hy† ene ‑en, ‑ar, ‑ane (rovdyr) hyfse ‑er, ‑te, ‑t (h‑ på seg) hyggje [hygge] ‑a (velvære) hyggje [hygge] ‑er, hygde, hygd el hygt (h‑ seg) hygg(j)ekveld ‑en, ‑ar, ‑ane hygg(j)eleg –, ‑e hygi† ene ‑en (helsestell, reinsemd) hygi† enisk –, ‑e hygrom† eter ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra (fuktmålar) hygrosk† op ‑et, –, ‑a (instrument som viser graden av fukt i lufta) hykkelsk –, ‑e (hyklersk) hyklar ‑en, ‑ar, ‑ane hyklarskap ‑en hykle ‑ar, ‑a, ‑a hykler†i ‑et hyklersk –, ‑e hykling ‑a hyl ‑et, –, ‑a (skrik) hyle ‑er, ‑te, ‑t hylekor ‑et, –, ‑a (proteststorm) Hylestad hyll ‑en, ‑ar, ‑ane (busk) hylle ‑a, ‑er, ‑ene (bok‑) hylle ‑ar, ‑a, ‑a (heidre) hyllest ‑a, ‑er, ‑ene (heider) hylling ‑a, ‑ar, ‑ane hylse ‑a, ‑er, ‑ene (patron‑) hylster hylst(e)ret, hylster, hylst(e)ra hymen ubøy (jomfruhinne) hymne ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (lovsong) hype†rbel ‑en, ‑blar, ‑blane (geometrisk kurve) hypermoderne ubøy adj hypertekst ‑a, ‑er, ‑ene (tekst som inneheld koplingar til andre tekster) hypn† ose ‑en (søvnliknande tilstand) hypnotis† ere ‑er, ‑te, ‑t

hypn† otisk –, ‑e hypnotis† ør ‑en, ‑ar, ‑ane hypof† yse ‑en (hjernevedheng) hypoko† nder ‑en, ‑drar, ‑drane hypoko† nder ‑t, ‑kondre (innbilt sjuk) hypokondr†i ‑en (sjukleg redsel for sjukdommar) hypoko† ndrikar ‑en, ‑ar, ‑ane hypoko† ndrisk –, ‑e hypota† gme ‑et, –, ‑a (samband av over‑ og underledd) hypota† kse ‑en (underordning) hypota† ktisk –, ‑e (underordna) hypot† ek ‑et, –, ‑a (pant i eigedom) hypoten† us ‑en, ‑ar, ‑ane hypot† ese ‑en, ‑ar, ‑ane (teori) hypot† etisk –, ‑e hypp interj hyppe ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ poteter) hyppig –, ‑e (ofte) hyppigheit ‑a hyrding ‑en, ‑ar, ‑ane (hjuring) hyrdingbrev ‑et, –, ‑a hyre ‑a, ‑er, ‑ene (arbeid på skip) hyre ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (olje‑) hyre ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (h‑ mannskap) hyrne el hjørne ‑et, –, ‑a hyrnespark el hjørnespark ‑et, –, ‑a hyrnestein el hjørnestein ‑en, ‑ar, ‑ane (grunnvoll) hyrnesteinsbedrift el hjørne‑ ‑a, ‑er, ‑ene hyse ‑a, ‑er, ‑ene (kolje) hyse ‑er, ‑te, ‑t hysj interj hysj‑hysj ubøy (det å halde noko hemmeleg) hysje ‑ar, ‑a, ‑a hyss interj hyssing ‑en, ‑ar, ‑ane (tråd) hyster†i ‑et (sjukdom; overreaksjon) hyst† erikar ‑en, ‑ar, ‑ane hyst† erisk –, ‑e hytt ‑en (i h‑ og ver) hytte ‑a, ‑er, ‑ene hytte ‑ar, ‑a, ‑a (truge med knyttneven) hytte ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ seg: passe) hækne ‑a (grådigheit) hæl ‑en, ‑ar, ‑ane (på foten) hær [her] ‑en, ‑ar, ‑ane hærd hært, ‑e (grå‑) hærferd [herferd] ‑a, ‑er, ‑ene hærrop [herrop] ‑et, –, ‑a

115

delegat hærskare [herskare] ‑en, ‑ar, ‑ane hærverk [herverk] ‑et, –, ‑a hæse ‑er, ‑te, ‑t (puste; tørke) hæv ‑t, ‑e (gjæv) høfleg –, ‑e høflegheit ‑a, ‑er, ‑ene høg ‑t, ‑e; høg(a)re, høg(a)st høg(a)reståande ubøy adj høgborg ‑a, ‑er, ‑ene (viktigaste stad) høgbygg ‑et, –, ‑a høgd ‑a, ‑er, ‑ene høgde ‑a (brukt berre om idrettsgreina; moteord: ta h‑ for: forvente mykje) høgde ‑ar, ‑a, ‑a (høgje) høgdehopp ‑et, –, ‑a høgdemælar el høgdemålar ‑en, ‑ar, ‑ane høgdepunkt ‑et, –, ‑a høgeksplosiv ‑t, ‑e høgfjell ‑et, –, ‑a høgforræderi ‑et høggir ‑et, –, ‑a (arbeide på h‑: arbeide på spreng) høggravid –, ‑e høghus ‑et, –, ‑a høghæla ubøy adj høging ‑a, ‑ar, ‑ane (opp‑) høgje ‑gjer, høgde, høgd el høgt (gjere høgare) høgkant ‑en (smalside; gå ned på h‑: fort og radig) høgkommissær ‑en, ‑ar, ‑ane høgkonjunktur ‑en, ‑ar, ‑ane (økonomisk oppgangstid) høglydt –, ‑e høglys ‑t, ‑e (på h‑ dag) høgløn(n)sgruppe ‑a, ‑er, ‑ene høglønt el høgtlønt –, ‑e høgmesse ‑a, ‑er, ‑ene høgmælt –, ‑e høgoktanbensin ‑en høgprosa ‑en Høgre (partiet) høgre ubøy adj (‑sving) høgreist –, ‑e høgreorientert –, ‑e (konservativ) høgrø(y)sta ubøy adj høgsesong ‑en, ‑ar, ‑ane (den travlaste tida) høgsete [høgsæte] ‑et høgskole el høgskule ‑en, ‑ar, ‑ane høgsommar ‑en høgspenn ‑et (i h‑) høgspenning ‑a, ‑ar, ‑ane

A

høgspent ‑en (høgspent leidning) høgspent –, ‑e høgstatusyrke ‑et, –, ‑a høgsterett ‑en, ‑ar, ‑ane Høgsterett(en) høgsterettsjustitiarius ‑iarien, ‑iariar, ‑iariane (u. ‑justi(t)si‑) høgtalar ‑en, ‑ar, ‑ane høgtid ‑a, ‑er, ‑ene (påske‑) høgtide ‑ar, ‑a, ‑a (feire) høgtid(e)leg –, ‑e høgtidsam ‑t, ‑e høgtidsdag ‑en, ‑ar, ‑ane høgtlesing ‑a høg(t)lønt –, ‑e (dei h‑e) høgtrykk ‑et, –, ‑a høgvatn ‑et (flod) høgverdig –, ‑e høker ‑en, ‑ar, ‑ane (småhandlar) høl ‑en, ‑ar, ‑ane (kulp) hølje ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ ned: regne sterkt) høljeregn ‑et høne ‑a, ‑er, ‑ene Hønefoss høns fl, ‑a hønsehauk ‑en, ‑ar, ‑ane hønser†i ‑et, –, ‑a hør subst (h‑ og heim) hørar el høyrar ‑en, ‑ar, ‑ane (til‑) høre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t; el høyre ‑er, ‑de [‑te], ‑t høreapparat el høyreapparat ‑et, –, ‑a hørespel el høyrespel ‑et, –, ‑a hørleg el høyrleg –, ‑e hørsel el hørsle el høyrsel el høyrsle ‑sla, ‑sler, ‑slene hørselsvern el høyrselsvern ‑et, –, ‑a høvding el hovding ‑en, ‑ar, ‑ane høve ‑et, –, ‑a (til‑) høve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t høvel ‑en, høvlar, høvlane høvelbenk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] høveleg –, ‑e høvesdikt ‑et, –, ‑a (dikt skrive til eit bestemt høve) høvetal ‑et, –, ‑a (forholdstal) høvisk –, ‑e høvle ‑ar, ‑a, ‑a høvler†i ‑et, –, ‑a høvre ‑et, –, ‑a (på sele) høvring ‑en, ‑ar, ‑ane (krabbe) Høvåg høy ‑et Høyanger

delegat høye ‑ar, ‑a, ‑a høying ‑a høyonn ‑a, ‑er, ‑ene hø(y)rar ‑en, ‑ar, ‑ane høyre ‑er, ‑de [‑te], ‑t; el høre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t hø(y)reapparat ‑et, –, ‑a hø(y)respel ‑et, –, ‑a hø(y)rleg –, ‑e hø(y)rsel el hø(y)rsle ‑sla, ‑sler, ‑slene hø(y)rselsvern ‑et, –, ‑a høysnue ‑en (pollenallergi) høyste ‑ar, ‑a, ‑a (rope) høysvans ‑en, ‑ar, ‑ane hå ‑a el ‑en (‑slått) hå ‑en, ‑ar, ‑ane (pigghå) håball ‑en (tida mellom våronn og slåttonn) håkjerring ‑a, ‑ar, ‑ane (hai) hål ‑t, ‑e (glatt) hålis ‑en hålke ‑a el ‑en Hålogaland hålogalandsk –, ‑e hålogalending ‑en, ‑ar, ‑ane håløyg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (hålogalending) håløygsk –, ‑e hån ‑en (spott, ringeakt) håne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t hånleg –, ‑e (spottande) håp ‑et, –, ‑a (von) håpe ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (vone) håpefull ‑fullt, ‑fulle håplaus ‑t, ‑e hår ‑et, –, ‑a håret –, ‑e; el hårete ubøy adj; el hårut –, ‑e hårfin ‑t, ‑e hårfasong ‑en, ‑ar, ‑ane hårklipp [hårklypp] ‑en, ‑ar, ‑ane hårkløyveri ‑et (spissfindig fortolking) hårkløyving ‑a hårreisande ubøy adj hårsbreidd ‑a, ‑er, ‑ene hårspray ‑en, ‑ar, ‑ane (hårlakk) hårsår ‑t, ‑e (nærtakande) hårtørkar [hårturkar] ‑en, ‑ar, ‑ane hårvassflaske el hårvatnflaske ‑a, ‑er, ‑ene hås ‑t, ‑e hått ‑en, ‑ar, ‑ane (sinn, gemytt) håtte ‑ar, ‑a, ‑a håv ‑en, ‑ar, ‑ane (fiske‑)

håve ‑ar, ‑a, ‑a (h‑ inn)

I

i ‑en, ‑ar, ‑ane i prep i alle fall el ia†llfall adv i alt iaugefallande ubøy adj i beit ibenholt ‑en el ‑et (alved av mørkt treslag) ibis ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) ibla† nt prep, adv ibsensk –, ‑e (som gjeld Henrik Ibsen) ibuar ‑en, ‑ar, ‑ane (innbyggjar) id ‑a (strev) i dag Idd id† é ‑en, ‑ar, ‑ane ide† al ‑et, –, ‑a (mønsterbilete) idealis† ere ‑er, ‑te, ‑t ideali† sme ‑en ideali† st ‑en, ‑ar, ‑ane (eldsjel) ideali† stisk –, ‑e idébank ‑en, ‑ar, ‑ane (samling av gode idear) idédugnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (idémyldring) idee†ll ‑elt, ‑elle idéhistorie ‑a ideleg –, ‑e (stadig) idémyldring ‑a (framskaffing av idear) identifikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane identifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (kjenne att, gjere seg til eitt med) identifis† ering ‑a, ‑ar, ‑ane ide† ntisk –, ‑e (heilt lik) identit† et ‑en, ‑ar, ‑ane identit† etskort ‑et, –, ‑a ideol† og ‑en, ‑ar, ‑ane ideolog†i ‑en, ‑ar, ‑ane (idégrunnlag) ideol† ogisk –, ‑e i det el idet konj (mens, med det same) i det heile i det minste idi† om ‑et, –, ‑a (uttrykksmåte som er særmerkt for eit språk) idiom† atisk –, ‑e idi† ot ‑en, ‑ar, ‑ane idiot†i ‑en idi† otisk –, ‑e idi† otsikker ‑t, ‑sikre id† ol ‑et, –, ‑a (førebilete, ideal) idrett [idrott] ‑en, ‑ar, ‑ane

117

delegat idrettshall [idrottshall] ‑a, ‑er, ‑ene, el ‑en, ‑ar, ‑ane idrettslag [idrottslag] ‑et, –, ‑a idrettsstjerne [idrottstjerne] ‑a, ‑er, ‑ene idrettsleg [idrottsleg] –, ‑e idrettsutøvar [idrottsutøvar] ‑en, ‑ar, ‑ane idy†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (harmonisk tilstand) idy†llisk –, ‑e i fall konj (dersom) i ferd med i fjor i fleng i forfjor ifrå prep ifø†lgje [ifylgje] prep i førdags i førgårs iføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (i‑ seg nye klede) iføring ‑a, ‑ar, ‑ane i førkvelds i førårs i gang iga† ngsetjing [iga† ngsetting] ‑a, ‑ar, ‑ane igje† n adv (att) igje† nnom prep i gjerde el i gjerdom (vere i g‑: i emning) igle ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (leddorm) iglo ‑en, ‑ar, ‑ane (eskimohytte) ignora† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (uvitande person) ignor† ere ‑er, ‑te, ‑t (oversjå) i grunnen i går i går kveld i hel i hende ihe† ndehavar ‑en, ‑ar, ‑ane (eigar) ihe†rdig –, ‑e (energisk) i hop ih† opsett –, ‑e i hug (komme i h‑) ihuga ubøy adj (ivrig) ihuge ‑en (iver) i kapp ikkje (fork kje) ikkjeangrepspakt ‑a, ‑er, ‑ene ikkje‑innblanding ‑a, ‑ar, ‑ane ikkje‑røykjar [ikkje‑røykar] ‑en, ‑ar, ‑ane ikkje‑sosialistisk –, ‑e ikkje‑truande –, ‑e ikkjevald [ikkjevold] ‑en el ‑et

A

ikkjevaldsprinsipp [ikkjevoldsprinsipp] ‑et, –, ‑a ikkjeåtakspakt ‑a, ‑er, ‑ene ikleding ‑a, ‑ar, ‑ane i koll (over ende) ik† on ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (helgenbilete; symbol i dataprogram) ikorn el ekorn ‑et, –, ‑a ikri† ng prep (rundt) ikte ‑en, ‑ar, ‑ane (snyltande flatmakk) IK‑test el IQ‑test ‑en, ‑ar, ‑ane i kveld il ‑en (hast) i lag i land i‑land ‑et, –, ‑a (industralisert land) ila† ndføring ‑a, ‑ar, ‑ane ilbrev ‑et, –, ‑a ilder ‑en, ‑ar, ‑ane (dyr av mårfamilien) ile ‑en, ‑ar, ‑ane (dregg) ile ‑er, ‑te, ‑t (skunde seg; få avsmak) ilegg ‑et, –, ‑a ilgods ‑et ilikne ‑ar, ‑a, ‑a (i‑ skatt) i live ill ilt, ille; verre, verst ille adv; verre, verst illegal ‑t, ‑e (ulovleg) illegitim ‑t, ‑e (lovstridig, uekte) illevarslande ubøy adj (skremmande) illojal ‑t, ‑e (ikkje lojal) illojalit† et ‑en illraud ‑t, ‑e (eldraud) illsinna ubøy adj; el illsint –, ‑e illsinne ‑et illskrike ‑skrik, ‑skreik, ‑skrike el ‑i illud† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi inntrykk av) illuminasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (lysarrangement) illumin† ere ‑er, ‑te, ‑t (lyse opp) illusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (falskt håp) illus† orisk –, ‑e (innbilt) illustrasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (forklarande bilete) illustrat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane illustr† ere ‑er, ‑te, ‑t ilsamtale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane ilsk ‑t, ‑e (ilsken) ilske ‑a (sinne) ilsken ilske el ‑i [‑ent], ilskne iltelegram ‑grammet, –, ‑gramma ilter ‑t, iltre (hissig) image ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (u. immidsj; inntrykk ein gir)

delegat imagin† ær ‑t, ‑e (uverkeleg) im† ago ‑en, ‑ar, ‑ane (fullverdig insekt) imbes†il ‑t, ‑e (åndssvak) imbesilit† et ‑en (sløvsinn) im† edan adv ime†llom prep, adv i mellomtida ime† ns adv (i mellomtida) i mente ; sjå in mente i minne i minsto i miss el i mist (ta i‑) imitasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (etterlikning) imit† ator ‑en, ‑ar, ‑ane imit† ere ‑er, ‑te, ‑t (etterlikne) immane† ns ‑en immane† nt –, ‑e (ibuande, som ligg i tingen sjølv) immateriell ‑elt, ‑elle immatrikul† ere ‑er, ‑te, ‑t (innskrive) immatrikul† ering ‑a, ‑ar, ‑ane immat† urus ‑en (strykkarakter) immigra† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (innvandrar) immigrasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (innvandring) immigr† ere ‑er, ‑te, ‑t imm† un ‑t, ‑e (uimottakeleg for smitte) imm† unapparat ‑et immunit† et ‑en (det å vere immun; straffritak) i morgon im† ot prep impe†rativ ‑en, ‑ar, ‑ane (gramm: bydeform) impe†rativ ‑et, –, ‑a (påbod) imperfektum ‑et, –, ‑a; el ‑fekta, ‑fekta(a) (no: preteritum) imperiali† sme ‑en (aggressiv maktpolitikk) imperiali† st ‑en, ‑ar, ‑ane imperiali† stisk –, ‑e imp† erium ‑riet, ‑rium, ‑ria (vedsrike) impertine† ns ‑en (fornærming) impertine† nt –, ‑e (frekk, uforskamma) implement† ere ‑er, ‑te, ‑t (setje i verk) implikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (følgje) implis† ere ‑er, ‑te, ‑t (føre med seg) implis† ert –, ‑e (innblanda) implisi† tt –, ‑e (underforstått) impon† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere inntrykk) impo†rt ‑en, ‑ar, ‑ane import† ere ‑er, ‑te, ‑t (innføre) import† ør ‑en, ‑ar, ‑ane impote† ns ‑en impote† nt –, ‑e (seksuelt kraftlaus)

impregn† ere ‑er, ‑te, ‑t impres† ario ‑en, ‑ar, ‑ane (forretningsførar for kunstnargruppe) impresjoni† sme ‑en (kunstretning som vil gi att sanseinntrykka spontant og direkte) impresjoni† st ‑en, ‑ar, ‑ane impresjoni† stisk –, ‑e improvisasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane improvis† ere ‑er, ‑te, ‑t (finne på; framføre utan førebuing) impu†ls ‑en, ‑ar, ‑ane (tildriv, påverknad) impulsiv ‑t, ‑e (uberekneleg; lite gjennomtenkt) impulsivit† et ‑en imp† ulskjøp ‑et, –, ‑a im† øtegå ‑går, ‑gjekk [‑gikk], ‑gått (seie imot) im† øtekom(m)ande ubøy adj i‑mål ‑et (i‑ending i f eks bygdi og husi) in el inn ubøy adj (vere i‑: vere på moten) in abse† ntia (dømme ein i‑: utan at vedkommande er til stades) inadekvat –, ‑e (lite dekkjande) inappellabel ‑t, ‑able (som ikkje kan ankast) i natt in casu (i dette tilfellet) incent†iv el insent†iv ‑et, –, ‑a (spore) ince† st el inse† st ‑en, ‑ar, ‑ane (blodskam) ince† stoffer el inse† stoffer ‑et, –, ‑a incitame† nt el insitame† nt ‑et, –, ‑a (stimulans, impuls) incit† ere el insit† ere ‑er, ‑te, ‑t (stimulere) indar ‑en, ‑ar, ‑ane indeks ‑en, ‑ar, ‑ane (liste; pris‑) indeksregulering ‑a, ‑ar, ‑ane (lønnsendring ut frå prisindeks) inderleg –, ‑e (djuptfølt) Inderøy India indi† anar ‑en, ‑ar, ‑ane indi† ansk –, ‑e indian summer (varmt haustver; oppblomstring i eldre år) indiffere† ns ‑en (likesæle) indiffere† nt –, ‑e (likesæl) indignasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (forarging) indign† ert –, ‑e (harm) indigo ubøy adj (mørkeblå) indikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (peikepinn) ind†ikativ ‑en, ‑ar, ‑ane indik† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (kjenneteikn) indik† ere ‑er, ‑te, ‑t (vise, tyde på) indirekte (omveges)

119

delegat indirekte obje† kt (før: omsynsledd) ind†isiebevis ‑et, –, ‑a (indisieprov) ind†isiekjede ‑a, ‑er, ‑ene ind†isium ‑siet, ‑sium, ‑sia (teikn på skyld) indisk –, ‑e indiskré –, ‑(e) (taktlaus) indiskutabel ‑t, ‑e (udiskutabel) indiskresjon ‑en, ‑ar, ‑ane indisponert –, ‑e (uopplagd) indiv†id ‑et, –, ‑a individualis† ere ‑er, ‑te, ‑t individuali† sme ‑en individuali† st ‑en, ‑ar, ‑ane (person som handlar uavhengig av det andre meiner) individuali† stisk –, ‑e individualit† et ‑en individue†ll ‑elt, ‑elle (som er særmerkt for el knytt til det enkelte individet) indoeuropeisk –, ‑e indogermansk –, ‑e Indokina indoktrin† ere ‑er, ‑te, ‑t (påverke systematisk og einsidig) indoktrin† ering ‑a, ‑ar, ‑ane indole† nt –, ‑e (treg, likesæl) Indon† esia indon† esiar ‑en, ‑ar, ‑ane indon† esisk –, ‑e indre eit (det indre av jorda) indre , inst el innarst adj indrefilet ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑fil† e; matrett) induksj† on ‑en (slutning frå enkelttilfelle til det allmenne) induktiv ‑t, ‑e (som byggjer på induksjon) in duplo (i to eksemplar) indus† ere ‑er, ‑te, ‑t industr†i ‑en, ‑ar, ‑ane (fabrikkdrift) industrialis† ere ‑er, ‑te, ‑t industriali† sme ‑en industrie†ll ‑elt, ‑elle industr†iland ‑et, –, ‑a (i‑land) industr†iutslepp ‑et, –, ‑a ineffektiv ‑t, ‑e (ikkje effektiv) ineffektivit† et ‑en ine†rt –, ‑e (treg) inert†i ‑en (tregleik) in exte† nso (uavkorta) inf† am ‑t, ‑e (vondskapsfull) infamit† et ‑en, ‑ar, ‑ane infanter†i ‑et, –, ‑a (fotsoldatar) infanteri† st ‑en, ‑ar, ‑ane infant†il ‑t, ‑e (barnsleg) infa†rkt ‑et, –, ‑a (hjarte‑) infeksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (betennelse)

A

infern† alsk –, ‑e (djevelsk) infe†rno ‑et, –, ‑a (helvete) infiltrasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (undergraving; inntrenging) infiltr† ere ‑er, ‑te, ‑t (blande seg med) infiltr† ering ‑a, ‑ar, ‑ane infinitesim† alrekning ‑a inf†initiv ‑en, ‑ar, ‑ane inf†initiv(s)merke ‑et, –, ‑a infini† tt –, ‑e (ubøygd) infis† ere ‑er, ‑te, ‑t (smitte) in flagra† nti (på fersk gjerning) inflammasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (betennelse) inflasj† on ‑en (prisstiging) inflat† orisk –, ‑e influe† nsa ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] influ† ere ‑er, ‑te, ‑t (påverke) informa† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (kjelde, heimelsmann) informasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane informasj† onsteknologi ‑en informasj† onsteknologisk –, ‑e informasj† onstenest(e) ‑a informati† kk ‑en (læra om databehandling) info†rmativ ‑t, ‑e (opplysande) inform† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi opplysning, melde frå) infraraud ‑t, ‑e (om lys og strålar) infrastruktur ‑en, ‑ar, ‑ane (indre struktur, anlegg som vegar, forsyning av vatn, energi o l i eit land) infusj† onsdyr ‑et, –, ‑a (eincella dyr med flimmerhår) ‑ing ; sjå ‑ning, f eks bygging (sjølve handlinga), bygning (resultatet av handlinga) ingefær ‑en (krydder) ingen pron; inga [ingi], inkje, ingen [ingi] ingeniør ‑en, ‑ar, ‑ane (u. insjeni† ør; person med høgare teknisk utdanning) ingenmannsland ‑et ingen stad el ingenstad adv ingen ting el ingenting pron ingredie† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (del i ei blanding) ingre† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (innleiing til (avis)tekst med opplysning om innhaldet) inhabil ‑t, ‑e (ugild) inhabilit† et ‑en inhal† ere ‑er, ‑te, ‑t (ande inn) inhuman ‑t, ‑e (umenneskeleg) initial ‑en, ‑ar, ‑ane (u. initsi† al; forbokstav) initiativ ‑et, –, ‑a (u. initsiat†iv; tiltakslyst) initiere ‑er, ‑te, ‑t (u. initsi† ere; setje i verk)

delegat injeksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (innsprøyting) injis† ere ‑er, ‑te, ‑t injuria† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (ærekrenkjar) inj† urie ‑en, ‑ar, ‑ane (ærekrenkjande utsegn) injuri† ere ‑er, ‑te, ‑t inka ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] inkarnasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (personifisering) inkarn† ere ‑er, ‑te, ‑t (personifisere) inkass† ator ‑en, ‑ar, ‑ane inka† sso ‑en, ‑ar, ‑ane (inndriving av pengekrav); men innkassere inkje pron (lite og i‑) inkjekjønn ‑et, –, ‑a inkjekjønnsord ‑et, –, ‑a inkjevetta pron inklud† ere ‑er, ‑te, ‑t (omfatte, ta med) inklusiv(e) adv (medrekna) inko† gnito adv (utan å gi seg til kjenne) inkohere† ns ‑en (mangel på samanheng) inkommensur† abel ‑t, ‑able (som ikkje kan samanliknast) inkompatibel ‑t, ‑e (som ikkje kan fungere saman med) inkompetanse ‑en inkompetent –, ‑e (uskikka) inkongruens ‑en (mangel på samsvar) inkongruent –, ‑e (som ikkje samsvarer) inkonsekvens ‑en, ‑ar, ‑ane (mangel på logisk samanheng) inkonsekvent –, ‑e (sjølvmotseiande) inkorpor† ere ‑er, ‑te ‑t (innlemme) inkubasj† onstid ‑a (tid frå eit individ er smitta til sjukdommen bryt ut) ink† urie ‑en, ‑ar, ‑ane (forgløyming) inkvisisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (kjettardomstol) inkvisit† orisk –, ‑e (utspørjande, ransakande) in medias res lat. (rett på sak) in mem† oriam lat. (til minne) in mente lat. (i minne) inn el in (vere i‑: vere på moten) inn adv innan adv, konj, prep inna(n)boks adv inna(n)bords ubøy adj inna(n)bygds ubøy adj inna(n)bys ubøy adj inna(n)dørs ubøy adj inna(n)for prep inna(n)frå prep inna(n)føre prep inna(n)lands ubøy adj

inna(n)landsk –, ‑e (innanriks) inna(n)riks ubøy adj inna(n)riksfart ‑en inna(n)riksk –, ‑e inna(n)skjers ubøy adj inna(n)til prep (innanfrå) innarbeide ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑dt innarst el inst –, ‑e (sup. til indre; i‑ inne) inn att in natura (i varer) innbarka ubøy adj innbeding ‑a, ‑ar, ‑ane innbetaling ‑a, ‑ar, ‑ane innbille ‑er, ‑bilte, ‑bilt innbilling ‑a, ‑ar, ‑ane innbilsk –, ‑e innbilskheit ‑a innbilt –, ‑e (tenkt, fiktiv) innbiten ‑bite el ‑i, ‑bitne (hardnakka) [innbjode] sjå innby(de) [innbjoding] sjå innbyding innblanding ‑a, ‑ar, ‑ane innblikk ‑et, –, ‑a (innsyn, kjennskap) innbrot(t) ‑et, –, ‑a innbu ‑et, –, ‑a innby(de) [innbjode] ‑byr el ‑byd, ‑baud, ‑bode el ‑i; el innby(de) ‑by(de)r, ‑bydde, ‑bydd el ‑bydt innbyding [innbjoding] ‑a, ‑ar, ‑ane innbygd el innebygd ‑bygd el ‑bygt, ‑bygde innbyggjar [innbyggar] ‑en, ‑ar, ‑ane innbyrdes (seg imellom) inndata ‑et, –, ‑data(a) (etter eng. input, innmating) inndeling ‑a, ‑ar, ‑ane inndra(ge) ‑dreg [‑drar], ‑drog, ‑drege el ‑dregi [dradd el ‑dratt] inndraging ‑a, ‑ar, ‑ane inndrive ‑driv, ‑dreiv, ‑drive el ‑i inndriving ‑a, ‑ar, ‑ane inne adv innearbeid ‑et, –, ‑a innebandy ‑en (u. ‑bandi el ‑bændi; ballspel innandørs med trekøller) innebere ‑ber, ‑bar, ‑bore el ‑i inn(e)bygd ‑bygd el ‑bygt, ‑bygde innehalde ‑held, ‑heldt, ‑halde el ‑i innehavar ‑en, ‑ar, ‑ane inne i el inni (vere inne i bilen; stige inn i bilen) innerlomme ‑a, ‑er, ‑ene innersving ‑en, ‑ar, ‑ane (ta i‑en på)

121

delegat innertiar ‑en, ‑tiarar, ‑tiarane (innerblink; noko treffande) inneslutta ubøy adj innetter prep inne ved el innved inneverande ubøy adj innfall ‑et, –, ‑a innfallsport ‑en, ‑ar, ‑ane innfallsvinkel ‑en, ‑vinklar, ‑vinklane innfart ‑en, ‑ar, ‑ane innfartsparkering ‑a (etter eng. park‑and‑ride) innfatning ‑a, ‑ar, ‑ane (ramme) innfinne ‑finn, ‑fann, ‑funne el ‑i (i‑ seg) innflyging ‑a, ‑ar, ‑ane innflytelse ‑en, ‑ar, ‑ane (innverknad) innflytelsesrik ‑t, ‑e innflyttar ‑en, ‑ar, ‑ane innfløkt –, ‑e (innvikla) innforstådd ‑stått, ‑stådde; el innforstått ubøy adj (i‑ med: klar over) innfri ‑frir, ‑fridde, ‑fridd el ‑fritt innful ‑t, ‑e (lur) innfødd ‑fødd el ‑født, ‑fødde innføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t innføring ‑a, ‑ar, ‑ane (opplæring) innførsel ‑en, ‑slar, ‑slane; el innførsle ‑a, ‑er, ‑ene inngjerding ‑a, ‑ar, ‑ane inngang ‑en, ‑ar, ‑ane inngrep ‑et, –, ‑a inngripande ubøy adj inngrodd ‑dd el ‑tt, ‑e inngå ‑går, ‑gjekk [‑gikk], ‑gått inngåande ubøy adj innhald ‑et, –, ‑a innhegning ‑a, ‑ar, ‑ane innhente ‑ar, ‑a, ‑a (nå igjen) innhol ‑t, ‑e (som rundar innover) inni prep (vere i‑ bilen) inn i prep (stige i‑ bilen) innimellom prep innkalle ‑ar, ‑a, ‑a innkalling ‑a, ‑ar, ‑ane innkassere ‑er, ‑te, ‑t (men inka† sso) innkassering ‑a, ‑ar, ‑ane innkast ‑et, –, ‑a innkjøp ‑et, –, ‑a innkjørd el innkjørt ‑kjørt, ‑e; el innkøyrd [innkøyrt] ‑køyrt, ‑e innkjøring el innkøyring ‑a, ‑ar, ‑ane innkjørsel el innkøyrsel ‑en, ‑slar, ‑slane; el ‑sla, ‑sler, ‑slene; el innkjørsle el innkøyrsle ‑sla, ‑sler, ‑slene

A

innklemd [innklemt] ‑klemt, ‑e innkom(m)e ‑a, ‑er, ‑ene (inntekt) innkomst ‑en, ‑ar, ‑ane innkrevjing ‑a, ‑ar, ‑ane (i‑ av skatt) innkvartere ‑er, ‑te, ‑t (gi losji) innlate ‑lèt, [‑lar], ‑lét, ‑late el ‑i [‑latt] (i‑ seg på) innlaup el innløp ‑et, –, ‑a innlegg ‑et, –, ‑a innleie ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt innleiing ‑a, ‑ar, ‑ane innlemme ‑ar, ‑a, ‑a innlemming ‑a, ‑ar, ‑ane innlevering ‑a, ‑ar, ‑ane innleving ‑a innlysande ubøy adj innlæring ‑a, ‑ar, ‑ane innløp el innlaup ‑et, –, ‑a innløyse ‑er, ‑te, ‑t (betale, i‑ sjekkar) innløysing ‑a innmari(sk) ubøy adj (lur; veldig) innmark ‑a, ‑er, ‑ene (dyrka mark) innmat ‑en innmed prep innmelding ‑a, ‑ar, ‑ane innom prep innordne ‑ar, ‑a, ‑a (i‑ seg: tilpasse seg) innovasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (fornying) innovat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (fornyar) innover prep innovervend [innovervendt] ‑vendt, ‑e innpakning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (emballasje) innpass ‑et, –, ‑a innpiskar ‑en, ‑ar, ‑ane (parlamentsmedlem med ansvar for at partifellane møter til avstemmingar) innpluggingsprogram ‑grammet, –, ‑gramma (tilleggsprogram) innprente ‑ar, ‑a, ‑a innputt ‑en ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a; el input ‑en, ‑ar, ‑ane (inndata, innmating) innpåsliten ‑slite el ‑i, ‑ne (påtrengjande) innramming [innråming] ‑a, ‑ar, ‑ane innreie ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt (møblere) innreiing ‑a, ‑ar, ‑ane innreis(e) ‑a, ‑er, ‑ene innreiseløyve ‑et, –, ‑a innretning ‑a, ‑ar, ‑ane (apparat) innrette ‑ar, ‑a, ‑a (ordne) innriggar ‑en, ‑ar, ‑ane (kapproingsbåt) innrim ‑et, –, ‑a

delegat innringjar [innringar] ‑en, ‑ar, ‑ane (person som ringjer inn til eit radio‑ el tv‑ program) innrullere ‑er, ‑te, ‑t innrykk ‑et, –, ‑a innrømme ‑er, ‑rømde [‑rømte], ‑rømt (vedgå; innvilge) innsamling ‑a, ‑ar, ‑ane innsats ‑en, ‑ar, ‑ane innsegling el innsigling ‑a, ‑ar, ‑ane innsendar ‑en, ‑ar, ‑ane innsetje ‑set, ‑sette, ‑sett [innsette ‑sett, ‑sette, ‑sett] innsetjing [innsetting] ‑a, ‑ar, ‑ane (i‑ av ny prest) innsett ein, ‑e (fange, den innsette) innsidar ‑en, ‑ar, ‑ane innside ‑a, ‑er, ‑ene innsidehandel ‑en, ‑dlar, ‑dlane (etter eng. inside trading, ulovleg aksjehandel) innsig ‑et, –, ‑a innsikt ‑a (skjøn, kjennskap) innsiktsfull ‑fullt, ‑fulle innsjekking ‑a, ‑ar, ‑ane (billettkontroll) innsjø ‑en, ‑ar, ‑ane innsjå ‑ser, ‑såg, ‑sett innskjerpe ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t innskot(t) ‑et, –, ‑a innskot(t)sleilegheit ‑a, ‑er, ‑ene innskrenka ubøy adj (trongsynt; redusert) innskrenke ‑ar, ‑a, ‑a innskrenking ‑a, ‑ar, ‑ane (reduksjon) innskrift ‑a, ‑er, ‑ene (inskripsjon) innskrive ‑skriv, ‑skreiv, ‑skrive el ‑i innskrumpa ubøy adj innskytar [innskjotar] ‑en, ‑ar, ‑ane innslag ‑et, –, ‑a innsmett ‑et, –, ‑a innsnevre ‑ar, ‑a, ‑a (gjere snever) innsnevring ‑a, ‑ar, ‑ane innsparing ‑a, ‑ar, ‑ane innspel ‑et, –, ‑a innsprøyting ‑a, ‑ar, ‑ane innspurt ‑en, ‑ar, ‑ane (sluttspurt) innste† ndig –, ‑e (inntrengjande) innstifte ‑ar, ‑a, ‑a (opprette) innstille ‑er, ‑stilte, ‑stilt innstilling ‑a, ‑ar, ‑ane innstramming ‑a, ‑ar, ‑ane innsyn ‑et, –, ‑a (i‑ i saka) inntak ‑et, –, ‑a innteken ‑teke el ‑i, ‑tekne [inntadd ‑tt, ‑e; el inntatt ubøy adj] (vere i‑ i nokon: vere forelska i)

inntekt ‑a, ‑er, ‑ene inntektsoppgjer [inntektsoppgjør] ‑et, –, ‑a inntening ‑a inntil prep, konj inntog ‑et, –, ‑a inntreffe ‑er, ‑trefte, ‑treft inntrengjande [inntrengande] ubøy adj (innstendig) inntrengjar [inntrengar] ‑en, ‑ar, ‑ane inntrykk ‑et, –, ‑a Inn‑Trøndelag el Inntrøndelag innunder prep innval ‑et, –, ‑a innvandrar ‑en, ‑ar, ‑ane innvandre ‑ar, ‑a, ‑a innvandring ‑a, ‑ar, ‑ane innvandringsstopp ‑en, ‑ar, ‑ane innved prep innvende ‑er, ‑vende [‑vendte], ‑vendt innvendes ubøy adj (innvendig) innvendig –, ‑e innvending ‑a, ‑ar, ‑ane innverke ‑ar, ‑a, ‑a innverknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] innvertes el innvortes ubøy adj innvie ‑er, ‑vigde, ‑vigd el ‑vigt innviing ‑a, ‑ar, ‑ane innvikla ubøy adj (innfløkt) innvilge ‑ar, ‑a, ‑a (i‑ søknaden) innvol ‑en, ‑ar, ‑ane innvortes el innvertes ubøy adj innynde ‑ar, ‑a, ‑a (i‑ seg) innåt prep in persona (personleg) input sjå innputt in salvo (ansvarsfri) insekt ‑et, –, ‑a insektic†id ‑et, –, ‑a (kjemisk middel mot insekt) insemina† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (sædgjevar) inseminasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (kunstig sædoverføring) insemin† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (inseminør) insemin† ere ‑er, ‑te, ‑t insemin† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som utfører kunstig sædoverføring på dyr) insent†iv el incent†iv ‑et, –, ‑a (spore) inser† at ‑et, –, ‑a (innlegg) inse† st el ince† st ‑en (blodskam) inse† stoffer el ince† stoffer ‑et, –, ‑a insinuasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tildekt skulding) insinu† ere ‑er, ‑te, ‑t

123

delegat insist† ere ‑er, ‑te, ‑t (fasthalde) insitame† nt el incitame† nt ‑et, –, ‑a (stimulans, impuls) insit† ere el incit† ere ‑er, ‑te, ‑t (stimulere) inskripsj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (innskrift) insolve† ns ‑en insolve† nt –, ‑e (ikkje i stand til å betale) in spe lat. (framtidig) inspeksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (oppsyn, kontroll) inspekt† ør ‑en, ‑ar, ‑ane inspirasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tilskunding, stimulans) inspir† ator ‑en, ‑ar, ‑ane inspir† ere ‑er, ‑te, ‑t inspis† ere ‑er, ‑te, ‑t (føre tilsyn, kontroll med) inspisie† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (regiassistent) inst el innarst (sup. av indre; i‑ inne) installasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane installat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane install† ere ‑er, ‑te, ‑t (montere, plassere) install† ering ‑a, ‑ar, ‑ane insta† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (i siste i‑: til sjuande og sist) insti† nkt ‑et, –, ‑a instinktiv ‑t, ‑e institu† ere ‑er, ‑te, ‑t (få i stand, opprette) institusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane institusjonalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (få i faste former) institu† tt ‑et, –, ‑a instru† ere ‑er, ‑te, ‑t (rettleie, øve opp) instru† ks ‑en, ‑ar, ‑ane (reglement, påbod) instruksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane instruktiv ‑t, ‑e (opplysande) instrukt† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (rettleiar) instrume† nt ‑et, –, ‑a (reiskap; middel; musikk‑) instrument† al ‑t, ‑e (vokal og i‑ musikk) instrumente†ll ‑elt, ‑elle (reiskapsmessig) insul†in ‑et (middel mot sukkersjuke) inta† kt –, ‑e (uskadd) integr† al ‑et, –, ‑a (‑rekning) integrasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane integr† erande ubøy adj (i‑ del) integr† ere ‑er, ‑te, ‑t (innlemme i eit heile) integr† ering ‑a, ‑ar, ‑ane integrit† et ‑en (sjølvstende, det å vere ukrenkjeleg) intelle† kt ‑et, –, ‑a (forstand) intellektue†ll ‑elt, ‑elle intellige† ns ‑en (forstand) intellige† nskvotient ‑en (fork IK el IQ)

A

intellige† nt –, ‑e (skarp, klartenkt) intellige† ntsia ‑en (dei intellektuelle) intenda† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (forvaltar) intendant† ur ‑en, ‑ar, ‑ane inte† ns ‑t, ‑e (energisk) intensit† et ‑en intensiv ‑t, ‑e (kraftig) intensivavdeling ‑a, ‑ar, ‑ane (overvakingsavdeling på sjukehus) intensiv† ere ‑er, ‑te, ‑t (forsterke) intensj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (formål) interaksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (samhandling) intera† ktiv ‑t, ‑e (i‑t program: medieprogram med dialog mellom brukar og program) interci† tytog ‑et, –, ‑a (etter eng. by‑til‑by‑tog, nærekspress) interdi† kt ‑et, –, ‑a (paveleg forbod mot kyrkjelege handlingar) interessa† nt –, ‑e (òg u. ‑a† ng(t)) intere† sse ‑a, ‑er, ‑ene intere† ssefellesskap ‑et, –, ‑a interesse† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (medeigar) interess† ere ‑er, ‑te, ‑t interfere† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (bølgjesamspel; gjensidig innverknad) inter†im ‑et, –, ‑a (mellomtilstand) inter†imsstyre ‑et, –, ‑a (førebels styre) interi† ør ‑et, –, ‑a (innreiing, mots eksteriør) interjeksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (utropsord) interkommunal ‑t, ‑e interkontinental ‑t, ‑e interme† sso ‑et, –, ‑a (mellomspel, episode) inte†rn ‑t, ‑e (indre; mots ekstern) internalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (ta inn i seg) internasjonal ‑t, ‑e (mellomfolkeleg) intern† at ‑et, –, ‑a (elevheim) intern† ere ‑er, ‑te, ‑t (stengje inne) Internett ‑et (internasjonalt datanett) Internett‑adresse el internettadresse ‑a, ‑er, ‑ene Internett‑bruk el internettbruk ‑en el ‑et interparlamentarisk –, ‑e interpella† nt ‑en, ‑ar, ‑ane interpellasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (spørsmål til ein statsråd) interpell† ere ‑er, ‑te, ‑t (stille spørsmål) interplanetarisk –, ‑e interpol† ere ‑er, ‑te, ‑t (skyte inn) interpretasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane interpret† ere ‑er, ‑te, ‑t (tolke)

delegat interrail ‑en (u. ‑reil; reisetilbod) interrailar ‑en, ‑ar, ‑ane interre† gnum ‑et, ‑regnum, ‑regnuma; el ‑regnet, ‑regna, ‑regna(a) (tid mellom styret til to regentar) interro† gativ ‑et, –, ‑a (spørjande setning, pron el adv) interva†ll ‑et, –, ‑a (mellomrom) interven† ere ‑er, ‑te, ‑t (gripe inn) intervensj† on ‑en, ‑ar, ‑ane intervj† u ‑et, –, ‑a intervj† uar ‑en, ‑ar, ‑ane intervj† ue ‑ar, ‑a, ‑a intervj† uobjekt ‑et, –, ‑a intif† ada ‑en (palestinsk protest) int†im ‑t, ‑e (fortruleg, nær) intimit† et ‑en, ‑ar, ‑ane intoleranse ‑en (u. ‑angse) intolerant –, ‑e (som manglar forståing for andre) intonasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane inton† ere ‑er, ‑te, ‑t (stemme i) intranett ‑et (internt nett basert på vevteknologi) intransitiv ‑t, ‑e (som ikkje tek objekt) intraven† øs ‑t, ‑e (som blir ført inn i venene) intriga† nt –, ‑e (som lagar intrigar) intr†ige ‑en, ‑ar, ‑ane (knep; forvikling) intrig† ere ‑er, ‑te, ‑t (bruke knep) intrik† at –, ‑e (innfløkt) introduksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (innføring) introdus† ere ‑er, ‑te, ‑t (føre inn, presentere) introve†rt –, ‑e (innettervend, mots ekstrovert) intuisj† on ‑en (forståing av samanheng utan hjelp av refleksjon) int† uitiv ‑t, ‑e inui† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (grønlending, eksimo) inui† ttisk ‑t, ‑e invad† ere ‑er, ‑te, ‑t (trengje inn i) inval†id ‑en, ‑ar, ‑ane inval†id –, ‑e (ufør) invalidis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere invalid) invalidit† et ‑en invasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (innrykking på framandt område) invensj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (oppfinning) invent† ar ‑et, –, ‑a (innbu) inve†rs ‑t, ‑e (omvend) inversj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (omsnudd ordstilling) invest† ere ‑er, ‑te, ‑t (setje pengar i)

invest† ering ‑a, ‑ar, ‑ane investit† ur ‑en (innsetjing av biskop o l) inve† stor ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som investerer) invitasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane invit† ere ‑er, ‑te, ‑t (by inn) invi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (vink, (indirekte) oppmoding) involv† ere ‑er, ‑te, ‑t (føre med seg) involv† ering ‑a ion ‑et, –, ‑a (u. jon; elektrisk ladd atom) ionis† ere ‑er, ‑te, ‑t i orden i overmorgon IQ‑test el IK‑test ‑en, ‑ar, ‑ane Ir† ak ir† akar ‑en, ‑ar, ‑ane ir† ak(i)sk –, ‑e Ir† an (før Persia) ir† anar ‑en, ‑ar, ‑ane ir† ansk –, ‑e ire el irlendar el irlending ‑en, ‑ar, ‑ane ire† ttesetje [ire† ttesette] ‑set [‑sett], ‑sette, ‑sett iris ‑en, ‑ar, ‑ane (regnbogehinne; plante) Irland irlendar el irlending el ire ‑en, ‑ar, ‑ane iron†i ‑en (skjult spott) ironis† ere ‑er, ‑te, ‑t ir† onisk –, ‑e irrasjonal ‑t, ‑e (i‑e tal: korkje heile tal el brøkar) irrasjonell ‑elt, ‑elle (fornuftsstridig) irregularit† et ‑en, ‑ar, ‑ane irregulær ‑t, ‑e (uregelmessig) irrelevant –, ‑e (som ikkje vedkjem saka) irreligiøs ‑t, ‑e (ikkje‑religiøs) irreversibel ‑t, ‑e (som ikkje kan snuast) irrigasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (kunstig vatning) irrit† abel ‑t, ‑ble (som lett blir irritert) irritabilit† et ‑en irritasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (ergring, misnøye) irritasj† onsmoment ‑et, –, ‑a irrit† ere ‑er, ‑te, ‑t irsk –, ‑e (frå Irland) is ‑en (leggje på is: utsetje) is ‑en, ‑ar, ‑ane (iskrem) i saman isande el isende isbjørn ‑en, ‑ar, ‑ane isbre el isbrede ‑en, ‑ar, ‑ane isbrytar ‑en, ‑ar, ‑ane isc† enesetjar [isc† enesettar], el is† ene‑ ‑en, ‑ar, ‑ane (regissør)

125

delegat isc† enesetjing [isc† enesetting], el is† ene‑ ‑a, ‑ar, ‑ane isdans ‑en (i kunstløp) ise ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t isende el isande isenkram ‑krammet [‑kramet] (jernvarer) i senn (om gangen) [is† er] is† ær adv iset –, ‑e; el isete ubøy adj; el isut –, ‑e isfjell ‑et, –, ‑a isfront ‑en, ‑ar, ‑ane (fiendtleg innstilling) ishockey ‑en (u. ‑håkki: spel med køller) i sikte ising ‑a, ‑ar, ‑ane (frysing) i sinne (ha i s‑: ha tenkt å) isj interj isjias ‑en (smerter i krossrygg og hofte) iskald ‑t, ‑e iskrem ‑en, ‑ar, ‑ane isl† am ubøy subst (Muhammeds lære) islami† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (tilhengjar av islam) isl† amsk –, ‑e (som gjeld islam) Island (på I‑) islandshest ‑en, ‑ar, ‑ane (ponnirase) islandsk –, ‑e islendar ‑en, ‑ar, ‑ane (genser) islending ‑en, ‑ar, ‑ane islending(e)saga ‑saga(a), ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el ‑soge ‑a, ‑er, ‑ene (ættesoge) islett ‑et, –, ‑a (innslag) isløysing ‑a, ‑ar, ‑ane isme ‑en, ‑ar, ‑ane (lære, teori, ideologi) isne ‑ar, ‑a, ‑a isob† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (linje gjennom stader med same lufttrykk) isoglo† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (linje gjennom stader med same dialektfenomen) isolasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane isolasjon†isme ‑en (ikkje‑innblandingspolitikk) isolasjon†istisk –, ‑e isol† at ‑et, –, ‑a (einerom) isol† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (materiale til å isolere med) isol† ere ‑er, ‑te, ‑t isol† erglas ‑et, –, ‑a (type vindaugsglas) isol† ering ‑a, ‑ar, ‑ane i sommar [i sumar] isote†rm ‑en, ‑ar, ‑ane (linje gjennom stader med same temperatur) isot† op ‑en, ‑ar, ‑ane (grunnstoff med same atomnummer, men med ulik atomvekt) Israel

A

isra† elar ‑en, ‑ar, ‑ane israeli† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (bibelsk) israeli† ttisk –, ‑e (i bibelsk tid) isra† elsk –, ‑e isrose ‑a, ‑er, ‑ene (mønster av iskrystallar) issalat ‑en, ‑ar, ‑ane (hovudsalat) isse ‑en, ‑ar, ‑ane (toppen av hovudet) issmelting ‑a, ‑ar, ‑ane issoleie ‑a, ‑er, ‑ene (plante) i stad adv i staden for i stand ister ist(e)ret; el istre ‑a (innvolsfeitt) istid ‑a, ‑er, ‑ene i stykke i stå (gå i‑) [i sumar] i sommar i sund el i sunder i svime is† ær [is† er] adv i søvne el i svevne i så fall [i so fall] i så måte [i so måte] It† alia itali† enar ‑en, ‑ar, ‑ane itali† ensk –, ‑e item adv (likeeins, framleis) ite†rativ ‑et, –, ‑a (iterativt verb) ite†rativ ‑t, ‑e i tide i trekk i vare (ta seg i‑: passe seg) iv† aretaking ‑a i veg i vente iver ‑en i verk (setje i‑) ive†rksetjande [ive†rksettande] ubøy adj ive†rksetjing [ive†rksetting] ‑a i vinter ivori† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Elfenbeinskysten) ivori† ansk –, ‑e ivre ‑ar, ‑a, ‑a ivrig –, ‑e i vår i† øyrefallande † [i† ørefallande] ubøy adj i år

J

j ‑en, ‑ar, ‑ane (u. je el jodd) ja ‑jaet, –, ‑ja(a) (seie ja) ja interj

delegat jabb ‑et (tomt prat) jabbe ‑ar, ‑a, ‑a ((tørr)prate; stabbe) jackpot el jekkpott ‑en, ‑ar, ‑ane (storgevinst) jade ‑en (grønleg bergart) jafs ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a jafse ‑ar, ‑a, ‑a (j‑ i seg) jag ‑et, –, ‑a jagar ‑en, ‑ar, ‑ane jagarfly ‑et, –, ‑a (kampfly med stor fart) jage ‑ar, ‑a, ‑a jaggu interj jagu† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (rovdyr) jaha interj jakke ‑a, ‑er, ‑ene (trøye) jakob†in(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (‑klubb) jakt ‑a, ‑er, ‑ene (seglfartøy) jakt ‑a, ‑er, ‑ene (veiding) jaktar ‑en, ‑ar, ‑ane (jeger) jakte ‑ar, ‑a, ‑a jalm ‑en (sterk klang) jam jammen, jammar, jammane (kortord for jamsession) Jamaica (u. sjam† a†ika) jamaic† an(ar) el jamaik† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sja‑) jamaic† ansk el jamaik† ansk –, ‑e (u. sja‑) jamaldra ubøy adj (like gammal) jamaldring ‑en, ‑ar, ‑ane jambe ‑en, ‑ar, ‑ane (versefot: lett + tung) jambisk –, ‑e (j‑ versemål) jamboree ‑boreen, ‑boreear, ‑boreeane (u. sjambor† e; internasjonal speidarleir) jambyrdig –, ‑e (like god som) jamdøger ‑et, ‑døger, ‑døg(e)ra; el jamdøgn ‑et, –, ‑a ja menn adv jamenneske ‑et, –, ‑a (person med positiv innstilling) jamføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t jamgammal [jamgamal] –, ‑gamle jamgod ‑godt, ‑e jamleg –, ‑e jamlike ‑en, ‑ar, ‑ane jamme ‑ar, ‑a, ‑a (ta del i jamsession) jammen adv jammer ‑en (klagerop) jammerleg –, ‑e (elendig) jamn jamt, ‑e; i sms jam‑ jamnast adv (oftast, helst) jamne ‑en (på jamnen) jamne ‑ar, ‑a, ‑a jamning ‑a, ‑ar, ‑ane (ut‑) jamning ‑en, ‑ar, ‑ane (jamlike)

jamre ‑ar, ‑a, ‑a (klage) jamring ‑a jamsession ein, ‑s (u. jam‑ el sjæmsessjen) jamsida ubøy adj (j‑ trekant; likesida) jamsides adv (side om side) jamstelle ‑er, ‑stelte, ‑stelt; el jamstille ‑er, ‑stilte, ‑stilt jamstelling el jamstilling ‑a, ‑ar, ‑ane jamt adv (j‑ og samt) jamte ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Jämtland) jamt over adv (for det meste) jamvekt ‑a (likevekt) jamvel adv (til og med) janitsj† armusikk ‑en (musikk for blåse‑ og slaginstrument) Jan Mayen (u. main) jantelova el janteloven (det småskorne presset mot den som skil seg ut) janu† ar (j‑ månad, fork jan.) janusandlet el janusansikt ‑et, –, ‑a (dobbeltydig haldning) jaord ‑et, –, ‑a (samtykke) Japan jap† anar ‑en, ‑ar, ‑ane japansk –, ‑e japp ‑en, ‑ar, ‑ane (etter eng. yap: young aspiring professional, framgangsrik, ung person) jappet –, ‑e; el jappete ubøy adj; el japput –, ‑e jar(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (kant, rand) jare ‑ar, ‑a, ‑a (falde) jarl ‑en, ‑ar, ‑ane (norrøn hovding) jarn el jern ‑et, –, ‑a (grunnstoff, symbol Fe) jarnbane el jernbane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane jarnbryllaup el jernbryllaup ‑et, –, ‑a (70‑års bryllaupsdag) jartegn ‑a, ‑er, ‑ene (under, varsel) jaspis ‑en, ‑ar, ‑ane (smykkestein) jass el jazz ‑en jassband el jazzband ‑et, –, ‑a jasse el jazze ‑ar, ‑a, ‑a jassifis† ere el jazzifis† ere ‑er, ‑te, ‑t jaså [jaso] el ja så [ja so] adv jatte ‑ar, ‑a, ‑a (snakke etter munnen) jau el jo interj Java javan† esar ‑en, ‑ar, ‑ane javan† esisk –, ‑e ja vel ja visst

127

delegat jazz el jass ‑en jazzband el jassband ‑et, –, ‑a jazze el jasse ‑ar, ‑a, ‑a jazzifis† ere el jassifis† ere ‑er, ‑te, ‑t jeans ‑en, –, ‑ene (u. (ds)jins; olabukse) jeep ‑en, ‑ar, ‑ane (u. jip; uttalen av GP (General Purpose: til alle formål); liten terrengbil) jeger ‑en, ‑ar, ‑ane jekk ‑en, ‑ar, ‑ane (lyftereiskap) jekke ‑ar, ‑a, ‑a jekkpott el jackpot ‑en, ‑ar, ‑ane (storgevinst) jeksel ‑en, jekslar, jekslane jekt ‑a, ‑er, ‑ene (seglfartøy) jelk ‑en, ‑ar, ‑ane (gjeldhest, vallak) Jemen jemeni† tt ‑en, ‑ar, ‑ane jemeni† ttisk –, ‑e jemte el jemtlending ‑en, ‑ar, ‑ane jenka ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (dans) jenke ‑ar, ‑a, ‑a (j‑ seg: tilpasse seg) jente ‑a, ‑er, ‑ene jentunge ‑en, ‑ar, ‑ane jeremi† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (klagesong) jern el jarn ‑et, –, ‑a (grunnstoff, symbol Fe) jernbane el jarnbane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane jernbryllaup el jarnbryllaup ‑et, –, ‑a (70‑års bryllaupsdag) jersey ‑en (u. dsjørsi el jærsi; elastisk trikotstoff; ferase) jerv ‑en, ‑ar, ‑ane (rovdyr) jest(er) ‑en (gjær) jesui† tt ‑en, ‑ar, ‑ane jesui† ttisk –, ‑e jesui† ttorden ‑en, ‑ar, ‑ane Jesus (Jesu liv; Jesus Kristus) jet el jett ‑en, ‑ar, ‑ane (jettfly) jette ‑en, ‑ar, ‑ane (jotun, kjempe) jettegryte ‑a, ‑er, ‑ene (rund fordjuping i fjell) jet(t)fly ‑et, –, ‑a jet(t)sett ‑et, –, ‑a (tonegjevande gruppe) jet(t)ski som ski (miniski) Jevnaker (Oppland) jibb ‑en, ‑ar, ‑ane (kranarm) jibbe ‑ar, ‑a, ‑a (svinge ut) jiddisch el jiddisk –, ‑e (jødetysk) jippo ‑et, –, ‑a (påfunn som vekkjer oppsikt, reklamej‑) jiu‑jitsu ‑en (bryte‑ og forsvarsmetode) jo el jau interj

A

jo konj (di, dess, desto; jo større, desto betre; jo før, jo heller) jobb ‑en, ‑ar, ‑ane (arbeid) jobbar ‑en, ‑ar, ‑ane (spekulant) jobbe ‑ar, ‑a, ‑a jockey ‑en, ‑ar, ‑ane (u. (ds)jåkki; veddeløpsryttar) jod ‑en el ‑et (grunnstoff, symbol I) jodd ‑en, ‑ar, ‑ane (bokstaven j) jodle ‑ar, ‑a, ‑a (syngje) joggar ‑en, ‑ar, ‑ane jogge ‑ar, ‑a, ‑a (småspringe) jogging ‑a jogurt el yoghurt ‑en, ‑ar, ‑ane (sur mjølk) johanni† tt(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (orden) johanni† tt(ar)orden ‑en, ‑ar, ‑ane joik ‑en, ‑ar, ‑ane (samesong) joike ‑ar, ‑a, ‑a jojo ‑en, ‑ar, ‑ane (leiketøy) joker ‑en, ‑ar, ‑ane (kort; person el moment som kan avgjere ei sak) [jol] jul ‑a, ‑er, ‑ene [jolaftan el joleftan] jul‑ ‑en, ‑tnar, ‑tnane [jolebukk] julebukk ‑en, ‑ar, ‑ane [jolegate] julegate ‑a, ‑er, ‑ene [joleglede] juleglede ‑a, ‑er, ‑ene (plante) [jolehelg] julehelg ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] [jolekveld] julekveld ‑en, ‑ar, ‑ane [jolenisse] julenisse ‑en, ‑ar, ‑ane [jolestjerne] julestjerne ‑a, ‑er, ‑ene [jolestrid] julestrid ‑a [joletre] juletre ‑et, –, ‑a jolle ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (liten robåt) jo menn adv jomfru ‑a, ‑er, ‑ene jomfrubur ‑et jomfr† ueleg –, ‑e (urørt) Jomfruland jomfrun† alsk –, ‑e (snerpete) jomfrutur ‑en, ‑ar, ‑ane (første tur til nybygd skip) jomsviking ‑en, ‑ar, ‑ane jonar ‑en, jon(ar)ar, jon(ar)ane jonsok (sankthans, 24.6.) jord ‑a Jordan (elv; stat) jord† anar ‑en, ‑ar, ‑ane jord† ansk –, ‑e jordbruk ‑et

delegat jordbruksavtale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane jordbrukssjef ‑en, ‑ar, ‑ane jordbær ‑et, –, ‑a jorde ‑et, –, ‑a jorde ‑ar, ‑a, ‑a (jorda kontakt) jordegods ‑et, –, ‑a jord(e)liv ‑et (livet her på jorda) jordeple ‑et, –, ‑a (potet) jordfeste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑feste, ‑fest jordfresar [jordfræsar] ‑en, ‑ar, ‑ane jordisk –, ‑e jordklode el jordklote ‑en, ‑ar, ‑ane jordleidning ‑en, ‑ar, ‑ane jordmor ‑a, ‑mødrer, ‑mødrene (fødselshjelpar) jordnær ‑t, ‑e (nøktern) jordolje ‑a el ‑en jordskifte ‑et, –, ‑a jordskjelv ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a jordskorpe ‑a (jordoverflate) jordsmon(n) ‑et jordvern ‑et jordøyding ‑a, ‑ar, ‑ane jorte ‑ar, ‑a, ‑a jortedyr ‑et, –, ‑a (drøvtyggjar) jotun ‑en, jotnar, jotnane Jotunheimen joule ‑en, –, ‑ane (u. jul; måleining for energi, symbol J) journal ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sjorn† al) journ† alføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t journali† st ‑en, ‑ar, ‑ane journalisti† kk ‑en journali† stisk –, ‑e jovi† al ‑t, ‑e (gemyttleg) jovialit† et ‑en joystick ‑en, ‑ar, ‑ane (u. dsjåistikk; spak) jubalong ‑en, ‑ar, ‑ane (stor fest) jubel ‑en jubelår ‑et, –, ‑a (berre kvart j‑: svært sjeldan) jubila† nt ‑en, ‑ar, ‑ane jubilé ‑et, –, ‑a; el jubil† eum ‑leet, ‑leum, ‑lea (25‑årsjubileum) jubil† ere ‑er, ‑te, ‑t juble ‑ar, ‑a, ‑a judisi† ell ‑elt, ‑elle (rettsleg) jud†isium ‑siet, ‑sium, ‑sia (dømmekraft) judo ‑en, ‑ar, ‑ane (brytesport) jugendstil ‑en (dekorativ stil) jugl ‑et (uekte stas) jugosl† av ‑en, ‑ar, ‑ane

(Jugosl† avia) no: Serbia og Monten† egro jugosl† avisk –, ‑e juice el jus ‑en (saft, leskedrikk) jukeboks ‑en, ‑ar, ‑ane (u. (ds)juk‑; plateautomat) juks ‑et jukse ‑a, ‑er, ‑ene (fiskesnøre) jukse ‑ar, ‑a, ‑a juksefiske ‑et juksemakar ‑en, ‑ar, ‑ane jul [jol] ‑a, ‑er, ‑ene julaftan el juleftan [jol‑] ‑en, ‑tnar, ‑tnane jule ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (pryle) julebukk [jolebukk] ‑en, ‑ar, ‑ane julegate [jolegate] ‑a, ‑er, ‑ene juleglede [joleglede] ‑a, ‑er, ‑ene (plante) julehelg [jolehelg] ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] julekveld [jolekveld] ‑en, ‑ar, ‑ane julenisse [jolenisse] ‑en, ‑ar, ‑ane julestjerne [jolestjerne] ‑a, ‑er, ‑ene julestrid [jolestrid] ‑a juletre [joletre] ‑et, –, ‑a juli (j‑ månad) juling ‑a (pryl) jumbo ‑en, ‑ar, ‑ane (sistemann) jumbojet(t) ‑en, ‑ar, ‑ane (stort passasjerfly) jumboplass ‑en, ‑ar, ‑ane (sisteplass) jump ‑et, –, ‑a jumpe ‑ar, ‑a, ‑a (hoppe) jumper ‑en, ‑ar, ‑ane (lett genser) jungel ‑en, ‑glar, ‑glane jungellov ‑a el ‑en (det at den sterkaste har rett) jungeltelegraf ‑en (spreiing av rykte) jungmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (sjømann) juni (j‑ månad) junior ‑en, ‑ar, ‑ane (yngstemann) junior ‑en, ‑ar, ‑ane (fork jr. el jun.) junker ‑en, ‑ar, ‑ane (adelsmann, godseigar) junkie ‑en, ‑ar, ‑ane (u. dsjønki; sprøytenarkoman) junta ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (militær‑) jur ‑et, –, ‑a juratida (tid da jurasystemet blei danna) jur†idikum ‑en (juridisk embetseksamen) jur†idisk –, ‑e jurisdiksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (domsrett)

129

delegat juri† st ‑en, ‑ar, ‑ane (rettslærd) jurister†i ‑et (spissfindig bruk av lovreglar) jury ‑en, ‑ar, ‑ane (u. juri; domsnemnd) jus el juice ‑en (saft, leskedrikk) jus(s) ‑en (rettsvitskap) just adv (nettopp) just† ere ‑er, ‑te, ‑t just†is ‑en (rettspleie, disiplin) just†iskomité ‑en, ‑ar, ‑ane justiti† arius ‑rien, ‑riar, ‑riane (u. justi(t)si‑; rettsformann) jute ‑a (bastfiber) jutul el jøtul ‑en, ‑tlar, ‑tlane (bergtroll) juv ‑et, –, ‑a (djupt gjel) juv† el ‑en, ‑ar, ‑ane (edelstein) juvel† er ‑en, ‑ar, ‑ane (juvelhandlar) jyde ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Jylland) Jylland jypling ‑en, ‑ar, ‑ane jysk –, ‑e (frå Jylland) jærbu ‑en, ‑ar, ‑ane jærsk –, ‑e jævel el djevel ‑en, ‑vlar, ‑vlane jævelsk el djevelsk –, ‑e jævelskap el djevelskap ‑en jævla el djevla ubøy adj (svært) jævlig el djevlig jøde ‑en, ‑ar, ‑ane jødi† nne ‑a, ‑er, ‑ene jødisk –, ‑e jødedom ‑dom(m)en jøkul ‑en, jøklar, jøklane (isbrearm) Jølster jøssing ‑en, ‑ar, ‑ane (norsk patriot under 2. verdskrigen) jøtul el jutul ‑en, ‑tlar, ‑tlane (bergtroll) jøye interj (j‑ meg) jøye ‑ar, ‑a, ‑a (j‑ seg) jåle ‑a, ‑er, ‑ene (jålete kvinne) jåle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (j‑ seg til) jålebukk ‑en, ‑ar, ‑ane jåleri ‑et jåleskap ‑en jålet –, ‑e; el jålete ubøy adj; el jålut –, ‑e jås(s) ‑et (tullprat) jås(s)e ‑ar, ‑a, ‑a

K

k ‑en, ‑ar, ‑ane kab† al ‑en, ‑ar, ‑ane (leggje k‑) kabaret ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑r† e; underhaldning; matrett) kabel ‑en, kablar, kablane kabelfjernsyn ‑et

A

kab†in ‑en, ‑ar, ‑ane (lugar) kabine† tt ‑et, –, ‑a (lite rom; regjering) kabine† ttsspørsmål ‑et, –, ‑a kabinkryssar el cabincruiser ‑en, ‑ar, ‑ane kabriolet ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑l† e; vogn med kalesje som ein kan slå ned) kaby† ss(e) ‑a, ‑er, ‑ene (kjøkken på fartøy) kad† aver ‑et, –, ‑a (dyrelik) kad† averdisiplin ‑en (blind disiplin) kade† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (avslutning) kader ‑en, kadrar, kadrane (kjerne i politiske parti) kade† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (krigsskuleelev) kadmium ‑et (grunnstoff, symbol Cd) kaf† é ‑en, ‑ar, ‑ane kafet† eria ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] kaffi ‑en kaffidokter ‑en, ‑ar, ‑ane (kaffi med brennevin og sukker) kaffislabberas ‑et, –, ‑a (samankomst med kaffidrikking) kaffistove el kaffistue ‑a, ‑er, ‑ene kaffitraktar el kaffitrektar ‑en, ‑ar, ‑ane kage ‑ar, ‑a, ‑a (kikke; klage) kagg ‑en, ‑ar, ‑ane; el kagge ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (dunk) kahy† tt(e) ‑a, ‑er, ‑ene (opphaldsrom på båt) kai ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane kaianlegg ‑et, –, ‑a kajakk ‑en, ‑ar, ‑ane (el u. ‑ja† kk) kaje† nnepepar ‑en (krydder) kakad† u(e) ‑a, ‑er, ‑ene (papegøye) kak† ao ‑en (el u. k† a‑) kake ‑a, ‑er, ‑ene (blaut‑) kakebu ‑a, ‑er, ‑ene (vaktarrest) kakelinne ‑a (mildversbolk før jul) kakemons ‑en, ‑ar, ‑ane (person som er glad i kaker) kakerla† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (insekt) kaki ‑en (brungult bomullsstoff) kakk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (lett slag) kakke ‑ar, ‑a, ‑a (banke) kakkel ‑en, kaklar, kaklane (glasert plate av brend leire) kakkelomn ‑en, ‑ar, ‑ane kakl ‑et kakle ‑ar, ‑a, ‑a kakofon†i ‑en (mislyd) kakse ‑en, ‑ar, ‑ane (storkar) kaktus ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) kala ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (plante) kalamit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (uhell)

delegat kal† as ‑et, –, ‑a (gilde) kald ‑t, ‑e kaldblodig –, ‑e kaldblodigheit ‑a kaldblodshest ‑en, ‑ar, ‑ane (hest av europeisk rase) kaldbrann ‑en kalddusj ‑en, ‑ar, ‑ane (uventa uhell) kaldflir ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a kaldfront ‑en, ‑ar, ‑ane kaldjomfru ‑a, ‑er, ‑ene (kokk på kaldtkjøkken) kaldne ‑ar, ‑a, ‑a kald(s)leg –, ‑e (kjølig; fæl) kaldsveitte ‑ar, ‑a, ‑a kaldtbord ‑et, –, ‑a kaleidosk† op ‑et, –, ‑a kaleidosk† opisk –, ‑e (brokete, mangfarga) kale† nder ‑en, ‑drar, ‑drane kale† sje ‑a, ‑er, ‑ene (tak som ein kan slå ned) kalf† atre ‑ar, ‑a, ‑a kali ‑en el ‑et (‑salpeter) kal†iber ‑en, ‑brar, ‑brane; el ‑et, –, ‑a kalibr† ere ‑er, ‑te, ‑t (justere nøye) kali†f ‑en, ‑ar, ‑ane (muslimsk overhovud) kalif† at ‑et, –, ‑a kalif† orniar el calif† orniar ‑en, ‑ar, ‑ane kalif† ornisk el calif† ornisk –, ‑e kalium ‑et (grunnstoff, symbol K) kalk ‑en, ‑ar, ‑ane (beger) kalk ‑en (steinslag) kalkbrot(t) ‑et, –, ‑a kalke ‑ar, ‑a, ‑a (tilføre kalk) kalk† ere ‑er, ‑te, ‑t (kopiere) kalk† erpapir ‑et, –, ‑a kalkulasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (berekning) kalkul† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (reknemaskin) kalkul† ere ‑er, ‑te, ‑t kalk† un ‑en, ‑ar, ‑ane kalkyle † ‑en, ‑ar, ‑ane (kostnadsberekning) kall ‑en, ‑ar, ‑ane (mann) kall ‑en, ‑ar, ‑ane (kvern‑) kall ‑et, –, ‑a (preste‑; livsoppgåve) kalle ‑ar, ‑a, ‑a kalligr† af ‑en, ‑ar, ‑ane kalligraf†i ‑en (skjønnskrift) kalligr† afisk –, ‑e kallskapellan ‑en, ‑ar, ‑ane kalor†i ‑en, ‑ar, ‑ane (eldre eining for varmemengd og næringsverdi; no: joule) kalo† sje ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (oversko)

kalo† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (Nordkalotten) kalsium ‑et (grunnstoff, symbol Ca) kalv ‑en, ‑ar, ‑ane kalvbeint –, ‑e (med bein som sprikjer utover frå knea) kalve ‑en, ‑ar, ‑ane (tjukklegg) kalve ‑ar, ‑a, ‑a kalvedans ‑en, ‑ar, ‑ane (matrett) kalvini† st ‑en, ‑ar, ‑ane kalvini† stisk el kalv†insk –, ‑e kam kammen, kammar, kammane Kambo† dsja kambodsj† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane kambodsj† ansk –, ‑e kambriumtid ‑a (eldste delen av jordoldtida) kam† é ‑en, ‑ar, ‑ane (smykke) kam† el ‑en, ‑ar, ‑ane (dyr med to puklar) kamele† on ‑en, ‑ar, ‑ane (krypdyr som lett skifter farge; person som raskt skifter oppførsel og meining etter forholda) kam† elia ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (prydplante) kamera ‑et, kamera, kamera(a) kamerader†i ‑et (favorisering på grunn av vennskap) kamer† at ‑en, ‑ar, ‑ane kamer† atskap ‑en kamer† atsleg –, ‑e Kamer† un kamer† unar ‑en, ‑ar, ‑ane kamer† unsk –, ‑e kamfer ‑en el ‑et kamferdrops ‑en el ‑et, –, ‑a kamgarn ‑et (glatt garn) kami†lle ‑en, ‑ar, ‑ane kami†llete ‑en kam†in ‑en, ‑ar, ‑ane (omn) kammer ‑et, –, ‑a (lite rom) kammermusikk ‑en kammers ‑et, –, ‑a (lite rom) kamp ‑en, ‑ar, ‑ane (lands‑) kampa† nje ‑en, ‑ar, ‑ane (felttog; agitasjon) kamp† ere ‑er, ‑te, ‑t (liggje i telt) kampestein ‑en, ‑ar, ‑ane (stor gråstein) kamufl† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (maskering) kamufl† ere ‑er, ‑te, ‑t Kanaan (u. kana‑an) kanaani† tt ‑en, ‑ar, ‑ane kanaani† ttisk –, ‑e kan† adiar el can† adiar ‑en, ‑ar, ‑ane kan† adisk el can† adisk –, ‑e kan† al ‑en, ‑ar, ‑ane

131

delegat kanalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (leie i ei bestemt retning) kana†lje ‑en, ‑ar, ‑ane (slyngel) kanap† é ‑en, ‑ar, ‑ane (sofa; smørbrød) kan† ari ubøy subst (hummar og k‑: likt og ulikt) kan† ariar ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Kanariøyane) kan† arifugl ‑en, ‑ar, ‑ane kandel† aber ‑en, ‑brar, ‑brane (fleirarma lysestake) kandid† at ‑en, ‑ar, ‑ane kandidat† ur ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a kandis ‑en (brunt, krystallisert sukker) kane ‑a, ‑er, ‑ene (slede) kanefart ‑en, ‑ar, ‑ane kan† el ‑en (krydder) kan(e)vas ‑en el ‑et (seglduksstoff) kan hende adv (kanskje) kan†in ‑en, ‑ar, ‑ane kannabis el cannabis ‑en (plante brukt til å framstille narkotika) kanne ‑a, ‑er, ‑ene (te‑) kanne ‑ar, ‑a, ‑a (kjenne; mønstre) kannestøypar ‑en, ‑ar, ‑ane (innsiktslaus person som uttaler seg skråsikkert) kannib† al ‑en, ‑ar, ‑ane (menneskeetar) kannibali† sme ‑en kannib† alsk –, ‑e kannik ‑en, ‑ar, ‑ane (katolsk prest) kano ‑en, ‑ar, ‑ane (smal båt) kanon ‑en, ‑ar, ‑ane (regel; kjedesong) kan† on ‑en, ‑ar, ‑ane (‑kule) kan† on adv (k‑ full) kanon† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (hardt angrep) kanonis† ere ‑er, ‑te, ‑t (lyse heilag) kan† onisk –, ‑e (k‑e skrifter; mots apokryfe skrifter) kano† ssagang ‑en (botsgang) kansell† ere ‑er, ‑te, ‑t (avlyse) kansell†i ‑et, –, ‑a (regjeringskontor) kansell†istil ‑en (tung og snirklete språkbruk) kanskje adv (kan hende) kanslar ‑en, ‑ar, ‑ane (regjeringssjef) kant ‑en, ‑ar, ‑ane kantare†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (sopp) kant† ate ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (korverk; festdikt) kante ‑ar, ‑a, ‑a kantet –, ‑e; el kantete ubøy adj; el kantut –, ‑e kant†ine ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane kant† on ‑en, ‑ar, ‑ane (delstat i Sveits)

A

kantor ‑en, ‑ar, ‑ane (domorganist) kantre ‑ar, ‑a, ‑a (gå rundt) kantstein ‑en, ‑ar, ‑ane kanvas el kanevas ‑en el ‑et (seglduksstoff) kaos ‑et, –, ‑a (uorden; urtilstand) ka† otisk –, ‑e kap† abel ‑t, ‑able (i stand til) kapasit† et ‑en (yteevne; dugande person) kape†ll ‑et, –, ‑a kapell† an ‑en, ‑ar, ‑ane (prest) kapellan†i ‑et, –, ‑a kape†llmeister ‑en, ‑strar, ‑strane (dirigent) kaper ‑en, ‑ar, ‑ane (sjørøvarskip) kapertokt ‑et, –, ‑a kapers ‑en (krydder) kapill† ar el kapill† ær ‑et, –, ‑a (hårrør) kapit† al ‑en, ‑ar, ‑ane (formue, eigedom) kapitalis† ere ‑er, ‑te, ‑t kapitali† sme ‑en (økonomisk system der private eig produksjonsmidla) kapitali† st ‑en, ‑ar, ‑ane kapitali† stisk –, ‑e kapit† el ‑et, –, ‑a (søyletopp; stor bokstav) kapi† ttel kapit(te)let, kapittel, kapitla kapitulasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (overgiving) kapitul† ere ‑er, ‑te, ‑t kapp (i, om k‑) kapp ‑en (plankestubbar) kapp ‑et, –, ‑a (nes; Kapp det gode håp) kappast ‑ast, ‑ast, ‑ast [kappas ‑as, ‑as, ‑as] kappe ‑a, ‑er, ‑ene (plagg) kappe ‑ar, ‑a, ‑a (skjere av) kappestrid ‑en, ‑ar, ‑ane kapplaup el kappløp ‑et, –, ‑a kappleik ‑en, ‑ar, ‑ane (konkurranse i folkemusikk) Kapp Verde kappve†rdisk –, ‑e kaprar ‑en, ‑ar, ‑ane (fly‑) kapre ‑ar, ‑a, ‑a (true til seg) kaprif† ol ‑en, ‑ar, ‑ane; el kaprif† olium ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑ien, ‑iar, ‑iane (vedvendel) kapring ‑a, ‑ar, ‑ane (fly‑) kapr†ise ‑en, ‑ar, ‑ane (innfall) kaprisi† øs ‑t, ‑e (lunefull) kaps ‑en, – el ‑ar, ‑ane (skyggelue) kapsel ‑en, ‑slar, ‑slane (lok; behaldar) kapsle ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ seg inn) kapt† e†in ‑en, ‑ar, ‑ane kapu† tt ubøy adj (øydelagd)

delegat kar ‑en, ‑ar, ‑ane (mann) kar ‑et, –, ‑a (bade‑) karab†in ‑en, ‑ar, ‑ane (børse) kara†ffel ‑en, ‑aflar, ‑aflane (mugge) karakt† er ‑en, ‑ar, ‑ane karakteris† ere ‑er, ‑te, ‑t (beskrive) karakteristi† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (beskriving av særtrekka ved noko el nokon) karakteri† stisk –, ‑e karame†ll ‑en, ‑ar, ‑ane karant† ene ‑en, ‑ar, ‑ane (mellombels isolering) kara† oke ‑en, ‑ar, ‑ane kar† at (14 k. = 14/24 gull) kar† ate ‑en (kampteknikk) karav† an el carav† an ‑en, ‑ar, ‑ane (campingvogn) karav† ane ‑en, ‑ar, ‑ane (reisefølgje med lastedyr) karave†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (seglskip) karb†id ‑en el ‑et (kjemisk sambinding) karbohydrat ‑et, –, ‑a (sukkerstoff) karboks† yl ‑et karboks† ylsyre ‑a karb† on ‑et (grunnstoff, symbol C) karbon† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (male storfekjøtt) karbon† at ‑et, –, ‑a (karbonsyre) karb† ondioksid ‑et (gass) karda† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (koplingsledd) karde ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane karde ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ ull) kardemo† mme ‑en (krydder) kardialg†i ‑en (smerte øvst i mageregionen) kardin† al ‑en, ‑ar, ‑ane (øvste katolske geistlege nest etter paven) kardin† al‑ i sms (hovud‑, det viktigaste) kardin† alfeil ‑en, ‑feil el ‑feilar, ‑feila el ‑feilane (alvorleg feil) kardiogra† m ‑grammet, –, ‑gramma (kurve som viser hjarteverksemda, EKG) kare ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ til seg) kare† nsdag ‑en, ‑ar, ‑ane (sjukedag utan lønn) kar† et ‑en, ‑ar, ‑ane (gallavogn) kargo ‑en, ‑ar, ‑ane (skipslast) Kar†ibia kar†ibisk –, ‑e (Det karibiske havet) karies ‑en (tannrote) karikat† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (komisk framstilling) karik† ere ‑er, ‑te, ‑t kari† sma ‑en (utstråling) karism† atikar ‑en, ‑ar, ‑ane

karism† atisk –, ‑e karj† ol ‑en, ‑ar, ‑ane (tohjuls hestevogn) karm ‑en, ‑ar, ‑ane (dør‑) karna† pp ‑et, –, ‑a (utbygg med store vindauge) karneval ‑et, –, ‑a (festtid før faste) karosser†i ‑et, –, ‑a (overstell på bil) karpe ‑a, ‑er, ‑ene (fisk) karr† é ‑en, ‑ar, ‑ane (firkantformasjon) karri ‑en (krydder) karri† ere ‑en, ‑ar, ‑ane (gjere k‑: avansere raskt) karrig –, ‑e (skrinn) karse ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) karsjukdom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane (hjarte‑ og k‑) karsk ‑t, ‑e (sunn) karsleg –, ‑e (tilgjord mandig) karstykke ‑et, –, ‑a (bragd) kart ‑en, ‑ar, ‑ane (eple‑) kart ‑et, –, ‑a (vegg‑; dagsorden) kart† agar ‑en, ‑ar, ‑ane kart† agisk –, ‑e karte ‑ar, ‑a, ‑a karte†ll ‑et, –, ‑a (bransjesamanslutning) kartleggje [kartlegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt kartogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane (kartteiknar) karto† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (tynn papp; øskje av kartong) kartot† ek ‑et, –, ‑a (register på kort) karuse†ll ‑en, ‑ar, ‑ane karve ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) karve ‑ar, ‑a, ‑a (finhakke) kasakhst† anar ‑en, ‑ar, ‑ane kasakhst† ansk –, ‑e Kasakhst† an kasa† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (bluse) kase†rne ‑en, ‑ar, ‑ane (soldathus) Kashm†ir kas†ino ‑et, –, ‑a (lokale for hasardspel) kasjm†ir ‑en (ullstoff) kasjm†irar ‑en, ar, ‑ane (person frå Kashmir) kasjm†irsk –, ‑e kasjo† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (fengsel) kask† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (kunstig foss; stor mengd) kaskelo† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (spermkval) kasko ‑en, ‑ar, ‑ane (skadeforsikring) kaskoforsikring ‑a, ‑ar, ‑ane Kaspihavet kassaapparat el kasseapparat ‑et, –, ‑a

133

delegat kass† abel ‑t, ‑ble (ubrukeleg) kassakreditt el kassekreditt ‑en, ‑ar, ‑ane kasse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane kass† erar ‑en, ‑ar, ‑ane kass† ere ‑er, ‑te, ‑t (innk‑; vrake) kassero†lle ‑en, ‑ar, ‑ane kasse† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (‑spelar) kast ‑et, –, ‑a (stein‑) kasta† nje ‑en, ‑ar, ‑ane (tre, nøtt) kastanje† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (rytmeinstrument) kastar ‑en, ‑ar, ‑ane kaste ‑en, ‑ar, ‑ane (paria‑) kaste ‑ar, ‑a, ‑a kaste†ll ‑et, –, ‑a (borg) kastenot ‑a, ‑nøter, ‑nøtene kastilj† anar ‑en, ‑ar, ‑ane kastilj† ansk –, ‑e kastrasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane kastr† at ‑en, ‑ar, ‑ane (gjelding) kastr† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjelde) kasuisti† kk ‑en (å løyse enkeltspørsmål ut frå allmenne moralreglar; spissfindig resonnement) kasui† stisk –, ‑e kasus ‑en, –, ‑a (gramm bøyingsform) kasus ‑et, –, ‑a (sjukdomstilfelle) katako† mbe ‑en, ‑ar, ‑ane (underjordisk gravkammer) katal† anar ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Catalonia) katal† ansk –, ‑e katal† og ‑en, ‑ar, ‑ane katalogis† ere ‑er, ‑te, ‑t katalys† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (utløysande faktor) katalyse † ‑en, ‑ar, ‑ane katalys† ere ‑er, ‑te, ‑t katamar† an ‑en, ‑ar, ‑ane (båt med to skrog) kata†rr ‑en, ‑ar, ‑ane (slimhinnebetennelse) kata†rsis ‑en (avreagering, reinsing) katastrof† al ‑t, ‑e katastr† ofe ‑en, ‑ar, ‑ane (stor ulykke) katedr† al ‑en, ‑ar, ‑ane kategor†i ‑en, ‑ar, ‑ane (art) kateg† orisk –, ‑e katek† et ‑en, ‑ar, ‑ane (kyrkjelydsarbeidar) kateki† sme ‑a, ‑er, ‑ene kat† et ‑en, ‑ar, ‑ane (kortside i ein rettvinkla trekant) kat† eter katet(e)ret, kateter, katet(e)ra (talarstol; urinrørsonde) kati† on ‑et, –, ‑a (positivt ladd ion)

A

kat† ode ‑en, ‑ar, ‑ane (negativ elektrode) katoli† kk ‑en, ‑ar, ‑ane katolisi† sme ‑en kat† olsk –, ‑e katt ‑en, ‑ar, ‑ane katte ‑a, ‑er, ‑ene (kjette) katte ‑ar, ‑a, ‑a (gi sparken) Kattegat kattepine ‑a (lei knipe) kattevask ‑en el ‑et (lettvinn vask) kattugle ‑a, ‑er, ‑ene kaudervelsk ein el eit (uforståeleg snakk) [kaun] kong ‑en, ‑ar, ‑ane (byll) kaupang ‑en, ‑ar, ‑ane (kjøpstad) kaus† al ‑t, ‑e (årsaksbestemt) kausalit† et ‑en (årsakssamanheng) kausj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (garanti) kausjon† ere ‑er, ‑te, ‑t kausjoni† st ‑en, ‑ar, ‑ane (garantist) kaustisk –, ‑e (k‑ soda) kaut kautt, ‑e (ovmodig) Kautokeino kautsjuk ‑en (gummi) kav ‑et (mas; havdjup) kav adv (heilt) kaval† er ‑en, ‑ar, ‑ane (galant mann) kavaler†i ‑et, –, ‑a (stridsvognavdeling) kavaleri† st ‑en, ‑ar, ‑ane kavalk† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (attgiving av viktige hendingar) kavande el kavende adv kave ‑en, ‑ar, ‑ane (snøbye) kave ‑ar, ‑a, ‑a (streve) kav† ere ‑er, ‑te, ‑t (gå god for) kavi† ar ‑en (salta rogn) kavle ‑en, ‑ar, ‑ane (rund stokk) kavring ‑en, ‑ar, ‑ane kebab ‑en (tyrkisk matrett) keeper ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kiper; målvakt) kefir ‑en (‑mjølk) kei el kjei ‑et, –, ‑a (jente) kei ‑tt, ‑e (lei) keie ‑ar, ‑a, ‑a (kjede) keik ‑en, ‑ar, ‑ane keik ‑t, ‑e (rak, bratt) keike ‑ar, ‑a, ‑a keip ‑en, ‑ar, ‑ane; el keipe ‑a, ‑er, ‑ene (tverrtre på slede) keisam ‑t, ‑e (kjedeleg) keisar ‑en, ‑ar, ‑ane keisarleg –, ‑e keisarrike ‑et, –, ‑a keisarsnitt ‑et, –, ‑a keisemd ‑a

delegat keitering el catering ‑en (matlevering) keitet –, ‑e; el keitete ubøy adj; el keitut –, ‑e (klossete) keive ‑a, ‑er, ‑ene (venstre hand) keiveleg –, ‑e keivhendt –, ‑e (venstrehendt) kelner ‑en, ‑ar, ‑ane (servitør) kelt(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane keltisk –, ‑e kemner ‑en, ‑ar, ‑ane (bykasserar) kenguru ‑en, ‑ar, ‑ane (pungdyr) kennel ‑en, ‑ar, ‑ane (hundegard) kenning el kjenning ‑en, ‑ar, ‑ane (poetisk omskriving) kent† au †r ‑en, ‑ar, ‑ane (vesen med framkropp som menneske og bakkropp som hest) Kenya keny† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane keny† ansk –, ‑e ker† amikar ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kj‑) kerami† kk ‑en (u. kj‑; gjenstandar av brend leire) ker† amisk –, ‑e (u. kje‑) kerrs pink ‑en (potetsort) ketchup el ketsjup ‑en (krydra tomatsaus) keyboard ‑en (u. kibård; elektronisk tangentinstrument) khan ‑en, ‑ar, ‑ane (mongolsk fyrste) khanat ‑et, –, ‑a (område styrt av ein khan) kibbe ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ ut) kibbutz ‑en, ‑ar, ‑ane (israelsk kollektivbruk) kick el kikk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (brå ruseffekt) kidnappar ‑en, ‑ar, ‑ane kidnappe ‑ar, ‑a, ‑a (bortføre) kidnapping ‑a, ‑ar, ‑ane Kielfreden kik el kikk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (titt) kikad† or ‑en, ‑ar, ‑ane (over‑) kikar el kikkar ‑en, ‑ar, ‑ane kike kik, keik, kike el ‑i (kikke) kikert el kikkert ‑en, ‑ar, ‑ane kikhol ‑et, –, ‑a kikhoste ‑en kik(k) ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (titt) kikk el kick ‑et, –, ‑a (brå ruseffekt) kik(k)ar ‑en, ‑ar, ‑ane kikke ‑ar, ‑a, ‑a (kike) kik(k)ert ‑en, ‑ar, ‑ane kikre ‑ar, ‑a, ‑a (sjå i kikkert)

kiks ‑en, ‑ar, ‑ane (feilstøyt i biljard) kil ‑en, ‑ar, ‑ane (vik) kile ‑en, ‑ar, ‑ane kile ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (kitle; bruke kile) kilen kile el ‑i [‑ent], kilne kileskrift ‑a (skrifttype) kilevi† nk ‑en, ‑ar, ‑ane (øyrefik) killing ‑en, ‑ar, ‑ane (kje) kilo‑ (tusen) kilo ‑en, –, ‑ane; el ‑et, –, ‑a kilogram ‑grammet, –, ‑gramma (symbol kg) kilohertz ‑en, ‑ar, ‑ane (symbol kHz, 1000 hertz) kilojoule ‑en, –, ‑ane (symbol kJ) kilometer ‑en, –, ‑met(e)rane (symbol km) kilowatt ‑en, –, ‑ane (symbol kW) kilowatt‑time el kilowattime ‑en, ‑ar, ‑ane (symbol kWh) kilt ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kilt; skotsk foldeskjørt) kimbrar ‑en, kimbr(ar)ar, kimbr(ar)ane kim(e) ‑en, ‑ar, ‑ane kime ‑ar, ‑a, ‑a (ringje) kimono ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ki‑; morgonkjole) kimse ‑ar, ‑a, ‑a (kaste på nakken) kim† ære ‑en, ‑ar, ‑ane (segnuhyre) Kina kinakål ‑en (grønsak) kinaputt ‑en, ‑ar, ‑ane kinasjakk ‑en (brettspel) kinemat† ek ‑et, –, ‑a (filmarkiv) kinematogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane (kino) kin† esar ‑en, ‑ar, ‑ane kin† esisk –, ‑e kineti† kk ‑en (læra om rørsle) kin† etisk –, ‑e (rørsle‑) kingbolt ‑en, ‑ar, ‑ane (svingbolt) kingel ‑en, ‑glar, ‑glane (vevkjerring) kingelvev ‑en, ‑ar, ‑ane (spindelvev) kin†in ‑en el ‑et (feberstillande middel) kink ‑en, ‑ar, ‑ane (forvriding) kinkig –, ‑e (vrien) kinn ‑et, –, ‑a kinne ‑a, ‑er, ‑ene (smør‑) kinne ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ smør) kinnemjølk ‑a (saup) kino ‑en, ‑ar, ‑ane kinobillett ‑en, ‑ar, ‑ane kinogangar el kinogjengar ‑en, ‑ar, ‑ane kiosk ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kjåsk) kipa ‑en (hovudplagg)

135

delegat kipp ‑en, ‑ar, ‑ane kippe ‑et, –, ‑a (fiske‑) kippe ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, kipte, kipt kippers ‑en, ‑ar, ‑ane (røykt sild) kippskodd ‑dd el ‑tt, ‑e (gå k‑: gå berrføtt i skorne) kiropra† ktikar ‑en, ‑ar, ‑ane kiroprakti† kk ‑en (lækjemetode som byggjer på behandling av ryggsøyla) kiropra† ktor ‑en, ‑ar, ‑ane kirschstong ‑a, ‑stenger, ‑stengene (gardinstong) kirsebær ‑et, –, ‑a kiru†rg ‑en, ‑ar, ‑ane (operasjonslege) kirurg†i ‑en kiru†rgisk –, ‑e kis ‑en (svovel‑) kis ‑en, ‑ar, ‑ane (fyr) kise ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (myse) kisel ‑en (silisium) kisle ‑ar, ‑a, ‑a (kile) kislen el kitlen ‑e el ‑i [‑ent], ‑l(e)ne kiste ‑a, ‑er, ‑ene kistel ‑en, ‑tlar, ‑tlane (skrin) kisøygd ‑gd el ‑gt, ‑e (som myser) kit†in ‑et (hardt stoff) kitle ‑ar, ‑a, ‑a (kile) kitlen el kislen ‑e el ‑i [‑ent], ‑l(e)ne kitsch ‑en (smaklaus kunst, design e l) kitt ‑et kitte ‑ar, ‑a, ‑a kittel ‑en, kitlar, kitlane (kappe) kiv ‑et (krangel) kivast ‑ast, ‑ast, ‑ast [kivas ‑as, ‑as, ‑as] kive ‑ar, ‑a, ‑a (kjekle) kiwi ‑en, ‑ar, ‑ane (frukt) kjake ‑en, ‑ar, ‑ane kjakebein ‑et, –, ‑a kjangs ‑en, ‑ar, ‑ane (sjanse) kjapp kjapt, ‑e kjappe ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ seg) kjas ‑et (mas) kjase ‑ar, ‑a, ‑a kje ‑et, –, ‑a (geitekilling) kje adv (ikkje) kjede ‑a, ‑er, ‑ene (hals‑) kjede ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ seg) kjedebrev ‑et, –, ‑a kjedekollisjon ‑en, ‑ar, ‑ane kjedeleg –, ‑e (keisam) kjedereaksjon ‑en, ‑ar, ‑ane kjederøykjar [kjederøykar] ‑en, ‑ar, ‑ane

A

kjederøykje [kjederøyke] ‑er, ‑røykte, ‑røykt kjeft ‑en, ‑ar, ‑ane kjeftame† nt ‑et, –, ‑a (snakketøy) kjeftast ‑ast, ‑ast, ‑ast [kjeftas ‑as, ‑as, ‑as] kjefte ‑ar, ‑a, ‑a (bruke munn) kjeftesmelle ‑a, ‑er, ‑ene (ein som stadig kjeftar) kjegle ‑a, ‑er, ‑ene (matem) kjeglespel ‑et, –, ‑a; sjå bowling kjei el kei ‑et, –, ‑a (jente) kjekk kjekt, ‑e kjekkas ‑en, ‑ar, ‑ane kjekkaser†i ‑et (brautande oppførsel) kjekke ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ seg) kjekl ‑et (krangel) kjekle ‑ar, ‑a, ‑a kjekling ‑a kjeks ‑en, –, ‑a (havre‑) kjeks ‑en, ‑ar, ‑ane (klepp; håv; sigdforma kniv) kjekse ‑ar, ‑a, ‑a (huke fast) kjel el kjele ‑en, ‑ar, ‑ane kjelde ‑a, ‑er, ‑ene kjeldesortering ‑a kjel(e)dress ‑en, ‑ar, ‑ane kjelke ‑en, ‑ar, ‑ane kjellar ‑en, ‑ar, ‑ane kjeltring ‑en, ‑ar, ‑ane kjem†i ‑en (læra om grunnstoffa) kjemik† al ‑et, –, ‑a; el kjemik† alie ‑en, ‑ar, ‑ane; el kjemikalium ‑liet, ‑lium, ‑lia (kjemisk stoff) kjemikar ‑en, ‑ar, ‑ane kjemisk –, ‑e kjemme ‑a, ‑er, ‑ene (høy‑) kjemme ‑er, kjemde [kjemte], kjemt kjempe ‑a, ‑er, ‑ene kjempe ‑ar, ‑a, ‑a kjempemessig –, ‑e (kolossal) kjend [kjent] kjent, ‑e kjendis ‑en, ‑ar, ‑ane kjendiser†i ‑et (kjendisdyrking) kjeng ‑en, ‑ar, ‑ane (krok); sjå krampe kjennar ‑en, ‑ar, ‑ane kjenne ‑er, kjende [kjente], kjent kjenneleg –, ‑e kjennemerke ‑et, –, ‑a kjenneteikn ‑et, –, ‑a kjenneteikne ‑ar, ‑a, ‑a kjenning ‑en, ‑ar, ‑ane (person) kjenning ‑a, ‑ar, ‑ane (land‑)

delegat k(j)enning ‑en, ‑ar, ‑ane (fleirledda poetisk omskriving) kjenningsmelodi ‑en, ‑ar, ‑ane kjennskap ‑en kjensel kjensla (dra k‑ på) kjensfolk el kjentfolk ‑et, –, ‑a (kjenningar) kjensgjerning ‑a, ‑ar, ‑ane (faktum) kjensle ‑a, ‑er, ‑ene kjenslevar ‑t, ‑e (følsam) kjentfolk el kjensfolk ‑et, –, ‑a (kjenningar) kjentmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (lokalkjend person) kjepp ‑en, ‑ar, ‑ane kjepphest ‑en, ‑ar, ‑ane (sak ein stadig er oppteken av) kjepphøg ‑t, ‑e (overmodig, hoven) kjer ‑et, –, ‑a (kar) kjerald ‑et, –, ‑a; el kjørel kjør(e)let, kjørel, kjørla kjerne ‑en, ‑ar, ‑ane kjernefamilie ‑en, ‑ar, ‑ane kjernefysikk ‑en (atomfysikk) kjernefysisk –, ‑e kjernehus ‑et, –, ‑a (i frukt) kjernekar ‑en, ‑ar, ‑ane kjernekraft ‑a kjernekraftverk ‑et, –, ‑a kjernepunkt ‑et, –, ‑a (hovudpunkt) kjernesunn ‑sunt, ‑e (sunn heilt igjennom) kjerr ‑et, –, ‑a (vier‑) kjerrat ‑en, ‑ar, ‑ane (transportkjetting) kjerre ‑a, ‑er, ‑ene (vogn) kjerring ‑a, ‑ar, ‑ane kjerringrokk ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) kjerringråd ‑a, ‑er, ‑ene (folkeleg råd) kjertel ‑en, ‑tlar, ‑tlane kjerteljos el kjertelys ‑et, –, ‑a (høgt vokslys) kjer† ub ‑en, ‑ar, ‑ane (engel) kjerv ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a; el kjerve ‑et, –, ‑a (bunt) kjeske ‑ar, ‑a, ‑a (lyste) kjettar ‑en, ‑ar, ‑ane (vranglærar) kjettarskap ‑en kjette ‑a, ‑er, ‑ene (hokatt) kjetter†i ‑et (vranglære) kjettersk –, ‑e kjetting ‑en, ‑ar, ‑ane kjeve ‑en, ‑ar, ‑ane kjevebein ‑et, –, ‑a kjevle ‑et, –, ‑a (reiskap)

kjevle ‑ar, ‑a, ‑a kjip ‑t, ‑e; kjipare, kjipast (dårleg) kjole ‑en, ‑ar, ‑ane kjortel ‑en, ‑tlar, ‑tlane (kappe) kjuke ‑a, ‑er, ‑ene (klump på tre) kjukling el kylling ‑en, ‑ar, ‑ane kjæle ‑er, ‑te, ‑t kjæledegge ‑en, ‑ar, ‑ane (yndling) kjælen kjæle el ‑i [‑ent], kjælne kjælenamn ‑et, –, ‑a kjær ‑t, ‑e kjærast(e) ‑en, ‑ar, ‑ane kjære ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (klage) kjæremål ‑et, –, ‑a (anke) kjæremålsutval ‑et, –, ‑a kjærkom(m)en ‑kom(m)e el ‑i, ‑komne kjærleg –, ‑e kjærleik ‑en, ‑ar, ‑ane kjærleikserklæring ‑a, ‑ar, ‑ane kjærteikn ‑et, –, ‑a kjærteikne ‑ar, ‑a, ‑a kjæte ‑a (moro) kjæte ‑er, kjætte, kjætt (k‑ seg) kjøkemeister ‑en, ‑strar, ‑strane (toastmaster) kjøk(k)en ‑et, –, ‑a kjøk(k)enskrivar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som blandar seg bort i kjøkkenarbeidet) kjøl ‑en, ‑ar, ‑ane (båt‑; fjellrygg) kjølar ‑en, ‑ar, ‑ane (apparat til å kjøle med) kjøle ‑a, ‑er, ‑ene kjøle ‑er, ‑te, ‑t kjøleanlegg ‑et, –, ‑a kjølebag(g) ‑en, ‑ar, ‑ane kjøledisk ‑en, ‑ar, ‑ane kjølelager ‑lageret, ‑lager, ‑ lag(e)ra kjøleskap el kjøleskåp ‑et, –, ‑a kjølevatn ‑et kjølevogn ‑a, ‑er, ‑ene kjølevæske ‑a, ‑er, ‑ene kjølig –, ‑e kjølvatn ‑et (i k‑et: like etter) kjømd ‑a (vere i kjømda: komme snart) kjønn ‑et, –, ‑a kjønnsdiskriminere ‑er, ‑te, ‑t kjønnsdiskriminering ‑a kjønnskvotering ‑a (fordeling etter kjønn) kjønnsleg –, ‑e kjønnsrolle ‑a, ‑er, ‑ene kjønnsrollemønster ‑mønst(e)ret, ‑mønster, ‑mønst(e)ra kjøp ‑et, –, ‑a

137

delegat kjøpar ‑en, ‑ar, ‑ane kjøpe ‑er, ‑te, ‑t kjøpekraft ‑a kjøpepress ‑et kjøpesenter ‑sent(e)ret, ‑senter, ‑sent(e)ra kjøpesum ‑summen kjøpmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene kjøpslov ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane kjøpslå ‑slår [‑slær], ‑slo, ‑slege el ‑i el ‑slått (forhandle om prisen) kjør el køyr ‑en el ‑er (kav) kjøre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t; el køyre ‑er, ‑de [‑te], ‑t kjøredoning el køyredoning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (køyretøy) kjørefelt el køyrefelt ‑et, –, ‑a kjørefil el køyrefil ‑a, ‑er, ‑ene kjørel kjør(e)let, kjørel, kjørla; el kjerald ‑et, –, ‑a kjøret(ø)y el køyret(ø)y ‑et, –, ‑a kjøring el køyring ‑a, ‑ar, ‑ane kjørsel el køyrsel ‑en, ‑slar, ‑slane; el ‑sla, ‑sler, ‑slene; el kjørsle el køyrsle ‑sla, ‑sler, ‑slene kjøt el kjøtt ‑et kjøter ‑en, ‑ar, ‑ane (bastard) kjøt(t)leg –, ‑e kjøt(t)meis ‑a, ‑er, ‑ene (fugl) kjøve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t klabb ‑en, ‑ar, ‑ane (k‑ og babb: rot) klabbe ‑ar, ‑a, ‑a klabbeføre ‑et klabbet –, ‑e; el klabbete ubøy adj; el klabbut –, ‑e klad† as ‑en, ‑ar, ‑ane (klyse) kladd ‑en, ‑ar, ‑ane (første utkast) kladde ‑ar, ‑a, ‑a kladdebok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene klaff(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (full k‑; ventil) klaffe ‑ar, ‑a, ‑a (passe) klagar ‑en, ‑ar, ‑ane klage ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane klage ‑ar, ‑a, ‑a klagemål ‑et, –, ‑a klagesong ‑en, ‑ar, ‑ane klake ‑en (tele) klake ‑ar, ‑a, ‑a (fryse til) klakke ‑ar, ‑a, ‑a (banke) klakne ‑ar, ‑a, ‑a (bli klaka) klak† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (person som er leigd til å klappe; ukritisk beundrar) klam ‑t, klamme klamme ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane; el klammer klamra, klamrer, klamrene

A

(hakeparentes, [ ]) klamme(r)form ‑a, ‑er, ‑ene (sideform) klammer†i ‑et (krangel) klamp ‑en, ‑ar, ‑ane (hemsko; gasspedal) klampe ‑ar, ‑a, ‑a (gå tungt) klamre ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ seg fast) klam† ydia ‑en (kjønnssjukdom) klan ‑en, ‑ar, ‑ane (stamme, ætt) klander kland(e)ret klanderverdig –, ‑e klandre ‑ar, ‑a, ‑a klang ‑en, ‑ar, ‑ane klangbotn ‑en klangfarge ‑a el ‑en klapp ‑en, ‑ar, ‑ane klappe ‑ar, ‑a, ‑a klapperslange ‑en, ‑ar, ‑ane klappjakt ‑a (intens jakt) klappmyss ‑en, ‑ar, ‑ane (selart) klappsalve ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane klappskøyte el klappskeise ‑a, ‑er, ‑ene klapre ‑ar, ‑a, ‑a klaps ‑en, ‑ar, ‑ane (dask) klapse ‑ar, ‑a, ‑a klar el klår ‑t, ‑e (klar obl i tydinga ferdig; daud; klar til; gå klar av) klare el klåre ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ opp) klare ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (greie, orke) klar† ere ‑er, ‑te, ‑t klargjere el klårgjere [‑gjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort klarine† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (treblåseinstrument) klarinetti† st ‑en, ‑ar, ‑ane klaring el klåring ‑a, ‑ar, ‑ane (opp‑) klaring ‑a, ‑ar, ‑ane (fri avstand) klarleggje el klårleggje [‑legge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt klarleik el klårleik ‑en klarne el klårne ‑ar, ‑a, ‑a klarsignal ‑et, –, ‑a klarsyn el klårsyn ‑a el ‑et (klar forståing) klartekst el klårlekst ‑a el ‑en (i k‑: med reine ord) klarvêr el klårvêr ‑et klase ‑en, ‑ar, ‑ane (drue‑) klask ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a klaske ‑ar, ‑a, ‑a klasse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane ‑klasses (første‑) klassesteg ‑et, –, ‑a klassetrin(n) ‑et, –, ‑a klassestyrar ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat klassifikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane klassifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (dele inn i klasser) klassikar ‑en, ‑ar, ‑ane (forfattar el annan kunstnar som har skapt verk av varig verdi) klassi† kk ‑en (antikk kunst og kultur) klassisi† sme ‑en (kunstretning med førebilete frå antikken) klassisk –, ‑e (mønstergyldig) klatrar ‑en, ‑ar, ‑ane klatre ‑ar, ‑a, ‑a klatt ‑en, ‑ar, ‑ane klatte ‑ar, ‑a, ‑a klattevis adv klaustrofob†i ‑en (redsle for lukka rom) klausul ‑en, ‑ar, ‑ane (innskrenkande vilkår) klauv ‑a, ‑er, ‑ene klauvdyr ‑et, –, ‑a klave ‑en, ‑ar, ‑ane (halsbøyel) klav† er ‑et, –, ‑a (piano) klaviat† ur ‑en el ‑et (tangentbrett) kle‑ el klede‑ el kles‑ (‑børste, ‑heng(j)ar, ‑plagg, ‑vask) kleber ‑en (‑stein) kle(de) kle(de)r, ‑dde, ‑dd el ‑dt klede ‑et, –, ‑a (arbeids‑) kledeleg –, ‑e kleding ‑a, ‑ar, ‑ane (på‑) klednad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] kledning ‑en, ‑ar, ‑ane (bord‑) klegg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] kleie ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt klein ‑t, ‑e (dårleg) kleise ‑ar, ‑a, ‑a (lespe) kleiv ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] (bratt bergside) klekk klekt, ‑e (kløkk) klekkeleg –, ‑e (k‑ bot) klekking ‑a, ‑ar, ‑ane klekkje [klekke] ‑er, klekte, klekt (k‑ ut) klekkjer†i [klekker†i] ‑et, –, ‑a (anlegg for oppal av fiskeyngel) klem klemmen, klemmar, klemmane klem† atis ‑en, ‑ar, ‑ane (hageplante) klement†in ‑en, ‑ar, ‑ane (mandarin) klemme ‑a, ‑er, ‑ene (knipe) klemme ‑er, klemde [klemte], klemt klemt ‑et, –, ‑a (klokke‑) klemte ‑ar, ‑a, ‑a (ringje) klen ‑t, ‑e (klein) klengje [klenge] ‑er, ‑gde [‑gte], ‑gt klengjenamn [klengenamn] ‑et, –, ‑a

klengjet [klenget] –, ‑e; el klengjete [klengete] ubøy adj; el klengjut [klengut] –, ‑e (innpåsliten) klen† odium ‑iet, ‑ium, ‑ia (verdifull ting) klepp ‑en, ‑ar, ‑ane (jernkrok) kleppe ‑ar, ‑a, ‑a (huke inn fisk) kleppfisk el klippfisk ‑en, ‑ar, ‑ane kleptom† an ‑en, ‑ar, ‑ane kleptoman†i ‑en (sjukleg trong til å stele) kleres†i ‑et, –, ‑a (presteskap) klerik† al ‑t, ‑e (geistleg) klerk ‑en, ‑ar, ‑ane (prest, hjelpar) kles‑ el kle(de)‑ (‑børste, ‑heng(j)ar, ‑plagg, ‑vask) kli ‑et (avfall etter kornmaling) klie† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som søkjer hjelp hos advokat, lege o l) klie† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (arbeidsstasjon som gir brukaren tilgang til ein tenar via datanett) kliente†ll ‑et, –, ‑a (klientar) klikk ‑en, ‑ar, ‑ane (gjeng) klikk ‑et, –, ‑a (knepp) klikke ‑ar, ‑a, ‑a klikk(e)vesen ‑et, –, ‑a klima ‑et, –, klima(a) (verlag) klimaanlegg ‑et, –, ‑a (anlegg som regulerer temperatur, ventilasjon og fukt innandørs) klimaks ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (høgdepunkt) klimakt† erium ‑riet, ‑rium, ‑ria (overgangsalderen hos kvinner) klim† atisk –, ‑e klimpre ‑ar, ‑a, ‑a (klunke) klin ‑et kline ‑er, ‑te, ‑t klinet –, ‑e; el klinete ubøy adj; el klinut –, ‑e kling ‑en, ‑ar, ‑ane (lefse‑) klinge ‑a, ‑er, ‑ene (sverdblad) klinge kling, klang, klunge el ‑i klingklang ‑en el ‑et (velklingande, men innhaldstomt) klini† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (sjukehus) klining ‑a (det å kline) klining ‑en, ‑ar, ‑ane (kling) klinisk –, ‑e klinkande el klinkende adv klinke ‑a, ‑er, ‑ene (dør‑) klinke ‑ar, ‑a, ‑a klinsj el clinch ‑en (omklamring, gå i k‑) klinsje el clinche ‑ar, ‑a, ‑a klinte ‑en, ‑ar, ‑ane (ugras)

139

delegat klipp [klypp] ‑en, ‑ar, ‑ane (hår‑) klipp [klypp] ‑et, –, ‑a klippar [klyppar] ‑en, ‑ar, ‑ane (gras‑) klippe ‑a, ‑er, ‑ene (‑fast, fjell) klippe ‑er, klipte, klipt [klyppe] ‑er, klypte, klypt klippfisk el kleppfisk ‑en klips ‑en el ‑et, –, ‑a (øyresmykke) klirr ‑et, –, ‑a klirre ‑ar, ‑a, ‑a klisj† é ‑en, ‑ar, ‑ane (forsliten talemåte) kliss ‑et klisse ‑ar, ‑a, ‑a klissen klisse el ‑i [‑ent], klisne klisset –, ‑e; el klissete ubøy adj; el klissut –, ‑e kliss‑klass ‑et (klissvåt) klister klist(e)ret, klister, klist(e)ra (‑føre) klistre ‑ar, ‑a, ‑a klitoris ‑en, ‑ar, ‑ane klive kliv, kleiv, klive el ‑i klo ‑a, klør, klørne kloa† kk ‑en, ‑ar, ‑ane kloakk† ering ‑a, ‑ar, ‑ane kloa† kk‑kum el kloa† kkum ‑kummen, ‑kummar, ‑kummane klode el klote ‑en, ‑ar, ‑ane (planet) klodrian ‑en, ‑ar, ‑ane (kløne) klok ‑t, ‑e kloking ‑en, ‑ar, ‑ane klokkar ‑en, ‑ar, ‑ane klokke ‑a, ‑er, ‑ene klokkeslett ‑et, –, ‑a klokkestreng ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (henge i k‑en: ha det travelt) klokleg adv (forstandig) klokskap ‑en klomber ‑bra, ‑brer, ‑brene (fjellkløft) klon ‑en, ‑ar, ‑ane (individ avla fram ved kloning) klone ‑ar, ‑a, ‑a (få fram genetisk identiske individ) kloning ‑a, ‑ar, ‑ane (utvikling av nye individ frå kroppsceller) klopp ‑a, ‑er, ‑ene (lita gangbru) klor ‑et (grunnstoff, symbol Cl) klor ‑et, –, ‑a (risp) klore ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (rispe) klore ‑ar, ‑a, ‑a; el klor† ere ‑er, ‑te, ‑t (tilsetje klor) klor†id ‑et (sambinding med klor) klorofo†rm ‑en (narkosemiddel) kloroform† ere ‑er, ‑te, ‑t klorofy†ll ‑et (bladgrønt)

A

klose† tt ‑et, –, ‑a (vass‑) kloss ‑en, ‑ar, ‑ane (tre‑) kloss ubøy adj (k‑ inntil) klosset –, ‑e; el klossete ubøy adj; el klossut –, ‑e (klønete) klossmajor ‑en, ‑ar, ‑ane (klønete person) kloster klost(e)ret, kloster, klost(e)ra klote el klode ‑en, ‑ar, ‑ane (jord‑) klovn ‑en, ‑ar, ‑ane klovne ‑ar, ‑a, ‑a (gjøgle) klovne ‑ar, ‑a, ‑a (rivne) klovner†i ‑et, –, ‑a klovning ‑en, ‑ar, ‑ane (kløyvd stokk) klubb ‑en, ‑ar, ‑ane (matrett) klubb ‑en, ‑ar, ‑ane (foreining) klubbe ‑a, ‑er, ‑ene klubbe ‑ar, ‑a, ‑a (slå med klubbe) kludder kludderet (rabbel) kludre ‑ar, ‑a, ‑a kluft el kløft ‑a, ‑er, ‑ene klukk ‑en, ‑ar, ‑ane klukk klukt, ‑e (rugelysten) klukke ‑ar, ‑a, ‑a klump ‑en, ‑ar, ‑ane klumpe ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ seg) klumpet –, ‑e; el klumpete ubøy adj; el klumput –, ‑e klumse ‑ar, ‑a, ‑a klunger ‑en, ‑grar, ‑grane klunk ‑en, ‑ar, ‑ane (liten melodi; slurk) klunke ‑ar, ‑a, ‑a kluns ‑en, ‑ar, ‑ane (klumpete gjenstand) kluntet –, ‑e; el kluntete ubøy adj; el kluntut –, ‑e (grov, klossete) klus†il ‑en, ‑ar, ‑ane (lukkelyd) kluss ‑et klusse ‑ar, ‑a, ‑a klut ‑en, ‑ar, ‑ane klyftig –, ‑e (gløgg) klyngje [klynge] ‑a, ‑er, ‑ene (hus‑) klyngje [klynge] ‑ar, ‑a, ‑a (klamre) klynk ‑et, –, ‑a klynke ‑ar, ‑a, ‑a klype ‑a, ‑er, ‑ene (kles‑) klype ‑er, ‑te, ‑t [klypp] klipp ‑en, ‑ar, ‑ane (hår‑) [klypp] klipp ‑et, –, ‑a (ut‑) [klyppar] klippar ‑en, ‑ar, ‑ane (plen‑) [klyppar] kløppar ‑en, ‑ar, ‑ane (flink person) [klyppe ‑er, klypte, klypt] klippe ‑er, ‑klipte, klipt klyse ‑a, ‑er, ‑ene klyst† er ‑et, –, ‑a

delegat klyve klyv, klauv, klove el ‑i klyver ‑en, ‑ar, ‑ane (segl) klø klør, ‑dde, ‑dd el ‑tt kløe ‑en kløft el kluft ‑a, ‑er, ‑ene kløkk kløkt, ‑e (mjuk, sped) kløkt ‑a (skarpsinn) kløktig –, ‑e (gløgg) kløne ‑a, ‑er, ‑ene (klodrian) klønet –, ‑e; el klønete ubøy adj; el klønut –, ‑e kløppar [klyppar] ‑en, ‑ar, ‑ane (flink person) kløtsj el clutch ‑en, ‑ar, ‑ane kløtsje el clutche ‑ar, ‑a, ‑a kløv ‑a, ‑er, ‑ene (‑hest) kløver ‑en, – el ‑ar, ‑ane (‑eng) kløvje ‑ar, ‑a, ‑a (frakte som kløv) kløyva ubøy adj (ikkje eit k‑ ord) kløyve ‑er, ‑de, ‑vd el ‑vt kløyving ‑a, ‑ar, ‑ane klå klår, ‑dde, ‑dd el ‑tt klåe ‑en klåfingra ubøy adj (som fingrar med alt mogleg) klår el klar ‑t, ‑e (klar obl i tydinga ferdig; daud; klar til; gå klar av) klåre el klare ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ opp) klårgjere el klargjere [‑gjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort klåring el klaring ‑a, ‑ar, ‑ane (opp‑) klårleggje el klarleggje [‑legge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt klårleik el klarleik ‑en klårne el klarne ‑ar, ‑a, ‑a klarsyn el klårsyn ‑a el ‑et (klar forståing) klårtekst el klartekst ‑a el ‑en (i k‑: med reine ord) klårvêr el klarvêr ‑et klåte ‑a, ‑er, ‑ene (kule) klåtre ‑a, ‑er, ‑ene (utvekst på tre) kna knar, knadde, knadd el knatt knabbe ‑ar, ‑a, ‑a (ta) knagg(e) ‑en, ‑ar, ‑ane knak ‑et, –, ‑a knakande el knakende (k‑ god) knake ‑ar, ‑a, ‑a knakk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (dunk) knakke ‑ar, ‑a, ‑ar (kakke) knakkpølse ‑a, ‑er, ‑ene knall ‑et, –, ‑a (k‑ og fall) knalle ‑ar, ‑a, ‑a (smelle) knallert ‑en, ‑ar, ‑ane (moped)

knallsuksess ‑en, ‑ar, ‑ane (storsuksess) knapp ‑en, ‑ar, ‑ane knapp knapt, ‑e knappe ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ av på: redusere) knappenål ‑a, ‑er, ‑ene knapphol ‑et, –, ‑a knappleik ‑en (skort) knapt adv (snautt) knark ‑en, ‑ar, ‑ane (gjerrig‑) knark ‑et (narkotika) knarke ‑ar, ‑a, ‑a (bruke narkotika) knarr ‑en, ‑ar, ‑ane (seglbåt) knas ‑et (gå i k‑) knase ‑ar, ‑a, ‑a knask ‑et (godter) knaske ‑ar, ‑a, ‑a knast ‑en, ‑ar, ‑ane (knott) knatt ‑en, ‑ar, ‑ane (fjell‑) knatte ‑ar, ‑a, ‑a knaus ‑en, ‑ar, ‑ane (bergknatt) kne ‑et, –, ‑a knebel ‑en, ‑blar, ‑blane (bind for munnen) knebelsbart ‑en, ‑ar, ‑ane (stor mustasje) kneble ‑ar, ‑a, ‑a (stoppe munnen på) knefall ‑et, –, ‑a (gjere k‑ for: underkaste seg) knegen knege el ‑i [‑ent], knegne (gjerrig) knegg ‑et, –, ‑a knegging ‑a, ‑ar, ‑ane kneggje [knegge] ‑ar, ‑a, ‑a knegå ‑går, ‑gjekk [‑gikk], ‑gått (bønnfalle) knehase ‑en, ‑ar, ‑ane (baksida av kneet) knehøne ‑a, ‑er, ‑ene (feiging) kneik ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane kneipe ‑a, ‑er, ‑ene (snuskete serveringsstad) kneippbrød ‑et, –, ‑a kneise ‑er, ‑te, ‑t (rage høgt) knekk ‑en, ‑ar, ‑ane (helse‑) knekke knekk, knakk, knokke el ‑i (båten knakk) knekkebrød ‑et, –, ‑a knekking ‑a knekkjande [knekkande] adv (k‑ likegyldig) knekkjar [knekkar] ‑en, ‑ar, ‑ane knekkje [knekke] ‑er, knekte, knekt (k‑ nøtter) knekt ‑en, ‑ar, ‑ane (slyngel; kort) knele ‑er, ‑te, ‑t kneled ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el kneledd ‑et, –, ‑a

141

delegat knep ‑et, –, ‑a knepp ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a kneppe ‑er, knepte, knept (smelle) knepre ‑ar, ‑a, ‑a (lage kneppande lydar) knert ‑en, ‑ar, ‑ane (dram; liten kar) knerte ‑ar, ‑a, ‑a (slå, hogge) knesetje [‑sette] ‑set [‑sett], ‑sette, ‑sett (godkjenne) kneskål ‑a, ‑er, ‑ene knest ‑en, ‑ar, ‑ane (knett) kneste knest, knast, knoste el ‑i (gi liten lyd) knestrømpe ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane kneståande ubøy adj knett ‑en, ‑ar, ‑ane (svakt smell) knette knett, knatt, knotte el ‑i kniks ‑et, –, ‑a (neiing) knikse ‑ar, ‑a, ‑a knip ‑et, –, ‑a (mage‑) knipar ‑en, ‑ar, ‑ane knipe ‑a, ‑er, ‑ene (vår‑) knipe knip, kneip, knipe el ‑i (gjerrig) knipen knipe el ‑i [‑ent], knipne knipetak ‑et, –, ‑a (vanskeleg situasjon; reiskap) knipetong ‑a, ‑tenger, ‑tengene knipling ‑en, ‑ar, ‑ane (tekstilarbeid) knippe ‑et, –, ‑a (bunt) knippe ‑ar, ‑a, ‑a (binde) knips ‑t, ‑e; el knipsk –, ‑e (avvisande) knipse ‑ar, ‑a, ‑a knirk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a knirke ‑ar, ‑a, ‑a knirkefri ‑tt, ‑e (utan problem) knis ‑en, ‑ar, ‑ane el ‑et, –, ‑a (fnis) knise ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t knitre ‑ar, ‑a, ‑a (sprake) kniv ‑en, ‑ar, ‑ane knivast ‑ast, ‑ast, ‑ast [knivas ‑as, ‑as, ‑as] (konkurrere) knive ‑ar, ‑a, ‑a (konkurrere) kniv(s)blad ‑et, –, ‑a knivstikk ‑et, –, ‑a knivstikkar ‑en, ‑ar, ‑ane knivstikking ‑a knockout ‑en, ‑ar, ‑ane (u. nåkkaut; svimeslag) knòde ‑a, ‑er, ‑ene (stor deigklump) knòde ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑dt (kna) knog ‑et (hardt arbeid) knoge ‑ar, ‑a, ‑a (arbeide hardt) knok(e) ‑en, ‑ar, ‑ane knokkel ‑en, ‑klar, ‑klane (skjelettbein)

A

knoll ‑en, ‑ar, ‑ane (rot‑) knop ‑en, –, ‑a (1852 m/t) knopp el knupp ‑en, ‑ar, ‑ane knoppe el knuppe ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ seg) knoppskyting el knuppskyting [‑skjoting] ‑a, ‑ar, ‑ane knort ‑en, ‑ar, ‑ane (utvekst på tre) knot ‑et (tilgjort språk) knote ‑ar, ‑a, ‑a knott ‑en, ‑ar, ‑ane (mygg; knapp) knowhow ‑en (u. nouhau; fagkunnskap) knubb ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a knubbe ‑ar, ‑a, ‑a (puffe) knubben knubbe el ‑i [‑ent], knubne (tettvaksen) knudret –, ‑e; el knudrete ubøy adj; el knudrut –, ‑e knue ‑ar, ‑a, ‑a knulle ‑ar, ‑a, ‑a (ha samleie) knupp el knopp ‑en, ‑ar, ‑ane knuppe el knoppe ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ seg) knuppskyting el knoppskyting [‑skjoting] ‑a, ‑ar, ‑ane knurr ‑et, –, ‑a (knurring) knurre ‑ar, ‑a, ‑a (uttrykkje misnøye) knusande ubøy adj knusar ‑en, ‑ar, ‑ane knuse ‑er, ‑te, ‑t knusk ‑en (tørka sopp) knusktørr ‑tørt, ‑e [knuskturr ‑turt, ‑e] knusle ‑ar, ‑a, ‑a (vere gjerrig) knusler†i ‑et, –, ‑a (knussel) knuslet –, ‑e; el knuslete ubøy adj; el knuslut –, ‑e knussel knus(se)let (gjerrigskap) knut(e) ‑en, ‑ar, ‑ane knutepunkt ‑et, –, ‑a kny ‑et, –, ‑a (mukk) kny knyr, ‑dde, ‑dd el ‑tt (mukke) knyst ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (mukk) knyte ‑er, knytte, knytt knyttneve ‑en, ‑ar, ‑ane knø(de) knø(de)r, knødde, knødd el knødt (kna) knøl ‑en, ‑ar, ‑ane (småleg person) knøs ‑en, ‑ar, ‑ane (knekt) knøtrande el knøtrende el knøttande el knøttende adv (k‑ liten) knøtt ‑et, –, ‑a koagul† ere ‑er, ‑te, ‑t (størkne) koala ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] koalisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (forbund) kobbe ‑en, ‑ar, ‑ane (sel) kobolt ‑en el ‑et (grunnstoff, symbol Co)

delegat kobra ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (brilleslange) kodd el kødd ‑en, ‑ar, ‑ane (testikkel) kode ‑en, ‑ar, ‑ane (‑skrift) kode ‑ar, ‑a, ‑a (skrive i kode) kodeks ‑en, ‑ar, ‑ane (handskrift; samling av reglar, sedvanar) kodifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (samle lover og rettsreglar) koeffisie† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (konstant faktor) koffe†in ‑en el ‑et koffert ‑en, ‑ar, ‑ane kogg ‑en, ‑ar, ‑ane (brei robåt) kogger ‑et, –, ‑a (behaldar til piler) kognitiv ‑t, ‑e (som gjeld det å forstå) kohere† ns ‑en (samanheng) kohere† nt –, ‑e kohesj† on ‑en (bindekraft) koie ‑a, ‑er, ‑ene (enkel hytte) koil el coil ‑en, ‑ar, ‑ane koitus el coitus ‑en, ‑ar, ‑ane (samleie) kok ‑en (halde k‑en) kok ‑et (opp‑) koka†in ‑en el ‑et (rusgift) kokar ‑en, ‑ar, ‑ane (trykk‑) koka†rde ‑en, ‑ar, ‑ane (rosett) koke ‑a, ‑er, ‑ene (kokning) koke ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t kok(e)ekte ubøy adj kokekar ‑et, –, ‑a koker†i ‑et, –, ‑a (kval‑) koke† tt –, ‑e (innsmigrande) kokette ‑a, ‑er, ‑ene (kokett kvinne) kokett† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere seg interessant) koketter†i ‑et (jåleri) kokk ‑en, ‑ar, ‑ane kokke ‑a, ‑er, ‑ene kokke ‑ar, ‑a, ‑a kokkelimo† nke ubøy subst (muffens) kokning ‑en, ‑ar, ‑ane (porsjon) ko‑ko ubøy adj (heilt k‑: sprø) koko† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (innsekthylster) kokos ‑en (palme, nøtt) kokos ubøy adj (klin k‑: sprø) koks ‑en (brensel) koksalt ‑et (natriumklorid) kol ‑et, –, ‑a (‑gruve) kolande el kolende adv (k‑ svart) kolbe ‑en, ‑ar, ‑ane (geværk‑, glask‑) kole ‑a, ‑er, ‑ene (tranlampe) kole ‑ar, ‑a, ‑a kolera ‑en (tarmsjukdom) kol† erikar ‑en, ‑ar, ‑ane (oppfarande person)

kol† erisk –, ‑e (hissig) kolester† ol ‑en el ‑et (feittaktig stoff som kan føre til tetting av blodårene) kolet –, ‑e; el kolete ubøy adj; el kolut –, ‑e kolhydrat ‑et (no: karbohydrat) kolibakterie ‑en, ‑ar, ‑ane (tjukktarmsbakterie) koli† kk ‑en (krampesmerte i magen) kolje ‑a, ‑er, ‑ene (hyse) kolkos ‑et, –, ‑a (kollektivbruk) koll ‑en, ‑ar, ‑ane (kolle; i k‑: over ende) kollaborat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (landssvikar) kollabor† ere ‑er, ‑te, ‑t (samarbeide med fienden) kolla† ps ‑en, ‑ar, ‑ane (samanbrot) kolla† pse ‑ar, ‑a, ‑a koll† as ‑en, ‑ar, ‑ane (kallsbrev) koll† asj el collage ‑en, ‑ar, ‑ane (klistrebilete) kollbytte [kollbøtte] ‑a, ‑er, ‑ene (rundkast) kolle ‑a, ‑er, ‑ene (rømme‑) kolle ‑a, ‑er, ‑ene (ku utan horn) kolle ‑en, ‑ar, ‑ane (koll) kolle ‑ar, ‑a, ‑a (velte) koll† ega ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (arbeidskamerat) kollegi† al ‑t, ‑e (solidarisk) kollegialit† et ‑en koll† egium ‑giet, ‑gium, ‑gia kolleksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (samling av varer) kolle† kt ‑en, ‑ar, ‑ane (pengeinnsamling) kollektiv ‑et, –, ‑a (fellesskap) kollektiv ‑t, ‑e (felles) kollekt†ivbruk ‑et, –, ‑a kollektivis† ere ‑er, ‑te, ‑t (opprette fellesdrift) kollektivi† sme ‑en kollekt†ivtrafikk ‑en kolli ‑et, –, ‑a (vare‑) kollid† ere ‑er, ‑te, ‑t kollisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane kollisj† onskurs ‑en (på k‑) kollisj† onspute ‑a, ‑er, ‑ene kollkaste ‑ar, ‑a, ‑a kollo†id ‑et, –, ‑a (finfordelt stoff) kolloid† al ‑t, ‑e kollokv† ere ‑er, ‑te, ‑t (samtale) kollo† kviegruppe ‑a, ‑er, ‑ene kollo† kvium ‑viet, ‑vium, ‑via (fagleg gruppesamtale)

143

delegat kollsegle [kollsigle] ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de [‑te], ‑t kolmile ‑a, ‑er, ‑ene (mile til å lage trekol i) kolmule ‑en, ‑ar, ‑ane (torskefisk) kolne ‑ar, ‑a, ‑a kolof† onside ‑a, ‑er, ‑ene (bokside med opplysningar om prentestad, prenteår, papir o l) kolombi† an(ar) el colombi† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane kolombi† ansk el colombi† ansk –, ‑e kolon ‑et, –, ‑a (teiknet :) kolon†i ‑en, ‑ar, ‑ane koloni† al ‑en, ‑ar, ‑ane (matvarebutikk) koloniali† sme ‑en (kolonipolitikk) koloni† alvare ‑a, ‑er, ‑ene kolonisasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane kolonis† ator ‑en, ‑ar, ‑ane kolonis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere til koloni) kolonis† ering ‑a, ‑ar, ‑ane kolo† nne ‑en, ‑ar, ‑ane (spalte; talrekkje; militærk‑) kolor† ere ‑er, ‑te, ‑t (farge) kolori† stisk –, ‑e kolori† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (fargeverknad; særpreg) kolo† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (noko kjempestort) koloss† al ‑t, ‑e (kjempestor) kolport† asje ‑en (dørsal) kolport† ør ‑en, ‑ar, ‑ane kolstoff ‑et (no: karbon) kolsviartru ‑a (kritikklaus tru) kolsyre ‑a (no: karbondioksid) kolu† mne ‑en, ‑ar, ‑ane (spalte) kolv ‑en, ‑ar, ‑ane (bjølle‑; børse‑) koma ‑en (djup medvitsløyse) kombatta† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (stridande) kombi‑ (kortord for kombinasjon) kombinasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane kombin† ere ‑er, ‑te, ‑t (stille saman) kombin† ertlaupar el kombinertløpar ‑en, ‑ar, ‑ane kombisykkel ‑en, ‑syklar, ‑syklane (samanleggbar sykkel) kome el komme ‑a, ‑er, ‑ene (heim‑, opp‑, inn‑, sam‑) kome el komme kjem, kom, kom(m)e el ‑i komedia† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (gjøglar) kom† edie ‑en, ‑ar, ‑ane kom† et ‑en, ‑ar, ‑ane (vandrestjerne) komfort ‑en (u. kåmf† år; velvære) komfort† abel ‑t, ‑ble (behageleg)

A

komf† yr ‑en, ‑ar, ‑ane komikar ‑en, ‑ar, ‑ane (morosam person) komi† kk ‑en komisk –, ‑e komit† é ‑en, ‑ar, ‑ane (nemnd) komma ‑et, komma, komma(a) (teiknet ,) komm† ag ‑en, ‑ar, ‑ane (sko av reinskinn) kommanda† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (øvste militære sjef) kommand† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi ordrar) kommanditti† st ‑en, ‑ar, ‑ane kommandi† ttselskap ‑et, –, ‑a komma† ndo ‑en, ‑ar, ‑ane komma† ndosoldat ‑en, ‑ar, ‑ane kommand† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (offisersgrad) kom(m)e ‑a, ‑er, ‑ene (heim‑, opp‑, inn‑, sam‑) kom(m)e kjem, kom, kom(m)e el ‑i kommensur† abel ‑t, ‑ble (som kan samanliknast) komment† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (merknad, forklaring) komment† ator ‑en, ‑ar, ‑ane komment† ere ‑er, ‑te, ‑t komme†rs ‑en (leven) kommersialis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi forretningsmessig preg) kommersialis† ering ‑a kommersie†ll ‑elt, ‑elle (som gjeld handel) kommisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (utval; fullmakt; ha i k‑) kommisjon† ær ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som handlar i eige namn for ein annan) kommissari† at ‑et, –, ‑a (kommissærembete) kommiss† ær ‑en, ‑ar, ‑ane (fullmektig) kommitte† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (fullmaktsgivar) komm† ode ‑en, ‑ar, ‑ane kommun† al ‑t, ‑e komm† une ‑en, ‑ar, ‑ane komm† unestyre ‑et, –, ‑a kommunikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (samferdsel; samband) kommunikativ ‑t, ‑e (k‑ kompetanse) kommunik† é ‑et, –, ‑a (melding) kommunis† ere ‑er, ‑te, ‑t kommuni† sme ‑en (politisk system med felleseige av produksjonsmidla) kommuni† st ‑en, ‑ar, ‑ane kommuni† stisk –, ‑e komp ‑en el ‑et (rytmeakkompagnement) kompa† kt –, ‑e (fast, tett) kompa† ktplate ‑a, ‑er, ‑ene (cd‑plate) kompan†i ‑et, –, ‑a (firma; militær eining)

delegat kompan†iskap ‑en (samarbeid om forretning) kompanjo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (medeigar) komparasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (gradbøying) kompa†rativ ‑en, ‑ar, ‑ane kompa†rativ ‑t, ‑e (samanliknande) kompar† ere ‑er, ‑te, ‑t (gradbøye) kompa† s(s) ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a kompat†ibel ‑t, ‑e (som kan fungere saman med) kompatibilit† et ‑en (det å vere kompatibel) kompe ‑ar, ‑a, ‑a (akkompagnere) kompe† ndium ‑diet, ‑dium, ‑dia (handbok) kompensasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (vederlag) kompens† ere ‑er, ‑te, ‑t (yte vederlag for, erstatte) kompetanse ‑en (òg u. ‑a† ngse) kompete† nt –, ‑e (skikka) kompilasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane kompil† ere ‑er, ‑te, ‑t (i edb; samle frå ulike skrifter) kompis ‑en, ‑ar, ‑ane (kamerat) komple† ks ‑et, –, ‑a komple† ks ‑t, ‑e (samansett) kompleksit† et ‑en kompleme† nt ‑et, –, ‑a (no: preposisjonsuttrykk) komplement† ær ‑t, ‑e (utfyllande) komple† tt –, ‑e (fullstendig) komplett† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere fullstendig) komplikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (forverrande omstende) kompliment ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑a† ng; ros) kompliment† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi ros) komplis† ere ‑er, ‑te, ‑t (vanskeleggjere) komplo† tt ‑et, –, ‑a (samansverjing) kompone† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (del) kompon† ere ‑er, ‑te, ‑t komponi† st ‑en, ‑ar, ‑ane komposisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (musikkstykke) kompo† st ‑en, ‑ar, ‑ane (gjødsel av planteavfall) kompost† ere ‑er, ‑te, ‑t (lage kompost) kompo† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (fruktgraut) kompresj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (samanpressing) kompre† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (forbinding; tekst med redusert linjeavstand) kompre† ssor ‑en, ‑ar, ‑ane (maskin til å trykkje saman gass el luft til høgt trykk) komprim† ere ‑er, ‑te, ‑t (presse saman)

kompromi† ss ‑et, –, ‑a (løysing ved at begge partar slår av på krava) kompromisse ‑ar, ‑a, ‑a kompromitt† ere ‑er, ‑te, ‑t (bringe i vanry) komse ‑a, ‑er, ‑ene (båt; samevogge) kondemn† abel ‑t, ‑ble kondemn† ere ‑er, ‑te, ‑t (vrake) konde† ns ‑en (damp) kondens† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (fortettar) konde† nser ‑en, ‑ar, ‑ane (kondensator) kondens† ere ‑er, ‑te, ‑t (gå over frå damp til væske) konde† nsfjernar ‑en, ‑ar, ‑ane kondis ‑en (kortord for kondisjon) kondisj† on ‑en (fysisk form) kondisjon† alis ‑en, ‑ar, ‑ane (gramm) kondisjon† ert –, ‑e (som høyrer til overklassen) kond†itor ‑en, ‑ar, ‑ane kond†itorfarge ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane konditor†i ‑et, –, ‑a kondolanse ‑en, ‑ar, ‑ane (medkjensle ved dødsfall) kondol† ere ‑er, ‑te, ‑t kond† om ‑et, –, ‑a (preventiv) kondu†ite ‑en (taktfull framferd) kondukt† ør ‑en, ‑ar, ‑ane kone ‑a, ‑er, ‑ene konfeksj† on ‑en (fabrikksydde klede) konfe† kt ‑en, ‑ar, ‑ane konferanse ‑en, ‑ar, ‑ane (drøftingsmøte) konferansier ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑angsi† e; møteleiar) konfer† ere ‑er, ‑te, ‑t (rådslå) konfesj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (truvedkjenning) konfe† tti ‑en (små farga papirstrimlar) konfidensie†ll ‑elt, ‑elle (fortruleg) konfirma† nt ‑en, ‑ar, ‑ane konfirmasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane konfirm† ere ‑er, ‑te, ‑t (stadfeste) konfiskasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane konfisk† ere ‑er, ‑te, ‑t (beslagleggje, inndra) konfisk† ering ‑a, ‑ar, ‑ane konfli† kt ‑en, ‑ar, ‑ane (samanstøyt) konfli† ktløysing ‑a konfo†rm ‑t, ‑e (i samsvar) konformit† et ‑en konfrontasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane konfront† ere ‑er, ‑te, ‑t (stille ansikt til ansikt) konf† us ‑t, ‑e (forvirra) Konfuts† e el Conf† ucius

145

delegat konfutsiani† sme ‑en konfutsi† ansk –, ‑e konføderasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (forbund av statar) konfø† derativ ‑t, ‑e kong [kaun] ‑en, ‑ar, ‑ane (byll) kong (k‑ Harald) konge ‑en, ‑ar, ‑ane kongedøm(m)e ‑et, –, ‑a kongehus ‑et, –, ‑a kongel ‑en, ‑glar, ‑glane; el kongle ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane kongeleg –, ‑e Kongen (i statsråd) kongeni† al ‑t, ‑e (åndeleg i slekt) kongenialit† et ‑en (åndeleg slektskap) kongerike ‑et, –, ‑a kongesti† on ‑en, ‑ar, ‑ane (blodtilstrøyming) kongeørn ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene]; el ‑en, ‑ar, ‑ane kongle ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane; el kongel s d konglomer† at ‑et, –, ‑a (ueinsarta masse) Kongo (før: Za† ïre) kongol† esar ‑en, ‑ar, ‑ane kongol† esisk –, ‑e kongre† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (forhandlingsmøte; nasjonalforsamling (USA)) kongro ‑a, ‑er, ‑ene (vevkjerring) kongrue† ns ‑en (samsvar) kongrue† nt –, ‑e (samsvarande) konisk –, ‑e (kjegleforma) konjakk ‑en, ‑ar, ‑ane konjugasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (verbbøying) konjug† ere ‑er, ‑te, ‑t konjunksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (bindeord) konjunktiv ‑en, ‑ar, ‑ane (gramm: ønskjeform) konjunkt† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (høg‑, låg‑) konk ubøy adj (gå k‑: konkurs) konk† av ‑t, ‑e (krumma innover) konkl† ave ‑et, –, ‑a (kardinalforsamling samla til paveval) konklud† ere ‑er, ‑te, ‑t konklusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (slutning) konkorda† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (register for ord i tekst; bibelordbok) konkord† at ‑et, –, ‑a (forlik paven – staten) konkr† et ‑et, –, ‑a (mots abstrakt) konkr† et –, ‑e (handgripeleg) konkretis† ere ‑er, ‑te, ‑t konkreti† sme ‑en

A

konkubin† at ‑et, –, ‑a (samliv utan ekteskap) konkub†ine ‑a, ‑er, ‑ene (elskarinne) konkurra† nse ‑en, ‑ar, ‑ane konkurre† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (medtevlar) konkurr† ere ‑er, ‑te, ‑t konk† urs ‑en, ‑ar, ‑ane (fallitt) konk† urs ubøy adj (gå k‑) konk† ursbu ‑et, –, ‑a konk† ylie ‑en, ‑ar, ‑ane (stort sniglehus) konnotasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tilleggstyding; mots denotasjon) konn† otativ ‑t, ‑e konsekve† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (logisk følgje) konsekve† nt –, ‑e (følgjerett) konse† ns(us) ‑en, ‑ar, ‑ane (samtykke) konsentrasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane konsentrasj† onsevne ‑a konsentr† at ‑et, –, ‑a (samandrag) konsentr† ere ‑er, ‑te, ‑t konse† ntrisk –, ‑e (med same sentrum) konse† pt ‑et, –, ‑a (utkast, idé) kons† ern ‑et, –, ‑a (samanslutning av firma) konse†rt ‑en, ‑ar, ‑ane konsert† ere ‑er, ‑te, ‑t konse†rv el konse†rve ‑en, ‑ar, ‑ane (hermetikk) konservati† sme ‑en (konservativ innstilling el politikk) konse†rvativ ‑t, ‑e (som vil bevare det beståande) konserv† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (vitskapleg utdanna museumstilsett) konservat† orium ‑riet, ‑rium, ‑ria (høgare musikkskule) konse†rv(e)fabrikk ‑en, ‑ar, ‑ane konserv† ere ‑er, ‑te, ‑t (bevare, verne) konsesj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (løyve; vedgåing) konsign† ere ‑er, ‑te, ‑t (sende varer til sal hos kommisjonær) kons†il ‑et, –, ‑a (kyrkjemøte) konsip† ere ‑er, ‑te, ‑t (lage utkast, konsept) kons†is ‑t, ‑e (kort og treffande) konsiste† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (fastleik) konsiste† nt –, ‑e (fast) konsolid† ere ‑er, ‑te, ‑t (styrkje) konso†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (hylle, skap festa til veggen) konsona† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (medlyd) konsona† ntisk –, ‑e konsortium ‑tiet, ‑tium, ‑tia (u. konså†rsium; samanslutning)

delegat konspirasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (samansverjing) konspir† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (medsamansvoren) konspirat† orisk –, ‑e konspirat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane konspir† ere ‑er, ‑te, ‑t (lage eit komplott) konst† abel ‑en, ‑blar, ‑blane konsta† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (fast storleik) konsta† nt –, ‑e (fast, jamn) konstat† ere ‑er, ‑te, ‑t (slå fast) konstellasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (samanstilling) konstitu† ere ‑er, ‑te, ‑t (tilsetje mellombels) konstitu† ering ‑a, ‑ar, ‑ane konstitusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (grunnlov; mellombels tilsetjing; helsetilstand) konstitusjone†ll ‑elt, ‑elle konstru† ere ‑er, ‑te, ‑t konstruksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane konstruktiv ‑t, ‑e (positiv) konstrukt† ør ‑en, ‑ar, ‑ane konsul ‑en, ‑ar, ‑ane (representant for eit land i utlandet) konsul† at ‑et, –, ‑a (konsulkontor) konsule† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (rådgivar) konsultasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (rådspørjing) konsu†ltativ ‑t, ‑e (rådgivande) konsult† ere ‑er, ‑te, ‑t konsul† ær ‑t, ‑e (som gjeld ein konsul) kons† um ‑et (forbruk) konsume† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (forbrukar) konsum† ere ‑er, ‑te, ‑t kons† umprisindeks ‑en, ‑ar, ‑ane (prisindeks for varer og tenester til hushald) konsumpsj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (forbruk) kons† umvare ‑a, ‑er, ‑ene kont ‑en, ‑ar, ‑ane (skreppe av never) konta† kt ‑en, ‑ar, ‑ane konta† kte ‑ar, ‑a, ‑a konta† ktlinse ‑a, ‑er, ‑ene konta† ktskapande ubøy adj kontaminasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (samanblanding av språklege uttrykk) konta† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (i k‑ar) konta† nt –, ‑e konta† ntrabatt ‑en, ‑ar, ‑ane kont† e†inar el cont† a†iner ‑en, ‑ar, ‑ane (behaldar) konte† kst ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (tekstsamanheng)

kontemplasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (djup ettertanke) konte† mplativ ‑t, ‑e konte† ntum ‑et (lydkulisse, lydeffekt) kontine† nt ‑et, –, ‑a (verdsdel) kontinent† al ‑t, ‑e (som gjeld kontinentet) kontinent† alsokkel ‑en, ‑soklar, ‑soklane kontinge† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (medlemspengar; gruppe) kontinuasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (framhald) kontinu† ere ‑er, ‑te, ‑t (gå opp til ny eksamen) kontinu† erleg –, ‑e (vedvarande) kontinuit† et ‑en (ubroten samanheng) konto ‑en, ‑ar, ‑ane; el konti, kontiane (‑utskrift) kontohavar ‑en, ‑ar, ‑ane kontokurant ‑en, ‑ar, ‑ane (kontoutskrift) kontonummer ‑nummeret, ‑nummer, ‑nummera kont† or ‑et, –, ‑a kontori† st ‑en, ‑ar, ‑ane kontra prep (overfor, imot) kontraba† nde ‑en (forbodne varer) kontrabass ‑en, ‑ar, ‑ane (djupaste strykeinstrument) kontrabok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene (rekneskapsbok) kontraf† e†i ‑et, –, ‑a (portrett) kontrahe† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (person som inngår kontrakt) kontrah† ere ‑er, ‑te, ‑t (inngå ein avtale) kontraksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (samandraging) kontra† kt ‑en, ‑ar, ‑ane kontra† ktbrot(t) ‑et, –, ‑a kontrakt† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (person, firma som tek på seg arbeid etter anbod) kontrapunkt ‑et, –, ‑a (ein el fleire melodiar til ein hovudmelodi) kontrasign† ere ‑er, ‑te, ‑t (medunderskrive) kontraspionasje ‑en kontra† st ‑en, ‑ar, ‑ane (motsetning) kontrast† ere ‑er, ‑te, ‑t (danne kontrast til) kontra† stiv ‑t, ‑e kontreadmiral ‑en, ‑ar, ‑ane (offisersgrad) kontribu† ere ‑er, ‑te, ‑t (yte bidrag) kontribusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (skatt; tilskott) kontre ‑ar, ‑a, ‑a (setje inn motangrep) kontring ‑a, ‑ar, ‑ane (raskt motangrep) kontro†ll ‑en, ‑ar, ‑ane kontroll† ere ‑er, ‑te, ‑t kontroll† ør ‑en, ‑ar, ‑ane kontrove†rs ‑en, ‑ar, ‑ane (strid)

147

delegat kontroversie†ll ‑elt, ‑elle (omstridd) kontr† ær ‑t, ‑e (motsett) kont† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (omriss) konus ‑en, ‑ar, ‑ane (kjegle) konva†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) konve† ks ‑t, ‑e (krumma utover, mots konkav) konveksit† et ‑en konvensj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (sedvane; traktat) konvensjone†ll ‑elt, ‑elle (k‑e våpen: våpen i mots til atomvåpen; vanleg, ordinær) konve† nt ‑et, –, ‑a (møte) konventi† kkel ‑en, ‑tiklar, ‑tiklane (rel møte) konverge† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (tilnærming) konverg† ere ‑er, ‑te, ‑t (gå saman) konversasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane konversasj† onsleksikon ‑et, ‑leksikon, ‑leksikona; el ‑leksika, ‑leksika(a) konvers† ere ‑er, ‑te, ‑t (samtale) konve†rter ‑en, ‑ar, ‑ane (kjernereaktor) konvert† ere ‑er, ‑te, ‑t (forme om; byte eit lån i eit anna; gå over til ein annan religion) konvert†ibel ‑t, ‑ble (som kan konverterast) konverti† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (person som har konvertert) konv† o†i ‑en, ‑ar, ‑ane (handelsskip med militært vern) konvolu† tt ‑en, ‑ar, ‑ane kooperasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (samvirke) ko† operativ ‑t, ‑e kooperat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane koordinasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (samordning) koordin† at ‑en, ‑ar, ‑ane koordin† ator ‑en, ‑ar, ‑ane koordin† ere ‑er, ‑te, ‑t (samordne) kop ‑en, ‑ar, ‑ane (måpande fyr) kopar [koppar] ‑en (grunnstoff, symbol Cu) koparstikk ‑et, –, ‑a (bilete ved avtrykk frå koparplate) kope ‑er, ‑te, ‑t (glane) kopek ‑en, –, ‑ane (russisk mynt) Kopervik kop†i ‑en, ‑ar, ‑ane kopi† ere ‑er, ‑te, ‑t kopi(† erings)maskin ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane kopi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (avskrivar) kople ‑ar, ‑a, ‑a

A

kopling ‑a, ‑ar, ‑ane koplingsboks ‑en, ‑ar, ‑ane kopp ‑en, ‑ar, ‑ane koppar fl, ‑ane (virussjukdom) [koppar] kopar ‑en (grunnstoff, symbol Cu) koppe ‑ar, ‑a, ‑a koppel kop(pe)let, koppel, kopla (hunde‑) koppskatt ‑en (lik skatt for alle skattepliktige) kopra ‑en (inntørka kokoskjerne) kopulasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (poting; paring) kopul† ere ‑er, ‑te, ‑t (pote; pare; føye saman) kor ‑et, –, ‑a (song‑; i kyrkja) kor adv; sjå kortartikkel side 83 kor† al ‑en, ‑ar, ‑ane (salmemelodi) kor† albok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene (samling av salmemelodiar) kora†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (‑øy) kora†llrev ‑et, –, ‑a Kor† anen (den heilage boka til muslimane) korbror el korsbror ‑en, ‑brør, ‑brørne kord ‑en (tråd til avstiving av dekk; rifla fløyel) korde ‑en, ‑ar, ‑ane (rett linje) kordfløyel ‑en el ‑et kordi† al ‑t, ‑e (hjarteleg) kordialit† et ‑en Kor† ea (Nord‑, Sør‑) kore† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane kore† ansk –, ‑e koreogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane (danseregissør) koreograf† ere ‑er, ‑te, ‑t koreograf†i ‑en (det å arrangere ballett) koreogr† afisk –, ‑e korfor adv (kvifor) korg ‑a, ‑er, ‑ene korgball ‑en kori† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (steinfri rosin) kori† ntar ‑en, ‑ar, ‑ane (‑breva) korjambe ‑en, ‑ar, ‑ane (versefot: tung + lett + lett + tung) kork ‑en, ‑ar, ‑ane korke ‑ar, ‑a, ‑a korketrekkjar [korketrekkar] ‑en, ‑ar, ‑ane korkje konj (verken; k‑ – eller) korleis [koss el hoss(en)] korn ‑et, –, ‑a korna ubøy adj (fin‑, grov‑) kornband ‑et, –, ‑a korne†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (busk)

delegat kornet –, ‑e; el kornete ubøy adj; el kornut –, ‑e korne† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (blåseinstrument) kornetti† st ‑en, ‑ar, ‑ane kornmo ‑en (gjenskin av lyn bak horisonten) korny el corny ubøy adj (sprø) kor† ona ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (lysring; tannkrone) korp ‑en, ‑ar, ‑ane (ramn) korpor† al ‑en, ‑ar, ‑ane korporasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (samanslutning, laug) korporativ ‑t, ‑e korp† orleg –, ‑e (kroppsleg) korps ‑et, –, ‑a korpule† nt –, ‑e (tjukkfallen) korpus ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (kropp; innsamla materiale) korre† ks ‑en, ‑ar, ‑ane (refsing) korreksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (retting) korre† kt –, ‑e korrekt†iv ‑et, –, ‑a (middel til å rette på noko) korrekt† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (gjennomsyn og retting) korrelasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (samsvar) korrel† at ‑et, –, ‑a (ord el setning som det relative pronomenet viser til) korresponda† nse ‑en, ‑ar, ‑ane (brevveksling; samsvar) korresponde† nt ‑en, ‑ar, ‑ane korrespond† ere ‑er, ‑te, ‑t korrid† or ‑en, ‑ar, ‑ane korrig† ere ‑er, ‑te, ‑t (rette på) korrod† ere ‑er, ‑te, ‑t (ruste) korrosj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (rust) korrump† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere korrupt) korrupsj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (muting) korru† pt –, ‑e (uheiderleg) [kors ‑et, –, ‑a] kross ‑en, ‑ar, ‑ane kors† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (sjørøvar) [korsband] krossband ‑et, –, ‑a kor(s)bror ‑en, ‑brør, ‑brørne [korse] krosse ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ seg) [korsfeste] krossfeste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑feste, ‑fest korse† tt ‑et, –, ‑a (snøreliv) Korsika korsik† anar ‑en, ‑ar, ‑ane korsik† ansk –, ‑e [korsnebb] krossnebb ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) kor som er

[korsrygg] krossrygg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] [korssting] krossting ‑et, –, ‑a (prydsaum) [korstog] krosstog ‑et, –, ‑a [korsveg] krossveg ‑en, ‑ar, ‑ane (ved ein k‑: viktig val) kort ‑et, –, ‑a (brev‑) kort –, ‑e (stutt) kortbølgje [kortbylgje] ‑a, ‑er, ‑ene (fork KB) korte ‑ar, ‑a, ‑a (redusere) korter korteret, korter, kortera (kvarter) korterma ubøy adj kort† esje ‑en, ‑ar, ‑ane (opptog av vogner) kortevarer ‑a, ‑er, ‑ene (småvarer) kortfatta ubøy adj kortfilm ‑en, ‑ar, ‑ane kortis† on ‑et (hormon) kortleik ‑en, ‑ar, ‑ane kortsiktig –, ‑e kortslutning ‑a, ‑ar, ‑ane (feilslutning) kortslutte ‑ar, ‑a, ‑a kortsynt –, ‑e kortstokk ‑en, ‑ar, ‑ane korttenkt –, ‑e kortvarig –, ‑e korve† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (marinefartøy) koryf† é ‑en, ‑ar, ‑ane (leiande person) kos ‑en (kaffi‑; dra sin k‑) kos ubøy adj (ha det k‑) kosa† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (russisk kavalerist) kose ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (k‑ seg) koseleg –, ‑e kosm† etikar ‑en, ‑ar, ‑ane (kosmetolog) kosmeti† kk ‑en (hudpleie) kosm† etisk –, ‑e (som gjer vakrare) kosmisk –, ‑e (som gjeld verdsrommet) kosmon† au †t ‑en, ‑ar, ‑ane (romfarar) kosmopol†itisk –, ‑e (internasjonal) kosmopoli† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (verdsborgar) kosmos ‑et (universet) kosovar ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Kosovo i Serbia) kosovisk –, ‑e Kosovo kosovoalban(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane kosovoalbansk –, ‑e [koss el hoss(en)] korleis adv kost ‑en, ‑ar, ‑ane (feie‑) kost ‑en (mat) kost ‑et (sjølv‑) kostarik† an(ar) el costarik† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane

149

delegat kostarik† ansk el costaric† ansk –, ‑e kostbar ‑t, ‑e kostbarheit ‑a, ‑er, ‑ene (mange k‑er) koste ‑ar, ‑a, ‑a kosteleg –, ‑e kostesam ‑t, ‑e kosthald ‑ett kostnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] kostnadsrekne ‑ar, ‑a, ‑a kostpris ‑en (sjølvkost) kost† yme ‑et, –, ‑a (klesdrakt) [kot] kott ‑et, –, ‑a (lite rom) kote ‑en, ‑ar, ‑ane (høgdelinje på kart) kotele† tt ‑en, ‑ar, ‑ane kott [kot] ‑et, –, ‑a kove ‑en, ‑ar, ‑ane (kammers) kovne ‑ar, ‑a, ‑a (kvelast) kraal el kral ‑en, ‑ar, ‑ane (inngjerda landsby i Sør‑Afrika) krab† at ‑en, ‑ar, ‑ane (vilter gut) krabbe ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane krabbe ‑ar, ‑a, ‑a krabbefelt ‑et, –, ‑a (køyrefelt for tungtransport) krafs ‑et, –, ‑a krafse ‑a, ‑er, ‑ene krafse ‑ar, ‑a, ‑a kraft ‑a, ‑er, ‑ene; el krefter, kreftene kraftfôr ‑et kraftig –, ‑e kraftkrevjande ubøy adj (k‑ industri) kraftleidning ‑en, ‑ar, ‑ane kraftlin(j)e ‑a, ‑er, ‑ene kraftuttrykk ‑et, –, ‑a (bannord) kraftverk ‑et, –, ‑a krag ‑en, ‑ar, ‑ane (gevær) krage ‑en, ‑ar, ‑ane krake ‑ar, ‑a, ‑a (kravle) krak†ilsk –, ‑e (hissig) krakk ‑en, ‑ar, ‑ane krakk ‑et, –, ‑a (børs‑) krakkar el krakker ‑en, ‑ar, ‑ane (i oljeindustrien) krakke ‑ar, ‑a, ‑a (knuse molekyl) kral el kraal ‑en, ‑ar, ‑ane (inngjerda landsby i Sør‑Afrika) kram krammet [kramet] (billige småvarer) kram ‑t, kramme [krame] krambu ‑a, ‑er, ‑ene (landhandel) krampaktig –, ‑e krampe ‑en, ‑ar, ‑ane (‑gråt) krampe ‑en, ‑ar, ‑ane (u‑forma jernkrok, kjeng)

A

krampetrekking el krampetrekning ‑a, ‑ar, ‑ane kramse ‑ar, ‑a, ‑a (krafse) kramsfugl ein (trost som mat) kran ‑a, ‑er, ‑ene; el krane ‑en, ‑ar, ‑ane (heise‑) kranførar ‑en, ‑ar, ‑ane krangel ‑en, ‑glar, ‑glane; el krang(e)let, krangel, krangla krangle ‑ar, ‑a, ‑a kranglefant ‑en, ‑ar, ‑ane kranglet –, ‑e; el kranglete ubøy adj; el kranglut –, ‑e kranium ‑niet, ‑nium, ‑nia (hovudskalle) krank ‑en, ‑ar, ‑ane (veivaksel) krank ‑t, ‑e (dårleg) krans ‑en, ‑ar, ‑ane (mur‑) kranse ‑ar, ‑a, ‑a kransekake ‑a, ‑er, ‑ene kranselag ‑et, –, ‑a (fest når taket er på plass) krapp krapt, krappe krap† yl ‑et, –, ‑a (pakk) kras ‑et, –, ‑a (knas) krase ‑ar, ‑a, ‑a (knuse) krasj ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (fly‑) krasje ‑ar, ‑a, ‑a krasjlanding ‑a, ‑ar, ‑ane krasle ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ med papir) krass krast, ‑e krater krat(e)ret, krater, krat(e)ra (trektforma vulkanopning) kratt ‑et, –, ‑a (‑skog) krav ‑et, –, ‑a (fordring) kravfull ‑fullt, ‑fulle kravle ‑ar, ‑a, ‑a (krabbe) kravmentalit† et ‑en kravshavar ‑en, ‑ar, ‑ane kravstor ‑t, ‑e kre ‑et, –, ‑a (dyr, krek) kreasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (ny modell frå motehus) kreativ ‑t, ‑e (skapande) kreativit† et ‑en (idérikdom, evne til nyskaping) kredit ‑en (mots debet) kredit† ere ‑er, ‑te, ‑t (godskrive) kreditor ‑en, ‑ar, ‑ane (person som har pengar til gode) kredi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (ta på k‑) kre† ere ‑er, ‑te, ‑t (skape; k‑ til doktor) kreft ‑en kreftsvulst ‑en, ‑ar, ‑ane krek ‑et, –, ‑a

delegat kreke krek, krak, kreke el ‑i krekle ‑a, ‑er, ‑ene (krøkle) krekling ‑en, ‑ar, ‑ane (dvergbusk) krem ‑en kremasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (likbrenning) kremat† orium ‑riet, ‑rium, ‑ria krem† ere ‑er, ‑te, ‑t krem† ering ‑a, ‑ar, ‑ane kremfløyte ‑en kremle ‑a, ‑er, ‑ene (skivesopp) kremmar [kræmar] ‑en, ‑ar, ‑ane kremmarhus [kræmarhus] ‑et, –, ‑a (kjegleforma papirpose) kremt ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a kremte ‑ar, ‑a, ‑a (harke) krenging ‑a, ‑ar, ‑ane krengje [krenge] ‑er, ‑gde [‑gte], ‑gt (få slagside) krenking ‑a, ‑ar, ‑ane krenkje [krenke] ‑er, ‑kte, ‑kt (fornærme) kre† ol ‑en, ‑ar, ‑ane (person av blandingsrase, særl i Latin‑Amerika) kre† olsk –, ‑e kreos† ot ‑en (tjøre til impregnering) krep† ere ‑er, ‑te, ‑t (stryke med) krepp ‑en, ‑ar, ‑ane (‑papir) kreppapir el krepp‑papir ‑et kreppe ‑er, krepte, krept tr (k‑ inn) kreps ‑en, ‑ar, ‑ane krese [kræse] ‑ar, ‑a, ‑a (vere kresen) kresen [kræsen] ‑en, ‑e el ‑i [‑ent], ‑sne kreti og pleti subst (alle slags folk) krets ‑en, ‑ar, ‑ane (krins) kretse ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ rundt) kretslaup el kretsløp el krins‑ ‑et, –, ‑a krevjande ubøy adj krevje krev, kravde, kravd el kravt krible ‑ar, ‑a, ‑a (krisle) krig ‑en, ‑ar, ‑ane krigar ‑en, ‑ar, ‑ane krige ‑ar, ‑a, ‑a krigersk –, ‑e krigsrett ‑en (militær domstol) krik(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (krok, bøyg; bukt) kril ‑en, ‑ar, ‑ane (lyskreps; småsild) krille ‑a (meslingar) krim krimmen (kriminallitteratur) krimin† al ‑en, ‑ar, ‑ane (krim) kriminalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere straffbar) kriminalit† et ‑en (krim; krim og sex) krimin† alomsorg ‑a (førebygging av brotsverk) krimin† alsak ‑a, ‑er, ‑ene krimine†ll ‑elt, ‑elle (straffbar)

kriminol† og ‑en, ‑ar, ‑ane kriminolog†i ‑en (studiet av brotsverk) krims ‑et krimskrams ‑et (jugl) kring , ikring prep kringkastar ‑en, ‑ar, ‑ane kringkaste ‑ar, ‑a, ‑a kringkasting ‑a, ‑ar, ‑ane kringle ‑a, ‑er, ‑ene kringom kringsetje [kringsette] ‑set [‑sett], ‑sette, ‑sett (omringe) kringsjå ‑et, –, ‑a krinkelkrokar fl krinol†ine ‑en, ‑ar, ‑ane (utspent skjørt) krins ‑en, ‑ar, ‑ane (krets) krinse ‑ar, ‑a, ‑a (kretse) krinslaup el krinsløp el kretsløp ‑et, –, ‑a krise ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane krisesenter ‑sent(e)ret, ‑senter, ‑sent(e)ra krisle el kritle ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ i halsen) Krist (Kristus) kristeleg –, ‑e Kristeleg Folkeparti (KrF) kristen kriste el ‑i [‑ent], kristne kristendom ‑dom(m)en Kristiansa† nd S Kristiansu† nd N kristne ‑ar, ‑a, ‑a kristning ‑a kristtorn ‑en, ‑ar, ‑ane (busk) Kristus (Kristi ord) krit ‑a (på k‑a: på kreditt) krit ‑et, –, ‑a (skrive‑) krit† erium ‑riet, ‑rium, ‑ria (kjennemerke) kritikar ‑en, ‑ar, ‑ane kriti† kk ‑en, ‑ar, ‑ane kritis† ere ‑er, ‑te, ‑t kritisk –, ‑e kritkvit ‑kvitt, ‑e kritle el krisle ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ i halsen) krittida (mellom jura og tertiærtida) kro ‑a, ‑er, ‑ene (veg‑) kro ‑a, ‑er, ‑ene (på fugl) kro ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt (k‑ seg: vise at ein liker seg) kro† at ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Kroatia) Kro† atia kro† atisk –, ‑e krok ‑en, ‑ar, ‑ane krok† an ‑en (‑is) kroke ‑ar, ‑a, ‑a

151

delegat kroket –, ‑e; el krokete ubøy adj; el krokut –, ‑e kroke† tt ‑en (frityrrett) krok†i ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (skisse) krokk† ere ‑er, ‑te, ‑t (treffe krokketkule) krokket ‑en (spel med bøylar og trekuler) krokodi†lle ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane krokryggja [krokrygga] ubøy adj krokus ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) krokveg ‑en, ‑ar, ‑ane (gå k‑ar) krom krmmet (grunnstoff, symbol Cr) krom† atisk –, ‑e (k‑ skala: skala med halvtonar) kromos† om ‑et, –, ‑a (berar av arveanlegga) ‑kronar ‑en, ‑ar, ‑ane (fem‑) kronblad ‑et, –, ‑a (farga blomsterblad) krone ‑a, ‑er, ‑ene (mynt; konge‑) ‑krone ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (fem‑) krone ‑ar, ‑a, ‑a kroni† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (større artikkel på fast plass i avisa) kronik† ør ‑en, ‑ar, ‑ane kroning ‑a, ‑ar, ‑ane (seremoni) ‑kroning ‑en, ‑ar, ‑ane (fem‑) kronisk –, ‑e (varig; mots akutt) kronolog†i ‑en, ‑ar, ‑ane (tidsfølgje) kronol† ogisk –, ‑e kronom† eter ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra (presisjonsur) kronprins ‑en, ‑ar, ‑ane kronprinse† sse ‑a, ‑er, ‑ene kronvitne ‑et, –, ‑a (hovudvitne) kronår ‑et, –, ‑a (år med svært god avling) kropne ‑ar, ‑a, ‑a (bli krokete, krympe) kropp ‑en, ‑ar, ‑ane kroppsarbeid ‑et, –, ‑at kroppsbygging ‑a, ‑ar, ‑ane (styrketrening) kroppsbygnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] kroppsbygning ‑en, ‑ar, ‑ane (kroppsbygnad) kroppsleg –, ‑e kroppsvisitere ‑er, ‑te, ‑t (ransake ein person) kroppsvisitering ‑a, ‑ar, ‑ane kroppsøving ‑a, ‑ar, ‑ane kross ‑en, ‑ar, ‑ane [kors ‑et, –, ‑a] krossband [korsband] ‑et, –, ‑a krosse [korse] ‑ar, ‑a, ‑a krossfeste [korsfeste] ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t krossnebb [korsnebb] ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl)

A

krossrygg [korsrygg] ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] krosstog [korstog] ‑et, –, ‑a krossveg [korsveg] ‑en, ‑ar, ‑ane (ved ein k‑: viktig val) krossykkel el kross‑sykkel ‑en, ‑syklar, ‑syklane (terrengsykkel) krot ‑et (rabbel) krote ‑ar, ‑a, ‑a (rable) krubbe el krybbe ‑a, ‑er, ‑ene (fôrkasse for husdyr) krubbebitar el krybbebitar ‑en, ‑ar, ‑ane krubbedød el krybbedød ‑en krukke ‑a, ‑er, ‑ene krull ‑en, ‑ar, ‑ane (hus‑) krulle ‑a, ‑er, ‑ene (hårkrøll) krulle ‑ar, ‑a, ‑a krullet –, ‑e; el krullete ubøy adj; el krullut –, ‑e krum ‑t, krumme (bøygd) krumkake ‑a, ‑er, ‑ene krumme ‑ar, ‑a, ‑a (gjere krum) krumming ‑a, ‑ar, ‑ane (sving) krumspring ‑et, –, ‑a (knep, krokveg) krumtapp ‑en, ‑ar, ‑ane (drivkraft) krungle ‑ar, ‑a, ‑a (plundre) krunglet –, ‑e; el krunglete ubøy adj; el krunglut –, ‑e krupp ‑en (strupehoste) krus ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (øl‑) krus ‑et (gjere k‑ på: gjere stas på) kruse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t krusedu†ll ‑en, ‑ar, ‑ane kruset –, ‑e; el krusete ubøy adj; el krusut –, ‑e (småkrølla) krusifi† ks ‑et, –, ‑a (figur av Kristus på krossen) kruska ‑en (frukostblanding) krusle ‑ar, ‑a, ‑a (gå seint, pusle) kruslet –, ‑e; el kruslete ubøy adj; el kruslut –, ‑e krusling ‑en, ‑ar, ‑ane krusmy† nte ‑a, ‑er, ‑ene (plante) krusning ‑en, ‑ar, ‑ane (lett bølgjerørsle) kruspersille ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (dyrka persille) krut ‑et krutrøyk ‑en kry ‑tt, krye (stolt) kry kryr, ‑dde, ‑dd el ‑tt (myldre) krybbe el krubbe ‑a, ‑er, ‑ene (fôrkasse for husdyr) krybbebitar el krubbebitar ‑en, ‑ar, ‑ane krybbedød el krubbedød ‑en

delegat krydde ‑a, ‑er, ‑ene; el krydd(er) ‑et, –, ‑a krydde ‑ar, ‑a, ‑a (krydre) krydre ‑ar, ‑a, ‑a krykkje [krykke] ‑a, ‑er, ‑ene (stav) krykkje ‑a, ‑er, ‑ene (fugl) kryl ‑en, ‑ar, ‑ane (‑rygg) kryle ‑ar, ‑a, ‑a krympe ‑ar, ‑a, ‑a kryp ‑en, ‑ar, ‑ane (stakkar) kryp ‑et, –, ‑a (krypande vesen) krypdyr ‑et, –, ‑a krype kryp, kraup, krope el ‑i krypinn ‑et, –, ‑a (eit lite k‑) krypskyttar ‑en, ‑ar, ‑ane krypt ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (underjordisk rom) krypt† ere ‑er, ‑te, ‑t (omforme data) kryptisk –, ‑e (gåtefull) kryptograf†i ‑en (hemmeleg skrift) kryptolog†i ‑en (læra om kryptografi) krysa† ntemum ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑temar, ‑temane (plante) krysning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (bastard) kryss ‑et, –, ‑a kryssar ‑en, ‑ar, ‑ane (skip) kryssarrakett el krysserakett ‑en, ‑ar, ‑ane krysse ‑ar, ‑a, ‑a kryssforhø(y)r ‑et, –, ‑a kryssing ‑a, ‑ar, ‑ane (det å krysse) kryssord ‑et, –, ‑a krysspress ‑et, –, ‑a (motstridande press) krysta†ll ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a krystall†insk –, ‑e (i krystallform) krystallis† ere ‑er, ‑te, ‑t (få krystallform) krysta†llisk –, ‑e (som liknar krystall) krystallose† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (tablett av kunstig søtstoff) kryste ‑ar, ‑a, ‑a (klemme hardt) [kræmar] kremmar ‑en, ‑ar, ‑ane [kræse] krese ‑ar, ‑a, ‑a (vere kresen) [kræsen] kresen ‑e el ‑i [‑ent], ‑sne krøkje [krøke] ‑er, ‑kte, ‑kt (lage krok på) krøll ‑en, ‑ar, ‑ane (lage k‑: lage vanskar) krøllalfa ‑en, ‑ar, ‑ane (teiknet) krølle ‑a, ‑er, ‑ene (hårkrøll) krølle ‑ar, ‑a, ‑a krøllet –, ‑e; el krøllete ubøy adj; el krøllut –, ‑e krølltong ‑a, ‑tenger, ‑tengene krølltopp ‑en, ‑ar, ‑ane krønik(e) ‑a, ‑er, ‑ene (soge) krøpling ‑en, ‑ar, ‑ane krøs ‑et, –, ‑a (‑tarm)

krøsus ‑en, ‑ar, ‑ane (riking) krøt(t)er krøt(t)eret, krøt(t)er, krøt(t)era krå ‑a, krær, krærne (hjørne) kråke ‑a, ‑er, ‑ene (fugl; stupe k‑: slå kollbytte) kråketær fl, b fl ‑tærne (uforståeleg skrift) krål ‑en, ‑ar, ‑ane (symjemåte) kråle ‑ar, ‑a, ‑a krås ‑en, ‑ar, ‑ane (del av fuglemage) kråskap el kråskåp ‑et, –, ‑a ku ‑a, kyr, kyrne kub† an(ar) el cub† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane kub† ansk el cub† ansk –, ‑e kubb ‑en (‑tømmer) kubbe ‑en, ‑ar, ‑ane (ved‑) kubbestol ‑en, ‑ar, ‑ane kube ‑en, ‑ar, ‑ane (bie‑) kubein ‑et, –, ‑a (brekkjern) kubi† kk ‑en kubi† kkmeter ‑en, ‑meter, ‑met(e)rane (symbol m³) kubisk –, ‑e (terningforma) kubi† sme ‑en (målarkunst som ytrar seg gjennom geometriske figurar) kubi† st ‑en, ‑ar, ‑ane kubi† stisk –, ‑e kubus ‑en, ‑ar, ‑ane (terning) kue ‑ar, ‑a, ‑a (under‑) kufte ‑a, ‑er, ‑ene kuj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (feiging) kujon(is)† ere ‑er, ‑te, ‑t (hundse) kukel† ure ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (sitje og gruble) kul ‑en, ‑ar, ‑ane (k‑ i panna) kul ‑t, ‑e (slang: bra) kul adv (heilt; k‑ umogleg) kula† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (russisk storbonde) kulde ‑a el ‑en kuldegrad ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane kuldskjerr ‑skjert, ‑skjerre (som har lett for å fryse) kule ‑a, ‑er, ‑ene (‑rund) kule ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (blåse) kule ‑ar, ‑a, ‑a (slappe) kulelager ‑lageret, ‑lager, ‑ lag(e)ra kulepenn ‑en, ‑ar, ‑ane kuli ‑en, ‑ar, ‑ane (ufaglært arbeidar i Aust‑Asia) kuli adv (ta det k‑: med ro) kulin† arisk –, ‑e (som gjeld kokekunsta) kuling ‑en, ‑ar, ‑ane (sterk vind) kuli† sse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane kull ‑et, –, ‑a (års‑) kulminasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane

153

delegat kulmin† ere ‑er, ‑te, ‑t (nå høgdepunktet) kulp ‑en, ‑ar, ‑ane (høl) kuls ‑en, ‑ar, ‑ane kulse ‑ar, ‑a, ‑a (småfryse) kulsen kulse el ‑i [‑ent], kulsne kult ‑en, ‑ar, ‑ane (knaus; grovpukk; kraftig person) kult ‑en, ‑ar, ‑ane (kultus, gudsdyrking) kulten kulte el ‑i [‑ent], kultne (tjukkfallen; ekkel) kultisk –, ‑e (som gjeld gudsdyrking) kultiv† ere ‑er, ‑te, ‑t (dyrke) kult† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (dyrking; danning) kult† urarv ‑en kulture†ll ‑elt, ‑elle kult† urhus ‑et, –, ‑a kult† urkamp ‑en, ‑ar, ‑ane kult† urlandskap ‑et, –, ‑a kult† urminne ‑et, –, ‑a kult† urmjølk ‑a (surmjølk) kult† urplante ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane kult† urrevolusjon ‑en, ‑ar, ‑ane kult† urtilbod ‑et, –, ‑a kultus ‑en, ‑ar, ‑ane (kult, gudsdyrking) kulvert ‑en, ‑ar, ‑ane (stikkrenne) kul† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (farge) kul† ørt –, ‑e (farga; k‑ presse: vekeblad) kum kummen, kummar, kummane kumkvat ‑en, ‑ar, ‑ane (liten sitrusfrukt) kumle ‑a, ‑er, ‑ene (raspeball) kummer ‑en (sinnsuro) kummerleg –, ‑e (ussel, ynkeleg) kump† an ‑en, ‑ar, ‑ane (fyr, fysak) kumpe ‑a, ‑er, ‑ene (raspeball) kumulasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (opphoping) kumulativ ‑t, ‑e kumul† ere ‑er, ‑te, ‑t (føre opp ein kandidat meir enn ein gong på ei valliste; hope opp) kumulussky ‑a, ‑er, ‑ene (haugsky) kunde ‑en, ‑ar, ‑ane (‑krets) kung ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) kunne ‑a (kunnskap; van‑) kunne kan, kunne, kunna kunngjere [kunngjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort kunngjering [kunngjøring] ‑a, ‑ar, ‑ane kunnig –, ‑e (sak‑, van‑) kunnskap ‑en, ‑ar, ‑ane kunst ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane kunstferdig –, ‑e (forseggjord) kunstferdigheit ‑a kunstfrosen ‑frose el ‑i, ‑frosne kunstgrep ‑et, –, ‑a (knep, list)

A

kunstig –, ‑e kunstis ‑en kunstlaup el kunstløp ‑et, –, ‑a kunstmålar [kunstmalar] ‑en, ‑ar, ‑ane kunstnar ‑en, ‑ar, ‑ane kunstnarisk –, ‑e kunstnarleg –, ‑e kunstpause ‑en, ‑ar, ‑ane (pause i tale for å framheve noko) kunststoff ‑et, –, ‑a (syntetisk stoff) kunststykke ‑et, –, ‑a (meisterverk) kunstverk ‑et, –, ‑a kupe ‑a, ‑er, ‑ene (skål) kup† é ‑en, ‑ar, ‑ane (sove‑) kup† ert –, ‑e (bakkete) kupling ‑en, ‑ar, ‑ane (skøytestykke for rør) kupo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (tippe‑) kupp ‑et, –, ‑a (rask maktovertaking; heldig kjøp) kuppe ‑ar, ‑a, ‑a (gjere kupp) kuppel ‑en, kuplar, kuplane kuppforsøk ‑et, –, ‑a kur ‑en, ‑ar, ‑ane (behandling; gjere k‑ til: flørte med) kurande el kurende adv (k‑ still) kura† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (prisliste) kura† nt –, ‑e (k‑ sak) kur† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (sosial‑) kurbad ‑et, –, ‑a (behandlingsstad) kurdar ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Kurdistan) kurdisk –, ‑e kure ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (ta ein kur; krype saman; sture) kurende el kurande adv (k‑ still) kur† er ‑en, ‑ar, ‑ane (bodberar) kur† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere frisk) kurfyrste ‑en, ‑ar, ‑ane kurie ‑en, ‑ar, ‑ane (pavehoff) kuriosit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (raritet) kuri† osum ‑et, –, ‑a; el kuriosa, kuriosa(a) (raritet) kuri† øs ‑t, ‑e (underleg) kurr adv (liggje k‑ roleg) kurr kurt, kurre (stille) kurre ‑ar, ‑a, ‑a (om due) kurs ‑en, ‑ar, ‑ane (retning; aksje‑) kurs ‑et, –, ‑a (for‑) kurse ‑ar, ‑a, ‑a kurs†iv ‑en, ‑ar, ‑ane (trykkskrift som hallar mot høgre) kursiv† ere ‑er, ‑te, ‑t (prente med kursiv) kurt† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (meklargebyr) kurt†ise ‑en, ‑ar, ‑ane (flørt)

delegat kurtis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere kur til) kurv ‑en, ‑ar, ‑ane (pølse) kurve ‑a, ‑er, ‑ene (sving) kus†ine ‑a, ‑er, ‑ene kusk ‑en, ‑ar, ‑ane (hestekøyrar) kusma ‑en; el kusme ‑a (virussjukdom) kust(us) ‑en (tukt) kut ‑en (sprang, ta k‑en) kute ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, kutte, kutt (springe) kutt ‑et, –, ‑a (snitt, klipp) kutte ‑ar, ‑a, ‑a (skjere) kutter ‑en, ‑ar, ‑ane (båt; ‑flis) kut† yme ‑en, ‑ar, ‑ane (skikk og bruk) kuv ‑en, ‑ar, ‑ane (rund topp) kuvending ‑a, ‑ar, ‑ane (plutseleg skifte av standpunkt) kuvert ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kuv† ær; oppdekning for éin person) kuv† øse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (lukka seng for barn som er svakelege ved fødselen) Kuw† a†it kuw† a†itar ‑en, ‑ar, ‑ane kuw† a†it(i)sk –, ‑e kva pron kvabb ‑en (blaut jord) kvad ‑et, –, ‑a (norrønt dikt) kvadra† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (instrument til å bestemme kor høgt ei stjerne står over horisonten) kvadr† at ‑et, –, ‑a kvadr† atisk –, ‑e kvadr† atmeter ‑en, ‑meter, ‑met(e)rane (symbol m², rutemeter) kvadr† atrot ‑a, ‑røter, ‑røtene kvadr† ere ‑er, ‑te, ‑t (dele inn i kvadrat; opphøgje i 2. potens) kvae el kvåe ‑a kva for ein pron kvakksalvar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som arbeider som lege utan medisinsk utdanning) kvakksalveri ‑et kvakl ‑et (ugreie) kvakle ‑ar, ‑a, ‑a kval ‑en, ‑ar, ‑ane (‑fangst) kval ‑en, ‑ar, ‑ane (pine) kvalifikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane kvalifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (skaffe dei nødvendige føresetnader) kvalifis† eringskamp ‑en, ‑ar, ‑ane kvalitativ ‑t, ‑e (mots kvantitativ) kvalit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (eigenskap) kvalit† etsbevisst –, ‑e

kvalit† etsmedveten ‑vete el ‑i [‑vetent], ‑vetne; el ‑medviten ‑vite el ‑i [‑vitent], ‑vitne kvalit† etssikring ‑a kvalm ‑en (bråk; lage k‑) kvalm ‑t, ‑e kvalme ‑en (ubehag) kvalp [valp] el kvelp ‑en, ‑ar, ‑ane kvalpe [valpe] el kvelpe ‑ar, ‑a, ‑a kvalross ‑en, ‑ar, ‑ane kvannjol ‑en, ‑ar, ‑ane kvant ‑et, –, ‑a (udeleleg minstemengd av energi) kvantemekanikk ‑en kvantesprang ‑et, –, ‑a (stort og viktig framsteg) kvantifis† erbar el kvantit† erbar ‑t, ‑e kvantifis† ere el kvantit† ere ‑er, ‑te, ‑t (uttrykkje i målbare storleikar) kvantitativ ‑t, ‑e (som gjeld mengd el storleik) kvantit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (mengd) kvantum ‑et, kvantum, kvantuma; el kvanta, kvanta(a) (mengd) kvantumsrabatt ‑en, ‑ar, ‑ane kvar adv, sjå kortartikkel side 83 kvar ‑t pron (k‑ og ein) kvarandre pron kvardag ‑en, ‑ar, ‑ane kvardagsleg –, ‑e kvar gong kvar helst el kvarhelst kvar ifrå kvark ‑en; sjå cottage cheese kvarm ‑en, ‑ar, ‑ane (auge‑) kvar som helst kvart ‑en, ‑ar, ‑ane (1/4) kvart† al ‑et, –, ‑a (1/4 år) kvart† alsvis –, ‑e kvarte ‑ar, ‑a, ‑a (stele, rappe) kvart† er ‑et, –, ‑a (1/4 time; fri‑) kvarte† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (musikkstykke for fire; ensemble på fire) kvartfinale ‑en, ‑ar, ‑ane (3. siste runde i ein cup) kvarts ‑en (glasaktig mineral) kvartsur ‑et, –, ‑a kvart† ærtid ‑a (yngste perioden i jordhistoria) kvarv ‑et, –, ‑a (ring; omfar) kvas ‑et (kvist og k‑) kvasi prefiks (liksom; uekte) kvasifilosofi ‑en kva som helst

155

delegat kvass kvast, ‑e (skarp) kvasstennt –, ‑e kvast ‑en, ‑ar, ‑ane (bukett) kvavne ‑ar, ‑a, ‑a (bli kjøvd) kve ‑a, ‑er, ‑ene (inngjerding) kvedar ‑en, ‑ar, ‑ane kvede [kvæde] ‑et, –, ‑a (norrønt dikt) kvede kved, kvad, kvede el ‑i kvefs el veps ‑en, ‑ar, ‑ane kvefsebol el vepsebol ‑et, –, ‑a kveg ‑et (krøtter; stemmek‑) kveik ‑en, ‑ar, ‑ane kveiking ‑a, ‑ar, ‑ane kveikje [kveike] ‑er, ‑kte, ‑kt (tenne) kveil ‑en, ‑ar, ‑ane; el kveile ‑a, ‑er, ‑ene (tau rulla opp i ring) kveile ‑ar, ‑a, ‑a kveise ‑a, ‑er, ‑ene (kvise) kveiset –, ‑e; el kveisete ubøy adj; el kveisut –, ‑e kveite ‑en (korn) kveite ‑a, ‑er, ‑ene (hellefisk) kvekar ‑en, ‑ar, ‑ane kveke ‑a, ‑er, ‑ene (ugras) kvekk ‑et, –, ‑a (ikkje eit k‑) kvekk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (støkk) kvekk adv (le seg k‑ i hel) kvekke ‑ar, ‑a, ‑a (om frosk) kvekke kvekk, kvakk, kvokke el ‑i kvekken kvekke el ‑i [‑ent], kvekne kvekking ‑a, ‑ar, ‑ane kvekkje [kvekke] ‑er, kvekte, kvekt (skremme) kvelarslange ‑en, ‑ar, ‑ane kvelartak ‑et, –, ‑a (ta k‑ på) kveld ‑en, ‑ar, ‑ane kvelde ‑ar, ‑a, ‑a kvelding ‑a (skumring) kveld(s)verd ‑en (kveldsmat) kvele ‑er, ‑te, ‑t (kjøve) kvell kvelt, ‑e (kvinande) kvelp el kvalp [valp] ‑en, ‑ar, ‑ane kvelpe el kvalpe [valpe] ‑ar, ‑a, ‑a kvelv ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (båt‑; bank‑; himmel‑) kvelve ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑t (intr og tr) kvelving ‑a, ‑ar, ‑ane (det å kvelve) kvelving ‑en (himmel‑) kven [kvæn] ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (finsk innflyttar i Nord‑Noreg) kven pron kvensk [kvænsk] –, ‑e kven som helst kvepp ‑en, ‑ar, ‑ane (kvekk)

A

kveppe kvepp, kvapp, kvoppe el ‑i (kvekke) kveppe ‑er, kvepte, kvept (kvekkje) kveppen kveppe el ‑i [‑ent], kvepne (kvekken) kverk ‑en, ‑ar, ‑ane (strupe) kverke ‑ar, ‑a, ‑a (drepe) kvern ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] kverne ‑ar, ‑a, ‑a kvernkall ‑en, ‑ar, ‑ane (vasshjul med skovler) kverrsetje [kverrsetje] ‑set [‑sett], ‑sette, ‑sett (beslagleggje) kverula† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (kranglefant) kverul† ere ‑er, ‑te, ‑t kverv ‑en, ‑ar, ‑ane (kvervel; krets; sol‑) kverv ‑et, –, ‑a (omfar) kverve kverv, kvarv, kvorve el ‑i (forsvinne) kverve ‑er, ‑de, ‑t (syn‑) kvervel ‑en, ‑vlar, ‑vlane kvervelvind ‑en, ‑ar, ‑ane kvervle ‑ar, ‑a, ‑a (gå rundt) kvese [kvæse] ‑er, ‑te, ‑t (frese) kvesse ‑er, kvesste, kvesst (gjere kvass) kveste ‑ar, ‑a, ‑a (skade) kvi adv (eldre form av kvifor) kvide ‑a, ‑er, ‑ene (sut) kvi(de) kvi(de)r, kvidde, ‑dd el ‑dt (k‑ seg) kvifor el korfor adv kvige ‑a, ‑er, ‑ene (ungku) kvik ‑t, ‑e (levande) kvikk kvikt, ‑e (rask, gløgg) kvikke ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ opp) kvik(k)leire ‑a kvik(k)sand ‑en (finkorna, laus sand) kvik(k)sølv [kvik(k)sylv] ‑et (grunnstoff, symbol Hg) kvikne ‑ar, ‑a, ‑a kvil ‑en, ‑ar, ‑ane kvild ‑a, ‑er, ‑ene kvile ‑a, ‑er, ‑ene kvile ‑er, ‑te, ‑t kvilestilling ‑a, ‑ar, ‑ane kvilt –, ‑e (ut‑) kvin ‑et, –, ‑a kvine kvin, kvein, kvine el ‑i kvink ‑en, ‑ar, ‑ane (klynk) kvinke ‑ar, ‑a, ‑a (klynke) kvinne ‑a, ‑er, ‑ene kvinnediskriminering ‑a kvinneemansipasjon ‑en kvinnefrigjering [kvinnefrigjøring] ‑a kvinnefront ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat kvinneleg –, ‑e kvinnerørsle ‑a, ‑er, ‑ene kvinneundertrykking ‑a kvinnfolk ‑et, –, ‑a kvint ‑en, ‑ar, ‑ane (femte tone; høgaste strengen på fele) kvintesse† ns ‑en (det vesentlege) kvint† ett ‑en, ‑ar, ‑ane (musikkstykke for fem; ensemble på fem) kvise ‑a, ‑er, ‑ene (kveise) kviset –, ‑e; el kvisete ubøy adj; el kvisut –, ‑e kviskre ‑ar, ‑a, ‑a kviskring ‑a, ‑ar, ‑ane kvist ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] kvist ‑en, ‑ar, ‑ane (rom) kviste ‑ar, ‑a, ‑a (fjerne kvister) kvistet –, ‑e; el kvistete ubøy adj; el kvistut –, ‑e kvit kvitt, ‑e kvitaktig –, ‑e kvite ‑en, ‑ar, ‑ane (auge‑; egge‑) kvite ‑ar, ‑a, ‑a (farge kvit) kvitel ‑en, ‑tlar, ‑tlane (ullteppe) kviterussar ‑en, ‑ar, ‑ane kviterussisk –, ‑e Kviterussland kvit(e)vare ‑a, ‑er, ‑ene (elektrisk artikkel) kviting ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) kvitlauk el kvitløk ‑en, ‑ar, ‑ane kvitne ‑ar, ‑a, ‑a kvitre ‑ar, ‑a, ‑a kvitsnippforbrytar ‑en, ‑ar, ‑ane (person som gjer økonomiske brotsverk) kvitsunnhelg ‑a, ‑er, ‑ene (pinse) kvitsymre ‑a, ‑er, ‑ene (kvitveis) kvitt ubøy adj (fri for; vere k‑) kvitte ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ seg med) kvitter kvit(te)ret (fugle‑) kvitt† ere ‑er, ‑te, ‑t kvitt† ering ‑a, ‑ar, ‑ane kvitvare el kvitevare ‑a, ‑er, ‑ene (elektrisk artikkel) kvitvaske ‑ar, ‑a, ‑a (k‑ pengar) kvitveis ‑en, ‑ar, ‑ane kvote ‑en, ‑ar, ‑ane (tildelt mengd) kvot† ere ‑er, ‑te, ‑t kvot† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (kjønns‑) kvotient ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kvosie† nt; resultat av divisjonsrekning; forholdstal) [kvæde] kvede ‑et, –, ‑a (kvad) [kvæn] kven ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] [kvænsk] kvensk –, ‑e [kvæse] kvese ‑er, ‑te, ‑t

kvæve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t (kjøve) kvåe el kvae ‑a kyberneti† kk ‑en (u. ky‑; vitskap om prosess‑styring) kybern† etisk –, ‑e (u. ky‑) kyberrom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] (univers skapt av datamaskinar) kykeliky† ‑et, –, ‑a (u. ky‑) kykl† op ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ky‑; einøygd fabelkjempe) kyle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (kaste, hive) kylle ‑er, kyllte, kyllt (hogge av topp el greiner) kylling el kjukling ‑en, ‑ar, ‑ane kyndel ‑en, ‑dlar, ‑dlane (fakkel) kyndelsmess(e) (2.2.) kyngje [kynge] ‑er, ‑gde [‑gte], ‑gt (svelgje; ringje) kynikar ‑en, ‑ar, ‑ane (vørdlaus person) kynisk –, ‑e (kjenslekald, brutal) kyni† sme ‑en kypri† ot ‑en, ‑ar, ‑ane kypri† otisk –, ‑e Kypros kyrie el† eison interj (bønnerop) kyrkje ‑a, ‑er, ‑ene kyrkjegang ‑en kyrkjegard ‑en, ‑ar, ‑ane kyrkjeleg –, ‑e kyrkjelyd ‑en, ‑ar, ‑ane kyrr kyrt, ‑e (roleg) kyrtel ‑en, ‑tlar, ‑tlane (kjortel) kyse ‑a, ‑er, ‑ene (hette med hakeband) kysk ‑t, ‑e (rein) kyss ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a kysse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, kyste, kyst kyst ‑en, ‑ar, ‑ane kystrute ‑a, ‑er, ‑ene kystvakt ‑a, ‑er, ‑ene kyt ‑et (skryt) kytar ‑en, ‑ar, ‑ane kyte ‑er, kytte, kytt kyve† tte ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ky‑; glasbehaldar i instrument) kø ‑en, ‑ar, ‑ane Københa† vn københa† vnar ‑en, ‑ar, ‑ane københa† vnsk –, ‑e kødan(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane kødd el kodd ‑en, ‑ar, ‑ane (testikkel) kødde ‑ar, ‑a, ‑a kølle ‑a, ‑er, ‑ene (golf‑; slagreiskap) køkjøring el køkøyring ‑a, ‑ar, ‑ane køpenicki† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (bløff)

157

delegat køy(e) ‑a, ‑er, ‑ene (seng) køye ‑ar, ‑a, ‑a (gå til køys) køy(e)seng ‑a, ‑er, ‑ene køyr el kjør ‑en el ‑et køyre ‑er, ‑de [‑te], ‑t; el kjøre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t køyredoning el kjøredoning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (køyretøy) køyrefelt el kjørefelt ‑et, –, ‑a køyret(ø)y el kjøret(ø)y ‑et, –, ‑a køyring el kjøring ‑a køyrsel el kjørsel ‑en, ‑slar, ‑slane; el ‑sla, ‑sler, ‑slene; el køyrsle el kjørsle ‑a, ‑er, ‑ene kåk ‑en, ‑ar, ‑ane (rønne) kål ‑en kålr† abi ‑en, ‑ar, ‑ane (kålrot) kålrot ‑a, ‑røter, ‑røtene kåpe ‑a, ‑er, ‑ene kår ‑et, –, ‑a (levevilkår) kårbygning ‑en, ‑ar, ‑ane kårde ‑en, ‑ar, ‑ane (stikkvåpen) kåre ‑ar, ‑a, ‑a (velje) kåring ‑a, ‑ar, ‑ane kås† ere ‑er, ‑te, ‑t (halde kåseri) kåser†i ‑et, –, ‑a (lett og underhaldande foredrag) kås† ør ‑en, ‑ar, ‑ane kåt kått, ‑e (yr; seksuelt lysten) kåtleik ‑en kåtne ‑ar, ‑a, ‑a (bli kåt)

L

l ‑en, ‑ar, ‑ane la el lade la(de)r, ladde, ladd el ladt (la opp) la el late lèt [lar], lét, late el ‑i [latt] (la vere) laban ‑en, ‑ar, ‑ane (slamp) laba† nk ‑en, ‑ar, ‑ane (tverrtre) lab(b) ‑en, ‑ar, ‑ane (laboratorium) labb ‑en, ‑ar, ‑ane labbe ‑ar, ‑a, ‑a (gå tungt) labbele† nsk ein el eit (uforståeleg tale) laber ‑t, labre labial ‑en, ‑ar, ‑ane (leppelyd) labialis† ere ‑er, ‑te, ‑t lab†il ‑t, ‑e (ustø, ustabil) labilit† et ‑en labora† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (medhjelpar i laboratorium el apotek) laborat† orium ‑riet, ‑rium, ‑ria labrador retr†iever (hunderase)

A

labyri† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (nett av gangar der ein lett går seg vill) lad ‑et, –, ‑a (stabel) ladd ‑en, ‑ar, ‑ane (sokk) la(de) la(de)r, ladde, ladd el ladt ladestad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (tettstad utan handelsrettar) la(de)stokk ‑en, ‑ar, ‑ane la‑det‑skure‑haldning el ‑holdning ‑a, ‑ar, ‑ane lading ‑a, ‑ar, ‑ane ladning ‑en, ‑ar, ‑ane (hagl‑; skips‑; elektrisk l‑) lady ‑a, ‑er, ‑ene (u. leidi) laft ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (nov) lafte ‑ar, ‑a, ‑a (felle saman tømmerstokkar) lag ‑et, –, ‑a laga ubøy adj (vere liv l‑: vere levedyktig) lagarbeid ‑et, –, ‑a (gruppearbeid) lagasild el lågåsild ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] lagast ‑ast, ‑ast, ‑ast [lagas ‑as, ‑as, ‑as] lagdeling ‑a, ‑ar, ‑ane lagdøm(m)e ‑et, –, ‑a (område for ein lagmannsrett) lage ubøy adj (vere liv l‑: vere levedyktig) lage ‑ar, ‑a, ‑a lager lageret, lager, lag(e)ra laggar ‑en, ‑ar, ‑ane (bøkker) lagge ‑ar, ‑a, ‑a lagleg –, ‑e lagmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (formann i lagmannsretten) lagmannsrett ‑en lagnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] lagnadstung ‑t, ‑e lagre ‑ar, ‑a, ‑a lagrett ‑en, ‑ar, ‑ane; el lagrette ‑a, ‑er, ‑ene (jury) lagring ‑a, ‑ar, ‑ane lags (gjere til l‑ ) lagsarbeid ‑et, –, ‑a (foreiningsarbeid) lagtemporitt ‑et, –, ‑a (øving i sykkelsport) Lagtinget (ei av dei to avdelingane i Stortinget) lag† une ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (grunn bukt) laissez faire (u. less† e fær; la‑skure‑mentalitet) lake ‑en (saltløysing) lak† e†i ‑en, ‑ar, ‑ane (tenar; lydig reiskap) laken [lakan] ‑et, –, ‑a

delegat lakk ‑en lakke ‑ar, ‑a, ‑a (lakkere; hoppe; lide) lakk† ere ‑er, ‑te, ‑t lakmus ‑en (fargestoff) lakmuspapir ‑et (testpapir) lak† onisk –, ‑e (fyndig, knapp) lakris ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a laks ‑en, ‑ar, ‑ane lakseelv ‑a, ‑ar [‑er], ‑ar [‑ene] laksefiske ‑et, –, ‑a lakseoppdrett ‑et laks† erolje ‑a el ‑en laksetrapp [laksetropp] ‑a, ‑er, ‑ene lak† une ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (tomrom) lalle ‑ar, ‑a, ‑a (bable) lam lammet, –, lamma lam ‑t, lamme [lame] lama ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (kameldyr utan pukkel) lamb† ada ‑en (sambainspirert dans) lam† é ‑en (stoff) lame†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (tynn plate) lamin† at ‑et, –, ‑a (samanpressa lag) lamin† ere ‑er, ‑te, ‑t lamme [lame] ‑ar, ‑a, ‑a (gjere lam; stoppe) lamme el lemme ‑ar, ‑a, ‑a (få lam) lammekjøt el lammekjøtt ‑et lammesal ‑en, ‑ar, ‑ane (ryggstykke på lam) lammesteik ‑a, ‑er, ‑ene lamming el lemming ‑a, ‑ar, ‑ane lampe ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane lampefeber ‑en (nervøsitet for å opptre offentleg) lampe† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (lita vegglampe) land ‑et, –, ‑a land ‑et (urin frå husdyr) landauer ‑en, ‑ar, ‑ane (kalesjevogn) landbruk ‑et; sjå jordbruk landbruksnæring ‑a lande ‑ar, ‑a, ‑a landegrense ‑a, ‑er, ‑ene land(e)merke ‑et, –, ‑a (punkt som skip styrer etter) landeplage ‑a, ‑er, ‑ene landesorg ‑a landeveg ‑en, ‑ar, ‑ane land(e)vinning ‑a, ‑ar, ‑ane landflyktig –, ‑e landflyktigheit ‑a landgang ‑en, ‑ar, ‑ane (bru mellom bryggje og båt)

landhandel ‑en, ‑dlar, ‑dlane landhandlar ‑en, ‑ar, ‑ane landing ‑a, ‑ar, ‑ane landjord ‑a landkjenning ‑a (få l‑: få land i sikte) landkrabbe ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (lite sjøvand person) landleg –, ‑e landlov ‑et (løyve til å gå i land) landlyse ‑er, ‑te, ‑t landmerke el landemerke ‑et, –, ‑a (punkt som skip styrer etter) landnåm ‑et, –, ‑a (landtaking) landpostbod ‑et, –, ‑a landsby ‑en, ‑ar, ‑ane landsbygd ‑a, ‑er, ‑ene landsens (l‑ folk) landsforrædar el landsforrådar ‑en, ‑ar, ‑ane (landssvikar) landsforvise ‑er, ‑te, ‑t landsforvising ‑a, ‑ar, ‑ane landskap ‑et, –, ‑a landskappleik ‑en, ‑ar, ‑ane (konkurranse i folkemusikkspel) landskapsvern ‑et landskyld ‑a (bygselsavgift) landslag ‑et, –, ‑a landslut ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (landsdel) landsmål ‑et (etter 1929: nynorsk) landsorganisasjon ‑en (LO) landssvik ‑et, –, ‑a landssvikar ‑en, ‑ar, ‑ane landstrykar ‑en, ‑ar, ‑ane landsveg ‑en, ‑ar, ‑ane (landeveg) landveg ‑en (mots sjøveg) landvinning el landevinning ‑a, ‑ar, ‑ane lang ‑t, ‑e; lengre, lengst adj; sjå kortartikkel side 215 langar ‑en, ‑ar, ‑ane (narkotikaseljar) langbølgje [langbylgje] ‑a, ‑er, ‑ene langdistanse ‑en, ‑ar, ‑ane (‑løpar) langdrag ‑et, –, ‑a (trekkje i l‑ ) langdryg ‑t, ‑e lange el longe ‑a, ‑er, ‑ene (fisk) lange ‑ar, ‑a, ‑a (sende; gi) langeleik ‑en, ‑ar, ‑ane Langesund langfingra ubøy adj langfinger ‑en, ‑grar, ‑grane langhelg ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] langmod ‑et langmodig –, ‑e (overberande)

159

delegat langorv ‑et, –, ‑a langrenn ‑et, –, ‑a langrennsski ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑ski, ‑skia langs prep (l‑ grensa) langsam ‑t, ‑e langsamleg –, ‑e langsemd ‑a langsiktig –, ‑e langsmed prep langspelplate ‑a, ‑er, ‑ene (lp‑plate) langstrakt el langstrekt –, ‑e langsynt –, ‑e langt lenger, lengst adv; sjå lenge langtekk(j)eleg –, ‑e (langvarig og kjedeleg) langtfrå el langt (i)frå langtidsvarsel ‑vars(e)let, ‑varsel, ‑varsla langtrekkande ubøy adj (l‑ artilleri) langvarig –, ‑e langveg(e)s adv lankar ‑en, ‑ar, ‑ane (frå Sri Lanka) lankisk –, ‑e lanse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (våpen) lans† ere ‑er, ‑te, ‑t (slå til lyd for noko) lant† erne ‑a, ‑er, ‑ene (lykt) Laos lao el la† otisk (hovudspråket i Laos) la† ot ‑en, ‑ar, ‑ane la† otisk –, ‑e lapis ‑en (sølvnitrat) lapp ‑en, ‑ar, ‑ane (papir‑) lapp ‑en, ‑ar, ‑ane (no: same) lappe ‑ar, ‑a, ‑a (bøte) lappet –, ‑e; el lappete ubøy adj; el lapput –, ‑e lappeteppe ‑et, –, ‑a lappisk –, ‑e (no: samisk) lapplendar el lapplending ‑en, ‑ar, ‑ane lappverk ‑et, –, ‑a (overflatisk arbeid) laps ‑en, ‑ar, ‑ane (moteløve) lapset –, ‑e; el lapsete ubøy adj; el lapsut –, ‑e lapskaus ‑en lapsus ‑en, ‑ar, ‑ane (tabbe) larghe† tto adv (i mus.: temmeleg sakte) largo adv (i mus.: svært sakte) larm ‑en, ‑ar, ‑ane (bråk) larme ‑ar, ‑a, ‑a larsok (10.8.) l’art pour l’art (u. lar por lar; kunsten har sitt mål i seg sjølv) larv ‑en, ‑ar, ‑ane (slarv; stakkar) larve ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (åme)

A

larveføter fl, ‑føtene (metallbelte på køyretøy) Larvik lasagne ‑en (u. lasa† nje; matrett) lasare† tt ‑et, –, ‑a (feltsjukehus) lasar† on ‑en, ‑ar, ‑ane (lassis) laser ‑en, ‑ar, ‑ane (fork for Light Amplification by Simulated Emission of Radiation) laserstråle ‑en, ‑ar, ‑ane laset –, ‑e; el lasete ubøy adj; el lasut –, ‑e (fillete) lask ‑en, ‑ar, ‑ane (skøytestykke) laske ‑en, ‑ar, ‑ane (kile i tøy) lass ‑et, –, ‑a lassis ‑en, ‑ar, ‑ane (lasaron) lasso ‑en, ‑ar, ‑ane (kasteline med rennelykkje) last ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (gods; lyte) lastar ‑en, ‑ar, ‑ane (hjul‑) laste ‑ar, ‑a, ‑a (føre gods om bord; klandre) lastebil ‑en, ‑ar, ‑ane lastebøye ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane lastefull ‑fullt, ‑fulle (syndig) lasting ‑a, ‑ar, ‑ane lastokk el ladestokk ‑en, ‑ar, ‑ane lastord ‑et, –, ‑a lastverk ‑et, –, ‑a (hastverk er l‑ ) las† ur ‑en (måling som let underlaget skine gjennom) las† urblå ‑tt, ‑(e) lasut –, ‑e; el laset –, ‑e; el lasete ubøy adj (fillete) lat – el latt, ‑e (doven) late ‑ar, ‑a, ‑a (l‑ seg: drive dank) late lèt, lét, late el ‑i (l‑ opp, att) la(te) lèt [lar], lét, late el ‑i [latt] (la vere) lateksmåling [lateksmaling] ‑a, ‑ar, ‑ane late† nt –, ‑e (skjult) lathans ‑en, ‑ar, ‑ane (lat person) lat†in ‑en el eit (språk) Lat†in‑Amerika lat†inamerikanar ‑en, ‑ar, ‑ane lat†inamerikansk –, ‑e lat†inar ‑en, ‑ar, ‑ane (romar; latinstudent) lating el leting ‑en, ‑ar, ‑ane (latsabb) lat†insk –, ‑e latmannsliv ‑et latr†ine ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (primitiv do) latsabb ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat latside ‑a (liggje på l‑a) latskap ‑en latter ‑en (lått) latterdør ‑a (slå opp l‑a) latterleg –, ‑e (låtteleg) latterleggjere [latterleggjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort lattermild ‑t, ‑e (låttmild) Latvia latviar ‑en, ‑ar, ‑ane latvisk –, ‑e laud ‑en, ‑ar, ‑ane (karakter ved universitetet) laug ‑et, –, ‑a (handverkslag) laug ‑et, –, ‑a (bad) lauge ‑ar, ‑a, ‑a lauk el løk ‑en, ‑ar, ‑ane laup ‑en, ‑ar, ‑ane (tine) laup el løp ‑et, –, ‑a (i l‑et av) laupar el løpar ‑en, ‑ar, ‑ane laupe ‑er, ‑te, ‑t laupebane el løpebane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (karriere) laupedag el løpedag ‑en, ‑ar, ‑ane (frist etter forfallsdag) laupemeter el løpemeter ‑en, ‑meter, ‑met(e)rane laupenummer el løpenummer ‑et, –, ‑a (nummer i ei rekkje) laupesetel el løpesetel ‑en, ‑setlar, ‑setlane laupetid el løpetid ‑a, ‑er, ‑ene (paringstid; l‑for lån o l) laurbær ‑et, –, ‑a laurbærkrans ‑en, ‑ar, ‑ane laurdag ‑en, ‑ar, ‑ane (fork lau.) laus ‑t, ‑e lausaktig –, ‑e (umoralsk) lausgangar el lausgjengar ‑en, ‑ar, ‑ane lauslating ‑a, ‑ar, ‑ane lausleg –, ‑e lausmunna ubøy adj lausprat ‑et laussal ‑et laussleppt –, ‑e (ustyrleg) lausøyre ‑en (mots av fast eigedom) lauv ‑et lauvast ‑ast, ‑ast, ‑ast [lauvas ‑as, ‑as, ‑as] lauve ‑ar, ‑a, ‑a lauv(s)blad ‑et, –, ‑a lauvskog ‑en, ‑ar, ‑ane lav ‑et, –, ‑a (rein‑) lava ‑en (vulkanmasse)

lave ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t lave† ndel ‑en, ‑dlar, ‑dlane (blomst) lave† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (kanon‑) lav†ine ‑en, ‑ar, ‑ane (skred) lavvo ‑en, ‑ar, ‑ane (sametelt) layout ‑en, ‑ar, ‑ane (u. leiaut; utforming av trykksak) le ler, lo, ledd el lett le ubøy adj (le side) lealaus el led(a)laus ‑t, ‑e lease ‑ar, ‑a, ‑a (u. lise; leige (ut)) leasing ‑a, ‑ar, ‑ane (leigefinansiering) led ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (ledd) led ‑et, –, ‑a (grind) led(a)laus el lealaus ‑t, ‑e ledd ‑et, –, ‑a (led, lekk) led(d)gikt ‑a leddik ‑en, ‑ar, ‑ane (lite rom i kiste) leddsetning ‑a, ‑ar, ‑ane (mots heilsetning) leddyr el ledd‑dyr ‑et, –, ‑a le(d)e ‑ar, ‑a, ‑a (røre) ledig –, ‑e ledlaus el le(d)alaus ‑t, ‑e ledug –, ‑e (mjuk) lee el lede ‑ar, ‑a, ‑a lefle ‑ar, ‑a, ‑a (jatte, smiske) lefse ‑a, ‑er, ‑ene leg† al ‑t, ‑e (lovleg) legalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere lovleg) legalit† et ‑en (det å vere legal) legasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane; sjå ambassade leg† at ‑et, –, ‑a (hjelpefond, ‑midlar) legd ‑a (fattigomsorg) legd(e) ‑a (strå som har lagt seg) lege ‑a, ‑er, ‑ene (leie; sjuke‑) lege el lækjar ‑en, ‑ar, ‑ane legebehandling el lækjarbehandling ‑a, ‑ar, ‑ane legeerklæring el lækjarerklæring ‑a, ‑ar, ‑ane legend† arisk –, ‑e (fantastisk) legedom el lækjedom ‑dom(m)en legemiddel el lækjemiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla lege† nde ‑a, ‑er, ‑ene (helgensegn) leg† ere ‑er, ‑te, ‑t leg† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (metallblanding) legeråd el lækjeråd ‑a, ‑er, ‑ene legevakt el lækjarvakt ‑a, ‑er, ‑ene legg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] legg ‑et, –, ‑a (brett, fold) legging ‑a, ‑ar, ‑ane (ned‑) leggings fl, ‑ane (gamasjar)

161

delegat leggjast legst, lagdest, lagst [leggas(t) legs, lagdes, lags] leggje [legge] legg, la(gde), lagt legio subst (utan tal) legi† on ‑en, ‑ar, ‑ane (hæravdeling) legion† ær ‑en, ‑ar, ‑ane legislat† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (lovgivingsmakt) legit†im ‑t, ‑e (lovleg, rettmessig) legitimasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane legitim† ere ‑er, ‑te, ‑t (bevise sin rett el identitet) legning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (anlegg, innstilling) lei ‑a, ‑er, ‑ene (skips‑) lei leitt, ‑e leiar ‑en, ‑ar, ‑ane (førar; avis‑) leiarartikkel ‑en, ‑artiklar, ‑artiklane (avisartikkel på redaktørplass) leiarsjikt ‑et, –, ‑a leiarskap ‑en leidang ‑en, ‑ar, ‑ane (sjøvernordning) leide ‑et, –, ‑a (fritt l‑) leider ‑en, ‑ar, ‑ane (stige) leidning ‑en, ‑ar, ‑ane (vass‑) leie el lægje ‑et, –, ‑a (elve‑, sjuke‑) leie leier, leidde, leidd el leitt leiemotiv ‑et, –, ‑a (motiv som kjem igjen fleire gonger) leiestjerne ‑a, ‑er, ‑ene (rettesnor) leietråd ‑en, ‑ar, ‑ane (retningslinje) leigar ‑en, ‑ar, ‑ane leige ‑a, ‑er, ‑ene (hus‑) leige ‑er, ‑de, ‑d el ‑t leigeavtale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane leigebuar ‑en, ‑ar, ‑ane leigekontrakt ‑en, ‑ar, ‑ane leigetakar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som leiger noko) leiglending ‑en, ‑ar, ‑ane leiing ‑a, ‑ar, ‑ane (inn‑; styring) leik ‑en, ‑ar, ‑ane leikarring ‑en, ‑ar, ‑ane (dansarring) leike ‑a, ‑er, ‑ene (ting til å leike med) leike ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t leiken leike el ‑i [‑ent], leikne leikeplass ‑en, ‑ar, ‑ane leiket(ø)y ‑et, –, ‑a leikot† ek ‑et, –, ‑a (samling av leiker til utlån) leikotek† ar ‑en, ‑ar, ‑ane leilegheit ‑a, ‑er, ‑ene (husvære) leir ‑en, ‑ar, ‑ane (speidar‑) leir ‑et; el leire ‑a (jordart) leirdue ‑a, ‑er, ‑ene (skytemål)

A

leiret –, ‑e; el leirete ubøy adj; el leirut –, ‑e leirras ‑et, –, ‑a leirskole el leirskule ‑en, ‑ar, ‑ane leist [lest] ‑en, ‑ar, ‑ane (bli ved sin l‑: halde seg til det ein kan) leit subst (på l‑) leite ‑et, –, ‑a (bakkehøgd; tidspunkt) leite ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, leitte, leitt leiteaksjon ‑en, ‑ar, ‑ane leiv ‑en, ‑ar, ‑ane (brød‑) leive ‑er, ‑de, ‑d el ‑t (få til overs) leivning ‑en, ‑ar, ‑ane lek el lekk lekt, ‑e (utett) lek ‑t, ‑e (l‑ og lærd) lekam ‑en, ‑ar, ‑ane lekamleg –, ‑e lekamsfornærming ‑a, ‑ar, ‑ane lekdommar [lekdomar] ‑en, ‑ar, ‑ane leke lek, lak, leke el ‑i (vere utett) lekk ‑en, ‑ar, ‑ane (ledd) lek(k) lekt, ‑e (utett) lekk† asje ‑en, ‑ar, ‑ane lekker ‑t, lekre lekkerbisken ‑en, ‑ar, ‑ane (godbit) lekkje [lekke] ‑a, ‑er, ‑ene lekmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene lekse ‑a, ‑er, ‑ene (‑lesing) lekse ‑ar, ‑a, ‑a (l‑ opp) leksik† alsk –, ‑e (som gjeld ordforrådet) leksikogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane leksikograf†i ‑en, ‑ar, ‑ane (ordbokarbeid) leksikogr† afisk –, ‑e leksikolog†i ‑en (ordgransking) leksikon ‑et, leksikon, leksikona; el leksika, leksika(a) leksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (undervisningstime; irettesetjing) lekt(e) ‑a, ‑er, ‑ene (trelist) lekter ‑en, ‑ar, ‑ane (lastepram) lektie ‑en, ‑ar, ‑ane (u. leksie; bibeltekst) lektor ‑en, ‑ar, ‑ane lektor† at ‑et, –, ‑a lekt† yre ‑en (lesestoff) lell adv (likevel) lem lem(m)en, lem(m)er [lem(m)ar], lem(m)ene [lem(m)ane] (kropps‑, med‑) lem ‑men, lemmar, lemmane (kjellar‑) leme el lemme ‑ar, ‑a, ‑a (partere) lemen ‑et, –, ‑a (liten gnagar) lemfeldig –, ‑e (skånsam; overflatisk) lemleste ‑ar, ‑a, ‑a (skade) lemme el lamme ‑ar, ‑a, ‑a (få lam) lempe ‑a (med l‑: forsiktig)

delegat lempe ‑ar, ‑a, ‑a lempeleg –, ‑e (skånsam) lemster ‑t, ‑stre (støl) lemus ‑a (muskelrykking, særleg ved auga) len ‑et, –, ‑a lend ‑a, ‑er, ‑ene (hofte) lende ‑et, –, ‑a (terreng) lendeklede ‑et, –, ‑a ‑lending ‑en, ‑ar, ‑ane (nord‑) lendmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene lene ‑et, –, ‑a (arm‑) lene ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (helle) lenestol ‑en, ‑ar, ‑ane lengd ‑a, ‑er, ‑ene lengde ‑a, ‑er, ‑ene (hoppe l‑) lengdegrad ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane lengdelaup el lengdeløp ‑et, –, ‑a lengdesnitt ‑et, –, ‑a (mots tverrsnitt) lenge lenger, lengst adv; sjå kortartikkel side 215 lenging ‑a, ‑ar, ‑ane lengjast ‑gjest, ‑dest, lengst [lengas(t), ‑ges(t), ‑des el ‑tes, lengs] (bli lengre; lengte) lengje [lenge] ‑er, ‑gde [‑gte], ‑gt (forlengje) lengre ubøy adj (komp av lang og lenge) lengsel ‑en, ‑slar, ‑slane; el lengsle ‑a, ‑er, ‑ene (lengt) lengselsfull ‑fullt, ‑fulle lengst ubøy adj (sup. av lang og lenge) lengst adv (av langt el lenge) lengt ‑en, ‑ar, ‑ane (lengsel) lengte ‑ar, ‑a, ‑a lengting ‑a, ‑ar, ‑ane lenkje [lenke] ‑a, ‑er, ‑ene (kjede; hyper‑) lenkje [lenke] ‑ar, ‑a, ‑a (l‑ til senga; knyte saman dataelement) lens ‑en, ‑ar, ‑ane (segling unna vinden) lens ubøy adj (tom, fri) lense ‑a, ‑er, ‑ene (oppsamlingskjede på vatn) lense ‑ar, ‑a, ‑a (tømme; segle unna vinden) lensherre ‑en, ‑ar, ‑ane lensmannsbetjent ‑en, ‑ar, ‑ane lensstell ‑et (føydalisme) lenter fl, ‑ene (skjemt) leopa† rd ‑en, ‑ar, ‑ane lepje ‑ar, ‑a, ‑a (slikke i seg) leppe el lippe ‑a, ‑er, ‑ene leppestift el lippestift ‑en lepra ‑en (spedalsksjuke)

leprabasill ‑en, ‑ar, ‑ane lêr ‑et, –, ‑a lereft el lerret ‑et, –, ‑a lerk ‑en, ‑ar, ‑ane (lerketre) lerke ‑a, ‑er, ‑ene (fugl; flaske) lerketre ‑et, –, ‑a (lerk) lerret el lereft ‑et, –, ‑a lesar ‑en, ‑ar, ‑ane lesbar ‑t, ‑e lesbarheit ‑a lesbe ‑a, ‑er, ‑ene (homofil kvinne) lesbisk –, ‑e (om kvinne: homofil) lese les, las, lese el ‑i lesebok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene leseleg –, ‑e (lesande) lesestoff ‑et lesing ‑a, ‑ar, ‑ane (eventyr‑) lesj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (skade) leske ‑ar, ‑a, ‑a (l‑ seg) leskedrikk el leskedrykk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] leskur ‑et, –, ‑a lesnad ‑en (lesestoff) les† othisk –, ‑e Les† otho (stat i Afrika) les† othoar ‑en, ‑ar, ‑ane lespe ‑ar, ‑a, ‑a (lage uskarp s‑lyd) lesse ‑er, leste, lest [lest] leist ‑en, ‑ar, ‑ane (bli ved sin l‑: halde seg til det ein kan) let el lett ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (farge) léte ‑ar, ‑a, ‑a (farge) leting el lating ‑en, ‑ar, ‑ane (latsabb) letne ‑ar, ‑a, ‑a let(t) ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (farge) lett –, ‑e lettar el lettlending ‑en, ‑ar, ‑ane (latviar) lettbeint –, ‑e lette ‑en, ‑ar, ‑ane (skatte‑) lette ‑ar, ‑a, ‑a (lindre) letteleg –, ‑e lettfatteleg –, ‑e lettferdig –, ‑e (lettsindig) lettisk –, ‑e (latvisk) lettkjøpt –, ‑e (banal, billig) lettlending el lettar ‑en, ‑ar, ‑ane (latviar) lettliva ubøy adj (i godt humør) lettlynde el lettlynne ‑et lettlyndt el lettlynt –, ‑e lettmatros ‑en, ‑ar, ‑ane lettmetall ‑et, –, ‑a (aluminium og magnesium) lettmjølk ‑a lettsindig –, ‑e (ansvarslaus)

163

delegat lettsinn ‑et (tankeløyse) lettvektar ‑en, ‑ar, ‑ane lettvinn el lettvint ‑vint, ‑e leukem†i el levkem†i ‑en (blodsjukdom) leve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t levealder ‑en levebrød ‑et (arbeid) levedyktig –, ‑e levekostnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] leveleg –, ‑e levemann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (playboy) levemåte ‑en, ‑ar, ‑ane (også: mat, føde) leven ‑et (ståk) lever levra, levrar [levrer], levrane [levrene] leverand† ør ‑en, ‑ar, ‑ane leveranse ‑en, ‑ar, ‑ane lev† ere ‑er, ‑te, ‑t leveregel ‑en, ‑glar, ‑glane lev† ering ‑a, ‑ar, ‑ane leverpostei ‑en levesett ‑et, –, ‑a (livsførsel) levestandard ‑en, ‑ar, ‑ane (forbruksnivå) leveveg ‑en, ‑ar, ‑ane (levebrød) levi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (israelittisk prest) levkem†i el leukem†i ‑en (blodsjukdom) levre ‑ar, ‑a, ‑a (l‑ seg: storkne) lex (u. leks; lat., lov) li ‑a, ‑er, ‑ene (skråning) li el lide lir el lid, lei(d), lide el ‑i el lidd el lidt (gå; det lakkar og lid; pinast) liban† esar ‑en, ‑ar, ‑ane liban† esisk –, ‑e Libanon libe†lle ‑en, ‑ar, ‑ane (vaterpass) liber† al ‑t, ‑e (fordomsfri) liber† alar ‑en, ‑ar, ‑ane liberalis† ere ‑er, ‑te, ‑t liberalis† ering ‑a, ‑ar, ‑ane liberali† sme ‑en (samfunnssyn som legg vekt på fridom for enkeltmennesket) liberali† st ‑en, ‑ar, ‑ane liberali† stisk –, ‑e liberalit† et ‑en (frisinn) Lib† eria lib† eriar ‑en, ‑ar, ‑ane lib† erisk –, ‑e libero ‑en, ‑ar, ‑ane (i fotball: frispelar) libert†inar ‑en, ‑ar, ‑ane (levemann) lib†ido ein (seksualenergi) libre† tto ‑en, ‑ar, ‑ane (operatekst) Libya (u. ‑ia) libyar ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑iar)

A

libysk –, ‑e (u. ‑isk) liddeleg –, ‑e (svært; l‑ god) li(de) lir el lid, lei(d), lide el ‑i el lidd el lidt (gå; det lakkar og lid; pinast) lidenskap ‑en, ‑ar, ‑ane (glød) lidenskap(e)leg –, ‑e lidenskapslaus ‑t, ‑e (nøktern) liding ‑a, ‑ar, ‑ane liebhaber ‑en, ‑ar, ‑ane (u. lib‑; samlar) Liechtenstein liechtensteinar ‑en, ‑ar, ‑ane liechtensteinsk –, ‑e lifleg –, ‑e (herleg) lift ‑en, ‑ar, ‑ane (haik) liga ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (forbund, bande, serie) liggje [ligge] ligg, låg, lege el ‑i lighter ‑en, ‑ar, ‑ane (u. laiter; tennar) lik ‑et, –, ‑a (gå over l‑: ikkje sky noko) lik ‑t, ‑e likande ubøy adj (sympatisk) like ‑en, ‑ar, ‑ane (jam‑) like ubøy adj (på l‑ fot) like adv (l‑ ved) like ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t likebeina ubøy adj; el likebeint –, ‑e (l‑ trekant) likedan(n)a ubøy adj (likeforma) like eins el likeins adv likeforma ubøy adj likefram ‑t el –, ‑framme (endefram) like fullt adv likeglad –, ‑e (likegyldig) likegyldig –, ‑e (likesæl, uviktig) likegyldigheit ‑a (likesæle) likeins el like eins adv likeleg –, ‑e (lik, eins) likeløn(n) ‑a, ‑er, ‑ene likesida ubøy adj (l‑ trekant) likesom el liksom konj, adv likestelle ‑er, ‑stelte, ‑stelt; el likestille ‑er, ‑stilte, ‑stilt likestelling el likestilling ‑a likestraum ‑en [likestrøm strømmen] likesæl ‑t, ‑e (likeglad) likesæle ‑a liketil adj, adv (grei) likevekt ‑a (balanse) likevektig –, ‑e (roleg) like vel el likevel adv likeverd ‑et likeverdig –, ‑e likferd ‑a, ‑er, ‑ene (gravferd)

delegat likjast likjest, liktest, likst [likas(t) likes(t), liktes, liks] likkiste ‑a, ‑er, ‑ene likleg –, ‑e (kjekk; rimeleg) liknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] likname† nt ‑et, –, ‑a (likskap) likne ‑ar, ‑a, ‑a likning ‑a, ‑ar, ‑ane likningskontor ‑et, –, ‑a liks ‑en (mål for kor lett ein tekst er å lese) likskap ‑en, ‑ar, ‑ane liksom konj, adv likså [likso] adv (l‑ greitt) likt adv (vere l‑ til) liktorn ‑en, ‑ar, ‑ane (smertefull klump i huda) liktå ‑a, ‑tær, ‑tærne (ømt punkt) likv†id –, ‑e (l‑e midlar) likv†idar fl, ‑ane (reie pengar) likvidasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane likvid† ere ‑er, ‑te, ‑t (avvikle, drepe) likvidit† et ‑en (betalingsevne) lik† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (søtt brennevin) lilje ‑a, ‑er, ‑ene (plante) liljekonvall ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) lilla ubøy adj (bleikfiolett) Lillehammer Lillesand Lillestrøm lim ‑et, –, ‑a limband ‑et, –, ‑a lime ‑en, ‑ar, ‑ane (feiekost) lime ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t limerick ‑en, ‑ar, ‑ane (skjemtedikt på fem linjer) lime† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (søt sitron) liming ‑a, ‑ar, ‑ane limit ‑en, ‑ar, ‑ane (grense) limnolog†i ‑en (studiet av innsjøar og elvar) limous†in ‑en, ‑ar, ‑ane (luksusbil) limpinn(e) ‑en (gå på l‑n: la seg lure) limtre ‑et, –, ‑a (laminert trevirke) lin ‑et (tøy) lind ‑a, ‑er, ‑ene (lauvtre) lindetre ‑et, –, ‑a Lindesnes lindre ‑ar, ‑a, ‑a (mildne) line ‑a, ‑er, ‑ene (tynt tau) line el linje ‑a, ‑er, ‑ene (strek) linedansar ‑en, ‑ar, ‑ane linefiske ‑et linerle ‑a, ‑er, ‑ene (fugl) line† ær ‑t, ‑e (linjeforma)

lingvi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (språkforskar) lingvisti† kk ‑en (språkforsking) lingvi† stisk –, ‑e lining el linning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (folda kant på tøy) linj† al ‑en, ‑ar, ‑ane lin(j)e ‑a, ‑er, ‑ene (strek) linjefart ‑en (skipsfart i fast rute) linj† ere ‑er, ‑te, ‑t link ‑en (radiolinje) linn lint, ‑e (mild) linne ‑a (mildversperiode) linn† ea ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (plante) lin(n)ing ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (folda kant på tøy) linnvêr ‑et linol† ensyre ‑a, ‑er, ‑ene lin† oleum ‑en (golvbelegg) linolje ‑a el ‑en (olje av linfrø) linse ‑a, ‑er, ‑ene (lysbrytande lekam) lint(ø)y ‑et lippe el leppe ‑a, ‑er, ‑ene lippestift el leppestift ‑en lire ‑en, ‑ar, ‑ane (italiensk mynteining) lire ‑en, –, ‑ane (om beløp, f eks 50 lire) lire ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (l‑ av seg: ramse opp) lirekasse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (lite sveiveorgel på hjul) lirke ‑ar, ‑a, ‑a (lee på) Lisboa lise ‑a, ‑er, ‑ene (lindring) lise† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (løyve) lisensi† atgrad ‑en (akademisk grad, fork lic.) lisensi† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi lisens) lisle sjå liten lisse ‑a, ‑er, ‑ene (tynn snor) list ‑a, ‑er, ‑ene (golv‑; l‑ på høgdehoppstativ; moteord: leggje lista høgt: forvente mykje) list ‑a (kvinne‑) Lista liste ‑a, ‑er, ‑ene (register) liste ‑ar, ‑a, ‑a (l‑ seg) liste ‑ar, ‑a, ‑a (l‑ opp) listepris ‑en, ‑ar, ‑ane (pris oppført i ei prisliste) listig –, ‑e (lur) listverk ‑et, –, ‑a lit ‑a el ‑en (tiltru) lit ‑en (i siste l‑en) litande ubøy adj (påliteleg) litan†i ‑et, –, ‑a (kyrkjebøn)

165

delegat litauar ‑en, ‑ar, ‑ane Litauen litauisk –, ‑e lit de parade ein (u. lidøpara† dd; liggje på l‑) lite lit, leit, lite el ‑i (l‑ på) lite grann adv liten lita [liti], lite, bf lisle, litle el vesle, fl små(e); mindre, minst liter ‑en, ‑liter, ‑lit(e)rane (måleining, symbol l) liter ‑en, lit(e)rar, lit(e)rane (halv‑) litermål ‑et, –, ‑a litevetta (lite grann) ubøy adj, adv litisk –, ‑e (som gjeld stein og bergartar) litle sjå liten Litleasia el Vesleasia lito ‑en, ‑ar, ‑ane (kortord for litografi) litogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane litograf†i ‑en, ‑ar, ‑ane (steintrykk) litogr† afisk –, ‑e lit† ot ‑en, ‑ar, ‑ane (underdriving) litt adv (noko) litter† at ‑en, ‑ar, ‑ane (forfattar) litterat† ur ‑en, ‑ar, ‑ane litter† ær ‑t, ‑e litu† rg ‑en, ‑ar, ‑ane (prest som utfører altarteneste) liturg†i ‑en, ‑ar, ‑ane (gudstenesteordning) litu† rgisk –, ‑e liv ‑et, –, ‑a livaktig –, ‑e livande el livende adv (l‑ redd) livat –, ‑e (livleg) livbelte ‑et, –, ‑a livberging ‑a livbøye ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane livbåt ‑en, ‑ar, ‑ane livd ‑a (vern, ly) live ubøy adj (u. laiv; om plate: innspela under konsert) live ‑ar, ‑a, ‑a (l‑ opp) live ‑er, ‑de, ‑d el ‑t (verne) liveigen ‑eiga [‑eigi], ‑eige, ‑eigne (bunden til eit gods heile livet) liveigenskap ‑en liveopptak ‑et, –, ‑a (u. laiv‑; plateopptak frå konsert) livgarde ‑en, ‑ar, ‑ane (garde som vernar høgtståande person) livlandsk –, ‑e livleg –, ‑e (livat) livlending ‑en, ‑ar, ‑ane livmor ‑a, ‑morer, ‑morene

A

livne ‑ar, ‑a, ‑a livnære ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (l‑ seg) livr† é ‑et, –, ‑a (tenaruniform) livredd –, ‑e livredning ‑a, ‑ar, ‑ane livrente ‑a, ‑er, ‑ene (pensjonsordning) livrett ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] livsarving ‑en, ‑ar, ‑ane livsens ubøy adj (av alle l‑ krefter) livsfare ‑en livsfarleg –, ‑e livsforsikring ‑a, ‑ar, ‑ane (livstrygding) livsgjerning ‑a livsglede ‑a livshaldning el livsholdning ‑a, ‑ar, ‑ane livslaup el livsløp ‑et livsstandard ‑en, ‑ar, ‑ane (livskvalitet) livsstil ‑en (levemåte) livssyn ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (tru) livssynsorientering ‑a, ‑ar, ‑ane livstrygding el livsforsikring ‑a, ‑ar, ‑ane livsutfalding el livsutfolding ‑a livsvarig –, ‑e livsviktig –, ‑e livvakt ‑a, ‑er, ‑ene (livgarde) livvidd ‑a, ‑er, ‑ene ljod ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a; el lyd ‑en, ‑ar, ‑ane ljodavis el lydavis ‑a, ‑er, ‑ene ljodband el lydband ‑et ljodbok el lydbok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene ljoddempar el lyddempar ‑en, ‑ar, ‑ane ljode ‑ar, ‑a, ‑a; el lyde ‑er, lydde, lydd el lydt ljodhermande el lydhermande ubøy adj ljodlaus el lydlaus ‑t, ‑e ljodleg el lydleg –, ‑e ljodpotte el lydpotte ‑a, ‑er, ‑ene ljodskrift el lydskrift ‑a, ‑er, ‑ene (fonetisk skrift) ljom ‑en ljome ‑ar, ‑a, ‑a (runge) ljore ‑en, ‑ar, ‑ane (røyk‑ og lysopning) ljorestove el ljorestue ‑a, ‑er, ‑ene ljos el lys ‑et, –, ‑a ljos el lys ‑t, ‑e ljosark el lysark ‑et, –, ‑a (transparent) ljosavis el lysavis ‑a, ‑er, ‑ene ljosesløkkjar el lysesløkkjar [‑sløkkar] ‑en, ‑ar, ‑ane ljosestake el lysestake ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat ljoshorn el lyshorn ‑et, –, ‑a ljoske ‑en, ‑ar, ‑ane (lysskjær) ljosleitt el lysleitt –, ‑e ljosløype el lysløype ‑a, ‑er, ‑ene ljosne el lysne ‑ar, ‑a, ‑a ljospunkt el lyspunkt ‑et, –, ‑a ljosraud el lys(e)raud ‑t, ‑e ljosrø(y)r el lysrø(y)r ‑et, –, ‑a ljossky el lyssky –, ‑sky(e) (uheiderleg) ljote el lyte lyt, laut, lote el ‑i ljugar el lygar ‑en, ‑ar, ‑ane ljuge el lyge lyg, laug, loge el ‑i ljuv ‑t, ‑e (yndig) ljuvleg –, ‑e ljå ‑en, ljår, ljårne; el ljåar, ljåane lo ‑a (korn) lo ‑a (på tøy) lo ‑a, ‑er, ‑ene (fugl) lobb ‑en, ‑ar, ‑ane (høg, laus ball over motspelaren) lobbe ‑ar, ‑a, ‑a (l‑ ballen) lobby ‑en, ‑ar, ‑ane (u. låbbi; korridor; pressgruppe) lobbyist ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som driv lobbyverksemd) lobbyverksemd ‑a (korridorpolitikk) lobotom† ere ‑er, ‑te, ‑t lobotom†i ‑en (kirurgisk inngrep i hjernen) lockout ‑en, ‑ar, ‑ane (utestenging frå arbeid) lodd ‑et, –, ‑a (loddsetel; vektlodd) lodde ‑a (liten laksefisk) lodde ‑ar, ‑a, ‑a loddebolt ‑en, ‑ar, ‑ane loddefiske ‑et loddrett –, ‑e (vertikal) loddtrekking el loddtrekning ‑a, ‑ar, ‑ane loden lode el ‑i [‑ent], lodne (hårete) loe ‑ar, ‑a, ‑a (gi lo frå seg) Loen loet –, ‑e; el loete ubøy adj; el lout –, ‑e loff ‑en, ‑ar, ‑ane (brød) loff ‑en (gå på loffen) loffar ‑en, ‑ar, ‑ane (landstrykar) loffe ‑ar, ‑a, ‑a (rusle) lofotfiske ‑et loft ‑et, –, ‑a loftsleilegheit ‑a, ‑er, ‑ene loftsrydding el loftsrydjing ‑a logari† tme ‑en, ‑ar, ‑ane loge ‑en, ‑ar, ‑ane (eld) loge ‑ar, ‑a, ‑a logg ‑en, ‑ar, ‑ane (loggbok, skipsjournal)

loggbok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene (skipsdagbok) logge ‑ar, ‑a, ‑a (måle farten med logg; l‑ seg inn) loggia ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (u. låddsja; søylehall) logikar ‑en, ‑ar, ‑ane logi† kk ‑en (læra om følgjerett tenking) logisk –, ‑e logisti† kk ‑en (planlegging av varestraum) logn ‑a (ro) logn ‑t, ‑e (lun; still) logne ‑ar, ‑a, ‑a (stilne) logo ‑en, ‑ar, ‑ane (firma‑ el varemerke) logop† ed ‑en, ‑ar, ‑ane (talepedagog) logoped†i ‑en (læra om rett bruk av talestemma) logop† edisk –, ‑e logre ‑ar, ‑a, ‑a lojal ‑t, ‑e (plikttru) lojalit† et ‑en lok ‑et, –, ‑a (lokomotiv) lok el lokk ‑et, –, ‑a lok† al ‑t, ‑e (som gjeld eit avgrensa område) lok† ale ‑et, –, ‑a lokalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (finne staden) lok† almiljø ‑et, –, ‑a lok† alsendar ‑en, ‑ar, ‑ane lok† alsending ‑a, ‑ar, ‑ane lok† al‑tv el lok† al‑TV ‑en, ‑ar, ‑ane lòke ‑a, ‑er, ‑ene (slå, skòte) lokførar ‑en, ‑ar, ‑ane (lokomotivførar) lokk ‑en, ‑ar, ‑ane (hår‑; song) lok(k) ‑et, –, ‑a lokke ‑ar, ‑a, ‑a lokkedue ‑a (kvinne som skal lokke nokon i ei felle) lokkemat ‑en lokking ‑a, ‑ar, ‑ane lokomot†iv ‑et, –, ‑a (lok) Lom lom lom(m)en, lom(m)ar, lom(m)ane (fugl) lomme ‑a, ‑er, ‑ene lommebok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene lommekalkulator ‑en, ‑ar, ‑ane (lommereknar) lommereknar ‑en, ‑ar, ‑ane lommespelar ‑en, ‑ar, ‑ane (berbar kassettspelar med høyretelefonar) lommetjuv ‑en, ‑ar, ‑ane lommetørkle ‑et, –, ‑a lompe ‑a, ‑er, ‑ene (potetkake) lomvi ‑en, ‑ar, ‑ane (alkefugl)

167

delegat lon ‑a, ‑er, ‑ene (elve‑) lonet –, ‑e; el lonete ubøy adj; el lonut –, ‑e longdrink ‑en, ‑ar, ‑ane (drikk av alkohol og mineralvatn) longe el lange ‑a (fisk) longe el longo adv (for lengst) longit† ude ‑en, ‑ar, ‑ane (lengdegrad) longplayingplate ‑a, ‑er, ‑ene (lp‑plate) longs ‑en, –, ‑ane (mots shorts) Longyearbyen loop ‑en, ‑ar, ‑ane (u. lup) loope ‑ar, ‑a, ‑a (u. lupe; føre eit fly i loddrett sløyfe) looping ‑a, ‑ar, ‑ane loppe ‑a, ‑er, ‑ene loppemarknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] lord ‑en, ‑ar, ‑ane lorgne† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (brille med naseklemme) lort ‑en, ‑ar, ‑ane (skit) lortet –, ‑e; el lortete ubøy adj; el lortut –, ‑e los ‑en (hare‑) los ‑en, ‑ar, ‑ane (skips‑) lose ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (l‑ eit skip; losne) losje ‑en, ‑ar, ‑ane (teater‑) losjerad ‑a, ‑er, ‑ene (i teater) losj† erande ein losj† ere ‑er, ‑te, ‑t (bu (hos)) losji ‑et, –, ‑a (husrom) losliten ‑slite el ‑i, ‑slitne losne ‑ar, ‑a, ‑a (bli laus) loss ubøy adj (kaste l‑: løyse fortøyinga) losse ‑ar, ‑a, ‑a (lesse av; mots laste) lotion ein (u. lousjen; hudpleiemiddel) lott el lut ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] lotte ‑a, ‑er, ‑ene (kvinne i forsvaret) lotter†i ‑et, –, ‑a lottlag el lutlag ‑et, –, ‑a lotto ‑en, ‑ar, ‑ane (loddspel) lotus ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) louis‑seize‑stil ‑en (u. lui sæs‑; møbelstil) lout el loet –, ‑e; el loete ubøy adj lov ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane lov ‑et (løyve, ros) lovande ubøy adj (evnerik) lovart subst (vindside) lovbestemd el lovbestemt ‑bestemt, ‑e lovbrot(t) ‑et, –, ‑a lovbrytar ‑en, ‑ar, ‑ane lóve ‑en, ‑ar, ‑ane (handflate)

A

love ‑ar, ‑a, ‑a (prise, rose) love ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t (gi lovnad om) lovendring ‑a, ‑ar, ‑ane lovformeleg –, ‑e (lovleg) lovgivar el lovgjevar ‑en, ‑ar, ‑ane lovgiving el lovgjeving ‑a, ‑ar, ‑ane lovheimel ‑en, ‑heimlar, heimlane lovkunnig –, ‑e lovleg –, ‑e lovlydig el lovlydug –, ‑e lovløyse ‑a lovmessig –, ‑e lovmessigheit ‑a lovnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] lovord ‑et, –, ‑a (ros) lovott ‑en, ‑ar, ‑ane lovprise ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (rose sterkt) lovsong ‑en, ‑ar, ‑ane lovstridig –, ‑e (ulovleg) lovverk ‑et, –, ‑a lp‑plate el LP‑plate ‑a, ‑er, ‑ene (langspelplate) lubben lubbe el ‑i [‑ent], lubne luc†iadag ‑en (13.12.) Lucifer (djevelen) ludder ludderet, ludder, luddera (hore) ludo ‑en (brettspel) lue el luve ‑a, ‑er, ‑ene luffe ‑en, ‑ar, ‑ane (framlem hos kval) luft ‑a luftboren ‑bore el ‑i, ‑borne (l‑ varme) lufte ‑ar, ‑a, ‑a luftfart ‑en luftfilter ‑filt(e)ret, ‑filter, ‑filt(e)ra luftfuktar ‑en, ‑ar, ‑ane lufthamn ‑a, ‑er, ‑ene luftig –, ‑e lufting ‑a luftkondisjonering ‑a (klimaanlegg) luftning ‑a, ‑ar, ‑ane (vindpust) luftpute ‑a, ‑er, ‑ene luftrom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] (luftterritorium) luftrø(y)r ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a luftslott ‑et, –, ‑a (urealistisk ønske) luftspegling ‑a, ‑ar, ‑ane (hildring) lufttrykk ‑et, –, ‑a luftforureining el luftureining ‑a, ‑ar, ‑ane luftveg ‑en, ‑ar, ‑ane luftvern ‑et lug† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (soverom på båt)

delegat lugg ‑en, ‑ar, ‑ane (pannehår) lugge ‑ar, ‑a, ‑a lug† uber ‑t, ‑bre (dyster) luke ‑a, ‑er, ‑ene (lem) luke ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (fjerne ugras) lukeparkere ‑er, ‑te, ‑t (parkere mellom to bilar) lukkast el lykkast ‑ast, ‑ast, ‑ast [lukkas el lykkas ‑as, ‑as, ‑as] lukke ‑ar, ‑a, ‑a (stengje) lukke el lykke ‑a lukkeleg el lykkeleg –, ‑e lukkehjul el lykkehjul ‑et, –, ‑a lukkelegvis el lykkelegvis adv lukketreff el lykketreff ‑en el ‑et lukking ‑a (laurdags‑) lukkynsking el lykkynsking el lukkønsking el lykkønsking ‑a, ‑ar, ‑ane lukrativ ‑t, ‑e (svært lønnsam) luksuri† øs ‑t, ‑e (luksusprega) luksus ‑en luksusartikkel ‑en, ‑artiklar, ‑artiklane lukt ‑a lukt adv (beint, rett) lukte ‑ar, ‑a, ‑a luktesans ‑en, ‑ar, ‑ane luku†llisk –, ‑e (overdådig) lulle ‑ar, ‑a, ‑a (sulle) lumb† ago ‑en (smerter i krossryggen) lumben ‑en, –, ‑ar (eining for lysstraum, symbol lm) lummer ‑t, lumre (trykkjande) lumpen lumpe el ‑i [‑ent], lumpne (sjofel) lumsk ‑t, ‑e (skummel) lun ‑t, ‑e (logn) lund ‑en, ‑ar, ‑ane (skogholt) lunde ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) lune ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (‑full) lune ‑ar, ‑a, ‑a (gi ly) lunefull ‑fullt, ‑fulle lunet –, ‑e; el lunete ubøy adj; el lunut –, ‑e lunge ‑a, ‑er, ‑ene lungebetennelse ‑en lungemos ‑en (matrett) lunk ‑en (svak varme) lunke ‑ar, ‑a, ‑a lunken lunke el ‑i [‑ent], lunkne (litt varm; likegyldig) lunn ‑en, ‑ar, ‑ane (rund stokk) lunne ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (tømmerstabel) lunne ‑ar, ‑a, ‑a (l‑ tømmer)

Lunner lunsj ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. lønsj) lunte ‑a, ‑er, ‑ene (lukte lunta: ane uråd) lunte ‑ar, ‑a, ‑a (gå makeleg) lupe ‑a, ‑er, ‑ene (forstørringsglas) lup†in ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) lur ‑en, ‑ar, ‑ane (blåseinstrument; blund) lur ‑t, ‑e lure ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (l‑ på; l‑ nokon) lureri ‑et, –, ‑a (bedrag) lurifaks ‑en, ‑ar, ‑ane (luring) luring ‑en, ‑ar, ‑ane lurk ‑en, ‑ar, ‑ane (stokk) lurv ‑en, ‑ar, ‑ane (sjuskete kar; hårtjafs) lurveleven ‑et lurvet –, ‑e; el lurvete ubøy adj; el lurvut –, ‑e lus ‑a, lus el lyser, lusa el lysene luse ‑ar, ‑a, ‑a lusefart ‑en (sakte fart) lusekjørar el lusekøyrar ‑en, ‑ar, ‑ane lusekjøring el lusekøyring ‑a lusekufte ‑a, ‑er, ‑ene (strikkejakke) luseløn(n) ‑a, ‑ar, ‑ane (dårleg lønn) lusen luse el ‑i [‑ent], lusne (knuslete) luset –, ‑e; el lusete ubøy adj; el lusut –, ‑e lusing ‑en, ‑ar, ‑ane (øyrefik) luske ‑ar, ‑a, ‑a (snike) lussinatt ‑a, ‑netter, ‑nettene (13.12.) Luster lut ‑a el ‑en (kjem.) lut el lott ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] lut lutt, ‑e (bøygd) lut(a) adv (l‑ lei) lùte ‑ar, ‑a, ‑a (partere) lute ‑ar, ‑a, ‑a (bløyte) lute ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, lutte, lutt (bøye seg) lut(e)fisk ‑en, ‑ar, ‑ane (tørrfisk som er luta) luteigar el lotteigar ‑en, ‑ar, ‑ane luten lute el ‑i [‑ent], lutne (lut) Luther luther† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane luther† ansk –, ‑e luthersk –, ‑e lutlag el lottlag ‑et, –, ‑a lutre ‑ar, ‑a, ‑a (reinse) lutryggja [lutrygga] ubøy adj lutt ‑en, ‑ar, ‑ane (strengeinstrument) luv ‑en (ta l‑en frå) lu(v)e ‑a, ‑er, ‑ene

169

delegat lux ‑en, –, ‑ane (måleining for lysmengd, symbol lx) Luxemb(o)urg luxemb(o)urgar ‑en, ‑ar, ‑ane luxemb(o)urgsk –, ‑e ly ‑et (vern) lycé ‑et, –, ‑a; el lyc† eum ‑ceet, ‑ceum, ‑cea (fransk gymnas) lyd ‑en, ‑ar, ‑ane; el ljod ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a lyd ‑en, ‑ar, ‑ane (hus‑) lyd lydt, lyde (høyrleg) lydar el lyttar ‑en, ‑ar, ‑ane lydast lydest, lyddest, lydst [lydas lydes, lyddes, lyds] lydavis el ljodavis ‑a, ‑er, ‑ene lydband el ljodband ‑et, –, ‑a lydbok el ljodbok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene lyddempar el ljoddempar ‑en, ‑ar, ‑ane lyde ‑er, lydde, lydd el lydt (lystre; lytte) lyde ‑er, lydde, lydd el lydt; el ljode ‑ar, ‑a, ‑a lydhermande el ljodhermande ubøy adj lydhø(y)r ‑t, ‑e lydig el lydug –, ‑e lydlaus el ljodlaus ‑t, ‑e lydleg el ljodleg –, ‑e lydmur el ljodmur ‑en lydnad ‑en lydpotte el ljodpotte ‑a, ‑er, ‑ene lydrike ‑et, –, ‑a (usjølvstendig stat) lydskrift el ljodskrift ‑a, ‑er, ‑ene (fonetisk skrift) lyft [løft] ‑et, –, ‑a lyfte [løfte] ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t lyfting [løfting] ‑en, ‑ar, ‑ane (på båt) lygar el ljugar ‑en, ‑ar, ‑ane lyge el ljuge lyg, laug, loge el ‑i lygn el løgn ‑a, ‑er, ‑ene lygndetektor el løgndetektor ‑en, ‑ar, ‑ane lygnar el løgnar ‑en, ‑ar, ‑ane lykel ‑en, lyklar, lyklane (nøkkel) lykelbarn ‑et, –, ‑a lykelperson ‑en, ‑ar, ‑ane lykelstilling ‑a, ‑ar, ‑ane (viktig stilling) lykkast el lukkast ‑ast, ‑ast, ‑ast [lykkas el lukkas ‑as, ‑as, ‑as] lykke el lukke ‑a lykkehjul el lukkehjul ‑et, –, ‑a lykkeleg el lukkeleg –, ‑e lykkelegvis el lukkelegvis adv lykketreff el lukketreff ‑en el ‑et

A

lykkje ‑a, ‑er, ‑ene (på reip) lykkje el løkke ‑a, ‑er, ‑ene (inngjerd mark) lykkjeskrift ‑a lykkynsking el lukkynsking el lykkønsking el lukkønsking ‑a, ‑ar, ‑ane lykt ‑a, ‑er, ‑ene lyktepussar ‑en, ‑ar, ‑ane (på bil) lymfe ‑a (kroppsvæske) lymfeknut(e) ‑en, ‑ar, ‑ane lyn ‑et, –, ‑a lynavleiar ‑en, ‑ar, ‑ane lynde el lynne ‑et lyne ‑er, ‑te, ‑t lyng ‑en el ‑et Lyngdal Lyngen lynglimt ‑et, –, ‑a lynkurs ‑et, –, ‑a (kort innføringskurs) lynne el lynde ‑et (gemytt) lynnedslag ‑et, –, ‑a lyn† ol ‑en (løysingsmiddel) lynrapp ‑rapt, ‑e lynsje ‑ar, ‑a, ‑a (avrette utan lov og dom) lynsjing ‑a, ‑ar, ‑ane lyr ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) lyre ‑a, ‑er, ‑ene (strengeleik) lyrikar ‑en, ‑ar, ‑ane lyri† kk ‑en lyrisk –, ‑e lys el ljos ‑et, –, ‑a lys el ljos ‑t, ‑e lysark el ljosark ‑et, –, ‑a (transparent) lysavis el ljosavis ‑a, ‑er, ‑ene lyse ‑er, ‑te, ‑t lys(e)raud el ljosraud ‑t, ‑e lysestake el ljosestake ‑en, ‑ar, ‑ane lyshorn el ljoshorn ‑et, –, ‑a (på bil) lysing ‑a, ‑ar, ‑ane (ut‑) lysing el lysning ‑a, ‑ar, ‑ane (grå‑) lyskastar el ljoskastar ‑en, ‑ar, ‑ane lyske ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane lysløype el ljosløype ‑a, ‑er, ‑ene lysmesse el ljosmesse ‑a, ‑er, ‑ene lysne el ljosne ‑ar, ‑a, ‑a lys(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane (grå‑) lysning ‑en, ‑ar, ‑ane (open plass i skogen) lyspunkt el ljospunkt ‑et, –, ‑a lysraud el lyseraud el ljosraud ‑raudt, ‑e lysrø(y)r el ljosrø(y)r ‑a, ‑er, ‑ene; ‑et, –, ‑a lyssky el ljossky –, ‑sky(e) (uheiderleg)

delegat lysstyrke el ljosstyrke ‑en lyst ‑a, ‑er, ‑ene lystal el ljostal ‑et, –, ‑a (digitaltal) lyste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, lyste, lyst lysteleg –, ‑e lysten lyste el ‑i [‑ent], lystne lyster lystra, lystrer, lystrene (fiskereiskap) lystgass ‑en (bedøvande gass) lystig –, ‑e lystigheit ‑a lystre ‑ar, ‑a, ‑a (lyde) lystre ‑ar, ‑a, ‑a (fiske med lyster) lystspel ‑et, –, ‑a lyte ‑et, –, ‑a (mangel) lyte el ljote lyt, laut, lote el ‑i lytefri ‑tt, ‑e lytelaus ‑t, ‑e lyttar ‑en, ‑ar, ‑ane (lydar) lytte ‑ar, ‑a, ‑a (lyde) læger ‑et, ‑læger, ‑læg(e)ra lægje ‑gjer, ‑gde, ‑gd el ‑gt (gjere lågare) læking ‑a lækjar el lege ‑en, ‑ar, ‑ane lækjarbehandling el legebehandling ‑a, ‑ar, ‑ane lækjarerklæring el legeerklæring ‑a, ‑ar, ‑ane lækjarvakt el legevakt ‑a, ‑er, ‑ene lækje ‑kjer, ‑kte, ‑kt lækjedom ‑dom(m)en lækjemiddel el legemiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla lækjeråd el legeråd ‑a, ‑er, ‑ene lærar ‑en, ‑ar, ‑ane lærarhøgskole el lærarhøgskule ‑en, ‑ar, ‑ane lærd –, ‑e (lek og l‑) Lærdal lærdom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane lære ‑a, ‑er, ‑ene (gå i l‑) lære ‑er, ‑de el ‑te, ‑t lærebok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene læreboknormal ‑en, ‑ar, ‑ane (språknorm som gjeld for lærebøker) læremiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla lærenæm ‑t, ‑e (som har lett for å lære) lærepeng(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (åtvaring) lær(e)viljug el lær(e)villig –, ‑e læring ‑a lærling ‑en, ‑ar, ‑ane læse el låse ‑er, ‑te, ‑t læst [læss] subst (på l‑) læstadi† anar ‑en, ‑ar, ‑ane

læstadi† ansk –, ‑e læstsom [læssom] subst (på l‑) læte ‑et, –, ‑a (vel‑) lø(de) lø(de)r, lødde, lødd el lødt (stable) lødig –, ‑e (ekte; verdifull) Lødingen løe ‑a, ‑er, ‑ene (høy‑) [løft] lyft ‑et, –, ‑a løfte ‑et, –, ‑a (lovnad) [løfte] lyfte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t [løfting] lyfting ‑en, ‑ar, ‑ane (på båt) løgleg –, ‑e løgn el lygn ‑a, ‑er, ‑ene løgndetektor el lygndetektor ‑en, ‑ar, ‑ane løgnar el lygnar ‑en, ‑ar, ‑ane løk el lauk ‑en løkke el lykkje ‑a, ‑er, ‑ene (inngjerd mark) lømmel ‑en, lømlar, lømlane (slyngel) løn(n) ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (tre) løn(n) ‑a, ‑er, ‑ene (betaling) løn(n)e ‑er, lønte, lønt løn(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane løn(n)sam ‑t, ‑e løn(n)semd ‑a løn(n)sgliding ‑a, ‑ar, ‑ane løn(n)skonto ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑konti, ‑kontiane løn(n)soppgjer [løn(n)soppgjør] ‑et, –, ‑a løn(n)sopprykk ‑et, –, ‑a løn(n)ssteg ‑et, –, ‑a løn(n)strinn ‑et, –, ‑a løn(n)sutjamning ‑a, ‑ar, ‑ane løp el laup ‑et, –, ‑a (i l‑et av) løpar el laupar ‑en, ‑ar, ‑ane løpar el laupar ‑en, ‑ar, ‑ane (bord‑) løpebane el laupebane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (karriere) løpedag el laupedag ‑en, ‑ar, ‑ane (frist etter forfallsdag) løpemeter el laupemeter ‑en, ‑meter, ‑met(e)rane løpenummer el laupenummer ‑nummeret (nummer i ei rekkje) løpesetel el laupesetel ‑en, ‑setlar, ‑setlane løpetid el laupetid ‑a (paringstid; l‑for lån o l) løpsk –, ‑e Lørenskog Løten løve ‑a, ‑er, ‑ene

171

delegat løvetann ‑a, ‑tenner, ‑tennene (plante) løy ‑tt, ‑e (svak, spak) løye ‑et (lått og l‑) løye ‑ar, ‑a, ‑a (spakne) løyen løye el ‑i [‑ent], løgne; løgnare, løgnast (morosam) løynd ‑a (i l‑: hemmeleg) løyndom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane løyne ‑er, ‑de [‑te], ‑t (skjule) løynleg –, ‑e løype ‑a, ‑er, ‑ene (ski‑) løype ‑en (oste‑) løype ‑er, ‑te, ‑t (renne) løypestreng ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] løyse ‑er, ‑te, ‑t løysemiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla løysepengar fl, ‑ane løysing ‑a, ‑ar, ‑ane løysing ‑en, ‑ar, ‑ane (frigjeven træl) løysning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (oppløyst stoff) løytnant ‑en, ‑ar, ‑ane løyve ‑et, –, ‑a (drosje‑) løyve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t løyving ‑a, ‑ar, ‑ane (penge‑) løyvingsmakt ‑a låg ‑a, læger, lægene (liggjande tre) låg ‑t, ‑e; lægre, lægst; el lågare, lågast lågalder ‑en (den kriminelle l‑en) låghalt –, ‑e lågland ‑et, –, ‑a lågløn(n)sgruppe ‑a, ‑er, ‑ene lågløn(n)stillegg ‑et, –, ‑a låglønt el lågtlønt –, ‑e (dei l‑e) lågmælt –, ‑e (stillfarande) lågmål ‑et, –, ‑a lågne ‑ar, ‑a, ‑a lågnivåspråk ‑et (i edb: maskinorientert språk) lågoktanbensin ‑en lågpanna ubøy adj (dum) lågpris ‑en, ‑ar, ‑ane lågprosa ‑en lågsesong ‑en, ‑ar, ‑ane lågspenning ‑a, ‑ar, ‑ane lågspent ‑en, ‑ar, ‑ane lågstatusgruppe ‑a, ‑er, ‑ene låg(t)lønt –, ‑e (dei l‑e) lågtrykk ‑et, –, ‑a lågåsild el lagasild ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] (ferskvassfisk) låk ‑t, ‑e (dårleg) låm ‑a, ‑er, ‑ene (spor; ski‑)

A

lån ‑et, –, ‑a (‑takar) låne ‑er, ‑te, ‑t lånekasse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane lån(e)ord ‑et, –, ‑a långivar el långjevar ‑en, ‑ar, ‑ane låntakar ‑en, ‑ar, ‑ane lår ‑et, –, ‑a (‑bein, ‑hals) lårbein ‑et, –, ‑a låre ‑ar, ‑a, ‑a (fire ned) lårhals ‑en, ‑ar, ‑ane låring ‑a, ‑ar, ‑ane (bakre skipsside) lårkort –, ‑e lås ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a låse el læse ‑er, ‑te, ‑t låst læst, lest, låst [låss læss, less, låss] låt ‑en, ‑ar, ‑ane låte læt, let, låte el ‑i lått ‑en (latter) låttedør ‑a (slå opp l‑a) låtteleg –, ‑e (latterleg) låtteleggjere [låtteleggjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort låttmild ‑t, ‑e (lattermild) låve ‑en, ‑ar, ‑ane låvebru ‑a, ‑er, ‑ene låvedør ‑a, ‑er, ‑ene (brei som ei l‑)

M

m ‑en, ‑ar, ‑ane machomann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (u. matsjå‑; mandig mann) Madaga† skar (Den (mada)ga† ssiske republikken) (mada)ga† ssar ‑en, ‑ar, ‑ane (mada)ga† ssisk –, ‑e mada† m madamma, madammer, madammene Mad† e†ira (øy) mad† e†ira ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (vin) madj† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (frå Ungarn) madj† ar(i)sk –, ‑e mado† nna madonna(a), madonnaer, madonnaene (jomfru Maria) madra† ss ‑en, ‑ar, ‑ane Madr†id madrig† al ‑en, ‑ar, ‑ane (lyrisk dikt; musikk) mafia ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (forbrytarliga) magas†in ‑et, –, ‑a magasin† ere ‑er, ‑te, ‑t (lagre) mage ‑en, ‑ar, ‑ane magemål ‑et mager ‑t, magre

delegat magesekk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] mag†i ‑en (trolldom) magikar ‑en, ‑ar, ‑ane magisk –, ‑e magi† ster ‑en, ‑trar, ‑trane (ei(n) som har magistergraden) magistr† at ‑en, ‑ar, ‑ane (byembetsmann før 1922) magn† at ‑en, ‑ar, ‑ane (rik og mektig person i næringslivet) magn† esia ‑en (magnesiumoksid) magn† esium ‑en el ‑et (grunnstoff, symbol Mg) magn† esiumoksid ‑et, –, ‑a magn† et ‑en, ‑ar, ‑ane magnetis† ere ‑er, ‑te, ‑t magn† etisk –, ‑e magneti† sme ‑en magrast ‑ast, ‑ast, ‑ast [magras ‑as, ‑as, ‑as] magre ‑ar, ‑a, ‑a (gjere, bli mager) mahar† aja ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (òg u. ‑a† dsja; indisk fyrste) maha† tma ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (indisk heiderstittel) maho† gni ‑en mai ein (m‑ månad) maiblom(e) ‑en, ‑ar, ‑ane; el maiblomster ‑en, ‑strar, ‑strane maie ‑ar, ‑a, ‑a (spjåke seg ut) mais ‑en maise† nna ‑en (maisstivelse) maiskolbe ‑en, ‑ar, ‑ane majest† et ‑en, ‑ar, ‑ane (Hans, Hennar, Dykkar M‑) majest† etisk –, ‑e maj† olika ‑en (fajanse) majon† es ‑en maj† or ‑en, ‑ar, ‑ane majorit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (fleirtal) maju† skel ‑en, ‑klar, ‑klane (stor bokstav; mots minuskel) mak subst (i ro og m‑) mak† aber ‑t, ‑bre (uhyggeleg) makar† oni ‑en make ‑en, ‑ar, ‑ane (ekte‑) maked† onar ‑en, ‑ar, ‑ane maked† onsk –, ‑e makelaus ‑t, ‑e (eineståande) makeleg –, ‑e makeskifte ‑et, –, ‑a makeup ‑en, ‑ar, ‑ane (u. meikøp; sminke) makk el mark ‑en, ‑ar, ‑ane makkab† ear ‑en, ‑ar, ‑ane

makker ‑en, ‑ar, ‑ane (medspelar) makko ‑en, ‑ar, ‑ane (undertøy av bomull) makkverk ‑et, –, ‑a (dårleg arbeid) makramé ‑en el ‑et (knytt handarbeid) makre†ll ‑en, ‑ar, ‑ane makre†llstørje ‑a, ‑er, ‑ene makro‑ (stor‑) makrokosmos ‑et (universet) makr† on ‑en, ‑ar, ‑ane (småkake) maks ubøy adj (stor) maksi‑ (stor; ‑taksi) maksim† al ‑t, ‑e (størst mogleg) maksim† alpris ‑en, ‑ar, ‑ane maks†ime ‑en, ‑ar, ‑ane (grunnsetning) maksim† ere ‑er, ‑te, ‑t (auke så mykje som mogleg) maksimum ‑et, –, ‑a; el ‑sima, ‑sima(a) (det største) makt ‑a, ‑er, ‑ene makte ‑ar, ‑a, ‑a makt(es)laus ‑t, ‑e makt(es)løyse ‑a makthavar ‑en, ‑ar, ‑ane maktmisbruk ‑en el ‑et maktpåliggjande [maktpåliggande] ubøy adj (viktig) maktsjuk ‑t, ‑e makulat† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (avfallspapir) makul† ere ‑er, ‑te, ‑t (kassere) mal ‑en, ‑ar, ‑ane (mønster) [malande] målande ubøy adj [malar] målar ‑en, ‑ar, ‑ane (kunst‑) [malarstykke] målarstykke ‑et, –, ‑a mal† aria ‑en (sumpfeber) Mal† awi mal† awiar ‑en, ‑ar, ‑ane mal† awisk –, ‑e mal† ay† ‑en, ‑ar, ‑ane Mal† aya † mal† a †yisk † –, ‑e Mal† a †ysia † mal† a †ysiar † ‑en, ‑ar, ‑ane mal† a †ysisk † –, ‑e Mald†ivane mald†iv(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane mald†ivisk –, ‑e male mel, mol, male el ‑i [male] måle ‑ar, ‑a, ‑a maleb† arisk –, ‑e (uskjønneleg) [maleri] måleri ‑et, –, ‑a Mali maliar ‑en, ‑ar, ‑ane [maling] måling ‑a, ‑ar, ‑ane (kunst‑) mal†ise ‑en (skadefryd)

173

delegat malisi† øs ‑t, ‑e (vondskapsfull) malisk –, ‑e (frå Mali) malje ‑a, ‑er, ‑ene (metallring) malle ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) Mallo† rca mallorc† an(ar) el mallork† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane mallorc† ansk el mallork† ansk –, ‑e malm ‑en, ‑ar, ‑ane (jern‑) malmfull ‑fullt, ‑fulle (kraftig) malplassert –, ‑e (upassande) malstraum ‑en, ‑ar, ‑ane [malstrøm ‑strømmen, ‑strømmar, ‑strømmane] (kvervelstraum) malt ‑et (tørka korn til ølbrygging) Malta maltekstrakt ‑en, ‑ar, ‑ane malt† esar ‑en, ‑ar, ‑ane (frå Malta) malt† esisk –, ‑e maltrakt† ere ‑er, ‑te, ‑t (mishandle) malurt ‑a, ‑er, ‑ene (m‑ i begeret: øydeleggje gleda) mamelu† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (underbukse) mamma mamma(a), mammaer, mammaene mammadalt ‑en, ‑ar, ‑ane mammon ‑en (rikdom) mammut ‑en, ‑ar, ‑ane (kjempedyr; ‑sal) man [mån] ‑a, ‑er, ‑ene manager ‑en, ‑ar, ‑ane (u. mænidsjer; arrangør for artistar) Mandal mandali† tt ‑en, ‑ar, ‑ane mandar†in ‑en, ‑ar, ‑ane mand† at ‑et, –, ‑a (fullmakt, oppdrag) mandel ‑en, mandlar, mandlane mandig –, ‑e mandol†in ‑en, ‑ar, ‑ane (strengeinstrument) Mandsj† uria mandsj† uriar ‑en, ‑ar, ‑ane mandsj† urisk –, ‑e mane ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t man† er ‑en, ‑ar, ‑ane (framferd) man† esje ‑en, ‑ar, ‑ane (scene i sirkus) man† et ‑a, ‑er, ‑ene (brenn‑) mang† an ‑et (grunnstoff, symbol Mn) mange fleire, flest mang(e)arta ubøy adj mang(e)dobbel ‑t, ‑ble; el mang(e)dobbelt –, ‑e mang(e)farga ubøy adj mang ein mang ei, mangt eit mang(e)kamp ‑en, ‑ar, ‑ane

A

mang(e)kant ‑en, ‑ar, ‑ane mang(e)kanta ubøy adj mangel ‑en, manglar, manglane mang(e)leis adv (på mange vis) mangelfull ‑fullt, ‑fulle mang(e)sidig –, ‑e mang(e)slags el mange slag(s) mang(e)tydig –, ‑e mang(e)årig –, ‑e mangfald ‑et, –, ‑a (variasjon) mangfalde ‑ar, ‑a, ‑a mangfaldig –, ‑e mangfaldiggjere [mangfaldiggjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort mangfarga el mangefarga ubøy adj mangfelde ‑et, –, ‑a mangfelt –, ‑e manggifte ‑et mangkamp el mangekamp ‑en, ‑ar, ‑ane mangkant el mangekant ‑en, ‑ar, ‑ane mangkanta mangekanta ubøy adj mangle ‑ar, ‑a, ‑a mangleis el mangeleis adv mangletre ‑et, –, ‑a (rullereiskap) mango ‑en, ‑ar, ‑ane (steinfrukt) mangsidig el mangesidig –, ‑e mangslags el mangeslag(s) el mange slag(s) mangslungen ‑slunge el ‑i, ‑slungne (variert) mangt pron (m‑ og mykje) mangtydig el mangetydig –, ‑e mangårig el mangeårig –, ‑e man†i ‑en, ‑ar, ‑ane (dille; fiks idé) mani† ert –, ‑e (unaturleg, tilgjord) manife† st ‑et, –, ‑a (kunngjering) manifestasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (ytring) manifest† ere ‑er, ‑te, ‑t (leggje for dagen) manik† yr ‑en (handpleie) manipulasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (knep, lureri) manipul† ere ‑er, ‑te, ‑t (bruke knep) manipulering ‑a, ‑ar, ‑ane manisk –, ‑e (sjukleg oppstemd) manisk‑depressiv ‑t, ‑e (snart oppstemd, snart nedtrykt) manke ‑en, ‑ar, ‑ane (kraftig hår) mank† ere ‑er, ‑te, ‑t manko ‑en, ‑ar, ‑ane (underskott) mann ‑en, menn(er), mennene (mange mann) manna ‑en manndom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane

delegat manne ‑ar, ‑a, ‑a (m‑ seg opp) manneke† ng ‑en, ‑ar, ‑ane manneleg –, ‑e (mandig) manneætt ‑a mannfolk ‑et, –, ‑a (mann) manngard ‑en, ‑ar, ‑ane (gå m‑) mannha† ftig –, ‑e mannjamning ‑a, ‑ar, ‑ane (samanlikning mellom to for å bestemme kven som er gjævast) mannleg –, ‑e (mots kvinneleg) mannsalder ‑en, ‑aldrar, ‑aldrane mannskap ‑en (mot, styrke) mannskap ‑et, –, ‑a (skips‑) mannsleg –, ‑e (staut; modig) mannsrolle ‑a mannssamfunn ‑et, –, ‑a mannsterk ‑t, ‑e manntal ‑et, –, ‑a mannvond ‑t, ‑e (bisk) manom† eter ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra (trykkmålar) mansje† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (linning på erme) mantel ‑en, mantlar, mantlane (hylle på ein skorsteinsmur) mantra ‑et, mantra, mantra(a) (meditasjonsord) manu† al ‑en, ‑ar, ‑ane (styrkeapparat; handbok) manu† al ‑et, –, ‑a (orgelklaviatur) manuduksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (privat undervisning) manudukt† ør ‑en, ‑ar, ‑ane manudus† ere ‑er, ‑te, ‑t manue†ll ‑elt, ‑elle (med hand) manufakt† ur ‑en, ‑a, ‑ane (tøy) manus ‑et, –, ‑a (manuskript) manuskri† pt ‑et, –, ‑a man† øver ‑en, manøvrar, manøvrane manøvr† ere ‑er, ‑te, ‑t maoi† sme ‑en (Mao Zedongs lære) maoi† st ‑en, ‑ar, ‑ane maoi† stisk –, ‑e mappe ‑a, ‑er, ‑ene (dokument‑) mara† cas el mara† kas ‑en, ‑ar, ‑ane (rytmeinstrument) maraton ‑en, ‑ar, ‑ane (‑løp) maratonlaup el maratonløp ‑et, –, ‑a (landevegsløp på 42195 m) marbakke ‑en, ‑ar, ‑ane (molbakke) mare ‑a, ‑er, ‑ene (mareritt) mar(e)halm ‑en (grovt gras som bind flygesand)

mare† ngs ‑en, –, ‑ane (småkake av eggekvite og melis) mareri ‑a, ‑er, ‑ene; el mareritt ‑et, –, ‑a (vond draum) marg ‑en, ‑ar, ‑ane (i bok) margar†in ‑en margeri† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (blomst, prestekrage) marg†in ‑en, ‑ar, ‑ane (slingringsmonn) margin† al ‑en, ‑ar, ‑ane margin† al ‑t, ‑e (som ligg i eit grenseområde) margin† alskatt ‑en marhalm el marehalm ‑en (grovt gras som bind flygesand) mari(a)nykleband el mari(a)nøkleband ‑et, –, ‑a (aurikkel) mari(a)nykleblom el mari(a)nøkleblom ‑en, ‑ar, ‑ane (aurikkel) marihu† ana ‑en (rusgift) marihøne ‑a, ‑er, ‑ene (bille) marikåpe ‑a, ‑er, ‑ene (plante) mari† mba ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (slaginstrument) marimess(e) (25.3. og 8.9.) mar†in ‑t, ‑e (som gjeld havet) mar†ina ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (båtsenter) marin† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (krydderlake) mar†inbiolog ‑en, ‑ar, ‑ane mar†inbiologi ‑en mar†ine ‑en, ‑ar, ‑ane (sjøforsvar) mar†inegast ‑en, ‑ar, ‑ane (matros i krigsflåten) marin† ere ‑er, ‑te, ‑t (leggje ned i marinade) marinykleband el marianykleband el mari(a)nøkleband ‑et, –, ‑a (aurikkel) marinykleblom el marianykleblom el mari(a)nøkleblom ‑en, ‑ar, ‑ane (aurikkel) marione† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (nikkedokke) maritim ‑t, ‑e (el u. ‑t†im; som gjeld sjø og sjøfart) mark ‑a, ‑er, ‑ene (skog og m‑) mark ‑a, merker, merkene (vekt: 1/4 kg) mark ‑a, –, ‑ene (mynt) mark el makk ‑en, ‑ar, ‑ane marka† nt –, ‑e (klar, skarp) marken ‑en, ‑ar, ‑ane (heste‑) mark† ere ‑er, ‑te, ‑t mark†i ‑en, ‑ar, ‑ane (adelstittel)

175

delegat mark†ise ‑a, ‑er, ‑ene (kona til ein marki; solskjerm) marknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] marknadsdel ‑en, ‑ar, ‑ane marknadsføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t marknadsføring ‑a, ‑ar, ‑ane marknadsverd(e) ‑et, –, ‑a; el marknadsverdi ‑en, ‑ar, ‑ane marknadsøkonomi ‑en markskrikersk –, ‑e (påtrengjande) mark† ør ‑en, ‑ar, ‑ane marlake ‑en (bladmage hos jortarar) marm ‑en (havdur) marme ‑ar, ‑a, ‑a marmel† ade ‑en, ‑ar, ‑ane marmor ‑en el ‑et marmor† ere ‑er, ‑te, ‑t marod† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (etternølar, plyndrar) marokk† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane marokk† ansk –, ‑e Maro† kko mars ein (m‑ månad) Mars (planet) Marseillaisen (u. marseij† esn; den franske nasjonalsongen) marsip† an ‑en marsj ‑en, ‑ar, ‑ane marsjall ‑en, ‑ar, ‑ane (felt‑) marsjand†isehandel ‑en, ‑handlar, ‑handlane (handel med brukte ting) marsj† ere ‑er, ‑te, ‑t marsk ‑en, ‑ar, ‑ane (flatt kystland) marskalk ‑en, ‑ar, ‑ane (felt‑; bårevakt) marsvin ‑et, –, ‑a martre ‑ar, ‑a, ‑a (pine) martyr ‑en, ‑ar, ‑ane mart† yrium ‑riet, ‑rium, ‑ria marulk ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) marxi† sme ‑en (Karl Marx’ lære) marxi† st ‑en, ‑ar, ‑ane marxi† stisk –, ‑e marxi† st‑leninist ‑en, ‑ar, ‑ane (tilhengar av Karl Marx’ lære slik Lenin omforma ho) mas ‑et mase ‑ar, ‑a, ‑a masekopp ‑en, ‑ar, ‑ane maset –, ‑e; el masete ubøy adj; el masut –, ‑e mask† ara ‑en (augesminke) maske ‑a, ‑er, ‑ene (andlets‑) maske el moske ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane

A

maske el moske ‑ar, ‑a, ‑a (m‑ opp) maskeblom(e) ‑en, ‑ar, ‑ane; el maskeblom(ster) ‑en, ‑blomstrar, ‑blomstrane maskep†i ‑et (hemmeleg samband) masker† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (kostymeball) mask† ere ‑er, ‑te, ‑t maskevidd el moskevidd ‑a, ‑er, ‑ene mask†in ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane maskine†ll ‑elt, ‑elle maskiner†i ‑et, –, ‑a maskini† st ‑en, ‑ar, ‑ane mask†inleseleg –, ‑e mask†inpark ‑en, ‑ar, ‑ane (samling maskiner) mask†invare ‑a, ‑er, ‑ene (etter eng. hardware) maskot ‑en, ‑ar, ‑ane (lykketing) maskul†in ‑t, ‑e (mandig) maskul†inum ‑et, –, ‑a; el ‑linet, ‑lina, ‑lina(a) (gramm: hannkjønn) masochi† sme el masoki† sme ‑en (behov for å bli mishandla) masochi† st el masoki† st ‑en, ‑ar, ‑ane masochi† stisk el masoki† stisk –, ‑e masomn ‑en, ‑ar, ‑ane (smelteomn) mass† akre ‑en, ‑ar, ‑ane (blodbad) massakr† ere ‑er, ‑te, ‑t (drepe) mass† asje ‑en, ‑ar, ‑ane masse ‑en, ‑ar, ‑ane massekultur ‑en massekommunikasjon ‑en (kommunikasjon gjennom massemedia) massemedium ‑mediet, ‑medium, ‑media; i sms massemedie‑; (fellesnemning for presse, radio, fjernsyn og film) massemord ‑et, –, ‑a mass† ere ‑er, ‑te, ‑t (gni, kna) massesuggesjon ‑en masseundersøking ‑a, ‑ar, ‑ane (etter eng. screening) massevis adv (i m‑) massing [messing] ‑en (på blanke m‑en) mass†iv ‑et, –, ‑a (stor fjellmasse) mass†iv ‑t, ‑e (kompakt) mass† ør ‑en, ‑ar, ‑ane mass† øse ‑a, ‑er, ‑ene mast ‑a, ‑er, ‑ene; el master mastra, mastrer, mastrene mastetopp el mastretopp ‑en, ‑ar, ‑ane masturbasj† on ‑en (onani) masu† rka ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (dans)

delegat mat ‑en matad† or ‑en, ‑ar, ‑ane (tyrefektar; rik person) matauk(e) ‑en match ‑en, ‑ar, ‑ane (u. mætsji; drettskamp) matche ‑ar, ‑a, ‑a (u. mætsje; passe saman med) mate ‑ar, ‑a, ‑a matematikar ‑en, ‑ar, ‑ane matemati† kk ‑en matem† atisk –, ‑e materi† al ‑en, ‑ar, ‑ane (byggjevyrke) materi† ale ‑et, –, ‑a (innsamla stoff, tilfang) materi† alforvaltar ‑en, ‑ar, ‑ane materialis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi synleg form) materiali† sme ‑en materiali† st ‑en, ‑ar, ‑ane (person som ser på materielle gode som det viktigaste) materiali† stisk –, ‑e materi† altrø(y)ttleik ‑en (svekking av materiale pga langvarig bruk) mat† erie ‑en, ‑ar, ‑ane (stoff; puss) materie†ll ‑et (utstyr) materie†ll ‑elt, ‑elle (stoffleg) matin† é ‑en, ‑ar, ‑ane (formiddagsframsyning) matlaging ‑a matlei ‑tt, ‑e matmelting ‑a (fordøying) matnyttig –, ‑e matmons ‑en, ‑ar, ‑ane matolje ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane matpakke ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane matrett ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] matriark† alsk –, ‑e (mots patriarkalsk) matriark† at ‑et, –, ‑a (kvinnestyre) matri† kkel ‑en, matriklar, matriklane (register over jordeigedommar) matrikul† ere ‑er, ‑te, ‑t (føre inn i matrikkelen) matr†ise ‑a, ‑er, ‑ene (støypeform; symbolskjema) matr† one ‑a, ‑er, ‑ene (fyldig kvinne) matr† os ‑en, ‑ar, ‑ane matstrev ‑et matt –, ‑e (slapp, veik) matt subst (sjakk m‑) matte ‑a, ‑er, ‑ene (dør‑) matte ‑en (kortord for matematikk) matvare ‑a, ‑er, ‑ene matvegring ‑a maule ‑ar, ‑a, ‑a (gomle)

maur ‑en, ‑ar, ‑ane maurar ‑en, ‑ar, ‑ane maurisk –, ‑e Maurit† ania maurit† aniar ‑en, ‑ar, ‑ane maurit† ansk –, ‑e mausolé ‑et, –, ‑a; el mausol† eum ‑leet, ‑leum, ‑lea (gravminne) mayafolk ‑et mayday ubøy (u. meidei; internasjonalt naudsignal) me el vi pron méd ‑et, –, ‑a (landmerke; utan mål og m‑: utan formål) med prep med el medan el mens konj meda†lje ‑en, ‑ar, ‑ane medaljo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane medalj† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som lagar el vinn medalje) medan el med el mens konj medarbeidar ‑en, ‑ar, ‑ane medborgar ‑en, ‑ar, ‑ane med di konj med eitt (plutseleg) medelklasse el middelklasse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane medels el middels ubøy adj medel(s)stor el middel(s)stor ‑t, ‑e medeltal el middeltal ‑et, –, ‑a medfaren ‑fare el ‑i, medfarne (ille m‑: dårleg behandla) medfart ‑en (behandling) medfødd ‑fødd el ‑født, ‑e medfør subst (i embets m‑) medføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (føre med seg) medgang ‑en medgi ‑gir, ‑gav, ‑gitt; el medgje(ve) ‑gjev, ‑gav, ‑gjeve el ‑i (vedgå) medgift ‑a, ‑er, ‑ene medgjerleg [medgjørleg] –, ‑e medhald ‑et (støtte) medhjelpar ‑en, ‑ar, ‑ane medi† an ‑en, ‑ar, ‑ane (matem) mediedekking ‑a mediekunnskap ‑en mediet† ek ‑et, –, ‑a (læremiddelsamling) medietek† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (ei(n) som har tilsyn med medietek) medikame† nt ‑et, –, ‑a medio adv (midt i; m‑ mai = 11.‑20. mai) medis†in ‑en, ‑ar, ‑ane medisin† al ‑t, ‑e medis†inar ‑en, ‑ar, ‑ane (lege(student))

177

delegat medis†insk –, ‑e medisin† ere ‑er, ‑te, ‑t medi† sterpølse ‑a, ‑er, ‑ene meditasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (stille ettertanke) medit† ere ‑er, ‑te, ‑t medium mediet, medium, media; i sms medie‑ medium ubøy adj (middels) medkjensle ‑a medlem ‑lem(m)en, ‑lem(m)er [‑lem(m)ar], ‑lem(m)ene [‑lem(m)ane] medlemskap ‑en, ‑ar, ‑ane medley ‑en, ‑ar, ‑ane (symjesport) medmenneske ‑et, –, ‑a medmenneskeleg –, ‑e medmenneskelegdom ‑dom(m)en med mindre konj (viss ikkje) med rette adv medråderett ‑en medskuldig el medskyldig –, ‑e medteken ‑teke el ‑i, ‑tekne [medtadd ‑tt, ‑e; el medtatt ubøy adj] medverke ‑ar, ‑a, ‑a medverking ‑a, ‑ar, ‑ane medverknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] medvetande el medvitande ubøy adj medvetar el medvitar ‑en, ‑ar, ‑ane medveten ‑vete el ‑i [‑vetent], ‑vetne; el medviten ‑vite el ‑i [‑vitent], ‑vitne (bevisst) medvett el medvit ‑et medvettslaus el medvitslaus ‑t, ‑e medvettsløyse el medvitsløyse ‑a medvind ‑en medynk ‑en (medkjensle) meg pron (objektsform til eg) mega‑ (ein million, symbol M) megaf† on ‑en, ‑ar, ‑ane (ropert) megahertz ‑en, –, ‑ane (symbol MHz) megastjerne ‑a, ‑er, ‑ene megatonn ‑et, –, ‑a (ein million tonn) megawatt ‑en, ‑ar, ‑ane (ein million watt) mehe ‑et, –, ‑a (svak person) mei ‑en, ‑ar, ‑ane (kjelke‑) meie ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt (m‑ ned) meier†i ‑et, –, ‑a meieri† st ‑en, ‑ar, ‑ane mein ‑et, –, ‑a (vere til meins) meine ‑er, ‑te, ‑t meineid ‑en, ‑ar, ‑ane (falsk eid) meinig –, ‑e (m‑ soldat) meinigmann ubøy subst (folk flest)

A

meining ‑a, ‑ar, ‑ane meiningsbryting ‑a, ‑ar, ‑ane (diskusjon) meiningsfull ‑fullt, ‑fulle meiningsfylde ‑en meiningsfylt –, ‑e meiningslaus ‑t, ‑e meiningsløyse ‑a, ‑er, ‑ene meiningsmåling el meiningsmæling ‑a, ‑ar, ‑ane meiningsytring ‑a, ‑ar, ‑ane meir (komp av mykje) meirkostnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] meirsmak ‑en meirverdiavgift el meirverd(e)avgift ‑a (moms) meis ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (bereramme på ryggsekk) meis(e) ‑a, ‑er, ‑ene (fugl) meisel ‑en, meislar, meislane me(i)ske ‑ar, ‑a, ‑a (m‑ seg) meisle ‑ar, ‑a, ‑a (hogge ut med meisel) meister ‑en, meistrar, meistrane meisterleg –, ‑e meisterskap ‑en, ‑ar, ‑ane (verds‑) meistre ‑ar, ‑a, ‑a meitemakk el meitemark ‑en, ‑ar, ‑ane mek† anikar ‑en, ‑ar, ‑ane mekani† kk ‑en (maskin‑ og apparatlære) mekanis† ere ‑er, ‑te, ‑t (leggje om til maskindrift) mek† anisk –, ‑e (maskinmessig) mekani† sme ‑en, ‑ar, ‑ane (drivverk) meklar ‑en, ‑ar, ‑ane mekle ‑ar, ‑a, ‑a mekling ‑a, ‑ar, ‑ane mekre ‑ar, ‑a, ‑a (breke) meksik† an(ar) el mexic† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (men: Mexico) meksik† ansk el mexic† ansk –, ‑e mektig –, ‑e mel ‑en, ‑ar, ‑ane (sandbakke) melankol†i ‑en (tungsinn) melank† olikar ‑en, ‑ar, ‑ane melank† olsk –, ‑e (tungsindig) mela† sse ‑en (fôrsirup) Meldal meldar ‑en, ‑ar, ‑ane (bok‑) melde ‑er, melde [meldte], meldt meldestokk ‑en, ‑ar, ‑ane (ugras) melding ‑a, ‑ar, ‑ane (bok‑) meldingstenest(e) el meldetenest(e) ‑a mel† ere ‑er, ‑te, ‑t (blande) mel† ert –, ‑e (fleirfarga)

delegat melis ‑en (finmale sukker) mellom prep mellomalder ‑en (500‑1500 e.Kr.) mellomaldersk –, ‑e mellombels –, ‑(e) (provisorisk) mellombølgje [mellombylgje] ‑a, ‑er, ‑ene mellomfag ‑et, –, ‑a mellomfolkeleg –, ‑e (internasjonal) mellomgolv ‑et, –, ‑a mellomlanding ‑a, ‑ar, ‑ane mellomled ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el mellomledd ‑et, –, ‑a; el mellomlekk ‑en, ‑ar, ‑ane mellomrom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] mellomstatleg –, ‑e (internasjonal) mellomvære ‑et, –, ‑a (uoppgjort tvistemål) melod†i ‑en, ‑ar, ‑ane mel† odisk –, ‑e melodi† øs ‑t, ‑e (velklingande) melodr† ama ‑et, –, ‑a (sentimentalt skodespel) melodram† atisk –, ‑e (oppstylta, patetisk) mel† on ‑en, ‑ar, ‑ane (frukt) melte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, melte, melt (fordøye) melting ‑a (mat‑) membr† an ‑en, ‑ar, ‑ane (hinne) meme† nto ‑et, –, ‑a (påminning, åtvaring) memo ‑et, –, ‑a (kortord for memorandum, hugseskriv) memo† arar fl. ‑ane (skrivne livsminne) memora† ndum ‑et, –, ‑a; el ‑randa, ‑randa(a) (kort utgreiing om ei sak) memor† ere ‑er, ‑te, ‑t men konj menasjer†i ‑et, –, ‑a (samling av ville dyr) mengd ‑a, ‑er, ‑ene mengdelære ‑a mengdevis adv (i m‑) menging ‑a, ‑ar, ‑ane mengje [menge] ‑er, mengde [mengte], mengt (blande) meningi† tt ‑en (hjernehinnebetennelse) meni† sk ‑en, ‑ar, ‑ane (bruskskiver i kneleddet) menn (så m‑) menneske ‑et, –, ‑a menneskeforakt ‑a menneskekropp ‑en, ‑ar, ‑ane menneskeleg –, ‑e menneskerett ‑en, ‑ar, ‑ane

menneskerettserklæring ‑a, ‑ar, ‑ane menneskerettsforkjempar ‑en, ‑ar, ‑ane menneskerettsfråsegn ‑a, ‑er, ‑ene menneskeskildring ‑a, ‑ar, ‑ane menneskeslekt ‑a, ‑er, ‑ene menneskesyn ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a menneskeætt ‑a, ‑er, ‑ene menneskeånd ‑a menneskja bf eintal (menneskeslekta) mens el med el medan konj mens ‑en, ‑ar, ‑ane (kortord for menstruasjon) menstruasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (periodisk bløding frå livmora) ment† al ‑t, ‑e (sjeleleg) ment† alhygiene ‑en mentalit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (sinnelag) ment† alundersøking ‑a, ‑ar, ‑ane mente ‑en (ha i m‑: hugse på) ment† ol ‑en (stoff i peparmynteolje) mentom† eter ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra (apparat som måler publikumsreaksjonen) menue† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (dans) men† y ‑en, ‑ar, ‑ane (matsetel) merd ‑en, ‑ar, ‑ane (u. mær; garnpose til fiskeoppdrett) merg ‑en, ‑ar, ‑ane (i bein) meridi† an ‑en, ‑ar, ‑ane (lengdesirkel) mer†ino ‑en el ‑et (mjukt ullstoff) meritokrat†i ‑et, –, ‑a (prestasjonssamfunn) meritokr† atisk –, ‑e meri† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (bragd) merkant†il ‑t, ‑e (som gjeld handel) merkantili† sme ‑en (økonomisk retning på 1700‑talet) merkantili† stisk –, ‑e merkbar ‑t, ‑e merke ‑et, –, ‑a merke ‑ar, ‑a, ‑a (leggje merke til; føle; m‑ seg) [merke] merkje ‑er, merkte, merkt (setje merke på) merkedag ‑en, ‑ar, ‑ane (viktig dag) merkelapp ‑en, ‑ar, ‑ane merkeleg –, ‑e [merkepenn] merkjepenn ‑en, ‑ar, ‑ane merkesak ‑a, ‑er, ‑ene merkevare ‑a, ‑er, ‑ene (standardvare) merkeverkstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] merking ‑a, ‑ar, ‑ane merkje [merke] ‑er, merkte, merkt (setje merke på) merknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] merksam ‑t, ‑e

179

delegat merksemd ‑a merkve† rdig –, ‑e merovi† ng(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane merr ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] mers ‑et, –, ‑a merskum ‑skummen el ‑skummet (‑pipe) mesallianse ‑en, ‑ar, ‑ane (giftarmål mellom to frå ulike sosiale lag) mes† an ‑en, ‑ar, ‑ane (gaffelsegl på bakmasta) mes† en ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som støttar kunst og vitskap med pengegåver) meske el meiske ‑ar, ‑a, ‑a (m‑ seg) meslingar fl, b fl ‑ane Mesopot† amia mesopot† amisk –, ‑e messe ‑a, ‑er, ‑ene (høg‑; handelsstemne) messe ‑a, ‑er, ‑ene (offisers‑) messe ‑ar, ‑a, ‑a messehakel ‑en, ‑haklar, ‑haklane ‑messig –, ‑e (planmessig) [messing] massing ‑en (på blanke m‑en) mest (sup. til meir og mykje) mesteparten subst mest†is ‑en, ‑ar, ‑ane (avkom av kvit og indianar) metadebatt ‑en, ‑ar, ‑ane (debatt om debatten) metad† on ‑et (narkotisk stoff) metaf† or ‑en, ‑ar, ‑ane (biletleg uttrykk) metafori† kk ‑en (biletbruk) metaf† orisk –, ‑e (biletleg) metaf† ysikar ‑en, ‑ar, ‑ane metafysi† kk ‑en (læra om det oversanselege) metaf† ysisk –, ‑e (oversanseleg) met† all ‑et, –, ‑a met† alldetektor ‑en, ‑ar, ‑ane meta†llisk –, ‑e metallurg†i ‑en (læra om og framstilling av metall) metallu† rgisk –, ‑e metamorf† ose ‑en, ‑ar, ‑ane (omforming) met† an ‑et (naturgass) metan† ol ‑en (tresprit) metaspråk ‑et, –, ‑a (språk brukt til å beskrive språk) metat† ese ‑en, ‑ar, ‑ane (det at to språklydar i eit ord byter plass) mete† or ‑en, ‑ar, ‑ane (stein frå verdsrommet) meteori† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (meteor som har falle ned på jorda)

A

meteoro†ide ‑en, ‑ar, ‑ane (himmellekam) meteorol† og ‑en, ‑ar, ‑ane meteorolog†i ‑en (læra om vêr og klima) meteorol† ogisk –, ‑e meter ‑en, meter, met(e)rane (måleining; fork m) meter ‑en, met(e)rar, met(e)rane (målereiskap; 400‑en) meterband ‑et, –, ‑a meterbølgje [meterbylgje] ‑a, ‑er, ‑ene metier ‑et, –, ‑a (u. ‑ti† e; yrke) met† ode ‑en, ‑ar, ‑ane metodi† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (metodelære) met† odisk –, ‑e (systematisk) metodi† sme ‑en (protestantisk kyrkjelære) metodi† st ‑en, ‑ar, ‑ane metodi† stisk –, ‑e metre† sse ‑a, ‑er, ‑ene (elskarinne) metri† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (verselære) metrisk –, ‑e (som gjeld versemål) metro ‑en, ‑ar, ‑ane (undergrunnsbane) metron† om ‑en, ‑ar, ‑ane (taktmålar) metrop† ol ‑en, ‑ar, ‑ane (storby) metrum ‑et, metrum, metruma; el metret, metra, metra(a) (versemål) mett –, ‑e mettande ubøy adj mette ‑ar, ‑a, ‑a (gjere mett) mettingsgrad ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane met† usalem ‑lemmen, ‑lemmar, ‑lemmane (eldgammal mann) mexic† anar el meksik† anar ‑en, ‑ar, ‑ane mexic† ansk el meksik† ansk –, ‑e Mexico mid‑ el midt‑ (‑gang) Midausten el Midtausten midbane el midtbane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane midd el mit ‑en, ‑ar, ‑ane (lite kongrodyr) middag ‑en, ‑ar, ‑ane middagshøgd ‑a (høgdepunkt) middagsmat ‑en middel ‑en, midlar, midlane (‑verdi) middel mid(de)let, middel, midla (hjelp, reiskap) middelaldrande ubøy adj Middelhavet middelklasse el medelklasse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane middelmåtig –, ‑e middels el medels ubøy adj middel(s)‑ i sms middel(s)stor el medel(s)stor ‑t, ‑e

delegat middeltal el medeltal ‑et, –, ‑a midel ‑en, midlar, midlane (eige, kapital) midfaste ‑a midilengd ‑a, ‑er, ‑ene midje ‑a, ‑er, ‑ene (liv) midlertidig –, ‑e (mellombels) midnatt ‑a midnattssol ‑a midpunkt el midtpunkt ‑et, –, ‑a midskips el midtskips adv midsommars el midtsommars [mid(t)sumars] adv midstoppar el midtstoppar ‑en, ‑ar, ‑ane midt ‑en (på m‑en) midt adv (m‑ på, i) midt‑ el mid‑ i sms (‑punkt) Mid(t)austen mid(t)austland ‑et, –, ‑a mid(t)bane ‑a, ‑er, ‑ene; ‑en, ‑ar, ‑ane midte ‑en (i vår m‑) mid(t)gang ‑en, ‑ar, ‑ane mid(t)punkt ‑et, –, ‑a midtre delen (mellomste d‑) mid(t)skips adv mid(t)sommar ‑en, ‑somrar, ‑somrane [‑sumar ‑en, ‑sumrar, ‑sumrane] mid(t)sommars [mid(t)sumars] adv mid(t)stoppar ‑en, ‑ar, ‑ane mid(t)veg(e)s adv Mid(t)vesten mid(t)vinter ‑en midtvinters adv migemaur ‑en, ‑ar, ‑ane migrasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (folkevandring) migr† ene ‑en (hovudverk) migr† ere ‑er, ‑te, ‑t mikjelsbær el mikkelsbær ‑et, –, ‑a mikjelsmess(e) el mikkelsmess(e) (29.9.) mikro‑ (øtliten; milliondel) mikr† obe ‑en, ‑ar, ‑ane (mikroorganisme) mikrobiologi ‑en mikrobølgje [mikrobylgje] ‑a, ‑er, ‑ene mikrobølgjeomn [mikrobylgjeomn] ‑en, ‑ar, ‑ane mikrofilm ‑en, ‑ar, ‑ane mikrof† on ‑en, ‑ar, ‑ane mikrokosmos ‑et (ei lita verd) mikroorganisme ‑en, ‑ar, ‑ane mikroprosessor ‑en, ‑ar, ‑ane mikrosk† op ‑et, –, ‑a mikroskop† ere ‑er, ‑te, ‑t mikrosk† opisk –, ‑e (ørliten)

miks ‑en el ‑et (blanding) miksar ‑en, ‑ar, ‑ane mikse ‑ar, ‑a, ‑a miksmaster ‑en, ‑ar, ‑ane (miksar) mikst† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (blanding) mil ‑a, mil(er), milene (to mil) mild ‑t, ‑e mildne ‑ar, ‑a, ‑a mildskap ‑en mildvêr ‑et mile ‑a, ‑er, ‑ene (kol‑) mile ‑en (u. mail; eng. mil, 1609 m) milepæl ‑en, ‑ar, ‑ane (merkedag) milevid ‑t, ‑e milevis adv milita† nt –, ‑e (stridslysten) militari† sme ‑en (dyrking av det militære) militari† st ‑en, ‑ar, ‑ane militari† stisk –, ‑e mili† ts ‑en, ‑ar, ‑ane (folkehær) milit† ær ‑t, ‑e (ein m‑, det militære) milit† ær ‑et milit† ærbase ‑en, ‑ar, ‑ane milit† ærisk –, ‑e milit† ærjunta ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] milit† ærnektar ‑en, ‑ar, ‑ane milit† ærstell ‑et milit† ærtenest(e) ‑a milj† ø ‑et, –, ‑a (omgivnader, livsvilkår) milj† øavgift ‑a, ‑er, ‑ene milj† øskadd ‑dd el ‑dt, ‑e milj† øvern ‑et milkshake ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑sjeik; mjølkedrikk med is og frukt) mille† nnium ‑iet, ‑ium, ‑ia, i sms millennium‑ (tusenår) millia† rd ‑en, ‑ar, ‑ane (tusen millionar) millia† rddel el millia† rdtedel ‑en, ‑ar, ‑ane millia† rdte talord (den m‑) milliard† ær ‑en, ‑ar, ‑ane millib† ar ‑en, –, ‑ane (måleining for lufttrykk, symbol mb) milligram ‑grammet, –, ‑gramma (symbol mg) millimeter ‑en, ‑meter, ‑met(e)rane (symbol mm) milli† on ‑en, ‑ar, ‑ane milli† ondel el milli† ontedel ‑en, ‑ar, ‑ane milli† onte talord (den m‑) million† ær ‑en, ‑ar, ‑ane Milorg (kortord for militærorganisasjon) milt(e) ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (indre organ) mime ‑en, ‑ar, ‑ane (pantomime)

181

delegat mime ‑ar, ‑a, ‑a (uttrykkje seg ved mimikk) mimikar ‑en, ‑ar, ‑ane mimi† kk ‑en (minespel) mimisk –, ‑e mim† ose ‑a, ‑er, ‑ene (plante) mimre ‑ar, ‑a, ‑a (røre leppene utan lyd; minnast fortida) min mi, mitt, mine pron minar† et ‑en, ‑ar, ‑ane (moskétårn) ‑minded (u. maindid; innstilt på, f eks serviceminded) mindre (komp av liten, lite) mindretal ‑et, –, ‑a mindreverd ‑et mindreverdskjensle ‑a, ‑er, ‑ene mindreårig –, ‑e mine ‑a, ‑er, ‑ene (‑spel) mine ‑a, ‑er, ‑ene (sprengladning) mine ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t minedetektor ‑en, ‑ar, ‑ane (apparat som påviser (land)miner) mineleggje [minelegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt miner† al ‑et, –, ‑a mineral† og ‑en, ‑ar, ‑ane mineralog†i ‑en (læra om mineral) mineral† ogisk –, ‑e miner† alvassfabrikk el miner† alvatnfabrikk ‑en, ‑ar, ‑ane miner† alvatn ‑et min† ere ‑er, ‑te, ‑t (sprengje) minespel ‑et, –, ‑a (mimikk) minesveipar ‑en, ‑ar, ‑ane (fartøy som fjernar miner) mini‑ (liten; ‑bil) miniat† yr ‑en, ‑ar, ‑ane (bilete i liten målestokk) minibank ‑en, ‑ar, ‑ane minim† al ‑t, ‑e minimalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere så liten som mogleg) minimum ‑et, –, ‑a; el minima, minima(a) (det minst moglege) minimumskrav ‑et, –, ‑a miniputt ‑en, ‑ar, ‑ane (fotballspelar under 10 år) miniskjørt ‑et, –, ‑a (lårkort skjørt) mini† ster ‑en, ‑trar, ‑trane minist† erium ‑riet, ‑rium, ‑ria mini† sterråd ‑et, –, ‑a minj† ongpære ‑a, ‑er, ‑ene (lita lyspære) mink ‑en, ‑ar, ‑ane (pelsdyr) minke ‑ar, ‑a, ‑a

A

minnast minnest, mintest, minst [minnas minnes, mintes, mins] minne ‑et, –, ‑a minne ‑er, minte, mint minneleg –, ‑e (med det gode) minnelegheit ‑a (i m‑) minnesmerke ‑et, –, ‑a minnestein ‑en, ‑ar, ‑ane minnetale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane minneverdig –, ‑e (verd å minnast) minnig el minnug –, ‑e minning ‑a, ‑ar, ‑ane (på‑) minorit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (mindretal) minorit† etsgruppe ‑a, ‑er, ‑ene min sa† nt(en) el mi sa† nn interj (sanneleg) minske ‑ar, ‑a, ‑a minsking ‑a, ‑ar, ‑ane minst –, ‑e (sup. av liten) minsteløn(n) ‑a, ‑er, ‑ene minstepensjon ‑en, ‑ar, ‑ane minue† nd ‑en, ‑ar, ‑ane (tal som ein dreg eit anna tal frå) minus ‑et, –, ‑a (teiknet ÷) minus adv minusfaktor ‑en, ‑ar, ‑ane minu† skel ‑en, ‑klar, ‑klane (liten bokstav) minusord ‑et, –, ‑a (mots plussord) minusvariant ‑en, ‑ar, ‑ane minutiøs ‑t, ‑e (u. minutsi† øs; nøyaktig) minu† tt ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a mir† akel mirak(e)let, mirakel, mirakla mirakul† øs ‑t, ‑e (overnaturleg) mi sa† nn el min sa† nt(en) (sanneleg) misantr† op ‑en, ‑ar, ‑ane (menneskehatar) misantrop†i ‑en misantr† opisk –, ‑e misbruk ‑en el ‑et misbrukar ‑en, ‑ar, ‑ane misbruke ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t misdan(n)a ubøy adj misdanning ‑a, ‑ar, ‑ane miser† abel ‑t, ‑ble (elendig) mis† ere ‑a, ‑er, ‑ene (elende) misfare ‑fer, ‑fór, ‑fare el ‑i (m‑ seg) misfarge ‑ar, ‑a, ‑a misforhold ‑et, –, ‑a (mishøve) misfornøgd ‑nøgd el ‑nøgt, ‑e (utilfreds) misforstå ‑står, ‑stod [‑sto], ‑stått (feiltyde) misfoster ‑fost(e)ret, ‑foster, ‑fost(e)ra misgjerning ‑a, ‑ar, ‑ane mishag ‑et (misnøye) mishagsytring ‑a, ‑ar, ‑ane

delegat mishandle ‑ar, ‑a, ‑a mishandling ‑a, ‑ar, ‑ane mishøve ‑et, –, ‑a (misforhold) misj† on ‑en, ‑ar, ‑ane misjon† ere ‑er, ‑te, ‑t misjon† ær ‑en, ‑ar, ‑ane miskjenne ‑er, ‑kjende [‑kjente], ‑kjent (undervurdere) miskreditt ‑en (vanry; komme i m‑) miskunn ‑a miskunne ‑ar, ‑a, ‑a (forbarme) misleghald ‑et misleghalde ‑held, ‑heldt, ‑halde el ‑i (ikkje halde, bryte) mislike ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t mislukka el mislykka ubøy adj mislukkast el mislykkast ‑ast, ‑ast, ‑ast [mislukkas el mislykkas ‑as, ‑as, ‑as] mismod el mismot ‑et (motløyse) mismodig –, ‑e (nedtrykt) misnøgd ‑nøgd el ‑nøgt, ‑e (utilfreds) misnøye ‑a el ‑et misoppfatning ‑a, ‑ar, ‑ane misoppfatte ‑ar, ‑a, ‑a mispel ‑en, misplar, misplane (busk) miss ‑en, ‑ar, ‑ane (glipp, feil) miss ‑a, ‑er, ‑ene (frøken) miss el mist ubøy subst (ta i m‑) misse ‑ar, ‑a, ‑a (bomme) misse ‑er, miste, mist; el miste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, miste, mist missekonkurranse ‑en, ‑ar, ‑ane misstemning ‑a, ‑ar, ‑ane mist el miss ubøy subst (ta i m‑) mistak ‑et, –, ‑a mista(ke) ‑tek [‑tar], ‑tok, ‑teke el ‑i [‑tatt] (m‑ seg: ta feil) mistanke ‑en, ‑ar, ‑ane miste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, miste, mist; el misse ‑er, miste, mist misteltein ‑en, ‑ar, ‑ane (snylteplante) mistenking ‑a mistenkje [mistenke] ‑er, ‑tenkte, ‑tenkt miste† nkjeleg [miste† nkeleg] –, ‑e miste† nkjeleggjere [miste† nk(j)eleggjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort mistenksam ‑t, ‑e mistillit ‑a el ‑en mistillitsvotum ‑et, –, ‑a; el ‑vota el ‑vota(a) mistilpassa ubøy adj mistrivast ‑trivst, ‑treivst, ‑trivest el ‑ist [mistrivas ‑triv(e)s, ‑treivs, ‑trives el ‑is]

mistrivnad el mistrivsel ‑en mistru ‑a mistru ‑r, ‑trudde, ‑trudd el ‑trutt mistruen ‑true el ‑i [‑truent], ‑trune mistruisk –, ‑e (mistenksam) mistrø(y)stig –, ‑e (motlaus) mistyde ‑er, ‑tydde, ‑tydd el ‑tydt mistyding ‑a, ‑ar, ‑ane misunne ‑er, ‑unnte, ‑unnt misunneleg –, ‑e (el u. ‑u† nn‑) misunning ‑a misvekst el misvokster ‑en (dårleg vekst) misvisande ubøy adj misvising ‑a, ‑ar, ‑ane mit el midd ‑en, ‑ar, ‑ane (lite kongrodyr) mitralj† øse ‑a, ‑er, ‑ene (maskingevær) mjaue ‑ar, ‑a, ‑a mjuk ‑t, ‑e mjuke ‑ar, ‑a, ‑a (m‑ opp) mjukingsmiddel ‑mid(de)let, –, ‑midla mjukis ‑en, ‑ar, ‑ane (softis) mjukne ‑ar, ‑a, ‑a (bli mjuk) mjød ‑en (drikk) mjøl ‑et mjølbær ‑et, –, ‑a mjøldogg ‑a (sopplag på plante) mjøle ‑ar, ‑a, ‑a mjølen mjøle el ‑i [‑ent], mjølne mjølet –, ‑e; el mjølete ubøy adj; el mjølut –, ‑e mjølk ‑a mjølke ‑en (sæd frå hannfisk) mjølke ‑ar, ‑a, ‑a mjølkekartong ‑en, ‑ar, ‑ane mjølkeku ‑a, ‑kyr, ‑kyrne mjølketann ‑a, ‑tenner, ‑tennene Mjølkevegen (Vinterbrauta) mjølking ‑a Mjøsa mjå ‑tt, mjå(e) (slank) mnemoteknikk ‑en, ‑ar, ‑ane (hugsekunst) mnemoteknisk –, ‑e mo ‑en, ‑ar, ‑ane (slette) mo ‑et (sagmo) mo adv (heilt; m‑ åleine) mo el mod –, ‑(e) (trøtt og m‑) moaré ‑en (tøy) mobb ‑en, ‑ar, ‑ane (pøbel) mobbe ‑ar, ‑a, ‑a (plage) mobbing ‑a (plaging) mobi†l ‑t, ‑e (rørleg) mobilis† ere ‑er, ‑te, ‑t

183

delegat mobilis† ering ‑a, ‑ar, ‑ane mobi†ltelefon ‑en, ‑ar, ‑ane mo(d) –, ‑(e) (trøtt og m‑) mod el mot ‑et (‑laus) moda el mota ubøy adj (vere m‑ på) mod† al ‑t, ‑e (m‑e hjelpeverb) mode†ll ‑en, ‑ar, ‑ane modell† ere ‑er, ‑te, ‑t (forme) modell† ør ‑en, ‑ar, ‑ane modem ‑et, –, ‑a (signalomformar i datamaskin) moden mode el ‑i [‑ent], modne; el mogen moge el ‑i [‑ent], mogne modenskap el mogenskap ‑en (modnad) moderasj† on ‑en (måtehald, prisavslag) moder† at –, ‑e (måtehalden) moder† ere ‑er, ‑te, ‑t (dempe) moderkyrkje ‑a, ‑er, ‑ene moderleg –, ‑e mod† erne ubøy adj modernis† ere ‑er, ‑te, ‑t moderni† sme ‑en (idéretning som bryt med gamle mønster) moderni† st ‑en, ‑ar, ‑ane moderni† stisk –, ‑e modernit† et ‑en, ‑ar, ‑ane moderselskap ‑et, –, ‑a (hovudfirma) modifikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (mindre endring) modifis† ere ‑er, ‑te, ‑t modig el motig –, ‑e (uredd) modnad el mognad ‑en (moden tilstand) modnast el mognast ‑ast, ‑ast, ‑ast [modnas el mognas ‑as, ‑as, ‑as] modne el mogne ‑ar, ‑a, ‑a modning el mogning ‑a mod† ul ‑en, ‑ar, ‑ane (byggjeelement) modulasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane modul† ere ‑er, ‑te, ‑t (endre toneart el toneleie; nyansere) modus ‑en, ‑ar, ‑ane; el modi, modiane (måte) modus vivendi ein (brukbar mellombels ordning) moe ‑en (dis) mog(e)leg [muleg] –, ‑e mog(e)legheit [mulegheit] ‑a, ‑er, ‑ene mog(e)legskap [mulegskap] ‑en, ‑ar, ‑ane mog(e)legvis [mulegvis] adv mogen moge el ‑i [‑ent], mogne; el moden mode el ‑i [‑ent], modne mognad el modnad ‑en

A

mognast el modnast ‑ast, ‑ast, ‑ast [mognas el modnas ‑as, ‑as, ‑as] mogne el modne ‑ar, ‑a, ‑a mogningstid el modningstid ‑a mohik† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (medlem av indianarstamme) mokas†in ‑en, ‑ar, ‑ane (mjuk sko) moke ‑a, ‑er, ‑ene (snø‑) moke ‑ar, ‑a, ‑a (m‑ snø) mokka ‑en (kaffi) mòl el møll ‑en, ‑ar, ‑ane (insekt) molbu ‑en, ‑ar, ‑ane (dum person) molbuaktig –, ‑e mold ‑a Molde molde† nsar ‑en, ‑ar, ‑ane Mold† ova mold† ovar ‑en, ‑ar, ‑ane mold† ovsk –, ‑e moldvarp ‑en, ‑ar, ‑ane mole ‑en, ‑ar, ‑ane (bete, smule) molefo† nken ‑fonke el ‑i [‑ent], ‑fonkne (trist) molek† yl ‑et, –, ‑a (minste delen eit stoff kan delast opp i) molekyl† ær ‑t, ‑e moll ‑en (toneart; overf: vemodig stemning) mollu† sk ‑en, ‑ar, ‑ane (blautdyr) molo ‑en, ‑ar, ‑ane (bølgjebrytar) molotovcocktail ‑en, ‑ar, ‑ane (brannflaske) molte ‑a, ‑er, ‑ene moltemyr ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] molybd† en ‑et (grunnstoff, symbol Mo) mome† nt ‑et, –, ‑a moment† an ‑t, ‑e (straks) moms ‑en (meirverdiavgift) mon el monn ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] Mona† co (men monega† skar og monega† skisk) monaleg el monnaleg –, ‑e mona† rk ‑en, ‑ar, ‑ane monark†i ‑et, –, ‑a (kongedømme) mona† rkisk –, ‑e monarki† st ‑en, ‑ar, ‑ane (tilhengar av monarki) monarki† stisk –, ‑e mond† en ‑t, ‑e (elegant) mone el monne ‑ar, ‑a, ‑a monega† sk(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (frå Monaco) monega† skisk –, ‑e monet† ær ‑t, ‑e (som gjeld pengevesen) mong† ol ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat Mong† olia mongoli† sme ‑en (Downs syndrom) mongolo†id –, ‑e mong† olsk –, ‑e monitor ‑en, ‑ar, ‑ane (dataskjerm) mon(n) ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] mon(n)aleg –, ‑e mon(n)e ‑ar, ‑a, ‑a mono ‑en (mots stereo) monofto† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (mots diftong) monoftong† ere ‑er, ‑te, ‑t monog† am ‑t, ‑e monogam†i ‑et (eingifte) monograf†i ‑en, ‑ar, ‑ane (skrift om eit enkelt emne) monogra† m ‑grammet, –, ‑gramma (samanfletta forbokstavar i namn) mono† kkel ‑en, ‑klar, ‑klane (brilleglas til det eine auga) monokromatisk –, ‑e (einsfarga) monoli† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (skulptur hogd ut av éin stein) monoli† ttisk ‑en, ‑ar, ‑ane (massiv; einsretta) monol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (einetale) monom† an ‑t, ‑e ((sjukleg) einsidig) monoman†i ‑en monoplate ‑a, ‑er, ‑ene (mots stereo‑) monop† ol ‑et, –, ‑a (einerett til sal) monopolis† ere ‑er, ‑te, ‑t monotei† sme ‑en (tru på éin gud) monot† on ‑t, ‑e (einsformig) monoton†i ‑en, ‑ar, ‑ane monster monst(e)ret, monster, monst(e)ra; el monstrum ‑et el monstret, monstrum, monstruma (uhyre) mons† un ‑en, ‑ar, ‑ane (tropisk vind) mont† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (foto‑) monter ‑en, montrar, montrane (utstillingsskap av glas) mont† ere ‑er, ‑te, ‑t (setje saman) mont† ør ‑en, ‑ar, ‑ane monume† nt ‑et, –, ‑a (minnesmerke) monument† al ‑t, ‑e (storslått) mop† ed ‑en, ‑ar, ‑ane mopedi† st ‑en, ‑ar, ‑ane mopp ‑en, ‑ar, ‑ane (brei svaber) moppe ‑ar, ‑a, ‑a (gjere reint med mopp) mops ‑en, ‑ar, ‑ane (hunderase) mor ‑a, mødrer, mødrene mor† al ‑en, ‑ar, ‑ane (etikk) moralis† ere ‑er, ‑te, ‑t (forkynne moral) morali† sme ‑en

morali† st ‑en, ‑ar, ‑ane morali† stisk –, ‑e mor† alpreike ‑a, ‑er, ‑ene mor† alsk –, ‑e morarente ‑a, ‑er, ‑ene (ekstrarente ved for sein innbetaling) mora† ss ‑et, –, ‑a (sump) morat† orium ‑riet, ‑rium, ‑ria (betalingsutsetjing) morb†id –, ‑e (sjukleg) morbror ‑en, ‑brør, ‑brørne mord ‑et, –, ‑a (rov‑) mordar ‑en, ‑ar, ‑ane morderisk –, ‑e (blodtørstig) mordkommisjon ‑en, ‑ar, ‑ane more el moroe ‑ar, ‑a, ‑a moreld ‑en (lys i sjøen frå plankton) more†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (frukt) mor† ene ‑en, ‑ar, ‑ane (isbreavleiring) morf ‑en, ‑ar, ‑ane (realisert morfem) morfar ‑en, ‑fedrar, ‑fedrane morf† em ‑et, –, ‑a (minste tydingsberande element i språket) morfemati† kk ‑en morfem† atisk –, ‑e morf†in ‑en el ‑et (smertestillande middel) morfini† st ‑en, ‑ar, ‑ane morfolog†i ‑en (form‑ el bøyingslære) morfol† ogisk –, ‑e morgon ‑en, morg(o)nar, morg(o)nane morkel ‑en, ‑klar, ‑klane (sopp) morken morke el ‑i [‑ent], morkne morkne ‑ar, ‑a, ‑a morm† on ‑en, ‑ar, ‑ane mormor ‑a, ‑mødrer, ‑mødrene morn da interj moro ‑a (‑mann) mor(o)e ‑ar, ‑a, ‑a (m‑ seg) morosam ‑t, ‑e morse ‑en (morsealfabet) morse ‑ar, ‑a, ‑a (telegrafere med morsealfabet) morsealfabet ‑et morsk ‑t, ‑e morskap ‑en (moro) morske ‑ar, ‑a, ‑a (m‑ seg) morsliv ‑et morsmål ‑et, –, ‑a morsside ‑a (på m‑a) mort ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) mortalit† et ‑en (dødstal) mortar ‑en, ‑ar, ‑ane (knusar) mortifikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (ugyldiggjering)

185

delegat mortifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (erklære ugyldig) mos ‑en (eple‑) mose ‑ar, ‑a, ‑a (lage mos) mosai† kk ‑en, ‑ar, ‑ane mos† aisk –, ‑e Mosambi† k mosambi† kar ‑en, ‑ar, ‑ane mosambi† kisk –, ‑e mose ‑en, ‑ar, ‑ane (‑grodd) mose ‑ar, ‑a, ‑a (m‑ eple) mosegrodd ‑grodd el ‑grott, ‑e (avleggs) moset –, ‑e; el mosete ubøy adj; el mosut –, ‑e mosj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (trim) mosjon† ere ‑er, ‑te, ‑t (trimme) mosjoni† st ‑en, ‑ar, ‑ane Mosjøen moske el maske ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane moske el maske ‑ar, ‑a, ‑a (m‑ opp) mosk† é ‑en, ‑ar, ‑ane (muslimsk gudshus) mosk†ito ‑en, ‑ar, ‑ane (tropemygg) moskovi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Moskva) moskovi† ttisk –, ‑e moskus ‑en, ‑ar, ‑ane (‑okse) Moskv† a mossing ‑en, ‑ar, ‑ane most ‑en (fruktsaft) moster mostra, mostrer, mostrene mosut el moset –, ‑e; el mosete ubøy adj mot el mod ‑et (‑laus) mot prep mota el moda ubøy adj (vere m‑ på) motbevise ‑er, ‑te, ‑t motb† ydeleg –, ‑e motbør ‑en (motvind; motgang) motdagi† st ‑en, ‑ar, ‑ane mote ‑en, ‑ar, ‑ane (rådande smak) mote ‑a, ‑er, ‑ene (motbakke) motejournal ‑en, ‑ar, ‑ane motekspertise ‑en mote†ll ‑et, –, ‑a motemolo ‑en, ‑ar, ‑ane (etter eng. catwalk) moteslave ‑en, ‑ar, ‑ane mote† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (fleirstemmig kyrkjesong) motfallen el modfallen ‑falle el ‑i, ‑falne (nedslått) motgang ‑en mothug ‑en (motvilje) motig el modig –, ‑e

A

mot†iv ‑et, –, ‑a motivasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane motiv† ere ‑er, ‑te, ‑t (oppmuntre) motiv† ering ‑a, ‑ar, ‑ane motiv† ert –, ‑e motkultur ‑en (kultur som går på tvers av den etablerte) motkupp ‑et, –, ‑a motlegg ‑et, –, ‑a (innvending) motmæle ‑et (protest) motocross ‑et (terrengløp for motorsyklar) motor ‑en, ‑ar, ‑ane motori† kk ‑en (rørslefunksjonar) motoris† ere ‑er, ‑te, ‑t (gå over til motordrift) mot† orisk –, ‑e (som gjeld rørsle) motorsnekk(j)e ‑a, ‑er, ‑ene motorvarmar el motorvermar ‑en, ‑ar, ‑ane motorveg ‑en, ‑ar, ‑ane motpart ‑en, ‑ar, ‑ane (motstandar) motpol ‑en, ‑ar, ‑ane (rak motsetning) motseiing ‑a, ‑ar, ‑ane motsetnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] motsetning ‑a, ‑ar, ‑ane motsett –, ‑e motstand ‑en motstandar ‑en, ‑ar, ‑ane motstandsdyktig –, ‑e motstandsrørsle ‑a, ‑er, ‑ene motstrevande ubøy adj (motvillig) motstridande ubøy adj motstykke ‑et, –, ‑a (sidestykke, motsetning) motståande ubøy adj motsvar ‑et, –, ‑a (tilsvar) motsvarande ubøy adj motsvare ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (svare til) mott ‑en, ‑ar, ‑ane (møll) mottak ‑et, –, ‑a mottakar ‑en, ‑ar, ‑ane motta(ke) ‑tek [‑tar], ‑tok, ‑teke el ‑i [‑tatt] mottakeleg –, ‑e (el u. ‑t† ak‑) mottaking ‑a, ‑ar, ‑ane mottiltak ‑et, –, ‑a motto ‑et, –, ‑a (valspråk) mottrekk ‑et, –, ‑a motvekt ‑a motverje ‑a (setje seg til m‑) motverke ‑ar, ‑a, ‑a motvilje ‑en

delegat motviljug el motvillig –, ‑e motvind ‑en, ‑ar, ‑ane mousse ‑en (u. moss; dessert) mov† ere ‑er, ‑te, ‑t (røre seg) mudder ‑et (botnslam) mudre ‑ar, ‑a, ‑a (reinske for mudder) muezz†in ‑en, ‑ar, ‑ane (utropar frå moské) muffe ‑a, ‑er, ‑ene (skøyterør) muffens ubøy subst (noko m‑) muge ‑en, ‑ar, ‑ane (all‑) mugg ‑en el ‑et (‑sopp) mugge ‑a, ‑er, ‑ene (kanne) muggen mugge el ‑i [‑ent], mugne mugne ‑ar, ‑a, ‑a (mygle) Muha† mmed muhammed† anar ‑en, ‑ar, ‑ane (muslim) muhammed† ansk –, ‑e mukk ‑en el ‑et (kvekk; ikkje forstå eit m‑) mukke ‑ar, ‑a, ‑a (protestere) mula† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (barn av neger og kvit) muldyr ‑et, –, ‑a (avkom av esel og merr) mule ‑en, ‑ar, ‑ane muleband ‑et, –, ‑a [muleg] mog(e)leg –, ‑e [mulegheit] mog(e)legheit ‑a, ‑er, ‑ene [mulegskap] mog(e)legskap ‑en, ‑ar, ‑ane [mulegvis] mog(e)legvis adv mulesel ‑es(e)let, ‑esel, ‑esla (avkom av esel og hingst) mulj† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (palatal uttale, f eks manjn) mulj† ert –, ‑e (palatal) mulkt ‑a, ‑er, ‑ene (pengebot) mulkte ‑ar, ‑a, ‑a; el mulkt† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi mulkt) mulle ‑ar, ‑a, ‑a mulm ‑et, –, ‑a (i m‑ og mørke) multi‑ (mange‑, fleir‑) multilateral ‑t, ‑e (fleirsidig) multimedium ‑mediet, ‑medium, ‑media; i sms multimedie‑ (kombinert bruk av fleire medium) multiplika† nd ‑en, ‑ar, ‑ane (tal som skal multipliserast med eit anna) multiplikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane multiplik† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (tal ein multipliserer med) multiplis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gonge) multiplum ‑et, ‑plum, ‑pluma; el ‑pla, ‑pla(a) (det minste felles m‑) multippel sklerose ein (nervesjudom) mumie ‑en, ‑ar, ‑ane (balsamert lik)

mumle ‑ar, ‑a, ‑a mumling ‑a mund† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (uniform) mund† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (i full m‑) munk ‑en, ‑ar, ‑ane munkeorden ‑en, ‑ar, ‑ane munn ‑en, ‑ar, ‑ane munnbruk ‑en el ‑et munne ‑ar, ‑a, ‑a (m‑ ut i) munnfull ‑en, ‑ar, ‑ane munnhell ‑et, –, ‑a (talemåte) munnhoggeri ‑et (trette) munning ‑en, ‑ar, ‑ane (elve‑) munningshette ‑a, ‑er, ‑ene munnkorg ‑a, ‑er, ‑ene munnleg –, ‑e munn‑mot‑munn‑metoden el munn‑til‑munn‑metoden (metode for kunstig anding) munn‑ og klauvsjuke ‑a el ‑en; el ‑sykje ‑a munnspel ‑et, –, ‑a munnvik ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] munter ‑t, muntre munterheit ‑a muntrasj† on ‑en (moro) muntrasj† onsråd ‑et, –, ‑a (spøkjefugl) muntre ‑ar, ‑a, ‑a (opp‑) mur ‑en, ‑ar, ‑ane murar ‑en, ‑ar, ‑ane mure ‑a, ‑er, ‑ene (plante) mure ‑ar, ‑a, ‑a Murmansk murmansk –, ‑e murmeister ‑en, ‑meistrar, ‑meistrane murmeldyr ‑et, –, ‑a (gnagar) murre ‑ar, ‑a, ‑a murstein ‑en, ‑ar, ‑ane mus ‑a, mus, musene; el myser, mysene (lite dyr; skjermpeikar) musande el musende adv (m‑ stille) muse ‑a, ‑er, ‑ene (dei ni musene) musé ‑et, –, ‑a; el mus† eum ‑seet, ‑seum, ‑sea muse† al ‑t, ‑e musefelle ‑a, ‑er, ‑ene mus(e)knapp ‑en, ‑ar, ‑ane muselman ‑en, ‑ar, ‑ane (muslim) mus(e)matte ‑a, ‑er, ‑ene musende el musande adv (m‑ stille) mus(e)peikar [mus(e)pekar] ‑en, ‑ar, ‑ane musestill ‑stilt, ‑e; el musestille ubøy adj

187

delegat mus† eum ‑seet, ‑seum, ‑sea; el musé ‑et, –, ‑a musik† al ‑en, ‑ar, ‑ane (musikkspel) musikalit† et ‑en musik† alsk –, ‑e musika† nt ‑en, ‑ar, ‑ane musikar ‑en, ‑ar, ‑ane musi† kk ‑en musi† kk‑korps el musikkorps ‑et, –, ‑a musis† ere ‑er, ‑te, ‑t (syngje og spele) musk† at ‑en (krydder) muskedu† nder ‑en, ‑ar, ‑ane; el muskedu† ndre ‑a, ‑er, ‑ene (børse) muskel ‑en, musklar, musklane musket† er ‑en, ‑ar, ‑ane (fotsoldat) musknapp el museknapp ‑en, ‑ar, ‑ane muskulat† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (muskelmasse) muskul† ær ‑t, ‑e muskul† øs ‑t, ‑e (med kraftige musklar) musl†im ‑en, ‑ar, ‑ane (tilhengjar av islam) musl†imsk –, ‑e musling ‑en, ‑ar, ‑ane (skjel) musmatte el musematte ‑a, ‑er, ‑ene muspeikar el musepeikar [mus(e)pekar] ‑en, ‑ar, ‑ane musse ‑a, ‑er, ‑ene (småsild) mussel†in ‑en el ‑et (tøy) muss† ere ‑er, ‑te, ‑t (bruse) must† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (bart) muta† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (ny form av dyr el plante ved mutasjon) mutasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (endring i arveanlegga) mute ‑a, ‑er, ‑ene (stikkpengar) mute ‑ar, ‑a, ‑a (gi mute; smørje) muting ‑a, ‑ar, ‑ane (smørjing) mutt –, ‑e (gretten) mutter ‑en, ‑ar, ‑ane; el mutrar, mutrane mutters adv (m‑ åleine) my ‑a, ‑er, ‑ene; ‑et, –, ‑a (mygg) myalg†i ‑en (muskelsmerte) Myanm† ar el Burma s d myanm† arar ‑en, ‑ar, ‑ane myanm† arsk –, ‑e mye el mykje adj (komp: meir, sup.: mest) mygg ‑en, ‑ar, ‑ane mygg(e)stikk ‑et, –, ‑a mygl ‑et (mugg) mygle ‑ar, ‑a, ‑a myhank ‑en, ‑ar, ‑ane (langføtt mygg) mykje [myke] ‑er, mykte, mykt (mjuke) mykje el mye adj (komp: meir, sup.: mest) mykol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (soppkjennar) mykolog†i ‑en (sopplære)

A

mylder myld(e)ret (vrimmel) myldre ‑ar, ‑a, ‑a myldretid ‑a, ‑er, ‑ene (rushtid) mylnar el møllar ‑en, ‑ar, ‑ane mylne el mølle ‑a, ‑er, ‑ene mynd ‑a; el mynde ‑et (makt og m‑) mynde ‑en, ‑ar, ‑ane (hunderase) myndig –, ‑e myndigalder ‑en (alder då ein er myndig) myndigheit ‑a, ‑er, ‑ene (styresmakt; autoritet) mynt ‑en, ‑ar, ‑ane (pengestykke) mynt –, ‑e (hare‑) myntapparat ‑et, –, ‑a mynte ‑ar, ‑a, ‑a (vere m‑a på) myr ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] myrde ‑ar, ‑a, ‑a myri† ade ‑en (stor mengd) myrlendt –, ‑e myrra ‑en (tresaft, balsam) myrsnipe ‑a, ‑er, ‑ene (vadefugl) myrt ‑en, ‑ar, ‑ane (prydplante) myrull ‑a myse ‑a (det som er igjen av mjølka når ostestoffet er skilt ut) myse ‑er, ‑te, ‑t (m‑ med augo) mysli ‑en (frukostblanding) mysost ‑en, ‑ar, ‑ane myssmør ‑et myst† eriespel ‑et, –, ‑a myst† erium ‑riet, ‑rium, ‑ria (uforklarleg fenomen, gåte) mysteri† øs ‑t, ‑e (gåtefull) mystifikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (mystifisering) mystifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (omgi med mystikk) mystikar ‑en, ‑ar, ‑ane mysti† kk ‑en (noko uforståeleg) mystisi† sme ‑en (tru på skjulte åndsmakter) mystisk –, ‑e (gåtefullt) myte ‑en, ‑ar, ‑ane (gudesegn; oppspinn) mytisk –, ‑e (oppdikta) mytolog†i ‑en, ‑ar, ‑ane (gudelære) mytol† ogisk –, ‑e mytter†i ‑et, –, ‑a (opprør) mædi ‑en (sauesjukdom) mælar el målar ‑en, ‑ar, ‑ane mæle ‑et, –, ‑a (mål og m‑) mæle el måle ‑er, ‑te, ‑t (ta mål) mæle ‑er, ‑te, ‑t (tale) mælestokk el målestokk ‑en, ‑ar, ‑ane mæling el måling ‑a, ‑ar, ‑ane (opp‑)

delegat mæt mætt, ‑e (gjæv) møbel møbelet, møblar, møblane; el møbel, møbla møblement ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng) møbl† ere ‑er, ‑te, ‑t mødast mødest, møddest, mødst [mødas mødes, møddes, møds] møde ‑a, ‑er, ‑ene (strev) møde ‑er, mødde, mødd el mødt (trøtte ut) mødesam ‑t, ‑e møk(k) ‑a møk(k)et –, ‑e; el møk(k)ete ubøy adj; el møk(k)ut –, ‑e mølje ‑a (flatbrød i kjøttkraft; klyngje) møll el mòl ‑en, ‑ar, ‑ane (insekt) møllar el mylnar ‑en, ‑ar, ‑ane mølle el mylne ‑a, ‑er, ‑ene møne ‑et, –, ‑a (takrygg) mønje ‑a (rusthindrande grunnmåling) mønster mønst(e)ret, mønster, mønst(e)ra mønstergyldig –, ‑e (eksemplarisk) mønstre ‑ar, ‑a, ‑a (m‑ på) mønstret –, ‑e; el mønstrete ubøy adj; el mønstrut –, ‑e mønstring ‑a, ‑ar, ‑ane (oppvisning) mønsås ‑en, ‑ar, ‑ane (øvste takbjelke) mør el møyr ‑t, ‑e mørbanke el møyrbanke ‑ar, ‑a, ‑a Møre (bispedømme) Møre og Romsdal (fylke) mørje ‑a, ‑er, ‑ene (eld‑; rotete masse) mørk ‑t, ‑e mørke ‑et (‑tal) mørk(e)blå ‑blått, ‑blå(e) mørker mørk(e)ret (mørke) mørk(e)raud ‑t, ‑e mørk(e)redd –, ‑e mørketal ‑et, –, ‑a (tal for ukjend mengd) mørking ‑a, ‑ar, ‑ane (sol‑) mørkleggje [legge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt mørkne ‑ar, ‑a, ‑a mørkning ‑a (skyming) mørne el møyrne ‑ar, ‑a, ‑a (gjere el bli mør) mørtel ‑en (sementmasse til murpuss) møtast møtest, møttest, møtst [møtas møtes, møttes, møts] møte ‑et, –, ‑a møte ‑er, møtte, møtt møy ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] møydom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane (jomfruhinne) møyking ‑a, ‑ar, ‑ane

møykje [møyke] ‑kjer, ‑kte, ‑kt (gjere mjuk) mø(y)r ‑t, ‑e mø(y)rbanke ‑ar, ‑a, ‑a møy(r)ne ‑ar, ‑a, ‑a (gjere el bli mør) måfå ubøy subst (på m‑: på slump) måg ‑en, ‑ar, ‑ane (svigerson) måke ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane; el måse ‑en, ‑ar, ‑ane mål ‑et, –, ‑a (mæle; språk) mål ‑et, –, ‑a (nå eit m‑) mål ‑et, –, ‑a (meter‑, liter‑) målande [malande] ubøy adj målar [malar] ‑en, ‑ar, ‑ane (kunst‑) målar el mælar ‑en, ‑ar, ‑ane (land‑, trykk‑) målarstykke [malarstykke] ‑et, –, ‑a (måleri) målbar ‑t, ‑e målbere ‑ber, ‑bar, ‑bore el ‑i (gi uttrykk for) målbevisst –, ‑e målbinde ‑bind, ‑batt, ‑bunde el ‑i (setje fast i ordskifte) målbruk ‑en el ‑et måle [male] ‑ar, ‑a, ‑a (med fargar) måle el mæle ‑er, ‑te, ‑t (ta mål) måleining ‑a, ‑ar, ‑ane måleri [maleri] ‑et, –, ‑a målestokk el mælestokk ‑en, ‑ar, ‑ane målform ‑a, ‑er, ‑ene (skriftnormal) målfør ‑t, ‑e målføre ‑et, –, ‑a (dialekt) målføring ‑a (god m‑) målgruppe ‑a, ‑er, ‑ene (gruppe som tiltak er retta mot) måling el mæling ‑a, ‑ar, ‑ane (land‑) måling [maling] ‑a, ‑ar, ‑ane (med farge) mållag ‑et, –, ‑a mållaus ‑t, ‑e målmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (nynorskmann; keeper) målmedveten ‑vete el ‑i [‑vetent], ‑vetne; el ‑medviten ‑vite el ‑i [‑vitent], ‑vitne (målbevisst) målreising ‑a målretta ubøy adj målsak ‑a (arbeid for nynorsken) målsetjing [målsetting] ‑a, ‑ar, ‑ane målstrek ‑en, ‑ar, ‑ane målstrev ‑et måltid ‑et, –, ‑a måltrast el måltrost ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane

189

delegat målvakt ‑a, ‑er, ‑ene (keeper) [mån] man ‑a, ‑er, ‑ene (på hest) månad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] månadleg –, ‑e månadskort ‑et, –, ‑a månadsvis adv (i m‑) måndag ‑en, ‑ar, ‑ane (fork må. ) måne ‑en, ‑ar, ‑ane månefarar ‑en, ‑ar, ‑ane måneferd ‑a, ‑er, ‑ene månelanding ‑a, ‑ar, ‑ane (første gongen 1969) måneformørking ‑a, ‑ar, ‑ane måneskin ‑et måpe ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t mår ‑en, ‑ar, ‑ane måse ‑en, ‑ar, ‑ane; el måke ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane måte ‑en, ‑ar, ‑ane (etter m‑en: forholdsvis) måte ‑ar, ‑a, ‑a (tilpasse) måtehald ‑et (moderasjon) måtehalden ‑halde el ‑i, ‑haldne (nøktern) måteleg –, ‑e må tru måtte må, måtte, mått(a) må vete el må vite (sjølvsagt)

N

n ‑en, ‑ar, ‑ane nabb(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (knagg; bergknatt) nabo ‑en, ‑ar, ‑ane (granne) nabohusvære ‑et, –, ‑a nabolag ‑et, –, ‑a naboleilegheit ‑a, ‑er, ‑ene naboskap ‑en el ‑et (tilhøve til naboar) nachspiel ‑et, –, ‑a (etterpåfest) nafta ‑en (kjemisk væske) naftal† en ‑et (stoff av tjøre) nage ‑ar, ‑a, ‑a (plage) nag(g) ‑et (agg, hat) nagl ‑en, negler, neglene nagle ‑en, ‑ar, ‑ane (liten bolt) nagle ‑ar, ‑a, ‑a (feste med nagle) naglefast –, ‑e naglelakk ‑en, ‑ar, ‑ane naglesprett ‑en na†iv ‑t, ‑e (godtruen, truskyldig) naivit† et ‑en naj† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (vassnymfe) naken nake el ‑i [‑ent], nakne nakenbadar ‑en, ‑ar, ‑ane nakenbading ‑a

A

nakenfrøing ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) nakenskap ‑en nakke ‑en, ‑ar, ‑ane nakkesleng ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (nakkeskade) nakkestøtte ‑a, ‑er, ‑ene nam interj Nam†ibia nam†ibiar ‑en, ‑ar, ‑ane nam†ibisk –, ‑e namn ‑et, –, ‑a namne ‑ar, ‑a, ‑a (setje namn på) namnetrekk ‑et, –, ‑a (signatur) namngjeten ‑gjete el ‑i, ‑gjetne (berømt) namsrett ‑en (rett som gjer vedtak om utpanting og tvangsauksjon) nano‑ (ein milliarddel) napalm ‑en (‑bombe) nap† oleonskake ‑a, ‑er, ‑ene napolit† anar ‑en, ‑ar, ‑ane napolit† ansk –, ‑e napp ‑et, –, ‑a nappa ‑en (skinn) nappast ‑ast, ‑ast, ‑ast [nappas ‑as, ‑as, ‑as] nappe ‑ar, ‑a, ‑a (rykkje) nappetak ‑et, –, ‑a nare ‑ar, ‑a, ‑a (blåse kaldt) narko ‑en (kortord for narkotika) narkom† an ‑en, ‑ar, ‑ane narkom† an ‑t, ‑e narkoman†i ‑en (sjukleg trong til narkotika) nark† ose ‑en, ‑ar, ‑ane (fullstendig bedøving) nark† otika ‑en (narkotisk middel) nark† otikabeslag ‑et, –, ‑a nark† otikahai ‑en, ‑ar, ‑ane nark† otikamisbruk ‑en el ‑et nark† otikar ‑en, ‑ar, ‑ane (narkoman) nark† otikarus ‑en el ‑et nark† otikum ‑et, ‑kum, ‑kuma; el ‑ka, ‑ka(a) nark† otisk –, ‑e (n‑ middel) narkval ‑en, ‑ar, ‑ane narr ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a narraktig –, ‑e (latterleg) narraktigheit ‑a narrativ ‑t, ‑e (forteljande) narre ‑ar, ‑a, ‑a narreri ‑et, –, ‑a narreskap ‑en narrestrek ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a narsi† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (plante)

delegat narsissi† sme ‑en (sjølvdyrking) narsissi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (sjølvdyrkande person) narsissi† stisk –, ‑e (sjølvnytande) nas† al ‑en, ‑ar, ‑ane (naselyd) nas† al ‑t, ‑e nasal† ere ‑er, ‑te, ‑t nas† allyd ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑ljod ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a nasar† ear ‑en, ‑ar, ‑ane nase ‑en, ‑ar, ‑ane nasebore ‑a, ‑er, ‑ene nasegrus ubøy adj, adv (n‑ beundring; falle n‑) nasetipp ‑en, ‑ar, ‑ane nasevis ‑t, ‑e (frekk) nashorn ‑et, –, ‑a; el nashyrning ‑en, ‑ar, ‑ane nasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane nasjon† al ‑t, ‑e nasjon† aldag ‑en, ‑ar, ‑ane nasjon† alforsamling ‑a, ‑ar, ‑ane nasjonalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere til statseigedom) nasjonali† sme ‑en (overdriven fedrelandskjensle) nasjonali† st ‑en, ‑ar, ‑ane nasjonali† stisk –, ‑e nasjonalit† et ‑en, ‑ar, ‑ane nasjon† alfølelse ‑en, ‑ar, ‑ane nasjon† alkjensle ‑a, ‑er, ‑ene nasjon† alpark ‑a, ‑er, ‑ene nasjon† alprodukt ‑et (brutto n‑) nasjon† alsosialisme ‑en (nazisme) nasjon† alsosialist ‑en, ‑ar, ‑ane naske ‑ar, ‑a, ‑a (stele småting) nasking ‑a nat ‑en, ‑ar, ‑ane (fuge, saum) natalit† et ‑en (fødselstal) [nateknekkjar] nøtteknekkjar [‑knekkar] ‑en, ‑ar, ‑ane Nato‑land el NATO‑land el natoland natrium ‑et (grunnstoff, symbol Na) natriumklorat ‑et natriumklorid ‑et (koksalt) natron ‑et (natriumsambinding) natt ‑a, netter, nettene natteramn ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl; nattvandrar) nattergal ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) nattero ‑a natt(e)stenging ‑a nattesvevn el nattesøvn ‑en nattevaking ‑a, ‑ar, ‑ane

nattevakt ‑a, ‑er, ‑ene nattin† é ‑en, ‑ar, ‑ane (midnattsframsyning) nattleg –, ‑e nattog el natt‑tog ‑et, –, ‑a natt‑og‑dag ‑en, ‑ar, ‑ane (blomst) nattradio ‑en nattsafe ‑en, ‑ar, ‑ane nattskift ‑et, –, ‑a nattskift ‑et, –, ‑a nattvandrar ‑en, ‑ar, ‑ane nattvandring ‑a, ‑ar, ‑ane nattverd ‑en, ‑ar, ‑ane nat† ur ‑en, ‑ar, ‑ane natur† alhushald ‑et natur† alia fl (varer, i mots til pengar) naturalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi statsborgarskap) naturali† sme ‑en (kunstretning som vil framstille røyndommen nøyaktig og usminka) naturali† st ‑en, ‑ar, ‑ane naturali† stisk –, ‑e naturi† sme ‑en (nakenkultur) naturi† st ‑en, ‑ar, ‑ane nat† urleg –, ‑e nat† urlegvis adv (sjølvsagt) nat† urlov ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane nat† urmedisin ‑en (legebehandling med naturlege middel) nat† urvern ‑et nat† urvernar ‑en, ‑ar, ‑ane naud el nød ‑a naudande el naudende adv (n‑ ven) naudbe(de) ‑bed el ‑ber, ‑bad, ‑bede el ‑bedi el ‑bedd el ‑bedt (trygle) naude ‑ar, ‑a, ‑a (det n‑ar ikkje) naudfin ‑t, ‑e (svært fin) naudlidande el nødlidande ubøy adj (nødstilt) naudlygn el nødlygn el nødløgn ‑a, ‑er, ‑ene naudrett el nødrett ‑en naudskrik el nødskrik ‑et, –, ‑a naudstilfelle el nødstilfelle ‑et, –, ‑a naudsyn ‑a el ‑et (tvingande grunn) naudsynleg –, ‑e (nødvendig) naudsynt –, ‑e (nødvendig) naudverje el nødverje ‑a naust ‑et, –, ‑a (båthus) naut ‑et, –, ‑a nautisk –, ‑e (n‑ mil: 1852 m) nav ‑et, –, ‑a (midtdelen i eit hjul) navar ‑en, navrar, navrane (bor) navigasj† on ‑en (styring)

191

delegat navigat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane navig† ere ‑er, ‑te, ‑t navle ‑en, ‑ar, ‑ane navlestreng ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] nazi ‑en, ‑ar, ‑ane (nazist) nazifis† ere ‑er, ‑te, ‑t nazi† sme ‑en (nasjonalsosialisme) nazi† st ‑en, ‑ar, ‑ane nazi† stisk –, ‑e ne ‑et el near fl (månefase; i ny og n‑) nea† ndertalar ‑en, ‑ar, ‑ane (forhistorisk mennesketype) nebb ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a nebbast ‑ast, ‑ast, ‑ast [nebbas ‑as, ‑as, ‑as] (kjekle) nebbet –, ‑e; el nebbete ubøy adj; el nebbut –, ‑e (frekk) nebbtong ‑a, ‑tenger, ‑tengene ned adv neda(n)for prep neda(n)frå prep nedanom prep, adv neda(n)til prep, adv nedarva ubøy adj; el nedervd ‑ervt, ‑ervde nedbør ‑en nedbør(s)fattig –, ‑e nedbør(s)mengd ‑a, ‑er, ‑ene nede adv nede i prep (sove n‑ kjellaren) nedi prep (gå n‑ kjellaren) nederlag ‑et, –, ‑a Nederland nederlandsk –, ‑e nederlendar el nederlending ‑en, ‑ar, ‑ane nedertysk –, ‑e (lågtysk) nedervd ‑ervt, ‑ervde; el nedarva ubøy adj nedetter prep nedfallsfrukt ‑a, ‑er, ‑ene nedfelle ‑er, ‑felte, ‑felt (nedfelt i instruksen) nedfor ubøy adj (nedslått) nedfrysing ‑a, ‑ar, ‑ane nedgang ‑en, ‑ar, ‑ane nedgangstid ‑a, ‑er, ‑ene nedkjøling ‑a nedkomst ‑en, ‑ar, ‑ane (fødsel) nedlatande ubøy adj (overlegen) nedlate ‑lèr, ‑lét, ‑late el ‑i (n‑ seg til) nedmed prep nedom prep nedover prep

A

nedrakking ‑a nedre ubøy adj nedrig –, ‑e (simpel) nedrusting ‑a, ‑ar, ‑ne nedrykk ‑et, –, ‑a nedsetjande [nedsettande] ubøy adj nedskriving ‑a, ‑ar, ‑ane (krone‑) nedslag ‑et, –, ‑a nedslagsfelt ‑et, –, ‑a nedslåande ubøy adj (skuffande) nedst –, ‑e (lengst nede) nedstamme ‑ar, ‑a, ‑a nedstemd [nedstemt] ‑stemt, ‑e (trist; nedrøysta) nedstig(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane nedtrapping ‑a, ‑ar, ‑ane (gradvis reduksjon) nedtrykt –, ‑e (trist) nedtur ‑en, ‑ar, ‑ane (vonbrot) nedverdige ‑ar, ‑a, ‑a (vanære) nedvurdere ‑er, ‑te, ‑t nedvæpning ‑a nedætte ‑ar, ‑a, ‑a (nedstamme) negasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (nekting) negativ ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (negativt bilete) negativ ‑t, ‑e (mots positiv) neger ‑en, negrar, negrane neglisj† é ‑en, ‑ar, ‑ane (nattkjole) neglisj† ere ‑er, ‑te, ‑t (ikkje bry seg om) negre† sse ‑a, ‑er, ‑ene (negerkvinne) negro†id –, ‑e (negerliknande) negro spiritual ‑en, ‑s, ‑ane (u. nigrou spiritjuel; kristeleg song hos negrane i USA) nei ‑et, –, ‑a (nektande svar) nei interj neie ‑ar, ‑a, ‑a (helse ved å bøye knea) neimen interj nek ‑et, –, ‑a (kornband) nekrol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (minneartikkel) neksus ‑en, ‑ar, ‑ane nekt ‑en (ordre‑) nektar ‑en, ‑ar, ‑ane (saft i blomar; gudedrikk) nekte ‑ar, ‑a, ‑a nekting ‑a, ‑ar, ‑ane nellik ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) nemesis ein (guddommeleg hemn) nemleg adv nemnande ubøy adj (ikkje n‑) nemnar ‑en, ‑ar, ‑ane (sam‑) nemnd ‑a, ‑er, ‑ene nemne ‑er, ‑de [‑te], ‑t

delegat nemneverdig –, ‑e (nemnande) nemning ‑a, ‑ar, ‑ane nenne ‑er, nente, nent (få seg til) nennsam ‑t, ‑e (skånsam) neo‑ (ny‑) neon ‑et (grunnstoff, symbol Ne) neonlys el neonljos ‑et, –, ‑a Nep† al nep† alar ‑en, ‑ar, ‑ane nep† alsk –, ‑e nepe ‑a, ‑er, ‑ene (rotfrukt) neppe adv (knapt, snautt) neppe ‑er, nepte, nept (klemme i hop) nerd ‑en, ‑ar, ‑ane (intelligent og einspora person) nerve ‑en, ‑ar, ‑ane nervecelle el nerveselle ‑a, ‑er, ‑ene nervekrig ‑en, ‑ar, ‑ane nervepirrande adv (dramatisk) nervesystem ‑et, –, ‑a nervevrak ‑et, –, ‑a nerv† øs ‑t, ‑e (engsteleg) nervøsit† et ‑en nes ‑et, –, ‑a nesle ‑a, ‑er, ‑ene (brenn‑) nest ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (sting) nest adv (n‑ best) neste ‑en, ‑ar, ‑ane (medmenneske) neste ubøy adj (n‑ gong) neste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, neste, nest (sy laust) nestemann ubøy subst nesten adv (omtrent) nesting ‑a, ‑ar, ‑ane nestleiar ‑en, ‑ar, ‑ane nestor ‑en, ‑ar, ‑ane (gjæv eldstemann) nett [net] ‑et, –, ‑a nett –, ‑e nett adv (nettopp) nettadresse [netadresse] ‑a, ‑er, ‑ene nettenar el nett‑tenar ‑en, ‑ar, ‑ane (etter eng. server, tenarmaskin i eit datanett) netthendt –, ‑e (fingernem) netthinne [nethinne] ‑a, ‑er, ‑ene nettikette ‑a (nettvett) netting ‑en, ‑ar, ‑ane (‑gjerde) nettlesar [netlesar] ‑en, ‑ar, ‑ane (etter eng. browser, program for vandring på nettet) netto ‑en, ‑ar, ‑ane (forteneste) netto adv, adj (mots av brutto; naken) nettoforteneste ‑a, ‑er, ‑ene nettogevinst ‑en, ‑ar, ‑ane nettopp adv

nettoutbyt(t)e ‑et, –, ‑a nettovekt ‑a, ‑er, ‑ene nettside [netside] ‑a, ‑er, ‑ene (etter eng. webside) nettverk [netverk] ‑et, –, ‑a (sosialt n‑) nettvett el nettvit ‑et neuralg†i el nevralg†i ‑en (nervesmerter) neur† algisk el nevr† algisk –, ‑e neurol† og el nevrol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (nervelege) neur† ose el nevr† ose ‑en, ‑ar, ‑ane (nervøs liding) neur† otikar el nevr† otikar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som har nevrose) neur† otisk el nevr† otisk –, ‑e neve ‑en, ‑ar, ‑ane nevenyttig –, ‑e (praktisk) never nevra, nevrar [nevrer], nevrane [nevrene] neverett ‑en (rettsløyse) nevralg†i el neuralg†i ‑en (nervesmerter) nevr† algisk el neur† algisk –, ‑e nevrol† og el neurol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (nervelege) nevrolog†i el neurolog†i ‑en nevr† ose el neur† ose ‑en, ‑ar, ‑ane (nervøs liding) nevr† otikar el neur† otikar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som har nevrose) nevr† otisk el neur† otisk –, ‑e nev† ø ‑en, ‑ar, ‑ane (bror‑ el systerson) Newfoundland (u. njuf† ou†ndlænd) newf† ou †ndlandsk –, ‑e newf† ou †ndlendar el newf† ou †ndlending ‑en, ‑ar, ‑ane New York newyorkar ‑en, ‑ar, ‑ane newyorksk –, ‑e New Zealand (u. nju silend) el elan) Ny‑Zealand (u. ny s† newzealandsk el nyzealandsk –, ‑e newzealendar el nyzealendar el newzealending el nyzealending ‑en, ‑ar, ‑ane ni talord (9) ni‑ (forsterkande forstaving; nilese) niande (9.) niandedel el nidel ‑en, ‑ar, ‑ane nibbe ‑a, ‑er, ‑ene (berg‑) Nicar† agua nicaragu† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane nicaragu† ansk –, ‑e nid ‑et (hån; hat) Nidaros (bispedømme)

193

delegat nidel el niandedel ‑en, ‑ar, ‑ane niding ‑en, ‑ar, ‑ane (skurk) nidingsverk ‑et, –, ‑a nidkjær ‑t, ‑e (svært ivrig; streng) nidkjærheit ‑a nidsk –, ‑e (gjerrig) nidvise ‑a, ‑er, ‑ene (spottedikt) ni† ese ‑a, ‑er, ‑ene (bror‑ el systerdotter) nifs ‑t, ‑e Niger nig† erar ‑en, ‑ar, ‑ane Nig† eria nigeri† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane nigeri† ansk –, ‑e nigersk –, ‑e (som gjeld Niger) niglo glor, glodde, glodd el glott nihili† sme ‑en (avvising av alle normer og framheving av det meiningslause i tilværet) nihili† st ‑en, ‑ar, ‑ane nihili† stisk –, ‑e nikk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a nikke ‑ar, ‑a, ‑a nikkedokke ‑a, ‑er, ‑ene nikkel ‑en el ‑et (grunnstoff, symbol Ni) nikkers ‑en, ‑ar, ‑ane (sportsbukse) nikot†in ‑en el ‑et niks interj (nei; null og n‑: ingenting) Nilen nimbus ‑en, ‑ar, ‑ane (glorie) ‑ning ‑a, ‑ar, ‑ane (suffiks, f eks i opplysning) nip ‑en, ‑ar, ‑ane; el nipe ‑a, ‑er, ‑ene (berghammar) nipp ‑en el ‑et (på n‑en: nære på) nippe ‑ar, ‑a, ‑a (smådrikke) nippel ‑en, niplar, niplane (kort rørstykke) nips ‑en (små pyntesaker) nirv† ana ‑en el ‑et (i buddhismen: tilstand av fullstendig ro og kvile) nise ‑a, ‑er, ‑ene (tannkval) nisje ‑en, ‑ar, ‑ane (fordjuping i vegg; gunstig plass) nisse ‑en, ‑ar, ‑ane (jule‑) nissehu(v)e el nisselu(v)e ‑a, ‑er, ‑ene niste ‑a, ‑er, ‑ene (‑pakke) niste ‑ar, ‑a, ‑a (n‑ ut) nistire ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t nit†id –, ‑e (nøyaktig) nitr† at ‑et, –, ‑a (salt av salpetersyre) nitr†id ‑et (sambinding mellom nitrogen og metall) nitrist –, ‑e

A

nitri† tt ‑en el ‑et (salt av salpetersyrling brukt i kjøttvarer) nitrog† en ‑et (grunnstoff, symbol N) nitroglyserol ‑en (flytande sprengstoff) nittande (19.) Nittedal nitten talord (19) nittendel el nittandedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/19) nitti talord (90) nittidel el nittiandedel ‑en, ‑ar, ‑ane nittiande (90.) nitti† e†in (91) nittify† rste el nittifø† rste nivell† ere ‑er, ‑te, ‑t (måle høgdeforskjellar; jamne ut) niv† å ‑et, –, ‑a (trinn) Njord (norrøn gud) NN‑fange ‑en, ‑ar, ‑ane (Nacht und Nebel; fange i dei verste konsentrasjonsleirane i Nazi‑Tyskland) no [nå] ‑et (leve i noet) no [nå] adv nobel ‑t, noble (edel) nobe†lpris ‑en, ‑ar, ‑ane noble† sse ‑a (adel) [noen noen, noe, noen] nokon noka [nokor], noko, nokre (ved spørsmål og nekting: nokon) pron nok adv noko [noe] pron nokolunde [noenlunde] adv nokon noka [nokor], noko, nokre (ved spørsmål og nekting: nokon) [noen, noen, noe, noen] nokon gong [noen gong] nokon stad [noen stad] nokosinne [noensinne] adv nokså adv (n‑ bra, god) noktambuli† sme ‑en (søvngåing) nokturne el noktyrn ‑en, ‑ar, ‑ane (musikkstykke av drøymande karakter) nom† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (ikkje bufast) nomen ‑et, –, ‑a (samlenamn på substantiv og adjektiv) nomen nome el ‑i [‑ent], nomne (bortdovna, lam) nomenklat† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (liste over fagord) nomin† al ‑t, ‑e nomin† alledd ‑et, –, ‑a nomin† alsetning ‑a, ‑ar, ‑ane

delegat nominasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (oppstilling av kandidatar til val) nominativ ‑en, ‑ar, ‑ane nomine†ll ‑elt, ‑elle (i namnet, mots reell) nomin† ere ‑er, ‑te, ‑t (peike ut til val) non eit (måltid på ettermiddagen) non ‑en (u. nånn; dårlegaste karakter ved universitetet) nonchalanse el nonsjalanse ‑en (u. nånsjala† ngse; likesæle) nonchala† nt el nonsjala† nt –, ‑e (u. nånsjala† ng(t)) nonfigurativ ‑t, ‑e (abstrakt) nonne ‑a, ‑er, ‑ene (kvinne i kloster) nonsens ‑et (tøv) non stop el nonstop adv (utan avbrot) nor ‑et, –, ‑a (spedbarn; sund) nord adv nordafjells adv nordafjelsk –, ‑e nordafor prep nord(a)frå prep nordamerikanar ‑en, ‑ar, ‑ane nordamerikansk –, ‑e nordanom prep norda(n)til prep nord† au †st ‑en nord† au †st adv (‑vind) nord† au †stleg –, ‑e nordavind ‑en nordbu ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Norden) Norden Norderlanda (Norden) norderlandsk el norderlendsk –, ‑e (nordisk) nordetter prep Nord‑Europa nordeuropear ‑en, ‑ar, ‑ane nordeuropeisk –, ‑e Nordfjord nordfjording ‑en, ‑ar, ‑ane nordfrå el nordafrå prep nordgåande ubøy adj Nord‑Hålogaland (bispedømme) nording ‑en, ‑ar, ‑ane (mots søring) nordisk –, ‑e nordi† sme ‑en (tiltak for å fremje nordisk samhald) nordi† st ‑en, ‑ar, ‑ane nordisti† kk ‑en (nordisk språkvitskap) Nordkalotten (Norden nord for polarsirkelen) Nordkapp Nord‑Korea

nordkorean(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane nordkoreansk –, ‑e Nordland (fylke) nordlandsk –, ‑e nordleg –, ‑e nordlending ‑en, ‑ar, ‑ane nordljos el nordlys ‑et nordmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (Ola n‑) Nord‑Noreg nordnorsk –, ‑e nordom prep nordover prep nordpol ‑en, ‑ar, ‑ane Nordpolen nordpå adv nordre el nørdre ubøy adj (komp av nord) Nordsjøen nordsjøolje ‑a el ‑en Nord‑Trøndelag (fylke) nordvend [nordvendt] ‑vendt, ‑e nordve† st ‑en nordve† st adv (‑vind) Nord‑Vestlandet nordvisjonsprogram ‑grammet, –, ‑gramma Noreg noregshistorie ‑a noregsmeisterskap ‑en, ‑ar, ‑ane Noregs rike norgesglas ‑et, –, ‑a norm ‑a, ‑er, ‑ene (rettesnor) norm† al ‑en, ‑ar, ‑ane (mønster) norm† al ‑t, ‑e normalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere normal) norm† altalemål ‑et, –, ‑a norma† nnar ‑en, normann(ar)ar, normann(ar)ane norma† nnisk –, ‑e normativ ‑t, ‑e (som tener som rettesnor) norm† ere ‑er, ‑te, ‑t (fastsetje som norm) norm† ering ‑a, ‑ar, ‑ane normgivande el normgjevande ubøy adj normlaus ‑t, ‑e normløyse ‑a norne ‑a, ‑er, ‑ene (lagnadsgudinne) norrøn ‑t, ‑e Norsjø (innsjø) norsk ‑en el eit (på god(t) n‑) norsk –, ‑e norskamerikanar ‑en, ‑ar, ‑ane norskdom ‑dom(m)en

195

delegat Norskekysten el norskekysten norvagi† sme ‑en, ‑ar, ‑ane (norsk ord i eit anna språk) nos ‑a, naser, nasene (nase) nostalg†i ‑en (lengsel tilbake til gamle dagar) nosta†lgisk –, ‑e nót ‑a, nøter, nøtene (fiskenett) [not ‑a, neter, netene] nøtt ‑a, ‑er, ‑ene nót ‑a, ‑er, ‑ene (renne langs bord; n‑ og fjør) nota ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (rekning) not† abel ‑t, ‑ble (fornem) notab† ene adv (fork Nb el NB: vel å merke) notabilit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (notabel person) not† arius publicus ein (sorenskrivar el byfut) not† at ‑et, –, ‑a (lita utgreiing) notbas el notebas ‑en, ‑ar, ‑ane (leiar for notlag) note ‑en, ‑ar, ‑ane (bank‑; fot‑; i mus.; i politikk) not† ere ‑er, ‑te, ‑t not† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (børs‑) not† eringsoverføring ‑a, ‑ar, ‑ane notid [nåtid] ‑a notidig [nåtidig] –, ‑a not†is ‑en, ‑ar, ‑ane (kort melding; ta n‑ av: bry seg om) not† orisk –, ‑e (velkjend) n(o)ug† at ‑en (konfekt) nov ‑a, ‑er, ‑ene (utvendig hjørne på hus) nova ‑a(a), ‑er, ‑ene (ny stjerne) novasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (nydanning, fornying) nove†lle ‑a, ‑er, ‑ene (kort forteljing) novelle† tte ‑a, ‑er, ‑ene (lita novelle) novelli† st ‑en, ‑ar, ‑ane novelli† stisk –, ‑e nove† mber (n‑ månad, fork nov. ) noverande [nåverande] ubøy adj nov†ise ‑a, ‑er, ‑ene (nybegynnar) n‑te el n. (for n‑ gong) n‑te‑gradslikning el n.‑gradslikning ‑a, ‑er, ‑ene nubb ‑en, ‑ar, ‑ane (liten spikar) nubbesjanse ‑en, ‑ar, ‑ane (ikkje ha n‑) nudd ‑en, ‑ar, ‑ane (stift) nud(de)l ‑en, nudlar, nudlane (makaroni i småbitar) nudi† sme ‑en (nakenkultur) nudi† st ‑en, ‑ar, ‑ane nug† at el noug† at ‑en (konfekt)

A

nukle†insyre ‑a, ‑er, ‑ene (syre som ber arveanlegg) nukle† on ‑et (samnemning for proton og nøytron) nukle† ær ‑t, ‑e (som gjeld atomkjernar) nukl†ide ‑en, ‑ar, ‑ane (atomkjerneart) null ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (0) nulle ‑ar, ‑a, ‑a (stryke frå liste) nullit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (uviktig person) nullpunkt ‑et, –, ‑a nullskattytar ‑en, ‑ar, ‑ane nullvekst el nullvokster ‑en nulte ubøy adj (0.) numedøl ‑en, ‑ar, ‑ane numer† al ‑et, –, ‑a (talord) num† erisk –, ‑e (talmessig) numism† atikar ‑en, ‑ar, ‑ane (myntspesialist) numismati† kk ‑en numism† atisk –, ‑e nummer nummeret, nummer, nummera nummer† ere ‑er, ‑te, ‑t; el numre ‑ar, ‑a, ‑a nupp ‑en, ‑ar, ‑ane (n‑ar i huda: gåsehud) nuppe ‑ar, ‑a, ‑a (nappe) nup(p)ere†ller fl, ‑ene (kniplingsarbeid) nuppet –, ‑e; el nuppete ubøy adj; el nupput –, ‑e nurk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (lite barn) nuske ‑ar, ‑a, ‑a (leite, snuse) nusseleg –, ‑e (søt, yndig) nut ‑en, ‑ar, ‑ane (fjelltopp) nuv ‑t, ‑e (tverr, butt) ny ‑et (i ny og ne: av og til) ny nytt, nye (på ny(tt)) ny‑ i sms (‑realisme, ‑romantikk) nyanse ‑en, ‑ar, ‑ane (u. nya† n(g)se; fargetone; variasjon) nyans† ere ‑er, ‑te, ‑t nybegynnar el nybyrjar ‑en, ‑ar, ‑ane nybrot(t) ‑et, –, ‑a (nydyrka område) nybrot(t)sverk ‑et, –, ‑a (banebrytande arbeid) nybygg ‑et, –, ‑a nybær –, ‑e (om ku) nydeleg –, ‑e nye ‑ar, ‑a, ‑a (n‑ opp att) nyfeminisme ‑en nyfeminist ‑en, ‑ar, ‑ane nyfiken nyfike el ‑i [‑ent], nyfikne (nysgjerrig) nyfikne ‑a nyfundlendar ‑en, ‑ar, ‑ane (hund) nygift –, ‑e

delegat nygle ‑a, ‑er, ‑ene (botnplugg) nyheit ‑a, ‑er, ‑ene (nyhende, nytt) nyheitsgruppe el diskusjonsgruppe ‑a, ‑er, ‑ene (etter eng. newsgroup, gruppe brukarar av Internett som sender og mottek meldingar eller synspunkt) nyhende ‑et, –, ‑a; el nyhending ‑a, ‑ar, ‑ane nying ‑en, ‑ar, ‑ane (bål) nykel el nøkkel ‑en, ‑klar, ‑klane (lykel) nykelbarn el nøkkelbarn ‑et, –, ‑a; el ‑born, ‑borna nykelperson el nøkkelperson ‑en, ‑ar, ‑ane nykelstilling el nøkkelstilling ‑a, ‑ar, ‑ane nykk [nøkk] ‑en, ‑ar, ‑ane (vette) nykk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (rykk) nykke ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (innfall) nykkerose [nøkkerose] ‑a, ‑er, ‑ene nykket –, ‑e; el nykkete ubøy adj; el nykkut –, ‑e nykkje [nykke] ‑er, nykte, nykt (rykkje) nykleblom(e) el nøkleblom(e) ‑en, ‑ar, ‑ane; el nykleblomster el nøkleblomster ‑en, ‑blomstrar, ‑blomstrane nykomling ‑en, ‑ar, ‑ane nykom(m)ar ‑en, ‑ar, ‑ane nylagd [nylagt] ‑lagt, ‑e (n‑e egg) nyleg adv nylon ‑et (kunststoff) nymfe ‑a, ‑er, ‑ene (vakker, ung kvinne) nymfom† an ‑t, ‑e nymfoman†i ‑en (sjukleg sterk kjønnsdrift hos kvinner) nymotens ubøy adj nymåne ‑en, ‑ar, ‑ane nynn ‑et (nynning) nynne ‑ar, ‑a, ‑a (småsyngje) nynorsk ‑en el eit (god(t) n‑) nynorsk –, ‑e nyordning ‑a, ‑ar, ‑ane nype ‑a, ‑er, ‑ene nyre ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a nys ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a nyse nys, naus, nose el ‑i nysgje† rrig –, ‑e (nyfiken) nysgje† rrigheit ‑a nyskaffing ‑a, ‑ar, ‑ane nyskapar ‑en, ‑ar, ‑ane nyskape ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t nyskaping ‑a, ‑ar, ‑ane

nyskapning ‑en, ‑ar, ‑ane nysn ‑a, ‑er, ‑ene (nyss) nysne ‑ar, ‑a, ‑a (speide) nyss ‑en (få n‑ om: få vite) nyss el nyst adv (nyleg) nyste [nøste] ‑et, –, ‑a (garn‑) nyste [nøste] ‑ar, ‑a, ‑a nyte nyt, naut, note el ‑i nytenking ‑a nytestament(e) ‑et, –, ‑a nytestamentleg –, ‑e nyting ‑a, ‑ar, ‑ane nytingsmiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla nytrakta el nytrekta bøy adj (n‑ kaffi) nytt eit (siste n‑) nytte ‑a el ‑en nytte ‑ar, ‑a, ‑a nyttelaus ‑t, ‑e nyttig –, ‑e nyttiggjere [nyttiggjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort (n‑ seg noko) nyttår el nyår ‑et ny(tt)årsaftan el ny(tt)årseftan ‑en, ‑ftnar, ‑ftnane ny(tt)årsforsett ‑et, –, ‑a nyvinning ‑a, ‑ar, ‑ane nyvle ‑a, ‑er, ‑ene (lite horn) Ny‑Zealand (u. ny s† elan) el New Zealand (u. n(j)u silend) nyzealandsk el newzealandsk –, ‑e nyzealendar el newzealendar el nyzealending el newzealending ‑en, ‑ar, ‑ane nyår el nyttår ‑et nyårsaftan el nyttårsaftan el nyårseftan el nyttårseftan ‑en, ‑ftnar, ‑ftnane nyårsforsett el nyttårsforsett ‑et, –, ‑a næm ‑t, ‑e (lære‑) nær ‑t, ‑e; nær(m)are, nær(m)ast nær el nære (n‑ på) nærbilete [nærbilde] ‑et, –, ‑a nærbutikk ‑en, ‑ar, ‑ane nærdemokrati ‑et nære ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (gi næring) nær(e) på nærgåande ubøy adj (frekk) nærig –, ‑e (grådig) næring ‑a, ‑ar, ‑ane (primær‑) næringsdrivande ubøy adj næringsliv ‑et næringsmiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla

197

delegat næringsveg ‑en, ‑ar, ‑ane næringsvett el næringsvit ‑et nærkamp ‑en, ‑ar, ‑ane nærkringkasting ‑a nærleik ‑en nærlesing ‑a nærljos el nærlys ‑et, –, ‑a nær(m)are , nær(m)ast (komp og sup. til nær) nærme ‑ar, ‑a, ‑a (n‑ seg) nærmiljø ‑et, –, ‑a nær på el nære på nærradio ‑en, ‑ar, ‑ane (lokalradio) nærskylding ‑en, ‑ar, ‑ane nærsynt –, ‑e nærsøken ‑søke el ‑i [‑søkent], ‑søkne nærtakande ubøy adj nærtrafikk ‑en nærvere ‑a (nærvær) nærvær(e) ‑et (i n‑ av) nød el naud ‑a nødig –, ‑e (ugjerne) nødlidande el naudlidande ubøy adj nødlygn el naudlygn el ‑løgn ‑a, ‑er, ‑ene nødrett el naudrett ‑en nødsfall ‑et, –, ‑a (i n‑: til nød) nødvendig –, ‑e (naudsynt) nødvendigheit ‑a, ‑er, ‑ene nødvendigvis adv nødverje el naudverje ei (handle i n‑) nøgd ‑a (nok av) nøgd nøgd el nøgt, nøgde (fornøgd) nøgnare , nøgnast (av nøyen) [nøkk] nykk ‑en, ‑ar, ‑ane (vette) nøkkel el nykel; ‑en, ‑klar, ‑klane (lykel) nøkkelbarn el nykelbarn ‑et, –, ‑a; el ‑born, ‑borna nøkkelost ‑en nøkkelperson el nykelperson ‑en, ‑ar, ‑ane nøkkelstilling el nykelstilling ‑a, ‑ar, ‑ane [nøkkerose] nykkerose ‑a, ‑er, ‑ene nøkleblom(e) el nykleblom(e) ‑en, ‑ar, ‑ane; el nøkleblomster el nykleblomster ‑en, ‑blomstrar, ‑blomstrane nøktern ‑t, ‑e (edrueleg) nøle ‑er, ‑te, ‑t (tvike) nørdre el nordre ubøy adj (komp av nord) nørdst –, ‑e (nordlegast; sup. av nord) nøre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (n‑ opp under)

A

[nøste] nyste ‑et, –, ‑a [nøste] nyste ‑ar, ‑a, ‑a nøtt ‑a, ‑er, ‑ene [not ‑a, neter, netene] nøtteknekkjar [nateknekkjar] [‑knekkar] ‑en, ‑ar, ‑ane Nøtterøy nøyaktig –, ‑e (presis) nøyaktigheit ‑a nøyare nøyast (av nøye) nøyde ‑er, nøydde, nøydd el nøydt (tvinge) nøye nøyer, nøgde, nøgd el nøgt (vere nøgd; n‑ seg med) nøye , nøyare, nøyast (nøyaktig) nøyen nøye el ‑i [‑ent], nøgne; nøgnare, nøgnast (nøyaktig) nøysam ‑t, ‑e (fordringslaus) nøysemd ‑a nøytr† al ‑t, ‑e (upartisk) nøytralis† ere ‑er, ‑te, ‑t nøytrali† stisk –, ‑e nøytralit† et ‑en nøytr† on ‑et, –, ‑a (elektrisk partikkel) nøytrum ‑et, nøytrum, nøytruma; el nøytra, nøytra(a) (inkjekjønn) [nå] no ‑et (leve i noet) [nå] no adv nå når, nådde, nådd el nått nåde ‑en nådegåve ‑a, ‑er, ‑ene nådelaus ‑t, ‑e nådig –, ‑e nål ‑a, ‑er, ‑ene (bar‑, sy‑) nålauga ‑auga, ‑augo, ‑augo; el nålauge ‑et, –, ‑a nålepute ‑a, ‑er, ‑ene nålestikk ‑et, –, ‑a nåletre ‑et, –, ‑a nåme nær adv (ikkje n‑ nær: ikkje på langt nær) når konj, adv når som helst [nåtid] notid ‑a (presens) [nåtidig] notidig –, ‑e nåtlar ‑en, ‑ar, ‑ane nåtle ‑ar, ‑a, ‑a (sy saman overler på sko) [nåverande] noverande ubøy adj

O

o ‑en, ‑ar, ‑ane o† ase ‑en, ‑ar, ‑ane obduksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (likopning) obdus† ere ‑er, ‑te, ‑t obeli† sk ‑en, ‑ar, ‑ane (steinsøyle)

delegat oberst ‑en, ‑ar, ‑ane obje† kt ‑et, –, ‑a (gjenstand (for handlinga)) objekt†iv ‑et, –, ‑a (linse) objektiv ‑t, ‑e (sakleg, upartisk) objektivit† et ‑en obje† ktspredikativ ‑et, –, ‑a obl† at ‑en (altarbrød; klistremerke) obligasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (gjeldsbrev) oblig† at –, ‑e (nødvendig) obligat† orisk –, ‑e (tvungen) obl†ik ‑t, ‑e (o‑ kasus) ob† o ‑en, ‑ar, ‑ane (blåseinstrument) oboi† st ‑en, ‑ar, ‑ane observant –, ‑e (òg u. ‑va† ng(t); årvaken) observasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane observat† orium ‑riet, ‑rium, ‑ria observat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som observerer) observ† ere ‑er, ‑te, ‑t (leggje merke til) obsk† ur ‑t, ‑e (lyssky) obskuranti† sme ‑en (uvilje mot opplysning) obsk† øn ‑t, ‑e (usømmeleg) obskønit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (griseprat) obstan† asig el obstern† asig –, ‑e (strid) obstru† ere ‑er, ‑te, ‑t (forhale, hindre) obstruksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (forhaling, hindring) odd ‑en, ‑ar, ‑ane (spyd‑) odde ‑en, ‑ar, ‑ane (nes) odde ubøy adj (ulike) oddetal ‑et, –, ‑a (1, 3, 5 osv) odds ‑en, odds, oddsa (vinnarsjanse) ode ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (lyrisk dikt) odel ‑en (o‑ og eige) odelsrett ‑en, ‑ar, ‑ane Odelstinget odelstingsproposisjon ‑en, ‑ar, ‑ane Odin (norrøn gud) odi† øs ‑t, ‑e (vondskapsfull, motbydeleg) odle ‑ar, ‑a, ‑a (dyrke) odontol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (tannlege) odontolog†i ‑en odontol† ogisk –, ‑e odyss† é ‑en, ‑ar, ‑ane (eventyrleg reise) Ody† ssevs el Ody† sseus od† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (lukt) o‑fag ‑et, –, ‑a (orienteringsfag) offensiv ‑en, ‑ar, ‑ane (u. åffangsiv; framstøyt) offensiv ‑t, ‑e offentleg –, ‑e (som gjeld alle) offentlegheit ‑a (publikum)

offentlegheitsprinsipp ‑et (offentlegprinsipp) offentleggjere [offentleggjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort offer ‑et, –, ‑a offer† ere ‑er, ‑te, ‑t (tilby) offervilje ‑en offervillig el offerviljug –, ‑e offis† er ‑en, ‑ar, ‑ane offisie†ll ‑elt, ‑elle (som kjem frå styresmaktene) offset ‑en (trykkjemetode) offsettrykk ‑et, –, ‑a offshore adv (u. åffsjår; utanskjers, til havs) offshoreverksemd ‑a offside adv (u. åffsaid; regelbrot i fotball) ofre ‑ar, ‑a, ‑a ofring ‑a, ‑ar, ‑ane ofse ‑en, ‑ar, ‑ane (overdriving) ofseleg –, ‑e (veldig) ofte oftare, oftast adv og konj òg el au el også [ogso] adv ohm ‑en, –, ‑ane (eining for elektrisk motstand) oi interj oie ‑ar, ‑a, ‑a (o‑e seg: jamre) ok el OK (u. o kå el o(u) kej; alt i orden) oker ‑en (gulfarge) okku†lt –, ‑e (mystisk, skjult) okkulti† sme ‑en okkupa† nt ‑en, ‑ar, ‑ane okkupasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane okkup† ere ‑er, ‑te, ‑t (hærsetje, oppta) okle ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a okse el ukse ‑en, ‑ar, ‑ane oks†id ‑et, –, ‑a (sambinding av oksygen og andre grunnstoff) oksidasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane oksident† al ‑t, ‑e (vesterlandsk) Okside† nten (Vesten) oksid† ere ‑er, ‑te, ‑t (ta opp oksygen) oksid† ering ‑a, ‑ar, ‑ane oksyg† en ‑et, –, ‑at (grunnstoff, symbol 0; før: surstoff) okta† eder ‑ed(e)ret, oktaeder, oktaedra (matem) okt† an ‑et, –, ‑a okta† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (vinkelmålar) okt† antal ‑et (mål for evna bensin har til å tole høg kompresjon og temperatur utan sjølvtenning) okt† av ‑en, ‑ar, ‑ane (intervall på åtte tonar)

199

delegat okte† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (gruppe på åtte stemmer) okt† ober ein (o‑ månad, fork okt.) okul† ar ‑et, –, ‑a (linse) okulasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (poding) okul† ere ‑er, ‑te, ‑t (pode ein knopp frå ei plante inn i ei anna) olabukse ‑a, ‑er, ‑ene o‑laup el o‑løp ‑et, –, ‑a (orienteringsløp) olboge ‑en, ‑ar, ‑ane olboge ‑ar, ‑a, ‑a (o‑ seg fram) olbogerom ‑rommet [‑romet] (armslag) oldebarn ‑et, –, ‑a; el ‑born, ‑borna oldefar ‑en, ‑fedrar, ‑fedrane oldemor ‑a, ‑mødrer, ‑mødrene older oldra, oldrer, oldrene; el older ‑en, oldrar, oldrane (or) oldermann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (laugsformann) oldfrue ‑a, ‑er, ‑ene (husøkonom) olding ‑en, ‑ar, ‑ane oldsak ‑a, ‑er, ‑ene (fornminne) oldtid ‑a (eldste historiske tid) oligark†i ‑et, –, ‑a (fåmannsvelde) oliga† rkisk –, ‑e ol†iven ‑en, ‑ar, ‑ane ol†ivenolje ‑a el ‑en olje ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane olje ‑ar, ‑a, ‑a oljeboring ‑a, ‑ar, ‑ane oljeførekomst ‑en, ‑ar, ‑ane oljegrus ‑en oljegruse ‑ar, ‑a, ‑a oljehyre ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (regnklede) oljeleidning ‑en, ‑ar, ‑ane oljelense ‑a, ‑er, ‑ene oljeplattform ‑a, ‑er, ‑ene oljeraffineri ‑et, –, ‑a oljeraffinering ‑a oljeselskap ‑et, –, ‑a oljesøl ‑et oljet –, ‑e; el oljete ubøy adj; el oljut –, ‑e oljetrykk ‑et, –, ‑a oljeutslepp ‑et, –, ‑a oljeutvinning ‑a oljeverksemd ‑a oljevern ‑et oljevernberedskap ‑en olle ‑a, ‑er, ‑ene (kjelde) olm ‑t, ‑e (folkevond) olsok (29.7.) olympi† ade ‑en, ‑ar, ‑ane

A

oly† mpiameister ‑en, ‑meistrar, ‑meistrane oly† mpisk –, ‑e o‑løp el o‑laup ‑et, –, ‑a (orienteringsløp) om ‑en, ‑ar, ‑ane (lyd) om konj, prep Om† an om† anar ‑en, ‑ar, ‑ane om† ansk –, ‑e om att el om igjen ombering ‑a, ‑ar, ‑ane (post‑) ombestemme ‑er, ‑stemde el ‑stemte, ‑stemt (o‑ seg) ombod ‑et, –, ‑a (barne‑) om bord ombrekking ‑a, ‑ar, ‑ane (det å lage spalter og sider) omdanne ‑ar, ‑a, ‑a omdiskutert –, ‑e (omstridd) omdreiing ‑a, ‑ar, ‑ane omdømme [omdøme] ‑et, –, ‑a (ry) omega‑3‑feittsyre ‑a, ‑er, ‑ene (umetta feittsyre) omele† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (eggekake) omen ‑et, –, ‑a (varsel) omfamne ‑ar, ‑a, ‑a (slå armane om) omfamning ‑a, ‑ar, ‑ane omfang ‑et, –, ‑a omfangsrik ‑t, ‑e omfar ‑et, –, ‑a (jamn rad omkring noko; omgang) omfarast ‑ferst, ‑fórst, ‑farest el ‑ist [omfaras ‑fer(e)s, ‑fórs, ‑fares el ‑is] omfattande ubøy adj (vidfemnande) omfatte ‑ar, ‑a, ‑a (femne om) omformar ‑en, ‑ar, ‑ane (fjernsyns‑) omfram ‑t el –, omframme (ekstra) omførselshandel ‑en (dørsal) omgang ‑en, ‑ar, ‑ane (runde) omgangskrets el omgangskrins ‑en, ‑ar, ‑ane omgangssjuke ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane; el omgangssykje ‑a, ‑er, ‑ene omgi omgir, omgav, omgitt; el omgje(ve) omgjev, omgav, omgjeve el ‑i omgivnad el omgjevnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] omgjengeleg –, ‑e (grei) omgrep ‑et, –, ‑a omgrepsforvirring ‑a, ‑ar, ‑ane omgå ‑går, ‑gjekk [‑gikk], ‑gått (gå utanom) omgåande ubøy adj (straks)

delegat omgåast ‑gåst, ‑gjekst, ‑gåst [omgåas ‑gås, ‑gjeks el ‑giks, ‑gås] (vere saman med) omhandle ‑ar, ‑a, ‑a omhug ‑en (omtanke) omhugsam ‑t, ‑e omhy† gg(j)eleg –, ‑e (nøyaktig) om igjen el om att adv ominnreie ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt omin† øs ‑t, ‑e (illevarslande) omkalfatre ‑ar, ‑a, ‑a (snu opp ned på) omkamp ‑en, ‑ar, ‑ane (ny kamp) om kapp adv omkjøring el omkøyring ‑a, ‑ar, ‑ane omkleding ‑a, ‑ar, ‑ane omkom(m)e ‑kjem, ‑kom, ‑kom(m)e el ‑kom(m)i (misse livet) omkom(m)en omkom(m)e el ‑i, omkomne omkring adv, prep omkrets el omkrins ‑en, ‑ar, ‑ane omkvarv ‑et, –, ‑a (stokkelag) omkvede [omkvæde] ‑et, –, ‑a (refreng) omkverve ‑et, –, ‑a (område) omkøyring el omkjøring ‑a, ‑ar, ‑ane om lag (omtrent) omland ‑et, –, ‑a (omgjevnader) omlaup el omløp ‑et, –, ‑a omlaupstid el omløpstid ‑a omlegging ‑a, ‑ar, ‑ane omlyd ‑en, ‑ar, ‑ane; el omljod ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (vokalendring) omme adv (slutt) omn ‑en, ‑ar, ‑ane (ved‑) omnsrø(y)r ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a omplassere ‑er, ‑te, ‑t omplassering ‑a, ‑ar, ‑ane omprioritere ‑er, ‑te, ‑t omprioritering ‑a, ‑ar, ‑ane omringe ‑ar, ‑a, ‑a omriss el omrit ‑et, –, ‑a (kontur) omrømme [omrøme] ‑ar, ‑a, ‑a (o‑ seg) omrømmingstid [omrømingstid] ‑a områ(de) ‑rå(de)r, ‑rådde, ‑rådd el ‑rådt (o‑ seg) område ‑et, –, ‑a områdingstid ‑a (omrømmingstid) oms ‑en (omsetningsskatt) om senn (smått o‑) omsetjar [omsettar] ‑en, ‑ar, ‑ane omsetje ‑set, ‑sette, ‑sett [omsette ‑sett, ‑sette, ‑sett] omsetjing [omsetting] ‑a, ‑ar, ‑ane

omsetnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el omsetning ‑a, ‑ar, ‑ane (kjøp og sal) omsetnadsledd el omsetningsledd ‑et, –, ‑a oms†ider adv (til slutt) omskape ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t omskifte ‑et, –, ‑a (forandring) omskifteleg –, ‑e omskjere ‑skjer, ‑skar, ‑skore el ‑i omskjering ‑a, ‑ar, ‑ane omskolere ‑er, ‑te, ‑t omskolering ‑a, ‑ar, ‑ane omskrive ‑skriv, ‑skreiv, ‑skrive el ‑i omslag ‑et, –, ‑a omsnunad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] omsorg ‑a (eldre‑) omstelle ‑er, ‑stelte, ‑stelt; el omstille ‑er, ‑stilte, ‑stilt (o‑ seg) omstelling el omstilling ‑a, ‑ar, ‑ane omstende ‑et, –, ‑a omste† ndeleg –, ‑e (vidløftig) omstiging ‑a, ‑ar, ‑ane omstreifar ‑en, ‑ar, ‑ane omstridd ‑stridd el ‑stridt, ‑stridde omstrukturere ‑er, ‑te, ‑t omstøyte ‑er, ‑støytte, ‑støytt (oppheve) omsut ‑a (omsorg) omsverma ubøy adj (vere o‑) omsyn ‑et, –, ‑a omsynsfull ‑fullt, ‑fulle omsynslaus ‑t, ‑e omsynsledd ‑et, –, ‑a (no: indirekte objekt) omtale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane omtale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t omtanke ‑en omte† nksam ‑t, ‑e omtre† nt adv (om lag) omtre† ntleg –, ‑e omtykt –, ‑e (populær) omtåka ubøy adj (uklar) omval ‑et, –, ‑a omveg ‑en, ‑ar, ‑ane omveg(e)s ubøy adj omvelting ‑a, ‑ar, ‑ane omvende ‑er, ‑vende [‑vendte], ‑vendt (o‑ seg) omvending ‑a, ‑ar, ‑ane omvendt adv omverd ‑a omvisar ‑en, ‑ar, ‑ane (guide) omvising ‑a, ‑ar, ‑ane omvurdere ‑er, ‑te, ‑t onan† ere ‑er, ‑te, ‑t

201

delegat onan†i ‑en (kjønnsleg sjølvtilfredsstilling) onani† st ‑en, ‑ar, ‑ane ondulasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (hårkrølling) ondul† ere ‑er, ‑te, ‑t (krølle håret) ongel el ongul ‑en, onglar, onglane (fiskekrok) onkel ‑en, onklar, onklane onn ‑a, ‑er, ‑ene (vår‑) onomatopo† etikon ‑et, ‑kon, ‑kona; el ‑ka, ‑ka(a); el onomatopo† etikum ‑et, ‑kum, ‑kuma el ‑ka, ‑ka(a) (lydhermande ord) onomatopo† etisk –, ‑e onsdag ‑en, ‑ar, ‑ane (fork on.) ontolog†i ‑en (eksistenslære) ontol† ogisk –, ‑e ony† ks ‑en, ‑ar, ‑ane (halvedelstein) op ‑et, –, ‑a (opning) op† al ‑en, ‑ar, ‑ane (smykkestein) open ope el opi [‑ent], opne openberr ‑bert, ‑berre [openbar ‑t, ‑e] openberre [openbare] ‑ar, ‑a, ‑a openberring [openbaring] ‑a, ‑ar, ‑ane openheit ‑a openhjartig [openhjertig] –, ‑e (frittalande) opera ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] operasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane operativ ‑t, ‑e (i funksjon) operat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (tur‑) oper† ere ‑er, ‑te, ‑t opere† tte ‑en, ‑ar, ‑ane (syngjespel) opi† at ‑et, –, ‑a (lækjemiddel med opium) opini† on ‑en, ‑ar, ‑ane (folkemeining) opini† onsdan(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane opini† onsundersøking ‑a, ‑ar, ‑ane (meiningsmåling) opium ‑en el ‑et opium(s)‑ i sms opium(s)valmue ‑en, ‑ar, ‑ane opne ‑ar, ‑a, ‑a opning ‑a, ‑ar, ‑ane opp adv (vere o‑ til) oppakning el opp‑pakning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane oppal ‑et (oppdrett) oppassar el opp‑passar ‑en, ‑ar, ‑ane opp att adv oppattak el oppatt‑tak ‑et, –, ‑a oppattnying ‑a, ‑ar, ‑ane oppbakking ‑a (støtte) oppbevare ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (ta vare på) oppbevaring ‑a oppblomstring ‑a, ‑ar, ‑ane

A

oppblåsen ‑blåse el ‑i, ‑blåsne; el oppblåst –, ‑e (hoven, innbilsk) oppbod ‑et, –, ‑a (o‑ av krefter) oppbrett ‑en, ‑ar, ‑ane oppbrot(t) ‑et, –, ‑a (avreise) oppbrukt –, ‑e; el oppbruka ubøy adj oppbygging ‑a, ‑ar, ‑ane oppbyggjeleg [oppbyggeleg] –, ‑e oppdagar ‑en, ‑ar, ‑ane oppdage ‑ar, ‑a, ‑a oppdaging ‑a, ‑ar, ‑ane oppdatere ‑er, ‑te, ‑t (føre data à jour) oppdekking ‑a, ‑ar, ‑ane oppdemming ‑a, ‑ar, ‑ane oppdrag ‑et, –, ‑a oppdra(ge) ‑dreg, ‑drog, ‑drege el ‑i [‑dradd el ‑dratt] oppdragsforsking ‑a oppdragsgivar oppdragsgjevar ‑en, ‑ar, ‑ane oppdrett ‑et (lakse‑) oppdrettsanlegg ‑et, –, ‑a oppdrettsfisk ‑en, ‑ar, ‑ane oppdrift ‑a, ‑er, ‑ene oppdrive ‑driv, ‑dreiv, ‑drive el ‑i oppe adv oppegåande ubøy adj oppe i el oppi prep oppe på el oppå prep oppetter prep oppfarande ubøy adj (hissig) oppfatning ‑a, ‑ar, ‑ane (meining, syn) oppfatte ‑ar, ‑a, ‑a oppfinnar ‑en, ‑ar, ‑ane oppfinning ‑a, ‑ar, ‑ane oppfinnsam ‑t, ‑e oppfinnsemd ‑a oppfordre ‑ar, ‑a, ‑a (o‑ til) oppfordring ‑a, ‑ar, ‑ane (oppmoding) oppfostring ‑a oppfylle ‑er, ‑fylte, ‑fylt oppfylling ‑a, ‑ar, ‑ane oppfølging [oppfylging] ‑a, ‑ar, ‑ane oppføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (o‑ seg) oppføring ‑a, ‑ar, ‑ane oppførsel ‑en (åtferd, framferd) oppgang ‑en, ‑ar, ‑ane (trappe‑; auke) oppgi ‑gir, ‑gav, ‑gitt; el oppgje(ve) ‑gjev, ‑gav, ‑gjeve el ‑i (gi opp) oppgidd ‑gitt, ‑gidde; el oppgitt ubøy adj; el oppgjeven ‑gjeve el ‑i, ‑gjevne (nedslått) oppgjer [oppgjør] ‑et, –, ‑a oppglødd ‑glødd el ‑glødt, ‑glødde

delegat oppgløding ‑a oppgradere ‑er, ‑te, ‑t oppgradering ‑a, ‑ar, ‑ane oppgulp ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a oppgåve ‑a, ‑er, ‑ene opphald ‑et, –, ‑a opphalde ‑held, ‑heldt, ‑halde el ‑i (o‑ seg) opphaldsstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] opphaldsvêr ‑et opphav ‑et, –, ‑a opphavleg –, ‑e opphavsmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene opphavsrett ‑en, ‑ar, ‑ane oppheng ‑et, –, ‑a (stativ) oppheve ‑ar, ‑a, ‑a opphissa ubøy adj (forarga) opphoping ‑a opphovna ubøy adj (oppsvulma) opphøgje ‑er, ‑høgde, ‑høgd el ‑høgt opphø(y)r ‑et (stans) opphø(y)rsal ‑et, –, ‑a oppi el oppe i prep opp imot el oppimot oppjaga ubøy adj oppjustere ‑er, ‑te, ‑t oppkast ‑et, –, ‑a (spy) oppkava ubøy adj (opprørt) oppkjøp ‑et, –, ‑a oppkjøpar ‑en, ‑ar, ‑ane oppkjøring el oppkøyring ‑a, ‑ar, ‑ane oppkjørsel el oppkøyrsel ‑en, ‑slar, ‑slane; el ‑sla, ‑sler, ‑slene; el oppkjørsle el oppkøyrsle ‑sla, ‑sler, ‑slene oppkok ‑et, –, ‑a oppkomling ‑en, ‑ar, ‑ane oppkom(m)e ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (kjelde) oppkomst ‑en, ‑ar, ‑ane oppkrav ‑et, –, ‑a oppkvikkar ‑en, ‑ar, ‑ane opplad(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane opplag ‑et, –, ‑a (tal på trykte eksemplar; i o‑: ute av fart) opplagd [opplagt] ‑lagt, ‑e opplagsbøye ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane oppland ‑et (område kring ein by) Oppland (fylke) opplandsk –, ‑e opplaup el oppløp ‑et, –, ‑a opplaupsside el oppløpsside ‑a opplegg ‑et, –, ‑a (plan) opplending ‑en, ‑ar, ‑ane

opplesing ‑a, ‑ar, ‑ane opplett ‑en (oppklaring) opplett –, ‑e (o‑ vêr) oppleve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t oppleving ‑a, ‑ar, ‑ane opplisting ‑a, ‑ar, ‑ane oppliving ‑a, ‑ar, ‑ane (gjen‑) opplivingsforsøk ‑et, –, ‑a opplyftande [oppløftande] ubøy adj (gledeleg) opplyse ‑er, ‑te, ‑t opplysing ‑a (det å lyse opp) opplys(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane (informasjon) opplæring ‑a oppløp el opplaup ‑et, –, ‑a oppløpsside el opplaupsside ‑a oppløyse ‑er, ‑te, ‑t oppløysing ‑a, ‑ar, ‑ane oppløysning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (kjem. blanding) oppmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene oppmerksam ‑t, ‑e (merksam) oppmerksemd ‑a (merksemd) oppmjuking el oppmyking ‑a, ‑ar, ‑ane oppmode ‑ar, ‑a, ‑a (oppfordre) oppmoding ‑a, ‑ar, ‑ane oppmuntre ‑ar, ‑a, ‑a oppmuntring ‑a, ‑ar, ‑ane oppmøte ‑et, –, ‑a oppmåling el oppmæling ‑a, ‑ar, ‑ane oppnamn ‑et (kjengjenamn) opp ned adv (snu o‑ n‑) oppnemning ‑a, ‑ar, ‑ane oppnå ‑r, ‑dde, ‑dd el ‑tt oppn† åeleg –, ‑e oppofring ‑a, ‑ar, ‑ane (ueigennytte) oppom prep oppone† nt ‑en, ‑ar, ‑ane oppon† ere ‑er, ‑te, ‑t (seie imot) opport† un ‑t, ‑e (lagleg) opportuni† sme ‑en (prinsipplaus tilpassing) opportuni† st ‑en, ‑ar, ‑ane (vêrhane) opportuni† stisk –, ‑e opposisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (motstand) opposisjone†ll ‑elt, ‑elle oppover prep opp‑pakning el oppakning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane opp‑passar el oppassar ‑en, ‑ar, ‑ane opp‑pussing el oppussing ‑a oppreinsking ‑a, ‑ar, ‑ane oppreis(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane oppreist ‑en, ‑ar, ‑ane (opprør)

203

delegat oppreist –, ‑e (ståande) opprett –, ‑e (oppreist) opprette ‑ar, ‑a, ‑a (skipe) oppretting ‑a, ‑ar, ‑ane (bil‑) oppriktig –, ‑e (o‑ talt: ærleg talt, sant å seie) oppriktigheit ‑a oppringing ‑a, ‑ar, ‑ane opprivande ubøy adj (frykteleg) opprop ‑et, –, ‑a opprulling ‑a, ‑ar, ‑ane opprusting ‑a, ‑ar, ‑ane opprydding el opprydjing ‑a, ‑ar, ‑ane opprykk ‑et, –, ‑a opprykking ‑a opprømt –, ‑e (munter, glad) opprør ‑et, –, ‑a (oppreist) opprørande ubøy adj opprørar ‑en, ‑ar, ‑ane opprørd el opprørt ‑rørt, ‑e opprørsk –, ‑e opprådd ‑dd el ‑dt, ‑e (i knipe) oppsats ‑en, ‑ar, ‑ane oppsede ‑ar, ‑a, ‑a (oppdra) oppseding ‑a oppseieleg –, ‑e (o‑ stilling) oppseiing ‑a, ‑ar, ‑ane oppsett ‑et, –, ‑a oppsett –, ‑e (o‑ på: ivrig etter) oppsikt ‑a oppsiktsvekkjande [oppsiktsvekkande] ubøy adj oppsitjar [oppsittar] ‑en, ‑ar, ‑ane oppskaka ubøy adj oppskaking ‑a, ‑ar, ‑ane oppskjørta ubøy adj (oppkava) oppskrift ‑a, ‑er, ‑ene oppskrytt –, ‑e oppslag ‑et, –, ‑a oppslagsverk ‑et, –, ‑a oppslutnad ‑en oppslutning ‑a (tilslutning) oppspila ubøy adj; el oppspilt –, ‑e oppspinn ‑et oppspore ‑ar, ‑a, ‑a oppstand ‑en, ‑ar, ‑ane (opprør) oppstandelse ‑en (oppstode; ståhei) oppstart ‑en, ‑ar, ‑ane oppstarting ‑a, ‑ar, ‑ane oppstemd [oppstemt] ‑stemt, ‑e oppstig(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane oppstilling el oppstelling ‑a, ‑ar, ‑ane oppstivar ‑en, ‑ar, ‑ane (dram) oppstiving ‑a, ‑ar, ‑ane

A

oppstode ‑a, ‑er, ‑ene oppstrammar [oppstramar] ‑en, ‑ar, ‑ane oppstuss ‑et (oppstyr) oppstykking ‑a, ‑ar, ‑ane oppstykkja [oppstykka] ubøy adj oppstylt(r)a ubøy adj (unaturleg) oppstyr ‑et, –, ‑a oppstøyt ‑en, ‑ar, ‑ane oppstå ‑står, ‑stod [‑sto], ‑stått oppsving ‑et, –, ‑a oppsyn ‑et, –, ‑a (ansiktsuttrykk; kontroll) oppsøking ‑a oppsøkje [oppsøke] ‑er, ‑søkte, ‑søkt opptak ‑et, –, ‑a opptakar ‑en, ‑ar, ‑ane opptakt ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (innleiing) oppteken ‑teke el ‑i, ‑tekne [opptadd ‑tt, ‑e; el opptatt ubøy adj] opptekesignal [opptattsignal] ‑et, –, ‑a oppteljing ‑a, ‑ar, ‑ane opptil prep (inntil; bortimot) opp til prep (til staden) opptog ‑et, –, ‑a (prosesjon) opptrapping ‑a, ‑ar, ‑ane (auke) opptre ‑trer, ‑tredde, ‑tredd el ‑trett opptrekk ‑et, –, ‑a opptrekkjar [opptrekkar] ‑en, ‑ar, ‑ane opptrekkjeri [opptrekkeri] ‑et opptrinn ‑et, –, ‑a (episode) opptukting ‑a opptøyar fl, ‑ane (bråk, uro) oppunder prep oppvakt –, ‑e (gløgg) oppvarming el oppverming ‑a oppvartar ‑en, ‑ar, ‑ane oppvarte ‑ar, ‑a, ‑a (varte opp) oppvarting ‑a, ‑ar, ‑ane oppvask ‑en, ‑ar, ‑ane (det som skal vaskast opp) oppvask ‑en el ‑et (det å vaske opp) oppvaskmaskin ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane oppvekst el oppvokster ‑en oppviglar ‑en, ‑ar, ‑ane oppviglersk –, ‑e oppvis(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane oppvurdere ‑er, ‑te, ‑t oppøsing ‑a oppøst –, ‑e (opphissa) oppå el oppe på prep opsj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (fritt val; forkjøpsrett)

delegat optikar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som lagar og sel optiske instrument) opti† kk ‑en (lyslære) optim† al ‑t, ‑e (best mogleg) optimalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere optimal) optimi† sme ‑en (lyst sinnelag) optimi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som ser lyst på livet; mots pessimist) optimi† stisk –, ‑e optimum ‑et, ‑mum, ‑muma; el ‑ma, ‑ma(a) (det beste) optisk –, ‑e (lys‑, syns‑) opus ‑et, –, ‑a (musikkverk) or (utor) prep or ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (older) or† akel orak(e)let, orakel, orakla or† al ‑t, ‑e (som gjeld munnen) oranguta† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (menneskeape) ora† nsje ubøy adj (raudgul farge) or† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (talar) orat† orisk –, ‑e (veltalande) orat† orium ‑riet, ‑rium, ‑ria (musikkverk) ord ‑et, –, ‑a ordblind ‑t, ‑e ordbok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene orddan(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane (ordlaging) orde ‑ar, ‑a, ‑a (o‑ frampå) ord(e)lag ‑et, –, ‑a (i klare o‑) orden ‑en, ‑ar, ‑ane ordensmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene ordenstal ‑et, –, ‑a (rekkjetal) ordensvern ‑et, –, ‑a ordentleg –, ‑e (skikkeleg) ordforråd ‑et, –, ‑a ordførar ‑en, ‑ar, ‑ane ordhag ‑t, ‑e (veltalande) ordhalden ‑halde el ‑i, ‑haldne (påliteleg) ordhegd ‑a (evne til å ordleggje seg) ordinasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (prestevigsel) ordin† atakse ‑en, ‑ar, ‑ane (y‑akse) ordin† ere ‑er, ‑te, ‑t (vigsle til prest el biskop; forordne) ordin† ær ‑t, ‑e (vanleg) ordklasse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane ordkløyvar ‑en, ‑ar, ‑ane ordkløyveri ‑et; el ordkløyving ‑a (spissfindig tolking) ordknapp ‑knapt, ‑e ordlag el ordelag ‑et, –, ‑a ordlegging ‑a, ‑ar, ‑ane ordleggje [ordlegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt (o‑ seg) ordliste ‑a, ‑er, ‑ene ordlyd ‑en (formulering)

ordmagi ‑en ordne ‑ar, ‑a, ‑a ordning ‑a, ‑ar, ‑ane ordonna† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (militært sendebod) ordre ‑en, ‑ar, ‑ane (pålegg, påbod; bestilling) ordrestadfesting ‑a, ‑ar, ‑ane ordrett –, ‑e ordskifte ‑et, –, ‑a ordspel ‑et, –, ‑a ordspråk ‑et, –, ‑a ordstyrar ‑en, ‑ar, ‑ane ordtak ‑et, –, ‑a ordtilfang ‑et, –, ‑a (ordforråd) ordtøke ‑et, –, ‑a ore ‑a, ‑er, ‑ene (‑pinne) or† egano ‑en, ‑ar, ‑ane (krydder) oreigne ‑ar, ‑a, ‑a (ekspropriere) oreigning ‑a, ‑ar, ‑ane Orfeus el Orfevs org† an ‑et, –, ‑a organisasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane organis† ator ‑en, ‑ar, ‑ane organisat† orisk –, ‑e organis† ere ‑er, ‑te, ‑t org† anisk –, ‑e (som gjeld levande natur) organi† sme ‑en, ‑ar, ‑ane organi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (orgelspelar) orga† sme ‑en, ‑ar, ‑ane (høgdepunkt av seksuell lystkjensle) orgel org(e)let, orgel, orgla orgie ‑en, ‑ar, ‑ane (vill utskeiing) orient† alar ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Austen) orient† alsk –, ‑e (austerlandsk) Orie† nten (landa i Austen) orient† ere ‑er, ‑te, ‑t (rettleie) orient† ering ‑a, ‑ar, ‑ane orient† eringslaup el orient† eringsløp ‑et, –, ‑a (fork o‑laup el o‑løp) orient† ert –, ‑e (aust‑, vest‑; vel‑) origin† al ‑en, ‑ar, ‑ane (opprinneleg tekst; raring) origin† al ‑t, ‑e (ekte, opphavleg; underleg) originalit† et ‑en origo ‑en, ‑ar, ‑ane (skjeringspunkt) ork ‑et ork† an ‑en, ‑ar, ‑ane (vind med styrke over 32,6 m/s) orke ‑ar, ‑a, ‑a orke† ster orkest(e)ret, orkester, orkest(e)ra orke† sterplass ‑en, ‑ar, ‑ane orkid† é ‑en, ‑ar, ‑ane (plante)

205

delegat Orknøyane orknøying ‑en, ‑ar, ‑ane orknøysk –, ‑e orlogsskip ‑et, –, ‑a (krigsskip) orm ‑en, ‑ar, ‑ane ormebol ‑et, –, ‑a ormslo ‑a, ‑er, ‑ene (stålorm) orname† nt ‑et, –, ‑a (utsmykking) ornamenti† kk ‑en (utsmykking) orn† at ‑et, –, ‑a (prestedrakt) ornitol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (fuglekjennar) ornitolog†i ‑en (vitskapen om fuglar) ornitol† ogisk –, ‑e orre ‑en, ‑ar, ‑ane orrfugl ‑en, ‑ar, ‑ane orrhane ‑en, ‑ar, ‑ane orrhøne ‑a, ‑er, ‑ene orsake ‑ar, ‑a, ‑a (unnskylde) orsaking ‑a, ‑ar, ‑ane orskurd ‑en, ‑ar, ‑ane (rettsavgjerd) ortodo† ks ‑t, ‑e (rettruande) ortodoks†i ‑en (rettrunad) ortof† on ‑t, ‑e (lydrett) ortofon†i ‑en (lydrett attgiving) ortof† onisk –, ‑e ortograf†i ‑en, ‑ar, ‑ane (rettskriving) ortogr† afisk –, ‑e ortop† ed ‑en, ‑ar, ‑ane ortoped†i ‑en (behandling av manglar i bein og ledd) ortop† edisk –, ‑e orv ‑et, –, ‑a (ljåskaft) os ‑en (kol‑) os ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (elve‑) oscillasjon ‑en, ‑ar, ‑ane (u. åsillasj† on; svinging) oscill† ator ‑en, ‑ar, ‑ane oscillosk† op ‑et, –, ‑a (apparat som gjer svingingar synlege for auget) ose ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t ose† an ‑et, –, ‑a (verdshav) Ose† ania oseanogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane (havforskar) oseanograf†i ‑en oseanogr† afisk –, ‑e oske ‑a oskebeger ‑et, –, ‑a oskeladd ‑en, ‑ar, ‑ane oskorei ‑a (følgje av døde i lufta) Oslo Oslofjorden oslogut el Oslo‑gut ‑en, ‑ar, ‑ane oslojente el Oslo‑jente ‑a, ‑er, ‑ene osm† an ‑en, ‑ar, ‑ane (tyrkar)

A

osm† ansk –, ‑e (tyrkisk) osm† ose ‑en (blanding av to væsker gjennom porøs skiljevegg) osm† otisk –, ‑e osp ‑a, ‑er, ‑ene (lauvtre) oss pron (objektsform av vi og me) ost ‑en, ‑ar, ‑ane ostehøvel ‑en, ‑høvlar, ‑høvlane oste† ntativ ‑t, ‑e (utfordrande) oter ‑en, otrar, otrane otium ‑et el otiet (u. ot(s)ium; kvile, roleg liv; nyte sitt o‑) ottast ‑ast, ‑ast, ‑ast [ottas ‑as, ‑as, ‑as] (vere redd) otte ‑a, ‑er, ‑ene (grålysing) otte ‑en (redsel) ottesong ‑en (morgongudsteneste) ottom† an ‑en, ‑ar, ‑ane (osman, tyrkar; divan) output ‑en; el utputt ‑en el ‑et (utdata, utmating) outr† ert el utr† ert adj (overdriven) outsider el utsidar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som ikkje er med i kretsen; deltakar utan vinnarsjansar) ouverture ‑en, ‑ar, ‑ane (u. overt† yre; førespel, innleiing) ovafor el ovanfor prep ovafrå el ovanfrå prep ov† al ‑t, ‑e (ellipseforma) ovande el ovende adv (overlag; o‑ fager) ova(n)for prep ova(n)frå prep ovanom prep ova(n)på prep, adv ova(n)renn ‑et, –, ‑a ova(n)til prep, adv ov† arium ‑riet, ‑rium, ‑ria (eggstokk) ovasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (hyllest) ovende el ovande adv (overlag; o‑ fager) over prep overall ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. åveråll) overalt adv (alle stader) overanstrengje [overanstrenge] ‑er, ‑strengde [‑strengte], ‑strengt (o‑ seg) overanstrenging ‑a overbefolka ubøy adj overbefolkning ‑a overbelaste ‑ar, ‑a, ‑a (o‑ nettet) overbelast(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane overberande ubøy adj (tolmodig) overbetjent ‑en, ‑ar, ‑ane overblikk ‑et, –, ‑a over bord adv

delegat overbygg ‑et, –, ‑a overbygning ‑en, ‑ar, ‑ane overdose ‑en, ‑ar, ‑ane (for stor dose) overdra(ge) ‑dreg [‑drar], ‑drog, ‑drege el ‑i [‑dradd el ‑dratt] overdraging ‑a, ‑ar, ‑ane overdrive ‑driv, ‑dreiv, ‑drive el ‑i overdriving ‑a, ‑ar, ‑ane overdøying ‑a (unormalt stort dødstal) overdøyve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t overdådig –, ‑e (flott) over‑eg ‑et (samvit) over† e†ins adv (komme o‑) over† e†inskomst ‑en, ‑ar, ‑ane overeksponere ‑er, ‑te, ‑t over ende adv (i koll) overfall ‑et, –, ‑a overfalle ‑fel, ‑fall, ‑falle el ‑i overfart ‑en, ‑ar, ‑ane overfiske ‑et overfiske ‑ar, ‑a, ‑a overfisking ‑a overflate ‑a, ‑er, ‑ene overflatisk –, ‑e (lettvint) overflod ‑a, ‑er, ‑ene overflødig –, ‑e overflødigheit ‑a overflødigheitshorn ‑et overfolka ubøy adj overfolking ‑a overfor prep (andsynes, midt imot) overforbruk ‑et overformynderi ‑et overføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t overføring ‑a, ‑ar, ‑ane overgang ‑en, ‑ar, ‑ane overgangsalder ‑en overgangsordning ‑a, ‑ar, ‑ane overgi ‑gir, ‑gav, ‑gitt; el overgje(ve) ‑gjev, ‑gav, ‑gjeve el ‑i overgidd ‑gitt, ‑gidde; el overgitt ubøy adj; el overgjeven ‑gjeve el ‑i, ‑gjevne overgiving el overgjeving ‑a overgrep ‑et, –, ‑a overgripar ‑en, ‑ar, ‑ane overgå ‑går, ‑gjekk [‑gikk], ‑gått overhalde ‑held, ‑heldt, ‑halde el ‑i overhale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t overhaling ‑a, ‑ar, ‑ane overhand ubøy subst (ta o‑: bli for dominerande) overhangande el overhengande ubøy adj overhead el overhedd ‑en, ‑ar, ‑ane

overheadprojektor el overheddprojektor ‑en, ‑ar, ‑ane; sjå også skriftprosjektør overhendig –, ‑e (svært sterk) overheng ‑et, –, ‑a overhovud ‑et, –, ‑a overhøre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t; el overhøyre ‑er, ‑de [‑te], ‑t overhøring el overhøyring ‑a, ‑ar, ‑ane overhøvle ‑ar, ‑a, ‑a (skjelle ut) overhøvling ‑a, ‑ar, ‑ane overjordisk –, ‑e overkant ‑en (i o‑ av) overkikador ‑en, ‑ar, ‑ane ((sjølvutnemnd) leiar overkapasitet ‑en overklasse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane overkommando ‑en, ‑ar, ‑ane overkom(m)eleg –, ‑e overkropp ‑en, ‑ar, ‑ane overlag adv (svært) overlagd ‑lagt, ‑lagde [overlagt ‑, ‑e] (o‑ drap) over lang(s) adv (ta det o‑: litt etter litt) overlappe ‑ar, ‑a, ‑a overlapping ‑a, ‑ar, ‑ane overlast ‑a el ‑en (li o‑; skade) overlate ‑lèt, ‑lét, ‑late el ‑i overlaupar el overløpar ‑en, ‑ar, ‑ane overlege el overlækjar ‑en, ‑ar, ‑ane overlegen ‑lege el ‑i [‑legent], ‑legne overlegenheit ‑a overlegg ‑et, –, ‑a (med o‑; pasning) overleppe el overlippe ‑a, ‑er, ‑ene overlêr ‑et, –, ‑a overleve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t overlevingsdrakt ‑a, ‑er, ‑ene overliste ‑ar, ‑a, ‑a (lure) overljos el overlys ‑et, –, ‑a overlydsfly el overljodsfly ‑et, –, ‑a overlækjar el overlege ‑en, ‑ar, ‑ane overløpar el overlaupar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som går over til fienden) overmakt ‑a overmanne ‑ar, ‑a, ‑a overmektig –, ‑e overmenneske ‑et, –, ‑a overmod el overmot ‑et overmodig el overmotig –, ‑e overmunn ‑en overmål ‑et (overflod; til o‑) overmåte adv (særdeles) overnasjonal ‑t, ‑e overnaturleg –, ‑e

207

delegat overopphete ‑ar, ‑a, ‑a overordna ubøy adj overproduksjon ‑en, ‑ar, ‑ane overprøve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t overraske ‑ar, ‑a, ‑a overrasking ‑a, ‑ar, ‑ane overrekking ‑a, ‑ar, ‑ane overrekkje [overrekke] ‑er, ‑rekte, ‑rekt overrisle ‑ar, ‑a, ‑a overrislingsanlegg ‑et, –, ‑a overrumple ‑ar, ‑a, ‑a overs subst (til o‑) oversanseleg –, ‑e oversikt ‑a, ‑er, ‑ene oversiktleg –, ‑e (klar) oversjøisk –, ‑e oversjå ‑er, ‑såg, ‑sett overskjøn(n) ‑et, –, ‑a overskot(t) ‑et, –, ‑a overskri(de) ‑skrir el ‑skrid, ‑skrei(d), ‑skride el ‑i el ‑skridd el ‑skridt overskriding ‑a, ‑ar, ‑ane overskrift ‑a, ‑er, ‑ene overskya ubøy adj overskyggje [overskygge] ‑er, ‑gde, ‑gd el ‑gt overslag ‑et, –, ‑a (berekning) overspel ‑et, –, ‑a overspele ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t overspent –, ‑e (ubalansert) overstadig –, ‑e (svært) overstatleg –, ‑e overstige ‑stig, ‑steig, ‑stige el ‑i overstrøymande [overstrømmande] ubøy adj over styr (gå o‑: gå gale) oversyn ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a oversynleg –, ‑e overtak ‑et, –, ‑a (føring) overta(ke) ‑tek [‑tar], ‑tok, ‑teke el ‑i [‑tatt] overtaking ‑a, ‑ar, ‑ane overtale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t overtalig –, ‑e (som er for mange) overtelje ‑tel, ‑talde [‑talte], ‑talt overtid ‑a overtramp ‑et, –, ‑a (brot på reglane) overtrekk ‑et, –, ‑a overtrekkje [overtrekke] ‑er, ‑trekte, ‑trekt ov(er)tru ‑a overtruisk –, ‑e (overtruen) over tvert adv (heilt) overtyde ‑er, ‑tydde, ‑tydd el ‑tydt

A

overtyding ‑a, ‑ar, ‑ane overvake ‑er, ‑te, ‑t overvaking ‑a, ‑ar, ‑ane overvakingstenest(e) ‑a overvekt ‑a overvektig –, ‑e overveldande ubøy adj overvelde ‑ar, ‑a, ‑a (gripe sterkt) overvettes adv (ualminneleg) overvinne ‑vinn, ‑vann, ‑vunne el ‑i overvinning ‑a, ‑ar, ‑ane overvurdere ‑er, ‑te, ‑t ovmod el overmot ‑et (hovmod) ovmodig el ovmotig –, ‑e ovnøgd ‑a (overflod) ovre ‑ar, ‑a, ‑a (o‑ seg: syne seg, ytre seg) ovring ‑a, ‑ar, ‑ane (fenomen) ovtru el overtru ‑a ovtruen ovtrue el ‑i [‑ent], ovtrune (overtruisk) [ovund] avund ‑a (misunning) [ovunde] avunde ‑ar, ‑a, ‑a (misunne) ovundre ‑ar, ‑a, ‑a (beundre) [ovundsjuk] avundsjuk ‑t, ‑e ozel† ot ‑en, ‑ar, ‑ane (panterkatt) oz† on ‑et (variant av oksygen, (O3) ozon† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere ozonhaldig) oz† onlag ‑et (ozonosfære) ozonosf† ære ‑en (ozonlag i atmosfæren)

P

p ‑en, ‑ar, ‑ane pacemaker ‑en, ‑ar, ‑ane (u. pe(i)smeiker; hjartestimulator) padde ‑a, ‑er, ‑ene paddehatt ‑en, ‑ar, ‑ane paddock ‑en, ‑ar, ‑ane (u. pæddåkk; inngjerda område for hestar) padle ‑ar, ‑a, ‑a paella ‑en (u. pa† eja; matrett) paff paft, ‑e (forbløffa) pagina ‑en, – el ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (side) pagin† ere ‑er, ‑te, ‑t (forsyne med sidetal) pag† ode ‑en, ‑ar, ‑ane (buddhistisk tempel) pai ‑en, ‑ar, ‑ane (matrett) Pakistan pakist† anar ‑en, ‑ar, ‑ane pakist† ansk –, ‑e pakk ‑et, –, ‑a (fante‑) pakke ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane pakke ‑ar, ‑a, ‑a pakkeløysing ‑a, ‑ar, ‑ane (samla løysing) pakkepost ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat pakketur ‑en, ‑ar, ‑ane (ferdig planlagd reise) pakking ‑a, ‑ar, ‑ane (inn‑) pakkis ‑en (tett drivis) pakning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (opp‑) pakt ‑a, ‑er, ‑ene (semje) paktar ‑en, ‑ar, ‑ane pakte ‑ar, ‑a, ‑a pal adv (sitje p‑: sitje stille) pala† ss ‑et, –, ‑a (slott) palat† al ‑en, ‑ar, ‑ane (framganelyd) palat† al ‑t, ‑e (p‑ uttale, f eks manjn) palatalis† ere ‑er ‑te, ‑t palatalis† ering ‑a, ‑ar, ‑ane pal† é ‑et, –, ‑a (lite slott) pale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (småsei) paleogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane paleograf†i ‑en (læra om eldre skrift) paleogr† afisk –, ‑e paleoli† ttisk –, ‑e (som høyrer til steinalderen) paleontol† og ‑en, ‑ar, ‑ane paleontolog†i ‑en (studium av fossil) paleontol† ogisk –, ‑e Palest†ina palest†inar ‑en, ‑ar, ‑ane palest†insk –, ‑e pale† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (fargebrett) palis† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (forskansing av pålar) palje† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (metallskive til pynt på klede) pall ‑en, ‑ar, ‑ane (plattform) pall† adium ‑diet, ‑dium, ‑dia (grunnstoff, symbol Pd) palltosk ‑en, ‑ar, ‑ane (taskekrabbe) palme ‑en, ‑ar, ‑ane palmesundag el palmesøndag ‑en, ‑ar, ‑ane pamfle† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (flygeblad) pamp ‑en, ‑ar, ‑ane (maktperson i parti el organisasjon) pampas ‑en (søramerikansk grasslette) pampevelde ‑et, –, ‑a Panam† a (stat og by) panam† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane panam† ansk –, ‑e panamerikansk –, ‑e panda ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (kattebjørn) panegyri† kk ‑en (svulmande lovtale) paneg† yrisk –, ‑e pan† el ‑et, –, ‑a (veggkledning; instrumentbord; diskusjonsgruppe)

pan† eldebatt ‑en, ‑ar, ‑ane pan† ele ‑er, ‑te, ‑t (kle med panel) pan† elomn ‑en, ‑ar, ‑ane pan† ere ‑er, ‑te, ‑t (dyppe i piska egg og vende i knust kavring) pane† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (panert og frityrsteikt fiskestykke) panfløyte ‑a, ‑er, ‑ene panfobi ‑en (redsel for alt) pang ‑et, –, ‑a pang interj pani† kk ‑en (sterk redsel) panisk –, ‑e panne ‑a, ‑er, ‑ene (steikje‑) panne ‑a, ‑er, ‑ene (‑band) panor† ama ‑et, ‑rama, ‑rama(a) (vid utsikt) panser ‑et, –, ‑a (bil‑; ‑våpen) pansre ‑ar, ‑a, ‑a pant ‑en (flaske‑) pant ‑et, –, ‑a (garanti) pante ‑ar, ‑a, ‑a pantegjeld ‑a pantei† sme ‑en (tru på at Gud og verdsaltet er eitt) pantei† st ‑en, ‑ar, ‑ane pantei† stisk –, ‑e panter ‑en, ‑ar, ‑ane (leopard) panthavar ‑en, ‑ar, ‑ane pantheon ‑et, –, ‑a (tempel) pantobligasjon ‑en, ‑ar, ‑ane pantom†ime ‑en, ‑ar, ‑ane (skodespel der berre rørsler og minespel er uttrykksmiddel) pantom†imisk –, ‑e pantry ‑et, –, ‑a (u. pæntri; kjøkken i båt el fly) pantsetje ‑set, ‑sette, ‑sett [pantsette ‑sett, ‑sette, ‑sett] papa el pappa ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (far) papara† zzo ‑en, ‑ar, ‑ane (snikfotograf) pap† aya † ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (frukt) papeg† øye † ‑en, ‑ar, ‑ane paperback ‑en, ‑ar, ‑ane (u. peiperbækk; billigbok) papiljo† tt ‑en, ‑ar, ‑ane pap†ir ‑et, –, ‑a papirlaus ‑t, ‑e (p‑t ekteskap) papirmølle el papirmylne ‑a (overdriven skjemabruk) papp ‑en pap(p)a ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (far) pappask ‑en, ‑ar, ‑ane (pappøskje)

209

delegat pappenheimar ‑en, ‑ar, ‑ane (kjenne sine p‑ar: kjenne sine folk) pappeske el pappøskje ‑a, ‑er, ‑ene papplate el papp‑plate ‑a, ‑er, ‑ene paprika ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (frukt) pap† yrus ‑en, papyr(us)ar, papyr(us)ane (skrivepapir laga av papyrusplanta) par ‑et, –, ‑a (ekte‑) par† abel ‑en, ‑blar, ‑blane (likning; kurve) parab† ol ‑en, ‑ar, ‑ane (skålforma antenne) parab† olantenne ‑a, ‑er, ‑ene parab† olsk –, ‑e (parabelforma) par† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (‑marsj) parad† ere ‑er, ‑te, ‑t (defilere) paradi† gma ‑et, ‑digma, ‑digma(a); el paradigme ‑et, –, ‑a (bøyingsmønster; tenkjemåte) parad†is ‑et, –, ‑a (lykkeland) parad†isisk –, ‑e parado† ks ‑et, –, ‑a (tilsynelatande sjølvmotseiing, tankekross) paradoks† al ‑t, ‑e paraf† ere ‑er, ‑te, ‑t (medunderskrive) paraf†in ‑en parafr† ase ‑en, ‑ar, ‑ane (omskriving) parafras† ere ‑er, ‑te, ‑t paragr† af ‑en, ‑ar, ‑ane paragr† afrytteri ‑et (pedanteri) Paraguay (u. ‑† a†i) paraguay† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane paraguay† ansk –, ‑e paralle†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (kvar av to parallelle linjer; tilsvarande forhold) paralle†ll ‑elt, ‑elle (jamsides; tilsvarande) paralle†llforskyve ‑skyv, ‑skauv, ‑skove el ‑i; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t parallellis† ere ‑er, ‑te, ‑t parallelli† sme ‑en (samsvar) parallellit† et ‑en parallellogra† m ‑grammet, –, ‑gramma (firkant med parvis parallelle sider) paral† yse ‑en, ‑ar, ‑ane (lamming) paralys† ere ‑er, ‑te, ‑t (lamme) paraly† tisk –, ‑e param† eter ‑en, ‑met(e)rar, ‑met(e)rane (variabel) paran† o†ia ‑en (forfølgingsvanvit) parano†id –, ‑e paranøtt ‑a, ‑er, ‑ene [paranot ‑a, ‑neter, ‑netene] parapl† y ‑en, ‑ar, ‑ane parapl† yorganisasjon ‑en, ‑ar, ‑ane (fellesorganisasjon)

A

parapsykologi ‑en (læra om oversanselege fenomen, f eks telepati) parasi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (snyltar) parasi† ttisk –, ‑e (snyltande) paraso†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (solskjerm) par† at –, ‑e (klar, ferdig) parata† gme ‑et, –, ‑a (parataktisk sambinding) parata† kse ‑en (sideordning) parata† ktisk –, ‑e (sideordna) paratyfus ‑en (sjukdom) pardo† ng ‑en (nåde) pare ‑ar, ‑a, ‑a parent† es ‑en, ‑ar, ‑ane parent† etisk –, ‑e (i parentes, uvesentleg) par† ere ‑er, ‑te, ‑t (avverje) par excellence (u. pareksela† ngs; i særleg grad) parf† yme ‑en, ‑ar, ‑ane parfym† ere ‑er, ‑te, ‑t parfymer†i ‑et, –, ‑a parg† as ‑et (reisegods) pari ubøy subst (kursverdi og pålydande verdi fell saman; over, under p‑) paria ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (‑kaste) pariakaste ‑en, ‑ar, ‑ane (vanvørd person eller gruppe) paring ‑a, ‑ar, ‑ane par†isar ‑en, ‑ar, ‑ane par†is(er)blå ‑tt, ‑blå(e) par†is(er)gul ‑t, ‑e par†iserhjul ‑et, –, ‑a par†iserloff ‑en, ‑ar, ‑ane par†is(er)mote ‑en, ‑ar, ‑ane par†isisk –, ‑e (som i Paris) parit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (pariverdi) park ‑en, ‑ar, ‑ane (hage; bil‑) parkas ‑en, ‑ar, ‑ane (ytterfrakk) park† ere ‑er, ‑te, ‑t park† ering ‑a, ‑ar, ‑ane park† eringsautomat ‑en, ‑ar, ‑ane park† eringsplass ‑en, ‑ar, ‑ane parke† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (‑golv) parke† tt ‑et (fremste tilskodarplass i teater) parke† ttgolv ‑et, –, ‑a Parkinsons sjukdom (skjelvingar og muskelstivleik) parkom† eter ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra parktante ‑a, ‑er, ‑ene parkvesen ‑et, –, ‑a parlame† nt ‑et, –, ‑a parlament† arikar ‑en, ‑ar, ‑ane parlament† arisk –, ‑e

delegat parlamentari† sme ‑en (regjeringa må ha støtte av fleirtalet i nasjonalforsamlinga) parlament† ere ‑er, ‑te, ‑t (forhandle) parlaup el parløp ‑et, –, ‑a parl† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (lita ordbok med vekt på daglege ord og vendingar) parmes† anost ‑en, ‑ar, ‑ane parna† ss ‑et, –, ‑a (diktarverd) parod†i ‑en, ‑ar, ‑ane (humoristisk etterlikning) parodi† ere ‑er, ‑te, ‑t par† odisk –, ‑e (karikert) par† ole ‑en, ‑ar, ‑ane (påbod; slagord) parrim ‑et, –, ‑a parse†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (jordstykke) parsell† ere ‑er, ‑te, ‑t (dele opp) parsida ubøy adj (likebeint) part ‑en, ‑ar, ‑ane part† ere ‑er, ‑te, ‑t (dele opp) parte† rr(e) ‑et (tilskodarplass bak parkett) parthavar el partshavar ‑en, ‑ar, ‑ane part†i ‑et, –, ‑a partiell ‑elt, ‑elle (u. par(t)sie†ll; delvis) part†ifelle ‑en, ‑ar, ‑ane parti† kkel ‑en, ‑iklar, ‑iklane partikulari† sme ‑en (det å hevde særinteresser) partis† an ‑en, ‑ar, ‑ane (geriljakrigar) partisi† pp ‑et, –, ‑a (gramm) partisk –, ‑e partiskheit ‑a partit† ur ‑et, –, ‑a (dirigentnotar) partlag el partslag ‑et, –, ‑a partnar ‑en, ‑ar, ‑ane (kompanjong) partnarskap ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a partout adv (u. part† u; absolutt) partoutkort ‑et, –, ‑a (u. part† u‑; billett som gir tilgang til alle tilstellingane) part(s)havar ‑en, ‑ar, ‑ane part(s)lag ‑et, –, ‑a party ‑et, –, ‑a (u. parti; privat selskap) parven† y ‑en, ‑ar, ‑ane (oppkomling) parvis adv (to og to) pary† kk ‑en, ‑ar, ‑ane pasca†l ‑en, –, ‑ane (eining for trykk) pasie† nt ‑en, ‑ar, ‑ane pasifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (tvinge til lydnad) pasifi† sme ‑en (fredsrørsle) pasifi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (fredsvenn) pasifi† stisk –, ‑e pasja ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (tyrkisk ærestittel) pasje ‑en, ‑ar, ‑ane (riddarsvein) pasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (lidenskap)

pasjon† ert –, ‑e (lidenskapeleg) pasj† onsspel ‑et, –, ‑a (framføring av Kristi lidingssoge) pasning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (sentring, stikkball) pass ‑et, –, ‑a (legitimasjonsdokument; fjellovergang) pass ‑et (tilsyn) pass ubøy subst (til p‑) pass ubøy subst (melde p‑) pass† abel ‑t, ‑ble (akseptabel) passande ubøy adj (u‑) passar ‑en, ‑ar, ‑ane pass† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (gjennomfart) passasj† er ‑en, ‑ar, ‑ane pass† at ‑en, ‑ar, ‑ane (vind i tropane) passbåt ‑en, ‑ar, ‑ane (hurtiggåande båt) passe ‑ar, ‑a, ‑a (høve) passe ‑ar, ‑a, ‑a (sende pasning) passe ‑ar, ‑a, ‑a (melde pass) passe adj (p‑ stor) pass† é –, passé(e) (avleggs) passeleg –, ‑e passepartout ‑en, ‑ar, ‑ane (u. passpart† u; kartongplate rundt bilete) pass† ere ‑er, ‑te, ‑t pass† ering ‑a, ‑ar, ‑ane pass† ersetel ‑en, ‑setlar, ‑setlane passform ‑a, ‑er, ‑ene passgang ‑en (ganglag der framfot og bakfot blitt flytta samtidig) passi† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (prat) passi† are ‑er, ‑te, ‑t passiv ‑t, ‑e (mots aktiv) passiva fl, ‑va(a) (i rekneskap: gjeldspost) passivis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere passiv) passivit† et ‑en passivum ‑et, –, ‑a; el ‑va, ‑va(a) (gjeldspost) passord ‑et, –, ‑a (avtalt signal) passus ‑en, ‑ar, ‑ane (tekstavsnitt) pasta ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (tann‑) paste†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (‑farge) paste†llfarge ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane pasteuris† ere ‑er, ‑te, ‑t (u. ‑ør‑; sterilisere) pasti†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (hals‑) pastina† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (rotfrukt) pasti† sj ‑en, ‑ar, ‑ane (etterlikning av eldre kunstverk) pastor ‑en, ‑ar, ‑ane pastor† ale ‑en, ‑ar, ‑ane (hyrdedikt) paté ‑en, ‑ar, ‑ane (postei)

211

delegat pate† nt ‑et, –, ‑a (einerett til å utnytte ei oppfinning) pate† nt –, ‑e (framifrå) patent† ere ‑er, ‑te, ‑t (ta patent på) pater ‑en, ‑ar, ‑ane (katolsk prest) paterno† ster ‑nost(e)ret, ‑noster, ‑nost(e)ra pat† etisk –, ‑e (kjenslefylt) patina ‑en (ærverdig preg) patin† ere ‑er, ‑te, ‑t (få fram kunstig patina) patolog†i ‑en (sjukdomslære) patol† ogisk –, ‑e patos ‑en (høgtidleg uttrykksform) patria† rk ‑en, ‑ar, ‑ane patriark† alsk –, ‑e (faderleg) patriark† at ‑et (mannsdominert samfunn) patri† ot ‑en, ‑ar, ‑ane patri† otisk –, ‑e patrioti† sme ‑en (fedrelandskjærleik) patr†isiar ‑en, ‑ar, ‑ane (fornem person) patr†isisk –, ‑e (fornem) patr† on ‑en, ‑ar, ‑ane (velgjerar; kakse) patr† on ‑a, ‑er, ‑ene (‑hylse) patru†lje ‑en, ‑ar, ‑ane patrulj† ere ‑er, ‑te, ‑t (gå vaktrundar) patte ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (spene) patte ‑ar, ‑a, ‑a (suge) pattedyr ‑et, –, ‑a (spendyr) pauke ‑en, ‑ar, ‑ane (slaginstrument) pauli ord (formaning) paul† un ‑et, –, ‑a (telt, bustad) pause ‑en, ‑ar, ‑ane pausesignal ‑et, –, ‑a pave ‑en, ‑ar, ‑ane paveleg –, ‑e paviljo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (musikk‑) PC el pc el PD el pd ‑en, ‑ar, ‑ane (personleg datamaskin) peanøtt ‑a, ‑er, ‑ene (u. pi(a)nøtt) [peanot ‑a, ‑neter, ‑netene] pedag† og ‑en, ‑ar, ‑ane (lærar, oppsedar) pedagogi† kk ‑en (undervisningslære) pedag† ogisk –, ‑e ped† al ‑en, ‑ar, ‑ane peda† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (pirkete person) pedanter†i ‑et, –, ‑a (pirk) peda† ntisk –, ‑e peddig ‑en, ‑ar, ‑ane (tynn trevl) peddigfletting ‑a pede†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (vaktmeister) pediatr†i ‑en (læra om barnesjukdommar) pedik† yr ‑en (fotpleie) pedof†il ‑t, ‑e pedofil†i ‑en (kjønnsdrift retta mot barn)

A

pegasus ‑en, ‑ar, ‑ane (vengehest, symbol for diktekunst) peik [pek] ‑et, –, ‑a (finger‑) peikar [pekar] ‑en, ‑ar, ‑ane (lenkje, s d) peike [peke] ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t peikefinger [pekefinger] ‑en, ‑fingrar, ‑fingrane peikepinn [pekepinn] ‑en, ‑ar, ‑ane peikestokk [pekestokk] ‑en, ‑ar, ‑ane peile ‑ar, ‑a, ‑a peiling ‑a, ‑ar, ‑ane (ikkje ha p‑) peis ‑en, ‑ar, ‑ane (eldstad) peise ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (p‑ på: drive på) peisestove el peisestue ‑a, ‑er, ‑ene peispustar ‑en, ‑ar, ‑ane pej† orativ ‑t, ‑e (nedsetjande) [pek] peik ‑et, –, ‑a (puss) [pekar] peikar ‑en, ‑ar, ‑ane (lenkje, s d) [peke] peike ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t [pekefinger] peikefinger ‑en, ‑fingrar, ‑fingrane [pekepinn] peikepinn ‑en, ‑ar, ‑ane [pekestokk] peikestokk ‑en, ‑ar, ‑ane peking† esar ‑en, ‑ar, ‑ane (hunderase) pekuni† ær ‑t, ‑e (som gjeld pengar) pel† agisk –, ‑e (som gjeld havet) pelarg† onia ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (prydplante) pele ‑ar, ‑a, ‑a (plukke) pelik† an ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) pelle ‑ar, ‑a, ‑a (p‑ seg vekk) pellet ‑en, ‑ar, ‑ane (kule av samanpressa stoff) pelme ‑ar, ‑a, ‑a (kaste) Peloponn† es peloto† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (hæravdeling) pels ‑en, ‑ar, ‑ane (‑kåpe) pelse ‑ar, ‑a, ‑a pelsverk ‑et, –, ‑a pen ‑t, ‑e pendant ‑en, ‑ar, ‑ane (u. pangda† ng; maken, sidestykke) pendel ‑en, ‑dlar, ‑dlane pendlar ‑en, ‑ar, ‑ane (dag‑, veke‑) pendle ‑ar, ‑a, ‑a pendling ‑a, ‑ar, ‑ane penetre† re ‑er, ‑te, ‑t (trengje igjennom) peng(e) ‑en, ‑ar, ‑ane pengehushald ‑et, –, ‑a pengesetel ‑en, setlar, setlane pen†ibel ‑t, ‑ble (pinleg) penicill†in ‑et, –, ‑a (bakteriedrepande lækjemiddel)

delegat penis ‑en, ‑ar, ‑ane (mannleg kjønnslem) penn ‑en, ‑ar, ‑ane (kule‑) penn† al ‑et, –, ‑a (etui) pennestrok el pennestrøk ‑et, –, ‑a penneven(n) ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] pens ‑en, ‑ar, ‑ane (sporvekslar) pense ‑ar, ‑a, ‑a pensel ‑en, ‑slar, ‑slane pensj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. pang‑) pensjon† at ‑et, –, ‑a (òg u. pang‑) pensjon† ere ‑er, ‑te, ‑t pensjoni† st ‑en, ‑ar, ‑ane pensj† onsalder ‑en pensj† onsforsikring ‑a, ‑ar, ‑ane pensjon† ær ‑en, ‑ar, ‑ane (person som har kost og losji) pensle ‑ar, ‑a, ‑a pensum ‑et, –, ‑a; el pensa, el pensa(a) pentag† on ‑en, ‑ar, ‑ane (femkant) Pentagon (forsvarsdepartementet i USA) pe† on ‑en (versemål med éi lang og tre korte stavingar) pe† on el pi† on ‑en, ‑ar, ‑ane (blomst) pep el pepp ‑en (futt) pepar ‑en peparmy† nte ‑a peparmøy ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] (ugift kvinne) peparrot ‑a, ‑røter, ‑røtene peparsvein ‑en, ‑ar, ‑ane (ugift mann) pep(p) ‑en (futt) pepre ‑ar, ‑a, ‑a peps†in ‑et (enzym i magesaft som spaltar protein) per el pr. prep (per stykk; per kasse; per båt) perestr† oj†ka ‑en (sovjetisk reformpolitikk) perfeksjon† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere fullkommen) perfeksjoni† sme ‑en perfeksjoni† st ‑en, ‑ar, ‑ane perfe† kt –, ‑e (fullkommen) perfektum ‑et, –, ‑a; el ‑ta, ‑ta(a) perfektum partisi† pp ‑et, –, ‑a (verbform) perf†id –, ‑e (falsk, vondsinna) perfor† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjennomhole) perfor† ering ‑a, ‑ar, ‑ane pergame† nt ‑et, –, ‑a (skriftstykke på skinn) pergola ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (søylegang med slyngplanter) peri† al ‑en, ‑ar, ‑ane (lett rus) perif† er ‑t, ‑e (avsides; uvesentleg) perifer†i ‑en, ‑ar, ‑ane (omkrets; utkant)

perif† erisk –, ‑e perikum ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) peri† ode ‑en, ‑ar, ‑ane peri† odevis adv peri† odisk –, ‑e (som gjentek seg med mellomrom) periodonti† tt ‑en (tannkjøttsjukdom) peripet†i ‑en (vendepunkt i drama) perisk† op ‑et, –, ‑a (rørkikkert på ubåt) perle ‑a, ‑er, ‑ene perlehumør ‑et perlemor ‑et (indre hardt lag i perlemuslingskalet) perm ‑en, ‑ar, ‑ane (bok‑) perm ‑en, ‑ar, ‑ane (permisjon) permane† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (hårkrølling) permane† nt –, ‑e (varig) permisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane permisj† onsvarsel ‑vars(e)let, –, ‑varsla permitt† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi fri) permtid ‑a perpendi† kkel ‑en, ‑diklar, ‑diklane (pendel) perpendikul† ær ‑en, ‑ar, ‑ane (loddrett linje) perpendikul† ær ‑t, ‑e perp† etuum mobile ein el eit (maskin som aldri stoppar) perple† ks ‑t, ‑e (rådvill) perro† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (plattform) pers ‑en, ‑ar, ‑ane (personleg rekord) pers ubøy subst (til p‑) persar ‑en, ‑ar, ‑ane perse ‑ar, ‑a, ‑a (presse) perse ‑ar, ‑a, ‑a (setje personleg rekord) persepsj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (oppfatning(sevne)) Persia sjå Iran Persiabukta persi† anar ‑en, ‑ar, ‑ane (‑pels) persie† nne ‑a, ‑er, ‑ene (vindaugsskjerm) persi†lle ‑a el ‑en persisk –, ‑e; sjå ir† ansk pers† on ‑en, ‑ar, ‑ane person† ale ‑et, –, ‑a (tilsette) person† alia fl (personalopplysningar) persone†ll ‑et, –, ‑a (militært p‑) personifikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane personifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (lekamleggjere) pers† onleg –, ‑e pers† onlegdom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane pers† onnummer ‑et, –, ‑a (dei fem siste tala i fødselsnummer)

213

delegat pers† onsøkjar [personsøkar] ‑en, ‑ar, ‑ane pers† onvern ‑et (vern mot misbruk av personopplysningar) perspekt†iv ‑et, –, ‑a (djupneverknad, oversyn) perspekt†ivisk –, ‑e perte† ntleg –, ‑e (korrekt) Per† u peru† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane peru† ansk –, ‑e perve† rs ‑t, ‑e (abnorm) perversit† et ‑en, ‑ar, ‑ane perversj† on ‑en pervert† ere ‑er, ‑te, ‑t (forderve) pes ‑en (tempo, draghjelp) pese ‑ar, ‑a, ‑a (puste tungt; gi pes) pes† eta ‑en, – el ‑s, ‑ene [‑ane] (spansk mynteining) pesk ‑en, ‑ar, ‑ane (kufte av reinskinn) peso ‑en, – el ‑s, ‑ane (mynteining) pess† ar ‑et, –, ‑a (preventiv for kvinner) pessimi† sme ‑en (svartsyn) pessimi† st ‑en, ‑ar, ‑ane pessimi† stisk –, ‑e pest ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (farsott) pestic†id ‑et (middel mot skadedyr) pestile† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (pest) petim† eter ‑en, ‑met(e)rar, ‑met(e)rane; el ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra (pedant) petisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (søknad, bønnskrift) petit ‑en, ‑ar, ‑ane (u. pet†i; liten skrifttype) pet†itartikkel ‑en, ‑artiklar, ‑artiklane (lett aviskåseri) pet†itskribent ‑en, ‑ar, ‑ane petrograf†i ‑en (læra om bergartane) petrokjem†i ‑en (kjemi som gjeld bergartar, olje og gass) petrokj† emisk –, ‑e petr† oleum ‑en (jordolje) petting ‑a (kjæling utan samleie) pet† unia ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (blomst) Phnom Penh (hovudstaden i Kambodsja) phon ‑en, –, ‑ane (eining for lydstyrke) pH‑verde ‑et, –, ‑a; el pH‑verdi ‑en, ‑ar, ‑ane (mål for surleiksgrad) pi (3,14) piani† ssimo adv (svært dempa) piani† st ‑en, ‑ar, ‑ane pianisti† nne ‑a, ‑er, ‑ene pi† ano ‑et, –, ‑a pi† ano adv (svakt, dempa) piass† avakost ‑en, ‑ar, ‑ane (kost av stive trevlar frå palmeblad)

A

pickup ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. ‑øpp; lydhovud; liten lastebil) pidesta†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (opphøgd plass) pidginspråk ‑et, –, ‑a (u. pidsji† n‑; hjelpespråk) pierce el pirse ‑ar, ‑a, ‑a (feste ringar o l til kroppen) piercing el pirsing ‑a piet† et ‑en (vørdnad) piet† etsfull ‑fullt, ‑fulle pieti† sme ‑en (trongsynt kristendom) pieti† st ‑en, ‑ar, ‑ane pieti† stisk –, ‑e piff ‑en, ‑ar, ‑ane (setje ein p‑ på) piffe ‑ar, ‑a, ‑a (p‑ opp) pigg ‑en, ‑ar, ‑ane (‑dekk) pigg –, ‑e (opplagd) pigge ‑ar, ‑a, ‑a pigget –, ‑e; el piggete ubøy adj; el piggut –, ‑e pigghå ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) piggsvin ‑et, –, ‑a piggtråd ‑en, ‑ar, ‑ane piggtrådmusikk ‑en piggvar ‑en, ‑ar, ‑ane (flyndrefisk) pigme† nt ‑et, –, ‑a (fargestoff i dyre‑ og plantevev) pikad† or ‑en, ‑ar, ‑ane (tyrefektar) pika† nt –, ‑e (fiks; pirrande, respektlaus) pikanter†i ‑et, –, ‑a pikk ‑en, ‑ar, ‑ane (penis) pikk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (lett slag) pikk ‑et (p‑ og pakk) pikke ‑ar, ‑a, ‑a (banke lett) pikkels ‑en (grønsakbitar i krydra eddiklake) pikkelsagurk ‑en pikkolo ‑en, ‑ar, ‑ane (hotellgut) pikkpakk ‑et (bagasje) piknik ‑en, ‑ar, ‑ane (utflukt med måltid i det fri) piko‑ (billiondel) piktogram ‑grammet, –, ‑gramma (biletsymbol) pil ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (p‑ og boge; treslag) pil† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (kraftig søyle) pile ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (springe) pilegrim ‑en, ‑ar, ‑ane pilegrimsferd ‑a, ‑er, ‑ene pilfink ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) pilk ‑en, ‑ar, ‑ane pilke ‑ar, ‑a, ‑a pill adv (p‑ roten)

delegat pille ‑a, ‑er, ‑ene (stikk‑) pil† ot ‑en, ‑ar, ‑ane (flyførar) pil† otprosjekt ‑et, –, ‑a (forsøksprosjekt) pils ‑en, ‑ar, ‑ane (øl) pilt ‑en, ‑ar, ‑ane (smågut) pilte ‑ar, ‑a, ‑a (småspringe) pimpe ‑ar, ‑a, ‑a (drikke) pimperne†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (potetsort) pimpstein ‑en (porøs stein) pinaktig –, ‑e (knipen) pinast pinest, pintest, pinst [pinas pines, pintes, pins] pine ‑a, ‑er, ‑ene (liding) pine ‑er, ‑te, ‑t pinefull ‑fullt, ‑fulle pingpo† ng ‑en (bordtennis) pingv†in ‑en, ‑ar, ‑ane (symjefugl) pinje ‑a, ‑er, ‑ene (bartre) pinleg –, ‑e pinn ‑en, ‑ar, ‑ane (peike‑) pinne ‑en, ‑ar, ‑ane pinnekjøt(t) ‑et pins ‑en, pins(ar), pinsane (jakkemerke) pins(e) ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (høgtid den 50. dagen etter påske) pinseaftan el pinseeftan ‑en, ‑tnar, ‑tnane pinsehelg ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] pinselilje ‑a, ‑er, ‑ene (blomst) pinse† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (lita metallklype) pinseven(n) ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] pinsle ‑a, ‑er, ‑ene (sterk pine) pinup ‑en, ‑ar, ‑ane (bilete av velskapt, sexy jente til å feste på veggen) pinyin‑system ‑et (system til transkripsjon av kinesiske namn) pi† on el pe† on ‑en, ‑ar, ‑ane (blomst) pion† er ‑en, ‑ar, ‑ane (banebrytar) pip ‑et, –, ‑a pipe ‑a, ‑er, ‑ene (tobakks‑) pipe pip, peip, pipe el ‑i pipekonsert ‑en, ‑ar, ‑ane (misnøye) pipe† tte ‑en, ‑ar, ‑ane (stikkhevert) piple ‑ar, ‑a, ‑a pir ‑en, ‑ar, ‑ane (bryggje; småmakrell) pir† at ‑en, ‑ar, ‑ane (sjørøvar) pir† atkopi ‑en, ‑ar, ‑ane (ulovleg kopi) pirk ‑en, ‑ar, ‑ane pirk ‑et (puslearbeid) pirke ‑ar, ‑a, ‑a pirket –, ‑e; el pirkete ubøy adj; el pirkut –, ‑e pirquetprøve ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (u. pirk† e‑)

pirre ‑ar, ‑a, ‑a pirse el pierce ‑ar, ‑a, ‑a (feste ringar o l til kroppen) pirsing el piercing ‑a pirue† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (omdreiing på tåspissen) pisk ‑en, ‑ar, ‑ane (svepe) piske ‑ar, ‑a, ‑a piss ‑et pisse ‑ar, ‑a, ‑a pisso† ar ‑et, –, ‑a (urinal) pist adv (hist og pist) pist interj pist† asie el pist† asj ‑en, ‑ar, ‑ane (grønmandel) pist† asie‑is el pist† asjis ‑en, ‑ar, ‑ane (grøn iskrem) piste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, piste, pist pist† ol ‑en, ‑ar, ‑ane pistre ‑ar, ‑a, ‑a (pipe) pistret –, ‑e; el pistrete ubøy adj; el pistrut –, ‑e pitle ‑ar, ‑a, ‑a (plukke; skunde seg) pitprops ‑en (gruvestøtter) pittore† sk –, ‑e (fargerik) pizza ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (u. pitsa) pizzicato adv (u. pitsik† ato; spele med knipsing på strengene) pjalt ‑en, ‑ar, ‑ane (fille) pjatt ‑et (inkjeseiande snakk) pjatte ‑ar, ‑a, ‑a pjokk ‑en, ‑ar, ‑ane (smågut) pjolter ‑en, ‑ar, ‑ane (drikk av konjakk el whisky og selters) pjusk ‑en, ‑ar, ‑ane pjusk –, ‑e (pjuskete) pjusket –, ‑e; el pjuskete ubøy adj; el pjuskut –, ‑e pla plar, pla, pla plac† ebo el plas† ebo ‑et (narremedisin) plada† sk adv (falle p‑ for) plaffe ‑ar, ‑a, ‑a (skyte) plagar ‑en, ‑ar, ‑ane plage ‑a, ‑er, ‑ene plage ‑ar, ‑a, ‑a plageånd ‑a, ‑er, ‑ene plagg ‑et, –, ‑a plagi† at ‑et, –, ‑a (ulovleg etterlikning) plagi† ere ‑er, ‑te, ‑t plaging ‑a, ‑ar, ‑ane plagsam ‑t, ‑e plak† at ‑en, ‑ar, ‑ane plake† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (lita metallplate med bilete)

215

delegat plan ‑en, ‑ar, ‑ane plan ‑et, –, ‑a plan ‑t, ‑e plane ‑ar, ‑a, ‑a (gli på vassflata) plan† ere ‑er, ‑te, ‑t plan† et ‑en, ‑ar, ‑ane planet† arisk –, ‑e planet† arium ‑riet, ‑rium, ‑ria (modell av planetsystemet) planfast –, ‑e planfri ‑tt, ‑e (p‑tt kryss) planing ‑a, ‑ar, ‑ane (det å gli på våt overflate) plank ‑en, ‑ar, ‑ane planke ‑en, ‑ar, ‑ane plankekjøring el plankekøyring ‑a (noko svært enkelt) plankton ‑et (ørsmå organismar i hav og vatn) planlaus ‑t, ‑e planleggje ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt (planlagt drap) planmessig –, ‑e planmessigheit ‑a planovergang ‑en, ‑ar, ‑ane (kryssing av veg og jernbane) plansje ‑en, ‑ar, ‑ane plant† asje ‑en, ‑ar, ‑ane plante ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane plante ‑ar, ‑a, ‑a plantefelt ‑et, –, ‑a planting ‑a, ‑ar, ‑ane (skog‑) plantning ‑en, ‑ar, ‑ane (felt med planta skog) planøkonomi ‑en (offentleg regulering av næringslivet) planøkonomisk –, ‑e plapre ‑ar, ‑a, ‑a (skravle) plas† ebo el plac† ebo ‑et, –, ‑a (narremedisin) plask ‑et, –, ‑a plaske ‑ar, ‑a, ‑a plasma ‑et (blodvæske) plass ‑en, ‑ar, ‑ane plassbillett ‑en, ‑ar, ‑ane plass† ere ‑er, ‑te, ‑t plast ‑en plastbåt ‑en, ‑ar, ‑ane plastpose ‑en, ‑ar, ‑ane plaster plast(e)ret, plaster, plast(e)ra plasti† kk ‑en (formkunst, modellering) plastil†in ‑et (modelleringsmasse) plastisk –, ‑e (p‑ operasjon) plastre ‑ar, ‑a, ‑a

A

plat† an ‑en, ‑ar, ‑ane (treslag) plate ‑a, ‑er, ‑ene platearbeidar ‑en, ‑ar, ‑ane platebar ‑en, ‑ar, ‑ane platepratar ‑en, ‑ar, ‑ane platespelar ‑en, ‑ar, ‑ane platina ‑et (grunnstoff, symbol Pt) plat† onikar ‑en, ‑ar, ‑ane plat† onisk –, ‑e (åndeleg, ikkje sanseleg) plat† onsk –, ‑e (i samsvar med Platons lære) platt –, ‑e (plump, simpel) plattenslagar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som fer med fusk og fanteri) plattform ‑a, ‑er, ‑ene plattfot ‑en plattfota ubøy adj plattheit ‑a platting ‑en, ‑ar, ‑ane (oppbygd plattform) plattysk el platt‑tysk –, ‑e (lågtysk) plat† å ‑et, –, ‑a (høgslette) plaus†ibel ‑t, ‑ble (rimeleg) playback ‑en, ‑ar, ‑ane (u. pleibækk; ferdig lydopptak) playboy ‑en, ‑ar, ‑ane (u. pleibåi; uansvarleg ung mann i gode kår) pleb† e†iar ‑en, ‑ar, ‑ane (udanna person) pleb† e†iisk –, ‑e (ukultivert) pledd ‑et, –, ‑a pled† ere ‑er, ‑te, ‑t (vere talsmann for) pleiar ‑en, ‑ar, ‑ane (sjuke‑) pleie ‑a (røkt) pleie pleier, pleidde, pleidd el pleitt (røkte, stelle) pleie pleier, pleidde, pleidd el pleitt (pla; han p‑er å ta ordet) pleieforeldre fl, b fl ‑dra pleietrengande ubøy adj pleksiglas ‑et, –, ‑a (splintsikkert plastglas) plekter plekt(e)ret, plekter, plekt(e)ra (lita plate til å slå på strengeinstrument med) plen ‑en, ‑ar, ‑ane plenklippar [plenklyppar] ‑en, ‑ar, ‑ane plent adv (aldeles) plenty adv (rikeleg) plenum ‑et, –, ‑a; el plena, plena(a) (samla møte) plenumsdiskusjon ‑en, ‑ar, ‑ane pleona† sme ‑en, ‑ar, ‑ane (bruk av unødig mange ord) pleona† stisk –, ‑e pleti (kreti og p‑: alle) plett ‑en (sølv‑)

delegat plett ‑en, ‑ar, ‑ane (flekk; feil) plettfri ‑tt, ‑e pleuri† tt el plevri† tt ‑en (brysthinnebetennelse) plikt ‑a, ‑er, ‑ene plikte ‑ar, ‑a, ‑a pliktig –, ‑e pliktoppfyllande ubøy adj pliktskuldig el pliktskyldig –, ‑e plikttenest(e) ‑a plire ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (myse) pliss† é ‑en, ‑ar, ‑ane (fald i tøy) pliss† ere ‑er, ‑te, ‑t pliss† éskjørt ‑et, –, ‑a plog ‑en, ‑ar, ‑ane plogfòr ‑a, ‑er, ‑ene plogskjer ‑et, –, ‑a plombe ‑en, ‑ar, ‑ane plomb† ere ‑er, ‑te, ‑t (forsegle; fylle hol i tann) plomme [plome] ‑a, ‑er, ‑ene plot(t) ‑et, –, ‑a (handling, intrige; prøvetrykk) plotte ‑ar, ‑a, ‑a (p‑ inn) pludder ‑et pludre ‑ar, ‑a, ‑a (snakke utydeleg) plugg ‑en, ‑ar, ‑ane plugge ‑ar, ‑a, ‑a plukk ‑et plukke ‑ar, ‑a, ‑a plukkfisk ‑en plump ‑et, –, ‑a plump ‑t, ‑e (grov, taktlaus) plumpe ‑ar, ‑a, ‑a (falle) plunder plund(e)ret (bry) plundersam ‑t, ‑e plundre ‑ar, ‑a, ‑a (bale) plundret –, ‑e; el plundrete ubøy adj; el plundrut –, ‑e plur† al , eit; el pluralis, ein (fleirtal) plurali† sme ‑en (mangfald) plurali† st ‑en, ‑ar, ‑ane plurali† stisk –, ‑e (mangfaldig) pluskvamperfektum ‑et, –, ‑a; el ‑fekta, ‑fekta(a) (verbtid) pluss ‑et, –, ‑a (teiknet +) pluss adv (5 p‑ 5) plusse ‑ar, ‑a, ‑a (p‑ på) plussord ‑et, –, ‑a (mots minusord) plutokr† at ‑en, ‑ar, ‑ane plutokrat†i ‑et, –, ‑a (rikmannsvelde) plutokr† atisk –, ‑e plutseleg –, ‑e plyndre ‑ar, ‑a, ‑a

plyndring ‑a, ‑ar, ‑ane plysj ‑en (fløyelsaktig stoff) plysjkåpe ‑a, ‑er, ‑ene plystre ‑ar, ‑a, ‑a plystring ‑a, ‑ar, ‑ane pløgsel el pløgsle pløgsla, pløgsler, pløgslene pløse ‑a, ‑er, ‑ene (skinnlapp under snøringa på sko) pløse ‑er, ‑te, ‑t (svelle ut) pløset –, ‑e; el pløsete ubøy adj; el pløsut –, ‑e pløye pløyer, pløgde, pløgd el pløgt pneumati† kk ‑en (trykkluftteknikk) pneum† atisk –, ‑e pocketbok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene (u. påkkit‑; billigbok) podagra ‑en (fotgikt) pode ‑en, ‑ar, ‑ane (gutebarn) pode el pote ‑ar, ‑a, ‑a podekvist el potekvist ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] podium podiet, podium, podia (oppbygd scene) po† em ‑et, –, ‑a (dikt) poe† ng ‑et, –, ‑a poengt† ere ‑er, ‑te, ‑t (understreke) poes†i ‑en, ‑ar, ‑ane (lyrikk) poet ‑en, ‑ar, ‑ane (diktar) poet†ikk ‑en (læra om diktekunsten) po† etisk –, ‑e pogr† om ‑en, ‑ar, ‑ane (jødeutrydding) pointer ‑en, ‑ar, ‑ane (hunderase) pok† al ‑en, ‑ar, ‑ane poker ‑en (kortspel) pokerfjes ‑et, –, ‑a pokersjanse ‑en, ‑ar, ‑ane (dristig sjanse) pokker interj pol ‑en, ‑ar, ‑ane (nord‑, sør‑) pol ‑et, –, ‑a (vinmonopol) pola† kk ‑en, ‑ar, ‑ane pol† ar ‑t, ‑e (polare strøk; stikk motsett) polaris† ere ‑er, ‑te, ‑t (leggje vekt på motsetnader) polaris† ering ‑a, ‑ar, ‑ane polaro†id –, ‑e (polariserande) polaro†idkamera ‑et, –, ‑a (kamera som lagar ferdige bilete) pol(† ar)sirkel ‑en, ‑sirklar, ‑sirklane pole ‑en, ‑ar, ‑ane (ball som går i høg boge) pole ‑ar, ‑a, ‑a (p‑ ein ball) pol† emikar ‑en, ‑ar, ‑ane polemi† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (ordstrid)

217

delegat polemis† ere ‑er, ‑te, ‑t pol† emisk –, ‑e Polen pole† nta ‑en (maisgryn) pole† ntagryn ‑et, –, ‑a pol† ere ‑er, ‑te, ‑t (pusse) pol† ering ‑a, ‑ar, ‑ane policy ‑en (u. pålisi; haldning, politisk linje) poliklinikk ‑en, ‑ar, ‑ane (sjukehusavdeling med legehjelp utan innlegging) poliklinisk –, ‑e polio ‑en (poliomyelitt) poliomyeli† tt ‑en pol†is ‑en, ‑ar, ‑ane (politi) pol†ise ‑en, ‑ar, ‑ane (forsikringsbrev) polish el polisj ‑en, ‑ar, ‑ane (poleringsmiddel) poli† sk –, ‑e (lur, slu) poli† tbyrå ‑et, –, ‑a (øvste leiing i kommunistiske parti) polit†i ‑et, –, ‑a polit†iadjutant ‑en, ‑ar, ‑ane polit†ibetjent ‑en, ‑ar, ‑ane polit†ifullmektig ‑en, ‑ar, ‑ane polit†iinspektør ‑en, ‑ar, ‑ane polit†ikammer ‑et, –, ‑a pol†itikar ‑en, ‑ar, ‑ane politi† kk ‑en polit†ikonstabel ‑en, ‑konstablar, ‑konstablane polit†iovervaking ‑a politis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere til ei politisk sak) pol†itisk –, ‑e polit†istasjon ‑en, ‑ar, ‑ane polit† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (poleringsglans) polka ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (pardans) poll ‑en, ‑ar, ‑ane (vik) pollen ‑et, –, ‑a (blomsterstøv) pollenvarsel ‑vars(e)let, ‑varsel, ‑varsla polle† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (kontrollmerke) pollusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (ufrivillig sædavgang) polo ‑en, ‑ar, ‑ane (ballspel til hest) pologenser ‑en, ‑ar, ‑ane polon† ese ‑en, ‑ar, ‑ane (marsjliknande promenadedans) pols(k) ‑en, ‑ar, ‑ane (pardans) polsk –, ‑e polstre ‑ar, ‑a, ‑a (stoppe møbel) poltergeist ‑en, ‑ar, ‑ane (skrømt) poly‑ (fleir‑, mange‑)

A

poly† ester ‑en (kunststoff) polyetyl† en ‑et (plaststoff) polyf† on ‑t, ‑e (fleirstemmig) polyfon†i ‑en polyf† onisk –, ‑e polyfoto ‑et, –, ‑a (biletserie) polyg† am ‑t, ‑e (som lever i mangegifte) polygam†i ‑et (fleirgifte) polyg† on ‑en, ‑ar, ‑ane (mangekant) polyhi† stor ‑en, ‑ar, ‑ane (lærd person på mange felt) polykromatisk –, ‑e (mangefarga) polyn† esiar ‑en, ‑ar, ‑ane polyn† esisk –, ‑e poly† pp ‑en, ‑ar, ‑ane (slimhinnesvulst) polytei† sme ‑en (fleirguderi) polyte† knisk –, ‑e (som omfattar alle tekniske fag og vitskapar) polyvin† ylklorid ‑et (PVC) pom† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (velluktande salve) pomera† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (frukt) pommes frites (u. påmfri† tt; potetstrimlar kokte i olje) pomp ‑en (p‑ og prakt) pompo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (pyntedusk) pomp† øs ‑t, ‑e (drusteleg) poncho ‑en, ‑ar, ‑ane (u. påntsjo; kappe av firkanta tøystykke med hol til hovudet) pondus ‑en, ‑ar, ‑ane (vekt, tyngd) pongto† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (flottør) pongto† ngbru ‑a, ‑er, ‑ene (flytebru) ponni ‑en, ‑ar, ‑ane (liten hest) pontifik† alia fl (staseleg embetsdrakt) pool ‑en, ‑ar, ‑ane (u. pul; konkurransehindrande avtale) poop el popp ‑en, ‑ar, ‑ane (overbygd dekk) popkorn ‑et, –, ‑a (rista maiskorn) poplin ‑et (halvsilkestoff) poplinsfrakk ‑en, ‑ar, ‑ane poplinsskjorte ‑a, ‑er, ‑ene pop(p) ‑en (populær kultur) pop(p) popt, pop(p)e (populær) pop(p)artist ‑en, ‑ar, ‑ane pop(p)band ‑et, –, ‑a poppel ‑en, poplar, poplane (treart) pop(p)konsert ‑en, ‑ar, ‑ane pop(p)kultur ‑en pop(p)låt ‑en, ‑ar, ‑ane popplate el popp‑plate ‑a, ‑er, ‑ene pop(p)musikk ‑en pop(p)stjerne ‑a, ‑er, ‑ene popularis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere lettfatteleg) popularit† et ‑en

delegat populasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (bestand) populi† sme ‑en (rørsle med vekt på miljøvern og spreiing av makt) populi† st ‑en, ‑ar, ‑ane populi† stisk –, ‑e popul† ær ‑t, ‑e popul† ærvitskap ‑en, ‑ar, ‑ane pore ‑a, ‑er, ‑ene (i huda) porno ‑en (kortord for pornografi) pornograf†i ‑en (utuktig bilete el skrift) pornogr† afisk –, ‑e pors ‑en, ‑ar, ‑ane (busk) porsel† en ‑et Porsgrunn porsj† on ‑en, ‑ar, ‑ane porsjon† ere ‑er, ‑te, ‑t (dele ut) port ‑en, ‑ar, ‑ane port† al ‑en, ‑ar, ‑ane (praktport) portefø†lje ‑en, ‑ar, ‑ane (dokumentmappe; aksjep‑; utan p‑: utan eige departement) portemon† é ‑en, ‑ar, ‑ane (pengepung) portforbod ‑et, –, ‑a portier ‑en, ‑ar, ‑ane (u. porti† e; hotellvakt; portnar) porti† ere ‑en, ‑ar, ‑ane (dørforheng) portnar ‑en, ‑ar, ‑ane (portvakt) porto ‑en, ‑ar, ‑ane portre† tt ‑et, –, ‑a (bilete av ein person) portrett† ere ‑er, ‑te, ‑t portrom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] Portugal portug†is(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane portug†isisk –, ‑e portvin ‑en port† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (berar på sjukehus) por† øs ‑t, ‑e porøsit† et ‑en pose ‑en, ‑ar, ‑ane pos† ere ‑er, ‑te, ‑t (stå modell) poset –, ‑e; el posete ubøy adj; el posut –, ‑e posisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (stilling) posisjon† ere ‑er, ‑te, ‑t (p‑ seg) positiv ‑en, ‑ar, ‑ane (grunnform av adj og adv) positiv ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (fotografisk avtrykk, mots negativ) positiv ‑t, ‑e positivi† sme ‑en (filosofisk retning som berre byggjer på sansbare fakta) positivi† stisk –, ‑e positr† on ‑et, –, ‑a (elektron med positiv ladning)

posit† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (tilgjord stilling) post ‑en, ‑ar, ‑ane postbod ‑et, –, ‑a postdat† ere ‑er, ‑te, ‑t (etterdatere) poste ‑ar, ‑a, ‑a post† e†i ‑en, ‑ar, ‑ane post† ere ‑er, ‑te, ‑t (bokføre; setje ut postar) post† ering ‑a, ‑ar, ‑ane poste resta† nte (el u. påst resta† ngt; post som adressaten skal hente på postkontoret) post festum (for seint) postgiro ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑sjiro) posth† um ‑t, ‑e (utkommen etter opphavsmannens død) posti†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (andaktsbok) posti† sj ‑en, ‑ar, ‑ane (laushår) postkasse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane postl† udium ‑diet, ‑dium, ‑dia (etterspel) postmoderne ubøy adj postmodernisme ‑en (retning i kunst og litteratur etter modernismen) post mortem (etter døden) postnummer ‑et, –, ‑a (talkode for motakarstad) postoperativ ‑t, ‑e (p‑ behandling) postopnar ‑en, ‑ar, ‑ane postopneri ‑et, –, ‑a postordre ‑en, ‑ar, ‑ane (bestilling som blir sendt i posten) postskri† ptum ‑et, –, ‑a; el ‑ta, ‑ta(a) (etterskrift, fork PS) posttilvising ‑a, ‑ar, ‑ane postul† at ‑et, –, ‑a (påstand) postverk ‑et, –, ‑a pos† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som gjer seg til) pote ‑en, ‑ar, ‑ane (katte‑) pote el pode ‑ar, ‑a, ‑a (p‑ tre) potekvist el podekvist ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] pote† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (forplantningsevne; produkt av like faktorar) potensi† al ‑et, –, ‑a (mogleg yteevne, ressurs) potensie†ll ‑elt, ‑elle (mogleg) pote† nt –, ‑e (kraftig) potent† at ‑en, ‑ar, ‑ane (mektig mann) pot† et ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane potpurr†i ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (musikkstykke samansett av fleire melodiar) pott ‑en, ‑ar, ‑ane potte ‑a, ‑er, ‑ene (‑makar; ‑tett)

219

delegat p‑pille ‑a, ‑er, ‑ene (prevensjonspille) p‑plass el P‑plass ‑en, ‑ar, ‑ane pragm† atikar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som legg vekt på det som er praktisk gjennomførleg) pragm† atisk –, ‑e pragmati† sme ‑en Praha praie ‑ar, ‑a, ‑a (rope på, stoppe) prakkar ‑en, ‑ar, ‑ane (gniar) prakke ‑ar, ‑a, ‑a (p‑ på) praksis ‑en, ‑ar, ‑ane (‑plass) prakt ‑a (pomp og p‑) praktfull ‑fullt, ‑fulle praktika† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som får praktisk opplæring) praktikar ‑en, ‑ar, ‑ane praktikum ‑et (praktisk presteutdanning) praktis† ere ‑er, ‑te, ‑t praktisk –, ‑e pral ‑et (skryt) prale ‑ar, ‑a, ‑a pram prammen, prammar, prammane (båt) prange ‑ar, ‑a, ‑a (glimre) prat ‑en (samtale) prat ‑et (laust snakk) prate ‑ar, ‑a, ‑a prating ‑a pratmakar ‑en, ‑ar, ‑ane pratsam ‑t, ‑e pre ‑et, –, ‑a (fortrinn) pre‑ (framfor, før) predestinere ‑er, ‑te, ‑t (bestemme på førehand) predika† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (forkynnar) predik† at ‑et, –, ‑a (no: verbal) pred†ikativ ‑et, –, ‑a (før: predikatsord) preeksistens ‑en (tidlegare tilvære) prefabrikat ‑et, –, ‑a prefabrikkere ‑er, ‑te, ‑t prefe† kt ‑en, ‑ar, ‑ane (høgare embetsmann) prefera† nse ‑en, ‑ar, ‑ane (forrang) prefer† ere ‑er, ‑te, ‑t (føretrekkje) prefi† ks ‑et, –, ‑a (forstaving) preg ‑et, –, ‑a prege ‑ar, ‑a, ‑a pregna† ns ‑en pregna† nt –, ‑e (klar, treffande) prehistorisk –, ‑e preik ‑et (snakk) preikar ‑en, ‑ar, ‑ane preike ‑a, ‑er, ‑ene preike ‑ar, ‑a, ‑a

A

prejudik† at ‑et, –, ‑a (rettsavgjerd som er norm for liknande tilfelle seinare) prektig –, ‑e (gild, praktfull) prek† ær ‑t, ‑e (vanskeleg) prel† at ‑en, ‑ar, ‑ane (høgare geistleg) prelimin† ær ‑t, ‑e (førebels) prelle ‑ar, ‑a, ‑a (p‑ av) prel† udium ‑diet, ‑ludium, ‑ludia (forspel) premat† ur ‑t, ‑e (for tidleg fødd) premi(e) ‑en, ‑ar, ‑ane premi† ere ‑en, ‑ar, ‑ane (første framsyning) premi† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi premie til) premi† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (føresetnad) prenatal ‑t, ‑e (i fosterstadiet) prent ‑et, –, ‑a prentar ‑en, ‑ar, ‑ane (bok‑) prente ‑ar, ‑a, ‑a prenteverk ‑et, –, ‑a prenting ‑a prepara† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som preparerer) prepar† at ‑et, –, ‑a (noko som er preparert) prepar† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere i stand; førebu) preposisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane preposisj† onsuttrykk ‑et, –, ‑a (før: komplement) presa† ng ‑en, ‑ar, ‑ane presb† yter ‑en, ‑ar, ‑ane (lekmann i kyrkjeleiing) presbyteri† anar ‑en, ‑ar, ‑ane (medlem av kalvinsk kyrkjesamfunn) presbyteri† ansk –, ‑e presede† ns ‑en (avgjerd som er rettesnor for seinare avgjerder) prese† nning ‑en, ‑ar, ‑ane presens eit (verbforma notid) prese† nt –, ‑e (nærverande) present† abel ‑t, ‑ble (òg u. ‑sang‑) presentasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. ‑sang‑) present† ere ‑er, ‑te, ‑t (òg u. ‑sang‑) preserv† ere ‑er, ‑te, ‑t (bevare) preses ‑en, ‑ar, ‑ane (leiar) preseteri† st ‑en, ‑ar, ‑ane (kandidat som får prae ceteris til eksamen) preside† nt ‑en, ‑ar, ‑ane preside† ntskap ‑et, –, ‑a presid† ere ‑er, ‑te, ‑t (ha forsete) pres†idium ‑diet, ‑dium, ‑dia (presidentskap) pres†is ‑t, ‑e (nøyaktig) presis† ere ‑er, ‑te, ‑t presisj† on ‑en press ‑en, ‑ar, ‑ane (p‑ i buksene) press ‑et, –, ‑a (påtrykk)

delegat presse ‑a, ‑er, ‑ene (dags‑) presse ‑ar, ‑a, ‑a presseattaché ‑en, ‑ar, ‑ane (pressekontakt) pressedekking ‑a pressekonferanse ‑en, ‑ar, ‑ane press† erande ubøy adj pressgruppe ‑a, ‑er, ‑ene pressområde ‑et, –, ‑a prest ‑en, ‑ar, ‑ane prestasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (yting) prestegjeld ‑et, –, ‑a prestekrage ‑en, ‑ar, ‑ane prest† ere ‑er, ‑te, ‑t presteskap ‑et, –, ‑a prest†isje ‑en (vørdnad, status) prest†isjeomsyn ‑et, –, ‑a presumptiv ‑t, ‑e (venteleg, truleg) pretende† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (tron‑) pretend† ere ‑er, ‑te, ‑t (el u. ‑ang‑) pretensi† øs ‑t, ‑e (el u. ‑ang‑; fordringsfull) pretensj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (el u. ‑ang‑) pret† eritum ‑et, –, ‑a; el ‑ta, ‑ta(a) (fortid) prette ‑a, ‑er, ‑ene (spikk) Preussen (u. prøysen; men prøyssar, prøyssisk) prevensj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑vang‑) prevensj† onspille ‑a, ‑er, ‑ene (p‑pille) preventiv ‑et, –, ‑a (u. ‑vang‑; befruktningshindrande middel) preventiv ‑t, ‑e (u. ‑vang‑) (førebyggjande) prikk ‑en, ‑ar, ‑ane prikkbelast(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane prikke ‑ar, ‑a, ‑a prikket –, ‑e; el prikkete ubøy adj; el prikkut –, ‑e prikkfri ‑tt, ‑e (feilfri) prikle ‑ar, ‑a, ‑a (plante om) prim ‑en, ‑ar, ‑ane (grunntone) prim ‑en el ‑et (halvfast ost) prima ubøy adj (p‑ vare, mots sekunda) primado† nna ‑donna(a), ‑donnaer, ‑donnaene (fremste skodespelarinne) primado† nnanykker fl, ‑ene prim† alskrik ‑et prim† alterapi ‑en primas ‑en, ‑ar, ‑ane (den fremste blant bispane) prim† atar fl, primatane (apar og menneske) primitiv ‑t, ‑e primitivit† et ‑en primo adv (først i; p‑ mai = 1.‑10. mai)

primstav ‑en, ‑ar, ‑ane (kalender av tre) primtal ‑et, –, ‑a (tal som berre kan delast med 1 el med talet sjølv) primula ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (nøkleblom) primus ‑en, ‑ar, ‑ane primus motor ein (drivande kraft) prim† ær ‑t, ‑e prim† ærnæring ‑a, ‑ar, ‑ane (jordbruk, skogbruk og fiske) prins ‑en, ‑ar, ‑ane prinse† sse ‑a, ‑er, ‑ene prinsip† al ‑en, ‑ar, ‑ane (leiar) prinsip† al ‑t, ‑e (viktigast) prinsipie†ll ‑elt, ‑elle prinsi† pp ‑et, –, ‑a (grunnregel) (printar) sjå skrivar prior ‑en, ‑ar, ‑ane (klosterleiar) priorit† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi forrang) priorit† ering ‑a, ‑ar, ‑ane priorit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (forrang) prippen prippe el ‑i [‑ent], pripne (sær) pris ‑en, ‑ar, ‑ane prisanslag ‑et, –, ‑a prisauke ‑en prisbevisst –, ‑e prise ‑a, ‑er, ‑ene (beslaglagt fartøy) prise ‑ar, ‑a, ‑a (setje prislapp på) prise ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (love og p‑) prisgi ‑gir, ‑gav, ‑gitt; el prisgje(ve) ‑gjev, ‑gav, ‑gjeve el ‑i prisindeks ‑en, ‑ar, ‑ane (tal som viser prisendringar på varer) prisme ‑et, –, ‑a prisstiging ‑a, ‑ar, ‑ane prisstopp ‑en, ‑ar, ‑ane prisverdig –, ‑e priv† at –, ‑e priv† atbilisme ‑en privatis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere privat) privati† st ‑en, ‑ar, ‑ane (privat eksamenskandidat) priv† et ‑et, –, ‑a (do) privil† egium ‑legiet, ‑legium, ‑legia (særrett) privileg† ere ‑er, ‑te, ‑t privileg† ert –, ‑e pro prep (for, f eks pro anno) prob† at –, ‑e (effektiv; p‑ middel) prob† ere ‑er, ‑te, ‑t (prøve) probl† em ‑et, –, ‑a problemati† kk ‑en problematis† ere ‑er, ‑te, ‑t (formulere problem)

221

delegat problem† atisk –, ‑e (vanskeleg) probl† emfri ‑tt, ‑e probl† emkompleks ‑et, –, ‑a (samanhengande problem) probl† emorientert –, ‑e probl† emretta ubøy adj probl† emstelling el probl† emstilling ‑a, ‑ar, ‑ane producer ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑dj† user; programinstruktør) produksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane produ† kt ‑et, –, ‑a produ† ktutvikling ‑a produktiv ‑t, ‑e (skapande) produktivit† et ‑en produ† ktutviklar ‑en, ‑ar, ‑ane produse† nt ‑en, ‑ar, ‑ane produs† ere ‑er, ‑te, ‑t (framstille) prof† an ‑t, ‑e (verdsleg) profan† ere ‑er, ‑te, ‑t profan† ering ‑a (vanhelging) profesj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (yrke) profesjonalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere til yrke) profesjone†ll ‑elt, ‑elle profesjoni† st ‑en, ‑ar, ‑ane (proff; mots amatør) profe† ssor ‑en, ‑ar, ‑ane professor† al ‑t, ‑e professor† at ‑et, –, ‑a prof† et ‑en, ‑ar, ‑ane profet† ere ‑er, ‑te, ‑t (spå) profet†i ‑en, ‑ar, ‑ane prof† etisk –, ‑e proff ‑en, ‑ar, ‑ane proff proft, proffe (profesjonell) prof†il ‑en, ‑ar, ‑ane (sidebilete; særpreg) prof†il ‑et, –, ‑a (tverrsnitt) profil† ere ‑er, ‑te, ‑t (framheve) profit† abel ‑t, ‑ble (som gir profitt) profi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (utbytte) profitt† ere ‑er, ‑te, ‑t (tene på) profit† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som skaffar seg profitt på umoralsk måte) profo† rma adv (for syns skyld) profyla† kse ‑en (førebygging av sjukdom) profyla† ktisk –, ‑e (førebyggjande) progn† ose ‑en, ‑ar, ‑ane (teori om venta utvikling) progno(sti)s† ere ‑er, ‑te, ‑t (lage prognose) progno† stisk –, ‑e progra† m ‑grammet, –, ‑gramma progra† mforplikta ubøy adj

A

programm† atisk –, ‑e programm† erar ‑en, ‑ar, ‑ane programm† ere ‑er, ‑te, ‑t (setje opp program for datamaskiner) progra† mvare ‑a, ‑er, ‑ene (dataprogram) progresj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (framsteg; stigande skatteprosent med aukande inntekt) progressiv ‑t, ‑e prohi† bitiv ‑t, ‑e (hindrande) projeksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane proje† ktor el prosjekt† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (skrift‑) projis† ere ‑er, ‑te, ‑t (overføre, avbilde) prokl† ama ‑et, –, ‑(a) (kunngjering om å melde krav til buet) proklamasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (høgtidleg kunngjering) proklam† ere ‑er, ‑te, ‑t (kunngjere) prokru† stesseng ‑a (pinebenk) prok† ura ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el ‑et, –, ‑a (fullmakt) prokur† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (ofte neds: sakførar) prokuri† st ‑en, ‑ar, ‑ane (fullmektig) prolet† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (arbeidar) proletari† at ‑et, –, ‑a (arbeidarklasse) proletaris† ere ‑er, ‑te, ‑t prolet† ær ‑t, ‑e (proletarisk) prol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (fortale) prolongasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane prolong† ere ‑er, ‑te, ‑t (forlengje) promem† oria ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el ‑et, –, ‑moria(a) (melding, fork PM el pm) promen† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (spasertur) promen† ere ‑er, ‑te, ‑t (spasere) Prom† eteus el Prom† etevs promi†lle ‑en, ‑ar, ‑ane (tusendel) promi†llekjørar el promi†llekøyrar ‑en, ‑ar, ‑ane promine† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (prominent person) promine† nt –, ‑e (framståande) promiskuit† et ‑en (tøyleslaust kjønnsliv) promosj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (forfremjing) promot† ere ‑er, ‑te, ‑t (fremje) prom† otor ‑en, ‑ar, ‑ane promov† ere ‑er, ‑te, ‑t (forfremje) promp ‑en, ‑ar, ‑ane (fis, fjert) prompe ‑ar, ‑a, ‑a prompt –, ‑e; el prompte ubøy adj (rask) pron† omen ‑et, –, ‑a pronomin† al ‑t, ‑e propaga† nda ‑en (agitasjon)

delegat propagand† ere ‑er, ‑te, ‑t propagandi† st ‑en, ‑ar, ‑ane propagandi† stisk –, ‑e prop† an ‑en el ‑et (gass) prop† anapparat ‑et, –, ‑a proped† eu †tisk el propede† vtisk –, ‑e (førebuande) prope† ll ‑en, ‑ar, ‑ane proper ‑t, propre (pen og pynteleg) proporsj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (høve, samsvar) proporsjon† al ‑t, ‑e (i same forhold som) proposisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (framlegg frå regjering til storting) propp ‑en, ‑ar, ‑ane proppe ‑ar, ‑a, ‑a proppfull ‑fullt, ‑fulle propriet† ær ‑en, ‑ar, ‑ane (godseigar) props ‑en (tømmer til å støtte opp gruvegangar med) pro rata (for kvar sin del) prorataansvar ‑et (mots solidarisk ansvar) prosa ‑en (ubunden stil) pros† aikar ‑en, ‑ar, ‑ane (fantasilaus person) pros† aisk –, ‑e (triviell, kvardagsleg) prosai† st ‑en, ‑ar, ‑ane prosed† ere ‑er, ‑te, ‑t (føre sak for retten) prosed† yre ‑en, ‑ar, ‑ane (sluttinnlegg; framgangsmåte) prosely† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (nyomvend; ein som har skift religiøs el politisk overtyding) prose† nt ‑en, prosent el prosentar, prosentane (hundredel) prose† ntpoeng ‑et, –, ‑a (prosenteining) prosesj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (opptog) prose† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (arbeids‑; rettssak) prose† ssor ‑en, ‑ar, ‑ane (mikro‑) prosessue†ll ‑elt, ‑elle prosit(t) interj (skål) prosje† kt ‑et, –, ‑a (større arbeid) prosjekt† ere ‑er, ‑te, ‑t prosjekt†il ‑et, –, ‑a (kule) prosjekt† ør el proje† ktor ‑en, ‑ar, ‑ane (skrift‑) prosod†i ‑en, ‑ar, ‑ane (verselære) pros† odisk –, ‑e prospe† kt ‑et, –, ‑a (utsiktsbilete; plan) prospe† ktkort ‑et, –, ‑a prost ‑en, ‑ar, ‑ane prostata ‑en (blærehalskjertelen) prost†i ‑et, –, ‑a prosti† nne ‑a, ‑er, ‑ene

prostitu† ere ‑er, ‑te, ‑t prostitu† ert –, ‑e (person som lever av prostitusjon) prostitusj† on ‑en (yrkesmessig utukt) prote†in ‑et, –, ‑a (eggekvitestoff) proteksj† on ‑en (vern) proteksjoni† sme ‑en (tollvern) proteksjoni† st ‑en, ‑ar, ‑ane proteksjoni† stisk –, ‑e protektor† at ‑et, –, ‑a (område som står under vern av ein sterkare stat) prot† ese ‑en, ‑ar, ‑ane (kunstig kroppsdel) protesj† é ‑en, ‑ar, ‑ane (person som får økonomisk hjelp av ein annan) protesj† ere ‑er, ‑te, ‑t (ta seg av, hjelpe nokon) prote† st ‑en, ‑ar, ‑ane protesta† nt ‑en, ‑ar, ‑ane protesta† ntisk –, ‑e protestanti† sme ‑en (luthersk og reformert lære) protest† ere ‑er, ‑te, ‑t prote† sthaldning el protestholdning ‑a prote† stvise ‑a, ‑er, ‑ene protoko†ll ‑en, ‑ar, ‑ane protokoll† ere ‑er, ‑te, ‑t (protokollføre) protoko†llføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t prot† on ‑et, –, ‑a (kjernepartikkel med positiv ladning) protopla† sma ‑et (levande cellesubstans) protot† yp(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (mønster) prov ‑et, –, ‑a (bevis) prove ‑ar, ‑a, ‑a provenç† alar ‑en, ‑ar, ‑ane provenç† alsk –, ‑e provia† nt ‑en, ‑ar, ‑ane proviant† ere ‑er, ‑te, ‑t provi† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (landsdel) provinsiali† sme ‑en (snever, lokal veremåte) provinsie†ll ‑elt, ‑elle provisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (prosentvis godtgjering) prov†isor ‑en, ‑ar, ‑ane provis† orisk –, ‑e (førebels) provis† orium ‑riet, ‑rium, ‑ria (mellombels ordning) provokasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (utfordring) provokat† orisk –, ‑e provokat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (urostiftar) provos† ere ‑er, ‑te, ‑t (utfordre) prud –, ‑e (vakker, prektig) prunk ‑en (stas) prunke ‑ar, ‑a, ‑a (prange)

223

delegat pruste ‑ar, ‑a, ‑a (blåse i nasen) prute ‑ar, ‑a, ‑a (kjøpslå) pruting ‑a, ‑ar, ‑ane prutingsmon(n) ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] pryd ‑en (pynt) pryde ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, prydde, prydd el prydt (smykke) prydeleg –, ‑e prydnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] prydplante ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane prydsaum ‑en, ‑ar, ‑ane prygelknabe ‑en, ‑ar, ‑ane (syndebukk) pryl ‑en el ‑et (juling) pryle ‑er, ‑te, ‑t prærie ‑en, ‑ar, ‑ane prøve ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane prøve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t prøveballong ‑en, ‑ar, ‑ane (liten test) prøveboring ‑a, ‑ar, ‑ane prøvehopp ‑et, –, ‑a prøveklut ‑en, ‑ar, ‑ane (forsøksobjekt) prøvelse ‑en, ‑ar, ‑ane (påkjenning) prøverø(y)rsbarn ‑et, –, ‑a; el ‑born, ‑borna prøvestans ‑en, ‑ar, ‑ane prøving ‑a, ‑ar, ‑ane prøyssar ‑en, ‑ar, ‑ane (men Preussen) prøyssardisiplin ‑en (jernhard disiplin) prøyssisk –, ‑e pseudon† ym el psevdon† ym ‑et, –, ‑a (dekknamn) psor†iasis ‑en (hudsjukdom) psori† atikar ‑en, ‑ar, ‑ane psori† atisk –, ‑e pst interj psyke ‑en, ‑ar, ‑ane (sinnelag, sjeleliv) psyked† elisk –, ‑e (medvitsutvidande) psyki† ater ‑en, ‑trar, ‑trane psykiatr†i ‑en (læra om sinnslidingar) psyki† atrisk –, ‑e psykisk –, ‑e (sjeleleg) psykoanalyse ‑en (metode for behandling av sinnslidingar) psykoanalysere ‑er, ‑te, ‑t psykoanalytikar ‑en, ‑ar, ‑ane psykoanalytisk –, ‑e psykolingvist ‑en, ‑ar, ‑ane psykolingvistikk ‑en (språkpsykologi) psykol† og ‑en, ‑ar, ‑ane psykolog†i ‑en (læra om sinnslivet) psykol† ogisk –, ‑e psykop† at ‑en, ‑ar, ‑ane (person som lir av kjensleavvik) psykopat†i ‑en (sinnsliding)

A

psykop† atisk –, ‑e psyk† ose ‑en, ‑ar, ‑ane (sinnssjukdom) psykosomatisk –, ‑e (som gjeld samspelet mellom sjel og kropp) psyk† otisk –, ‑e (sinnssjuk) ptolem† eisk –, ‑e pub ‑en, ‑ar, ‑ane (kro, vertshus) pubert† et ‑en (kjønnsmodning) publikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (skrift) publikum publikum(m)et publikum(m)ar ‑en, ‑ar, ‑ane publis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi ut) publisi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (skribent) publisit† et ‑en (omtale, blest) puck ‑en, ‑ar, ‑ane (u. pøkk; gummiskive) puddel ‑en, pudlar, pudlane pudder pudderet, pudder, puddera pudding ‑en, ‑ar, ‑ane pudre ‑ar, ‑a, ‑a puer†il ‑t, ‑e (barnaktig) puertoric† an(ar) el puertorik† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane puertoric† ansk el puertorik† ansk –, ‑e Pu† erto Rico puff ‑en, ‑ar, ‑ane (utposing på klede; sylinderforma møbel) puff ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (støyt) puffe ‑ar, ‑a, ‑a pugar ‑en, ‑ar, ‑ane (gniar) puge ‑ar, ‑a, ‑a (vere gjerrig) pugg ‑et pugge ‑ar, ‑a, ‑a pugghest ‑en, ‑ar, ‑ane pugging ‑a puke ‑en, ‑ar, ‑ane (gniar) pukk ‑en (‑stein) pukka adv (p‑ nøydd) pukke ‑ar, ‑a, ‑a (p‑ på: stå på) pukkel ‑en, puklar, puklane pukkelryggja [pukkelrygga] ubøy adj pule ‑er, ‑te, ‑t pulje ‑en, ‑ar, ‑ane (gruppe) pulk ‑en, ‑ar, ‑ane pull ‑en, ‑ar, ‑ane (hattekoll) pullert ‑en, ‑ar, ‑ane (stolpe til feste for fortøying) pull† over ‑en, ‑ar, ‑ane (genser med el utan erme) puls ‑en, ‑ar, ‑ane puls† ere ‑er, ‑te, ‑t pult ‑en, ‑ar, ‑ane pultost ‑en, ‑ar, ‑ane pulver ‑et, –, ‑a pulveris† ere ‑er, ‑te, ‑t

delegat pulverkaffi ‑en puma ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (løve) pumpe ‑a, ‑er, ‑ene pumpe ‑ar, ‑a, ‑a pumpernikkel ‑en (klihaldig grovbrød) punar ‑en, pun(ar)ar, pun(ar)ane punch ‑en (u. pønsj; slagkraft) punche ‑ar, ‑a, ‑a (u. pønsje; overføre data til holkort) punchingball ein (u. pønsjing bål; opphengd øvingsball for boksarar) pund ‑et, –, ‑a (vekt‑ og mynteining) pung ‑en, ‑ar, ‑ane pungdyr ‑et, –, ‑a punge ‑ar, ‑a, ‑a (p‑ ut) punisk –, ‑e (kartagisk) punk el pønk ‑en, ‑ar, ‑ane (kortord for punkrock) punkar el pønkar ‑en, ‑ar, ‑ane (person som liker punkrock, kler seg utfordrande og viser protesthaldning) punkrock el pønkrock ‑en (hardrock) punkt ‑et, –, ‑a punkt† ere ‑er, ‑te, ‑t punkt† ering ‑a, ‑ar, ‑ane punktleg –, ‑e punktlys el punktljos ‑et, –, ‑a (etter eng. spotlight) punktskrift ‑a (blindeskrift) punktstreik ‑en, ‑ar, ‑ane punktum ‑et, –, ‑a punsj ‑en, ‑ar, ‑ane (alkoholhaldig drikk) pupi†ll ‑en, ‑ar, ‑ane pupp ‑en, ‑ar, ‑ane (bryst) puppe ‑a, ‑er, ‑ene (insekt i puppestadiet) pur ‑t, ‑e (rein) pur† é ‑en, ‑ar, ‑ane (mosa masse) puri† sme ‑en (språkreinsing) puri† st ‑en, ‑ar, ‑ane puri† stisk –, ‑e purit† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (person som lever nøysamt) purit† ansk –, ‑e purk ‑en, ‑ar, ‑ane (politi) purke ‑a, ‑er, ‑ene (grise‑) purpur ‑et (raudfiolett farge) purre ‑en, ‑ar, ‑ane (purreløk) purre ‑ar, ‑a, ‑a (p‑ på: minne om) purrebrev ‑et, –, ‑a pursar ‑en, ‑ar, ‑ane (u. pørsar; proviantforvaltar) pus ‑en, ‑ar, ‑ane pusekatt ‑en, ‑ar, ‑ane

pusher ‑en, ‑ar, ‑ane (narkotikalangar) pushup ‑en, ‑ar, ‑ane (armbøying) pusl el putl ‑et (småarbeid) pusle el putle ‑ar, ‑a, ‑a puslespel ‑et, –, ‑a puslet –, ‑e; el puslete ubøy adj; el puslut –, ‑e pusling ‑en, ‑ar, ‑ane puss ‑en (materie; mur‑) puss ‑et, –, ‑a (spikk) pussa ubøy adj (alkoholpåverka) pusse ‑ar, ‑a, ‑a pussig –, ‑e pust ‑en (ande) pust ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (frisk p‑) puste ‑ar, ‑a, ‑a pusterom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] pute ‑a, ‑er, ‑ene putevar ‑et, –, ‑a putl el pusl ‑et (småarbeid) putle el pusle ‑ar, ‑a, ‑a putre ‑ar, ‑a, ‑a putte ‑ar, ‑a, ‑a (p‑ inn) puttis fl, ‑ane (band til å vikle om leggene) PVC‑produkt ‑et, –, ‑a pygm† é ‑en, ‑ar, ‑ane (liten mann) pyj† amas el pysj† amas ‑en, ‑ar, ‑ane pyknikar ‑en, ‑ar, ‑ane (brei, tettbygd person) pyknisk –, ‑e pynt ‑en, ‑ar, ‑ane (odde) pynt ‑en (stas) pynte ‑ar, ‑a, ‑a pynteleg –, ‑e pyor† é ‑en (betennelse i tannkjøttet) pyramid† al ‑t, ‑e (ovstor) pyram†ide ‑en, ‑ar, ‑ane Pyren† eane pyrom† an ‑en, ‑ar, ‑ane (person med sjukleg trong til eldspåsetjing) pyrrhossiger ‑en, ‑sigrar, ‑sigrane (dyrekjøpt siger) pyse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (reddhare) pyset –, ‑e; el pysete ubøy adj; el pysut –, ‑e pysj ‑en, ‑ar, ‑ane (kortord for pysjamas) pysj† amas el pyj† amas ‑en, ‑ar, ‑ane pytagor† eisk –, ‑e (den p‑e læresetninga) pyton ‑en, ‑ar, ‑ane (stor kvelarslange) pyton adv (ille) pytt ‑en, ‑ar, ‑ane pytt interj (p‑ sann)

225

delegat pyttipanne el pytt‑i‑panne ein (rett med små kjøttbitar) pæl ‑en, ‑ar, ‑ane (påle) pære ‑a, ‑er, ‑ene pøbel ‑en, pøblar, pøblane pøbelaktig –, ‑e pø(h) interj pøl ‑en, ‑ar, ‑ane (dam) pølse ‑a, ‑er, ‑ene pølsesnabb ‑en, ‑ar, ‑ane pønk el punk ‑en, ‑ar, ‑ane (kortord for pønkrock) pønkar el punkar ‑en, ‑ar, ‑ane (person som liker pønkrock, kler seg utfordrande og viser protesthaldning) pønkrock el punkrock ‑en (hardrock) pønse el pønske ‑ar, ‑a, ‑a (gruble) pø om pø (smått om senn) pøs ‑en, ‑ar, ‑ane (bytte, spann) pøse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t pøsregn ‑et pøyk ‑en, ‑ar, ‑ane (pjokk) pøyle ‑a, ‑er, ‑ene (gjørmehol) på prep påakta ubøy adj (lite p‑) påbod ‑et, –, ‑a påby(de) [påbjode] ‑byr el ‑byd, ‑baud, ‑bode el ‑i; el påby(de) ‑by(de)r, ‑bydde, ‑bydd el ‑bydt påbygg ‑et, –, ‑a pådrivar ‑en, ‑ar, ‑ane påfallande ubøy adj på ferd(e) på fote påfugl ‑en, ‑ar, ‑ane påfunn ‑et, –, ‑a påfyll ‑et, –, ‑a påføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (p‑ skade) pågang ‑en pågangsmod el pågangsmot ‑et pågriping ‑a, ‑ar, ‑ane pågåande ubøy adj påhalden påhalde el ‑i, påhaldne (gjerrig) på hekta (nære på) påheng ‑et, –, ‑a (følgje) påhengsmotor ‑en, ‑ar, ‑ane påhitt ‑et, –, ‑a (påfunn) påk ‑en, ‑ar, ‑ane (kjepp) påkalle ‑ar, ‑a, ‑a påkjenning ‑a, ‑ar, ‑ane påkjære ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (anke) påkledd ‑kledd el ‑kledt, ‑e

A

påkledning ‑en (klesdrakt) påkrav ‑et, –, ‑a påkravd ‑kravd el ‑kravt, ‑kravde på lag (omtrent) pålandsvind ‑en, ‑ar, ‑ane på langs (langsetter) påle ‑en, ‑ar, ‑ane pålegg ‑et, –, ‑a (auke; påbod) påleggje ‑legg, ‑la(gde) ‑lagt (påby) pål†iteleg –, ‑e pål†itelegheit ‑a pålsmess(e) (25.1.) pålydande eit pålydande ubøy adj (p‑ verdi) på læst [læss] (på liksom) påmelding ‑a, ‑ar, ‑ane påminning ‑a, ‑ar, ‑ane på ny(tt) påpakning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (irettesetjing) påpa† sseleg –, ‑e påpeike [påpeke] ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t pårekna ubøy adj (p‑ inntekt) pårørande ein (dei p‑: familie) pårøyning ‑a, ‑ar, ‑ane påske ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane påskehelg ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] på skeive (på skakke) påskelilje ‑a, ‑er, ‑ene påskjøn(n)e ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑skjønte, ‑skjønt påskjøn(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane påskot(t) ‑et, –, ‑a påskrift ‑a, ‑er, ‑ene (utan‑) påskunde [påskynde] ‑ar, ‑a, ‑a påslag ‑et, –, ‑a påstand ‑en, ‑ar, ‑ane påstiging ‑a påstå ‑står, ‑stod [‑sto] ‑stått påst† åeleg –, ‑e (sta) påsyn ‑a el ‑et påt† akeleg –, ‑e (tydeleg) påtale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (sleppe p‑) påtale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t påtalemakt el påtalemyndigheit ‑a, ‑er, ‑ene påtaleunnlating ‑a, ‑ar, ‑ane påteikning ‑a, ‑ar, ‑ane (underskrift) på tide påtrengjande [påtrengande] ubøy adj påtroppande ubøy adj påtrykk ‑et, –, ‑a (press) på tverke

delegat på tvers el på tvert påtår ‑en, ‑ar, ‑ane (ekstra sup) påvente ubøy subst (i p‑ av) påverke ‑ar, ‑a, ‑a påverkeleg –, ‑e (til å påverke) påverknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] påvise ‑er, ‑te, ‑t påv†iseleg –, ‑e påvising ‑a, ‑ar, ‑ane

Q

q ‑en, ‑ar, ‑ane Qat† ar (sjeikdømme i Persiabukta) qat† arar ‑en, ‑ar, ‑ane qat† arsk –, ‑e qua (u. kva; i eigenskap av) quickstep ‑en, ‑ar, ‑ane (selskapsdans) quisling ‑en, ‑ar, ‑ane (landssvikar) quiz ‑en, ‑ar, ‑ane (u. kviss; spørjeleik) quo vadis (u. kvo –; kvar går du?) Q‑verde ‑et; el Q‑verdi ‑en (energimengd frigjord i ein kjernefysisk reaksjon)

R

r ‑en, ‑ar, ‑ane ra ‑et, ra, ra(a) (endemorene) rabagast ‑en, ‑ar, ‑ane (villstyring) raba†lder rabald(e)ret (bråk) raba† rbra ‑en (plante) rabatt ‑en, ‑ar, ‑ane (prisavslag; blomsterbed; midtskilje i vegbane) rabb(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (jordrygg) rabbel rab(be)let (skribling) rabbi ‑en, ‑ar, ‑ane (jødisk skriftlærd) rabb†in(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (jødisk religiøst overhovud) rabi† at –, ‑e (vill) rabies ‑en (hundegalskap) rable ‑ar, ‑a, ‑a rabuli† st ‑en, ‑ar, ‑ane (opprørar) rabuli† stisk –, ‑e race el res ‑et, –, ‑a (kappløp) racer el resar ‑en, ‑ar, ‑ane (svært flink person) racersykkel el resarsykkel ‑en, ‑syklar, ‑syklane rack ‑et, –, ‑a; el ‑en, ‑ar, ‑ane (u. rækk; lydreol) racket el rekkert ‑en, ‑ar, ‑ane (tennis‑) rad ‑a, ‑er, ‑ene (rekkje) radar ‑en, ‑ar, ‑ane (kortord av radio, detecting and ranging; peileapparat) radarkontroll ‑en, ‑ar, ‑ane

radbrekke ‑er, ‑brekte, ‑brekt (øydeleggje) rad† ere ‑er, ‑te, ‑t (viske ut) rad† ering ‑a, ‑ar, ‑ane radi† al ‑t, ‑e (stråleforma) radi† aldekk ‑et, –, ‑a radi† an ‑en, ‑ar, ‑ane (eining for vinkelmål) radi† ator ‑en, ‑ar, ‑ane radig –, ‑e radik† al ‑t, ‑e (ytterleggåande) radik† alar ‑en, ‑ar, ‑ane radikalis† ere ‑er, ‑te, ‑t radikali† sme ‑en radio ‑en, ‑ar, ‑ane radioaktiv ‑t, ‑e radioaktivitet ‑en radiolink ‑en, ‑ar, ‑ane radiol† og ‑en, ‑ar, ‑ane radiolog†i ‑en (læra om radioaktive strålar og røntgenstrålar) radiopeilar ‑en, ‑ar, ‑ane radiopeiling ‑a, ‑ar, ‑ane radioutstyr ‑et radium ‑et (grunnstoff, symbol Ra) radius ‑en, ‑ar, ‑ane; el radien, radiar, radiane radle ‑ar, ‑a, ‑a (prate) radmager ‑t, ‑magre rad† on ‑et (radioaktivt grunnstoff, symbol Rn) radt [ratt] adv (heilt, fullt) raffin† ade ‑en (sukker i bitar) raffinement ‑et (u. ‑ma† ng; noko utsøkt) raffin† ere ‑er, ‑te, ‑t (reinse) raffiner†i ‑et, –, ‑a raffin† ert –, ‑e (reinsa; utsøkt) raft ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (taksperre) rafte ‑ar, ‑a, ‑a (padle ned elvestryk) rafting ‑a, ‑ar, ‑ane (elvepadling) rage ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ opp) rage ‑ar, ‑a, ‑a (sjangle) ragg ‑et (stritt hår) raggar ‑en, ‑ar, ‑ane (bilkøyrande ungdom i flokk) ragg(e)sokk ‑en, ‑ar, ‑ane ragget –, ‑e; el raggete ubøy adj; el raggut –, ‑e ragnarok ‑et (verdas undergang) rag† u ‑en, ‑ar, ‑ane (rett av kjøttstykke i krydra saus) raid ‑et, –, ‑a (plyndringstokt) raja ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (òg u. radsja; indisk fyrste)

227

delegat rak ‑t, ‑e (rank) raka ubøy adj (r‑ fant) rakaure ‑en, ‑ar, ‑ane rake ‑a, ‑er, ‑ene (glo‑) rake ubøy subst (rubb og r‑) rake ‑ar, ‑a, ‑a (det rakar deg ikkje) rakefisk ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk som er gjæra og salta) rake† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (prosjektil) raki† tt ‑en (engelsk sjuke) raki† ttisk –, ‑e rakk ‑et (pakk) rakkar ‑en, ‑ar, ‑ane (dårleg kar) rakkarunge ‑en, ‑ar, ‑ane (uskikkeleg unge) rakke ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ ned på; r‑ (seg) til) rak(ke)l ‑et, –, rakla rakle ‑en, ‑ar, ‑ane (bjørke‑) rakne ‑ar, ‑a, ‑a rakryggja [rakrygga] ubøy adj rakst(er) ‑en (det ein rakar) ralj† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere narr av) raljør ‑en, ‑ar, ‑ane (spottar) rallar ‑en, ‑ar, ‑ane (anleggsarbeidar) ralle ‑ar, ‑a, ‑a rally ‑et, –, ‑a (u. ralli el rælli; billøp) ram ‑en, ‑ar, ‑ane (gavl, loft) ram rammet [råm ‑et] (få r‑ på: få has på) ram ‑t, ramme [rame] (ramme alvoret) ramad† an ‑en, ‑ar, ‑ane (muslimsk fastemånad) ramaskrik ‑et, –, ‑a (klagerop) rambukk ‑en, ‑ar, ‑ane (apparat til å slå ned pålar med) ramle ‑ar, ‑a, ‑a ramme [råme] ‑a, ‑er, ‑ene (bilet‑) ramme [råme] ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ inn) ramme el råme ‑ar, ‑a, ‑a (råke, treffe) rammeavtale [råmeavtale] ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane rammel ‑en el ram(me)let (larm) rammetimetal [råmetimetal] ‑et, –, ‑a ramn ‑en, ‑ar, ‑ane ramp ‑en, ‑ar, ‑ane (pøbel) rampe ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (mjølke‑; ‑lys) rampelys el rampeljos ‑et (komme i r‑et) rampestrek ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a rampet –, ‑e; el rampete ubøy adj; el ramput –, ‑e rampon† ere ‑er, ‑te, ‑t (rasere) rampunge ‑en, ‑ar, ‑ane rams ubøy subst (på r‑: utanåt)

A

ramsalt –, ‑e (svært salt) ramse ‑a, ‑er, ‑ene (regle, remse) ramse ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ opp) ramsvart –, ‑e ran ‑et, –, ‑a (bank‑) ranch ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ransj el rænsj; krøtterfarm) rand ‑a, render, rendene randet –, ‑e; el randete ubøy adj; el randut –, ‑e (med render) randstat ‑en, ‑ar, ‑ane (mindre stat ved grensa av ein større) rane ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t rang ‑en (grad, plass) rang el vrang ‑t, ‑e range el vrange ‑a (retta og vr‑a) rangel ‑en, ranglar, ranglane (turing) rangel rang(e)let, rangel, rangla (bein‑) rangførestelling el vrangførestelling ‑a, ‑ar, ‑ane rangle ‑a, ‑er, ‑ene (barne‑) rangle ‑ar, ‑a, ‑a ranglefant ‑en, ‑ar, ‑ane rangside el vrangside ‑a rangsperson ‑en, ‑ar, ‑ane rangstrupe el vrangstrupe ‑en (få noko i vr‑en) rangvilje el vrangvilje ‑en rank ‑t, ‑e (rak) ranke ‑a, ‑er, ‑ene (vin‑) ranking ‑a (oppstilling etter rekkjefølgje) ransake ‑ar, ‑a, ‑a ransaking ‑a, ‑ar, ‑ane ransel ‑en, ranslar, ranslane ransmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene rap ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (oppstøyt som høyrest) rap ‑et, –, ‑a (stjerne‑) rape ‑en, ‑ar, ‑ane (dvergbjørk) rape ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t rapp ‑en (u. ræpp; musikkform) rapp ‑en el ‑et (på raude r‑en) rapp ‑et, –, ‑a (lett slag) rapp rapt, rappe (rask) rappe ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ til seg: stele) rappe ‑ar, ‑a, ‑a (u. ræppe; tale rytmisk) rappfota ubøy adj; el rappføtt –, ‑e rapphøne ‑a, ‑er, ‑ene (fasanfugl) rapping ‑a (u. ræpping: rytmisk tale) rappkjefta ubøy adj rappo† rt ‑en, ‑ar, ‑ane (melding) rapport† ere ‑er, ‑te, ‑t rapport† ør ‑en, ‑ar, ‑ane raps ‑en, ‑ar, ‑ane (oljeplante)

delegat rapsod†i ‑en, ‑ar, ‑ane (musikkstykke sett saman av fleire melodiar) raps† odisk –, ‑e (springande) raptus ‑en, ‑ar, ‑ane (ri, anfall) rar ‑t, ‑e raring ‑en, ‑ar, ‑ane rarit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (noko sjeldsynt) ras ‑et, –, ‑a (snø‑) rasande ubøy adj rase ‑en, ‑ar, ‑ane (folke‑) rase ‑ar, ‑a, ‑a rasediskriminering ‑a, ‑ar, ‑ane rasehat ‑et ras† ere ‑er, ‑te, ‑t (rive ned) ras† ering ‑a, ‑ar, ‑ane raser†i ‑et, –, ‑a rasi† sme ‑en (rasehat) rasi† st ‑en, ‑ar, ‑ane rasi† stisk –, ‑e rasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tildelt porsjon) rasjon† al ‑t, ‑e (r‑e tal) rasjonalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (effektivisere; rettferdiggjere seg) rasjonalis† ering ‑a, ‑ar, ‑ane rasjonali† sme ‑en (læra som legg vekt på fornuft) rasjonali† st ‑en, ‑ar, ‑ane (fornuftsdyrkar) rasjonali† stisk –, ‑e rasjone†ll ‑elt, ‑elle (formålstenleg) rasjon† ere ‑er, ‑te, ‑t rasjon† ering ‑a, ‑ar, ‑ane rask ‑et (rusk og r‑) rask ‑t, ‑e raske ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ på) raskheit ‑a rasle ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ med sabelen) rasp ‑a, ‑er, ‑ene (fil) raspe ‑ar, ‑a, ‑a raspeball ‑en, ‑ar, ‑ane rassel ras(se)let (rasling) rassia el razzia ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (uventa ransaking) rast ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (kvild) raste ‑ar, ‑a, ‑a (kvile) rasteplass ‑en, ‑ar, ‑ane raster rast(e)ret, raster, rast(e)ra (rutemønster) rastlaus ‑t, ‑e rastløyse ‑a rate ‑en, ‑ar, ‑ane (fastsett avdrag) ratifikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (godkjenning) ratifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (stadfeste) ratle el rasle ‑ar, ‑a, ‑a ratt ‑et, –, ‑a

[ratt] radt adv (greitt; beint fram) rattfyll ‑a rattkjelke ‑en, ‑ar, ‑ane rattlås ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a raud ‑t, ‑e raudaktig –, ‑e raudbete ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (rotfrukt) raude ‑en, ‑ar, ‑ane (morgon‑) Raudehavet Raudekrossen (i Noreg) raudhærd ‑hært, ‑e; el raudhåra ubøy adj raudkål ‑en raudleitt –, ‑e raudne ‑ar, ‑a, ‑a raudrev ‑en, ‑ar, ‑ane raudruss ‑en, ‑ar, ‑ane raudspette ‑a, ‑er, ‑ene (flyndre) raudstjert ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) raudstrupe ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) raudstrømpe ‑a, ‑er, ‑ene (nyfeminist) Raud Valallianse (RV) raudvin ‑en, ‑ar, ‑ane [raun ‑en, ‑ar, ‑ane] rogn ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (tre) [raunbær] rognebær ‑et, –, ‑a raus ‑t, ‑e (gjevmild, sjenerøs) rause ‑ar, ‑a, ‑a (rase, styrte) raust el røst ‑et, –, ‑a (møne, takrygg) raustleik ‑en raut ‑et, –, ‑a raute ‑ar, ‑a, ‑a rav ‑et (forsteina harpiks) rav adv (r‑ ruskande galen) ravande el ravende (r‑ galen) rave ‑ar, ‑a, ‑a (sjangle) ravgalen ‑gale el ‑i [‑galent], ‑galne ravi† oli ‑en (pastarett) rayon ‑et (kunstsilke) razzia el rassia ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (uventa ransaking) reag† ensglas ‑et, –, ‑a reag† ensrø(y)r ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a reag† ere ‑er, ‑te, ‑t (vise verknad; handle) reaksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane reaksjon† ær ‑t, ‑e (bakstreversk) re† aktor ‑en, ‑ar, ‑ane (atom‑) re† al ‑t, ‑e (ærleg, grei) re† alia fl, ‑lia(a) (konkrete ting el forhold) realis† abel ‑t, ‑ble (gjennomførleg) realisasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane realis† ere ‑er, ‑te, ‑t (verkeleggjere)

229

delegat reali† sme ‑en (kunstretning; røyndomssans) reali† st ‑en, ‑ar, ‑ane reali† stisk –, ‑e realit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (kjensgjerning) realit† etsbehandle ‑ar, ‑a, ‑a realit† etsbehandling ‑a, ‑ar, ‑ane re† alløn(n) ‑a, ‑er, ‑ene re† alpolitikk ‑en (politikk retta mot praktiske resultat) reaumur (u. reåmyr; grad(ar); symbol ºR) reassuranse ‑en reassurere ‑er, ‑te, ‑t rebe†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (opprørar) rebe†lsk –, ‑e (opprørsk, vill, ustyrleg) rebus ‑en, ‑ar, ‑ane (biletgåte) recessiv ‑t, ‑e (vikande; mots dominant) red ‑en, ‑ar, ‑ane; el rei ‑a, ‑er, ‑ene (ankerplass) redaksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (aviskontor) redaksjone†ll ‑elt, ‑elle redakt† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (bladstyrar) redd –, ‑e (‑hare) reddast ‑ast, ‑ast, ‑ast [reddas ‑as, ‑as, ‑as] redde ‑ar, ‑a, ‑a (berge) reddhug ‑en reddhuga ubøy adj reddik ‑en, ‑ar, ‑ane (rotvekst) redig† ere ‑er, ‑te, ‑t (ordne stoff) redning ‑a, ‑ar, ‑ane (berging) redningsaksjon ‑en, ‑ar, ‑ane redningsflote el redningsflåte ‑en, ‑ar, ‑ane redsel ‑en, redslar, redslane; el redsle ‑a, redsler, redslene reduksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (innskrenking) redus† ere ‑er, ‑te, ‑t ree†ll ‑elt, ‑elle (verkeleg, faktisk) referanse ‑en, ‑ar, ‑ane (el u. ‑a† ngse; tilvising) refera† nseramme ‑a, ‑er, ‑ene refer† at ‑et, –, ‑a (gjengiving av hovudinnhald) refere† ndum ‑et, –, ‑a; el ‑da, ‑da(a) (folkeavstemming) refere† nt ‑en, ‑ar, ‑ane refer† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjengi; vise til) refi†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (påfyll) refinansiere ‑er, ‑te, ‑t refle† ks ‑en, ‑ar, ‑ane (gjenskin) refleksiv ‑et, –, ‑a refleksiv ‑t, ‑e (tilbakevisande) refleksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (ettertanke)

A

reflekt† ere ‑er, ‑te, ‑t (tenkje; kaste tilbake lys) refle† ktor ‑en, ‑ar, ‑ane refo† rm ‑a, ‑er, ‑ene reformasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane reform† ator ‑en, ‑ar, ‑ane reform† ere ‑er, ‑te, ‑t (omdanne) refraksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (lysbryting) refre† ng ‑et, –, ‑a (omkvede) refs ‑en, ‑ar, ‑ane (refsing) refse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (irettesetje) refsing ‑a, ‑ar, ‑ane ref† uge ‑en, ‑ar, ‑ane (trafikkøy) refund† ere ‑er, ‑te, ‑t (betale tilbake) refus† ere ‑er, ‑te, ‑t (avvise, vrake) refusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tilbakebetaling) reg† alia fl, ‑lia(a) (teikn på kongeleg vørdnad, dvs krone, septer) rega† tta ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (kappsegling) regel ‑en, reglar, reglane regelbunden ‑bunde el ‑i, ‑bundne regelfast –, ‑e regelmessig –, ‑e regelmessigheit ‑a, ‑er, ‑ene regelrett –, ‑e regenerasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (nydanning) regener† ere ‑er, ‑te, ‑t rege† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (statssjef, kronprins‑) regi ‑en, ‑ar, ‑ane (u. resj†i; iscenesetjing) regime ‑et, –, ‑a (u. resj†ime; styre) regime† nt ‑et, –, ‑a (større hæravdeling) regi† on ‑en, ‑ar, ‑ane (område) region† al ‑t, ‑e regi† on(s)‑ i sms regi† on(s)sjukehus ‑et, –, ‑a regi† on(s)teater ‑teat(e)ret, ‑teater, ‑teat(e)ra regiss† ere ‑er, ‑te, ‑t (u. resji‑; setje i scene) regiss† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (u. resji‑; iscenesetjar) regi† ster regist(e)ret, register, regist(e)ra (folke‑) registra† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (register over aktstykke) registr† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (tale‑) registr† ere ‑er, ‑te, ‑t (føre opp) regj† ere ‑er, ‑te, ‑t regj† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (ei ny r‑) Regj† eringa (d.e. R‑ i statsråd = Kongen) regj† eringssjef ‑en, ‑ar, ‑ane regle ‑a, ‑er, ‑ene (ramse)

delegat reglement ‑et, –, ‑a (òg u. ‑ma† ng; forskrift) reglement† ert –, ‑e (forskriftsmessig) regn ‑et regnboge ‑en, ‑ar, ‑ane regnbogeaure ‑en, ‑ar, ‑ane regnb(ø)ye ‑a, ‑er, ‑ene regndrope ‑en, ‑ar, ‑ane regne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de [‑te], ‑t regnskog ‑en, ‑ar, ‑ane regnskur ‑a, ‑er, ‑ene regnvêr ‑et regre† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (rett til å få tilbake utlagde pengar) regressiv ‑t, ‑e (tilbakeverkande) reguladetr†i ‑en regularit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (det å vere regelrett) regulat†iv ‑et, –, ‑a (forskrift for utrekning av lønn) regulat†ivløn(n) ‑a, ‑er, ‑ene regul† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (innretning som regulerer) regul† erbar ‑t, ‑e regul† ere ‑er, ‑te, ‑t regul† ering ‑a, ‑ar, ‑ane regul† ær ‑t, ‑e (normal, regelrett) rehabilit† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi æresoppreising) rehabilit† ering ‑a, ‑ar, ‑ane rei ‑a, ‑er, ‑ene (følgje) rei ‑a, ‑er, ‑ene; el red ‑en, ‑ar, ‑ane (ankerplass) reiar ‑en, ‑ar, ‑ane (skips‑) reiarlag ‑et, –, ‑a reie ‑en, ‑ar, ‑ane (utstyr, sal‑) reie ubøy adj (klar; r‑ pengar) reie ‑er, reidde, ‑dd el ‑tt reieleg –, ‑e (heiderleg) reiing ‑a, ‑ar, ‑ane (inn‑) reike ‑ar, ‑a, ‑a (gå og drive) reim ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] rein ‑en, ‑ar, ‑ane rein el reine ‑a, ‑er, ‑ene (åker‑) rein ‑t, ‑e reindyrke ‑ar, ‑a, ‑a reineclaude ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ren(e)klå† d; ‑plomme) reingjering [reingjøring] ‑a, ‑ar, ‑ane reinhald ‑et reinhaldsbetjent ‑en, ‑ar, ‑ane reinhekla ubøy adj (uforfalska) reinhårig –, ‑e (real) reinkarnasjon ‑en, ‑ar, ‑ane (atterføding) reinlav ‑et

reinleik ‑en reinlendar ‑en, ‑ar, ‑ane (dans) reinmose ‑en (reinlav) reinsam ‑t, ‑e reinsbukk ‑en, ‑ar, ‑ane reinsdyr ‑et, –, ‑a reinse ‑ar, ‑a, ‑a reinsemd ‑a reinseri ‑et, –, ‑a reinsing ‑a, ‑ar, ‑ane reinske ‑ar, ‑a, ‑a reinsleg –, ‑e reinslegheit ‑a reinspikka ubøy adj reip ‑et, –, ‑a reiparbane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (reipfabrikk) reir ‑et, –, ‑a (fugle‑) reis ‑et, –, ‑a (snøplogstabel av felte tre) reis(e) ‑a, ‑er, ‑ene (heim‑) reise ‑er, ‑te, ‑t reisebyrå ‑et, –, ‑a reisefot ‑en (på r‑) reiseførar ‑en, ‑ar, ‑ane reisegods ‑et reiseliv ‑et reising ‑a, ‑ar, ‑ane (mål‑) reiskap ‑en, ‑ar, ‑ane reisning ‑a, ‑ar, ‑ane (kropps‑; ereksjon) reisverk ‑et, –, ‑a reit ‑a, ‑er, ‑ene (fòr i åker, rad) reit ‑en, ‑ar, ‑ane (åkerlapp) reiug –, ‑e reiugskap ‑en reiv ‑en, ‑ar, ‑ane (bleie) reive ‑ar, ‑a, ‑a rejis† ere ‑er, ‑te, ‑t (la stryke, forkaste) rek ‑et (på r‑) reka† mbioveksel ‑en, ‑veklsar, ‑vekslane (returveksel) rekapitulere ‑er, ‑te, ‑t (el u. ‑† ere; gi att hovudinnhaldet av) rekar ‑en, ‑ar, ‑ane (‑fant) rekarfant ‑en, ‑ar, ‑ane reke ‑a, ‑er, ‑ene (krepsdyr) reke ‑a, ‑er, ‑ene (snø‑) reke rek, rak, reke el ‑i (flyte med straumen) rekke rekk, rakk, rokke el ‑i (nå, strekke til) rekkert el racket ‑en, ‑ar, ‑ane (tennis‑) rekkje [rekke] ‑a, ‑er, ‑ene (rad; reling) rekkje [rekke] ‑er, rekte, rekt (r‑ ut handa)

231

delegat rekkjefølgje el rekkjefølgd [rekk(j)efylgje el rekk(j)efylgd] ‑a, ‑er, ‑ene rekkjehus [rekkehus] ‑et, –, ‑a rekkjetal [rekketal] ‑et, –, ‑a rekk(j)evidd ‑a, ‑er, ‑ene rekkverk ‑et, –, ‑a (gelender) reklamasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (klage på vare) rekl† ame ‑en, ‑ar, ‑ane reklam† ere ‑er, ‑te, ‑t (klage; anbefale) rekne ‑ar, ‑a, ‑a rekneark ‑et, –, ‑a rekneskap ‑en, ‑ar, ‑ane reknestav ‑en, ‑ar, ‑ane reknestykke ‑et, –, ‑a rekning ‑a, ‑ar, ‑ane rekognos† ere ‑er, ‑te, ‑t (undersøkje terreng) rekognos† ering ‑a, ‑ar, ‑ane rekommandasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (tilråding) rekommand† ere ‑er, ‑te, ‑t (tilrå; sende post mot kvittering) rekonstru† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjenskape) rekonstruksjon ‑en, ‑ar, ‑ane (el u. ‑sj† on) rekonvalese† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (‑tid) rekonvalese† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som samlar krefter etter sjukdom) reko† rd ‑en, ‑ar, ‑ane rekreasj† on ‑en (kvile) rekre† ere ‑er, ‑te, ‑t (komme seg) rekru† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (nyinnkalla soldat) rekrutt† ere ‑er, ‑te, ‑t (skaffe nye folk) rekrutt† ering ‑a, ‑ar, ‑ane rekta† ngel ‑tang(e)let, ‑tangel, ‑tangla rektangul† ær ‑t, ‑e (rektangelforma) rektor ‑en, ‑ar, ‑ane rektor† at ‑et, –, ‑a rektum ‑et, –, ‑a (endetarm) rekviem ‑et, –, ‑a (sjelemesse) rekvire† nt ‑en, ‑ar, ‑ane rekvir† ere ‑er, ‑te, ‑t (bestille) rekvisisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (dokument som ein bestiller etter) rekvis†ita fl, ‑ta(a) (utstyr) rekvisi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (utstyr) rekvisit† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (person som skaffar rekvisita) rekyl † ‑en, ‑ar, ‑ane (tilbakeslag etter skot) relasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (forhold) relat† ere ‑er, ‑te, ‑t (setje i forhold til) relativ ‑et, –, ‑a relativ ‑t, ‑e (forholdsvis; tilvisande) relativis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere relativ)

A

relativi† sme ‑en (det syn at ingen ting gjeld absolutt, alt må vurderast etter forholda) relativi† stisk –, ‑t relativit† et ‑en rel† é ‑et, –, ‑a (straumkoplingsapparat) releg† ere ‑er, ‑te, ‑t (utvise) releva† ns ‑en (verdi; aktualitet) releva† nt –, ‑e (som vedkjem saka; viktig) relie† ff ‑et, –, ‑a (skulptur på plan flate) religi† on ‑en, ‑ar, ‑ane (gudstru) religi† øs ‑t, ‑e religiøsit† et ‑en reli† kt ‑et, –, ‑a (leivning) rel†ikvie ‑en, ‑ar, ‑ane (leivning av ein helgen) reling ‑a, ‑ar, ‑ane (skipsrekkje) remburs ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ramb† urs; bankgaranti ved innkjøp i utlandet) rem† edie ‑en, ‑ar, ‑ane (remedium) rem† edium ‑diet, ‑dium, ‑dia (hjelpemiddel, reiskap) reminise† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (rest; minning) remis ‑en, ‑ar, ‑ane (u. rem†i; uavgjort sjakkspel) remis ubøy adj (u. rem†i; uavgjort) remi† sse ‑en, ‑ar, ‑ane (pengesending) remitte† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (den som skal ha remissen) remitt† ere ‑er, ‑te, ‑t (sende remisse) remje ‑ar, ‑a, ‑a (skrike) remse ‑a, ‑er, ‑ene (strimmel) remul† ade ‑en (saus, dressing) remul† adesaus ‑en, ‑ar, ‑ane rendezvous ‑et, –, ‑a (u. rangdev† o; stemnemøte) reneg† at ‑en, ‑ar, ‑ane (overløpar) renessanse ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. ‑sa† ngse; gjenføding) renging ‑a, ‑ar, ‑ane rengje [renge] ‑er, rengde [rengte], rengt; el vrengje [vrenge] ‑er, vrengde [vrengte], vrengt rengjebilete [rengebilde] el vrengjebilete [vreng(j)ebilde] ‑et, –, ‑a renn ‑et, –, ‑a (ski‑) renne ‑a, ‑er, ‑ene (vass‑) renne renn, rann, runne el ‑i (strøyme) renne ‑er, rende [rente], rent (ake, køyre) rennestein ‑en, ‑ar, ‑ane renning ‑en, ‑ar, ‑ane (spire, rotskot) renning ‑a, ‑ar, ‑ane (i vev)

delegat renomm† é ‑et, –, ‑a (ry) renons adj (u. renå† ngs; lens for kort i ein farge) renons† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi avkall på) renovasj† on ‑en (reinhald, søppeltømming) renovat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane renov† ere ‑er, ‑te, ‑t (fornye) rent† abel ‑t, ‑able (lønnsam) rentabilit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (lønnsemd) rente ‑a, ‑er, ‑ene (‑fot) rente ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ seg) rentefot ‑en rentefri ‑tt, ‑e renteni† st ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som lever av renteinntekter) rente(s)rente ‑a, ‑er, ‑ene rentetak ‑et, –, ‑a (grense for frådragsrett på gjeldsrenter) re† ol ‑en, ‑ar, ‑ane (bokhylle) reorganisere ‑er, ‑te, ‑t rep ‑en, ‑ar, ‑ane (kortord for repetisjonsøving) reparasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane reparat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane repar† ere ‑er, ‑te, ‑t (utbetre) repatri† ere ‑er, ‑te, ‑t (sende tilbake til heimlandet) reperto† ar ‑et, –, ‑a (speleplan; innøvde roller) repet† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjenta) repetisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane repetit† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (innøvar av songar og dansar) repli† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (ytring) replis† ere ‑er, ‑te, ‑t (svare) report† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (nyheitsstoff) rep† orter ‑en, ‑ar, ‑ane (nyheitsjournalist) repos ‑et, –, ‑a (u. rep† å; trappeavsats) repres† alie ‑en, ‑ar, ‑ane (gjengjeld, hemn) representa† nt ‑en, ‑ar, ‑ane representa† ntskap ‑et, –, ‑a representasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane represe† ntativ ‑t, ‑e represent† ere ‑er, ‑te, ‑t repressiv ‑t, ‑e (undertrykkjande) reprima† nde ‑en, ‑ar, ‑ane (irettesetjing) repr†ise ‑en, ‑ar, ‑ane (ny framføring) repro ‑en, ‑ar, ‑ane (kortord for reproduksjon) reproduksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (mangfaldiggjering; gjengiving) reprodus† ere ‑er, ‑te, ‑t (framstille på nytt)

reproteknikk ‑en, ‑ar, ‑ane (kopieringsteknikk) rept†il ‑et, –, ‑a (krypdyr) republik† anar ‑en, ‑ar, ‑ane republik† ansk –, ‑e republi† kk ‑en, ‑ar, ‑ane res el race ‑et, –, ‑a (kappløp) resar el racer ‑en, ‑ar, ‑ane (svært flink person) resepsj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (mottakingslokale) rese† pt ‑en, ‑ar, ‑ane resept† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (assistent på apotek) reseptiv ‑t, ‑e (mottakeleg) reseptivit† et ‑en reservasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (atterhald) reserv† at ‑et, –, ‑a (freda område) rese† rve ‑en, ‑ar, ‑ane reserv† ere ‑er, ‑te, ‑t (r‑ plass) reserv† ert –, ‑e (varsam, kjølig) reservo† ar ‑et, –, ‑a (basseng) resetje ‑set, ‑sette, ‑sett [resette ‑sett, ‑sette, ‑sett] (nullstille) reside† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (bustad for fyrste) resid† ere ‑er, ‑te, ‑t (bu) resignasj† on ‑en resign† ere ‑er, ‑te, ‑t (finne seg i) resipie† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (mottakar av utslepp) resipr† ok ‑t, ‑e (gjensidig) resirkulasjon ‑en (gjenbruk, gjenvinning) resirkulere ‑er, ‑te, ‑t resirkulering ‑a, ‑ar, ‑ane resista† ns ‑en (ohmsk motstand, symbol R) resiste† ns ‑en (motstandskraft) resiste† nt –, ‑e (motstandsdyktig) resitasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (deklamering) resitat†iv ‑et, –, ‑a (opplesing til musikk) resit† ere ‑er, ‑te, ‑t (deklamere) resolusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (fellesfråsegn) resolu† tt –, ‑e (bestemt) resonans ‑en, ‑ar, ‑ane (el u. ‑a† ngs; medklang, gjenlyd) reso† ng ‑en (fornuft) resonnement ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng) resonn† ere ‑er, ‑te, ‑t (tenkje, slutte seg til) resosialisering ‑a (tilbakeføring til normalt samfunnsliv) respatex ‑en (plastmateriale) (varemerke) respe† kt ‑en (age, vørdnad) respekt† abel ‑t, ‑able (bra, aktverdig) respektabilit† et ‑en

233

delegat respekt† ere ‑er, ‑te, ‑t (ha vørdnad for) respektiv ‑t, ‑e (kvar sin) respektive adv (i same rekkjefølgje) respe† ktlaus ‑t, ‑e respe† ktløyse ‑a respirasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (pust) respir† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (pusteapparat) respo† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (svar, gjenklang) res(s)u† rs ‑en, ‑ar, ‑ane res(s)u† rssterk ‑t, ‑e res(s)u† rssvak ‑t, ‑e res(s)u† rsutnytting ‑a rest ‑en, ‑ar, ‑ane resta† nse ‑en, ‑ar, ‑ane (el u. ‑a† ngse; ubetalt gjeld) restaurant ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑a† ng) restaurasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (gjenreising) restaurat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane restaur† ere ‑er, ‑te, ‑t (setje i stand att) restaur† ering ‑a, ‑ar, ‑ane rest† ere ‑er, ‑te, ‑t (stå til rest) restitu† ere ‑er, ‑te, ‑t (vøle; lækje) restitusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane restriksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (innskrenking) restriktiv ‑t, ‑e (stram; regulerande) restskatt ‑en result† at ‑et, –, ‑a result† ere ‑er, ‑te, ‑t (r‑ i: ende med) resu† rs el ressu† rs ‑en, ‑ar, ‑ane resu† rssterk el ressu† rssterk ‑t, ‑e resu† rssvak el ressu† rssvak ‑t, ‑e resu† rsutnytting el ressu† rsutnytting ‑a, ‑ar, ‑ane resym† é ‑et, –, ‑a (kort samandrag) resym† ere ‑er, ‑te, ‑t retard† ere ‑er, ‑te, ‑t (minke farten; hemme) retina ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (netthinne) retir† ere ‑er, ‑te, ‑t (trekkje seg tilbake) retning ‑a, ‑ar, ‑ane retningsgivande el retningsgjevande ubøy adj retningslin(j)e ‑a, ‑er, ‑ene retningsnummer ‑et, –, ‑a retningsvisar ‑en, ‑ar, ‑ane ret† orikar ‑en, ‑ar, ‑ane retori† kk ‑en (talekunst) ret† orisk –, ‑e (veltalande) reto† rte ‑en, ‑ar, ‑ane (destilleringskolbe) retre† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (tilbaketog) retre† ttstilling ‑a, ‑ar, ‑ane retr†iever ‑en, ‑ar, ‑ane (hunderase) retro‑ (tilbake) retrospektiv ‑t, ‑e (tilbakeskodande)

A

rets†ina ‑en (gresk vin) rett ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (mat‑) rett ‑en, ‑ar, ‑ane (lagmanns‑; menneske‑) rett –, ‑e (bein; korrekt; rettvis) rettarbot ‑a, ‑bøter, ‑bøtene (anordning) rettargang ‑en rettarstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] rette ‑a, ‑er, ‑ene (rettside) rette ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ på) rette ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, rette, rett (r‑ fram) retteleg –, ‑e rettenkt el rett‑tenkt –, ‑e rettesnor ‑a, ‑er, ‑ene rettferd ‑a rettferdig –, ‑e rettferdiggjere [rettferdiggjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort rettferdskrav ‑et, –, ‑a retthaveri ‑et retthaversk –, ‑e (påståeleg) retting ‑a, ‑ar, ‑ane rettkom(m)en ‑kom(m)e el ‑i, ‑komne rettlaus el rettslaus ‑t, ‑e rettleiar ‑en, ‑ar, ‑ane rettleie ‑er, ‑leidde, ‑leidd el ‑leitt rettleiing ‑a, ‑ar, ‑ane rettlin(j)a ubøy adj rettløyse el rettsløyse ‑a rettmessig –, ‑e (rettkommen) rett no [rett nå] el rettno [rettnå] adv rett nok el rettnok adv rettruande el rett‑truande ubøy adj rettsgild el rettsgyldig ‑t, ‑e rettsindig –, ‑e (rettvis, rettenkt) rettskaffen ‑skaffe el ‑i [‑ent], ‑skafne (heiderleg) rettskjensle ‑a rettskriving ‑a, ‑ar, ‑ane rett(s)laus ‑t, ‑e rettsleg –, ‑e rettslærd –, ‑e rett(s)løyse ‑a rettsorden ‑en rettssak ‑a, ‑er, ‑ene rettsstat ‑en, ‑ar, ‑ane rettsstell ‑et rettstrygd ‑a rettsvern ‑et rett‑tenkt el rettenkt –, ‑e rett‑truande el rettruande ubøy adj rettvinkla ubøy adj rettvis ‑t, ‑e rettvise ‑a (rettferd) ret† ur ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat ret† urbillett ‑en, ‑ar, ‑ane ret† urkamp ‑en, ‑ar, ‑ane return† ere ‑er, ‑te, ‑t (sende tilbake) retu† sj ‑en, ‑ar, ‑ane (finpuss) retusj† ere ‑er, ‑te, ‑t (finpusse) reum† atikar el revm† atikar ‑en, ‑ar, ‑ane reum† atisk el revm† atisk –, ‑e reumati† sme el revmati† sme ‑en (gikt) rev ‑en, ‑ar, ‑ane (raud‑) rev ‑et, –, ‑a (grunne; ta r‑ i segla: gå meir varsamt fram) reva† nsj(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (oppreising, hemn) revansj† ere ‑er, ‑te, ‑t (ta hemn) reve ‑ar, ‑a, ‑a (minske; r‑ segl) revebjølle ‑a, ‑er, ‑ene (plante) revehi ‑et, –, ‑a reve†lje ‑en, ‑ar, ‑ane (morgonsignal) revere† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (vørdnad) revere† nter (r‑ talt: reint ut sagt) reve† rs ‑en, ‑ar, ‑ane (motsett side; girstilling for rygging) revers† ere ‑er, ‑te, ‑t (snu) revers†ibel ‑t, ‑ble (som kan snuast) revid† ere ‑er, ‑te, ‑t (kontrollere) rev†ir ‑et, –, ‑a (område, distrikt) revisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (kritisk ettersyn) revisjoni† sme ‑en (avvik frå rein marxisme) revisjoni† st ‑en, ‑ar, ‑ane revisjoni† stisk –, ‑e rev†isor ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som reviderer rekneskap) revm† atikar el reum† atikar ‑en, ‑ar, ‑ane revm† atisk el reum† atisk –, ‑e revmati† sme el reumati† sme ‑en (gikt) revo†lt ‑en, ‑ar, ‑ane (oppstand) revolt† ere ‑er, ‑te, ‑t revolusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (omvelting) revolusjon† ere ‑er, ‑te, ‑t revolusjon† ær ‑t, ‑e (opprørsk) revo†lver ‑en, ‑ar, ‑ane revo†lverintervju ‑et, –, ‑a (pågåande intervju) revurdere ‑er, ‑te, ‑t (vurdere på nytt) rev† y ‑en, ‑ar, ‑ane Reykjavik (u. r† e†i‑) rhesusnegativ ‑t, ‑e Rhinen r(h)insk –, ‑e r(h)inskvin ‑en, ‑ar, ‑ane Rhod† esia sjå Zimbabwe rhod† esiar ‑en, ‑ar, ‑ane rhod† esisk –, ‑e

ri ‑a, ‑er, ‑ene (hoste‑) ri el ride rir el rid, rei(d), ride el ‑i el ridd el ridt ribbe ‑a, ‑er, ‑ene (‑steik) ribbe ‑ar, ‑a, ‑a (plukke) ribbein el ribb‑bein ‑et, –, ‑a ribbevegg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] riddar ‑en, ‑ar, ‑ane riddarleg –, ‑e riddarlegheit ‑a ri(de) rir el rid, rei(d), ride el ‑i el ridd el ridt ridehest ‑en, ‑ar, ‑ane ridestell ‑et, –, ‑a riding ‑a, ‑ar, ‑ane riesenschnauzer ‑en, ‑ar, ‑ane (hunderase) rifle ‑a, ‑er, ‑ene (gevær) rifle ‑ar, ‑a, ‑a (gjere riflete) riflet –, ‑e; el riflete ubøy adj; el riflut –, ‑e rift ‑a, ‑er, ‑ene rigg ‑en, ‑ar, ‑ane (bore‑) rigge ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ opp, til) rig†id –, ‑e (lite smidig) rigle ‑ar, ‑a, ‑a (stå ustøtt) rigor† øs ‑t, ‑e (streng, ubøyeleg) rik ‑t, ‑e rikdom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane rike ‑et, –, ‑a (konge‑) rikeleg –, ‑e rikhaldig –, ‑e riking ‑en, ‑ar, ‑ane (kakse) rikke ‑ar, ‑a, ‑a (røre, flytte av flekken) rikosje† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (prosjektil) rikosjett† ere ‑er, ‑te, ‑t (sprette tilbake) riksadvokat ‑en, ‑ar, ‑ane riksantikvar ‑en, ‑ar, ‑ane riksarkiv ‑et, –, ‑a riksarkivar ‑en, ‑ar, ‑ane Riksarkivet riksdalar ‑en, ‑dalar(ar), ‑dalarane rikse ‑ar, ‑a, ‑a (knirke) riksforsamling ‑a, ‑ar, ‑ane riksgalleri ‑et Riksgalleriet Rikshospitalet Rikskonsertane riksmeklingsmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene Riksmeklingsmannen riksmål ‑et (frå 1929: bokmål) riksnett ‑et, –, ‑a

235

delegat riksrett ‑en, ‑ar, ‑ane Riksrevisjonen riksstyre ‑et, –, ‑a (regjering) riksteater ‑teat(e)ret, ‑teater, ‑teat(e)ra Riksteatret riksveg ‑en, ‑ar, ‑ane riktig –, ‑e riktigheit ‑a, ‑er, ‑ene rille ‑a, ‑er, ‑ene (fordjuping, renne) rim ‑et (‑frost) rim ‑et, –, ‑a (i vers) rime ‑ar, ‑a, ‑a rimeleg –, ‑e rimelegheit ‑et, –, ‑a rimelegvis adv rimfrost ‑en rimsmed ‑en, ‑ar, ‑ane ring ‑en, ‑ar, ‑ane (gull‑) ring ‑t, ‑e (dårleg) ringblom(e) ‑en, ‑ar, ‑ane; el ringblomster ‑en, ‑blomstrar, ‑blomstrane ringbuss ‑en, ‑ar, ‑ane (buss i ringforma rute) ringe ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ inn) ringeriking ‑en, ‑ar, ‑ane ringfinger ‑en, ‑grar, ‑grane ringing ‑a, ‑ar, ‑ane (klokke‑; om‑) ringje [ringe] ‑er, ringde [ringte], ringt ringjeklokke [ringeklokke] ‑a, ‑er, ‑ene ringle ‑a, ‑er, ‑ene (barne‑) ringnot ‑a, ‑nøter, ‑nøtene ringnotsnurpar ‑en, ‑ar, ‑ane ringrev ‑en, ‑ar, ‑ane (luring) ringverknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] rinskvin el rhinskvin ‑en, ‑ar, ‑ane rip ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene]; el ripe ‑a, ‑er, ‑ene (båt‑) rip ‑et, –, ‑a; el ripe ‑a, ‑er, ‑ene (rift) ripe ‑ar, ‑a, ‑a (streke; rispe) ripp ‑en, ‑ar, ‑ane (ein liten r‑) rippe ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ opp i; skunde seg) rips ‑en (bærsort) ris ‑en (‑gryn) ris ‑et, –, ‑a (bjørke‑; ros og r‑) rise ‑en, ‑ar, ‑ane (troll) rise ris, reis, rise el ‑i (reise seg) rise ‑ar, ‑a, ‑a (gi ris) risgryn ‑et, –, ‑a risgrynsgraut ‑en risik† abel ‑t, ‑able (vågeleg) risik† ere ‑er, ‑te, ‑t risiko ‑en, ‑ar, ‑ane (vågnad) risikovillig el risikoviljug –, ‑e

A

risk ‑en, ‑ar, ‑ane (vågnad) risle ‑ar, ‑a, ‑a (renne) ris† otto ‑en (matrett av ris) risp ‑et, –, ‑a (rift) rispe ‑a, ‑er, ‑ene (ripe; klase; skrøne) rispe ‑ar, ‑a, ‑a riss ‑et, –, ‑a risse ‑ar, ‑a, ‑a rist ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (risting) rist ‑a, ‑er, ‑ene (plate av jernspiler) rist ‑a, ‑er, ‑ene (fot‑) rist ein (ikkje ha r‑ eller ro) riste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, riste, rist rit ‑et, –, ‑a rite el ritus ‑en, ‑ar, ‑ane (religiøs skikk, seremoni) rite ‑ar, ‑a, ‑a ritt ‑et, –, ‑a (sykkel‑) rittmeister ‑en, ‑meistrar, ‑meistrane (offisersgrad) ritu† al ‑et, –, ‑a (forskrift for kyrkjeleg handling) ritue†ll ‑elt, ‑elle ritus el rite ‑en, ‑ar, ‑ane (religiøs skikk, seremoni) riv† al ‑en, ‑ar, ‑ane (konkurrent) rivalis† ere ‑er, ‑te, ‑t rive ‑a, ‑er, ‑ene (sprunge) rive ‑a, ‑er, ‑ene (‑skaft) rive riv, reiv, rive el ‑i rivi† era ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (strand) riving ‑a, ‑ar, ‑ane (ned‑) rivjarn el rivjern ‑et, –, ‑a rivne ‑ar, ‑a, ‑a rivning ‑en, ‑ar, ‑ane (strid) [rjome] rømme ‑en ro ‑a (kvile) ro ‑a, rør, rørne (krå) ro ror, rodde, ‑dd el ‑tt roar ‑en, ‑ar, ‑ane roastbiff ‑en, ‑ar, ‑ane (u. rå(o)st‑) robbe ‑ar, ‑a, ‑a (plyndre) robber ‑en, ‑ar, ‑ane (speleomgang) robinson† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (eventyrleg oppleving) robot ‑en, ‑ar, ‑ane (maskinmenneske) robu† st –, ‑e (hardfør) robåt ‑en, ‑ar, ‑ane rock ‑en (rock and roll) rock and roll ein (eig. rugge og rulle; musikk, dans) rocke ‑ar, ‑a, ‑a (danse rock) rockeband ‑et, –, ‑a rockeplate ‑a, ‑er, ‑ene

delegat rockestjerne ‑a, ‑er, ‑ene rode el rote ‑a, ‑er, ‑ene (hæravdeling; utskrivingsområde) ròde el røde ‑en (raudleg skin) rodemeister el rotemeister ‑en, ‑strar, ‑strane rodode† ndron ‑en, ‑ar, ‑ane (bot. alperose) roe ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (nepe) roe ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ (seg) ned) Rogaland (fylke) rogalending ‑en, ‑ar, ‑ane rogn ‑a (egg hos fisk) rogn ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane [raun ‑en, ‑ar, ‑ane] rognebær [raunebær] ‑et, –, ‑a rognkjekse ‑a, ‑er, ‑ene (fisk) rojali† sme ‑en (kongetruskap) rojali† st ‑en, ‑ar, ‑ane rojali† stisk –, ‑e (kongevennleg) ròk el rokk ‑et (tett drev) ròka ubøy adj (toppfylt) rok† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (trekk i sjakk) ròke ‑en, ‑ar, ‑ane (toppmål) rok† ere ‑er, ‑te, ‑t (flytte om) rok† ering ‑a, ‑ar, ‑ane rokk ‑en, ‑ar, ‑ane (spinne‑) rok(k) ‑et (tett drev) rokke ‑a, ‑er, ‑ene (skate) rokke ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ ved) roko† kko ‑en (stilart frå 1700‑talet) roleg –, ‑e rolle ‑a, ‑er, ‑ene rollemønster ‑mønst(e)ret, ‑mønster, ‑mønst(e)ra rollespel ‑et, –, ‑a roll‑on‑roll‑off (u. rålånn‑rålåf; lasteteknikk) rolp ‑et (vrøvl) rolpe ‑ar, ‑a, ‑a (vrøvle) rom ‑en, ‑ar, ‑ane (sigøynar) rom rommen (drikk) rom rommet [romet], –, romma [roma] rom ‑t, romme [rome] (rommeleg) Roma rom† an ‑en, ‑ar, ‑ane rom† ani ‑en (sigøynarspråk) Rom† ania (men rumenar, rumensk) romanse ‑en, ‑ar, ‑ane (kort stemningsdikt; musikkstykke; forelsking) rom† ansk –, ‑e (som gjeld språk og kultur med rot i latin) roma† ntikar ‑en, ‑ar, ‑ane romanti† kk ‑en (åndsretning som legg vekt på kjensler og fantasi)

roma† ntisk –, ‑e romar ‑en, ‑ar, ‑ane Romarriket romartal ‑et, –, ‑a rombe ‑en, ‑ar, ‑ane (parallellogram) rombeporfyr ‑en (steinart) [rome] romme ‑ar, ‑a, ‑a (ha plass til) Romerike romeriking ‑en, ‑ar, ‑ane romersk –, ‑e romersk‑katolsk –, ‑e romfarar ‑en, ‑ar, ‑ane romfart ‑en romferd ‑a, ‑er, ‑ene romhelg ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] (dagane mellom jul og nyttår) romjul [romjol] ‑a, ‑er, ‑ene romkapsel ‑en, ‑slar, ‑slane (romfartøy) romme [rome] ‑ar, ‑a, ‑a (ha plass til) rommeleg [romeleg] –, ‑e rommål ‑et, –, ‑a Romsdal romskip ‑et, –, ‑a romsleg –, ‑e romslegheit ‑a romsonde ‑en, ‑ar, ‑ane (ubemanna romfartøy) romstasjon ‑en, ‑ar, ‑ane romst† ere ‑er, ‑te, ‑t (rote) rondo ‑en, ‑ar, ‑ane (livleg musikkstykke) rop ‑et, –, ‑a ropar ‑en, ‑ar, ‑ane (opp‑) rope ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t ropert ‑en, ‑ar, ‑ane (trektforma lydforsterkar) ropeteikn ‑et, –, ‑a (utropsteikn) roquefort ‑en (u. råkkef† år; ost) ror ‑en (roing) ror ‑et, –, ‑a (‑pinne) rorbu ‑a, ‑er, ‑ene roroskip ‑et, –, ‑a (roll‑on‑roll‑off‑; lasteteknikk) ros ‑en (lovord) ros ‑a (sjukdom) rosa ubøy adj rose ‑a, ‑er, ‑ene (‑hekk) rose ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t rosebusk ‑en, ‑ar, ‑ane rosemåling [rosemaling] ‑a, ‑ar, ‑ane rosenkrans ‑en, ‑ar, ‑ane (bønekrans) rose(n)kål ‑en, ‑ar, ‑ane roset –, ‑e; el rosete ubøy adj; el rosut –, ‑e rose† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (bandsløyfe)

237

delegat ros† évin ‑en, ‑ar, ‑ane (lyseraud vin) ros†in ‑a, ‑er, ‑ene (tørka drue) rosmar†in ‑en, ‑ar, ‑ane (krydderplante) roste el røste ‑ar, ‑a, ‑a (gløde malm for å reinske han for ulike stoff) rosverdig –, ‑e rot ‑a, røter, røtene ròt ‑et (potet‑); sjå ròte rot ‑et (uorden) rotari† anar ‑en, ‑ar, ‑ane (medlem av rotaryklubb) rotaryklubb ‑en, ‑ar, ‑ane rotasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (omdreiing) rotbløyte ‑a, ‑er, ‑ene (kraftig regn) ròte ‑en (tann‑) rote el rode ‑a, ‑er, ‑ene (hæravdeling; utskrivingsområde) rote ‑ar, ‑a, ‑a rotehol ‑et, –, ‑a rotekte ubøy adj (heilt ekte) rotemeister el rodemeister ‑en, ‑strar, ‑strane ròten rote el ‑i [‑ent], rotne ròtenskap ‑en rot† ere ‑er, ‑te, ‑t (svinge) rotet –, ‑e; el rotete ubøy adj; el rotut –, ‑e rotfast –, ‑e rotfeste ‑et, –, ‑a rotfrukt ‑a, ‑er, ‑ene rotfylle ‑er, ‑fylte, ‑fylt rotfylling ‑a, ‑ar, ‑ane rotisser†i ‑et, –, ‑a (grillrestaurant) rotlaus ‑t, ‑e rotløyse ‑a rotne ‑ar, ‑a, ‑a rotor ‑en, ‑ar, ‑ane (roterande maskindel) rotte ‑a, ‑er, ‑ene rotte ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ seg saman) rottefelle ‑a, ‑er, ‑ene rotting ‑en (spanskrøyr) rottweiler ‑en, ‑ar, ‑ane (vakthund) rotu† nde ‑en, ‑ar, ‑ane (rund (del av) bygning, rund plass) rotut el rotet –, ‑e; el rotete ubøy adj rotvekst ‑en, ‑ar, ‑ane; el rotvokster ‑en, ‑strar, ‑strane rotvelte ‑a, ‑er, ‑ene (vindfelt tre) rouge ‑en (u. rusj; raud sminke) rov ‑et, –, ‑a rovdrift ‑a rovdyr ‑et, –, ‑a rove ‑a, ‑er, ‑ene (rumpe)

A

rover ‑en, ‑ar, ‑ane (u. råver; speidar over 16 år) royalty ‑en, ‑ties el ‑tyar, ‑tyane (u. råielti; prosenthonorar) ru ru el rutt, ru(e) (ujamn) rubb ubøy subst (r‑ og stubb: alt saman) rubbe ‑ar, ‑a, ‑a (skrubbe) rubel ‑en, rublar, rublane (russisk mynteining) rub†in ‑en, ‑ar, ‑ane (raud edelstein) rubri† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (spalte) rubris† ere ‑er, ‑te, ‑t rudime† nt ‑et, –, ‑a (uutvikla anlegg til eit organ; leivning) rudiment† ær ‑t, ‑e (uutvikla) rudkall ‑en, ‑ar, ‑ane [rudning] rydning ‑en, ‑ar, ‑ane rue el ruve ‑a, ‑er, ‑ene ruff ‑en, ‑ar, ‑ane (mannskapsrom på skip) rufs ‑en, ‑ar, ‑ane (ein r‑) rufse ‑ar, ‑a, ‑a (arbeide snøgt og uvørde) rufset –, ‑e; el rufsete ubøy adj; el rufsut –, ‑e (ustelt) rug ‑en (‑brød) rugby ‑en (u. røgbi; engelsk ballspel) rugde ‑a, ‑er, ‑ene (vadefugl) rugdetrekk ‑et, –, ‑a ruge ‑ar, ‑a, ‑a (liggje på egg) rugekasse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane rugg ‑en, ‑ar, ‑ane rugge ‑ar, ‑a, ‑a (gynge) ruggel rug(ge)let (rukl) ruglet –, ‑e; el ruglete ubøy adj; el ruglut –, ‑e (ujamn) ru†in ‑en, ‑ar, ‑ane ruin† ere ‑er, ‑te, ‑t rujarn el rujern ‑et ruke ‑a, ‑er, ‑ene (ku‑) rukket –, ‑e; el rukkete ubøy adj; el rukkut –, ‑e rukl ‑et (skrap; heile r‑et) ruklet –, ‑e; el ruklete ubøy adj; el ruklut –, ‑e rul† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (rullekake) rule† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (lykkehjul; matrett) rull ‑en, ‑ar, ‑ane rull† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (gåstol) rulle ‑a, ‑er, ‑ene (til tøy) rulle ‑ar, ‑a, ‑a rulleblad ‑et, –, ‑a rullebrett ‑et, –, ‑a (etter eng. skateboard) rullegardin ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a rull† ere ‑er, ‑te, ‑t (sirkulere) rulleski ‑a, ‑er, ‑ene, el ‑ski, ‑skia

delegat rulleskøyte el rulleskeise ‑a, ‑er, ‑ene rullestol ‑en, ‑ar, ‑ane rulletrapp [rulletropp] ‑a, ‑er, ‑ene rulte ‑ar, ‑a, ‑a (gå med voggande gang) rulten rulte el ‑i [‑ent], rultne rumba ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (dans) rum† en(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (men Rom† ania) rum† ensk –, ‑e rumle ‑ar, ‑a, ‑a (buldre) rummel rum(me)let rumpe ‑a, ‑er, ‑ene rumpetroll ‑et, –, ‑a rumple ‑ar, ‑a, ‑a (over‑) run ‑et, –, ‑a (u. rønn; pågang) rund ‑t, ‑e rundballepresse ‑a, ‑er, ‑ene (høypresse) rundbrennar ‑en, ‑ar, ‑ane (kvinnejeger) runde ‑en, ‑ar, ‑ane (‑tid) runde ‑ar, ‑a, ‑a rundebordskonferanse ‑en, ‑ar, ‑ane rundeleg –, ‑e (rikeleg) rundgang ‑en rundhanda ubøy adj (raus) runding ‑en, ‑ar, ‑ane (ring) rundjule ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t rundkast ‑et, –, ‑a rundskriv ‑et, –, ‑a rundkjøring el rundkøyring ‑a, ‑ar, ‑ane rundskriv ‑et, –, ‑a rundspørjing ‑a, ‑ar, ‑ane (meiningsmåling) rundstele ‑stel, ‑stal, ‑stole el ‑i rundstykke ‑et, –, ‑a rundt prep rundtur ‑en, ‑ar, ‑ane rune ‑a, ‑er, ‑ene (teikn) runeinnskrift ‑a, ‑er, ‑ene runestein ‑en, ‑ar, ‑ane runge ‑ar, ‑a, ‑a (ljome) runn(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (busk, kratt) runol† og ‑en, ‑ar, ‑ane runolog†i ‑en (vitskapen om runer) rupanel ‑et, –, ‑a rupi ‑en, ‑ar, ‑ane (mynteining) rur ‑en, ‑ar, ‑ane (sårskorpe; krepsdyr) rus ‑en el ‑et (‑drikk) rusbrus ‑en (brus med sprit i) ruse ‑a, ‑er, ‑ene (teine) ruse ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ seg) ruse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (storme; r‑ motoren) rusgift ‑a, ‑er, ‑ene rush ‑et, –, ‑a (u. røsj; stormløp) rushe ‑ar, ‑a, ‑a (jage framover)

rushtid ‑a, ‑er, ‑ene rusk ‑en, ‑ar, ‑ane (ein stor r‑) rusk ‑et, –, ‑a (støvkorn) rusk ubøy adj (vere r‑) ruske ‑ar, ‑a, ‑a rusken ruske el ‑i [‑ent], ruskne rusket –, ‑e; el ruskete ubøy adj; el ruskut –, ‑e ruskevêr ‑et rusle ‑ar, ‑a, ‑a (gå) rusmiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla russ ‑en, russ, russane (blå‑, raud‑) russar ‑en, ‑ar, ‑ane russari† nne ‑a, ‑er, ‑ene russehu(v)e el russelu(v)e ‑a, ‑er, ‑ene russisk –, ‑e Russland rust ‑a rusta ubøy adj; el rusten ruste el ‑i [‑ent], rustne rustbehandle ‑ar, ‑a, ‑a ruste ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ ut) ruste ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ bort) rustfri ‑tt, ‑e rustifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere bondsk) rusti† kk ‑tikt, ‑tikke (bondsk, landleg) rustning ‑a, ‑ar, ‑ane (våpendrakt) rustraud ‑t, ‑e rustverna ubøy adj rute ‑a, ‑er, ‑ene (glas‑) rute ‑a, ‑er, ‑ene (fly‑) rutemeter ‑en, ‑meter, ‑met(e)rane ruter ‑en, ruter(ar), ruterane ruterdame ‑a, ‑er, ‑ene ruteress ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a rutet –, ‑e; el rutete ubøy adj; el rutut –, ‑e rut†ine ‑en, ‑ar, ‑ane (øving; vanesak; arbeidsordning) rutin† ert –, ‑e (erfaren) rutsje ‑ar, ‑a, ‑a (rase) rutsjebane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane rutte ‑ar, ‑a, ‑a (r‑ med) ruvande ubøy adj ru(v)e ‑a, ‑er, ‑ene ruve ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t ruvlet –, ‑e; el ruvlete ubøy adj; el ruvlut –, ‑e Rwanda (u. rua† nda) rwa† ndar ‑en, ‑ar, ‑ane rwa† ndisk –, ‑e ry ‑et (gjetord) rybs ‑en, ‑ar, ‑ane (oljevekst)

239

delegat rydde ‑ar, ‑a, ‑a; el rydje ryd, rudde, rudd el rudt ryddig el ryddug –, ‑e rydding el rydjing ‑a, ‑ar, ‑ane rydning [rudning] ‑en, ‑ar, ‑ane rydningsmann [rudningsmann] ‑en, ‑menn(er), ‑mennene rye ‑a, ‑er, ‑ene (teppe) Ryfylke ryfylking ‑en, ‑ar, ‑ane ryger fl, ‑ene (hist.) rygg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] ryggdekning ‑a (støtte) rygge ‑ar, ‑a, ‑a; el ryggje [rygge] ‑er, rygde, rygd el rygt (bakke) rygging ‑a, ‑ar, ‑ane ‑ryggja [‑rygga] ubøy adj (rak‑) ryggjelaus [ryggelaus] ‑t, ‑e (samvitslaus) ryggmerg ‑en, ‑ar, ‑ane ryggrad ‑a, ‑er, ‑ene ryggsekk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] ryggstø ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a ryggsøyle ‑a, ‑er, ‑ene ryggtak ‑et, –, ‑a ryggvirvel ‑en, ‑virvlar, ‑virvlane ryke ryk, rauk, roke el ‑i rykk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (brå fartsauke) rykk ‑et, –, ‑a rykking ‑a, ‑ar, ‑ane rykkje [rykke] ‑er, rykte, rykt ryktast ‑ast, ‑ast, ‑ast [ryktas ‑as, ‑as, ‑as] (spørjast; komme ut) rykte ‑et, –, ‑a ryllik el røllik ‑en, ‑ar, ‑ane rynke ‑a, ‑er, ‑ene rynke ‑ar, ‑a, ‑a (lage rynker) rynket –, ‑e; el rynkete ubøy adj; el rynkut –, ‑e rype ‑a, ‑er, ‑ene rypestegg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (rypehann) ryr ‑t, ‑e (udryg) rysj ‑en, ‑ar, ‑ane (pyntekant) rysje rys, ruste, rust (grøsse; flysje) rysking ‑a ryskje [ryske] ‑er, ryskte, ryskt (røske) rytme ‑en, ‑ar, ‑ane rytmi† kk ‑en rytmisk –, ‑e (taktfast) ryttar ‑en, ‑ar, ‑ane ræv ‑a, ‑er, ‑ene (bakende) røde el ròde ‑en (raudleg skin)

A

røde ‑a, ‑er, ‑ene (prat) røde røder, rødde, rødd el rødt (prate) røff røft, røffe (barsk; grov) røking ‑a, ‑ar, ‑ane (etter‑) røkje ‑er, røkte, røkt (r‑ etter) røkt ‑a (sjuke‑, tann‑) røktar ‑en, ‑ar, ‑ane røkte ‑ar, ‑a, ‑a røllik el ryllik ‑en, ‑ar, ‑ane rølpet –, ‑e; el rølpete ubøy adj; el rølput –, ‑e (grov og uvørden) røm rømmen [rømen] (på r‑en) rømd ‑a, ‑er, ‑ene (himmel‑) rømling ‑en, ‑ar, ‑ane rømme [rjome] ‑en (sur fløyte) rømme [røme] ‑er, rømde [rømte], rømt (romme; flykte) rømmegraut [rjomegraut] ‑en rømmeleg [rømeleg] –, ‑e (rommeleg) rømmingsforsøk [rømingsforsøk] ‑et, –, ‑a rønne ‑a, ‑er, ‑ene (dårleg hus) rønner ‑en, ‑ar, ‑ane (lømmel) røntgenbilete [røntgenbilde] ‑et, –, ‑a røntgenol† og ‑en, ‑ar, ‑ane røntgenolog†i ‑en røntgenstrålar fl, ‑ane (elektromagnetiske bølgjer) røpe ‑er, ‑te, ‑t (avsløre) rør ‑et (tøys) rør el røyr ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (telefon‑) rørande ubøy adj rørd el rørt ‑rørt, ‑e (gripen) røre ‑a, ‑er, ‑ene røre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t røret –, ‑e; el rørete ubøy adj; el rørut –, ‑e rørig –, ‑e (rask og r‑) rørleg –, ‑e rørleggjar el røyrleggjar [‑leggar] ‑en, ‑ar, ‑ane rørleidning el røyrleidning ‑en, ‑ar, ‑ane Røros rørsle ‑a, ‑er, ‑ene rørt el rørd , rørt, ‑e (gripen) røs(e)leg –, ‑e (kraftig) røske ‑ar, ‑a, ‑a (ryskje) røsslyng ‑en el ‑et røst el raust ‑et, –, ‑a røst el røyst ‑a, ‑er, ‑ene; sjå stemme røste el roste ‑ar, ‑a, ‑a (gløde malm for å reinse han for ulike stoff) røste el røyste ‑ar, ‑a, ‑a (stemme)

delegat røst(e)band el røyst(e)band ‑et, –, ‑a (stemmeband) røst(e)bruk el røyst(e)bruk ‑en el ‑et (stemmebruk) røsterett el røysterett ‑en, ‑ar, ‑ane røstesetel el røystesetel ‑en, ‑setlar, ‑setlane røsting el røysting ‑a, ‑ar, ‑ane (avstemming) røte ‑er, røtte, røtt (r‑ seg: slå rot) røvar ‑en, ‑ar, ‑ane røvarkjøp ‑et, –, ‑a røve ‑ar, ‑a, ‑a røy ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] (tiurho) røye el røyr ‑a, ‑er, ‑ene (fisk) røyk ‑en røykdetektor ‑en, ‑ar, ‑ane (røykvarslar) røykdukkar el røykdykkar ‑en, ‑ar, ‑ane røyking ‑a (passiv r‑) røykjar [røykar] ‑en, ‑ar, ‑ane røykje [røyke] ‑er, røykte, røykt røykjeforbod [røykeforbod] ‑et, –, ‑a røykjelaks [røykelaks] ‑en, ‑ar, ‑ane røykjelse [røykelse] ‑en røykjeri [røykeri] ‑et, –, ‑a røykskade ‑en, ‑ar, ‑ane Røykskaderådet røykstove el røykstue ‑a, ‑er, ‑ene røykvarslar ‑en, ‑ar, ‑ane røynd ‑a (røyndom) røyndom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane (det verkelege) røyndomsfjern ‑t, ‑e røyne ‑er, ‑de [‑te], ‑t (erfare) røyning ‑a, ‑ar, ‑ane (på‑) røynleg –, ‑e røynsle ‑a, ‑er, ‑ene (erfaring) rø(y)r ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (vass‑) røyr el røye ‑a, ‑er, ‑ene (fisk) rø(y)rleggjar [rø(y)rleggar] ‑en, ‑ar, ‑ane rø(y)rleidning ‑en, ‑ar, ‑ane røys ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] røys(e)katt ‑en, ‑ar, ‑ane rø(y)st ‑a, ‑er, ‑ene (stemme) rø(y)ste ‑ar, ‑a, ‑a (stemme) rø(y)st(e)band ‑et, –, ‑a (stemmeband) rø(y)st(e)bruk ‑en el ‑et (stemmebruk) rø(y)sterett ‑en, ‑ar, ‑ane (stemmerett) rø(y)stesetel ‑en, ‑setlar, ‑setlane (stemmesetel) rø(y)sting ‑a, ‑ar, ‑ane (avstemming) røyte ‑er, røytte, røytt (felle hår) røyting ‑a, ‑ar, ‑ane

rå ‑a, ‑er, ‑ene (rådyrho) rå ‑a, rær, rærne (tverrstong på mast) rå el råde rå(de)r, rådde, rådd el rådt rå ‑tt, rå(e) råbarka ubøy adj råbygg ‑et, –, ‑a (bygg utan innreiing) råd ‑en, ‑ar, ‑ane (stats‑) råd ‑a, ‑er, ‑ene (lækje‑; ha god r‑) råd ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (ei(t) god(t) råd) råd ‑et, –, ‑a (elev‑, stats‑) rå(de) rå(de)r, rådde, rådd el rådt rådeleg –, ‑e (tilrådeleg) råderett ‑en, ‑ar, ‑ane (sjølv‑) rådføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (r‑ seg med: spørje til råds) rådgivar el rådgjevar ‑en, ‑ar, ‑ane rådgiving el rådgjeving ‑a rådgjerd ‑a, ‑er, ‑ene (botemiddel) rådhus ‑et, –, ‑a rådig el rådug –, ‑e (r‑ over: herre over) rådigheit ‑a rådlaus ‑t, ‑e rådlegging ‑a, ‑ar, ‑ane rådleggje [rådlegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt rådløyse ‑a rådmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene rådslå ‑slår [‑slær], ‑slo, ‑slått el ‑slege el ‑i (drøfte) rådslåing ‑a, ‑ar, ‑ane rådsnar ‑t, ‑e (snarrådig) rådspørje ‑spør, ‑spurde [spurte], ‑spurt rådug el rådig –, ‑e (snarrådig) rådvelde ‑et (råderett) rådvill ‑vilt, ‑ville (rådlaus) rådville ‑a rådyr ‑et, –, ‑a råemne ‑et, –, ‑a (råstoff) råflott –, ‑e (overdådig) råjarn el råjern ‑et råk ‑a, ‑er, ‑ene (open renne i is) råkast ‑ast, ‑ast, ‑ast [råkas ‑as, ‑as, ‑as] (møtast) råke ‑en (toppmål) råke ‑ar, ‑a, ‑a (treffe) råkjørar el råkøyrar ‑en, ‑ar, ‑ane råkjøre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t; el råkøyre ‑er, ‑de [‑te], ‑t råkjøring el råkøyring ‑a, ‑ar, ‑ane råkost ‑en [råm et] ram rammet (få r‑ på: få has på) råmateriale ‑et (råstoff) [råme] ramme ‑a, ‑er, ‑ene (bilet‑)

241

delegat råme ‑en (væte, fukt) råme el ramme ‑ar, ‑a, ‑a (treffe) råmen råme el ‑i [‑ent], råmne (fuktig) råmjølk ‑a råne ‑en, ‑ar, ‑ane (hanngris) rånokk(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (enden av ei rå) råolje ‑a el ‑en råsaft ‑a (ukokt saft) råsegl ‑et, –, ‑a råskap ‑en råske ‑en (fukt) råskinn ‑et, –, ‑a råstoff ‑et, –, ‑a råtamp ‑en, ‑ar, ‑ane (brutal person) råtass ‑en, ‑ar, ‑ane (råtamp) råvare ‑a, ‑er, ‑ene råved ‑en

S

s ‑en, ‑ar, ‑ane sabb ‑en, ‑ar, ‑ane (lat‑) sabbat ‑en, ‑ar, ‑ane (kviledag) sabbatsår ‑et, –, ‑a (kvileår) sabbe ‑ar, ‑a, ‑a (gå seint og tungt) sabbeføre ‑et (vått føre) sabel ‑en, sablar, sablane sabelrasling ‑a, ‑ar, ‑ane (trugande framferd) sabla ubøy adj (forferdeleg) sable ‑ar, ‑a, ‑a (ned) sabot† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (planlagd øydelegging) sabot† ere ‑er, ‑te, ‑t sabot† ør ‑en, ‑ar, ‑ane Sachsen (men saksar, saksisk) sadi† sme ‑en (sjukleg lyst til å pine andre) sadi† st ‑en, ‑ar, ‑ane sadi† stisk –, ‑e saf† ari ‑en, ‑ar, ‑ane (jaktekspedisjon) safe el seif ‑en, ‑ar, ‑ane (eldfast skap) safe el seife ‑ar, ‑a, ‑a (ikkje ta sjansar) safe ubøy adj; el seif ‑t, ‑e (sikker) saf†ir ‑en, ‑ar, ‑ane (blå edelstein) safr† an ‑en, ‑ar, ‑ane (krydder; fargestoff) saft ‑a, ‑er, ‑ene safte ‑ar, ‑a, ‑a saftig –, ‑e sag ‑a, ‑er, ‑ene (ved‑) saga saga(a), sagaer, sagaene; el ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (soge) sagastil ‑en (knapp og fyndig forteljarstil) sagatid ‑a (ca 800–1300) sage ‑ar, ‑a, ‑a sagflis ‑a, ‑er, ‑ene

A

sagmugg ‑en el ‑et sago ‑en (gryn) sahib ‑en, ‑ar, ‑ane (indisk heiderstittel) sak ‑a, ‑er, ‑ene sakførar ‑en, ‑ar, ‑ane (no: advokat) sakførsle ‑a, ‑er, ‑ene; el sakførsel ‑en, ‑førslar, ‑førslane sakkar†in ‑en el ‑et (søtingsmiddel) sakke ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ akterut) sakkunne ‑a sakkunnig –, ‑e sakkunnskap ‑en saklaus ‑t, ‑e (utan skyld) sakleg –, ‑e saklegheit ‑a sakliste ‑a, ‑er, ‑ene sakn ‑et, –, ‑a saknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] sakne ‑ar, ‑a, ‑a sakprosa ‑en (normalprosa) sakr† al ‑t, ‑e (heilag) sakrame† nt ‑et, –, ‑a (nådemiddel) sakrament† al ‑t, ‑e sakrist†i ‑et, –, ‑a (siderom i kyrkje) sakrosa† nkt –, ‑e (heilag og ukrenkjeleg) saks ‑en, ‑ar, ‑ane (kortord for saksofon) saks ‑en (det å ikkje ha parallelle ski ved hopp) saks ‑a, ‑er, ‑ene saksar el sakse ‑en, ‑ar, ‑ane (men Sachsen) saksbehandlar ‑en, ‑ar, ‑ane saksbehandling ‑a sakse ‑ar, ‑a, ‑a (klippe ut) saksframstelling el saksframstilling ‑a, ‑ar, ‑ane saksgang ‑en saksisk –, ‑e saksof† on ‑en, ‑ar, ‑ane (saks) saksofon†ist ‑en, ‑ar, ‑ane saksøkjar [saksøkar] ‑en, ‑ar, ‑ane saksøkje [saksøke] ‑er, ‑søkte, ‑søkt saksøkt –, ‑e sakte ubøy adj (langsam) saktens adv (vel) saktmod ‑et (mild) saktmodig –, ‑e (mild) saktne ‑ar, ‑a, ‑a sal ‑en, ‑ar, ‑ane (ride‑; stort rom) sal ‑et, –, ‑a (til sals) salama† nder ‑en, ‑drar, ‑drane (padde) sal† ami ‑en, ‑ar, ‑ane sal† amipølse ‑a, ‑er, ‑ene sal† at ‑en, ‑ar, ‑ane (grønsak)

delegat sald† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere opp) saldo ‑en, ‑ar, ‑ane (balanse i rekneskap) sale ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ hesten) salig –, ‑e (sæl, frelst) saliggjerande [saliggjørande] ubøy adj saling ‑a, ‑ar, ‑ane (rammekonstruksjon) salisylsyre † ‑a (feber‑ og smertestillande middel) salmakar ‑en, ‑ar, ‑ane salme ‑en, ‑ar, ‑ane salmebok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene salmi† akk ‑en salmi† st ‑en, ‑ar, ‑ane (salmediktar) salmone†lla ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (tarmbakterie) salom† onisk –, ‑e (klok, rettferdig) salo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (‑bord) salo† nggevær ‑et, –, ‑a salo† ngradikalar ‑en, ‑ar, ‑ane salp† eter ‑en (kunstgjødsel) salreie ‑en salryggja [salrygga] ubøy adj (med sterk svai i ryggen) salsa ‑en (musikk; saus) salsfremjande el salsfremmande ubøy adj salslag ‑et, –, ‑a salssjef ‑en, ‑ar, ‑ane salssuksess ‑en, ‑ar, ‑ane salstriks el salstrikk ‑et, –, ‑a salsvilkår ‑et, –, ‑a salt ‑et, –, ‑a salt –, ‑e salta ubøy adj salte ‑ar, ‑a, ‑a salthaldig –, ‑e salting ‑a saltkar ‑et, –, ‑a salto ‑en, ‑ar, ‑ane (kortord for saltomortale) saltomort† ale ‑en, ‑ar, ‑ane (rundkast) saltsyre ‑a saltvassfisk ‑en, ‑ar, ‑ane saltvatn ‑et salu† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (æresskott) salutt† ere ‑er, ‑te, ‑t salvadori† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå El Salvador) salvador† ansk –, ‑e salve ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (skott‑; lækjemiddel) salve ‑ar, ‑a, ‑a salvelse ‑en

salv†ie ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) salving ‑a, ‑ar, ‑ane sal† ær ‑et, –, ‑a (honorar) saman adv samanbrot(t) ‑et, –, ‑a samandrag ‑et, –, ‑a samanfall ‑et, –, ‑a samanfatning ‑a, ‑ar, ‑ane samanfatte ‑ar, ‑a, ‑a samanføying ‑a, ‑ar, ‑ane samanheng ‑en, ‑ar, ‑ane samanhengande el samanhangande ubøy adj samankomst ‑en, ‑ar, ‑ane (møte) samanliknbar ‑t, ‑e samanlikne ‑ar, ‑a, ‑a samanlikning ‑a, ‑ar, ‑ane samansetjing [samansetting] ‑a (det å setje saman; noko samansett) samansetnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (noko samansett) samansetning ‑a, ‑ar, ‑ane (samansett ord) samanslutning ‑a, ‑ar, ‑ane (foreining) samanstøyt ‑en, ‑ar, ‑ane samans† urium ‑riet, ‑rium, ‑ria (virvar) samansveisa ubøy adj; el samansveist –, ‑e samansverjing ‑a, ‑ar, ‑ane (komplott) samantreff ‑et, –, ‑a samarbeid ‑et, –, ‑a samarbeide ‑er, ‑arbeidde, ‑arbeidd el ‑arbeidt sam† arie ‑en, ‑ar, ‑ane (prestekjole) samarit† an ‑en, ‑ar, ‑ane samarit† ansk –, ‑e samba ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (dans) samband ‑et, –, ‑a sambandsrepublikk el forbundsrepublikk ‑en, ‑ar, ‑ane sambandsstat el forbundsstat ‑en, ‑ar, ‑ane Sambandsstatane (USA) sambinding ‑a, ‑ar, ‑ane sambuande ubøy adj (ugifte s‑) sambuar ‑en, ‑ar, ‑ane sambygding ‑en, ‑ar, ‑ane samd –, ‑e (einig) same ‑en, ‑ar, ‑ane same pron (den, det, dei same) sameige ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (felleseige) sameinast ‑ast, ‑ast, ‑ast [sameinas ‑as, ‑as, ‑as]

243

delegat sameine ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (Dei sameinte nasjonane; SN el FN) sameksistens ‑en sameleis adv (like eins) samfelt –, ‑e (utan stopp) samferdsel el samferdsle ‑ferdsla samfunn ‑et, –, ‑a samfunnsfag ‑et, –, ‑a samfunnsforhold ‑et, –, ‑a samfunnsklasse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane samfunnskunnskap ‑en, ‑ar, ‑ane samfunnsvetar el samfunnsvitar ‑en, ‑ar, ‑ane samfunnsvitskap ‑en, ‑ar, ‑ane samhald ‑et samhandel ‑en samhandling ‑a, ‑ar, ‑ane samhug ‑en (sympati) samhø(y)r ‑et samhø(y)rig –, ‑e samisk –, ‑e samkjensle ‑a samkjøre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t; el samkøyre ‑er, ‑de [‑te], ‑t samkjøring el samkøyring ‑a, ‑ar, ‑ane samklang ‑en samkom(m)e ‑a, ‑er, ‑ene samkvem ‑kvemmet; el samkvæme ‑et (omgang) samlar ‑en, ‑ar, ‑ane samlaup el samløp ‑et, –, ‑a samle ‑ar, ‑a, ‑a samleband ‑et, –, ‑a samleie ‑et, –, ‑a; el samlege ‑a, ‑er, ‑ene samling ‑a, ‑ar, ‑ane samliv ‑et samlivslære ‑a samløp el samlaup ‑et, –, ‑a sammalen ‑male el ‑i, ‑malne (s‑ kveite) samnamn ‑et, –, ‑a samnemnar ‑en, ‑ar, ‑ane (fellesnemnar) samnemning ‑a, ‑ar, ‑ane samnorsk ‑en el eit (tenkt fellesform for bokmål og nynorsk) samoj† ed ‑en, ‑ar, ‑ane (russisk reinnomade) samordna ubøy adj (s‑ oppgjer) samordning ‑a, ‑ar, ‑ane samov† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (russisk tetraktar) sampel samp(e)let, sampel, sampla (representativt utval) sample ‑ar, ‑a, ‑a (gjere utval)

A

sampling ‑a, ‑ar, ‑ane (statistisk undersøking av eit utval) samproduksjon ‑en, ‑ar, ‑ane samrøde ‑a, ‑er, ‑ene (samtale) samrøring ‑a, ‑ar, ‑ane (samanblanding) samrø(y)stes ubøy adj (einstemmig) samråd ‑a (i s‑ med) samrå(de) ‑rå(de)r, ‑rådde, ‑rådd el ‑rådt (s‑ seg med) sams ubøy adj (felles) samsending ‑a, ‑ar, ‑ane samskipnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (samanslutning) samspel ‑et, –, ‑a samspele ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t samstave ‑ar, ‑a, ‑a (stemme overeins) samstemme ‑er, ‑stemde [‑stemte], ‑stemt (harmonere) samstemmigheit ‑a samstundes adv (samtidig) samsvar ‑et, –, ‑a samsvare ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t samsvar(s)bøy(gn)ing ‑a, ‑ar, ‑ane (kongruens) samt adv (jamt og s‑) samtale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane samtale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t samtid ‑a samtidig –, ‑e samtidskunnskap ‑en, ‑ar, ‑ane samtidsorientering ‑a samtykke ‑et, –, ‑a (medhald) samtykkje [samtykke] ‑er, ‑tykte, ‑tykt samvelde ‑et, –, ‑a samvere ‑a, ‑er, ‑ene; el samvær(e) ‑et, –, ‑a samvererett el samværerett el samværsrett ‑en samverke ‑ar, ‑a, ‑a samvett el samvit ‑et samvettsfange el samvitsfange ‑en, ‑ar, ‑ane samvettsfull el samvitsfull ‑t, ‑e samvettslaus el samvitslaus ‑t, ‑e samvirke el samyrke ‑et (samarbeid) samvirkelag el samyrkelag ‑et, –, ‑a samvær(e) ‑et, –, ‑a; el samvere ‑a, ‑er, ‑ene samværerett el samværsrett; el samvererett ‑en sanat† orium ‑riet, ‑rium, ‑ria sand ‑en sand† al ‑en, ‑ar, ‑ane (lett sko)

delegat sandblåse ‑blæs, ‑bles, blåse el ‑i; el sandblåse ‑er, ‑te, ‑t sandet –, ‑e; el sandete ubøy adj; el sandut –, ‑e = sandini† st ‑en, ‑ar, ‑ane (i Nicaragua) sankake ‑a, ‑er, ‑ene Sandnes sandpapir ‑et, –, ‑a sandpåstrøing ‑a (passiv godtaking) san† ere ‑er, ‑te, ‑t san† ering ‑a, ‑ar, ‑ane sangv†inikar ‑en, ‑ar, ‑ane (optimist) sangv†insk –, ‑e (sorglaus) sanit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (militært helsestell) sanit† ær ‑t, ‑e (hygienisk) sanit† æranlegg ‑et, –, ‑a sanke ‑ar, ‑a, ‑a sanksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (godkjenning; straffetiltak) sanksjon† ere ‑er, ‑te, ‑t (stadfeste) sankt ubøy adj; Sankt føre helgennamn (fork St.) sanktbernhardshund ‑en, ‑ar, ‑ane sankthans ‑en, ‑ar, ‑ane (jonsok) sankthansaftan el sankthanseftan ‑en, ‑ftnar, ‑ftnane sankthansbål ‑et, –, ‑a sanktv† e†itsdans ‑en (nervøs muskelrykking) sanmar†inar ‑en, ‑ar, ‑ane San Mar†ino sanmar†insk –, ‑e sann sant, sanne (ja s‑) sann adv (ja s‑) sanne ‑ar, ‑a, ‑a sanneleg –, ‑e sannferdig –, ‑e sanning ‑a, ‑ar, ‑ane sanningskjær ‑t, ‑e sannkjenne ‑er, ‑kjende [‑kjente], ‑kjent sannkjenning ‑a, ‑ar, ‑ane (erkjenning) sannordig –, ‑e sannspådd ‑spådd el ‑spått, ‑spådde sannsyn ‑a el ‑et sannsynleg –, ‑e sannsynleggjere [sannsynleggjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort sannsynlegvis adv (venteleg, vonleg) sannsynsbevis ‑et, –, ‑a sannsynsrekning ‑a sans ‑en, ‑ar, ‑ane sanse ‑ar, ‑a, ‑a sansebedrag ‑et, –, ‑a

sanseinntrykk ‑et, –, ‑a sanselaus ‑t, ‑e sanseleg –, ‑e sanseløyse ‑a sansing ‑a, ‑ar, ‑ane sanskrit ‑en el eit (gammalindisk skriftspråk) sant† al ‑en, ‑ar, ‑ane (‑misjon) saprofy† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) saprofy† ttisk –, ‑e saraba† nde ‑en, ‑ar, ‑ane (dans) sard†in ‑en, ‑ar, ‑ane (liten sildefisk) sarg ‑en, ‑ar, ‑ane (forsterkande ramme mellom beina på bord el stol) Sarga† ssohavet sari ‑en, ‑ar, ‑ane (indisk kvinnedrakt) sarka† sme ‑en, ‑ar, ‑ane (hån, spott) sarka† stisk –, ‑e (spydig) sarkof† ag ‑en, ‑ar, ‑ane (steinkiste) sarping ‑en, ‑ar, ‑ane (frå Sarpsborg) sars ‑en (sjukdom) sart –, ‑e (fintfølande) satan ein sat† anisk –, ‑e satani† sme ‑en (djeveldyrking) satelli† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (kunstig himmellekam) sate† ng ‑en (tøy) satin† ere ‑er, ‑te, ‑t (glatte) sat†ire ‑en, ‑ar, ‑ane (vittig spott) sat†irikar ‑en, ‑ar, ‑ane sat†irisk –, ‑e (hånleg) sats ‑en, ‑ar, ‑ane (tilsprang; del av musikkverk; tekst; brennevins‑) satse ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ på) sat† yr ‑en, ‑ar, ‑ane (skoggud) sau ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] saubukk el sauebukk ‑en, ‑ar, ‑ane sauci† sse el såsiss ‑en, ‑ar, ‑ane (lita pølse) saudiar el saudiarabar ‑en, ‑ar, ‑ane ao†di‑) Saudi‑Arabia (u. s† saudiarabisk el saudisk –, ‑e sau(e)al ‑et; el sau(e)avl ‑en sauekjøt(t) ‑et saulam el sauelam ‑lammet, –, ‑lamma saum ‑en, ‑ar, ‑ane (pryd‑; spikar) saume ‑ar, ‑a, ‑a saumfare ‑fer, ‑fór, ‑fare el ‑i (granske nøye) sauna ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (badstove) saup ‑et (kinnemjølk) saus ‑en, ‑ar, ‑ane sause ‑ar, ‑a, ‑a

245

delegat sausekopp ‑en, ‑ar, ‑ane sauté ‑en, ‑ar, ‑ane (u. såt† e; kjøtrett) sav ‑et (fiskeavfall) sava† nne ‑en, ‑ar, ‑ane (grasslette med spreidde tre) save ‑en (sevje) scen† ario el sen† ario ‑et, –, ‑a (dreiebok; framtidsbilete) scene el sene ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane scenevan el senevan ‑t, ‑e; el ‑vand [‑vant], ‑vant, ‑e (van til å opptre) scenisk el senisk –, ‑e scenogr† af el senogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane scenograf†i el senograf†i ‑en (dekorasjon, kostyme og lys i teater) scherzo ‑en, ‑ar, ‑ane (u. skærtså; muntert musikkstykke) schilling ‑en, –, ‑ane (mynteining) schizofr† en ‑t, ‑e (u. sji(t)so‑) schizofren†i ‑en (u. sji(t)so‑; personlegdomsspalting) schæfer el sjæfer ‑en, ‑ar, ‑ane (hunderase) science fiction ‑en (u. saiens fiksjen; fantastiske framtidsforteljingar) sciencefictionroman ‑en, ‑ar, ‑ane scientolog†i el sientolog†i ‑en (religiøs retning) scones ‑en, ‑ar, ‑ane (u. skåns; rundstykke) scoop el skup ‑et, –, ‑a (nyheitskupp) scooter el skuter ‑en, ‑ar, ‑ane score el skår ‑en, ‑ar, ‑ane (testresultat; poengstilling) score el skåre ‑ar, ‑a, ‑a (lage mål; s‑ poeng) scoring el skåring ‑a, ‑ar, ‑ane scratch ubøy (u. skrætsj; starte frå s‑: frå starten) (screening) sjå masseundersøking script el skript ‑en, ‑ar, ‑ane (regiassistent) scripte el skripte ‑ar, ‑a, ‑a sculler ‑en, ‑ar, ‑ane (u. skøller; kapproingsbåt; single‑, dobbel‑) seanse ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑† ang‑; samkome; seremoni) sebra ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] sebu ‑en, ‑ar, ‑ane (storferase) sec ubøy adj (om vin: tørr) sed ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (skikk) sed† at –, ‑e (roleg) sedeleg –, ‑e (moralsk)

A

seder ‑en, sedrar, sedrane (nåletre) sedime† nt ‑et, –, ‑a (avleiring) sediment† ær ‑t, ‑e sedlaus ‑t, ‑e sedløyse ‑a sedskap ‑en (sedugskap) sedskapsbrot(t) ‑et, –, ‑a sedskapspoliti ‑et sedug –, ‑e (sedeleg) sedugskap ‑en sedvane ‑en, ‑ar, ‑ane (‑rett) sedv† anleg –, ‑e seede ‑ar, ‑a, ‑a (u. side; velje ut dei beste deltakarane) sefyr ‑en, ‑ar, ‑ane (mild vestavind; bomullstøy) seg pron segl ‑et, –, ‑a (på brev) segl ‑et, –, ‑a (‑båt) seglar el siglar ‑en, ‑ar, ‑ane seglas ‑en, ‑ar, ‑ane (lufts‑) seglbrett ‑et, –, ‑a seglduk ‑en, ‑ar, ‑ane segle el sigle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de [‑te], ‑t seglskip ‑et, –, ‑a segme† nt ‑et, –, ‑a (del av sirkelflate) segment† ere ‑er, ‑te, ‑t (dele opp) segn ‑a, ‑er, ‑ene (folke‑; frå‑, ut‑) segne ‑ar, ‑a, ‑a (sige saman) segneferdig –, ‑e segregasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (utskiljing) segreg† ere ‑er, ‑te, ‑t (skilje) segreg† ering ‑a sei ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) seid ‑en (trolldom) seide ‑ar, ‑a, ‑a seidel ‑en, seidlar, seidlane (ølkrus) seie seier, sa(gde), sagt seif el safe ‑en, ‑ar, ‑ane (eldfast skap) seife el safe ‑ar, ‑a, ‑a seif ‑t, ‑e; el safe ubøy adj (sikker) seig ‑t, ‑e seigleik ‑en seigliva ubøy adj seilonar el ceylonar, ‑en, ‑ar, ‑ane; sjå srilankar seilonsk el ceylonsk –, ‑e; sjå srilankisk sein ‑t, ‑e seinhaustes adv seinke ‑ar, ‑a, ‑a seinking ‑a, ‑ar, ‑ane seinleik ‑en seismisk –, ‑e

delegat seismogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane (jordskjelvmålar) seka† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (rett linje som skjer ei kurve) sekel sek(e)let, sekel, sekla (hundreår) sekk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] sekkepipe ‑a, ‑er, ‑ene sekkepost ‑en, ‑ar, ‑ane sekkestrie ‑en sekresj† on ‑en (utskiljing) sekr† et ‑et, –, ‑a (utskilt væske) sekretari† at ‑et, –, ‑a (kontoravdeling) sekret† orisk –, ‑e sekret† ær ‑en, ‑ar, ‑ane seks talord (6) seksar ‑en, ‑ar, ‑ane seksdel el sjettedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/6) seksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane sekstande talord (16.) seksta† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (instrument til vinkelmåling) seksten talord (16) sekstendel el sekstandedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/16) sekste† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (musikkgruppe på seks personar) seksti talord (60) sekstiande talord (60.) sekstidel el sekstiandedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/60) seksti† e†in talord (61) sekstify† rste el sekstifø† rste talord (61.) sekstiåttar ‑en, ‑ar, ‑ane seksu† aldrift ‑a seksualit† et ‑en (kjønnsliv) seksu† alopplysning ‑a seksue†ll ‑elt, ‑elle (kjønnsleg) seksæring ‑en, ‑ar, ‑ane (båt med tre par årer) seksåring ‑en, ‑ar, ‑ane sekt ‑en (søt vin) sekt ‑a, ‑er, ‑ene (gruppe) sekt† erisk –, ‑e sekteri† sme ‑en (sektdanning; behov for å hevde særmeiningar) sekteri† st ‑en, ‑ar, ‑ane sekteri† stisk –, ‑e sektor ‑en, ‑ar, ‑ane sektorgrense ‑a, ‑er, ‑ene sekularis† ere ‑er, ‑te, ‑t sekularis† ering ‑a (verdsleggjering) seku† nd ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a seku† nda ubøy adj (s‑ vare, mots prima) sekunda† nt ‑en, ‑ar, ‑ane

sekundavare ‑a, ‑er, ‑ene (andreklasses kvalitet) sekund† ere ‑er, ‑te, ‑t (hjelpe, stø) seku† ndmeter ‑en, ‑meter, ‑met(e)rane sekund† ær ‑t, ‑e (underordna) sekund† ærnæring ‑a, ‑ar, ‑ane sekve† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (rekkjefølgje) sel ‑en, ‑ar, ‑ane (dyr) sel ‑et, –, ‑a (stølsbu) selbuvott ‑en, ‑ar, ‑ane sele ‑en, ‑ar, ‑ane (bukse‑) sele ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ hesten) sel† eber el cel† eber ‑t, ‑lebre (namngjeten) selebrit† et el celebrit† et ‑en, ‑ar, ‑ane seleksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (utval) selektiv ‑t, ‑e (utveljande) selektivit† et ‑en selety el seletøy ‑et selfangar ‑en, ‑ar, ‑ane selfangst ‑en, ‑ar, ‑ane selfmade ub øy adj (u. selfmeid; som sjølv har vunne sin posisjon) seljar ‑en, ‑ar, ‑ane selje ‑a, ‑er, ‑ene (‑fløyte) selje sel, selde [selte], selt selle el celle ‑a, ‑er, ‑ene sellegift el cellegift ‑a, ‑er, ‑ene seller†i ‑en, ‑ar, ‑ane (grønsak) sellof† an el cellof† an ‑en, ‑ar, ‑ane (gjennomsiktig film, folie) sellull el cellull ‑a sellulo†id el cellulo†id ‑en (hornaktig; elastisk stoff) sellul† ose el cellul† ose ‑en selskap ‑et, –, ‑a selskap(e)leg –, ‑e selskapsantrekk ‑et, –, ‑a selsnepe ‑a, ‑er, ‑ene (giftig plante) selters ‑en, ‑ar, ‑ane semaf† or ‑en, ‑ar, ‑ane (jernbanesignalmast) semafor† ere ‑er, ‑te, ‑t (signalisere) semanti† kk ‑en (tydingslære) sema† ntisk –, ‑e seme† nt ‑en sement† ere ‑er, ‑te, ‑t (støype; låse fast) seme† ster semest(e)ret, semester, semest(e)ra semi‑ (halv) semifinale ‑en, ‑ar, ‑ane semikolon ‑et, –, ‑a (teiknet ;) semin† ar ‑et, –, ‑a (kurs) sem†inavl ‑en; el sem†inal ‑et (avl ved kunstig sædoverføring)

247

delegat seminari† st ‑en, ‑ar, ‑ane semitrailer ‑en, ‑ar, ‑ane (vogn med tilhengar utan framhjul) semi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (medlem av folkegruppe i austlege middelhavsland) semi† ttisk –, ‑e semitti† sme ‑en (sympati for jødane) semjast semst, samdest, samst [semjas sems, samdes el samtes, sams] semje ‑a, ‑er, ‑ene (forlik) semmer ‑t, ‑semre (dårleg) semske ‑ar, ‑a, ‑a (garve) sem† ulegryn ‑et, –, ‑a sen el sene ‑a, ‑er, ‑ene sen† ario el scen† ario ‑et, –, ‑a (dreiebok; framtidsbilete) sen† at ‑et, –, ‑a (førstekammer i nasjonalforsamling) sen† ator ‑en, ‑ar, ‑ane sendar ‑en, ‑ar, ‑ane sende ‑er, sende [sendte], sendt sendebod ‑et, –, ‑a sending ‑a, ‑ar, ‑ane sene el sen ‑a, ‑er, ‑ene sene el scene ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane senevan el scenevand ‑t, ‑e; el ‑vand [‑vant] ‑vant, ‑e (van til å opptre) Senegal senegal† esar ‑en, ‑ar, ‑ane senegal† esisk –, ‑e seneskjedebetennelse ‑en, ‑ar, ‑ane senestrekk ‑en el ‑et senet –, ‑e; el senete ubøy adj; el senut –, ‑e seng ‑a, ‑er, ‑ene seng(e)klede ‑et, –, ‑a seng(e)liggjande el seng(e)liggande ubøy adj sen†il ‑t, ‑e (sløv) sen†ildement ‑t, ‑e (sløv) senilit† et ‑en (alderdomssvekking) senior ‑en, ‑ar, ‑ane (fork sen. el sr.) senisk el scenisk –, ‑e senit ‑et (punkt på himmelen loddrett over observasjonsstaden) senk ubøy subst (i s‑) senke ‑ar, ‑a, ‑a (søkkje, lægje) senking ‑a, ‑ar, ‑ane (blod‑) senn ubøy subst (i s‑; litt om s‑) sennep ‑en sennegras ‑et (storr) sennesblad ‑et, –, ‑a senogr† af el scenogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane

A

senograf†i el scenograf†i ‑en (dekorasjon, kostyme og lys i teater) sensasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane sensasjone†ll ‑elt, ‑elle (oppsiktsvekkjande) sens†ibel ‑t, ‑ble (el u. sang‑; følsam) sensibilit† et ‑en sensitiv ‑t, ‑e (overfølsam; nærtakande) sensitivit† et ‑en sensor ‑en, ‑ar, ‑ane (kontrollør) sensuali† sme ‑en sensuali† stisk –, ‑e sensualit† et ‑en sensue†ll ‑elt, ‑elle (sanseleg) sens† ur ‑en, ‑ar, ‑ane sensur† ere ‑er, ‑te, ‑t sente† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (fyndord) senter ‑en, ‑ar, ‑ane (spele s‑) senter sent(e)ret, senter, sent(e)ra (kjøpe‑) Senterpartiet (Sp) sentiment† al ‑t, ‑e (kjenslefull) sentimentalit† et ‑en (føleri) sentr† al ‑en, ‑ar, ‑ane sentr† al ‑t, ‑e sentr† alafrikanar ‑en, ‑ar, ‑ane sentr† alafrikansk –, ‑e sentr† albord ‑et, –, ‑a sentr† alfyring ‑a sentralis† ere ‑er, ‑te, ‑t sentralis† ering ‑a sentrali† sme ‑en sentr† alnervesystem ‑et (hjernen og ryggmergen) sentre ‑ar, ‑a, ‑a (sparke ballen til ein medspelar) sentr† ere ‑er, ‑te, ‑t (samle) sentrifug† alkraft ‑a (utoverretta kraft) sentrif† uge ‑en, ‑ar, ‑ane sentrifug† ere ‑er, ‑te, ‑t sentripet† alkraft ‑a (kraft som verkar inn mot sentrum) sentrum ‑et, sentrum, sentruma; el sentra, sentra(a) (midtpunkt) Seoul (u. søul) separasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (åtskiljing) separ† at –, ‑e (åtskild, særskild) separati† sme ‑en (utskiljing, lausriving) separati† st ‑en, ‑ar, ‑ane separati† stisk –, ‑e separ† ator ‑en, ‑ar, ‑ane separ† ere ‑er, ‑te, ‑t (skilje åt) septe† mber (s‑ månad, fork sep.) septer sept(e)ret, septer, sept(e)ra (kongsstav)

delegat septe† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (musikkstykke for sju stemmer) septiktank ‑en, ‑ar, ‑ane sept†im ‑en (7. tonesteg) ser† af ‑en, ‑ar, ‑ane (engel) serbar ‑en, ‑ar, ‑ane Serbia og Monten† egro serbisk –, ‑e serbokroat ‑en, ‑ar, ‑ane serbokroatisk –, ‑e [serdeles] særdeles adv [serdelesheit] særdelesheit ‑a, ‑er, ‑ene (i s‑) [serdrag] særdrag ‑et, –, ‑a [sere] sære ‑ar, ‑a, ‑a (skilje ut) [sereige] særeige ‑a el ‑et [sereigen] særeigen ‑eiga, ‑eige, ‑eigne [sereigenheit] særeigenheit ‑a, ‑er, ‑ene (i s‑) seremon†i ‑en, ‑ar, ‑ane (høgtideleg handling) seremonie†ll ‑et, –, ‑a (seremoniar som høyrer til ved visse høve) seremonie†ll ‑elt, ‑elle seren† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (kveldssong) serie ‑en, ‑ar, ‑ane (rad; klasse) serigraf†i ‑en (silketrykk) seri† øs ‑t, ‑e (alvorleg) serk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] [serkjenne] særkjenne ‑et, –, ‑a (kjenneteikn) [serklasse] særklasse ‑a el ‑en [serleg] særleg –, ‑e [sermerke] særmerke ‑et, –, ‑a [sermerk(j)e] særmerkje [‑merke] ‑er ‑merkte, ‑merkt [sermerkt] særmerkt –, ‑e [sernamn] særnamn et, –, ‑a serpent†in ‑en, ‑ar, ‑ane (lang, farga papirremse) [serpreg] særpreg ‑et, –, ‑a [serprega] særprega ubøy adj [serprege] særprege ‑ar, ‑a, ‑a [serrett] særrett ‑en, ‑ar, ‑ane [sers] særs ubøy adj sersja† nt ‑en, ‑ar, ‑ane [serskild el serskilt] særskild [særskilt] ‑skilt, ‑e [serstilling] særstilling ‑a, ‑ar, ‑ane [sersyn] særsyn ‑a, ‑er, ‑ene; ‑et, –, ‑a sertifik† at ‑et, –, ‑a (førarkort) sertifis† ere ‑er, ‑te, ‑t [sertrekk] særtrekk ‑et, –, ‑a [sertrykk] særtrykk ‑et, –, ‑a

serum ‑et, –, ‑a; el sera, sera(a) (blodvæske) serva† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (vaske‑) serve el sørv ‑en, ‑ar, ‑ane (innleiande slag) serve el sørve ‑ar, ‑a, ‑a (å begynne spelet) servel† atpølse ‑a, ‑er, ‑ene server el sørvar ‑en, ‑ar, ‑ane (ballspelar; datamaskin) serv† ere ‑er, ‑te, ‑t serv† ering ‑a, ‑ar, ‑ane service el sørvis ‑en (kundeteneste) serviceyrke el sørvisyrke ‑et, –, ‑a (tenesteytande yrke) servie† tt ‑en, ‑ar, ‑ane serv†il ‑t, ‑e (krypande, underdanig) servilit† et ‑en (krypande lag for andre) serv†ise ‑et, –, ‑a (kaffi‑) servit† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (oppvartar) servo ‑en (kortord for servostyring) servostyring ‑a servoteknikk ‑en (teknikk med visse automatiske regulerings‑ og forsterkingsmekanismar) sesam eit (trylleord) sesj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (stortings‑; utskrivingsmøte for vernepliktige) seso† ng ‑en, ‑ar, ‑ane seso† ngprega ubøy adj seso† ngopning ‑a, ‑ar, ‑ane sess ‑en, ‑ar, ‑ane (sete) sesse ‑ar, ‑a, ‑a set [sett] ‑et, –, ‑a (i eitt s‑) sete [sæte] ‑et, –, ‑a (sykkel‑) setebelte [sætebelte] ‑et, –, ‑a setel ‑en, setlar, setlane seter [sæter] ‑tra, ‑trar [‑trer], ‑trane [‑trene] Setesdal setesdøl ‑en, ‑ar, ‑ane setjar [settar] ‑en, ‑ar, ‑ane (typograf) setje [sette] set [sett], sette, sett setjefisk [settefisk] ‑en, ‑ar, ‑ane setjer†i [setter†i] ‑et, –, ‑a setjing [setting] ‑a, ‑ar, ‑ane (av‑) setnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (bestand) setning ‑a, ‑ar, ‑ane (heil‑, hovud‑, ledd‑) setningled ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el setningsledd ‑et, –, ‑a sett ‑et, –, ‑a (middags‑) [sett] set ‑et, –, ‑a (i eitt s‑) [settar] setjar ‑en, ‑ar, ‑ane (typograf) [sette] setje set [sett], sette, sett

249

delegat [settefisk] setjefisk ‑en, ‑ar, ‑ane setter ‑en, ‑ar, ‑ane (langhåra fuglehund) [setter†i] setjer†i ‑et, –, ‑a [setting] setjing ‑a, ‑ar, ‑ane (av‑) setting ‑en, ‑ar, ‑ane (situasjon) settlar ‑en, ‑ar, ‑ane (nybyggjar) settlement ‑et, –, ‑a (nybygd) sev el siv ‑et, –, ‑a (plante) sevje ‑a (i tre) sex ‑en (kjønn, erotikk) sex appeal ein (u. seks ep†il; erotisk tiltrekkingskraft) sexol† og ‑en, ‑ar, ‑ane sexolog†i ‑en (studiet av seksuell åtferd) sexy ubøy adj (erotisk tiltrekkjande) sfinks ‑en, ‑ar, ‑ane sfære ‑en, ‑ar, ‑ane (klode; område) sfærisk –, ‑e shabby ubøy adj (lurvete) shelterdekk ‑et, –, ‑a (u. sj‑; dekk over hovuddekket) sheriff ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sj‑; politimeister (USA)) sherry ‑en (u. sjærri; spansk heitvin) Shetland (u. sj‑) shetlandsk –, ‑e shetlendar el shetlending ‑en, ‑ar, ‑ane shilling ‑en, –, ‑ane (u. sj‑) shipping ‑a (u. sj‑; sjøfartsnæring) shop ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sjåpp; butikk) shoppe ‑ar, ‑a, ‑a (handle) shoppingsenter ‑sent(e)ret, ‑senter, ‑sent(e)ra (kjøpesenter) shorts ‑en, – el ‑ar, ‑ane (kortbukse) shoveldosar ‑en, ‑ar, ‑ane (anleggsmaskin) show ‑et, –, ‑a (u. sjou el sjåv; underhaldning) showe ‑ar, ‑a, ‑a (lage moro) si ubøy subst (på si) si‑ (‑våt) sia el sidan konj, adv siam† esar ‑en, ‑ar, ‑ane siam† esisk –, ‑e Sib†ir sib†irsk –, ‑e sic (u. sikk; slik står det verkeleg) Sic†ilia sicili† anar el sisili† anar ‑en, ‑ar, ‑ane sicili† ansk el sisili† ansk –, ‑e sid ‑t, ‑e (fot‑) sidan el sia konj, adv sidd ‑a, ‑er, ‑ene side ‑a, ‑er, ‑ene

A

sidebein ‑et, –, ‑a sideform ‑a, ‑er, ‑ene sideleng(e)s adv (med sida først) sidelin(j)e ‑a, ‑er, ‑ene sidemål ‑et, –, ‑a sidensvans ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) sideordnande ubøy adj sideordning ‑a (paratakse) sider ‑en, sidrar, sidrane (eplesaft) sidestykke ‑et, –, ‑a (utan s‑: eineståande) sidrumpa ubøy adj sientolog†i el scientolog†i ‑en (religiøs retning) sierrale† onar ‑en, ‑ar, ‑ane Sierra Le† one sierrale† onsk –, ‑e si† esta ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (matkvild) siffer sifferet, siffer, sif(fe)ra (talteikn) sifo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (trykkflaske) sig ‑et (komme i s‑) sig† ar ‑en, ‑ar, ‑ane sigare† tt ‑en, ‑ar, ‑ane sigari†llo ‑en, ‑ar, ‑ane (liten sigar) sigd ‑en, ‑ar, ‑ane sige sig, seig, sige el ‑i siger ‑en, sigrar, sigrane sigersgang ‑en (gå sin s‑) sigerherre ‑en, ‑ar, ‑ane sigersikker ‑t, ‑sikre sigerspall ‑en, ‑ar, ‑ane sightseeing ‑a, ‑ar, ‑ane (u. saitsiing) siglar el seglar ‑en, ‑ar, ‑ane sigle el segle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de [‑te], ‑t sign† al ‑et, –, ‑a signaleffekt ‑en, ‑ar, ‑ane signalement ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng) signalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi signal) sign† alstoff ‑et (feromon) signat† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (underskrivar) signat† armakt ‑a, ‑er, ‑ene signat† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (underskrift) signe ‑ar, ‑a, ‑a (velsigne) sign† ere ‑er, ‑te, ‑t (underskrive) sign† et ‑et, –, ‑a (lakkstempel) signifika† nt –, ‑e (klar, karakteristisk) signing ‑a, ‑ar, ‑ane signingsferd ‑a, ‑er, ‑ene sigrar ‑en, ‑ar, ‑ane sigre ‑ar, ‑a, ‑a sig† øynar † ‑en, ‑ar, ‑ane sik ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) sik† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (grashoppe) sikh ‑en, ‑ar, ‑ane (medlem av religiøst samfunn i India)

delegat sikker ‑t, sikre sikkerheit ‑a sikkerheitsteneste ‑a, ‑er, ‑ene sikksakk ubøy subst (i s‑) sikl ‑et sikle ‑ar, ‑a, ‑a sikling ‑en, ‑ar, ‑ane (stålplate til å pusse med) sikori ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) sikre ‑ar, ‑a, ‑a sikring ‑a, ‑ar, ‑ane sikring ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (elektrisk s‑) sikringsbelte ‑et, –, ‑a; sjå setebelte og bilbelte sikringsdom ‑dommen [‑domen], ‑dommar [‑domar], ‑dommane [‑domane] sikringskost ‑en (kost som inneheld dei nødvendige næringsstoffa) sikringslås ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a sikringsnål ‑a, ‑er, ‑ene sikringspoliti ‑et sikringssele ‑en, ‑ar, ‑ane sikspens ‑en, ‑ar, ‑ane (etter eng. six pence, lue) sikt ‑a, ‑er, ‑ene (såld) sikt ‑a el ‑en (god s‑; på kort s‑) siktbar ‑t, ‑e (klar, synleg) sikte ‑et, –, ‑a (‑korn) sikte ‑ar, ‑a, ‑a siktemål ‑et, –, ‑a siktepunkt ‑et, –, ‑a sikting ‑a, ‑ar, ‑ane (skulding) sil ‑en, ‑ar, ‑ane sild ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] sild(e)olje ‑a el ‑en sildesalslag ‑et, –, ‑a sildre ‑ar, ‑a, ‑a (smårenne) sile ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t silhue† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (skuggebilete, omriss) silik† at ‑et, –, ‑a (salt av kiselsyre) silik† on ‑et (kunststoff) silik† ose ‑en (lungesjukdom) sil†isium ‑et (grunnstoff, kisel, symbol Si) silke ‑en silketrykk ‑et, –, ‑a silo ‑en, ‑ar, ‑ane (korn‑) silregn ‑et silregne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de [‑te], ‑t sil† urtid ‑a (periode i jordhistoria) silvåt ‑t, ‑e (dyvåt) simle ‑a, ‑er, ‑ene (reinku) simpel ‑t, simple (tarveleg) simplifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (forenkle)

simsalabim interj (trylleord) simula† nt ‑en, ‑ar, ‑ane simul† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (fly‑) simul† ere ‑er, ‑te, ‑t (late som; etterlikne) simult† an ‑t, ‑e (samtidig) sin pron si, sitt, sine sinder sind(e)ret (slagg) sindig –, ‑e sindigheit ‑a sinek† yre ‑en, ‑ar, ‑ane (stilling med lite arbeid og god lønn) singal† esar ‑en, ‑ar, ‑ane (innfødd frå Sri Lanka); sjå srilankar singal† esisk –, ‑e ((om) språket på Sri Lanka) singap† orar ‑en, ‑ar, ‑ane Singap† ore singel ‑en (grus) singel el single ‑en, singlar, singlane (singelplate) singel el single ubøy adj (åleine) single ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ ut: velje ut) singlesculler ‑en, ‑ar, ‑ane (u. singelskøller; kapproingsbåt for éin roar) singlet ‑en, ‑ar, ‑ane (undertrøye utan ermar) singular(is) ubøy subst (eintal) sink ‑en el ‑et (grunnstoff, symbol Zn) sinke ‑en, ‑ar, ‑ane (tapp) sinke ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (tilkortkommar) sinke ‑ar, ‑a, ‑a (felle saman) sinn ‑et, –, ‑a sinna ubøy adj; el sint –, ‑e sinnatagg ‑en, ‑ar, ‑ane (oppfarande person) sinnbilete [sinnbilde] ‑et, –, ‑a (symbol) sinne ‑et (harme) sinnelag ‑et, –, ‑a (gemytt) sinnrik ‑t, ‑e (kløktig) sinnsro ‑a sinnssjuk ‑t, ‑e sinnsstemning ‑a, ‑ar, ‑ane (humør) sinnssvak ‑t, ‑e (vill) sin† ober ‑en (kvikksølvsulfid) sinol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (kjennar av kinesisk språk og kultur) Sinsen sint –, ‑e; el sinna ubøy adj sinus ‑en, ‑ar, ‑ane (fork sin) sioni† sme ‑en (rørsle som vil tryggje staten Israel) sioni† st ‑en, ‑ar, ‑ane

251

delegat sioux ‑en, ‑ar, ‑ane (u. su; nordamerikansk indianar) sipe ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t; el sippe ‑ar, ‑a, ‑a (sutre) sip(p) ‑et, –, ‑a sip(p)et –, ‑e; el sip(p)ete ubøy adj; el sip(p)ut –, ‑e sir† at ‑et, –, ‑a (pryd) siregn ‑et siregne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de [‑te], ‑t sir† ene ‑a, ‑er, ‑ene (kvinneleg vette; lydsignalapparat) siri† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (grashoppe) sirka el cirka adv (fork ca., om lag) sirkumfle† ks el cirkumfle† ks ‑en, ‑ar, ‑ane (teiknet ^) sirkel ‑en, sirklar, sirklane sirkle ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ inn) sirkulasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (omløp) sirkul† ere ‑er, ‑te, ‑t (vere i omløp) sirkul† ære ‑et, –, ‑a (rundskriv) sirkus ‑et, –, ‑a sirleg –, ‑e sirup ‑en sirupssnipp ‑en, ‑ar, ‑ane sisel† ere ‑er, ‑te, ‑t (risse inn mønster i metall) sisel† ør ‑en, ‑ar, ‑ane sisik ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) siser† one el cicer† one ‑en, ‑ar, ‑ane (omvisar) sisili† anar el sicili† anar ‑en, ‑ar, ‑ane sisili† ansk el sicili† ansk –, ‑e sisselrot ‑a, ‑røter, ‑røtene (bregne) sist adv siste ubøy adj sisten ubøy subst (leike s‑) siste† rne el ciste† rne ‑a, ‑er, ‑ene (til å samle opp regnvatn) sistpå adv sisu ‑en (finsk: pågangsvilje) sisyfosarbeid ‑et, –, ‑a (fånyttes slit) sit† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (indisk musikkinstrument) sit† at ‑et, –, ‑a sit† atfusk ‑et, –, ‑a sit† atteikn ‑et, –, ‑a (teiknet ”) sitdownstreik ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sitd† au†n‑; sitnedstreik) siter el citer ‑en, ‑ar, ‑ane (strengeinstrument) sit† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjengi ordrett) sitje [sitte] sit [sitt], sat [satt], sete el ‑i sitjestilling [sittestilling] ‑a, ‑ar, ‑ane

A

sitnedstreik [sittnedstreik] ‑en, ‑ar, ‑ane sitre ‑ar, ‑a, ‑a (skjelve) sitr† on ‑en, ‑ar, ‑ane sitrusfrukt ‑a, ‑er, ‑ene (sitron, appelsin, klementin o l) situasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane situ† ert –, ‑e (velståande) situp ‑en, ‑ar, ‑ane siv el sev ‑et, –, ‑a (plante) sive siv, seiv, sive el ‑i; el sive ‑er, ‑de, ‑d el ‑t (renne seint) siv†il ‑t, ‑e (s‑ ulydnad; gå i s‑) siv†ilarbeidar ‑en, ‑ar, ‑ane siv†ilforsvar ‑et siv†ilingeniør ‑en, ‑ar, ‑ane (fork siviling.) sivilisasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane sivilis† ere ‑er, ‑te, ‑t sivilis† ert –, ‑e (kultivert, danna) sivili† st ‑en, ‑ar, ‑ane (ikkje‑militær person) Siv†ilombodsmannen siv†iltenest(e) ‑a sivåt ‑t, ‑e sjaber ‑t, sjabre (skral) sjablo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (utskore mønster) sjage el skjage ‑ar, ‑a, ‑a (sjangle) sjah ‑en, ‑ar, ‑ane (iransk fyrste) sjak† al ‑en, ‑ar, ‑ane (rovdyr) sjake† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (selskapsjakke med lange flak) sjakk ‑en (‑spel) sjakkel ‑en, sjaklar, sjaklane (U‑forma bøyel med bolt) sjakt ‑a, ‑er, ‑ene (gruve‑) sjal ‑et, –, ‑a sjalo† ttlauk el sjalo† ttløk ‑en, ‑ar, ‑ane sjalte ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ ut: vrake) sjal† u –, ‑(e) sjalus†i ‑en (svartsjuke; skjerm) sjam† an ‑en, ‑ar, ‑ane (åndemanar) sjampa† nje el champag† ne ‑en, ‑ar, ‑ane (vin) sjampinjo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (sopp) sjampo ‑en, ‑ar, ‑ane (hår‑) sjanger ‑en, ‑grar, ‑grane; el genre ‑en, ‑ar, ‑ane sjangh† a†ie ‑ar, ‑a, ‑a (verve med list el makt) sjangle ‑ar, ‑a, ‑a sjanse ‑en, ‑ar, ‑ane sjanse ‑ar, ‑a, ‑a (våge) sjansespel ‑et sjanti ‑en, ‑ar, ‑ane (sjømannsvise) sjapp(e) ‑a, ‑er, ‑ene (liten butikk)

delegat sjargo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (språkform som er særprega for ei gruppe) sjark ‑en, ‑ar, ‑ane (båt) sjarlat† an ‑en, ‑ar, ‑ane (svindlar) sjarm ‑en sjarma† nt –, ‑e sjarm† ere ‑er, ‑te, ‑t (dåre) sjarm† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (person med sjarm) sjarter el charter ‑t(e)ret, –, ‑t(e)ra (dokument, traktat) sjarterfly el charterfly ‑et, –, ‑a sjartre el chartre ‑ar, ‑a, ‑a (leige fly eller skip) sjask ‑et sjaske ‑ar, ‑a, ‑a sjasket –, ‑e; el sjaskete ubøy adj; el sjaskut –, ‑e sjasm†in ‑en, ‑ar, ‑ane (prydbusk) sjatt† ere ‑er, ‑te, ‑t (skyggeleggje) sjatt† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (fargenyanse) sjau ‑en sjauar ‑en, ‑ar, ‑ane sjaue ‑ar, ‑a, ‑a (halde leven; arbeide som sjauar) sjef ‑en, ‑ar, ‑ane sjefe ‑ar, ‑a, ‑a sjefflygar ‑en, ‑ar, ‑ane sjefforhandlar ‑en, ‑ar, ‑ane sjefredaktør ‑en, ‑ar, ‑ane sjefskontor ‑et, –, ‑a sjefsstilling ‑a, ‑ar, ‑ane sjeide ‑ar, ‑a, ‑a (skilje malm frå stein) sjeik ‑en, ‑ar, ‑ane sjekk ‑en, ‑ar, ‑ane sjekke ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ opp; s‑ inn; s‑ ut) sjekkhefte ‑et, –, ‑a sjekte ‑a, ‑er, ‑ene (båt) sjel ‑a, ‑er, ‑ene sjeldan –, ‑sjeldne sjeldan adv, sjeldnare, sjeldnast sjeldanheit ‑a sjeldsynt –, ‑e sjeleglad –, ‑e (inderleg glad) sjelekval ‑en, ‑ar, ‑ane sjeleleg –, ‑e sjeleliv ‑et sjelesørgjar [sjelesyrgjar] ‑en, ‑ar, ‑ane sjelfull ‑fullt, ‑fulle sjelsevne ‑a, ‑er, ‑ene sjelsstyrke ‑en sjena† nse ‑en (plage; blygskap) sjen† ere ‑er, ‑te, ‑t (valde ubehag) sjen† ert –, ‑e (brydd) sjener† øs ‑t, ‑e (raus)

sjenerøsit† et ‑en (raustleik) sjen† ever ‑en (brennevin) sjeselo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (sofa) sjeto† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (spelemerke) sjette talord (6.) sjettedel el seksdel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/6) sjeviot ‑en, ‑ar, ‑ane (‑sau) sjevr† å ‑en (garva geiteskinn) sjiamuslim ‑en, ‑ar, ‑ane sjii† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (sjiamuslim) sjii† ttisk –, ‑e sjik† ane ‑en, ‑ar, ‑ane (hån, forfølging) sjikan† ere ‑er, ‑te, ‑t (fornærme) sjikan† øs ‑t, ‑e sjikt ‑et, –, ‑a (lag) sjimpa† nse ‑en, ‑ar, ‑ane (ape) sjira† ff ‑en, ‑ar, ‑ane sjiro† kko ‑en (ørkenvind) sjirting ‑en (tøy) sjode el syde syd, saud, sode el ‑i (koke) sjofel ‑t, ‑sjofle (simpel) sjog ‑et (sus) sjoge ‑ar, ‑a, ‑a sjokk ‑et, –, ‑a sjokkbehandling ‑a, ‑ar, ‑ane sjokk† ere ‑er, ‑te, ‑t (forferde) sjokkskadd ‑skadd el ‑skadt, ‑skadde sjokkverknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] sjokol† ade ‑en, ‑ar, ‑ane sjongl† ere ‑er, ‑te, ‑t sjongl† ering ‑a sjongl† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (person som gjer kunststykke med ballar o l) sju talord (7) sjuande talord (7.) sjuandedel el sjudel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/7) sjuk ‑t, ‑e sjukdom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane sjuke ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane; el sykje ‑a, ‑er, ‑ene sjukehus ‑et, –, ‑a sjukeleie ‑et; el sjukelege ‑a sjuk(e)meld [sjuk(e)meldt] ‑meldt, ‑e sjuk(e)melde ‑er, ‑melde [‑meldte], ‑meldt sjuk(e)melding ‑a, ‑ar, ‑ane sjukepengar fl, b fl ‑ane sjukepleiar ‑en, ‑ar, ‑ane sjukepleie ‑a sjukerøkt ‑a sjukleg –, ‑e sjuk(l)ing ‑en, ‑ar, ‑ane

253

delegat sjukmeld el sjukemeld [sjuk(e)meldt] ‑meldt, ‑e sjukmelde el sjukemelde ‑er, ‑melde [‑meldte], ‑meldt sjukmelding el sjukemelding ‑a, ‑ar, ‑ane sjukne ‑ar, ‑a, ‑a sjur ‑t, ‑e sjusk ‑et sjuske ‑a, ‑er, ‑ene sjuske ‑ar, ‑a, ‑a (slurve) sjusket –, ‑e; el sjuskete ubøy adj; el sjuskut –, ‑e sjusovar ‑en, ‑ar, ‑ane sjuårig –, ‑e sjuåring ‑en, ‑ar, ‑ane sjy ‑en (kjøttsaft) sjæfer el schæfer ‑en, ‑ar, ‑ane (hunderase) Sjælland sjællandsk –, ‑e sjællendar ‑en, ‑ar, ‑ane sjø ‑en, ‑ar, ‑ane (hav, vatn) sjøaure ‑en, ‑ar, ‑ane sjøbu ‑a, ‑er, ‑ene sjødyktig –, ‑e sjøfarande ubøy adj sjøfarar ‑en, ‑ar, ‑ane sjøfart ‑en sjøfolk fl, ‑a sjøforklaring el sjøforklåring ‑a, ‑ar, ‑ane sjøfugl ‑en, ‑ar, ‑ane sjøgang ‑en (dønning) sjølv pron, fl sjølv(e) sjølv ‑et sjølvbedrag ‑et, –, ‑a sjølvberging ‑a sjølvbestemd el sjølvbestemt ‑bestemt, ‑e sjølvbetening ‑a sjølvbevisst –, ‑e sjølvbevisstheit ‑a sjølvbyggjar [sjølvbyggar] ‑en, ‑ar, ‑ane sjølvefolk ‑et sjølvfølgje [sjølvfylgje] ‑a, ‑er, ‑ene sjølvgod ‑t, ‑e sjølvhjelpen ‑hjelpe el ‑i, ‑hjelpne; el sjølvhjelpt –, ‑e sjølvkjensle ‑a sjølvkost ‑et sjølvlærd el sjølvlært ‑lært, ‑e (ein s‑ person)

A

sjølvmedvett el sjølvmedvit ‑et (sjølvbevisstheit) sjølvmelding ‑a, ‑ar, ‑ane sjølvmord ‑et, –, ‑a (gjere s‑) sjølvmordarisk –, ‑e sjølvmotseiande ubøy adj sjølvmotseiing ‑a, ‑ar, ‑ane sjølv om konj sjølvråderett ‑en, ‑ar, ‑ane sjølvrådig el sjølvrådug –, ‑e sjølvsagd [sjølvsagt] ‑sagt, ‑e sjølvsagt adv sjølvsikker ‑t, ‑sikre sjølvskriven ‑skrive el ‑i, ‑skrivne sjølvstende ‑et sjølvstendig –, ‑e sjølvstyr ‑et (på s‑) sjølvstyre ‑et sjølvsyn ‑a el ‑et sjølvtekt ‑a sjølvtillit ‑a el ‑en sjølvtrygg ‑trygt, ‑e sjølvtøyming ‑a sjøløve ‑a, ‑er, ‑ene sjømann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene sjømannskap ‑en sjømil ‑a, ‑mil(er), ‑milene (7420 m) sjørøvar ‑en, ‑ar, ‑ane sjøsetje [sjøsette] ‑set [‑sett], ‑sette, ‑sett sjøsjuk ‑t, ‑e sjøsjuke ‑a el ‑en; el sjøsykje ‑a sjøstjerne ‑a, ‑er, ‑ene sjøulk ‑en, ‑ar, ‑ane (gammal sjømann) sjøveg ‑en, ‑ar, ‑ane sjøvett el sjøvit ‑et sjå ‑et, –, ‑a (fe‑) sjå ser, såg, sett sjåar ‑en, ‑ar, ‑ane (fjern‑) sjåast sest, sågst, sest [sjåas ses, sågs, ses] sjåf† ør ‑en, ‑ar, ‑ane sjåk el choke ‑en, ‑ar, ‑ane (spjeld til å regulere bensinblanding med) sjåke el choke ‑ar, ‑a, ‑a sjåleg –, ‑e (synleg) sjåverdig –, ‑e sjåverdigheit ‑a, ‑er, ‑ene sjåvini† sme ‑en (sterk begeistring for fedrelandet) sjåvini† st ‑en, ‑ar, ‑ane (kraftpatriot) sjåvini† stisk –, ‑e skabb ‑et (hudsjukdom)

delegat skabbet –, ‑e; el skabbete ubøy adj; el skabbut –, ‑e skabel† on ‑en, ‑ar, ‑ane (utsjånad) skabera† kk ‑et, –, ‑a (stygg ting) skade ‑en, ‑ar, ‑ane ska(de) ska(de)r, skadde, skadd el skadt skadebot ‑a, ‑bøter, ‑bøtene skadeerstatning ‑a, ‑ar, ‑ane skadefro ubøy adj (som godtar seg over andres ulykke) skadefryd ‑en; el skadefrygd ‑a skadelaus el skadeslaus ‑t, ‑e skadeleg –, ‑e skademelding ‑a, ‑ar, ‑ane skaffe ‑ar, ‑a, ‑a skafo† tt ‑et, –, ‑a (rettarstad) skaft ‑et, –, ‑a Skagerrak skai ‑en (skinnetterlikning) skake skjek, skok, skjeke el ‑i; el skake ‑ar, ‑a, ‑a (riste) skakk skakt, skakke (skeiv) skakke ubøy subst (på s‑) skakke ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ på nakken) skal ‑et, –, ‑a (egge‑) skala ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (tonerekkje) skald ‑en, ‑ar, ‑ane (‑skap) skaldekvad el skaldekvede [skaldekvæde] ‑et, –, ‑a skaldskap ‑en skaldyr ‑et, –, ‑a skale ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ av) skalk ‑en, ‑ar, ‑ane (brød‑) skalke ‑ar, ‑a, ‑a (stengje) skalkeskjol el skalkeskjul ‑et, –, ‑a (påskott) skalla ubøy adj (flein‑) skalle ‑en, ‑ar, ‑ane (kranium) skalle ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ til) skallet –, ‑e; el skallete ubøy adj; el skallut –, ‑e skalp ‑en, ‑ar, ‑ane (avflådd hovudhud) skalpe†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (operasjonskniv) skalp† ere ‑er, ‑te, ‑t skalte ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ og valte) skam skamma skamfare ‑fer, ‑fór, ‑fare el ‑i; el skamfere ‑er, ‑te, ‑t skamfull ‑fullt, ‑fulle (flau) skamlaus ‑t, ‑e (frekk) skamløyse ‑a skamme ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ seg)

skammel ‑en, skamlar, skamlane (krakk) skam(me)leg –, ‑e skamplett ‑en, ‑ar, ‑ane skamslå ‑slår [‑slær], ‑slo, ‑slått el ‑slege el ‑i (slå forderva) skand† ale ‑en, ‑ar, ‑ane skandalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (vanære) skandal† øs ‑t, ‑e (skammeleg) skand† ere ‑er, ‑te, ‑t (lese vers med sterk framheving av rytmen) skandin† av ‑en, ‑ar, ‑ane Skandin† avia (Noreg, Sverige og Danmark) skandin† avisk –, ‑e skandinavi† sme ‑en skandinavi† st ‑en, ‑ar, ‑ane skank ‑a, skjenker, skjenkene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (lårbein) skann ‑et, –, ‑a (søk) skannar ‑en, ‑ar, ‑ane (optisk lesar) skanne ‑ar, ‑a, ‑a (søkje med skannar) skanse ‑en, ‑ar, ‑ane (festningsverk) skap ‑et (form) skap el skåp ‑et, –, ‑a skapar ‑en, ‑ar, ‑ane skape ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t skaping ‑a, ‑ar, ‑ane skapleg –, ‑e (skikkeleg) skapnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] skapning ‑en, ‑ar, ‑ane skapsprenging el skåpsprenging ‑a, ‑ar, ‑ane skar(d) ‑et, –, ‑a (fjell‑) skare ‑en (på snø) skare ‑en, ‑ar, ‑ane (flokk) skarlak ‑et (raudt fargestoff) skarlaksfeber ‑en (sjukdom med raudt utslett) skarn ‑et (møkk) skarp ‑t, ‑e (‑skodd) skarping ‑en, ‑ar, ‑ane skarprettar ‑en, ‑ar, ‑ane skarpsindig –, ‑e skarpsinn ‑et skarre ‑ar, ‑a, ‑a (tale med skarre‑r) skarv ‑en, ‑ar, ‑ane (symjefugl; slyngel) skarv ‑et (skrap) skarve ubøy adj (ei s‑ lønn) skarveleg –, ‑e (skateboard) sjå rullebrett skato†ll ‑et, –, ‑a (møbel med skuffar og skriveklaff) skatt ‑en, ‑ar, ‑ane skattbar ‑t, ‑e

255

delegat skatte ‑ar, ‑a, ‑a skatteberekning ‑a skatt(e)fri ‑tt, ‑e skattefritak ‑et skattefritaking ‑a skattefrådrag ‑et, –, ‑a skattefut ‑en, ‑ar, ‑ane skattegravar ‑en, ‑ar, ‑ane skattekort ‑et, –, ‑a skattelette ‑en, ‑ar, ‑ane skattelikning ‑a, ‑ar, ‑ane skatteparadis ‑et, –, ‑a skatteprosent ‑en, ‑ar, ‑ane skatt(e)setel ‑en, ‑setlar, ‑setlane skattesnytar ‑en, ‑ar, ‑ane skattesnyteri ‑et skattetrekk ‑et, –, ‑a skatteutjamning ‑a, ‑ar, ‑ane skattfri el skattefri ‑tt, ‑e skattlegging ‑a, ‑ar, ‑ane skattleggje [skattlegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt skattsetel el skattesetel ‑en, ‑setlar, ‑setlane skattytar ‑en, ‑ar, ‑ane skattøyre ‑en (skatteprosent) skaut ‑et, –, ‑a (kant; kone‑; segl‑) skava† nk ‑en, ‑ar, ‑ane (misdanning) skave skjev, skov, skave el ‑i; el skave ‑ar, ‑a, ‑a (skrape) skavl ‑en, ‑ar, ‑ane (snø‑) skei ‑a, ‑er, ‑ene (mat‑; vev‑) skeid ‑et, –, ‑a (kurs; renn) skeie ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ ut) skeine ‑er, ‑te, ‑t (skjene) skeis adv (gå s‑) skeise ‑a, ‑er, ‑ene skeise ‑ar, ‑a, ‑a skeiv ‑t, ‑e skeivle ‑ar, ‑a, ‑a skepsis ‑en (mistru) skeptikar ‑en, ‑ar, ‑ane (tvilar) skeptisi† sme ‑en skeptisk –, ‑e sketsj ‑en, ‑ar, ‑ane ski ‑a, ‑er, ‑ene, el ski, skia skiantrekk ‑et, –, ‑a skie ‑a, ‑er, ‑ene (ved‑) Skien (u. sjeen el sjien) skifer ‑en, skif(e)rar, skif(e)rane (bergart) skiflygar ‑en, ‑ar, ‑ane skiflyging ‑a skift ‑et, –, ‑a (på s‑) skiftarbeid ‑et, –, ‑a

A

skifte ‑et, –, ‑a skifte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, skifte, skift skiftenykel el skiftenøkkel ‑en, ‑klar, ‑klane skifterett ‑en skiftevis adv skifting ‑a, ‑ar, ‑ane skiføre ‑et skigard ‑en, ‑ar, ‑ane skiheis ‑en, ‑ar, ‑ane skikk ‑en, ‑ar, ‑ane skikke ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ seg; sende) skikkeleg –, ‑e skikkelse ‑en, ‑ar, ‑ane (person; ytre form) skil ‑et (rett og s‑) skil ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (s‑ i håret) skilaupar el skilø(y)par ‑en, ‑ar, ‑ane skild [skilt] skilt, ‑e skilderhus ‑et, –, ‑a (lite vakthus) skilder†i ‑et, –, ‑a (teikning, måleri) skildre ‑ar, ‑a, ‑a skildring ‑a, ‑ar, ‑ane skiljast skilst, skildest, skilst [skiljas skils, skildes el skiltes, skils] skilje ‑et, –, ‑a skilje skil, skilde [skilte], skilt skiljeteikn ‑et, –, ‑a skiljeveg ‑en, ‑ar, ‑ane (avgjerande val) skiljevegg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] skiljing ‑a skilleg –, ‑e (rimeleg, fornuftig) skilling ‑en, ‑ar, ‑ane skilnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (forskjell) skilsetjande [skilsettande] ubøy adj (som set skilje) skilsmisse ‑a, ‑er, ‑ene skilsmål ‑et, –, ‑a (skilsmisse) skilt ‑et, –, ‑a skilte ‑ar, ‑a, ‑a skiltvakt ‑a, ‑er, ‑ene (vaktpost) skilø(y)par el skilaupar ‑en, ‑ar, ‑ane skiløype ‑a, ‑er, ‑ene skilåm ‑a, ‑er, ‑ene (løype) skimle ‑ar, ‑a, ‑a (gulne flekkvis) skimlet –, ‑e; el skimlete ubøy adj; el skimlut –, ‑e (lysflekkete) skimmer ‑et (lysskjær) skimre ‑ar, ‑a, ‑a (lyse svakt) skimt ‑en, ‑ar, ‑ane (glimt) skimte ‑ar, ‑a, ‑a skin ‑et (sol‑) skindaud el skindød ‑t, ‑e

delegat skine skin, skein, skine el ‑i skingre ‑ar, ‑a, ‑a (kvine) skinheilag ‑t, ‑e (hyklersk) skinke ‑a, ‑er, ‑ene skinkesteik ‑a, ‑er, ‑ene skinløysing ‑a, ‑ar, ‑ane skinn ‑et, –, ‑a (‑fell) skinnfell ‑en, ‑ar, ‑ane skip ‑et, –, ‑a skipbroten ‑en, ‑e el ‑i, ‑brotne skipbrot(t) ‑et, –, ‑a skipe ‑ar, ‑a, ‑a (lage i stand) skiping ‑a skipingsmøte ‑et, –, ‑a skiple ‑ar, ‑a, ‑a (forstyrre) skipling ‑a, ‑ar, ‑ane skipnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (ordning) skipper ‑en, ‑ar, ‑ane (skipsførar) skippertak ‑et, –, ‑a skippund ‑et, –, ‑a (160 kg) skipsfart ‑en skipsreiar ‑en, ‑ar, ‑ane skipsskrog el skipsskrov ‑et, –, ‑a skipsverft ‑et, –, ‑a skir el skjær ‑t, ‑e (rein) skire ‑ar, ‑a, ‑a (reinse) skirenn ‑et, –, ‑a skirne ‑ar, ‑a, ‑a (klarne) [skirseld] skjærseld ‑en [skirtorsdag] skjærtorsdag ‑en, ‑ar, ‑ane skisenter ‑sent(e)ret, ‑senter, ‑sent(e)ra skiskole el skiskule ‑en, ‑ar, ‑ane skiskyting [skiskjoting] ‑a skiskyttar ‑en, ‑ar, ‑ane skisma ‑et, skisma, skisma(a) (splitting) skismurning ‑en, ‑ar, ‑ane skismørjing ‑a (det å smørje ski) skisport ‑en skisse ‑a, ‑er, ‑ene (oversikt) skiss† ere ‑er, ‑te, ‑t skit el skitt ‑en skite skit, skeit, skite el ‑i (drite) skitne ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ (seg) til) skitrekk ‑et, –, ‑a skit(t)en skit(t)e el ‑i [skit(t)ent], skitne skit(t)entøy ‑et skit(t)viktig –, ‑e (overlegen) skive ‑a, ‑er, ‑ene (brød‑) skive ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ opp) s(k)jage ‑ar, ‑a, ‑a (sjangle) skje skjer, skjedde, skjedd el skjett skjebbe ‑a, ‑er, ‑ene (åbor)

skjebne ‑en, ‑ar, ‑ane (lagnad) skjebnesvanger ‑t, ‑svangre skjede ‑en, ‑ar, ‑ane (vagina; slire) skjefte ‑et, –, ‑a (skaft) skjefte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, skjefte, skjeft skjegg ‑et, –, ‑a skjeggjet [skjegget] –, ‑e; el skjeggjete [skjeggete] ubøy adj; el skjeggjut [skjeggut] –, ‑e skjegle ‑ar, ‑a, ‑a skjegling ‑a, ‑ar, ‑ane skjegløygd ‑gd el ‑gt, ‑e skjekkje [skjekke] ‑er, skjekte, skjekt (gjere skakk) skjel ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (blå‑) skjele† tt ‑et, –, ‑a skjelle ‑er, skjelte, skjelt skjellsord ‑et, –, ‑a skjelm ‑en, ‑ar, ‑ane (skøyar) skjelmsk –, ‑e (skøyaraktig) skjelpadde ‑a, ‑er, ‑ene skjelsand ‑en skjelv ‑en (skjelving) skjelv ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (jordskjelv) skjelve skjelv, skalv, skolve el ‑i skjelven skjelve el ‑i [‑ent], skjelvne skjelvhendt –, ‑e skjema ‑et, –, skjema(a) skjematis† ere ‑er, ‑te, ‑t skjem† atisk –, ‑e (kortfatta, forenkla) skjemavelde ‑et (overdriven bruk av skjema) skjemd [skjemt] skjemt, ‑e (skamfull; ukvass) skjemmast ‑est, skjemdest, skjemst [skjemmas ‑es, skjemdes el skjemtes, skjems] skjemme ‑er, skjemde [skjemte], skjemt skjemt ‑en el ‑et (spøk) skjemte ‑ar, ‑a, ‑a (skøye) skjemtesam ‑t, ‑e skjendig –, ‑e skjene ‑a, ‑er, ‑ene (‑gang) skjene ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ av stad) skjenegang ‑en, ‑ar, ‑ane skjenk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (dram; skap) skjenking ‑a skjenkjar [skjenkar] ‑en, ‑ar, ‑ane skjenkje [skjenke] ‑er, skjenkte, skjenkt skjenkjeløyve [skenkeløyve] ‑et, –, ‑a skjenkjerett [skenkerett] ‑en, ‑ar, ‑ane

257

delegat skjenn ‑et (skrape) skjenne ‑er, skjente, skjent skjennepreike ‑a, ‑er, ‑ene skjeppe ‑a, ‑er, ‑ene (rommål på 17,5 l) skjer ‑et, –, ‑a (‑gard) skjer ‑et, –, ‑a (plog‑) skjere skjer, skar, skore el ‑i skjerebrennar ‑en, ‑ar, ‑ane skjerf ‑et, –, ‑a (halstørkle) skjergard ‑en, ‑ar, ‑ane skjering ‑a, ‑ar, ‑ane skjerm ‑en, ‑ar, ‑ane skjerme ‑ar, ‑a, ‑a skjerp ‑et, –, ‑a (stad der ein leitar etter malm) skjerpe ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (s‑ etter malm; kvesse) skjerr skjert, ‑e (sky) skjerslipar ‑en, ‑ar, ‑ane skjerv ‑en, ‑ar, ‑ane (slant) skjesse ‑er, ‑ste, ‑st (ha lyst på) skjessemat ‑en (svært god mat) skjessen skjesse el ‑i [‑ent], skjesne skjol el skjul ‑et, –, ‑a (skur) skjold ‑en, ‑ar, ‑ane (flekk) skjold ‑et, –, ‑a (våpen) skjoldbruskkjertel ‑en, ‑kjertlar, ‑kjetlane skjoldet –, ‑e; el skjoldete ubøy adj; el skjoldut –, ‑e skjor ‑a, ‑er, ‑ene skjorte ‑a, ‑er, ‑ene skjorteknapp ‑en, ‑ar, ‑ane [skjote] skyte skyt, skaut, skote el ‑i [skjoting] skyting ‑a, ‑ar, ‑ane skjul el skjol ‑et, –, ‑a (skur) skjule ‑er, ‑te, ‑t (gøyme) skjær ‑et, –, ‑a (raud‑) skjær ‑t, ‑e (s‑ åker) skjær el skir ‑t, ‑e (klar, rein) skjære ‑a, ‑er, ‑ene (saks) skjærne ‑ar, ‑a, ‑a (bli skjær) skjærseld [skirseld] ‑en skjærtorsdag [skirtorsdag] ‑en, ‑ar, ‑ane skjøkje [skjøke] ‑a, ‑er, ‑ene (prostituert kvinne) skjøn el skjønn ‑et, –, ‑a skjøne el skjønne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t skjøn(e)leg el skjønneleg –, ‑e skjøn(n) ‑et, –, ‑a skjønn skjønt, ‑e (vakker) skjøn(n)ar ‑en, ‑ar, ‑ane skjønnheit ‑a, ‑er, ‑ene (ho var ei s‑)

A

skjønnlitteratur ‑en skjønnlitterær ‑t, ‑e skjøn(n)sam ‑t, ‑e (fornuftig) skøn(n)semd ‑a (dømmekraft) skøn(n)smessig –, ‑e skjøn(n)ssak ‑a skjøn(n)sspørsmål ‑et, –, ‑a skjør ‑et (surmjølk) skjør el skøyr ‑t, ‑e skjørbuk ‑en (sjukdom av mangel på C‑vitamin) skjørne ‑ar, ‑a, ‑a (bli skjør) skjørt ‑et, –, ‑a skjørtejeger ‑en, ‑ar, ‑ane (jentefut) skjøtsel ‑en (stell) skjøtte ‑ar, ‑a, ‑a (stelle) Skjåk skler† ose ‑en, ‑ar, ‑ane (hardning av bindevev) sklibrett ‑et, –, ‑a skli(de) sklir el sklid, sklei(d), sklide el ‑i; el skli(de) skli(de)r, sklidde, sklidd el sklidt sklie ‑a, ‑er, ‑ene sko ‑en, sko el skor, skoa el skorne sko skor, skodde, skodd el skott skodd(e) ‑a (tåke) skoddet –, ‑e; el skoddete ubøy adj; el skoddut –, ‑e skode ‑ar, ‑a, ‑a (sjå) skodebrød ‑et, –, ‑a (noko som ikkje er til å ta alvorleg) skodespel ‑et, –, ‑a skodespelar ‑en, ‑ar, ‑ane skoft ‑en el ‑et (fråvær) skofte ‑ar, ‑a, ‑a skog ‑en, ‑ar, ‑ane skogbotn ‑en, ‑ar, ‑ane skogbrann ‑en, ‑ar, ‑ane skogbruk ‑et skogdød el skogsdød ‑en skogdrift el skog(s)drift ‑a skoggerlatter el skoggerlått ‑en skoggerle ‑ler, ‑lo, ‑ledd el ‑lett skogmeister ‑en, ‑trar, ‑trane skogplanting ‑a, ‑ar, ‑ane skogreising ‑a skogsarbeid ‑et, –, ‑a skogsbilveg ‑en, ‑ar, ‑ane skog(s)drift ‑a skog(s)død ‑en skogstjerne ‑a, ‑er, ‑ene skogteknikar ‑en, ‑ar, ‑ane skokk ‑en, ‑ar, ‑ane (flokk)

delegat skola† stikar ‑en, ‑ar, ‑ane skolasti† kk ‑en (filosofisk retning som vil sameine gresk filosofi og kristendommen) skola† stisk –, ‑e skòle ‑ar, ‑a, ‑a (skylje) skole el skule ‑en, ‑ar, ‑ane skolebuss el skulebuss ‑en, ‑ar, ‑ane skoleelev el skuleelev ‑en, ‑ar, ‑ane skolegard el skulegard ‑en, ‑ar, ‑ane skolekrets el skulekrets el ‑krins ‑en, ‑ar, ‑ane skolemoden el skulemoden ‑mode el ‑i [‑ent], ‑modne; el skolemogen el skulemogen ‑moge el ‑i [‑ent], ‑mogne skoleplass el skuleplass ‑en, ‑ar, ‑ane skol† ere ‑er, ‑te, ‑t (utdanne) skolerute el skulerute ‑a, ‑er, ‑ene skole† tt ‑en, ‑ar, ‑ane skoleverk el skuleverk ‑et skolisse ‑a, ‑er, ‑ene skolm ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (frøbelg) skolope† nder ‑en, ‑pendrar, ‑pendrane (tusenbein) skolp ‑en, ‑ar, ‑ane (holjern; kogger) skolt ‑en, ‑ar, ‑ane (hjerneskalle) skom† akar ‑en, ‑ar, ‑ane skoning ‑a, ‑ar, ‑ane (jernbeslag) skoning ‑en, ‑ar, ‑ane (kant nedst på skjørt) skonnert ‑en, ‑ar, ‑ane (seglskip) skonrok ‑en, ‑ar, ‑ane (kavring) skopuss ‑en skopussar ‑en, ‑ar, ‑ane skòr ‑a, ‑er, ‑ene (berghylle) skòre ‑a, ‑er, ‑ene (innsnitt) skòre ‑ar, ‑a, ‑a (lage hakk) skoreim ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] skorpe ‑a, ‑er, ‑ene skorpi† on ‑en, ‑ar, ‑ane (edderkopp) skorstein ‑en, ‑ar, ‑ane skort ‑en (mangel) skorte ‑a, ‑er, ‑ene (berg‑) skorte ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ på) skosole ‑en, ‑ar, ‑ane skosverte ‑a skot el skott ‑et, –, ‑a (børse‑; inn‑) skote ‑ar, ‑a, ‑a (ro bakover) skothald el skotthald ‑et skotpremi(e) el skottpremi(e) ‑en, ‑ar, ‑ane skotsk –, ‑e skotsmål el skottsmål ‑et, –, ‑a (vitnemål)

skot(t) ‑et, –, ‑a (børse‑; inn‑) skott el skut ‑en, ‑ar, ‑ane (akterrom i robåt) skott ‑et, –, ‑a (skiljevegg i skip) skotte ‑en, ‑ar, ‑ane skotte ‑ar, ‑a, ‑a (gløtte) skot(t)hald ‑et Skottland skot(t)premi(e) ‑en, ‑ar, ‑ane skot(t)smål ‑et, –, ‑a (vitnemål) skot(t)år ‑et skoty el skotøy ‑et skove ‑a, ‑er, ‑ene (skorpe) skove ‑ar, ‑a, ‑a (skrape) skovl ‑a, ‑er, ‑ene (skuffe) skovlhjul ‑et, –, ‑a skral ‑t, ‑e skrall ‑et, –, ‑a (brak) skralle ‑ar, ‑a, ‑a skramle ‑ar, ‑a, ‑a skramme el skråme ‑a, ‑er, ‑ene (rift) skramme el skråme ‑ar, ‑a, ‑a skrammel skram(me)let skrangel skrang(e)let skrangle ‑ar, ‑a, ‑a skranglekjerre ‑a, ‑er, ‑ene skranglet(e) el skranglut –, ‑e skranke ‑en, ‑ar, ‑ane (disk; sperring; turnapparat) skrante ‑ar, ‑a, ‑a (hangle) skranten skrante el ‑i [‑ent], skrantne skrap ‑et (skrot) skrape ‑a, ‑er, ‑ene (skjenn; veg‑) skrape ‑ar, ‑a, ‑a skrapelodd ‑et, –, ‑a skrasl el skratl ‑et skrasle el skratle ‑ar, ‑a, ‑a (rasle; skratte) skratt ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (latter) skratte ‑ar, ‑a, ‑a (gap‑) skrattle ‑ler, ‑lo, ‑ledd el ‑lett skrav† ere ‑er, ‑te, ‑t (dekkje med skrålinjer) skravl ‑et skravle ‑a, ‑er, ‑ene (skravlebytte) skravle ‑ar, ‑a, ‑a skravlebytte [skravlebøtte] ‑a, ‑er, ‑ene skravlet –, ‑e; el skravlete ubøy adj; el skravlut –, ‑e skred ‑et, –, ‑a; el skrede ‑a, ‑er, ‑ene skreddar ‑en, ‑ar, ‑ane skredvern ‑et, –, ‑a skrei ‑en, ‑ar, ‑ane (gyteferdig torsk) skrekk ‑en

259

delegat skrekkeleg –, ‑e (frykteleg) skrell ‑en, ‑ar, ‑ane (tore‑) skrell ‑et (potet‑) skrelle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, skrelte, skrelt (s‑ poteter) skrelle skrell, skrall, skrolle el ‑i (brake, smelle) skremme [skræme] ‑er, skremde [skremte, skræmde], skremt [skræmt] skremmeleg [skræmeleg] –, ‑e skremmeskot(t) [skræmeskot(t)] ‑et, –, ‑a (åtvaring) skremsel [skræmsel] ‑s(e)let, –, ‑sla; el skremsle [skræmsle] ‑a, ‑er, ‑ene skrens ‑en, ‑ar, ‑ane skrense ‑ar, ‑a, ‑a (gli) skrent ‑en, ‑ar, ‑ane (lite stup) skreppe ‑a, ‑er, ‑ene (sekk) skrev ‑et, –, ‑a (skritt) skreve ‑ar, ‑a, ‑a skrevs adv (sitje s‑ over) skribe† nt ‑en, ‑ar, ‑ane skrible ‑ar, ‑a, ‑a (rable) skri(de) skrir el skrid, skrei(d), skride el ‑i el skridd el skridt skrift ‑a, ‑er, ‑ene (skrifttype) skrift ‑et, –, ‑a; el fl ‑er, ‑ene (eit tidsskrift; samla skrifter) skrifte ‑et, –, ‑a (skriftemål) skrifte ‑ar, ‑a, ‑a (vedgå synd) skriftemål ‑et, –, ‑a (det å skrifte) skriftleg –, ‑e skriftlærd –, ‑e skriftmål ‑et, –, ‑a (skriftspråk) skriftord ‑et, –, ‑a skriftprojektor el skriftprosjektør ‑en, ‑ar, ‑ane (apparat som viser lysark på lerret) skriftspråk ‑et, –, ‑a skriftspråkleg –, ‑e skriftstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (bibelord) skriftstyrar ‑en, ‑ar, ‑ane (redaktør) skriftstyre ‑et, –, ‑a skrik ‑et, –, ‑a (s‑ og skrål) skrikarunge ‑en, ‑ar, ‑ane skrike skrik, skreik, skrike el ‑i skrikhals ‑en, ‑ar, ‑ane skriking ‑a skrin ‑et, –, ‑a (lita kiste) skrinleggje [skrinlegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt (innstille) skrinn skrint, ‑e (mager)

A

skript el script ‑en, ‑ar, ‑ane (regiassistent) skripte el scripte ‑ar, ‑a, ‑a skritt ‑et, –, ‑a (skrev; steg) skritte ‑ar, ‑a, ‑a skriv ‑et, –, ‑a (rund‑) skrivar ‑en, ‑ar, ‑ane skrive skriv, skreiv, skrive el ‑i skrivebok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene skrivebordssetjing [‑setting] (etter eng. desktop publishing) skrivefør ‑t, ‑e skrivemaskin ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane skriver†i ‑et, –, ‑a (dårleg skriftleg arbeid) skriving ‑a skrog el skrov ‑et, –, ‑a skrot ‑et (skrap) skrote ‑ar, ‑a, ‑a (lage om til skrap) skrothaug ‑en, ‑ar, ‑ane skrott ‑en, ‑ar, ‑ane (kropp) skru el skrue ‑ar, ‑a, ‑a; el skru(e)r, skrudde, skrudd el skrutt; el skruve ‑ar, ‑a, ‑a skrubb ‑en, ‑ar, ‑ane (ulv; kost) skrubb ‑et, –, ‑a (‑sår) skrubbe ‑ar, ‑a, ‑a skrubbsvolten en, ‑e el ‑i, ‑svoltne skrubbsår ‑et, –, ‑a skrud ‑et (høgtids‑) skrue el skruve ‑en, ‑ar, ‑ane skru(e) ‑ar, ‑a, ‑a; el skru(e)r, skrudde, skrudd el skrutt; skruve ‑ar, ‑a, ‑a skruestikke el skru(ve)stikke ‑a, ‑er, ‑ene skruetvinge el skru(ve)tvinge ‑a, ‑er, ‑ene skruis el skruvis ‑en (drivis) skrujarn el skrujern el skruv‑ ‑et, –, ‑a skrukk ‑en, ‑ar, ‑ane; el skrukke ‑a, ‑er, ‑ene (rynke) skrukke ‑ar, ‑a, ‑a skrukket –, ‑e; el skrukkete ubøy adj; el skrukkut –, ‑e skrukork el skruvkork ‑en, ‑ar, ‑ane skrullet –, ‑e; el skrullete ubøy adj; el skrullut –, ‑e skrulling ‑en, ‑ar, ‑ane skrumpe ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ inn) skrumplever ‑levra skruppel ‑en, skruplar, skruplane (samvitsnag) skruppellaus ‑t, ‑e (kynisk) skrupul† øs ‑t, ‑e (samvitsfull)

delegat skruste el skruvste ‑et, –, ‑a skru(v)e ‑en, ‑ar, ‑ane skruve ‑ar, ‑a, ‑a; el skru(e) ‑ar, ‑a, ‑a; el skru(e)r, ‑dde, ‑dd el ‑tt skru(v)estikke ‑a, ‑er, ‑ene skru(v)etvinge ‑a, ‑er, ‑ene skru(v)ing ‑a skru(v)is ‑en skru(v)jarn el skru(v)jern ‑et, –, ‑a skru(v)kork ‑en, ‑ar, ‑ane skru(v)ste ‑et, –, ‑a skryt ‑et skrytar ‑en, ‑ar, ‑ane skryte ‑er, skrytte, skrytt [skræme] skremme ‑a, ‑er, ‑ene (skremsel) [skræme] skremme ‑er, ‑skremde [skremte, skræmde], skremt [skræmt] [skræmeleg] skremmeleg –, ‑e [skræmeskot(t)] skremmeskot(t) ‑et, –, ‑a (åtvaring) [skræmsel] skremsel ‑s(e)let, –, ‑sla; el [skræmsle] skremsle ‑a, ‑er, ‑ene skrømt ‑et, –, ‑a (spøkjelse) skrøne ‑a, ‑er, ‑ene (‑makar) skrøne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (dikte, lyge) skrøpeleg –, ‑e (skral) skrøyt ‑et skrøytar ‑en, ‑ar, ‑ane skrøyte ‑er, skrøytte, skrøytt skrå ‑tt, skrå(e) skrå ‑a; el ‑et (tobakks‑) skrå skrår, ‑dde, ‑dd el ‑tt skrål ‑et (skrik) skråle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t skråme el skramme ‑a, ‑er, ‑ene (rift) skråme el skramme ‑ar, ‑a, ‑a skråne ‑ar, ‑a, ‑a skråning ‑a, ‑ar, ‑ane skråplan ‑et, –, ‑a skrås adv (på skrå) skråsikker ‑t, ‑kre (heilt sikker) skråsikkerheit ‑a skråstrek ‑et, –, ‑a skubb ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (dytt) skubbe ‑ar, ‑a, ‑a skuff ‑en, ‑ar, ‑ane; el skuffe ‑a, ‑er, ‑ene skuffe ‑a, ‑er, ‑ene (spade) skuffe ‑ar, ‑a, ‑a (gjere vonbroten) skuffe ‑ar, ‑a, ‑a (moke med skuffe) skuffel skufla, skufler, skuflene (snø‑) skuffelse ‑en, ‑ar, ‑ane (vonbrot) skufle ‑ar, ‑a, ‑a skugge ‑en, ‑ar, ‑ane

skugge ‑ar, ‑a, ‑a (skyggje) skuggeboksing ‑a (boksetrening utan motpart) skuggeredd –, ‑e skuggeregjering ‑a, ‑ar, ‑ane (opposisjon som er klar til å overta regjeringsmakta) skuld el skyld ‑a (gjeld; ansvar) skuldauke el skyldauke ‑en skuldbevisst el skyldbevisst –, ‑e skuldbevisstheit el skyldbevisstheit ‑a skulde ‑ar, ‑a, ‑a; el skylde ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, skylde [skyldte], skyldt (ha gjeld; gi skylda for) skulder skuldra, skuldrer, skuldrene (aksel; veg‑) skuldertrekk ‑et, –, ‑a skulderveske ‑a, ‑er, ‑ene skuldfri el skyldfri ‑tt, ‑e skuldig el skyldig –, ‑e skulding ‑a, ‑ar, ‑ane skuldkjensle el skyldkjensle ‑a skuldlaus el skyldlaus ‑t, ‑e skuldløyse el skyldløyse ‑a skuldnar el skyldnar ‑en, ‑ar, ‑ane skuldspørsmål el skyldspørsmål ‑et, –, ‑a skule el skole ‑en, ‑ar, ‑ane skule ‑er, ‑te, ‑t (glytte) skulebuss el skolebuss ‑en, ‑ar, ‑ane skuleelev el skoleelev ‑en, ‑ar, ‑ane skulegard el skolegard ‑en, ‑ar, ‑ane skulekrets el skolekrets el ‑krins ‑en, ‑ar, ‑ane skulemoden el skolemoden ‑mode el ‑i [‑ent], ‑modne; el skulemogen el skolemogen ‑moge el ‑i [‑ent], ‑mogne skuleplass el skoleplass ‑en, ‑ar, ‑ane skuler fl, ‑ene (kjøkkenavfall) skulerute el skolerute ‑a, ‑er, ‑ene skuleverk el skoleverk ‑et skulk ‑et skulke ‑ar, ‑a, ‑a skulking ‑a skulle skal, skulle, skulla skulpt† ur ‑en, ‑ar, ‑ane skulpture†ll ‑elt, ‑elle skulpt† ør ‑en, ‑ar, ‑ane skuls el skult ubøy adj (vere s‑: vere kvitt) skum skummet [skumet] (såpe‑) skum ‑t, ‑e (halvmørk) [skumamjølk] skummamjølk ‑a

261

delegat skumast ‑ast, ‑ast, ‑ast [skumas ‑as, ‑as, ‑as] (skymast) skume ‑ar, ‑a, ‑a (skyme) [skume] skumme ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ fløten) skumgummi ‑en skuming ‑a (skyming) skumle ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ om) skumleri ‑et, –, ‑a (skumling) skumlese ‑les, ‑las, ‑lese el ‑i skummamjølk [skumamjølk] ‑a skumme [skume] ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ fløten) skummel ‑t, skumle skump ‑en, ‑ar, ‑ane; ‑et, –, ‑a (hard dytt) skumpe ‑ar, ‑a, ‑a (dytte) skumplast ‑en skumple ‑ar, ‑a, ‑a skumre ‑ar, ‑a, ‑a (mørkne) skumring ‑a, ‑ar, ‑ane (skyming) skumsprøyt ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a skunde [skynde] ‑ar, ‑a, ‑a skunding [skynding] ‑a skup el scoop ‑et, –, ‑a (nyheitskupp) skur ‑a, ‑er, ‑ene (bye) skur ‑et, –, ‑a (skjul) skurd ‑en (tre‑) skur(d) ‑en (‑last) skur(d)onn ‑a, ‑er, ‑ene skur(d)treskjar [skur(d)treskar] ‑en, ‑ar, ‑ane skur(d)tømmer ‑et skure ‑ar, ‑a, ‑a (gni) skurebytte [skurebøtte] ‑a, ‑er, ‑ene skurefille ‑a, ‑er, ‑ene skurekost ‑en, ‑ar, ‑ane skuring ‑a (grei s‑) skurk ‑en, ‑ar, ‑ane skurkestrek ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a skurre ‑ar, ‑a, ‑a skurv ‑en skurve ‑a, ‑er, ‑ene (skorpe) skurvet –, ‑e; el skurvete ubøy adj; el skurvut –, ‑e skusle el skutle ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ bort) skut el skott ‑en (i båt) skut ‑en, ‑ar, ‑ane (i berg; skur) skute ‑a, ‑er, ‑ene (skip) skutel ‑en, skutlar, skutlane; el skyttel ‑en, skytlar, skytlane (til vev) skutelsvein ‑en, ‑ar, ‑ane (oppvartar) skuter el scooter ‑en, ‑ar, ‑ane skutle el skusle ‑ar, ‑a, ‑a skutryggja [skutrygga] ubøy adj (krylryggja)

A

skuve ‑ar, ‑a, ‑a; el skyve skyv, skauv, skove el ‑i; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t skuvedør el skyvedør ‑a, ‑er, ‑ene skuving el skyving ‑a, ‑ar, ‑ane skvadr† on ‑en, ‑ar, ‑ane (mil. eining) skvakke ‑ar, ‑a, ‑a skvalder skvald(e)ret (skravl) skvaldre ‑ar, ‑a, ‑a skvaldrebytte [skvaldrebøtte] ‑a, ‑er, ‑ene skvalp ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a skvalpe ‑ar, ‑a, ‑a skvatre ‑ar, ‑a, ‑a skvett ‑en, ‑ar, ‑ane (kaffi‑; ‑lapp) skvette skvett, skvatt, skvotte el ‑i (vatnet skvatt) skvette ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, skvette, skvett (han skvette vatn) skvetten skvette el ‑i [‑ent], skvetne skvettlapp ‑en, ‑ar, ‑ane skvip ‑et (dårleg drikk) skvise ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ ut) skvulp ‑et, –, ‑a skvulpe ‑ar, ‑a, ‑a skvær ‑t, ‑e (grei) skvære ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ opp) skvåsj el squash ‑en (grønsak; ballspel) sky ‑a, ‑er, ‑ene sky –, sky(e) (var) sky skyr, skydde, skydd el skytt skybrot(t) ‑et, –, ‑a skye ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ over) skyet –, ‑e; el skyete ubøy adj; el skyut –, ‑e skyffel ‑en, skyflar, skyflane (mokereiskap) skyfle ‑ar, ‑a, ‑a (moke) skygge ‑et, –, ‑a (stad som ligg i skugge; luekant) skyggje [skygge] ‑er, skygde, skygd el skygt sky(gg)lapp ‑en, ‑ar, ‑ane skygne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de [‑te], ‑t (sjå over) skyld ‑a (land‑) skyld el skuld ‑a (gjeld; ansvar) skyld skyldt, ‑e (nær‑) skyldbevisst el skuldbevisst –, ‑e skyldbevisstheit el skuldbevisstheit ‑a skylde ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, skylde [skyldte], skyldt; el skulde ‑ar, ‑a, ‑a (plikte; ha gjeld; gi skylda for)

delegat skyldfolk ‑et, –, ‑a skyldfri el skuldfri ‑tt, ‑e skyldig el skuldig –, ‑e skylding ‑en, ‑ar, ‑ane (slektning) skylding el skulding ‑a skyldkjensle el skuldkjensle ‑a skyldnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] skyldnar el skuldnar ‑en, ‑ar, ‑ane skyldsetje [skyldsette] ‑set [‑sett], ‑sette, ‑sett skyldsetjing [skyldsetting] ‑a, ‑ar, ‑ane skyldskap ‑en skylight ‑et, –, ‑a (dekksvindauge) skylje skyl, skylde [skylte], skylt (fløyme) skyljebytte [skyljebøtte] ‑a, ‑er, ‑ene skyljing ‑a (det å skylje) skym el skum ‑t, ‑e skymast ‑est, skymdest, skymst [skymas ‑es, skymdes el skymtes, skyms] (skyme) skyme ‑er, ‑de [‑te], ‑t (mørkne) skyming ‑a [skynde] skunde ‑ar, ‑a, ‑a [skynding] skunding ‑a skypumpe ‑a, ‑er, ‑ene (trektforma kvervelvind) skyskrapar ‑en, ‑ar, ‑ane (svært høgt hus) skyss ‑en skysse ‑ar, ‑a, ‑a skyss‑skifte el skysskifte ‑et, –, ‑a skyte [skjote] skyt, skaut, skote el ‑i skyting [skjoting] ‑a, ‑ar, ‑ane skyteskive ‑a, ‑er, ‑ene skyts ‑et, –, ‑a (skytevåpen) skyttar ‑en, ‑ar, ‑ane skyttargrav ‑a, ‑er, ‑ene skyttarlag ‑et, –, ‑a skyttel ‑en, skytlar, skytlane; el skutel ‑en, skutlar, skutlane skytteltrafikk ‑en (trafikk fram og tilbake) skyve skyv, skauv, skove el ‑i; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t; el skuve ‑ar, ‑a, ‑a skyvedør el skuvedør ‑a, ‑er, ‑ene skyving el skuving ‑a skøy ‑en el ‑et (moro) skøyar ‑en, ‑ar, ‑ane skøyarstrek ‑en, ‑ar, ‑ane skøyaraktig –, ‑e skøye ‑ar, ‑a, ‑a (skjemte) skøyr el skjør ‑t, ‑e skøyt ‑en, ‑ar, ‑ane skøyte ‑a, ‑er, ‑ene (fartøy) skøyte ‑a, ‑er, ‑ene

skøyte ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (dokument) skøyte ‑er, skøytte, skøytt (knyte saman) skøyte ‑ar, ‑a, ‑a (skeise) skøyteleidning ‑en, ‑ar, ‑ane skøyteløyse ‑a skøytetak ‑et, –, ‑a skøyting ‑a skåk ‑a, skjæker, skjækene skål ‑a, ‑er, ‑ene skål interj skålde ‑ar, ‑a, ‑a (skylje i kokvarmt vatn) skåle ‑en, ‑ar, ‑ane (skur, skjul) skåle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t skålvekt ‑a, ‑er, ‑ene skåne ‑ar, ‑a, ‑a (spare) skånsam ‑t, ‑e skånsel skånsla el skånselen (nåde) skånsellaus ‑t, ‑e (utan nåde) skånsemd ‑a skåp el skap ‑et, –, ‑a skår el score ‑en, ‑ar, ‑ane (testresultat; poengstilling) skår(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (ljådrag) skåre el score ‑ar, ‑a, ‑a (lage mål; s‑ poeng) skåring el scoring ‑a, ‑ar, ‑ane sla slatt, sla(e) (skrå) slabbeda† sk ‑en, ‑ar, ‑ane (slubbert) slabber† as ‑et, –, ‑a (kaffiselskap) sladd ‑en, ‑ar, ‑ane (skrens) sladd ‑en, ‑ar, ‑ane (remse på sensurert film el tekst) sladde ‑ar, ‑a, ‑a (skli; lage sladd på film el tekst) sladder ‑en el ‑et (slarv) sladre ‑ar, ‑a, ‑a sladrespegel ‑en, ‑ar, ‑ane slafs ‑et slafse ‑ar, ‑a, ‑a (slurpe) slafseføre ‑et, –, ‑a slag ‑et, –, ‑a (av å slå) slag ‑et, –, ‑a (alt slag, det slag); sjå slags S‑lag ‑et, –, ‑a (samvirkelag) slagbenk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] slagbjørn ‑en, ‑ar, ‑ane (bjørn som drep husdyr) slager ‑en, ‑ar, ‑ane (populær melodi) slagferdig –, ‑e slagg ‑et (avfall) slagge ‑ar, ‑a, ‑a slagkraft ‑a slagkraftig –, ‑e (verknadsfull) slagmark ‑a, ‑er, ‑ene

263

delegat slagord ‑et, –, ‑a (fyndord) slagplan ‑en, ‑ar, ‑ane slags ubøy subst (ein s‑, ei s‑, eit s‑, den s‑, det s‑) slagside ‑a, ‑er, ‑ene (halling til sida) slagsmål ‑et, –, ‑a slagverk ‑et, –, ‑a (slaginstrument) slak(k) slakt, ‑e (ikkje stram) slakke ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ av) slakne ‑ar, ‑a, ‑a (bli slakk) slakt ‑et, –, ‑a slaktar ‑en, ‑ar, ‑ane slakte ‑ar, ‑a, ‑a slakter†i ‑et, –, ‑a slakting ‑a, ‑ar, ‑ane slalåm ‑a, ‑er, ‑ene (spor) slalåm ‑en (renn) slam slammet (krut‑; gjørme) slamme ‑ar, ‑a, ‑a slamp ‑en, ‑ar, ‑ane (slubbert) slamre ‑ar, ‑a, ‑a (skramle) slang ‑en (òg u. slæng; sjargong) slang ‑en (eple‑) slange ‑en, ‑ar, ‑ane (hage‑; brille‑) slank ‑t, ‑e slanke ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ seg) slankekur ‑en, ‑ar, ‑ane slant ‑en, ‑ar, ‑ane (småsum) slapp slapt, ‑e slappe ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ av) slappfisk ‑en, ‑ar, ‑ane slappheit ‑a slaps ‑et slapseføre ‑et slapset –, ‑e; el slapsete ubøy adj; el slapsut –, ‑e slara† ffenland ‑et, –, ‑a (lykkeland) slara† ffenliv ‑et (sorglaus yrkesløyse) slark ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a slarke ‑ar, ‑a, ‑a (sitje laust) slarket –, ‑e; el slarkete ubøy adj; el slarkut –, ‑e slarv ‑en, ‑ar, ‑ane slarv ‑et (sladder) slarve ‑ar, ‑a, ‑a (sladre) slarvet –, ‑e; el slarvete ubøy adj; el slarvut –, ‑e slask ‑en, ‑ar, ‑ane slasket –, ‑e; el slaskete ubøy adj; el slaskut –, ‑e slav(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane (folkeslag) slave ‑en, ‑ar, ‑ane (‑handel) slavehandel ‑en slaveri ‑et, –, ‑a (el u. ‑r†i)

A

slavi† nne ‑a, ‑er, ‑ene slavisk –, ‑e slav† on ‑en, ‑ar, ‑ane Slav† onia slav† onsk –, ‑e slede ‑en, ‑ar, ‑ane sleeping partner ein (passiv medeigar) sleggje [slegge] ‑a, ‑er, ‑ene sleid(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (glidar) sleik ‑en, ‑ar, ‑ane sleiking ‑a, ‑ar, ‑ane sleikje [sleike] ‑er, sleikte, sleikt (slikke) sleikjepott [sleikepott] el slikkepott ‑en, ‑ar, ‑ane sleip ‑t, ‑e (glatt) sleiping ‑en, ‑ar, ‑ane sleisk [slesk] ‑t, ‑e (falsk) sleiv ‑a, ‑er, ‑ene (ause) sleiv ‑en, ‑ar, ‑ane (sleivete person) sleive ‑ar, ‑a, ‑a sleivet –, ‑e; el sleivete ubøy adj; el sleivut –, ‑e (uvørden) sleivkjeft ‑en sleivspark ‑et, –, ‑a slekt ‑a, ‑er, ‑ene slekte ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ på) slektning ‑en, ‑ar, ‑ane slektsforsking el slektsgransking ‑a slektskap ‑en slektsled ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el slektsledd ‑et, –, ‑a (ættled) slektsnamn ‑et, –, ‑a slem slemmen, slemmar, slemmane (store‑) slem ‑t, slemme slemming ‑en, ‑ar, ‑ane (din s‑) slendrian ‑en (slurv) sleng ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (sving) slenge sleng, slong, slunge el ‑i slenget –, el slengete ubøy adj; el slengut –, ‑e slenging ‑a, ‑ar, ‑ane sleng(j)ar ‑en, ‑ar, ‑ane (tilfeldig person el ting) slengje [slenge] ‑er, slengde, slengt slengkyss ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a slentre ‑ar, ‑a, ‑a (drive, slenge) slep ‑et, –, ‑a slepe ‑a, ‑er, ‑ene (veg) slepe ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (streve) slepebåt ‑en, ‑ar, ‑ane slepp ‑et, –, ‑a (s‑ frå fly) slepp ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (gi s‑ på) sleppe slepp, slapp, sloppe el ‑i (unngå)

delegat sleppe ‑er, sleppte, sleppt (s‑ nokon fri) slepphendt –, ‑e [slesk] sleisk –, ‑e (falsk) sletne ‑ar, ‑a, ‑a slett ‑et, –, ‑a (klokke‑) slett adv (dårleg) slett –, ‑e (jamn, flat) slett(e) ‑a, ‑er, ‑ene (flatmark) slette ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ ut) slettes adv (s‑ ikkje) sletthøvel ‑en, ‑høvlar, ‑høvlane sletting ‑a, ‑ar, ‑ane (det å slette) sleve ‑a, ‑er, ‑ene (stålorm) sli ‑tt, ‑e (s‑ etter) slide ‑en, slides, slidesane (u. slaid; lysbilete) slik pron slikt, slike slikk ‑en, ‑ar, ‑ane slikke ‑ar, ‑a, ‑a (sleikje) slikkepott el sleikjepott [sleikepott] ‑en, ‑ar, ‑ane slikkeri ‑et, –, ‑a (snop) slim ‑et slimet –, ‑e; el slimete ubøy adj; el slimut –, ‑e slimhinne ‑a, ‑er, ‑ene slinger ‑en (s‑ i valsen: uorden) slingre ‑ar, ‑a, ‑a (vingle) slingringsmon(n) ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (rom for variasjon) slintre ‑a, ‑er, ‑ene (seig kjøttrevl) slipe ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t sliper†i ‑et, –, ‑a (tre‑) slipestein ‑en, ‑ar, ‑ane slip(e)tømmer ‑et slipp ‑en, ‑ar, ‑ane (talong; bedding) slippover ‑en, ‑ar, ‑ane (ermelaus genser) slips ‑et, –, ‑a slir(e) ‑a, ‑er, ‑ene (kniv‑) slirekniv ‑en, ‑ar, ‑ane slisk(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (brett; planke) sliske ‑ar, ‑a, ‑a (smiske) sliss(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (splitt; utskjering) slit ‑et slitar ‑en, ‑ar, ‑ane slit† asje ‑en slitast slitst, sleitst, slitest el ‑ist [slitas slit(e)s, sleits, slites el ‑is] slite slit, sleit, slite el ‑i sliten ‑en, ‑e el ‑i, slitne slitesterk ‑t, ‑e (haldbar) slitestyrke ‑en slitne ‑ar, ‑a, ‑a slitsam ‑t, ‑e

sliul ‑en, ‑ar, ‑ane (treskjereiskap) slo ‑et (innvolar i fisk) slodd(e) ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane slodde ‑ar, ‑a, ‑a (jamne) slokne ‑ar, ‑a, ‑a slose ‑a, ‑er, ‑ene (skrøne, rispe) slott ‑et, –, ‑a slov† ak ‑en, ‑ar, ‑ane Slov† akia slov† akisk –, ‑e slov† en(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane Slov† enia slov† ensk –, ‑e slowfox ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sloufåks; dans) slu –, slu(e) (listig) slubbert ‑en, ‑ar, ‑ane (slamp) sludd el slut ‑et sluddb(ø)ye el slutb(ø)ye ‑a, ‑er, ‑ene sludde el slute ‑ar, ‑a, ‑a sludder sludderet (vås) sluffe ‑a, ‑er, ‑ene (slede) slugger ‑en, ‑ar, ‑ane (brutal person) sluheit ‑a sluing ‑en, ‑ar, ‑ane (luring) sluk ‑en, ‑ar, ‑ane (fiske‑) sluk ‑et, –, ‑a (avgrunn; svelg) sluke ‑er, ‑te, ‑t slukhals ‑en, ‑ar, ‑ane slukstong ‑a, ‑stenger, ‑stengene slukøyra [slukøra] ubøy adj; el slukøyrd ‑øyrt, ‑e [slukørt –, ‑e] (flau) slum slummen (fattigkvarter) slump ‑en, ‑ar, ‑ane slumpe ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ til) slumpelukke el slumpelykke ‑a slumpetreff ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a slumre ‑ar, ‑a, ‑a slumse ‑ar, ‑a, ‑a (slurve) slumset –, ‑e; el slumsete ubøy adj; el slumsut –, ‑e slunken slunke el ‑i [‑ent], slunkne slunt(r)e ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ unna) slupp ‑en, ‑ar, ‑ane (fartøy) slure ‑ar, ‑a, ‑a (gli) slurk ‑en, ‑ar, ‑ane (munnfull) slurpe ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ i seg) slurv ‑en, ‑ar, ‑ane slurv ‑et (dårleg arbeid) slurve ‑ar, ‑a, ‑a slurven slurve el ‑i [‑ent], slurvne slurveskap ‑en slurvet –, ‑e; el slurvete ubøy adj; el slurvut –, ‑e (uordentleg)

265

delegat sluse ‑a, ‑er, ‑ene (renne mellom to ulike bassengnivå) sluse ‑ar, ‑a, ‑a sluseport ‑en, ‑ar, ‑ane slusk ‑en, ‑ar, ‑ane slut el sludd ‑et slutb(ø)ye el sluddb(ø)ye ‑a, ‑er, ‑ene slute el sludde ‑ar, ‑a, ‑a slutning ‑a, ‑ar, ‑ane slutt ‑en, ‑ar, ‑ane slutte ‑ar, ‑a, ‑a sluttføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t sluttsetel ‑en, ‑setlar, ‑setlane sluttstrek ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a slutt‑tid el sluttid ‑a sly ‑et (slim) slye ‑a, ‑er, ‑ene slyng ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (sving) slyngel ‑en, slynglar, slynglane slynging ‑a slyngje [slynge] ‑a, ‑er, ‑ene (kastevåpen) slyngje [slynge] ‑er, slyngde, slyngt (kaste) slyngplante ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane sløg ‑t, ‑e (lur) sløkke sløkk, slokk, slokke el ‑i (slokne) sløkking ‑a sløkkje [sløkke] ‑er, sløkte, sløkt (s‑ lyset) slør ‑et, –, ‑a (brude‑) sløre ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t sløret –, ‑e; el slørete ubøy adj; el slørut –, ‑e (uklar) sløsaktig –, ‑e sløse ‑er, ‑te, ‑t sløser†i ‑et (sløsing) sløsing ‑a sløv ‑t, ‑e (uskarp; dorsk) sløvast ‑ast, ‑ast, ‑ast [sløvas ‑as, ‑as, ‑as] sløve ‑ar, ‑a, ‑a sløvsinn ‑et sløyd ‑en (tre‑) sløye sløyer, sløgde, sløgd el sløgt (ta slo ut av fisk) sløyfe ‑a, ‑er, ‑ene sløyfe ‑ar, ‑a, ‑a (utelate) sløying ‑a slå slår [slær], slo, slått el slege el ‑i slå ‑a, ‑er, ‑ene (dør‑) slåbrok ‑en, ‑ar, ‑ane slåp ‑en, ‑ar, ‑ane (slamp) slåpen slåpe el ‑i [‑ent], slåpne (hengslete)

A

slåst slåst, slost, slåst el slegest el ‑ist [slåss slåss el slæss el slæst, sloss, slåss el sleges el ‑is] slåstkjempe [slåsskjempe] ‑a, ‑er, ‑ene slått ‑en, ‑ar, ‑ane (brure‑) slåttegraut ‑en, ‑ar, ‑ane slåttekar ‑en, ‑ar, ‑ane slåttonn ‑a, ‑er, ‑ene smadre ‑ar, ‑a, ‑a smak ‑en, ‑ar, ‑ane smake ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t smakebete el smakebit ‑en, ‑ar, ‑ane smak(e)leg –, ‑e smakfull ‑fullt, ‑fulle smaklaus ‑t, ‑e smakløyse ‑a smaksorgan ‑et, –, ‑a smaksprøve ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane smakssak ‑a smal ‑t, ‑e smale ‑en (sauer) smalfilm ‑en, ‑ar, ‑ane smalhans ein (armod) smalne ‑ar, ‑a, ‑a smalrygg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] smalspora ubøy adj smara† gd ‑en, ‑ar, ‑ane (edelstein) smart –, ‑e smarting ‑en, ‑ar, ‑ane smartkort ‑et, –, ‑a (betalingskort) smartness ‑en (det å vere smart) smash ‑en (u. smæsj; slag ovanfrå mot ballen i tennis) smashe ‑ar, ‑a, ‑a (u. smæsje) smask ‑en, ‑ar, ‑ane (kyss) smaske ‑ar, ‑a, ‑a smatt ‑en, –, ‑ane; el ‑et, –, ‑a smatte ‑ar, ‑a, ‑a smau el smog ‑et, –, ‑a (trong gate) smed ‑en, ‑ar, ‑ane smeik ‑en, ‑ar, ‑ane (kjæling) smeiking ‑a, ‑ar, ‑ane smeikje [smeike] ‑er, smeikte, smeikt smeis ‑en, ‑ar, ‑ane (dask) smeise ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (slå) smekk el smik ‑en, ‑ar, ‑ane (slag; bukse‑) smekke el smikke ‑a, ‑er, ‑ene (søleforkle) smekke ‑ar, ‑a, ‑a smekker ‑t, smekre (slank) smekkfull el smikkfull ‑fullt, ‑fulle smekklås ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a smektande ubøy adj (dårande)

delegat smekte ‑ar, ‑a, ‑a (lengte sterkt) smell ‑en, ‑ar, ‑ane (slag) smell ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (lyd) smelle smell, small, smolle el ‑i (skotet small) smelle ‑er, smelte, smelt (han smelte av eit skot) smellfeit ‑tt, ‑e smelte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, smelte, smelt smeltedigel ‑en, ‑diglar, ‑diglane (kar til metallsmelting) smelteleg –, ‑e smelteomn ‑en, ‑ar, ‑ane smergel ‑en (slipemiddel) smergelskive ‑a, ‑er, ‑ene smerte ‑a, ‑er, ‑ene (pine) smerte ‑ar, ‑a, ‑a (gjere vondt) smertefri ‑tt, ‑e smertefull ‑fullt, ‑fulle smertegrense ‑a smerteleg –, ‑e smette smett, smatt, smotte el ‑i (s‑ unna) smette ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, smette, smett (s‑ på seg kleda) smetthol ‑et, –, ‑a smi(de) smi(de)r, smidde, smidd el smidt (s‑ jern) smidig –, ‑e (mjuk) smidigheit ‑a smie ‑a, ‑er, ‑ene smie ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, smidde, smidd el smitt smieste ‑et, –, ‑a (ambolt) smiger ‑en smigre ‑ar, ‑a, ‑a smiing ‑a smijarn el smijern ‑et smikk el smekk ‑en, ‑ar, ‑ane smikke el smekke ‑a, ‑er, ‑ene (søleforkle) smikke el smekke ‑ar, ‑a, ‑a smil ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a smile ‑er, ‑te, ‑t smileband ‑et, –, ‑a smilehol ‑et, –, ‑a sminke ‑a sminke ‑ar, ‑a, ‑a smiske ‑ar, ‑a, ‑a smisket –, ‑e; el smiskete ubøy adj; el smiskut –, ‑e smitt ‑en (s‑ og smule) smitte ‑en smitte ‑ar, ‑a, ‑a smitteberar ‑en, ‑ar, ‑ane

smittsam ‑t, ‑e smog ‑en (u. smågg; blanding av tåke og industrirøyk) smog el smau ‑et, –, ‑a (trong gate) smoking ‑en, ‑ar, ‑ane (selskapsdress) smokk ‑en, ‑ar, ‑ane (tåte) smolle ‑ar, ‑a, ‑a (småle) [smolt] smult ‑et (‑ring) smotthol ‑et, –, ‑a smug ubøy subst (i s‑: i løynd) smuglar ‑en, ‑ar, ‑ane smugle ‑ar, ‑a, ‑a smugrøykje [smugrøyke] ‑er, ‑røykte, ‑røykt smul ‑t, ‑e (s‑ sjø: roleg sjø) smuldre ‑ar, ‑a, ‑a (knuse) smule ‑en, ‑ar, ‑ane (liten bit) smule ‑ar, ‑a, ‑a (liten bit) smult [smolt] ‑et (‑ring) smultring [smoltring] ‑en, ‑ar, ‑ane smurning ‑en, ‑ar, ‑ane (smørjemiddel) smuss ‑et (skit) smussig –, ‑e (skitten) smusslitteratur ‑en (pornografi) smusstillegg ‑et, –, ‑a smyge smyg, smaug, smoge el ‑i smyging ‑a smygstol el smøystol ‑en, ‑ar, ‑ane smykke ‑et, –, ‑a smykke ‑ar, ‑a, ‑a (pryde) smyle ‑et (grasart) smør ‑et smørauga ‑auga; el smørauge ‑auget smørblid ‑t, ‑e smørbrød ‑et, –, ‑a smøreske el smørøskje ‑a, ‑er, ‑ene smørje ‑a, ‑er, ‑ene smørje smør, smurde [smurte], smurt smørjing ‑a (det å smørje; muting) smøye smøyer, smøygde, smøygd el smøygt (smette) smøyeleg –, ‑e smøying ‑a, ‑ar, ‑ane smøystol el smygstol ‑en, ‑ar, ‑ane små ‑tt, fl små(e) småborgar ‑en, ‑ar, ‑ane småborgarleg –, ‑e småbruk ‑et, –, ‑a småbrukar ‑en, ‑ar, ‑ane småby ‑en, ‑ar, ‑ane småbåt ‑en, ‑ar, ‑ane småfe ‑et (sauer og geiter) småfly ‑et, –, ‑a smågut ‑en, ‑ar, ‑ane

267

delegat småjente ‑a, ‑er, ‑ene småkårsfolk ‑et, –, ‑a småleg –, ‑e (knuslete) smålåten ‑låte el ‑i [‑låtent], ‑låtne (stillferdig) småningom adv (så s‑: litt etter litt) smånøgd ‑nøgd el ‑nøgt, ‑nøgde (nøgd med lite) smårolling ‑en, ‑ar, ‑ane småskoren ‑skore el ‑i, ‑skorne (småleg) småting ‑en, –, ‑a småtteri ‑et, –, ‑a snabb ‑en, ‑ar, ‑ane (pølse‑) snabel ‑en, snablar, snablane snackbar ‑en, ‑ar, ‑ane (u. snakk‑ el snækk‑) snacks el snaks ‑en, ‑ar, ‑ane (u. snaks el snæks; snadder) snadde ‑a, ‑er, ‑ene (pipe) snadder snadderet (godbit) snafse ‑ar, ‑a, ‑a (ete grådig) snakk ‑et (prat) snakkast ‑ast, ‑ast, ‑ast [snakkas ‑as, ‑as, ‑as] snakke ‑ar, ‑a, ‑a snakkesalig –, ‑e (pratesjuk) snakket(ø)y ‑et (ha s‑et i orden) snaks el snacks ‑en (u. snaks el snæks; snadder) snapp snapt, ‑e (rask) snappe ‑ar, ‑a, ‑a (nappe) snaps ‑en, ‑ar, ‑ane (dram) snar ‑et, –, ‑a (buskas) snar ‑t, ‑e (kjapp) snare ‑a, ‑er, ‑ene (‑veiding) snarføtt –, ‑e snarkjøp ‑et, –, ‑a (sjølvbetening(sbutikk)) snarleg –, ‑e snarrådig –, ‑e snart adv snartenkt –, ‑e snartur ‑en, ‑ar, ‑ane snarveg ‑en, ‑ar, ‑ane snarvending ‑a, ‑ar, ‑ane snaksy ubøy adj (lekker) snau ‑tt, ‑e snaue ‑ar, ‑a, ‑a (snøye) snaufjell ‑et, –, ‑a snauskalle ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som er fleinskalla) snedden snedde el ‑i [‑ent], snedne (nett) snedig –, ‑e (lur) snei ‑a, ‑er, ‑ene (på s‑)

A

sneie ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt (skjere av) sneie ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ borti) sneiord ‑et, –, ‑a (spitord) sneip ‑en, ‑ar, ‑ane (sigarett‑) sneis ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (20 stk) snekke ‑a, ‑er, ‑ene (skrue) snekk(j)e ‑a, ‑er, ‑ene (motor‑) snelle ‑a, ‑er, ‑ene (tråd‑; jente) sneppert ‑en, ‑ar, ‑ane (reiskap til årelating; skapdørstenge) snerk ‑en, ‑ar, ‑ane (skorpe) snerpet –, ‑e; el snerpete ubøy adj; el snerput –, ‑e (prippen) snerre ‑ar, ‑a, ‑a (knurre) snert ‑en, ‑ar, ‑ane (rapp; brodd) snerte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, snerte, snert (røre ved) snerten snerte el ‑i [‑ent], snertne (fiks) snev ‑en (ein s‑ av) snever ‑t, snevre (smal) sneversyn ‑a el ‑et sneversynt –, ‑e (trongsynt) snevre ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ inn) sniffar ‑en, ‑ar, ‑ane sniffe ‑ar, ‑a, ‑a (puste inn rusande gass) snigel ‑en, sniglar, sniglane snigle ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ seg fram) sniglehus ‑et, –, ‑a snik ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som snik) snike snik, sneik, snike el ‑i (lure, liste) sniking ‑a snikjar [snikar] ‑en, ‑ar, ‑ane snikje [snike] ‑er, snikte, snikt (prøve å få ein godbit) snikkar ‑en, ‑ar, ‑ane snikk† ere ‑er, ‑te, ‑t (snikre) snikksnakk ‑et (vrøvl) snikmord ‑et snikmyrde ‑ar, ‑a, ‑a snikre ‑ar, ‑a, ‑a snikreklame ‑en, ‑ar, ‑ane snikring ‑a snill snilt, ‑e (vennleg) snillheit ‑a snipe ‑a, ‑er, ‑ene (myr‑) snipp ‑en, ‑ar, ‑ane snippkjole ‑en, ‑ar, ‑ane snirkel ‑en, snirklar, snirklane (krusedull) snirklet –, ‑e; el snirklete ubøy adj; el snirklut –, ‑e snitsel ‑en, snitslar, snitslane (wiener‑) snitt ‑et, –, ‑a (kutt; gjennomsnitt) snitt(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (smørbrød)

delegat snitte ‑ar, ‑a, ‑a sno snor, snodde, ‑dd el ‑tt; el snoe ‑ar, ‑a, ‑a (blåse svakt, men kaldt) sno snor, snodde, ‑dd el ‑tt (s‑ seg) snobb ‑en, ‑ar, ‑ane (jålebukk) snobbe ‑ar, ‑a, ‑a snobberi ‑et snobbeskap ‑en (snobberi) snobbet –, ‑e; el snobbete ubøy adj; el snobbut –, ‑e snodig –, ‑e (pussig) snok ‑en, ‑ar, ‑ane (snik; buorm) snoke ‑ar, ‑a, ‑a (snikje) snop ‑et (godter) snope ‑ar, ‑a, ‑a (knaske) snor ‑a, ‑er, ‑ene (band) snòr ‑et; el snørr ‑a el ‑et snork [snurk] ‑en el ‑et snorke [snurke] ‑ar, ‑a, ‑a snorkel ‑en, snorklar, snorklane (pusterør) Snorre Sturlason (snowboard) sjå snøbrett snowmobil ‑en, ‑ar, ‑ane (beltebil) snu ‑en, ‑ar, ‑ane (sol‑) snu snur, snudde, ‑dd el ‑tt snuble ‑ar, ‑a, ‑a (snåve) snue ‑en (forkjøling) snufs ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a snufse ‑ar, ‑a, ‑a snunad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] snuoperasjon ‑en, ‑ar, ‑ane (omfattande omlegging) snuning ‑a, ‑ar, ‑ane (snunad) snupp ‑en, ‑ar, ‑ane (lite stykke; kjæleord: snuppen min) snuppe ‑a, ‑er, ‑ene (lita jentte) [snurk] snork ‑en el ‑et [snurke] snorke ‑ar, ‑a, ‑a snurp ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a snurpar ‑en, ‑ar, ‑ane (fiskebåt) snurpe ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ saman) snurpenot ‑a, ‑nøter, ‑nøtene snurr ‑en (lett rus, vere på ein s‑) snurre ‑ar, ‑a, ‑a snurrebart ‑en (knebelsbart) snurrebass(e) ‑en, ‑ar, ‑ane snurrevad ‑et (fiskenot) snurrig –, ‑e (pussig) snurt ‑en (sjå s‑en av) snurt –, ‑e; el snurten snurte el ‑i [‑ent], snurtne (småfornærma) snus ‑en (tobakk) snus ‑en el ‑et (få s‑en i) snuse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t

snusfornuft ‑a (snever fornuft) snusfornuftig –, ‑e snusk ‑et snusket –, ‑e; el snuskete ubøy adj; el snuskut –, ‑e snut(e) ‑en, ‑ar, ‑ane snutt ‑en, ‑ar, ‑an (film‑) snuvle ‑ar, ‑a, ‑a (snøvle; snåve) snyltar ‑en, ‑ar, ‑ane snylteri ‑et snylt(r)e ‑ar, ‑a, ‑a snylt(r)edyr ‑et, –, ‑a snyt(a) ubøy adj (s‑ full) snytar ‑en, ‑ar, ‑ane snyte ‑er, snytte, snytt (pusse nasen; bedra) snyteri ‑et (skatte‑) snyting ‑a snø ‑en snø snør, snødde, ‑dd el ‑tt; el snøe ‑ar, ‑a, ‑a snøberr ‑bert, ‑e [‑bar ‑t, ‑e] snøbrett ‑et, –, ‑a (etter eng. snowboard) snøbrøyting ‑a, ‑ar, ‑ane snøbye el snøbøye ‑a, ‑er, ‑ene snødrev ‑et, –, ‑a snøfille ‑a, ‑er, ‑ene snøfok(k) ‑et snøfonn ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑fenner, ‑fennene snøfresar ‑en, ‑ar, ‑ane snøft ‑et, –, ‑a snøfte ‑ar, ‑a, ‑a (pese) snøføykje [snøføyke] ‑a, ‑er, ‑ene snøgg snøgt, ‑e snøggleik ‑en snøggrute el hurtigrute ‑a, ‑er, ‑ene snøggtenkt –, ‑e snøggtog el hurtigtog ‑et, –, ‑a snøklokke ‑a, ‑er, ‑ene snøløysing ‑a snømann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene snømoking ‑a snøre ‑et, –, ‑a (tynn line) snøre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t snørekjøre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t; el snørekøyre ‑er, ‑de [‑te], ‑t (stå på ski etter snøskuter) snøring ‑a, ‑ar, ‑ane (sko med s‑) snørr ‑a el ‑et; el snòr ‑et snørret –, ‑e; el snørrete ubøy adj; el snørrut –, ‑e snørrunge el snòrunge ‑en, ‑ar, ‑ane snøscooter el snøskuter ‑en, ‑ar, ‑ane (motorkjelke)

269

delegat snøskred ‑et, –, ‑a; el snøskrede ‑a, ‑er, ‑ene snøslaps ‑et snøstorm ‑en, ‑ar, ‑ane snøvle ‑ar, ‑a, ‑a (snakke uklart) snøvlet –, ‑e; el snøvlete ubøy adj; el snøvlut –, ‑e snøye ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt (gjere snau) snøying ‑a snål ‑t, ‑e (rar; fin) snåling ‑en, ‑ar, ‑ane (raring) snåve ‑ar, ‑a, ‑a (snuble) [so] så adv, konj soar† é ‑en, ‑ar, ‑ane (kveldsunderhaldning) sobel ‑en, soblar, soblane (dyr av mårslekta) sober ‑t, sobre (måtehalden; korrekt) sod ‑et, –, ‑a (fiske‑) soda ‑en sodavatn ‑et (mineralvatn tilsett karbondioksid) sodd ‑et (kjøttsuppe) sofa ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] sofi† sme ‑en (spissfindig resonnement) sofi† st ‑en, ‑ar, ‑ane sofister†i ‑et (ordkløyving) sofistik† ert –, ‑e (overdrive elegant; jålete) sofi† stisk –, ‑e (spissfindig) [sofra† mt el so fra† mt] såfra† mt el så fra† mt konj softis ‑en, ‑ar, ‑ane (mjukis) (software) sjå programvare sog ‑et, –, ‑a (sug) soge ‑a, ‑er, ‑ene (historie); jf saga sogning ‑en, ‑ar, ‑ane Sogn og Fjordane (fylke) [so godt som] så godt som adv soignert –, ‑e (u. soanj† ert; velstelt, sirleg) soilrø(y)r ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (til avløp) [sokalla] såkalla ubøy adj sokk ‑en, ‑ar, ‑ane sokkel ‑en, soklar, soklane sokkeleist [sokkelest] ‑en, ‑ar, ‑ane sokkeletasje ‑en, ‑ar, ‑ane (underetasje) sokn ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a sokne ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ etter; s‑ til) sokneprest ‑en, ‑ar, ‑ane sokneråd ‑et, –, ‑a sokning ‑a (i vatn) sokr† atisk –, ‑e sol ‑a, ‑er, ‑ene sol† arium ‑riet, ‑rium, ‑ria (rom med kunstig sol; solur)

A

sol† arolje ‑a el ‑en (dieselolje) solar plexus ‑en, ‑ar, ‑ane (nervesenter nedafor mellomgolvet) solbad ‑et, –, ‑a solbriller fl, ‑ene solbær ‑et, –, ‑a solbærsaft ‑a solcelle el solselle ‑a, ‑er, ‑ene (fotocelle som omdannar sollys til elektrisk energi) sold† at ‑en, ‑ar, ‑ane sole ‑en, ‑ar, ‑ane (sko‑) sole ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ seg; s‑ sko) soleglad ‑et, –, ‑a sol† e†ie ‑a, ‑er, ‑ene (eng‑) [soleis] såleis adv soleklar el soleklår ‑t, ‑e sol(e)merke ‑et, –, ‑a (etter alle s‑: truleg) solflekk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] solformørking el solmørking ‑a, ‑ar, ‑ane solgangsbris ‑en (svak morgon‑ og kveldsvind) sol†id –, ‑e (sterk, stø) solidaris† ere ‑er, ‑te, ‑t (s‑ seg med) solid† arisk –, ‑e (felles ansvarleg) solidarit† et ‑en (samhald) solidit† et ‑en (styrke) soli† st ‑en, ‑ar, ‑ane solkverv ‑en, ‑ar, ‑ane soll ‑en (flatbrød‑) solmerke el solemerke ‑et, –, ‑a (etter alle s‑: truleg) solmørking el solformørking ‑a, ‑ar, ‑ane solo ‑en, ‑ar, ‑ane (‑song) solo adv (åleine) soloppgang ‑en, ‑ar, ‑ane solrenning ‑a, ‑ar, ‑ane (soloppgang) solsikke ‑a, ‑er, ‑ene (solvendel) solskin ‑et solslyng ‑en el ‑et (på jernbanelinje) solsnu ‑en, ‑ar, ‑ane (solkverv) solstikk ‑et, –, ‑a (heteslag) solstråle ‑en, ‑ar, ‑ane solsystem ‑et, –, ‑a solung ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Solør) solur ‑et, –, ‑a solusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (oppløyst rågummi) solvendel ‑en, ‑vendlar, ‑vendlane (solsikke) solve† ns ‑en (betalingsevne) solve† nt –, ‑e (betalingsfør) som ‑t, somme [sum ‑t, sume] pron

delegat som† ali ‑en (om stamma) som pron, konj Som† alia som† aliar ‑en, ‑ar, ‑ane som† alisk –, ‑e som† atisk –, ‑e (kroppsleg) sombr† ero ‑en, ‑ar, ‑ane (breibremma hatt) [so menn] så menn interj somle [sumle] ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ bort) somlekopp [sumlekopp] ‑en, ‑ar, ‑ane somlet [sumlet] –, ‑e; el somlete [sumlete] ubøy adj; el somlut [sumlut] –, ‑e somletog [sumletog] ‑et, –, ‑a sommar ‑en, somrar, somrane [sumar ‑en, sumrar, sumrane] sommarferie [sumarferie] ‑en, ‑ar, ‑ane sommarfugl [sumarfugl] ‑en, ‑ar, ‑ane (fivreld) sommarjobb [sumarjobb] ‑en, ‑ar, ‑ane sommarleg [sumarleg] –, ‑e sommar(s)dag [sumar(s)dag] ‑en, ‑ar, ‑ane sommarstid [sumarstid] ‑a, ‑er, ‑ene (om sommaren) sommartid [sumartid] ‑a (gå over til s‑) somme [sume] ub pron fl sommel som(me)let [summel sum(me)let] somtid [sumtid] adv (stundom) son ‑en, søner, sønene son† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (ekkolodd) son† ate ‑en, ‑ar, ‑ane (musikkstykke i fleire satsar) sonde ‑en, ‑ar, ‑ane (rom‑) sond† ere ‑er, ‑te, ‑t (undersøkje) sondre ‑ar, ‑a, ‑a (skilje) sone ‑a, ‑er, ‑ene (område) sone ‑ar, ‑a, ‑a (bøte for) soneterapeut ‑en, ‑ar, ‑ane soneterapi ‑en (behandlingsmetode) sone† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (verseform) song ‑en, ‑ar, ‑ane songar ‑en, ‑ar, ‑ane songari† nne ‑a, ‑er, ‑ene songbok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene songfugl ‑en, ‑ar, ‑ane songkor ‑et, –, ‑a songstemme el songrø(y)st ‑a, ‑er, ‑ene soning ‑a, ‑ar, ‑ane soningsfange ‑en, ‑ar, ‑ane sonoffer ‑et, –, ‑a son† or ‑t, ‑e (klangfull)

sop ‑et (opp‑) [sopass] såpass el [so pass] så pass adv sope ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t sop(e)lime ‑en, ‑ar, ‑ane (kost) sopp ‑en, ‑ar, ‑ane soppsanking ‑a, ‑ar, ‑ane sopr† an ‑en, ‑ar, ‑ane (høgaste barne‑ el kvinnestemme) sorb† é ‑en, ‑ar, ‑ane (fruktisdessert) sord†in ‑en, ‑ar, ‑ane (dempar til musikkinstrument) sordin† ere ‑er, ‑te, ‑t (dempe spelet) sorenskrivar ‑en, ‑ar, ‑ane sorg ‑a, ‑er, ‑ene sorgfull ‑fullt, ‑fulle sorglaus ‑t, ‑e sorgm† odig el sørgmodig –, ‑e sorgtyngd [sorgtyngt] ‑tyngt, ‑e sort ‑en, ‑ar, ‑ane (slag) sort† ere ‑er, ‑te, ‑t sort†i ‑en, ‑ar, ‑ane (utgang) sortiment ‑et, –, ‑a (òg u. ‑ma† ng; utval) [so sant] så sant konj sose ‑ar, ‑a, ‑a (rote) sosi† al ‑t, ‑e sosi† alantropologi ‑en (vitskapen om kultur‑ og samfunnsformer) sosi† alarbeidar ‑en, ‑ar, ‑ane sosi† aldemokrat ‑en, ‑ar, ‑ane sosi† aldemokrati ‑et, –, ‑a sosi† aldemokratisk –, ‑e sosi† alhjelp ‑a sosialis† ere ‑er, ‑te, ‑t sosialis† ering ‑a sosiali† sme ‑en sosiali† st ‑en, ‑ar, ‑ane Sosialistisk Venstreparti (SV) sosiali† stisk –, ‑e sosi† alkontor ‑et, –, ‑a sosi† alklient ‑en, ‑ar, ‑ane sosi† alkurator ‑en, ‑ar, ‑ane sosi† alsjef ‑en, ‑ar, ‑ane sosi† aløkonom ‑en, ‑ar, ‑ane sosi† aløkonomi ‑en (vitskapen om samfunnsøkonomien) sosi† aløkonomisk –, ‑e sosiet† et ‑en, ‑ar, ‑ane (dei finare kretsane) sosiole† kt ‑en, ‑ar, ‑ane (sosialt bestemt språkbruk) sosiolingvist ‑en, ‑ar, ‑ane sosiolingvistikk ‑en (språksosiologi) sosiolingvistisk –, ‑e sosiol† og ‑en, ‑ar, ‑ane (samfunnsforskar)

271

delegat sosiolog†i ‑en (samfunnsvitskap) sosiol† ogisk –, ‑e sosion† om ‑en, ‑ar, ‑ane (sosialarbeidar) soss ‑en, ‑ar, ‑ane (sosietet, overklasse) sosset –, ‑e; el sossete ubøy adj; el sossut –, ‑e sot ‑a el ‑et sote ‑ar, ‑a, ‑a sotet –, ‑e; el sotete ubøy adj; el sotut –, ‑e sott ‑a, ‑er, ‑ene (far‑) soul ‑en (u. såul; musikkform) soussjef ‑en, ‑ar, ‑ane (u. su‑; nestleiar) sove søv, sov, sove el ‑i sovar ‑en, ‑ar, ‑ane (sju‑) soveby ‑en, ‑ar, ‑ane [so vel som] så vel som konj sovepose ‑en, ‑ar, ‑ane soverom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] sovesjuke ‑a el ‑en; el sovesykje ‑a sovetablett ‑en, ‑ar, ‑ane [so vidt] så vidt adv [so visst] så visst adv sovj† et ‑et, –, ‑a (Det øvste s‑) Sovj† et sjå Sovj† etunionen sovj† etborgar el sovj† etar ‑en, ‑ar, ‑ane sovj† etisk –, ‑e sovj† etrussar ‑en, ‑ar, ‑ane sovj† etrussisk –, ‑e Sovj† etunionen (SSSR, til 1991) sovne ‑ar, ‑a, ‑a [sovoren] såvoren, ‑vore el ‑i, ‑vorne (slik) soyabaune el soyabønne ‑a, ‑er, ‑ene soyaolje ‑a el ‑en [so å seie] så å seie spade ‑en, ‑ar, ‑ane spa(de) spa(de)r, spadde, spadd el spadt spadestikk ‑et, –, ‑a spag† at ‑en (skreve ut så beina tek i golvet frå foten til skrevet) spage† tti ‑en spak ‑en, ‑ar, ‑ane (styrestong) spak ‑t, ‑e spaklyn(d)t –, ‑e (fredeleg) spakne ‑ar, ‑a, ‑a spalier ‑et, –, ‑a (u. ‑j† e; espalier; gitterverk) spalte ‑a, ‑er, ‑ene (avis‑; smal opning) spalte ‑ar, ‑a, ‑a (kløyve) spalteplass ‑en spalting ‑a, ‑ar, ‑ane

A

spalti† st ‑en, ‑ar, ‑ane (skribent med eiga, fast spalte) spanande el spennande ubøy adj spanar ‑en, ‑ar, ‑ane spand† abel ‑t, ‑ble (raus) spand† ere ‑er, ‑te, ‑t spane ‑ar, ‑a, ‑a (halde auga med eventuell lyssky trafikk) Spania spaniar el spanj† ol ‑en, ‑ar, ‑ane spaning ‑a, ‑ar, ‑ane (det å spane) spaning el spenning ‑a, ‑ar, ‑ane spankul† ere ‑er, ‑te, ‑t (gå og drive) spann ‑et, –, ‑a (mjølke‑; hunde‑) spansk –, ‑e spanskrø(y)r ‑a el ‑et (prylereiskap) spant ‑et, –, ‑a (støtteribbe i båt) spar ‑en, spar(ar), sparane (spelkort) spare ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t sparebank ‑en, ‑ar, ‑ane sparebørse el sparebøsse ‑a, ‑er, ‑ene sparepengar fl, ‑ane spark ‑en (få s‑en) spark ‑en, ‑ar, ‑ane (‑stytting) spark ‑et, –, ‑a (på s‑et) sparke ‑ar, ‑a, ‑a sparkebukse ‑a, ‑er, ‑ene sparkel ‑en, sparklar, sparklane sparkle ‑ar, ‑a, ‑a (jamne sparkelmasse) sparkstutting el sparkstytting ‑en, ‑ar, ‑ane (spark) sparre ‑ar, ‑a, ‑a (bokse med treningspartnar) sparsam ‑t, ‑e sparsemd ‑a spart† ansk –, ‑e (nøysam) spas ‑en (spøk) spase ‑ar, ‑a, ‑a spas† ere ‑er, ‑te, ‑t spas† erstokk ‑en, ‑ar, ‑ane spas† ertur ‑en, ‑ar, ‑ane spasme ‑en, ‑ar, ‑ane (krampetrekning) spastisk –, ‑e spat ‑en, ‑ar, ‑ane (felt‑) spati† øs ‑t, ‑e (romsleg, vid) spe ‑et (spott og s‑) spe sper, spedde, ‑dd el ‑tt speaker ‑en, ‑ar, ‑ane (u. spi‑; utropar) sped ‑t, ‑e (tynn, svak) speda†lsk –, ‑e spedbarn ‑et, –, ‑a; el ‑born, ‑borna spedisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (fork sped.) spedit† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (fork sped.) spedkalv ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat speed ‑en (u. spid; fart) speede ‑ar, ‑a, ‑a (u. spide) speedometer ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra (u. spido‑; fartsmålar) speedwaylaup el speedwayløp ‑et, –, ‑a (u. spidvej‑; motorsykkelløp på kortbane) spegel ‑en, speglar, speglane spegelbilete [spegelbilde] ‑et, –, ‑a spegelvende ‑er, ‑vende [‑vendte], ‑vendt spegle ‑ar, ‑a, ‑a spei(d)ar ‑en, ‑ar, ‑ane (‑gut) spei(d)e ‑ar, ‑a, ‑a spei(d)ing ‑a speile ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (s‑ egg) speilegg ‑et, –, ‑a spekekjøt(t) ‑et spekemat ‑en spekesild ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] spekje [speke] ‑er, spekte, spekt (salte og tørke) spekk ‑et (feittlag) spekke ‑ar, ‑a, ‑a (fylle opp) spekkhoggar ‑en, ‑ar, ‑ane (tannkval) spektakul† ær ‑t, ‑e (oppsiktsvekkjande) spekter spekt(e)ret, spekter, spekt(e)ra; el spektrum ‑et, –, ‑a; el spektret, spektra, spektra(a) (fargerekkje; variasjon) spektr† alanalyse ‑en, ‑ar, ‑ane spektrosk† op ‑et, –, ‑a (apparat til å undersøkje spektrum) spekula† nt ‑en, ‑ar, ‑ane spekulasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane spekulativ ‑t, ‑e spekul† ere ‑er, ‑te, ‑t spel ‑et, –, ‑a spelar ‑en, ‑ar, ‑ane spele ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t spel(e)dåse ‑en, ‑ar, ‑ane speleg –, ‑e (farleg) spel(e)mann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene speleomgang ‑en, ‑ar, ‑ane speleregel ‑en, ‑reglar, ‑reglane spelerom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] spelfekteri ‑et (lureri) speloppar fl, b fl ‑ane (skøyarstrek) spene ‑en, ‑ar, ‑ane (ku‑) spen(e)dyr ‑et, –, ‑a spenel ‑en, spenlar, spenlane (tapp i kvern) spenn ‑et, –, ‑a (bru‑)

spenn ‑et, –, ‑a (spark) spenna ubøy adj (s‑ galen) spennande el spanande ubøy adj spenne ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (belte‑) spenne ‑er, spente, spent spennel ‑en, spenlar, spenlane (vidjering) spenn(e)tak ‑et, –, ‑a spenning el spaning ‑a, ‑ar, ‑ane spenning ‑a, ‑ar, ‑ane (elektrisk s‑) spennvidd ‑a, ‑er, ‑ene spensel spens(e)let, spensel, spensla (strammestropp) spenst ‑en spenstig –, ‑e spent –, ‑e (s‑ på) spent adv (s‑ i hel) sperma ‑et (sæd) sperm(ase† tt)kval ‑en, ‑ar, ‑ane spermie ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (sædcelle) sperre ‑a, ‑er, ‑ene (tak‑; hindring) sperre ‑ar, ‑a, ‑a sperring ‑a, ‑ar, ‑ane spesi† ale ‑et, –, ‑a (spesialitet) spesialis† ere ‑er, ‑te, ‑t spesiali† st ‑en, ‑ar, ‑ane spesialit† et ‑en, ‑ar, ‑ane spesidalar ‑en, – el ‑ar, ‑ane (mynteining) spesie†ll ‑elt, ‑elle (særskild) spesifikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (detaljert oversikt) spesifi† kk spesifikt, ‑e (særeigen) spesifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (angi nøye) speta† kkel spetak(ke)let, –, spetakla (leven) spett ‑en, ‑ar, ‑ane; el spette ‑a, ‑er, ‑ene (hakke‑) spett ‑et, –, ‑a (jern‑) spette ‑a, ‑er, ‑ene (raud‑) spidd ‑et, –, ‑a (stong til å steikje noko på) spidde ‑ar, ‑a, ‑a (gjennombore) spik ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] (tyri‑) spika(nde) adv (s‑ galen) spikar ‑en, spikrar, spikrane spike ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (kløyve; så vidt la seg gjere) spikk ‑et, –, ‑a (puss) spikke ‑ar, ‑a, ‑a spikre ‑ar, ‑a, ‑a spil ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene]; el ‑en, ‑ar, ‑ane (spile) spilder el spildrande el spildrende (s‑ ny) spildre ‑a, ‑er, ‑ene (tynn fjøl)

273

delegat spildre ‑ar, ‑a, ‑a (splitte) spile ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (spil) spile ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (s‑ ut) spill ‑et (tap; avfall) spille ‑et (gå til s‑) spille ‑er, spilte, spilt (søle, sløse) spillkraft ‑a spillolje ‑a el ‑en (brukt olje) spiltau ‑et, –, ‑a (bås for hest) spillvatn ‑et (brukt vatn) spin† al ‑t, ‑e (som gjeld ryggmergen) spin† albedøving ‑a, ‑ar, ‑ane (ryggmergsbedøving) spin† at ‑en (‑suppe) spindel ‑en, spindlar, spindane (aksel) spindelvev ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] spine† tt ‑et, –, ‑a (klaverinstrument) spinke ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ og spare) spinn ‑et, –, ‑a (gå i s‑) spinnar ‑en, ‑ar, ‑ane (person som spinn; roterande fiskesluk) spinne spinn, spann, spunne el ‑i spinner†i ‑et, –, ‑a spinneside ‑a (kvinneside) spinning ‑a spi† on ‑en, ‑ar, ‑ane spion† asje ‑en spion† ere ‑er, ‑te, ‑t spir ‑et, –, ‑a (på tårn) spir† al ‑en, ‑ar, ‑ane (skruelinje; prevensjonsmiddel) spira† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (frikativ, f eks lydar som f og s) spira† ntisk –, ‑e spire ‑a, ‑er, ‑ene (skott) spire ‑er, ‑de el ‑te, ‑t spir† ea ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (prydbusk) spir† eahekk ‑en, ‑ar, ‑ane spireevne ‑a spirit ‑en (gåpåhumør) spiriti† sme ‑en (læra som hevdar at menneska kan komme i kontakt med åndene til dei døde) spiriti† st ‑en, ‑ar, ‑ane spiriti† stisk –, ‑e spiritual ‑en, –, ‑ane (u. ‑juel; negro s‑: religiøs negersong) spirituali† sme ‑en (syn som hevdar at tinga i sitt inste vesen er åndelege, ikkje materielle) spiritualit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (vidd) spiritue†ll ‑elt, ‑elle (åndfull) spiritu† osa ‑en (brennevin)

A

spiritus ‑en (sprit) spirrevi† pp ‑en, ‑ar, ‑ane (jypling) spis ‑en, ‑ar, ‑ane (peis) spisebestikk ‑et, –, ‑a spisekart ‑et, –, ‑a spisekrok ‑en, ‑ar, ‑ane spisesjokolade ‑en, ‑ar, ‑ane spisevogn ‑a, ‑er, ‑ene spiskammer(s) ‑et, –, ‑a spiss ‑en, ‑ar, ‑ane spiss spist, ‑e (ein s‑ blyant) spissar ‑en, ‑ar, ‑ane (blyant‑) spissboge ‑en, ‑ar, ‑ane spissborgar ‑en, ‑ar, ‑ane (trongsynt person) spissborgarleg –, ‑e spisse ‑ar, ‑a, ‑a spissfi† ndig –, ‑e spissfi† ndigheit ‑a, ‑er, ‑ene spissformulering ‑a, ‑ar, ‑ane (kort og treffande formulering) spisskål ‑en, ‑ar, ‑ane (grønsak) spissrotgang ‑en (gå s‑: måtte passere ei nysgjerrig, spottande menneskemengd) spit ‑et (spott) spite ‑ar, ‑a, ‑a (spotte) spitig –, ‑e (spottande) spjeld ‑et, –, ‑a (ventil) spjelk ‑en, ‑ar, ‑ane spjelke ‑ar, ‑a, ‑a (stive av) spjerre ‑ar, ‑a, ‑a (flengje) spjut el spyd ‑et, –, ‑a spjæling ‑en, ‑ar, ‑ane (spinkel person) spjåke ‑a, ‑er, ‑ene (jåle) spjåke ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ seg ut) spjåket –, ‑e; el spjåkete ubøy adj; el spjåkut –, ‑e spleis ‑en, ‑ar, ‑ane spleise ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t spleiselag ‑et, –, ‑a spleising ‑a splid ‑en (tvist; usemje) splint ‑en, ‑ar, ‑ane (nagle; fant) splinter adv (splitter) splintre ‑ar, ‑a, ‑a splitt ‑en, ‑ar, ‑ane (innsnitt) splitte ‑ar, ‑a, ‑a splitter adv (s‑ ny) splittflagg ‑et, –, ‑a splitting ‑a, ‑ar, ‑ane (kløyving) spole ‑en, ‑ar, ‑ane (rull) spole ‑ar, ‑a, ‑a spolebein ‑et, –, ‑a (i underarmen) spol† ere ‑er, ‑te, ‑t (forspille)

delegat spolorm ‑en, ‑ar, ‑ane spon ‑en, ‑ar, ‑ane (flis) spond† é ‑en, ‑ar, ‑ane (versefot: tung + tung) spong ‑a, spenger, spengene (tynn og smal metallplate brukt til beslag) sponplate ‑a, ‑er, ‑ene sponsar el sponsor ‑en, ‑ar, ‑ane (person som stør økonomisk) sponse ‑ar, ‑a, ‑a (støtte økonomisk) spont† an ‑t, ‑e (umiddelbar) spontanit† et ‑en spor ‑et, –, ‑a spor† adisk –, ‑e (spreidd) spord ‑en, ‑ar, ‑ane (fiskehale) spore ‑en, ‑ar, ‑ane (tilskunding) spore ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ opp) sporenstreks adv (straks) sporeplante ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane sporhund ‑en, ‑ar, ‑ane sporlaus ‑t, ‑e sporskifte ‑et, –, ‑a sporstoff ‑et, –, ‑a (grunnstoff i svært små mengder i levande organismar) sport ‑en sporte†ll ‑et, –, ‑a (sportshotell) sportsleg –, ‑e sportsånd ‑a sporty ubøy adj (u. spårti; grei, real) sporv ‑en, ‑ar, ‑ane (grå‑) sporveg ‑en, ‑ar, ‑ane sporveksel ‑en, vekslar, vekslane sporvogn ‑a, ‑er, ‑ene spot ‑en el ‑et (‑lys) spotlight ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (spotlys) spotlys ‑et, –, ‑a (punktlyslampe) spotmarknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (friprismarknad) spotsk –, ‑e spott ‑en spotte ‑ar, ‑a, ‑a spottedikt ‑et, –, ‑a spottegauk ‑en, ‑ar, ‑ane spotteleg –, ‑e spottpris ‑en (latterleg låg pris) sprade ‑ar, ‑a, ‑a (gå og vise seg fram) spradebasse ‑en, ‑ar, ‑ane (moteløve) spraglet –, ‑e; el spraglete ubøy adj; el spraglut –, ‑e sprake ‑ar, ‑a, ‑a (knitre) sprale ‑ar, ‑a, ‑a (sprade) sprang ‑et, –, ‑a sprangriding ‑a

spray ‑en (hår‑) sprayboks ‑en, ‑ar, ‑ane spraye ‑ar, ‑a, ‑a spreiar ‑en, ‑ar, ‑ane spreidd spreidd el spreitt, ‑dde spreie spreier, spreidde, spreidd el spreitt spreiing ‑a, ‑ar, ‑ane sprek [spræk] ‑t, ‑e spreking [spræking] ‑en, ‑ar, ‑ane sprekk ‑en, ‑ar, ‑ane sprekke ‑ar, ‑a, ‑a sprekke sprekk, sprakk, sprokke el ‑i sprekkeferdig –, ‑e sprekkje [sprekke] ‑er, sprekte, sprekt (få til å sprekke) sprekleik [sprækleik] ‑en sprel(l) ‑et, –, ‑a (påfunn) sprel(l) adv (s‑ levande) sprel(l)e ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t sprel(l)emann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene sprelsk –, ‑e (vilter) spreng ‑en (arbeide på s‑) sprenging ‑a, ‑ar, ‑ane sprengje [sprenge] ‑er, sprengde [sprengte], sprengt sprengkald ‑t, ‑e sprengkulde ‑a el ‑en sprengstoff ‑et, –, ‑a (eksplosiv) sprett ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (hopp) sprett ‑en, ‑ar, ‑ane (spirrevipp) sprette sprett, spratt, sprotte el ‑i (hoppe) sprette ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, sprette, sprett (opne) spretten sprette el ‑i [‑ent], spretne sprettert ‑en, ‑ar, ‑ane spri ‑et, –, ‑a (‑segl) sprik ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (forskjell) sprikje [sprike] ‑er, sprikte, sprikt spring ‑en, ‑ar, ‑ane (tappekran) springar ‑en, ‑ar, ‑ane springbrett ‑et, –, ‑a (middel til å komme seg vidare) springdans ‑en, ‑ar, ‑ane springe spring, sprang, sprunge el ‑i springflod ‑a, ‑er, ‑ene (sterk flod) springkniv ‑en, ‑ar, ‑ane springmarsj ‑en, ‑ar, ‑ane sprinkel ‑en, sprinklar, sprinklane (stong i eit gitter) sprinkelverk ‑et (gitterverk) sprinklar ‑en, ‑ar, ‑ane (overrislingsanlegg) sprinkle ‑ar, ‑a, ‑a (dynke) sprint ‑en (kortdistanseløp)

275

delegat sprintar ‑en, ‑ar, ‑ane sprinte ‑ar, ‑a, ‑a sprit ‑en (60 el 96 alkohol) sprite ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ opp: friske opp) spritflaske ‑a, ‑er, ‑ene sprosse ‑a, ‑er, ‑ene (vindaugs‑) sprudlande ubøy adj sprudle ‑ar, ‑a, ‑a (boble) sprunge ‑a, ‑er, ‑ene (sprekk) sprut ‑en, ‑ar, ‑ane sprut adv (s‑ raud) sprute ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, sprutte, sprutt [spræk] sprek ‑t, ‑e [spræking] spreking ‑en, ‑ar, ‑ane [sprækleik] sprekleik ‑en sprø ‑tt, sprø(e) (skjør; frå vettet) sprøyt ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (sprut) sprøyt ‑et (tøv) sprøyte ‑a, ‑er, ‑ene sprøyte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, sprøytte, sprøytt sprøytenarkoman ‑en, ‑ar, ‑ane sprøytevæske ‑a, ‑er, ‑ene (plantevernmiddel) språk ‑et, –, ‑a språkblom(e) ‑en, ‑ar, ‑ane; el språkblomster ‑en, ‑blomstrar, ‑blomstrane (uvanleg uttrykksmåte) språkbruk ‑en språkbruksanalyse ‑en, ‑ar, ‑ane språkdrakt ‑a, ‑er, ‑ene språkform ‑a, ‑er, ‑ene språkforskar ‑en, ‑ar, ‑ane språkforsking ‑a språkleg –, ‑e språkljod ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a; el språklyd ‑en, ‑ar, ‑ane språknormering ‑a språkråd ‑et, –, ‑a (Norsk s‑) språkreinsing ‑a språkriktigheit ‑a språksosiologi ‑en (sosiolingvistikk) språksosiologisk –, ‑e språkvitskap ‑en språkvitskap(e)leg –, ‑e språkøyra ‑øyra; el språkøyre [språkøre] ‑et (godt s‑) spuns ‑et, –, ‑a (tapp) spunshol ‑et, –, ‑a spurlag ‑et (etterspørsel) spurt ‑en, ‑ar, ‑ane spurte ‑ar, ‑a, ‑a sputnik ‑en, ‑ar, ‑ane (satellitt) spy ‑et (‑fluge) spy spyr, spydde, ‑dd el ‑tt

A

spyd el spjut ‑et, –, ‑a spydig –, ‑e (hånleg) spydigheit ‑a spyle ‑er, ‑te, ‑t (skylje) spytt ‑et spytte ‑ar, ‑a, ‑a spyttslikkar ‑en, ‑ar, ‑ane (smiskar) spæl ‑en, ‑ar, ‑ane (stutt rove) spælsau ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] spøk ‑en (skjemt) spøk(e)ri ‑et, –, ‑a spøkje [spøke] ‑er, spøkte, spøkt spøkjeleg [spøkeleg] –, ‑e (farleg) spøkjelse [spøkelse] ‑et, –, ‑a (skrømt) spøne ‑er, ‑te, ‑t (sparke) spørjar ‑en, ‑ar, ‑ane spørjast spørst, spurdest, spurst [spørjas spørs, spurdes el spurtes, spurs] spørje spør, spurde [spurte], spurt spørjesetning ‑a, ‑ar, ‑ane spørjeteikn ‑et, –, ‑a spørjetime ‑en, ‑ar, ‑ane spørjing ‑a, ‑ar, ‑ane (ut‑) spørsmål ‑et, –, ‑a spørsmålsteikn ‑et, –, ‑a spøtt ‑et (ikkje det s‑) spå spår, spådde, ‑dd el ‑tt spådom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane squash el skvåsj ‑en, ‑ar, ‑ane (grønsak; ballspel) Sri Lanka (før: Ceylon) srila† nkar ‑en, ‑ar, ‑ane srila† nkisk –, ‑e sta –, ‑(e) (steil) stab ‑en, ‑ar, ‑ane (personale) stabbe ‑en, ‑ar, ‑ane (hogge‑) stabbe ‑ar, ‑a, ‑a stabbur ‑et, –, ‑a stabeis ‑en, ‑ar, ‑ane (stridbukk) stabel ‑en, stablar, stablane (gå av s‑en) stab†il ‑t, ‑e (stø) stabilis† ator ‑en, ‑ar, ‑ane stabilis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere stø) stabilit† et ‑en stable ‑ar, ‑a, ‑a stabssjef ‑en, ‑ar, ‑ane stabukk ‑en, ‑ar, ‑ane (stabeis) stad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] stad ubøy subst (i stad, av stad) stadbunden ‑bunde el ‑i, ‑bundne stade ‑en, ‑ar, ‑ane (høy‑) stadfeste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑feste, ‑fest stadfesting ‑a, ‑ar, ‑ane

delegat stadig –, ‑e (s‑ vekk) stadigheit ‑a stadion ‑et, –, ‑a (idrettsanlegg) stadium ‑diet, ‑dium, ‑dia stadleg –, ‑e (lokal) stadnamn ‑et, –, ‑a stadsfysikus ‑en, ‑ar, ‑ane (fylkeslege i Oslo) stafe† tt ‑en, ‑ar, ‑ane stafe† ttlaup el stafe† ttløp ‑et, –, ‑a staff† asje ‑en (pryd, pynt) staffel†i ‑et, –, ‑a (målarstativ) staff† ere ‑er, ‑te, ‑t (pynte) stafyloko† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (bakterie) stag ‑et, –, ‑a (noko som stivar av) stagflasj† on ‑en (økonomisk stagnasjon samtidig med inflasjon) stagge ‑ar, ‑a, ‑a (roe) stagnasj† on ‑en (stillstand) stagn† ere ‑er, ‑te, ‑t (gå i stå) staheit ‑a stake ‑en, ‑ar, ‑ane (stong) stake ‑ar, ‑a, ‑a staki† tt ‑et, –, ‑a (gjerde) stakk ‑en, ‑ar, ‑ane stakkar ‑en, ‑ar, ‑ane stakkars ubøy adj stakkarsdom ‑dom(m)en stakkarsleg –, ‑e stakk† ato adv (støytvis) stalini† sme ‑en stalini† st ‑en, ‑ar, ‑ane stalini† stisk –, ‑e stall ‑en, ‑ar, ‑ane stallar(e) ‑en, ‑ar, ‑ane stallbror ‑en, ‑brør, ‑brørne stallkar ‑en, ‑ar, ‑ane stalltips ‑et, –, ‑a (tips frå informert hald) stam ‑t, stamme [stame] (som stammar) stamfar ‑en, ‑fedrar, ‑fedrane stamflyplass ‑en, ‑ar, ‑ane (hovudflyplass) stamgjest ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] stamkafé ‑en, ‑ar, ‑ane stamme ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (trelegg; folkegruppe; kjerne) stamme [stame] ‑ar, ‑a, ‑a (stotre) stamme ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ frå) stamming [staming] ‑a stamn ‑en, ‑ar, ‑ane (ende av fartøy) stamp ‑en, ‑ar, ‑ane (balje) stampe ‑a, ‑er, ‑ene (stå i s‑) stampe ‑ar, ‑a, ‑a (trampe) stamtavle ‑a, ‑er, ‑ene

stamveg ‑en, ‑ar, ‑ane (lengre hovudveg) stand ‑en (av‑, mot‑, til‑, vel‑) stand ‑en, ‑ar, ‑ane (u. stænd; utstillingsplass) stand ‑en, stender, stendene; el ‑et, –, ‑a (samfunnsklasse, f eks bondes‑; stender, stendene berre om historiske forhold) standar ‑en, ‑ar, ‑ane (stolpe) standard ‑en, ‑ar, ‑ane (norm; nivå) standard ubøy adj (vanleg) standardis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere einsarta) standardis† ering ‑a, ‑ar, ‑ane standardverk ‑et, –, ‑a standa† rt ‑en, ‑ar, ‑ane (fane) [stande stend, sto(d), stade el ‑i] stå står, stod [sto], stått standfugl ‑en, ‑ar, ‑ane standhaftig –, ‑e standhaftigheit ‑a stand‑in ‑en (u. stændinn; vikar) standplass ‑en, ‑ar, ‑ane standpunkt ‑et, –, ‑a standpunktkarakter ‑en, ‑ar, ‑ane standrett ‑en (krigsdomstol) standsforskjell ‑en, ‑ar, ‑ane standsmessig –, ‑e standsperson ‑en, ‑ar, ‑ane standsskilnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] standup ‑en, ‑ar, ‑ane (s‑komikar) stane ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t stange ‑ar, ‑a, ‑a stank ‑en (vond lukt) stanke ‑ar, ‑a, ‑a (stinke) stans ‑en, ‑ar, ‑ane stanse ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ ut; stoppe) stansemaskin ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane stapel ‑en, staplar, staplane (stabel) staple ‑ar, ‑a, ‑a (stable) stapp(a) adv (s‑ full) stappe ‑a (potet‑) stappe ‑ar, ‑a, ‑a stappfull ‑fullt, ‑fulle star el stær ‑en (augesjukdom) star(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) start ‑en, ‑ar, ‑ane (‑strek) startar ‑en, ‑ar, ‑ane starte ‑ar, ‑a, ‑a startgrop ‑a, ‑er, ‑ene stas ‑en stase ‑ar, ‑a, ‑a (pynte) staseleg –, ‑e stasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane stasjon† ere ‑er, ‑te, ‑t

277

delegat stasj† onsby ‑en, ‑ar, ‑ane stasj† onsmeister ‑en, ‑meistrar, ‑meistrane stasj† onsvogn ‑a, ‑er, ‑ene stasjon† ær ‑t, ‑e (fast tilhaldsstad) staskar ‑en, ‑ar, ‑ane stat ‑en, ‑ar, ‑ane stateleg –, ‑e (flott) stati† kk ‑en (jamvektslære) statisk –, ‑e (uforanderleg, mots dynamisk) stati† st ‑en, ‑ar, ‑ane stati† stikar ‑en, ‑ar, ‑ane statisti† kk ‑en, ‑ar, ‑ane stati† stisk –, ‑e stat†iv ‑et, –, ‑a statleg –, ‑e Statoil (Den norske stats oljeselskap) statsadvokat ‑en, ‑ar, ‑ane statsautorisert –, ‑e statsborgar ‑en, ‑ar, ‑ane statsborgarleg –, ‑e statsborgarskap ‑en el ‑et statsbudsjett ‑et, –, ‑a statsforvalt(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane statskupp ‑et, –, ‑a statsmakt ‑a, ‑er, ‑ene statsmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene statsminister ‑en, ‑ministrar, ‑ministrane statsoverhovud ‑et, –, ‑a statsråd ‑en, ‑ar, ‑ane (minister) statsråd ‑et, –, ‑a (regjeringsmøte) statssekretær ‑en, ‑ar, ‑ane statstilskot(t) ‑et, –, ‑a statsvetar el statsvitar ‑en, ‑ar, ‑ane statsvitskap ‑en statthaldar ‑en, ‑ar, ‑ane statue ‑en, ‑ar, ‑ane (monument) statu† ere ‑er, ‑te, ‑t (s‑ eit eksempel: straffe til åtvaring for andre) statue† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (liten statue) status ‑en, ‑ar, ‑ane (stand, stilling) statusjag ‑et status quo (som før) statussymbol ‑et, –, ‑a statu† tt ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (vedtekt) staude ‑en, ‑ar, ‑ane (fleirårig prydplante) staup ‑et, –, ‑a (beger) staur ‑en, ‑ar, ‑ane staut stautt, ‑e (flott) stav ‑en, ‑ar, ‑ane Stavanger (bispedømme) stave ‑ar, ‑a, ‑a stavmåte ‑en, ‑ar, ‑ane

A

stavhopp ‑et, –, ‑a staving ‑a, ‑ar, ‑ane stavkyrkje ‑a, ‑er, ‑ene stavnsband ‑et, –, ‑a stavnsbunden ‑bunde el ‑i, ‑bundne (som har stavnsband) stavre ‑ar, ‑a, ‑a (gå ustøtt) stavsprang ‑et, –, ‑a stayer ‑en, ‑ar, ‑ane (u. steier; uthaldande person) stayerevne ‑a, ‑er, ‑ene (evne til å halde ut) stayups fl, ‑ane ste ‑et, –, ‑a (ambolt) steamer ‑en, ‑ar, ‑ane (u. stimer; dampbåt) stear†in ‑en stear†inljos el stear†inlys ‑et, –, ‑a stebarn el stykbarn ‑et, –, ‑a; el ‑born, ‑borna ste(de) ste(de)r, stedde, stedd el stedt (ta i teneste) stefar el stykfar ‑en, ‑fedrar, ‑fedrane steg ‑et, –, ‑a (skritt) stege ‑ar, ‑a, ‑a stegg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] stegle ‑ar, ‑a, ‑a (reise seg på bakbeina) steik ‑a, ‑er, ‑ene (okse‑) steik ‑en (sol‑) steika adv (s‑ fine gardiner) steiking ‑a steikje [steike] ‑er, steikte, steikt steikjepanne [steikepanne] ‑a, ‑er, ‑ene steil ‑t, ‑e (bratt; sta) steilskrift ‑a, ‑er, ‑ene stein ‑en, ‑ar, ‑ane steinalder ‑en steinbit ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) steinbrot(t) ‑et, –, ‑a steindaud el steindød ‑t, ‑e steine ‑ar, ‑a, ‑a steinet –, ‑e; el steinete ubøy adj; el steinut –, ‑e steinhoggar ‑en, ‑ar, ‑ane steinkol ‑et steinlendt –, ‑e steinrøys ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] steins(ens) adv (ikkje seie eit s‑ ord) steinsett –, ‑e steinsprang ‑et, –, ‑a steinut el steinet –, ‑e; el steinete ubøy adj steint(ø)y ‑et stele stel, stal, stole el ‑i

delegat stell ‑et, –, ‑a stelle ‑et, –, ‑a (stad) stelle ‑er, stelte, stelt; jf stille stellebord ‑et, –, ‑a stelling ‑a, ‑ar, ‑ane; jf stilling stemd [stemt] stemt, ‑e (vere s‑ for) stemme ‑a, ‑er, ‑ene (røyst) stemme ‑er, stemde [stemte], stemt stemmeband ‑et, –, ‑a stemmekveg ‑et (usjølvstendige veljarar) stemmerett ‑en, ‑ar, ‑ane (rø(y)sterett) stemmeskifte ‑et stemne ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (ungdoms‑) stemne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de [‑te], ‑t stemnemøte ‑et, –, ‑a stemning ‑a, ‑ar, ‑ane stemningsfull ‑fullt, ‑fulle stemoderleg –, ‑e (dårleg) stemor el stykmor ‑a, ‑mødrer, ‑mødrene stemorsblom ‑en, ‑ar, ‑ane stempel ‑en, ‑plar, ‑plane; el stempel stemp(e)let, stempel, stempla stempelavgift ‑a, ‑er, ‑ene (dokumentavgift) stemple ‑ar, ‑a, ‑a stempling ‑a [stemt] stemd stemt, ‑e (vere s‑ for) stendig el stadig –, ‑e steng ‑et, –, ‑a (silde‑) stenge ‑et, –, ‑a (stengsel) stengel ‑en, stenglar, stenglane stenging ‑a, ‑ar, ‑ane stengje [stenge] ‑er, stengde [stengte], stengt stengjetid [stengetid] ‑a, ‑er, ‑ene stengsel stengs(e)let, stengsel, stengsla; el stengsle ‑a, ‑er, ‑ene stengun ‑en, ‑ar, ‑ane (u. stenngønn; maskinpistol) stenk ‑et, –, ‑a (skvett; snev, spor, islett) stenke ‑ar, ‑a, ‑a (dynke, skvette) stenogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane stenograf† ere ‑er, ‑te, ‑t stenograf†i ‑en (hurtigskrift) stenogr† afisk –, ‑e stens†il ‑en, ‑ar, ‑ane stensil† ere ‑er, ‑te, ‑t stensil(† erings)maskin ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane steppe ‑a, ‑er, ‑ene (slette) steppe ‑ar, ‑a, ‑a (klapre med skosolane under dans) stereo ‑en (stereofonisk lydgjengiving)

stereoanlegg ‑et, –, ‑a stereof† on ‑t, ‑e stereofon†i ‑en (stereo) stereof† onisk –, ‑e (lydgjengiving med romverknad) stereometr†i ‑en (romgeometri) stereom† etrisk –, ‑e stereosk† op ‑et, –, ‑a (apparat som gir att bilete med relieff og djupn) stereot† yp ‑t, ‑e; el stereot† ypisk –, ‑e (einsformig) ster†il ‑t, ‑e (bakteriefri; ikkje forplantningsfør; ukoseleg) sterilis† ere ‑er, ‑te, ‑t sterilis† ering ‑a, ‑ar, ‑ane sterilit† et ‑en sterk ‑t, ‑e sterkhelsa ubøy adj sterkstraum ‑en [sterkstrøm ‑strømmen] sterling ‑en (pund s‑) stero†id ‑et, –, ‑a (anabole s‑: kroppsbyggjande stoff)) stetosk† op ‑et, –, ‑a (lytteapparat) stett ‑en, ‑ar, ‑ane (fotstykke) stette ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ kravet) stev ‑et, –, ‑a (omkvede) stevjast ‑ast, ‑ast, ‑ast [stevjas ‑as, ‑as, ‑as] stevje ‑ar, ‑a, ‑a ((kapp)syngje) stevjing ‑a steward ‑en, ‑ar, ‑ane (u. stjued; oppvartar på fly el båt) stewardess ‑a, ‑er, ‑ene (flyvertinne) [sti] stig ‑en, ‑ar, ‑ane (sykkel‑) [sti] stig ‑et (på auga) stift ‑en, ‑ar, ‑ane (teikne‑) stift ‑et, –, ‑a (bispedømme) stifte ‑ar, ‑a, ‑a (feste; skipe) stiftelse ‑en, ‑ar, ‑ane; el stifting ‑a, ‑ar, ‑ane stiftemaskin ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane stifttann [stifttonn] ‑a, ‑tenner, ‑tennene stig [sti] ‑en, ‑ar, ‑ane (sykkel‑) stig [sti] ‑et (på auga) stigbrett ‑et, –, ‑a stigbøyel ‑en, ‑bøylar, ‑bøylane stige ‑en, ‑ar, ‑ane (brann‑) stige stig, steig, stige el ‑i stiger ‑en, ‑ar, ‑ane (formann i gruve) stiging ‑a, ‑ar, ‑ane (av‑, på‑) stigma ‑et, stigma, stigma(a); el stigme ‑et, –, stigma (sårmerke)

279

delegat stigmatis† ere ‑er, ‑te, ‑t (stemple på vanærande måte) stig(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane (pris‑) stig(n)ingsforhold ‑et stikk ‑et, –, ‑a stikk adv (s‑ imot, s‑ i strid med) stikke ‑a, ‑er, ‑ene stikke stikk, stakk, stukke el ‑i stikkelsbær ‑et, –, ‑a stikkhevert ‑en, ‑ar, ‑ane stikk‑kontakt el stikkontakt ‑en, ‑ar, ‑ane stikkord ‑et, –, ‑a stikkpille ‑a, ‑er, ‑ene (overf: spitord) stikkprøve ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane stikkrenne ‑a, ‑er, ‑ene stikkveg ‑en, ‑ar, ‑ane stikle ‑ar, ‑a, ‑a (hinke) stikling ‑en, ‑ar, ‑ane (avleggjar) stikning ‑en, ‑ar, ‑ane (pyntesaum) stil ‑en, ‑ar, ‑ane ‑stila ubøy adj; el ‑stilt –, ‑e (fin‑, stor‑) stilart ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane stile ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t stilebok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene stile† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (spiss dolk) stile† tthæl ‑en, ‑ar, ‑ane (spiss hæl) stilfull ‑fullt, ‑fulle stilig –, ‑e stilis† ere ‑er, ‑te, ‑t (forenkle) stili† st ‑en, ‑ar, ‑ane stilisti† kk ‑en (stillære) stili† stisk –, ‑e stilk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] still stilt, ‑e still† as ‑et, –, ‑a stillbar ‑t, ‑e stillbilete [stillbilde] ‑et, –, ‑a stille ‑a (i stilla) stille ‑et, –, ‑a (til å stille med) stille ‑er, stilte, stilt stille ubøy adj stilleben ‑et, –, ‑a (bilete av ting) Stillehavet stillelesing ‑a still(e)ståande ubøy adj stillfarande ubøy adj stillferdig –, ‑e stilling ‑a, ‑ar, ‑ane stilli† ts ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) stillongs ‑en, ‑ar, ‑ane (strømpebukse) stillsleg –, ‑e stillståande el stilleståande ubøy adj stillstand ‑en

A

stillteiande ubøy adj stilne ‑ar, ‑a, ‑a stilretning ‑a, ‑ar, ‑ane stilskriving ‑a, ‑ar, ‑ane stilt –, ‑e; el stila ubøy adj (fin‑, stor‑) stiltre ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ seg: liste seg) stim ‑en, ‑ar, ‑ane (fiske‑) stim ‑en (damp; fart) stime ‑ar, ‑a, ‑a (gå i stim; haste) stimle ‑ar, ‑a, ‑a stimmel ‑en, stimlar, stimlane (mylder) stimula† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (kveik) stimul† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (hjarte‑) stimul† ere ‑er, ‑te, ‑t stimulus ‑en, ‑ar, ‑ane; el stimuli, stimuliane (påverknad) sting ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (stikk) sting ‑et, –, ‑a (i saum) stinge sting, stakk, stunge el ‑i stinke ‑ar, ‑a, ‑a (lukte) stinn stint, ‑e (fullstappa) stipe† nd ‑et, –, ‑a stipendi† at ‑en, ‑ar, ‑ane stipe† ndium ‑diet, ‑dium, ‑dia stiple ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ ei linje) stipul† ere ‑er, ‑te, ‑t (berekne) stir ‑en stire ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t stiv ‑t, ‑e stivbeint –, ‑e (lite smidig) stive ‑et; el stivelse ‑en stive ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ opp) stivet(ø)y ‑et stivfrosen ‑frose el ‑i, ‑frosne stivkrampe ‑en (infeksjon) stivleik ‑en stivne ‑ar, ‑a, ‑a stjerne ‑a, ‑er, ‑ene stjernebilete [stjernebilde] ‑et, –, ‑a stjernegris ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] stjernerap ‑et, –, ‑a stjerneskot(t) ‑et, –, ‑a stjerneskru(v)e ‑en, ‑ar, ‑ane stjert ‑en, ‑ar, ‑ane (fuglehale) Stockholm stockholmar ‑en, ‑ar, ‑ane stode ‑a, ‑er, ‑ene (stilling) stoff ‑et, –, ‑a (emne, to) stoffleg –, ‑e stoffmisbruk ‑en el ‑et stoffmisbrukar ‑en, ‑ar, ‑ane stoffskifte ‑et, –, ‑a stogg ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (stans) stogge ‑ar, ‑a, ‑a

delegat stoikar ‑en, ‑ar, ‑ane (gresk filosof; person med sinnsro) stoisi† sme ‑en (sinnsro, sjølvtøyming) stoisk –, ‑e (s‑ ro) stokk ‑en, ‑ar, ‑ane (dør‑) stokk ‑en, ‑ar, ‑ane (kort‑) stokk adv (s‑ dauv) stokkand ‑a, ‑ender, ‑endene stokke ‑ar, ‑a, ‑a (blande) stol ‑en, ‑ar, ‑ane stola ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (sjal til å leggje over skuldrene) stole ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (s‑ på) stolheis ‑en, ‑ar, ‑ane stoll el stull ‑en, ‑ar, ‑ane (horisontal gruvegang) stolpe ‑en, ‑ar, ‑ane stolpe ‑ar, ‑a, ‑a stolpedigram ‑grammet, –, ‑gramma stolt –, ‑e (byrg) stoltheit ‑a (byrgskap) stomn ‑en, ‑ar, ‑ane (tre‑) stong ‑a, stenger, stengene stople ‑ar, ‑a, ‑a (stable) stopp ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (stans) stoppar ‑en, ‑ar, ‑ane stoppe ‑ar, ‑a, ‑a (stanse) stoppe ‑ar, ‑a, ‑a (bøte, vøle) stoppeklokke ‑a, ‑er, ‑ene stoppenål ‑a, ‑er, ‑ene stoppeplikt ‑a stoppestad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] stoppljos el stopplys ‑et, –, ‑a stoppskilt ‑et, –, ‑a stor ‑t, ‑e; større, størst storarta ubøy adj (utmerkt) storband ‑et, –, ‑a (u. ‑band el ‑bænd; jassorkester) Storbritannia stordom ‑dom(m)en storebror ‑en, ‑brør, ‑brørne storeslem ‑slemmen (det å ta alle stikka) storfamilie ‑en, ‑ar, ‑ane storfe ‑et storfelt –, ‑e (imponerande) storflyplass ‑en, ‑ar, ‑ane storfugl ‑en, ‑ar, ‑ane (tiur og røy) storindustri ‑en stork ‑en, ‑ar, ‑ane storkar ‑en, ‑ar, ‑ane storkenebb ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (plante) storkne el størkne ‑ar, ‑a, ‑a storkommune ‑en, ‑ar, ‑ane

storleg –, ‑e storleik ‑en, ‑ar, ‑ane storlem(m)a ubøy adj storm ‑en, ‑ar, ‑ane storme ‑ar, ‑a, ‑a stormakt ‑a, ‑er, ‑ene stormannsgalen ‑gale el ‑i [‑galent], ‑galne stormannsgal(en)skap ‑en stormtropp ‑en, ‑ar, ‑ane stormvarsel ‑vars(e)let, ‑varsel, ‑varsla storordig –, ‑e storr ‑en, ‑ar, ‑ane (gras) storsinn ‑et (romsleg haldning) storsinna ubøy adj storslalåm ‑en storslegen ‑slege el ‑i, ‑slegne; el storslådd el storslått ‑slått, ‑e storstila ubøy adj; el storstilt –, ‑e storting ‑et, –, ‑a Stortinget stortingsrepresentant ‑en, ‑ar, ‑ane stortingssesjon ‑en, ‑ar, ‑ane storvaksen ‑vakse el ‑i, ‑vaksne storvask ‑en storveges ubøy adj storvilt ‑et story ‑en, ‑ar, ‑ane (u. stårri; handling) stòte ‑ar, ‑a, ‑a (stamme) stotre ‑ar, ‑a, ‑a stove el stue ‑a, ‑er, ‑ene stoverein el stuerein ‑t, ‑e (akseptabel) strab† as ‑en, ‑ar, ‑ane (slit) strabasi† øs ‑t, ‑e (slitsam) straff ‑a, ‑er, ‑ene straffange el straff‑fange ‑en, ‑ar, ‑ane straffansvar ‑et straffbar ‑t, ‑e straffe ‑ar, ‑a, ‑a strafferett ‑en straffskuldig el straffskyldig –, ‑e straight el streit –, ‑e (endefram, grei) strak ‑t, ‑e (rett) straks ‑en, ‑ar, ‑ane (nokre få s‑ar) straks adv, konj straksløysing ‑a, ‑ar, ‑ane strakspost ‑en stram ‑t, stramme [strame] stramme [strame] ‑ar, ‑a, ‑a strand ‑a, strender, strendene strande ‑ar, ‑a, ‑a strandhogg ‑et, –, ‑a strange ‑en, ‑ar, ‑ane (ved‑) strang ‑t, ‑e (skarp)

281

delegat strangul† ere ‑er, ‑te, ‑t (kvele) strat† eg ‑en, ‑ar, ‑ane (hærførar) strateg†i ‑en, ‑ar, ‑ane (krigskunst; opplegg) strat† egisk –, ‑e stratosf† ære ‑en (øvste lag av atmosfæren) stratosf† ærisk –, ‑e straum ‑en, ‑ar, ‑ane [strøm strømmen, strømmar, strømane] straumbrot(t) [strømbrot(t)] ‑et, –, ‑a straumdrag [strømdrag] ‑et, –, ‑a straumlin(j)e [strømlin(j)e] ‑a, ‑er, ‑ene straumlin(j)eforma [strømlin(j)eforma] ubøy adj streif ‑et, –, ‑a (gløtt) streife ‑ar, ‑a, ‑a streifljos el streiflys ‑et, –, ‑a streiftog ‑et, –, ‑a streik ‑en, ‑ar, ‑ane streike ‑ar, ‑a, ‑a streikebrytar ‑en, ‑ar, ‑ane streit el straight – el ‑t, ‑e (endefram, grei) strek ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a streke ‑ar, ‑a, ‑a strekk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (i s‑: utan stans) strekkbukse ‑a, ‑er, ‑ene strekke strekk, strakk, strokke el ‑i (s‑ til) strekking ‑a, ‑ar, ‑ane strekkje [strekke] ‑er, strekte el strakte, strekt el strakt (s‑ seg) strekkode ‑en, ‑ar, ‑ane (kode til varemerking) strekning ‑a, ‑ar, ‑ane strene [stræne] ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (lange ut) streng ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] streng ‑t, ‑e strengeleik ‑en, ‑ar, ‑ane (instrument) strengleik ‑en (det å vere streng) streptoko† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (bakterie) streptomyc†in ‑et (bakteriedrepande middel) stress ‑en el ‑et (overbelastning) stresse ‑ar, ‑a, ‑a (mase og kjase) stressfaktor ‑en, ‑ar, ‑ane stresskoffert ‑en, ‑ar, ‑ane stretch ‑en (u. stretsj; elastisk tøy) strete ‑et, –, ‑a (gate; sund) strete ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ imot) strev ‑et strevar ‑en, ‑ar, ‑ane

A

streve ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t strevsam ‑t, ‑e strid ‑a (jule‑) strid ‑en, ‑ar, ‑ane strid ‑t, ‑e [stri ‑tt, ‑e] stridbukk [stribukk] ‑en, ‑ar, ‑ane stri(de) strir el strid, strei(d), stride el ‑i; el stri(de) stri(de)r, stridde, stridd el stridt stridgråte [strigråte] ‑græt, ‑gret, ‑gråte el ‑i stridig –, ‑e (sta) stridleik [strileik] ‑en stridsemne ‑et, –, ‑a stridsfør ‑t, ‑e stridsmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene stridsspørsmål ‑et, –, ‑a strie ‑en stri(e)skjorte ‑a, ‑er, ‑ene strigle ‑a, ‑er, ‑ene (kjemmereiskap for hest) strigle ‑ar, ‑a, ‑a strikk ‑en, ‑ar, ‑ane (gummi‑) strikke ‑ar, ‑a, ‑a strikkety el strikketøy ‑et striks ‑t, ‑e (streng) strikt ‑t, ‑e (nøye) stril ‑en, ‑ar, ‑ane strilemål ‑et strime ‑a, ‑er, ‑ene (stripe) strimmel ‑en, strimlar, strimlane (remse) stringe† ns ‑en (streng konsekvens; klarleik) stringe† nt –, ‑e (klar, logisk) stripe ‑a, ‑er, ‑ene stripet –, ‑e; el stripete ubøy adj; el striput –, ‑e stripp ‑en, ‑ar, ‑ane (strimmel) strippar ‑en, ‑ar, ‑ane strippe ‑ar, ‑a, ‑a (utføre striptease) striptease ‑en (avkledingsscene) striskjorte el strieskjorte ‑a strofe ‑a, ‑er, ‑ene (i dikt) strok ‑et, –, ‑a (strøk) stroken stroke el ‑i, strokne (feilfri) strontium ‑et (grunnstoff, symbol Sr) stropp ‑en, ‑ar, ‑ane (hempe) stroppe ‑a, ‑er, ‑ene (stropp) strukt† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (bygning; system) strukturali† sme ‑en strukturali† st ‑en, ‑ar, ‑ane strukturali† stisk –, ‑e strukture†ll ‑elt, ‑elle strukt† urendring ‑a, ‑ar, ‑ane struktur† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi struktur)

delegat strukt† urrasjonalisere ‑er, ‑te, ‑t (slå saman for å betre effektiviteten) strukt† urrasjonalisering ‑a, ‑ar, ‑ane struma ‑en (oppsvulming av skjoldbruskkjertelen) strunk ‑t, ‑e (stiv og s‑) strupe ‑en, ‑ar, ‑ane strupe stryp, straup, strope el ‑i; el strupe ‑er, ‑te, ‑t (kvele) strupetak ‑et, –, ‑a struts ‑en, ‑ar, ‑ane strutsepolitikk ‑en (det å unngå å ta opp ubehagelege problem) strutte ‑ar, ‑a, ‑a (svulme) stry ‑et stryk ‑et, –, ‑a (i elv; juling) strykar ‑en, ‑ar, ‑ane stryke stryk, strauk, stroke el ‑i strykebrett ‑et, –, ‑a strykefri ‑tt, ‑e strykeinstrument ‑et, –, ‑a strykejarn el strykejern ‑et, –, ‑a stryking ‑a strykn†in ‑en el ‑et (gift) strype ‑et, –, ‑a (stad der noko smalnar) strype ‑er, ‑te, ‑t (kvele) [stræne] strene ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (lange ut) strø el strøy ‑et (torv‑) strø strør, ‑dde, ‑dd el ‑tt; el strøye ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑dt strøjobb el strøyjobb ‑en, ‑ar, ‑ane (tilfeldig jobb) strøk ‑et, –, ‑a (strok) [strøm strømmen, strømmar, strømmane] straum ‑en, ‑ar, ‑ane [strømbrot(t)] straumbrot(t) ‑et, –, ‑a [strømdrag] straumdrag ‑et, –, ‑a [strømlin(j)e] straumlin(j)e ‑a, ‑er, ‑ene [strømlin(j)eforma] straumlin(j)eforma ubøy adj strømpe ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane strømpebukse ‑a, ‑er, ‑ene strøy el strø ‑et (‑torv) strøye ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt; el strø strør, ‑dde, ‑dd el ‑tt strø(y)jobb ‑en, ‑ar, ‑ane (tilfeldig jobb) strøyme ‑er, ‑de [‑te], ‑t [strømme, ‑er, strømte, strømt] strøype ‑er, ‑te, ‑t (strype) strå ‑et, –, ‑a stråle ‑en, ‑ar, ‑ane (sol‑) stråle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t stråling ‑a, ‑ar, ‑ane

strålingsfare ‑en, ‑ar, ‑ane stråmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene (mellommann) stuar el stuvar ‑en, ‑ar, ‑ane stubb ‑en, ‑ar, ‑ane stubbe ‑en, ‑ar, ‑ane stubbebrytar ‑en, ‑ar, ‑ane stude† nt ‑en, ‑ar, ‑ane stude† ntby ‑en, ‑ar, ‑ane studentik† os ‑t, ‑e (lettliva) stude† ntsamfunn ‑et, –, ‑a stude† ntsamskipnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] stud† ere ‑er, ‑te, ‑t stud† ering ‑a, ‑ar, ‑ane stud† erkammer(s) ‑et, –, ‑a studie ‑en, ‑ar, ‑ane (mindre avhandling) studierettleiar ‑en, ‑ar, ‑ane studieretning ‑a, ‑ar, ‑ane studiering ‑en, ‑ar, ‑ane studiesirkel ‑en, ‑sirklar, ‑sirklane studio ‑et, –, ‑a (innspelingsrom) studium ‑diet, ‑dium, ‑dia stue el stove ‑a, ‑er, ‑ene stue el stuve ‑ar, ‑a, ‑a (stable) stuerein el stoverein ‑t, ‑e (akseptabel) stuert ‑en, ‑ar, ‑ane stuing ‑a, ‑ar, ‑ane (kål‑) stukk ‑en (masse av kalk og gips til dekorasjon) stukkat† ur ‑en (ornament i stukk) stull el stoll ‑en, ‑ar, ‑ane (horisontal gruvegang) stulle ‑ar, ‑a, ‑a (stelle) stum ‑t, stumme stummande el stummende (s‑ mørk) stump ‑en, ‑ar, ‑ane stump ‑t, ‑e (butt) stumpe ‑ar, ‑a, ‑a stund ‑a, ‑er, ‑ene stunde ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ til) stundeslaus ‑t, ‑e stundom adv (av og til) stunt ‑et, –, ‑a (farleg del av filminnspeling) stuntmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene stuntrep† orter ‑en, ‑ar, ‑ane stup ‑et, –, ‑a stupar ‑en, ‑ar, ‑ane stupe ‑er, ‑te, ‑t (kaste seg) stupbratt –, ‑e stupebrett ‑et, –, ‑a stupetårn ‑et, –, ‑a stup†id –, ‑e (dum)

283

delegat stupidit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (dumskap) stups adv (plutseleg) stur ‑t, ‑e (trist, lei) sture ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t sturen sture el ‑i [‑ent], sturne sturt el styrt ‑en, ‑ar, ‑ane sturte el styrte ‑ar, ‑a, ‑a (rase, falle) sturthjelm el styrthjelm ‑en, ‑ar, ‑ane sturtrik el styrtrik ‑t, ‑e stuss ‑en, ‑ar, ‑ane (hårklipp) stuss stust, stusse (vere i s‑) stusse ‑ar, ‑a, ‑a (undre seg) stussleg –, ‑e (trist) stut ‑en, ‑ar, ‑ane (okse) stutne ‑ar, ‑a, ‑a (bli kortare) stutt –, ‑e (kort) stutte ‑ar, ‑a, ‑a; el stytte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, stytte, stytt stutter†i ‑et, –, ‑a (anlegg for hesteavl) stuttføtt –, ‑e stuttleik ‑en stuttorv ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a stutt‑tenkt el stuttenkt –, ‑e stuttvaksen ‑vakse el ‑i, ‑vaksne stuttvarig –, ‑e stuv ‑en, ‑ar, ‑ane (stubbe) stu(v)ar ‑en, ‑ar, ‑ane stu(v)e ‑ar, ‑a, ‑a (stable) stygg stygt, ‑e styggedom ‑dom(m)en styggeleg el styggjeleg –, ‑e (fæl) styggemannen (djevelen) styggen (ein som er stygg; djevelen) stygg(e)vêr ‑et stygging ‑a (det å styggjast) stygging ‑en, ‑ar, ‑ane (stygg person) styggjast styggjest, stygdest, stygst [styggas(t) stygges(t), stygdes, stygs] (s‑ ved: føle avsky for) stygg(j)eleg –, ‑e styggkald ‑t, ‑e styggvêr el styggevêr ‑et stykbarn el stebarn ‑et, –, ‑a; el ‑born, ‑borna stykfar el stefar ‑en, ‑fedrar, ‑fedrane stykk ubøy subst (per s‑: for stykket) stykke ‑et, –, ‑a stykkevis adv stykkgods ‑et (gods sendt stykkevis) stykkje [stykke] ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ opp: dele opp) stykkpris ‑en, ‑ar, ‑ane stykmor el stemor ‑a, ‑mødrer, ‑mødrene stylt(r)e ‑a, ‑er, ‑ene (stong med fotbrett)

A

stynje styn, stunde [stunte], stunt [stønne ‑er, stønte, stønt] (sukke høgt) styr ‑en (ståk og s‑) styr ‑et (halde s‑ på) styrar ‑en, ‑ar, ‑ane styrbord (høgre side av fartøy) [styrd] støl el stør ‑t, ‑e (lemster) [styrdne] størne el stølne ‑ar, ‑a, ‑a styre ‑et, –, ‑a styre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t styreform ‑a, ‑er, ‑ene styr(e)hus ‑et, –, ‑a styremedlem ‑lem(m)en, ‑lem(m)er [‑lem(m)ar], ‑lem(m)ene [‑lem(m)ane] styren styre el ‑i [‑ent], styrne (vill) styre(s)makt ‑a, ‑er, ‑ene styresnø ‑en styrhus el styrehus ‑et, –, ‑a styring ‑a, ‑ar, ‑ane styringsrett ‑en styringsverk ‑et styrke ‑en, ‑ar, ‑ane (kraft) styrking ‑a, ‑ar, ‑ane styrkje [styrke] ‑er, styrkte, styrkt styrk(j)ebelte ‑et, –, ‑a styrlaus ‑t, ‑e styrmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene styrnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] styrt el sturt ‑en, ‑ar, ‑ane styrte el sturte ‑ar, ‑a, ‑a styrthjelm el sturthjelm ‑en, ‑ar, ‑ane styrtrik el sturtrik ‑t, ‑e stytte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, stytte, stytt; el stutte ‑ar, ‑a, ‑a [stytte] støtte ‑a, ‑er, ‑ene stytting ‑a, ‑ar, ‑ane (forkorting) styve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t (felle tre) styven styve el ‑i [‑ent], styvne (toskete) stær el star ‑en (augesjukdom) stø ‑a, ‑er, ‑ene (båt‑) stø ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (rygg‑) stø ‑tt, stø(e) stø stør, stødde, ‑dd el ‑tt stødig el stødug –, ‑e (stø) støhendt –, ‑e støkk ‑en, ‑ar, ‑ane (forskrekking) støkke støkk, stokk, stokke el ‑i støkking ‑a støkkje [støkke] ‑er, støkte, støkt støl el stør [styrd] ‑t, ‑e (lemster) støl ‑en, ‑ar, ‑ane (seter) støleg –, ‑e støleik ‑en stølne el størne [styrdne] ‑ar, ‑a, ‑a

delegat støn el stønn ‑et, –, ‑a (sukk) stønad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] stønadsordning ‑a, ‑ar, ‑ane [stønne ‑er, stønte, stønt] stynje styn, stunde [stunte], stunt støpsel støps(e)let, støpsel, støpsla stør el støl [styrd] ‑t, ‑e (lemster) størje ‑a (stor fisk) størkne el storkne ‑ar, ‑a, ‑a størrelse ‑en, ‑ar, ‑ane størstedelen subst bf størsteparten subst bf støtt adv (alltid) støtte [stytte] ‑a, ‑er, ‑ene (stønad) støtte ‑ar, ‑a, ‑a (stø) støtteark ‑et, –, ‑a (etter eng. handout, utdelt ark ved foredrag o l) støttepunkt ‑et, –, ‑a støttespelar ‑en, ‑ar, ‑ane støv ‑et støvberar ‑en, ‑ar, ‑ane støve ‑ar, ‑a, ‑a støvel ‑en, støvlar, støvlane støvet –, ‑e; el støvete ubøy adj; el støvut –, ‑e støvle† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (fottøy) støvsugar ‑en, ‑ar, ‑ane støvsuge ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑syg, ‑saug, ‑soge el ‑i støy ‑en (larm) støydempar ‑en, ‑ar, ‑ane støye ‑ar, ‑a, ‑a (bråke) støykjelde ‑a, ‑er, ‑ene støyp ‑en, ‑ar, ‑ane støypar ‑en, ‑ar, ‑ane støype ‑er, ‑te, ‑t støypegods ‑et støyper†i ‑et, –, ‑a støyping ‑a, ‑ar, ‑ane støyplage ‑a, ‑er, ‑ene støyskjerm ‑en, ‑ar, ‑ane støyt ‑en, ‑ar, ‑ane støyte ‑er, støytte, støytt støytfangar ‑en, ‑ar, ‑ane støyttann [støyttonn] ‑a, ‑tenner, ‑tennene støytvis adv stå står, stod [sto], stått [stande stend, stod [sto], stade el ‑i] ståhei ‑en (leven, ståk) ståk ‑et ståke ‑ar, ‑a, ‑a stål ‑et (‑tråd) stålorm ‑en, ‑ar, ‑ane (sleve)

stålplast ‑en stålull ‑a ståplass ‑en, ‑ar, ‑ane ståstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] su ‑a, ‑er, ‑ene (purke) su ‑a, ‑er, ‑ene (i tømmervegg) su ‑a (dragsug) subb ‑et subbe ‑ar, ‑a, ‑a subbet –, ‑e; el subbete ubøy adj; el subbut –, ‑e (sjuskete) subje† kt ‑et, –, ‑a subjektiv ‑t, ‑e (mots objektiv) subjektivit† et ‑en subkontinent ‑et (større del av eit kontinent) subkultur ‑en (del‑ el underkultur) subl†im ‑t, ‑e (opphøgd) sublim† at ‑et, –, ‑a (sublimert stoff) sublim† ere ‑er, ‑te, ‑t (få fast stoff til å gå over i gassform; la energi frå drifter få utløysing i åndsarbeid) submar†in ‑t, ‑e (undervass‑) subordinasj† on ‑en (underordning) subs†idie ‑en, ‑ar, ‑ane (pengestøtte) subsidi† ere ‑er, ‑te, ‑t subsidi† ær ‑t, ‑e (som kjem i staden for) subskribe† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (førehandstingar) subskrib† ere ‑er, ‑te, ‑t (førehandstinge) subskripsj† on ‑en, ‑ar, ‑ane substa† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (emne, stoff) substansie†ll ‑elt, ‑elle substantiv ‑et, –, ‑a substantiv† ere ‑er, ‑te, ‑t substantivisk –, ‑e substitu† ere ‑er, ‑te, ‑t (erstatte) substitu† tt ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (erstatning) substitusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane substr† at ‑et, –, ‑a (grunnlag, underlag) subt†il ‑t, ‑e (spissfindig) subtilit† et ‑en, ‑ar, ‑ane subtrahe† nd ‑en, ‑ar, ‑ane (tal som ein dreg frå eit anna) subtrah† ere ‑er, ‑te, ‑t (trekkje frå) subtraksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane subtropane fl (områda mellom den tropiske sona og dei tempererte sonene) subtr† opisk –, ‑e (nær tropane) subven† ere ‑er, ‑te, ‑t (komme til hjelp) subvensj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (stønad) Sud† an sud† anar ‑en, ‑ar, ‑ane

285

delegat sud† ansk –, ‑e sud† ettyskar ‑en, ‑ar, ‑ane sudfrukt el sydfrukt ‑a, ‑er, ‑ene Sudlanda fl (Syden) sudlandsk el sydlandsk el ‑lendsk –, ‑e sudlending el sydlending ‑en, ‑ar, ‑ane suffi† ks ‑et, –, ‑a (etterhengt ledd) suffisa† nse ‑en suffisa† nt –, ‑e (innbilsk, sjølvsikker) sufflé ‑en, ‑ar, ‑ane (oste‑) suffl† ere ‑er, ‑te, ‑t (kviskre replikk til skodespelar) suffl† ør ‑en, ‑ar, ‑ane suffragette ‑a, ‑er, ‑ene (u. ‑gett el ‑sje† tt; kvinneleg stemmerettsforkjempar) sug ‑et, –, ‑a suge syg, saug, soge el ‑i sugen suge el ‑i [‑ent], sugne sugerø(y)r ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a sugge ‑a, ‑er, ‑ene (purke) sugger† ere ‑er, ‑te, ‑t (påverke ved suggesjon) suggesj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (kjenslepåverknad) suggest†ibel ‑t, ‑ble (som er mottakeleg for suggesjon) suggestiv ‑t, ‑e (som suggererer) suite ‑en, ‑ar, ‑ane (u. svitte; rekkje av rom eller av musikkstykke) sujett ‑et, –, ‑a (u. su‑ el sysje† tt; emne, stoff) suk† at ‑en (sukra skalbitar av sitrusfrukter) suke† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (søtingstablett) sukk ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a sukke ‑ar, ‑a, ‑a sukker ‑et, –, ‑a sukkerbit ‑en, ‑ar, ‑ane sukkersjuk ‑t, ‑e sukkersjuke ‑a el ‑en; el sukkersykje ‑a (diabetes) sukkert(ø)y ‑et, –, ‑a (drops) sukre ‑ar, ‑a, ‑a suksesj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (rekkjefølgje) sukse† ss ‑en, ‑ar, ‑ane suksessiv ‑t, ‑e (etter kvart) sul el suvl ‑et (mat) sulami† tt ‑en (heile s‑en: alt saman) sule ‑a, ‑er, ‑ene (hav‑) sulf† at ‑et, –, ‑a (salt av svovelsyre) sulf†id ‑et, –, ‑a (sambinding mellom svovel og metall) sulfi† tt ‑et, –, ‑a (salt av svovelsyrling) sulke ‑ar, ‑a, ‑a (søle)

A

sulky ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sulki; travvogn) sull ‑en, ‑ar, ‑ane (trall) sulle ‑ar, ‑a, ‑a sullik ‑en, ‑ar, ‑ane (slamp, fyllik) sultan ‑en, ‑ar, ‑ane (muslimsk fyrste) sum summen, summar, summane sum ‑et (leggje på s‑) [sum sumt, sume] som somt, somme pron [sumar ‑en, sumrar, sumrane] sommar ‑en, somrar, somrane [sumarferie] sommarferie ‑en, ‑ar, ‑ane [sumarfugl] sommarfugl ‑en, ‑ar, ‑ane [sumarjobb] sommarjobb ‑en, ‑ar, ‑ane [sumarleg] sommarleg –, ‑e [sumar(s)dag] sommar(s)dag ‑en, ‑ar, ‑ane [sumarstid] sommarstid ‑a, ‑er, ‑ene (om sommaren) [sumartid] sommartid ‑a, ‑er, ‑ene (gå over til s‑) [sume] somme ub pron fl (nokre) [sumle] somle ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ bort) [sumlekopp] somlekopp ‑en, ‑ar, ‑ane [sumlet] somlet –, ‑e; el [sumlete] somlete ubøy adj; el [sumlut] somlut –, ‑e [sumletog] somletog ‑et, –, ‑a summ† arisk –, ‑e (kortfatta) summa summ† arum (alt i alt) summe ‑ar, ‑a, ‑a (surre) [summel sum(me)let] sommel som(me)let sum† erar ‑en, ‑ar, ‑ane (oldtidsfolk frå Mesopotamia) summ† ere ‑er, ‑te, ‑t (leggje saman) summetone ‑en, ‑ar, ‑ane sumobryting ‑a (japansk bryting) sump ‑en, ‑ar, ‑ane sumpet –, ‑e; el sumpete ubøy adj; el sumput –, ‑e sumpig –, ‑e (sumpete) [sumtid] somtid adv (stundom) sund ‑et, –, ‑a (trongt farvatn) sund ‑t, ‑e (uheil) sundag el søndag ‑en, ‑ar, ‑ane (fork su. el sø.) sundbroten ‑brote el ‑i, ‑brotne sunn sunt, ‑e (frisk) Sunndalsøra sunnheit ‑a (helse) Sunnhordland sunnhordlending ‑en, ‑ar, ‑ane sunnimuslim ‑en, ‑ar, ‑ane (sunnitt) sunni† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (ortodoks muslim)

delegat sunni† ttisk –, ‑e Sunnmøre sunnmøring ‑en, ‑ar, ‑ane Suomi (finsk namn på Finland) sup ‑en, ‑ar, ‑ane (slurk) supe syp, saup, sope el ‑i (drikke) supe ‑ar, ‑a, ‑a (drikke alkohol ofte) sup† é ‑en, ‑ar, ‑ane (finare kveldsmåltid) super ‑t, supre (ypparleg) supe† rb ‑t, ‑e (ypparleg) superbensin ‑en (høgoktanbensin) superfosfat ‑et (fosforsyregjødsel) super‑G ‑en (etter eng. super giant slalom, alpin skidisiplin) supe† rlativ ‑en, ‑ar, ‑ane (gramm) supe† rlativ ‑et, –, ‑a (sterkt rosande ord) supe† rlativisk –, ‑e supermakt ‑a, ‑er, ‑ene supermarknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] supers† onisk –, ‑e (raskare enn lyden) supertankar ‑en, ‑ar, ‑ane sup†inum ‑et, –, ‑a; el ‑na, ‑na(a) (partisippform etter ha) suppe ‑a, ‑er, ‑ene supped† as ‑en (heile s‑en: heile greia) supperåd ‑et (formålslaus organisasjon) supplea† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (varamann) supplement ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng; tillegg) suppl† ere ‑er, ‑te, ‑t (utfylle) suppl† eringsval ‑et, –, ‑a (ekstraval i valperioden) supp† orter ‑en, ‑ar, ‑ane (tilhengjar) supprim† ere ‑er, ‑te, ‑t (hindre offentleggjering) sur ‑t, ‑e surdeig ‑en, ‑ar, ‑ane surfar ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sørfar) surfe ‑ar, ‑a, ‑a (u. sørfe; drive surfriding; s‑ på nettet) surfebrett ‑et, –, ‑a surfing ‑a, ‑ar, ‑ane surfriding ‑a (u. sørfraiding; halde seg oppreist på eit brett på dønningane); sjå brettsegling surgrad ‑a el ‑en (s‑ i vatn) surkle ‑ar, ‑a, ‑a surkål ‑en surleik ‑en surmule ‑ar, ‑a, ‑a (furte) surne ‑ar, ‑a, ‑a (bli sur) surr ‑et surr adv (gå i s‑) surre ‑ar, ‑a, ‑a

surrealisme ‑en (kunstretning som prøver å skildre det ubevisste sjelelivet) surrealist ‑en, ‑ar, ‑ane surrealistisk –, ‑e surret –, ‑e; el surrete ubøy adj; el surrut –, ‑e surring ‑a, ‑ar, ‑ane surrog† at ‑et, –, ‑a (erstatning) sursild ‑a surstoff ‑et (no: oksygen) sus ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (s‑ og dus) suse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t susekopp ‑en, ‑ar, ‑ane suseladd ‑en, ‑ar, ‑ane (drikkfeldig person) suset –, ‑e; el susete ubøy adj; el susut –, ‑e susle el sutle ‑ar, ‑a, ‑a suspe† kt –, ‑e (mistenkjeleg) suspend† ere ‑er, ‑te, ‑t (òg u. ‑ang‑) suspend† ering ‑a (òg u. ‑ang‑; mellombels fjerning frå stilling) suspensiv ‑t, ‑e (òg u. ‑ang‑; utsetjande) suspensj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. ‑ang‑) sut ‑a, ‑er, ‑ene (‑full, ‑laus) sutle el susle ‑ar, ‑a, ‑a sutløyse ‑a sutre ‑ar, ‑a, ‑a sutren sutre el ‑i [‑ent], sutr(e)ne sutret –, ‑e; el sutrete ubøy adj; el sutrut –, ‑e sutt ‑en, ‑ar, ‑ane (narresmokk) sutte ‑ar, ‑a, ‑a suven†ir ‑en, ‑ar, ‑ane (minneting) suver† en ‑t, ‑e (uavhengig; overlegen) suverenit† et ‑en (sjølvstende) suvl el sul ‑et (mat) sva ‑et, –, ‑a (svaberg) svaber ‑en, ‑ar, ‑ane (reingjeringskost) svaberg ‑et, –, ‑a svada ‑en (tomt snakk) svade ‑en (sevje) sva(de) sva(de)r, ‑dde, ‑dd el ‑dt (sleppe borken) svai ‑en, ‑ar, ‑ane (innoverbøyg) svai ‑tt, ‑e svaie ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ i vinden) svak ‑t, ‑e (veik) svakeleg –, ‑e svakheit ‑a, ‑er, ‑ene (veikskap) svakstraum ‑en [svakstrøm ‑strømmen] svaksynt –, ‑e sval ‑a, ‑er, ‑ene (gang) sval ‑t, ‑e (kjølig)

287

delegat svale ‑a, ‑er, ‑ene (fugl) svale ‑ar, ‑a, ‑a (kjøle) svaledrikk svaledrikk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] svalgang ‑en, ‑ar, ‑ane svall ‑et (prat) svalle ‑ar, ‑a, ‑a (prate) svalne ‑ar, ‑a, ‑a svamp ‑en, ‑ar, ‑ane svampet –, ‑e; el svampete ubøy adj; el svamput –, ‑e (porøs, pløsen) svane ‑a, ‑er, ‑ene (fugl) svange ‑en, ‑ar, ‑ane (flanke, side; lyske på dyr) svanger ‑t, ‑gre (gravid) svangerskap ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a svangerskapsavbrot(t) ‑et, –, ‑a svans ‑en, ‑ar, ‑ane (hale; traktorreiskap) svanse ‑ar, ‑a, ‑a (svinse og s‑) svar ‑et, –, ‑a svarabha† ktivokal ‑en, ‑ar, ‑ane (hjelpevokal) svarar ‑en, ‑ar, ‑ane (telefon‑) svare ubøy adj (s‑ strev) svare ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t svarskriv ‑et, –, ‑a svart –, ‑e svartebok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene svartebørs ‑en, ‑ar, ‑ane (marknad for ulovleg omsetning) svartedauden (pestepidemi rundt 1350) svarteliste ‑a, ‑er, ‑ene (liste over dei som skal boikottast) svarteliste ‑ar, ‑a, ‑a svartemarje ‑a, ‑er, ‑ene (politibil) svarteper ‑en (kortspel) svart‑kvitt‑fjernsyn ‑et svart‑kvitt‑tenking ‑a (unyansert tenking) svartmåle [svartmale] ‑ar, ‑a, ‑a (framstille pessimistisk) svartne ‑ar, ‑a, ‑a svartsjuk ‑t, ‑e (sjalu) svartsjuke ‑en el ‑a; el svartsykje ‑a svartsmuska ubøy adj (med mørkt hår og mørk hud) svartsyn ‑a el ‑et (pessimisme) svartsynt –, ‑e svarttrast el svarttrost ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane svarv ‑en, ‑ar, ‑ane (sving) svarvar ‑en, ‑ar, ‑ane svarve ‑ar, ‑a, ‑a (dreie)

A

svastika ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (hakekross) svear fl, b fl sveane (folk) sveig ‑en, ‑ar, ‑ane (mjuk kvist) svein ‑en, ‑ar, ‑ane sveinebrev ‑et, –, ‑a (fagbrev) sveineprøve ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane sveinestykke ‑et, –, ‑a sveip ‑et, –, ‑a (det å sveipe) sveipar ‑en, ‑ar, ‑ane (minesveipar) sveipe ‑er, ‑te, ‑t (fare raskt over; reinse farvatn for miner) sveis ‑en, ‑ar, ‑ane sveisar ‑en, ‑ar, ‑ane (sveisearbeidar) sveise ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t sveisen sveise el ‑i [‑ent], sveisne (snerten) sveiser ‑en, ‑ar, ‑ane (fjøsrøktar) sveising ‑a, ‑ar, ‑ane sveit ‑a, ‑er, ‑ene (formasjon av militærfly) Sveits sveitsar ‑en, ‑ar, ‑ane sveitsargarde ‑en, ‑ar, ‑ane (livgarden til paven) sveitserfranc ‑en, –, ‑ane sveitserost ‑en, ‑ar, ‑ane sveitserstil ‑en sveitsisk –, ‑e sveitt –, ‑e sveitte ‑en sveitte ‑ar, ‑a, ‑a sveiv ‑a, ‑er, ‑ene sveive ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t svekking ‑a, ‑ar, ‑ane svekkje [svekker] ‑er, svekte, svekt svekling ‑en, ‑ar, ‑ane svele ‑a, ‑er, ‑ene (liten laks; lapp) svelg ‑et, –, ‑a (gap, kløft; bakre delen av munnhola) svelging ‑a svelgje ‑er, svelgde, svelgt svelle svell, svall, svolle el ‑i (svulme opp) svelte svelt, svalt, svolte el ‑i (dei svalt i hel) svelte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, svelte, svelt (dei svelte seg) sveltefôre ‑ar, ‑a, ‑a sveltestreik ‑en, ‑ar, ‑ane sveltestreike ‑ar, ‑a, ‑a sveltihel ubøy subst svensk –, ‑e svenske ‑en, ‑ar, ‑ane svepe ‑a, ‑er, ‑ene (pisk)

delegat svepeslag ‑et, –, ‑a sverd ‑et, –, ‑a sverdslag ‑et, –, ‑a Sverige sverje sver, svor, svore el ‑i (banne) sverjing ‑a sverm ‑en, ‑ar, ‑ane (bie‑) svermar ‑en, ‑ar, ‑ane (drøymar) sverme ‑ar, ‑a, ‑a svermer†i ‑et (forelsking) svermerisk –, ‑e svermetid ‑a, ‑er, ‑ene sverte ‑a, ‑er, ‑ene (trykk‑) sverte ‑ar, ‑a, ‑a svesisme ‑en, ‑ar, ‑ane (ord el uttrykk frå svensk) svev ‑et, –, ‑a sveve ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t svevn el søvn ‑en svevndyssande el søvndyssande (monoton) svevnløyse el søvnløyse ‑a svevnug el søvnig –, ‑e svibel ‑en, sviblar, sviblane (hyasint) svi(de) svir el svid, svei(d), svide el ‑i el svidd el svidt (grauten svir) svi(de) svir el svider, svidde, svidd el svidt (s‑ grauten) svie ‑en (den sure s‑) svige ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (kvist) svigerdotter ‑a, ‑døtrer, ‑døtrene svigerfar ‑en, ‑fedrar, ‑fedrane svigerforeldre fl, b fl ‑a svigeri† nne ‑a, ‑er, ‑ene svigermor ‑a, ‑mødrer, ‑mødrene (vermor) svigerson ‑en, ‑søner, ‑sønene svik ‑et, –, ‑a svikar ‑en, ‑ar, ‑ane (lands‑) svike svik, sveik, svike el ‑i svik(e)full ‑fullt, ‑fulle svikt ‑a el ‑en svikte ‑ar, ‑a, ‑a svill ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (‑stokk) sville ‑a, ‑er, ‑ene (jernbane‑) svime ‑en (i svime) svime ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ av) svimlande el svimrande ubøy adj svimle el svimre ‑ar, ‑a, ‑a (vere svimmel) svimling ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) svimmel ‑t, svimle (ør) svimmelheit ‑a svimre ‑ar, ‑a, ‑a (svimle)

svimren svimre el ‑i [‑ent], svimr(e)ne (svimmel) svin ‑et, –, ‑a svinaktig adv (s‑ vanskeleg) svindel ‑en, svindlar, svindlane svindlar ‑en, ‑ar, ‑ane svindle ‑ar, ‑a, ‑a (bedra) svineal ‑et; el svineavl ‑en svinebinde ‑bind, ‑batt, ‑bunde el ‑i, ‑bundne (binde på hender og føter) svineheldig –, ‑e sviner†i ‑et, –, ‑a svinesteik ‑a, ‑er, ‑ene svinesti ‑en, ‑ar, ‑ane (inngjerda område for griser) sving ‑en, ‑ar, ‑ane svinge ‑ar, ‑a, ‑a svinget –, ‑e; el svingete ubøy adj; el svingut –, ‑e svinghjul ‑et, –, ‑a svinging ‑a, ‑ar, ‑ane svingom ‑en, ‑ar, ‑ane (dans) svingstol ‑en, ‑ar, ‑ane svingstong ‑a, ‑stenger, ‑stengene (turnapparat) svinn ‑et (tap) svinne svinn, svann, svunne el ‑i (bli borte) svinnprosent ‑en, ‑ar, ‑ane svinse ‑ar, ‑a, ‑a svinsk –, ‑e (grisete) svint adv (så s‑: så raskt) svinte ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ seg) svip ‑en, ‑ar, ‑ane (preg) svipp ‑en, ‑ar, ‑ane (‑tur) svippe ‑ar, ‑a, ‑a svir ‑en (rangel) svire ‑ar, ‑a, ‑a svirebror ‑en, ‑brør, ‑brørne svirre ‑ar, ‑a, ‑a (fare omkring) sviske ‑a, ‑er, ‑ene (overf: velkjend, altfor inderleg melodi) svitsje ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ over til; skifte) svive sviv, sveiv, svive el ‑i svivørde [svivyrde] ‑er, ‑rde [‑rdte], ‑rt (forakte) svoger ‑en, svograr, svograne svolk ‑en, ‑ar, ‑ane (kjepp) svoll ‑en, ‑ar, ‑ane (svull) svollen ‑svolle el ‑i, svolne (hovna) svolt ‑en svolten ‑svolte el ‑i, svoltne svor(d) ‑en, ‑ar, ‑ane (gras‑, fleske‑) svovel ‑en el ‑et (grunnstoff, symbol S)

289

delegat svoveldioksid ‑et svovelkis ‑en svovelsyre ‑a svull ‑en, ‑ar, ‑ane (svoll) svullen svulle el ‑i, svulne (hovna) svulme ‑ar, ‑a, ‑a (svelle) svulst ‑en, ‑ar, ‑ane (kreft‑) svulstig –, ‑e (oppstylta) svær ‑t, ‑e svæve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t (få til å sove) swah†ili ‑en el eit (bantuspråk) Swaziland swazilandsk –, ‑e swazilendar el swazilending ‑en, ‑ar, ‑ane sweater ‑en, ‑ar, ‑ane (u. svetter; tjukk ullgenser) sweeper ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sviper; i fotball: bakre forsvarsspelar) swing ‑en (dans; jass‑stilart) swinge ‑ar, ‑a, ‑a sy syr, sydde, sydd el sytt syde el sjode syd, saud, sode el ‑i (koke) Syden Syden‑tur el sydentur ‑en, ‑ar, ‑ane sydfrukt el sudfrukt ‑a, ‑er, ‑ene sydlandsk el sudlandsk el ‑lendsk –, ‑e sydlending el sudlending ‑en, ‑ar, ‑ane sydve† st ‑en, ‑ar, ‑ane (regnhatt) syeni† tt ‑en (bergart) syerske ‑a, ‑er, ‑ene syfilis ‑en (kjønnssjukdom) syfili† tisk –, ‑e sykje ‑a, ‑er, ‑ene; el sjuke ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane sykkel ‑en, syklar, syklane sykkelstig [sykkelsti] ‑en, ‑ar, ‑ane sykkelstyre ‑et, –, ‑a syklam† at el cyklam† at (søtingsmiddel) sykle ‑ar, ‑a, ‑a syklisk –, ‑e (som går i kretsløp) sykli† st ‑en, ‑ar, ‑ane sykl† on ‑en, ‑ar, ‑ane (kvervelstorm) syklus ‑en, ‑ar, ‑ane (tidsrom mellom fenomen som gjentek seg regelmessig; samling av dikt el romanar) syl ‑en, ‑ar, ‑ane Sylane (fjell) sylf†ide ‑a, ‑er, ‑ene (slank og yndefull ungjente) [sylgje] sølje ‑a, ‑er, ‑ene syli† nder ‑en, sylindrar, sylindrane

A

syli† ndrisk –, ‑e (sylinderforma) syllogi† sme ‑en, ‑ar, ‑ane (logisk slutning) syllogi† stisk –, ‑e sylte ‑a, ‑er, ‑ene (‑flesk) sylte ‑ar, ‑a, ‑a (leggje ned på glas) syltet(ø)y ‑et, –, ‑a syltynn ‑tynt, ‑tynne [sylv] sølv ‑et (grunnstoff, symbol Ag) [sylvbryllaup] sølvbryllaup ‑et, –, ‑a (25‑års bryllaupsdag) [sylvt(ø)y] sølvt(ø)y ‑et symaskin ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane symb† al el cymb† al ‑en, ‑ar, ‑ane; el symbel el cymbel ‑en, ‑blar, ‑blane (slaginstrument; orgeltone) symbi† ose ‑en (samliv mellom organismar av ulike artar) symbi† otisk –, ‑e symb† ol ‑et, –, ‑a (bilete el handling som har ei djupare meining) symboli† kk ‑en (bruk av symbol) symbolis† ere ‑er, ‑te, ‑t symboli† sme ‑en (kunstretning med vekt på symbolbruk) symboli† st ‑en, ‑ar, ‑ane symboli† stisk –, ‑e symb† olsk –, ‑e symfon†i ‑en, ‑ar, ‑ane (samklang; stort orkesterverk) symf† onikar ‑en, ‑ar, ‑ane symf† onisk –, ‑e symjar ‑en, ‑ar, ‑ane symje sym, sumde [sumte], sumt symjebasseng ‑et, –, ‑a symjedyktig –, ‑e symjefot ‑en, ‑føter, ‑føtene (fot med symjehud) symjeknapp ‑en, ‑ar, ‑ane symmetr†i ‑en, ‑ar, ‑ane (samsvar) symm† etrisk –, ‑e sympat†i ‑en, ‑ar, ‑ane (forståing) sympatis† ere ‑er, ‑te, ‑t symp† atisk –, ‑e sympat†istreik ‑en, ‑ar, ‑ane sympatis† ør ‑en, ‑ar, ‑ane symp† osium ‑siet, ‑sium, ‑sia (konferanse om vitskaplege el kunstnarlege emne) sympt† om ‑et, –, ‑a (sjukdomsteikn) symptom† atisk –, ‑e symre ‑a, ‑er, ‑ene (blomst) syn ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a synag† oge ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (jødisk gudshus)

delegat synast synest, syntest, synst [synas synes, syntes, syns] synberr ‑bert, ‑e [synbar ‑t, ‑e] (merkbar) synd ‑a, ‑er, ‑ene syndar ‑en, ‑ar, ‑ane synde ‑ar, ‑a, ‑a syndebukk ‑en, ‑ar, ‑ane syndefall ‑et, –, ‑a syndeforlating ‑a, ‑ar, ‑ane synd(e)fri ‑tt, ‑e synderleg –, ‑e (ikkje s‑: lite) syndevedkjenning ‑a, ‑ar, ‑ane syndflod ‑a, ‑er, ‑ene syndig –, ‑e syndikali† sme ‑en (retning som vil at klassekampen skal førast gjennom fagforeiningane) syndikali† st ‑en, ‑ar, ‑ane syndikali† stisk –, ‑e syndik† at ‑et, –, ‑a (fagforeining) syndleg –, ‑e syndre el søre ubøy adj, komp av sør (s‑ veggen) syndr† om ‑et, –, ‑a (fleire teikn på same sjukdommen) syne ubøy subst (komme til s‑) syne ‑er, ‑te, ‑t (vise) synerg†i ‑en, ‑ar, ‑ane (samvirke, medverknad) synerg†ieffekt ‑en, ‑ar, ‑ane (auka effekt ved samvirke) synfare ‑fer, ‑for, ‑fare el ‑i (undersøkje) synfaring ‑a, ‑ar, ‑ane synging ‑a syngje [synge] syng, song, sunge el ‑i syning ‑en, ‑ar, ‑ane (formann) synk† ope ‑en, ‑ar, ‑ane (bortfall av vokal inne i ord; samandraging av lett og tung taktdel) synkop† ere ‑er, ‑te, ‑t synkreti† sme ‑en (samanfall av fleire former el funksjonar) synkr† on ‑t, ‑e (samtidig) synkronis† ere ‑er, ‑te, ‑t synkr† onisk –, ‑e synkverve ‑er, ‑de, ‑t (forvirre) synkverving ‑a, ‑ar, ‑ane (synsbedrag) synleg –, ‑e syn† ode ‑en, ‑ar, ‑ane (kyrkjemøte) synon† ym ‑et, –, ‑a (liketyding) synon† ym ‑t, ‑e (liketydig) syno† psis ‑en, ‑ar, ‑ane (parallelloppstilling av eit emne)

syno† ptisk –, ‑e synsar ‑en, ‑ar, ‑ane synsbedrag ‑et, –, ‑a synse ‑ar, ‑a, ‑a (meine noko om mangt) synsfelt ‑et, –, ‑a synsk –, ‑e synsmåte ‑en, ‑ar, ‑ane synspunkt ‑et, –, ‑a synsrand ‑a, ‑render, ‑rendene (horisont) synsstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] synst –, ‑e, sup. av sør (sørlegast) synsvinkel ‑en, ‑vinklar, ‑vinklane synt ‑en, ‑ar, ‑ane (kortord for synthesizer) synta† ks ‑en (setningslære, setningsbygning) synta† ktisk –, ‑e synt† ese ‑en, ‑ar, ‑ane (sameining av eit mangfald til ein heilskap) synt† etisk –, ‑e (kunstig oppbygd el laga) synthesizer ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑saiser; elektronisk musikkinstrument) synål ‑a, ‑er, ‑ene sypre† ss ‑en, ‑ar, ‑ane (nåletre) syrar ‑en, ‑ar, ‑ane syre ‑a, ‑er, ‑ene (salt‑) [syrgje] sørgje ‑er, sørgde, sørgt [syrgjeleg] sørgjeleg –, ‑e Syria syr†in ‑en, ‑ar, ‑ane syr†inbusk ‑en, ‑ar, ‑ane syrisk –, ‑e syrleg –, ‑e (spydig) syrling ‑en, ‑ar, ‑ane (syre som ikkje er heilt metta med oksygen) sysken [søsken] fl, ‑a sysle ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ med) syslemann el sysselmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene syssel ‑en, syslar, syslane (gjeremål) sysselsetje [sysselsette] ‑set [‑sett], ‑sette, ‑sett sysselsetjing [sysselsetting] ‑a (full s‑) syst† em ‑et, –, ‑a (ordna heilskap) system† atikar ‑en, ‑ar, ‑ane systemati† kk ‑en systematis† ere ‑er, ‑te, ‑t system† atisk –, ‑e system† erar ‑en, ‑ar, ‑ane system† ering ‑a (tilrettelegging for edb‑behandling) syster [søster] ‑a, ‑strer, ‑strene systove el systue ‑a, ‑er, ‑ene syt ‑et (klage)

291

delegat syte ‑er, sytte, sytt sytet –, ‑e; el sytete ubøy adj; el sytut –, ‑e syttande talord (17.) sytten talord (17) syttendel el syttandedel ‑en, ‑ar, ‑ane sytti talord (70) syttidel el syttiandedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/70) syttiande talord (70.) sytti† e†in talord (71) syttify† rste el syttifø† rste talord (71.) sæd ‑en (‑celle) sædbank ‑en, ‑ar, ‑ane sædcelle el sædselle ‑a, ‑er, ‑ene sæde el såd ‑et sædgivar el sædgjevar ‑en, ‑ar, ‑ane sædoverføring ‑a, ‑ar, ‑ane (kunstig s‑) sæl ‑t, ‑e (gledeleg) sæle ‑a (glede) sælebot ‑a (velgjerning) sær ‑t, ‑e (eigen) særdeles [serdeles] adv særdelesheit [serdelesheit] ‑a (i s‑) særdrag [serdrag] ‑et, –, ‑a sære [sere] ‑ar, ‑a, ‑a (skilje ut) særeige [sereige] ‑a el ‑et særeigen [sereigen] ‑eiga [‑eigi], ‑eige, ‑eigne særeigenheit [sereigenheit] ‑a, ‑er, ‑ene særkjenne [serkjenne] ‑et, –, ‑a (kjenneteikn) særklasse [serklasse] ‑a el ‑en særleg [serleg] –, ‑e særling ‑en, ‑ar, ‑ane (einstøing) særmerke [sermerke] ‑et, –, ‑a (kjenneteikn) særmerkje [særmerke el sermerk(j)e] ‑er, ‑merkte, ‑merkt særmerkt [sermerkt] –, ‑e særnamn [sernamn] ‑et, –, ‑a særnorsk [sernorsk] –, ‑e særpreg [serpreg] ‑et, –, ‑a (eigenart) særprega [serprega] ubøy adj særprege [serprege] ‑ar, ‑a, ‑a særrett [serrett] –en, ‑ar, ‑ane særs [sers] ubøy adj særskild [særskilt el serskild el serskilt] ‑skilt, ‑e særstilling [serstilling] ‑a, ‑ar, ‑ane særsyn [sersyn] ‑a el ‑et særtrekk [sertrekk] ‑et, –, ‑a særtrykk [sertrykk] ‑et, –, ‑a

A

sæt ‑et (lit) sætande ubøy adj (til å lite på) sæte ‑er, sætte, sætt (s‑ på) [sæte] sete ‑et, –, ‑a [sæter] seter ‑tra, ‑trar [‑trer], ‑trane [‑trene] søk ‑et, –, ‑a (søking) søking ‑a, ‑ar, ‑ane (etter‑) søkjar [søkar] ‑en, ‑ar, ‑ane søkje [søke] ‑er, søkte, søkt søkjeljos [søkeljos] el søkjelys [søkelys] ‑et, –, ‑a søkk ‑et, –, ‑a (fordjuping) søkk adv (s‑ borte) søkke ‑et, –, ‑a (bly‑) søkke søkk, sokk, sokke el ‑i søkkje [søkke] ‑er, søkkte, søkkt (senke) søkk(j)eferdig –, ‑e søkkrik ‑t, ‑e søkktung ‑t, ‑e søkkvåt ‑t, ‑e søknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] søknadsfrist ‑en, ‑ar, ‑ane søknadsskjema ‑et, –, ‑skjema(a) søkning ‑a (god s‑) søksmål ‑et, –, ‑a søkt –, ‑e (kunstig) søl ‑et søle el søyle ‑a (gjørme) søle ‑er, ‑te, ‑t sølekopp ‑en, ‑ar, ‑ane sølepytt el søylepytt ‑en, ‑ar, ‑ane sølet el søylet –, ‑e; el sølete el søylete ubøy adj; el sølut el søylut –, ‑e sølib† at ‑et (det å leve ugift) søling ‑a sølje [sylgje] ‑a, ‑er, ‑ene sølv [sylv] ‑et (grunnstoff, symbol Ag) sølvbryllaup [sylvbryllaup] ‑et, –, ‑a (25‑års bryllaupsdag) sølvt(ø)y [sylvt(ø)y] ‑et sømd ‑a (heider, ære) søm(m)e ‑er, sømde [sømte], sømt (s‑ seg) søm(m)eleg –, ‑e søndag el sundag ‑en, ‑ar, ‑ane (fork sø. el su.) sønnafjells adv (sør for Dovre) sønnafjelsk –, ‑e (som gjeld forhold sønnafjells] sønnafor prep sønnafrå prep sønnanetter prep sønnanom prep

delegat sønna(n)til prep søppel søpla; el søp(pe)let (‑dunk) søppeldunge ‑en, ‑ar, ‑ane søppeldunk ‑en, ‑ar, ‑ane søppelpost ‑en, ‑ar, ‑ane (etter eng. spam) sør adv, syndre el søre, synst sørafor prep Sør‑Afrika (el Republikken Sør‑Afrika) sørafrikan(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane sørafrikansk –, ‑e sørafrå el sørfrå prep søra(n)til sørau† st ‑en sørau† stleg –, ‑e søre el syndre ubøy adj, komp av sør (s‑ veggen) søretter prep sørgje [syrgje] ‑er, ‑gde, ‑gt sørgjebind [syrjebind] ‑et, –, ‑a sørgjeleg [syrgjeleg] –, ‑e sørgmodig el sorgmodig –, ‑e (trist) sørgåande ubøy adj sørhelling ‑a, ‑ar, ‑ane Sør‑Hålogaland (bispedømme) søring ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Sør‑Noreg) Sør‑Korea (el Republikken Korea) sørkorean(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane sørkoreansk –, ‑e Sørlandet sørlandsk –, ‑e sørleg –, ‑e sørlending ‑en, ‑ar, ‑ane sørnorsk –, ‑e sørover prep sørpe ‑a sørpet –, ‑e; el sørpete ubøy adj; el sørput –, ‑e Sørpolen sørpå adv Sør‑Trøndelag (fylke) sørv el serve ‑en, ‑ar, ‑ane (innleiande slag) sørvar el server ‑en, ‑ar, ‑ane (ballspelar; datamaskin) sørve el serve ‑ar, ‑a, ‑a (å begynne spelet) sørve† st ‑en sørve† st adv Sør‑Vestlandet sørve† stleg –, ‑e sørvis el service ‑en (kundeteneste)

sørvisyrke el serviceyrke ‑et, –, ‑a (tenesteytande yrke) [søsken] sysken fl, ‑a [søster] syster ‑a, ‑trer, ‑trene søt søtt, ‑e søtapal ‑en, ‑aplar, ‑aplane søte ‑ar, ‑a, ‑a (sukre) søterot ‑a, ‑røter, ‑røtene (gentiana) søtingsmiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla søtleg –, ‑e søtleik ‑en søtmjølk ‑a søtne ‑ar, ‑a, ‑a søtsaker fl, ‑ene (godter) søvn el svevn ‑en søvndyssande el svevndyssande (monoton) søvnig el svevnug –, ‑e søvnlaus el svevnlaus ‑t, ‑e søvnløyse el svevnløyse ‑a søye ‑a, ‑er, ‑ene (ho‑sau) sø(y)le ‑a (gjørme) søyle ‑a, ‑er, ‑ene (stolpe) søylediagram ‑grammet, –, ‑gramma søylegang ‑en, ‑ar, ‑ane sø(y)let –, ‑e; el sø(y)lete ubøy adj; el sø(y)lut –, ‑e så ‑a, ‑er, ‑ene (kornskal) så sår, sådde, sådd el sått så [so] adv, konj såd el sæde ‑et såfra† mt el så framt [sofra† mt el so framt] konj såfrø ‑et, –, ‑a så godt som [so godt som] såkalla [sokalla] ubøy adj såkorn ‑et, –, ‑a såld ‑et, –, ‑a (reiskap for kornreinsing) sålde ‑ar, ‑a, ‑a (reinse i såld) såleis [soleis] adv så menn [so menn] interj sånn sånt, ‑e (slik) sånn adv (såleis) såpass [sopass] el så pass [so pass] adv såpe ‑a, ‑er, ‑ene såpe ‑ar, ‑a, ‑a (s‑ inn) såpekokar ‑en, ‑ar, ‑ane (overf: udugeleg person) såpeopera ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (radio‑ eller fjernsynsserie med mykje intrigar og sentimentalitet) såpeskum ‑skummet [‑skumet]

293

delegat sår ‑et, –, ‑a sår ‑t, ‑e sårbarheit ‑a såre ‑ar, ‑a, ‑a såre adv (s‑ vel) sårføtt –, ‑e sårheit ‑a sårt adv sårtennt –, ‑e så sant [so sant] konj såsi† ss el saucisse ‑en, ‑ar, ‑ane (lita pølse) såte ‑a, ‑er, ‑ene (høy‑) så vel som [so vel som] konj så vidt [so vidt] adv så visst [so visst] adv såvoren [sovoren] ‑voren, ‑vore el ‑i, ‑vorne (slik) så å seie [so å seie]

T

t ‑en, ‑ar, ‑ane ta el take tek [tar], tok, teke el ‑i [tatt] taba† sko ‑en (sterk kryddersaus) tab(b) ‑en, ‑ar, ‑ane (etikett) tabbe ‑en, ‑ar, ‑ane (bommert) tabe†ll ‑en, ‑ar, ‑ane tabell† arisk –, ‑e (t‑ oversikt) tabern† akel ‑nak(e)let, ‑nakel, ‑nakla table† tt ‑en, ‑ar, ‑ane tablo†idavis ‑a, ‑er, ‑ene (avis i tabloidformat) tablo†idformat ‑et, –, ‑a (avisformat halvparten så stort som det normale) tabl† å ‑et, –, ‑a (oppstilt gruppe av personar) tabu ‑et, –, ‑a (forbod) tabuemne ‑et, –, ‑a tabula gratulat† oria (helsingsliste) tabul† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (innrykksfunksjon på tastatur) tabure† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (krakk; statsrådsstilling) taco ‑en, ‑ar, ‑ane (meksikansk matrett) tadsji† kar ‑en, ‑ar, ‑ane tadsji† kisk –, ‑e Tadsji† kistan taekwondo ‑en (forsvarsmetode) tafatt –, ‑e (tiltakslaus) taffel taf(fe)let, taffel, tafla (festmåltid) taffelmusikk ‑en tafs ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (trevl) tafse ‑ar, ‑a, ‑a

A

tafset –, ‑e; el tafsete ubøy adj; el tafsut –, ‑e taft ‑en el ‑et (silketøy) tagal ‑t, ‑e (taus) tag† etes ‑en, –, ‑ane (fløyelsblomst) tagg ‑en, ‑ar, ‑ane (etter eng. tag, merke) tagga ubøy adj (med taggar) taggar ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som set merke) tagg(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (pigg) tagge ‑ar, ‑a, ‑a (spraye på vegger; merke) tagget –, ‑e; el taggete ubøy adj; el taggut –, ‑e tagging ‑a, ‑ar, ‑ane (spraying på vegger) tagl ‑et, –, ‑a (heste‑) tagne ‑ar, ‑a, ‑a (bli taus) taif† un ‑en, ‑ar, ‑ane (tropisk syklon) taime el time ‑ar, ‑a, ‑a (berekne tid) taiming el timing ‑a (det å passe tida) Taiw† an taiw† anar ‑en, ‑ar, ‑ane taiw† ansk –, ‑e tak ‑et, –, ‑a (skipper‑) tak ‑et, –, ‑a (hus‑; øvre grense) takande ubøy adj (gripande) takast tekst, tokst, tekest el ‑ist [takas tek(e)s, toks, tekes el ‑is] takdrop el takdrypp ‑et ta(ke) tek [tar], tok, teke el ‑i [tatt] takeoff ‑en, ‑ar, ‑ane (u. teikåf; det at eit fly tek av) takhøgd ‑a takk ‑a el ‑en takke ‑a, ‑er, ‑ene (bakstehell) takke ‑ar, ‑a, ‑a takkekort ‑et, –, ‑a takkel† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (tauverk) takknemleg –, ‑e (takksam) takknemlegheit ‑a (takksemd) takksam ‑t, ‑e takkseiing ‑a, ‑ar, ‑ane takksemd ‑a takkskuldig el takkskyldig –, ‑e takle ‑ar, ‑a, ‑a (ta ballen frå; meistre) takling ‑a, ‑ar, ‑ane taksam† eter ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra taksasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (taksering) takse ‑ar, ‑a, ‑a (om fly) taks† ere ‑er, ‑te, ‑t (verdsetje) taks† ering ‑a, ‑ar, ‑ane takskjegg ‑et, –, ‑a (takutspring) taksonomi ‑en (klassifikasjon) takst ‑en, ‑ar, ‑ane (brann‑) takstol ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat takt ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (rytme; t‑ og tone) taktekkjar [taktekkar] ‑en, ‑ar, ‑ane taktfast –, ‑e taktfull ‑fullt, ‑fulle (diskré) taktikar ‑en, ‑ar, ‑ane takti† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (strategi) taktisk –, ‑e taktlaus ‑t, ‑e taktløyse ‑a taktstokk ‑en, ‑ar, ‑ane tal ‑et, –, ‑a (talteikn) talande ubøy adj (mykjeseiande) talar ‑en, ‑ar, ‑ane talarstol ‑en, ‑ar, ‑ane talatrast el talatrost ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (måltrost) tale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane tale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t talemål ‑et, –, ‑a talemålsnær ‑t, ‑e talemåte ‑en, ‑ar, ‑ane tale† nt ‑et, –, ‑a (givnad) tale† ntfull ‑fullt, ‑fulle tale† ntlaus ‑t, ‑e tale† ntspei(d)ar ‑en, ‑ar, ‑ane talerø(y)r ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a taletrengd [taletrengt] ‑trengt, ‑e talfeste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑feste, ‑fest talg ‑a el ‑en (feitt) Talib† an (regime) talib† anar ‑en, ‑ar, ‑ane talib† ansk –, ‑e talisman ‑en, ‑ar, ‑ane (amulett) talje ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (heisereiskap) talk ‑en (mineral) talk show eit (prateunderhaldning) talkum ‑en (pudder) tall el toll ‑a, ‑er, ‑ene (furu) tallaus ‑t, ‑e talle ‑en (nedtrakka gjødsel) talle† rk(en) ‑en, ‑ar, ‑ane talo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane talord ‑et, –, ‑a talrik ‑t, ‑e talskive ‑a, ‑er, ‑ene talskvinne ‑a, ‑er, ‑ene talsmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene tam ‑t, tamme [tame] (tamd; matt) tambur ‑en, ‑ar, ‑ane (trommeslagar) tambur†in ‑en, ‑ar, ‑ane (tromme med rund treramme)

tamburmajor ‑en, ‑ar, ‑ane (leiar for militærmusikk) tamd tamt, ‑e [tamt el temt –, ‑e] tame ‑en, ‑ar, ‑ane (øving, dugleik) tamefag ‑et, –, ‑a tam†il ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Tamil Nadu i India el frå Sri Lanka) tam†ilsk –, ‑e tamp ‑en, ‑ar, ‑ane (tauende) tampo† ng ‑en, ‑ar, ‑ane (vattpropp til å stanse bløding) tan ‑et (‑sprang) tandem ‑en, ‑ar, ‑ane (tomannssykkel) tander ‑t, tandre (sart, vever) tang ‑en el ‑et (t‑ og tare) tanga ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (lita truse) tange ‑en, ‑ar, ‑ane (odde, nes) tangens ein (tg el tan; trigonometrisk funksjon) tange† nt ‑en, ‑ar, ‑ane tang† ere ‑er, ‑te, ‑t (røre ved) tango ‑en, ‑ar, ‑ane (dans) tank ‑en, ‑ar, ‑ane (bensin‑) tankar ‑en, ‑ar, ‑ane (tankskip) tankbil ‑en, ‑ar, ‑ane tanke ‑en, ‑ar, ‑ane tanke ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ opp) tankebane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (tenkemåte) tankefull ‑fullt, ‑fulle tankegang ‑en, ‑ar, ‑ane tankegods ‑et (idear) tankekart ‑et, –, ‑a (opplisting av idear) tankelaus ‑t, ‑e tankeløyse ‑a tankeoverføring ‑a, ‑ar, ‑ane (telepati) tankevekkjande [tankevekkande] ubøy adj tankevekkjar [tankevekkar] ‑en, ‑ar, ‑ane tankeverd ‑a tankfart ‑en tanks ‑en, tanks(ar), tanksane (u. tanks el tænks) (stridsvogn) tankskip ‑et, –, ‑a tann [tonn] ‑a, tenner, tennene tannbehandling ‑a, ‑ar, ‑ane tannbørste ‑en, ‑ar, ‑ane tannfelling ‑a tanngard ‑en, ‑ar, ‑ane tannhygiene ‑en tannkrem ‑en, ‑ar, ‑ane tannkval ‑en, ‑ar, ‑ane tannlaus ‑t, ‑e

295

delegat tannlege el tannlækjar ‑en, ‑ar, ‑ane tannpasta ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] tannpirkar ‑en, ‑ar, ‑ane tannpleie ‑a tannòte ‑en tannrøkt ‑a tannstikkar ‑en, ‑ar, ‑ane (tannpirkar) tannstilling ‑a tannverk ‑en tant ‑en el ‑et (tøv) tante ‑a, ‑er, ‑ene tanti† eme ‑et, –, ‑a (del av overskott) Tanzan†ia tanzani† anar ‑en, ‑ar, ‑ane tanzani† ansk –, ‑e taoi† sme ‑en (kinesisk filosofi og religion) tap ‑et, –, ‑a tapar ‑en, ‑ar, ‑ane tapas ‑en (matrett) tape ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t tape el teip ‑en, ‑ar, ‑ane (lim‑, lyd‑ el videoband) tape el teipe ‑ar, ‑a, ‑a tap† et ‑et, –, ‑a tapets† erar ‑en, ‑ar, ‑ane tapets† ere ‑er, ‑te, ‑t tap†ir ‑en, ‑ar, ‑ane (hovdyr) tapp ‑en, ‑ar, ‑ane tappe ‑ar, ‑a, ‑a tappenstrek ‑en, ‑ar, ‑ane (kveldssignal) tapper ‑t, tapre (modig) tapperheit ‑a (djervskap) tapper†i ‑et, –, ‑a tapsprosent ‑en, ‑ar, ‑ane tara ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (vekt av emballasje) tarante†ll(a) ‑en, ‑ar, ‑ane (edderkopp; italiensk dans) tare ‑en (tang og t‑) tari† ff ‑en, ‑ar, ‑ane (‑avtale) tari† ffavtale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane tari† ffoppgjer [tari† ffoppgjør] ‑et, –, ‑a tari† fforhandling el tari† ff‑forhandling ‑a, ‑ar, ‑ane tari† ffstridig –, ‑e tarm ‑en, ‑ar, ‑ane tarmslyng ‑en tars(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (mellomfot på fugl) ta(r)t† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (person av tyrkisk folkegruppe) tarv ‑a (trong) tarveleg –, ‑e taske ‑a, ‑er, ‑ene (veske) taskenspel ‑et, –, ‑a (lureri)

A

taskenspelar ‑en, ‑ar, ‑ane (bedragar) tasle el tatle ‑ar, ‑a, ‑a (pusle) tass(e) ‑en, ‑ar, ‑ane tasse ‑ar, ‑a, ‑a (subbe) tast ‑en, ‑ar, ‑ane (tangent) tastaf† on ‑en, ‑ar, ‑ane (telefonapparat med tastatur) tastat† ur ‑et, –, ‑a tat† ar el tart† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (person av tyrkisk folkegruppe) tater ‑en, ‑ar, ‑ane (‑følgje) tatle el tasle ‑ar, ‑a, ‑a (pusle) tatov† ere ‑er, ‑te, ‑t tatov† ering ‑a, ‑ar, ‑ane tau el tog ‑et, –, ‑a taubane el togbane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane taubåt ‑en, ‑ar, ‑ane taue ‑ar, ‑a, ‑a tauing ‑a, ‑ar, ‑ane taum ‑en, ‑ar, ‑ane [tom tommen, tommar, tommane] taus ‑a, ‑er, ‑ene (jente) taus ‑t, ‑e (tagal) tausheit ‑a (togn) tausheitsløfte ‑et, –, ‑a (teielovnad) tautolog†i ‑en, ‑ar, ‑ane (gjentaking med andre ord) tautol† ogisk –, ‑e tauverk el togverk ‑et, –, ‑a tavern ‑en, ‑ar, ‑ane; el taverna ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (vertshus) tavle ‑a, ‑er, ‑ene taxi ‑en, ‑ar, ‑ane (drosje) taxifly ‑et, –, ‑a T‑bane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (tunnelbane) te ‑en (‑kanne) te ter, tedde, tedd el tett (vise) teak ‑en (u. tik; treslag) team ‑et, –, ‑a ((arbeids)lag) teamwork eit (u. timvøk; lagarbeid) te† ater teat(e)ret, teater, teat(e)ra teatr† alsk –, ‑e (tilgjord) te† aterstykke ‑et, –, ‑a teddy ‑en, ‑ar, ‑ane (eng., etter Theodore Roosevelt) teddybjørn ‑en, ‑ar, ‑ane ted† eum ‑et, –, ‑a (lovsong) tefl† on ‑en (kunststoff brukt som belegg i f eks gryter) teft ‑a el ‑en (lukt; skjønn) tegl ‑et, –, ‑a (‑verk) teglstein ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat teglverk ‑et, –, ‑a teie el tægje ‑a, ‑er, ‑ene (fletta korg) teie teier, tagde, tagd el tagt teielovnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] teieplikt ‑a, ‑er, ‑ene teig ‑en, ‑ar, ‑ane (jordstykke) teiing ‑a teikn ‑et, –, ‑a teiknar ‑en, ‑ar, ‑ane teikne ‑ar, ‑a, ‑a teiknebok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene teiknefilm ‑en, ‑ar, ‑ane teikneserie ‑en, ‑ar, ‑ane teiknestift ‑en, ‑ar, ‑ane teikning ‑a, ‑ar, ‑ane teiknrute ‑a, ‑er, ‑ene (display) teiknsetjing [teiknsetting] ‑a teiknspråk ‑et, –, ‑a tein ‑en, ‑ar, ‑ane (kvist) teine ‑a, ‑er, ‑ene (fiskereiskap) teint ‑en (hudfarge) teip el tape ‑en, ‑ar, ‑ane (lim‑, lyd‑ el videoband) teipe el tape ‑ar, ‑a, ‑a tei† sme ‑en (retning som reknar med ein personleg gud) tei† st ‑en, ‑ar, ‑ane teist(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (alkefugl) tei† stisk –, ‑e teit teit(t), ‑e (stram; dum) teite ‑ar, ‑a, ‑a (stramme) tek ‑en (handlag) tekjøk(k)en ‑et, –, ‑a tekke ‑et (barne‑) tekkeleg el tekkjeleg –, ‑e (tiltalande) tekking ‑a (tak‑) tekkjast tekkjest, tektest, tekst [tekkas(t) ‑es(t), tektes, teks] tekkje [tekke] ‑er, tekte, tekt teknifis† ere ‑er, ‑te, ‑t teknikar ‑en, ‑ar, ‑ane tekni† kk ‑en, ‑ar, ‑ane teknisk –, ‑e teknokr† at ‑en, ‑ar, ‑ane teknokrat†i ‑et (ekspertstyre) teknokr† atisk –, ‑e teknol† og ‑en, ‑ar, ‑ane teknolog†i ‑en, ‑ar, ‑ane (tekniske metodar og hjelpemiddel) teknol† ogisk –, ‑e teko (kortord for tekstil og konfeksjon) tekoindustri ‑en (tekstil‑ og konfeksjonsindustri) teksle ‑a, ‑er, ‑ene

teksle ‑ar, ‑a, ‑a (hole ut) tekst ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane tekstbehandling ‑a (tekstlaging ved hjelp av datamaskin) tekste ‑ar, ‑a, ‑a tekst†il ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a tekst†ilvare ‑a, ‑er, ‑ene tekstleg –, ‑e tekstreklame ‑en (omtale med same verknad som reklame) tekst‑tv el ‑TV ‑en; el tekstfjernsyn ‑et tekst† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (overflatemønster) tel ‑et (to; botn, grunn) tele ‑en (frose jordlag) tele ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (telemarking) tele ‑ar, ‑a, ‑a (klake) tele‑ (fjern‑; samnemning for telefon og telegraf) teledata ‑et, –, ‑data(a) telefaks ‑en, ‑ar, ‑ane (kortord for telefaksimile) telef† on ‑en, ‑ar, ‑ane telefon† ere ‑er, ‑te, ‑t telefon†i ‑en telef† onisk –, ‑e telef† onsal ‑et, –, ‑a (varesal gjennom telefon) telef† onsvarar ‑en, ‑ar, ‑ane telef† onterror ‑en telefoto ‑et, –, ‑a (teleoverført foto) telegr† af ‑en, ‑ar, ‑ane telegraf† ere ‑er, ‑te, ‑t telegraf†i ‑en telegr† afisk –, ‑e telegrafi† st ‑en, ‑ar, ‑ane telegra† m ‑grammet, –, ‑gramma telegra† mbyrå ‑et, –, ‑a telehiv ‑et, –, ‑a (hump i vegen ved teleløysing) telekommunikasjon ‑en, ‑ar, ‑ane teleks ‑en, ‑ar, ‑ane (skriftleg overføring av meldingar) telekssamband ‑et teleksteneste ‑a, ‑er, ‑ene telelinse ‑a, ‑er, ‑ene teleløysing ‑a, ‑ar, ‑ane Telemark (fylke) telemark ein (køyre t‑) telemarking ‑en, ‑ar, ‑ane telemarksk –, ‑e telemarksku ‑a, ‑kyr, ‑kyrne telemarksski ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑ski, ‑skia telemati† kk ‑en (informasjon ved hjelp av telekommunikasjon og edb)

297

delegat telenett [telenet] ‑et, –, ‑a teleobjektiv ‑et, –, ‑a (telelinse) teleolog†i ‑en (læra om at all endring er styrt av eit visst formål) teleol† ogisk –, ‑e (formålsbestemt) telepat†i ‑en (tankeoverføring) telep† atisk –, ‑e telesamband ‑et, –, ‑a telesk† op ‑et, –, ‑a (astronomisk kikkert) teleslyngje [teleslynge] ‑a, ‑er, ‑ene (antenneanlegg for hørselshemma) televisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (fork tv el TV) telging ‑a (det å telgje) telgje ‑er, telgde, telgt teljar ‑en, ‑ar, ‑ane (t‑ i brøk) teljarskritt el teljarsteg ‑et, –, ‑a telje tel, talde [talte], talt = teljeapparat ‑et, –, ‑a teljing ‑a, ‑ar, ‑ane (ut‑) tell† urisk –, ‑e (som vedkjem jorda) tell† urium ‑riet, ‑rium, ‑ria (modell som viser jord‑ og månerørslene) Tellus (jorda) telt ‑et, –, ‑a telte ‑ar, ‑a, ‑a (dra på telttur) tema ‑et, –, tema(a) (emne) temati† kk ‑en (samling av tema) tem† atisk –, ‑e temjar [temmar] ‑en, ‑ar, ‑ane temje tem, tamde [tamte], tamt [temme temmer, temte, temt] temjing [temmig] ‑a, ‑ar, ‑ane temmeleg adv (nokså, ganske) temp ‑en (kortord for temperatur) tempel temp(e)let, tempel, templa temperament ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng; lynne) temperamentsfull ‑fullt, ‑fulle (u. ‑ma† ng‑) temperat† ur ‑en, ‑ar, ‑ane temper† ere ‑er, ‑te, ‑t (gi passande temperatur) temper† ert –, ‑e (høveleg varmt) tempo ‑et, –, ‑a (fart; takt) tempor† ær ‑t, ‑e (mellombels) tempoplan ‑en, ‑ar, ‑ane (tidsskjema for framdrift) tempus ‑et, –, ‑a; el tempora, tempora(a) (gramm tid) [temt el tamt –, ‑e] tamd tamt, ‑e tenar ‑en, ‑ar, ‑ane tenarskap ‑et, –, ‑a tende† ns ‑en, ‑ar, ‑ane tende† nsdikting ‑a

A

tendensi† øs ‑t, ‑e (einsidig) tend† ere ‑er, ‑te, ‑t (helle mot) tene ‑er, ‑te, ‑t tenel ‑en, tenlar, tenlane (kanttau på garn) tenest(e) ‑a, ‑er, ‑ene tenest(e)bustad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] tenest(e)mann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene tenest(e)viljug el tenest(e)villig –, ‑e tenestleg –, ‑e tenking ‑a tenkjar [tenkar] ‑en, ‑ar, ‑ane tenkje [tenke] ‑er, tenkte, tenkt tenkjeleg [tenkeleg] –, ‑e tenkjeboks [tenkeboks] ‑en (tenkjetid) tenkjemåte [tenkemåte] ‑en, ‑ar, ‑ane tenkjepause [tenkepause] ‑en, ‑ar, ‑ane tenksam ‑t, ‑e (tankefull) tenleg –, ‑e (høveleg) tennar ‑en, ‑ar, ‑ane tennar el tenar ‑en (hard ved) tenne ‑er, tennte, tennt (setje tenner på) tenne ‑er, tende [tente], tent tenning ‑a, ‑ar, ‑ane tennis ‑en (‑ball) tennisracket el tennisrekkert ‑en, ‑ar, ‑ane tennplugg ‑en, ‑ar, ‑ane tennsats ‑en, ‑ar, ‑ane ten† or ‑en, ‑ar, ‑ane (høgste mannsstemme) tenta† kel ‑en, ‑taklar, ‑taklane (fangarm) tent† amen ‑en, ‑ar, ‑ane (prøve) tentativ ‑t, ‑e (forsøksvis) tenåra fl (åra frå 13 til 19) tenåring ‑en, ‑ar, ‑ane (ein i alderen 13 til 19 år) teodoli† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (vinkelmålar) teokrat†i ‑et, –, ‑a (prestestyre) teokr† atisk –, ‑e teol† og ‑en, ‑ar, ‑ane teolog†i ‑en (læra om kristendommen) teol† ogisk –, ‑e teor† em ‑et, –, ‑a (matematisk læresetning) teor† etikar ‑en, ‑ar, ‑ane teoretis† ere ‑er, ‑te, ‑t teor† etisk –, ‑e (tenkt) teor†i ‑en, ‑ar, ‑ane (forsøksvis forklaring; lære) teos† of ‑en, ‑ar, ‑ane teosof†i ‑en (retning som vil erkjenne Gud ved tenking og intuisjon) teos† ofisk –, ‑e teppe ‑et, –, ‑a teppebankar ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat tequila ‑en (u. tek†ila; meksikansk brennevin) terapeut ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑p† øy†t el ‑p† au†t; fysio‑) terapeutisk –, ‑e (u. ‑p† øy†t‑ el ‑p† au†t‑) terap†i ‑en, ‑ar, ‑ane (sjukdomsbehandling) terawatt ‑en, –, ‑ane (éin billion watt; symbol TW) terge ‑ar, ‑a, ‑a (erte) terging ‑a term ‑en, ‑ar, ‑ane (fagord, terminus) term†in ‑en, ‑ar, ‑ane (periode; tidsfrist) termin† al ‑en, ‑ar, ‑ane (samlestasjon; buss‑, data‑) terminolog†i ‑en, ‑ar, ‑ane (fagspråk) terminol† ogisk –, ‑e terminus ‑en, termini, terminiane (nemning, term) termisk –, ‑e (varme‑; t‑ kraftverk) termi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (maur) termobag ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑bægg) termokanne ‑a, ‑er, ‑ene termom† eter ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra (temperaturmålar) termos ‑en, ‑ar, ‑ane termosflaske ‑a, ‑er, ‑ene termost† at ‑en, ‑ar, ‑ane (varmeregulator) termsett ‑et, –, ‑a (fagspråk) terne ‑a, ‑er, ‑ene (fugl; tenestejente) terning ‑en, ‑ar, ‑ane terningkast ‑et, –, ‑a terpe ‑ar, ‑a, ‑a terpent†in ‑en el ‑et terping ‑a terrako† tta ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (brende, uglaserte leirvarer) terr† arium ‑riet, ‑rium, ‑ria (glaskasse for krypdyr) terra† sse ‑en, ‑ar, ‑ane terra† ssehus ‑et, –, ‑a terre† ng ‑et, –, ‑a (vinne t‑: ha framgang) terre† nglaup el terre† ngløp ‑et, –, ‑a terre† ngsykkel ‑en, ‑syklar, ‑syklane terrier ‑en, ‑ar, ‑ane (hunderase) terr†in ‑en, ‑ar, ‑ane (stor bolle) territori† al ‑t, ‑e territori† alfarvatn ‑et, –, ‑a territori† algrense ‑a, ‑er, ‑ene territ† orium ‑riet, ‑rium, ‑ria (landområde) terror ‑en (skrekkvelde) terroraksjon ‑en, ‑ar, ‑ane terrorbalanse ‑en terroris† ere ‑er, ‑te, ‑t (tyrannisere) terrori† sme ‑en (vilkårleg valdsbruk)

terrori† st ‑en, ‑ar, ‑ane terrori† stisk –, ‑e ters ‑en, ‑ar, ‑ane (tredje tone i skalaen) terse† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (stykke for tre stemmer) terskel el treskel ‑en, ‑klar, ‑klane (dørstokk) terte ‑a, ‑er, ‑ene (kake) tertefin ‑t, ‑e (overdriven fin) tertial ‑et, –, ‑a (u. tertsi† al‑; eit tredels år) terti† al ‑t, ‑e tertit ‑en, ‑ar, ‑ane (kjøttmeis) tertiær ‑t, ‑e (u. tertsi† ær; tredje) terti† ærnæring ‑a, ‑ar, ‑ane (tenesteytande næring) terti† ærtid ‑a (geologisk periode) terylene ‑en el ‑et (u. teril† en; kunststoff) (varemerke) tese ‑en, ‑ar, ‑ane (påstand; læresetning) Teseus el Tesevs (gresk segnfigur) teskei ‑a, ‑er, ‑ene tess ubøy adj (lite t‑) test ‑en, ‑ar, ‑ane (prøve) testament† arisk –, ‑e (t‑ gåve) testame† nt(e) ‑et, –, ‑a (skrive t‑) testament† ere ‑er, ‑te, ‑t test† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som opprettar testament) teste ‑ar, ‑a, ‑a testi† kkel ‑en, testiklar, tetiklane, (sædkjertel) testim† onium ‑niet, ‑nium, ‑nia (vitnemål) testing ‑a, ‑ar, ‑ane testoster† on ‑et, –, ‑a (mannleg kjønnshormon) tet ‑en, ‑ar, ‑ane (leiarposisjon) et; tête‑à‑tête ‑en, ‑ar, ‑ane (u. tetat† samtale under fire auge) tetne ‑ar, ‑a, ‑a tetra† eder ‑ed(e)ret, tetraeder, tetraed(e)ra (lekam avgrensa av fire likesida trekantar) tett –, ‑e tette ‑ar, ‑a, ‑a tettleik ‑en (densitet, før: særvekt) tettstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] teut† on(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane teut† onsk –, ‑e tev ‑en, ‑ar, ‑ane (pust; lukt) teve ‑a, ‑er, ‑ene (bikkje; flogse) teve ‑ar, ‑a, ‑a tevje ‑ar, ‑a, ‑a (lukte vondt) tevlar ‑en, ‑ar, ‑ane tevle ‑ar, ‑a, ‑a tevlefør ‑t, ‑e

299

delegat tevling ‑a, ‑ar, ‑ane Thailand thailandsk –, ‑e thailendar el thailending ‑en, ‑ar, ‑ane thaisilke ‑en Thal†ia (symbol for scenekunsten) Thranerørsla thriller ‑en, ‑ar, ‑ane (grøssar) ti talord (10) tiande talord (10.) tiandedel el tidel ‑en, ‑ar, ‑ane tiar ‑en, ‑ar, ‑ane ti† ara ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (hovudpynt) Tib† et tibet† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane tibet† ansk –, ‑e tid ‑a, ‑er, ‑ene tid ‑t, ‑e (ofte) tidbolk ‑en, ‑ar, ‑ane tidd ‑dd el ‑dt, ‑e (drektig) tidel el tiandedel ‑en, ‑ar, ‑ane tidend ‑a, ‑er, ‑ene (bod, nyheit) tidfeste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑feste, fest tidfesting ‑a, ‑ar, ‑ane tidig el tidug –, ‑e (rask og opplagd) tidkrevjande ubøy adj tidleg –, ‑e tids adv (kva er t‑) tidsavgrensing ‑a, ‑ar, ‑ane tidsbestemming ‑a, ‑ar, ‑ane tidsfordriv ‑et tidsinnstilt –, ‑e (t‑ bombe) tidskifte el tidsskifte ‑et, –, ‑a tidsmessig –, ‑e tidsnok adv tidspukt ‑et, –, ‑a tidsrekning ‑a, ‑ar, ‑ane tidsrom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] tid(s)skifte ‑et, –, ‑a tidsskrift ‑et, –, ‑a; el ‑a, ‑er, ‑ene tidsspørsmål ‑et, –, ‑a tidt tidare, tidast; el titt tiare, tiast adv (ofte) tidtrøyte ‑et (tidsfordriv) tidug el tidig –, ‑e (rask og opplagd) tidvatn ‑et (flod og fjære) tidvis adv (no og då) tien tie el tii [tient], tine (isfri) tiend ‑a, ‑er, ‑ene (avgift, gåve) tiger ‑en, tigrar, tigrane tiggar ‑en, ‑ar, ‑ane tiggarmunk ‑en, ‑ar, ‑ane tigge ‑ar, ‑a, ‑a; el tigg, tagg, tigge el ‑i

A

tigging ‑a tights ‑en, tights, tightsane (u. taits; tronge bukser) tikamp ‑en, ‑ar, ‑ane tikk ‑et, –, ‑a tikke ‑ar, ‑a, ‑a (klokka t‑ar) tikking ‑a tikronar ‑en, ‑ar, ‑ane; el tikrone ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane; el tikroning ‑en, ‑ar, ‑ane tikronemynt ‑en, ‑ar, ‑ane til prep til konj (til større ... til betre); el dess el desto el di til atters tilb† ake adv tilb† akeblikk ‑et, –, ‑a tilb† akefall ‑et, –, ‑a tilb† akehalden ‑halde el ‑i [‑haldent], ‑haldne (reservert) tilb† akemelding ‑a, ‑ar, ‑ane (etter eng. feedback) tilb† akeliggjande [tilb† akeliggande] ubøy adj tilb† akeslag ‑et, –, ‑a (tilbakegang) tilb† akesteg ‑et, –, ‑a tilb† akeverkande ubøy adj tilbedar ‑en, ‑ar, ‑ane tilbe(de) ‑bed el ‑ber, ‑bad, ‑bede el ‑bedi el ‑bedd el ‑bedt tilbeding ‑a, ‑ar, ‑ane til beins (ta t‑ b‑) tilbehø(y)r ‑et (utstyr som høyrer til) tilbod ‑et, –, ‑a tilbodspris ‑en, ‑ar, ‑ane tilbodsvare ‑a, ‑er, ‑ene til botnar el til botns tilbringar ‑en, ‑ar, ‑ane tilbringartenest(e) ‑a tilburd ‑en, ‑ar, ‑ane (hending) tilby(de) [tilbjode] ‑byr el ‑byd, ‑baud, ‑bode el ‑i; el tilby(de) ‑by(de)r, ‑bydde, ‑bydd el ‑bydt tilbygg ‑et, –, ‑a tilb† ørleg –, ‑e (forsvarleg) tilb† øyeleg † –, ‑e tilb† øyelegheit † ‑a, ‑er, ‑ene til dels (delvis) til dess til dessa (hittil) tildrag ‑et, –, ‑a; el tildraging ‑a, ‑ar, ‑ane (tiltrekking) tildrag(ing)skraft ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑krefter, ‑kreftene

delegat tildriv ‑et, –, ‑a (grunn) til dømes (fork t.d.) tileigne ‑ar, ‑a, ‑a tileigning ‑a, ‑ar, ‑ane til ende(s) til fals (til sals) tilfang ‑et, –, ‑a (materiale) tilfeldig –, ‑e tilfeldigheit ‑a tilfeldigvis adv tilfelle ‑et, –, ‑a tilfelleleg –, ‑e (tilfeldig) til felles (sams) til fjells tilflukt ‑a, ‑er, ‑ene tilfluktsrom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] tilforl† ateleg –, ‑e (tillitsvekkjande) til fots tilfreds –, ‑e tilfredsstellande el tilfredsstillande ubøy adj tilfredsstelle ‑er, ‑stelte, ‑stelt; el tilfredsstille ‑er, ‑stilte, ‑stilt tilfredsstelling el tilfredsstilling ‑a, ‑ar, ‑ane tilføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t tilførsel ‑en, ‑førslar, ‑førslane; el tilførsle ‑a, ‑er, ‑ene tilførselslin(j)e el tilførslelin(j)e ‑a, ‑er, ‑ene tilføye ‑er, ‑føydde, ‑føydd el ‑føytt tilføying ‑a, ‑ar, ‑ane til gagns tilgang ‑en, ‑ar, ‑ane (ha t‑ på) tilgi tilgir, tilgav, tilgitt; el tilgje(ve) tilgjev, tilgav, tilgjeve el ‑i tilgiving el tilgjeving ‑a, ‑ar, ‑ane tilgjenge ‑et, –, ‑a tilgjengeleg –, ‑e tilgjengelegheit ‑a tilgjord ‑gjort, ‑gjorde [tilgjort –, ‑gjorte] (affektert) til gode tilg† odehav(ande) ‑et tilg† odesjå ‑ser, ‑såg, ‑sett tilgrising ‑a, ‑ar, ‑ane tilgrodd ‑grodd el ‑grott, ‑e til grunne (gå til g‑) tilhald ‑et, –, ‑a tilhaldsstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] til hande tilheng(j)ar ‑en, ‑ar, ‑ane tilhøve ‑et, –, ‑a

tilhø(y)r ‑et, –, ‑a tilhø(y)rar ‑en, ‑ar, ‑ane tilhø(y)rsel el tilhø(y)rsle ‑sla (tilhøyr) til inkje(s) tili† nkjesgjering [tili† nkjesgjøring] ‑a tiljamning ‑a tilje ‑a, ‑er, ‑ene tilkalle ‑ar, ‑a, ‑a tilkalling ‑a til kjenne (gi seg til k‑) tilkjenne ‑er, ‑kjende [‑kjente], ‑kjent (tildømme) tilkjennegi ‑gir, ‑gav, ‑gitt; el tilkjennegje(ve) ‑gjev, ‑gav, ‑gjeve el ‑i tilknappa ubøy adj; el tilknept –, ‑e (lukka) til knes tilknyting ‑a (i t‑ til: i forbindelse med) tilkom(m)ande ubøy adj (din t‑) tilkom(m)e ‑kjem, ‑kom, ‑kom(m)e el ‑i tilkomst ‑en, ‑ar, ‑ane (lette t‑en) tilkopling ‑a, ‑ar, ‑ane tilko† rtkom(m)ing ‑a til kvelds til køys tillaging ‑a til lags (gjere til l‑) til lands tillate ‑lèt, ‑lét, ‑late el ‑i tillateleg –, ‑e tillaten ‑late el ‑i, ‑latne [tillatt –, ‑e] tillating ‑a, ‑ar, ‑ane (lov, løyve) tillaup el tilløp ‑et, –, ‑a tillegg ‑et, –, ‑a tilleggsjord ‑a tilleggspensjon ‑en, ‑ar, ‑ane tillempe ‑ar, ‑a, ‑a (tilpasse) tillemping ‑a, ‑ar, ‑ane til liks tillit ‑a el ‑en tillitsbrot(t) ‑et, –, ‑a tillitsfull ‑fullt, ‑fulle tillitsvald [tillitsvalt] ‑valt, ‑e tillitsvekkjande [tillitsvekkande] ubøy adj tillitsverv ‑et, –, ‑a til livs til lukke el til lykke tillyse ‑er, ‑te, ‑t (kunngjere) tillærd el tillært ‑lært, ‑e tilløp el tillaup ‑et, –, ‑a til låns til manns tilmed el til og med adv

301

delegat til mode til mote til møtes tilmåte ‑ar, ‑a, ‑a (tilpasse) tilmåting ‑a tilnamn ‑et, –, ‑a til nytte tilnærming ‑a, ‑ar, ‑ane tilnærmingsmåte ‑en, ‑ar, ‑ane tilnærmingsvis adv til og med el tilmed adv til orde el til ords til overs til pass tilpasse ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ seg) tilpassing ‑a, ‑ar, ‑ane tilpassingsevne ‑a tilpassingsvanske ‑en, ‑ar, ‑ane til pers tilreidd ‑tilreidd el tilreitt, ‑e (ille t‑) tilreisande ubøy adj tilrekneleg –, ‑e tilretteleggje [tilrettelegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt (ordne) til rette(s) tilrop ‑et, –, ‑a til rors tilrå(de) ‑rå(de)r, ‑rådde, ‑rådd el ‑rådt tilrådeleg –, ‑e tilråding ‑a, ‑ar, ‑ane til råds (spørje til r‑) til sals til saman (fork tils.) tilsegn ‑a, ‑er, ‑ene (lovnad) tilseie tilseier, tilsa(gde), tilsagt tilseiing ‑a, ‑ar, ‑ane til sengs tilsetje [tilsette] ‑set [‑sett], ‑sette, ‑sett tilsetjing [tilsetting] ‑a, ‑ar, ‑ane tilsetning ‑a, ‑ar, ‑ane (tilsetjingsstoff) til side(s) tilsig ‑et, –, ‑a (tilførsel) tilsikta ubøy adj til sinns til sist tilsiter ‑en, ‑ar, ‑ane (ost) til sjøs tilskiping ‑a, ‑ar, ‑ane (tilstelling) tilskitning ‑a, ‑ar, ‑ane tilskodar ‑en, ‑ar, ‑ane til skogs tilskot(t) ‑et, –, ‑a tilskrive ‑skriv, ‑skreiv, ‑skrive el ‑i (grunngi med)

A

tilskunding [tilskynding] ‑a, ‑ar, ‑ane (oppfordring) tilslag ‑et, –, ‑a tilslutnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el tilslutning ‑a, ‑ar, ‑ane til slutt tilslutta ubøy adj (vere t‑) tilslutte ‑ar, ‑a, ‑a (slutte seg til) tilsløre ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (tåkeleggje) tilsnakk ‑et (irettesetjing) tilsniking ‑a, ‑ar, ‑ane (lureri) tilsnitt ‑et (preg) til spille(s) tilspissa ubøy adj tilsprang ‑et, –, ‑a (tilløp) til stades el til stadar tilstand ‑en, ‑ar, ‑ane tilstelling ‑a, ‑ar, ‑ane tilstramming [tilstraming] ‑a, ‑ar, ‑ane tilstrekkeleg –, ‑e (nok) tilstrøyming [tilstrømming] ‑a tilstundande ubøy adj (kommande) tilstøytande ubøy adj tilstå ‑står, ‑stod [‑sto], ‑stått tilståing ‑a, ‑ar, ‑ane tilsulking ‑a, ‑ar, ‑ane (tilskitning) tilsvar ‑et, –, ‑a (svar) tilsvarande ubøy adj tilsyn ‑et, –, ‑a (ha t‑ med) tils† ynekomst ‑en, ‑ar, ‑ane tils† ynelatande ubøy adj til syne(s) tilsynsførar ‑en, ‑ar, ‑ane tilsøling ‑a, ‑ar, ‑ane tiltak ‑et, –, ‑a til takke (ta til t‑ med) tiltaksam ‑t, ‑e tiltakslaus ‑t, ‑e tiltaksløyse ‑a tiltakssjef ‑en, ‑ar, ‑ane tiltalande ubøy adj (sympatisk) tiltale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane tiltale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t tiltjukning ‑a tiltre ‑trer, ‑tredde, ‑tredd el ‑trett (ta over; slutte seg til) tiltreding ‑a tiltredingserklæring ‑a, ‑ar, ‑ane (programerklæring) tiltrekking ‑a tiltrekkingskraft ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑krefter, ‑kreftene tiltrekkjande [tiltrekkande] ubøy adj

delegat tiltru ‑a (tillit) tilval ‑et, –, ‑a tilvalsfag ‑et, –, ‑a tilvand ‑vant, ‑e [tilvant el tilvent –, ‑e] til vass el til vatns til vegar el til veg(e)s (skaffe til v‑) til veggs (setje til v‑) tilvekst ‑en, ‑ar, ‑ane; el tilvokster ‑en, ‑vokstrar, ‑vokstrane tilvenjing [tilvenning] ‑a til ven(n)s [tilvent el tilvant –, ‑e] tilvand ‑vant, ‑e tilvere ‑a; el tilvære ‑et tilverke ‑ar, ‑a, ‑a (framstille) tilverking ‑a til verks (gå til v‑) til vêrs (stige til v‑) til viljes (gjere til v‑) tilvise ‑er, ‑te, ‑t tilvising ‑a, ‑ar, ‑ane (t‑ til utbetaling) tilvokster ‑en, ‑vokstrar, ‑vokstrane; el tilvekst ‑en, ‑ar, ‑ane tilvære ‑et; el tilvere ‑a til† årskom(m)en ‑kom(m)e el ‑i, ‑komne (eldre) timast timest, timdest, timst [timas times, timdes el timtes(t), tims] (hende) time ‑en, ‑ar, ‑ane time el taime ‑ar, ‑a, ‑a (berekne tid) timebetaling ‑a timeglas ‑et timeleg –, ‑e (verdsleg) timeløn(n) ‑a, ‑er, ‑ene timeplan ‑en, ‑ar, ‑ane timesats ‑en, ‑ar, ‑ane timetabell ‑en, ‑ar, ‑ane timevis adv (i t‑) timian ‑en, ‑ar, ‑ane (krydderplante) timing el taiming ‑a (passe tida) timot† e†i ‑en, ‑ar, ‑ane (gras) tinar ‑en (hard ved) tind ‑en, ‑ar, ‑ane (fjelltopp; rive‑) tindre ‑ar, ‑a, ‑a (lyse) tine ‑a, ‑er, ‑ene (øskje) tine ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (smelte) ting ‑en, ting, tinga ting ‑et, –, ‑a (fylkes‑) tingar ‑en, ‑ar, ‑ane tinge ‑ar, ‑a, ‑a (bestille) tingest ‑en, ‑ar, ‑ane (ting) tinging ‑a, ‑ar, ‑ane tinglyse ‑er, ‑te, ‑t (kunngjere og registrere) tinglysing ‑a, ‑ar, ‑ane

tinkt† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (oppløysning) tinn ‑et (grunnstoff, symbol Sn) tinnfolie ‑en, ‑ar, ‑ane tinning ‑en, ‑ar, ‑ane (partiet mellom panna og øyra) tipakning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane tiple ‑ar, ‑a, ‑a (drype) tipp ‑en, ‑ar, ‑ane (nase‑; fylling) tipp el tips ‑et, –, ‑a (vink; driks) tippar ‑en, ‑ar, ‑ane tippe ‑ar, ‑a, ‑a tippekamp ‑en, ‑ar, ‑ane tippekupong ‑en, ‑ar, ‑ane tippemidlar fl, ‑ane tippepremi(e) ‑en, ‑ar, ‑ane tipping ‑a, ‑ar, ‑ane tippoldefar ‑en, ‑fedrar, ‑fedrane tippoldemor ‑a, ‑mødrer, ‑mødrene tipp topp ubøy adj tippvogn ‑a, ‑er, ‑ene tips el tipp ‑et, –, ‑a (vink; driks) tir† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (ordstraum) tiri(l)tunge ‑a, ‑er, ‑ene (plante) tirre ‑ar, ‑a, ‑a (erte) tiske ‑ar, ‑a, ‑a (kviskre) tispe ‑a, ‑er, ‑ene (hodyr) tiss ‑en, ‑ar, ‑ane tiss ‑et tisse ‑ar, ‑a, ‑a tistel ‑en, tistlar, tistlane tit ‑en, ‑ar, ‑ane; el tite ‑a, ‑er, ‑ene (fugl) tit† an ‑en, ‑ar, ‑ane (kjempe) tit† an ‑et (grunnstoff, symbol Ti) tit† anisk –, ‑e titoi† sme ‑en (uavhengig, nasjonalt prega kommunisme) titoi† st ‑en, ‑ar, ‑ane titoi† stisk –, ‑e titr† eranalyse ‑en, ‑ar, ‑ane titr† ere ‑er, ‑te, ‑t (bestemme mengda av eit stoff i ei løysning) titr† ering ‑a, ‑ar, ‑ane titt ‑en, ‑ar, ‑ane (glimt) titt tiare, tiast; el tidt tidare, tidast adv (ofte) tittar ‑en, ‑ar, ‑ane titte ‑ar, ‑a, ‑a tittel ‑en, titlar, titlane titting ‑a titul† ere ‑er, ‑te, ‑t titul† ær ‑t, ‑e (berre i namnet) tiur ‑en, ‑ar, ‑ane tiurleik ‑en, ‑ar, ‑ane tivoli ‑et, –, ‑a

303

delegat tiøre el tiøring ‑en, ‑ar, ‑ane tiår ‑et, –, ‑a tiåring ‑en, ‑ar, ‑ane tja interj tjadder tjadderet (skravl) tjadre ‑ar, ‑a, ‑a tjafs ‑en, ‑ar, ‑ane (hårlokk) tjafset –, ‑e; el tjafsete ubøy adj; el tjafsut –, ‑e (bustete) tjeld ‑en, ‑ar, ‑ane (vadefugl) tjeld ‑et, –, ‑a (telt; teppe) tjern ‑et, –, ‑a; el tjørn ‑a, ‑er, ‑ene tjor el tyr ‑en, ‑ar, ‑ane (okse) tjor ‑et, –, ‑a (lenkje) tjore ‑ar, ‑a, ‑a tjorfektar el tyrefektar ‑en, ‑ar, ‑ane tjuagut ‑en, ‑ar, ‑ane (bergensk skøyargut) tjuande (20.) tjuandedag ‑en (13.1.) tjue (20) tjuedel el tjuandedel ‑en, ‑ar, ‑ane tjue† e†in (21) tjuefy† rste el tjuefø† rste (21.) tjuekronar ‑en, ‑ar, ‑ane; el tjuekrone ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane; el tjuekroning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane tjuekronemynt ‑en, ‑ar, ‑ane tjug ‑et, –, ‑a (20) tjukk tjukt, tjukke tjukka , tjukken tjukkas ‑en, ‑ar, ‑ane (tjukk person) tjukkfallen ‑falle el ‑i, ‑falne tjukkhuda ubøy adj (som toler mykje) tjukklegg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] tjukkleik ‑en tjukn ‑a, ‑er, ‑ene tjukne ‑ar, ‑a, ‑a tjuv ‑en, ‑ar, ‑ane tjuvaktig –, ‑e tjuvegods ‑et tjuveri ‑et, –, ‑a tjuvfiske ‑et tjuvjakt ‑a tjuvjo ‑en, ‑ar, ‑ane (stor måkefugl) tjuvstart ‑en, ‑ar, ‑ane (for tidleg start) tjuvstarte ‑ar, ‑a, ‑a tjuvtrene ‑ar, ‑a, ‑a (trene i smug) tjære el tjøre ‑a tjære el tjøre ‑ar, ‑a, ‑a tjærebre(de) el tjørebre(de) ‑bre(de)r, ‑bredde, ‑bredd el ‑bredt [tjærebræ(de) el tjørebræ(de) ‑bræ(de)r, ‑brædde, brædd el ‑brædt] (stryke på tjære)

A

Tjøme tjørn ‑a, ‑er, ‑ene; el tjern ‑et, –, ‑a tjåk ‑et (mas) tjåke ‑ar, ‑a, ‑a (mase) to ‑et (stoff) to (2) toale† tt ‑et, –, ‑a (do) toar ‑en, ‑ar, ‑ane toarma ubøy adj toastmaster ‑en, ‑ar, ‑ane (u. toust‑; kjøkemeister) Tob† ago sjå Trinidad tobakk ‑en (el u. ‑ba† kk) tobakkspakke ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane tobeint –, ‑e toddi el toddy ‑en, ‑ar, ‑ane (varm drikk) todelt –, ‑e todimensjonal ‑t, ‑e toegga ubøy adj (t‑ tvillingar) toeggja [toegga] ubøy adj (tvieggja) tofle ‑a, ‑er, ‑ene; el tøffel ‑en, ‑tøflar, tøflane tofrontskrig ‑en tofrøblading ‑en, ‑ar, ‑ane tofte ‑a, ‑er, ‑ene (sete i småbåt) toføtt –, ‑e tog ‑et, –, ‑a (17. mai‑; gods‑) tog el tau ‑et, –, ‑a toga ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (romersk kappe) togbane el taubane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane toge ‑ar, ‑a, ‑a (gå i tog) togførar ‑en, ‑ar, ‑ane togn ‑a (stille) Togo togol† esar ‑en, ‑ar, ‑ane togol† esisk –, ‑e togverk el tauverk ‑et tok† a†ier ‑en, ‑ar, ‑ane (ungarsk vin) toke ‑a, ‑er, ‑ene (tak) tokke ‑en (kjensle) tokn ‑a, ‑er, ‑ene (gjelle) toksikolog†i ‑en (læra om giftstoff) toks†in ‑et, –, ‑a (giftstoff) tokt ‑a, ‑er, ‑ene (ri) tokt ‑et, –, ‑a (sjøreise) Tokyo (u. tokio) tol [tål] ubøy subst (gi t‑: vere tolmodig) tòle ‑a, ‑er, ‑ene (virvel) tole [tåle] ‑er, ‑de el ‑te, ‑t tolera† nse ‑en (tolsemd) tolera† nt –, ‑e

delegat toler† ere ‑er, ‑te, ‑t (tole) tolig [tålig] el tolug [tålug] –, ‑e tolk ‑en, ‑ar, ‑ane (omsetjar) tolke ‑ar, ‑a, ‑a (tyde) tolking ‑a, ‑ar, ‑ane toll ‑en (‑kontroll) toll el tall ‑a, ‑er, ‑ene (furutre) tollar ‑en, ‑ar, ‑ane tolle ‑ar, ‑a, ‑a (for‑) tolleg –, ‑e toll(e)kniv ‑en, ‑ar, ‑ane tollepinn(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (pinnar som åra ligg mellom når ein ror) tollfri ‑tt, ‑e tollklarering ‑a, ‑ar, ‑ane tollkontroll ‑en, ‑ar, ‑ane tollpliktig –, ‑e tollunion ‑en, ‑ar, ‑ane tollvesen ‑et, –, ‑a tolmod [tålmod] ‑et tolmodig [tålmodig] –, ‑e tolmodigheit [tålmodigheit] ‑a (tolsemd) tolsam [tålsam] ‑t, ‑e tolsemd [tålsemd] ‑a tolug [tålug] el tolig [tålig] –, ‑e tolv talord (12) tolvar ‑en, ‑ar, ‑ane tolvdel el tolvtedel ‑en, ‑ar, ‑ane tolvfingertarm ‑en, ‑ar, ‑ane tolvte (12.) [tom tommen, tommar, tommane] taum ‑en, ‑ar, ‑ane (snor) tom ‑t, tomme [tome] tomahawk ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑h† åk; indiansk øks) tomannsbustad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] tomannshand (på t‑) tomasmess(e) (21.12.) tomasting el tomastring ‑en, ‑ar, ‑ane tom† at ‑en, ‑ar, ‑ane tom† atpuré ‑en, ‑ar, ‑ane tombola ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] tomgang ‑en (på t‑) tomgods ‑et tomheit ‑a tomhendt –, ‑e tomme ‑en, ‑ar, ‑ane (‑stokk) tommel ‑en, tomlar, tomlane tommelfinger ‑en, ‑fingrar, ‑fingrane tommeliten subs ubøy tommeltott ‑en, ‑ar, ‑ane tommestokk ‑en, ‑ar, ‑ane

tomogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane (røntgenapparat til å ta todimensjonale bilete av indre organ) tomograf†i ‑en tomogra† m ‑grammet, –, ‑gramma (todimensjonalt (røntgen)bilete av indre struktur) tomrom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] tomset [tumset] –, ‑e; el tomsete [tumsete] ubøy adj; el tomsut [tumsut] –, ‑e tomsing [tumsing] ‑en, ‑ar, ‑ane tomt ‑a, ‑er, ‑ene (byggjegrunn) tomte ‑en, ‑ar, ‑ane (nisse) tomteareal ‑et, –, ‑a tomtegubbe ‑en, ‑ar, ‑ane (tuftekall) ton† al ‑t, ‑e tonalit† et ‑en (tonane i ein komposisjon skal vere i eit visst forhold til ein grunntone) tone ‑en, ‑ar, ‑ane tone ‑ar, ‑a, ‑a (lyde; gi ein viss farge) toneangivande el toneangjevande ubøy adj toneart ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane tonefall ‑et, –, ‑a tonefølgje [tonefylgje] ‑et, –, ‑a tonegivande el tonegjevande ubøy adj tonelag ‑et, –, ‑a ton† em ‑et, –, ‑a (tonelag) tong ‑a, tenger, tengene tonika ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (grunntone) toning ‑a, ‑ar, ‑ane (fargeforandring) [tonn] tann ‑a, tenner, tennene tonn ‑et, –, ‑a (1000 kg) tonn† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (storleik på fartøy) tonn(e)vis adv tonsi†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (mandel i svelget) tons† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (barbert parti av hovudet på katolske geistlege) top† as ‑en, ‑ar, ‑ane (edelstein) topogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane topograf†i ‑en (skildring av eit landområde; terrengforhold) topogr† afisk –, ‑e topp ‑en, ‑ar, ‑ane topp ubøy adj (t‑ kvalitet) toppe ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ seg: nå eit høgdepunkt) topphu(v)e el topplu(v)e ‑a, ‑er, ‑ene topplaus ‑t, ‑e topplan el topp‑plan ‑et, –, ‑a topplok(k) ‑et, –, ‑a toppmøte ‑et, –, ‑a

305

delegat topptung ‑t, ‑e (t‑ organisasjon: for stort leiarsjikt) toppunkt el topp‑punkt ‑et, –, ‑a Tor (guden) toradar ‑en, ‑ar, ‑ane (trekkspel) tord†ivel ‑en, ‑divlar, ‑divlane tore ‑a (‑brak) tore el torne ‑ar, ‑a, ‑a tore torer el tør, torde [torte], tort torebrak ‑et, –, ‑a torevêr ‑et torg ‑et, –, ‑a torghandel ‑en, ‑handlar, ‑handlane torgsal ‑et, –, ‑a torn ‑en, ‑ar, ‑ane (tagg) torn† ado ‑en, ‑ar, ‑ane (skypumpe) torne el tore ‑ar, ‑a, ‑a tornefull ‑fullt, ‑fulle (smertefull) tornekvist ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] torner† osesvevn el torner† osesøvn ‑en (sorglaust, isolert tilvære) tornet –, ‑e; el tornete ubøy adj; el tornut –, ‑e toroms ubøy adj (t‑ leilegheit) torp ‑et, –, ‑a (husmannsplass) torped† ere ‑er, ‑te, ‑t (søkkje; forpurre) torp† edo ‑en, ‑ar, ‑ane (undervassprosjektil) torsdag ‑en, ‑ar, ‑ane (fork to.) torsj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (dreiing) torsk ‑en, ‑ar, ‑ane torskefiske ‑et, –, ‑a torskerogn ‑a torso ‑en, ‑ar, ‑ane (skulptur utan hovud og lemer; ufullført verk) torste el tørst(e) ‑en torstug el tørstig –, ‑e tort ‑a (t‑ og svie) tort† ur ‑en (pine) tortur† ere ‑er, ‑te, ‑t torturi† st ‑en, ‑ar, ‑ane torv ‑a el ‑et (‑tak) torve ‑a, ‑er, ‑ene (gras‑) torvstrø(y) ‑et tory ‑en, ‑ar, ‑ane (u. tåri; konservativ politikar) tosemd ‑a (det at eit par har dårleg sosial kontakt) tosetar [tosætar] ‑en, ‑ar, ‑ane tosidig –, ‑e tosk ‑en, ‑ar, ‑ane (dumming) tosken toske el ‑i [‑ent], toskne toskeskap ‑en

A

tosket –, ‑e; el toskete ubøy adj; el toskut –, ‑e tospann ‑et, –, ‑a (to hestar framfor same køyretøy) tospråkleg –, ‑e tospråklegheit ‑a tostemmig –, ‑e [tosætar] tosetar ‑en, ‑ar, ‑ane totaktsmotor ‑en, ‑ar, ‑ane tot† al ‑t, ‑e (heil) tot† alavhald ‑et totalis† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (utrekningsapparat ved veddeløp) totalis† atorspel ‑et, –, ‑a totali† st ‑en, ‑ar, ‑ane (totalavhaldsmann) totalit† et ‑en, ‑ar, ‑ane (heilskap) totalit† ær ‑t, ‑e (diktatorisk) totem ‑et, –, ‑a (dyr, plante o l som ei stamme ærar som ein slektning) totemdyr ‑et, –, ‑a totempåle ‑en, ‑ar, ‑ane (påle med utskoren totem) totning ‑en, ‑ar, ‑ane tott ‑en, ‑ar, ‑ane (hår‑; tarm‑) totusen , totusenogein totusental ‑et (det 21. hundreåret) (touch) sjå tøtsj (touche) sjå tøtsje touche ‑en, ‑ar, ‑ane (u. tusj; fanfare) touchmetode ‑en, ‑ar, ‑ane (u. tøtsj‑; fast fingersetjing ved maskinskriving) tove ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ i hop); jf tøve tovegs ubøy adj toårig –, ‑e toåring ‑en, ‑ar, ‑ane t/r (tur‑retur) trade ‑en (u. tre(i)d; fart, yrke, handel) trad† ere ‑er, ‑te, ‑t (overføre som tradisjon) trad† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (overlevering) tradisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane tradisjone†ll ‑elt, ‑elle trafik† abel ‑t, ‑able (farbar) trafik† al ‑t, ‑e (t‑e forhold) trafika† nt ‑en, ‑ar, ‑ane trafi† kk ‑en trafikk† ere ‑er, ‑te, ‑t trafi† kkontroll el trafi† kk‑kontroll ‑en, ‑ar, ‑ane trafi† kkork el trafi† kk‑kork ‑en, ‑ar, ‑ane trafi† kkmaskin ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (stort vegkryss i fleire plan) trafi† kkregel ‑en, ‑reglar, ‑reglane trafo ‑en, ‑ar, ‑ane (kortord for transformator)

delegat trag† edie ‑en, ‑ar, ‑ane (drama; ulykke) tragikar ‑en, ‑ar, ‑ane tragikomikk ‑en tragikomisk –, ‑e (som er både til å le og gråte over) tragisk –, ‑e (sørgjeleg) trailer ‑en, ‑ar, ‑ane (vogntog) trakass† ere ‑er, ‑te, ‑t (plage) trakasser†i ‑et, –, ‑a (småleg forfølging) trakass† ering ‑a, ‑ar, ‑ane trakk ‑et, –, ‑a trakke ‑ar, ‑a, ‑a trak† om ‑et (augesjukdom) trakt ‑a, ‑er, ‑ene (på desse t‑er) trakt el trekt ‑a, ‑er, ‑ene (kaffi‑) traktar el trektar ‑en, ‑ar, ‑ane (kaffi‑) trakt† at ‑en, ‑ar, ‑ane (avtale; skrift) trakte ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ etter) trakte el trekte ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ kaffi) traktement ‑et, –, ‑a (u. ‑ma† ng; servering) trakt† ere ‑er, ‑te, ‑t trakt† ering ‑a, ‑ar, ‑ane traktor ‑en, ‑ar, ‑ane tralal† a interj trall ‑en, ‑ar, ‑ane tralle ‑a, ‑er, ‑ene (vogn) tralle ‑ar, ‑a, ‑a tralt ‑en (vane) tram trammen, trammar, trammane (trapp) tramp ‑en, ‑ar, ‑ane (‑fart) tramp ‑et, –, ‑a (over‑) trampe ‑ar, ‑a, ‑a (trakke hardt; farte som omstreifar) trampeklapp ‑en trampfart ‑en (fraktfart utan faste ruter) trampol†ine ‑en, ‑ar, ‑ane (fjørande springbrett) tran ‑a el ‑en trane ‑a, ‑er, ‑ene (fugl) tranebær ‑et, –, ‑a tranedans ‑en transaksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (forretningsavgjerd, avtale) transatla† ntisk –, ‑e (over Atlanterhavet) transcende† ns el transende† ns ‑en transcende† nt el transende† nt –, ‑e (oversanseleg) transcendent† al el transendental ‑t, ‑e (oversanseleg) transe ‑en (søvnliknande tilstand) transf† er ‑en, ‑ar, ‑ane (overføring) transformasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (omforming) transform† ator ‑en, ‑ar, ‑ane

transform† ere ‑er, ‑te, ‑t (omforme) transfusj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (blodoverføring) transib†irsk el transsib†irsk –, ‑e transi† stor ‑en, ‑ar, ‑ane transi† storradio ‑en, ‑ar, ‑ane transitiv ‑t, ‑e (gramm: som tek objekt) transi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (gjennomgang) transi† tthandel ‑en transkrib† ere el transskrib† ere ‑er, ‑te, ‑t (omskrive) transkripsj† on el transskripsj† on ‑en, ‑ar, ‑ane translat† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (omsetjar) transmisj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (overføring av kraft, energi e l) transmitt† ere ‑er, ‑te, ‑t transpare† nt ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (òg u. ‑a† ng; lysark; plakat) transpare† nt –, ‑e (òg u. ‑a† ng; gjennomsynleg) transpirasj† on ‑en (sveitte) transpir† ere ‑er, ‑te, ‑t (sveitte) transplantasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (overføring av levande vev) transplant† ere ‑er, ‑te, ‑t transpo† rt ‑en, ‑ar, ‑ane transport† abel ‑t, ‑ble transpo† rtband ‑et, –, ‑a transport† ere ‑er, ‑te, ‑t transpo† rtmiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla transport† ør ‑en, ‑ar, ‑ane transseksuell ‑elt, ‑e (som føler seg som det motsette kjønn) trans(s)ib†irsk –, ‑e tran(s)skrib† ere ‑er, ‑te, ‑t tran(s)skripsj† on ‑en, ‑ar, ‑ane transvesti† tt ‑en, ‑ar, ‑ane transvesti† ttisk –, ‑e transvestitti† sme ‑en (sjukleg behov for å kle seg som det motsette kjønn) trant ‑en, ‑ar, ‑ane (snut, tryne) trap† es ‑en, ‑ar, ‑ane (i turn) trap† es ‑et, –, ‑a (i geom.) trapp [tropp] ‑a, ‑er, ‑ene trappeoppgang [troppeoppgang] ‑en, ‑ar, ‑ane tras† é ‑en, ‑ar, ‑ane (veg‑) trasig –, ‑e (lei, trist) traske ‑ar, ‑a, ‑a (labbe) trass ‑en el ‑et (på t‑) trass prep (t‑ (i) alt)

307

delegat trass† at ‑en, ‑ar, ‑ane (den som skal betale ein veksel) trasse ‑ar, ‑a, ‑a (vere trassig) trasse† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (den som skriv ut ein veksel) trass† ere ‑er, ‑te, ‑t (t‑ ein veksel) trass i prep trassig el trassug –, ‑e (gjenstridig) trast el trost ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane tratte ‑en, ‑ar, ‑ane (trekt veksel) trau el trog ‑et, –, ‑a traud ‑t, ‑e (uvillig) trauma ‑et, trauma, trauma(a); el traume ‑et, –, trauma (sjokkoppleving) traum† atisk –, ‑e trauske ‑a (krypsoleie) traust –, ‑e (stø) traustleik ‑en trav el tråv ‑et, –, ‑a travar el tråvar ‑en, ‑ar, ‑ane trave ‑en, ‑ar, ‑ane (stakkar) trave el tråve ‑ar, ‑a, ‑a travel ‑t, travle travelheit ‑a trave† rs ‑en, ‑ar, ‑ane (fjellovergang; tverrbjelke) travers† ere ‑er, ‑te, ‑t (gå på tvers av) travhest el tråvhest ‑en, ‑ar, ‑ane travlaup el travløp el tråv‑ ‑et, –, ‑a tre ‑et, –, ‑a tre [tri] talord (3) trear [triar] ‑en, ‑ar, ‑ane tre(de) tre(de)r, tredde, tredd el tredt; el tre(de) trer el tred, tro(d), trede el ‑i (t‑ i kraft, inn) tredel [tridel] el tredjedel [tridjedel] ‑en, ‑ar, ‑ane (1/3) tredemølle el tredemylne ‑a, ‑er, ‑ene (kjedeleg liv) tredimensjonal [tri‑] ‑t, ‑e (som femner om høgd, lengd og breidd) tredje [tridje] talord (3.) tredjegradsforbrenning [tridjegradsforbrenning] ‑a tredjepart [tridjepart] ‑en, ‑ar, ‑ane treeinig [trieinig] –, ‑e treeining [trieining] ‑a, ‑ar, ‑ane trefasa [trifasa] ubøy adj treff ‑et, –, ‑a (møte) treffande ubøy adj treffast treffest, treftest, trefst [treffas treffes, treftes, trefs] treffe ‑er, trefte, treft treffetid ‑a

A

treffsikker ‑t, ‑sikre trefiber ‑en, ‑brar, ‑brane trefning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (samanstøyt, (små)strid) treforedling ‑a trefota [trifota] ubøy adj (som har tre verseføter) treg ‑t, ‑e (seig, trå) trege ‑en (anger) trege ‑ar, ‑a, ‑a (angre) tregeleg –, ‑e tregleik ‑en (tråleik) tregrense ‑a trehendt –, ‑e (klossete) trehjulssykkel [trihjulssykkel] ‑en, ‑syklar, ‑syklane treig ‑t, ‑e (treg, sein) treisk [tresk] ‑t, ‑e (slesk) trekant [trikant] ‑en, ‑ar, ‑ane trekanta [trikanta] ubøy adj trekantdrama [trikantdrama] ‑et, –, ‑a(a) trekk ‑en (gjennom‑) trekk ‑et, –, ‑a (skatte‑) trekkdyr ‑et, –, ‑a trekkfugl ‑en, ‑ar, ‑ane trekkgrunnlag ‑et trekking ‑a, ‑ar, ‑ane (tann‑) trekking el trekning ‑a, ‑ar, ‑ane (lodd‑) trekkingsliste el trekningsliste ‑a, ‑er, ‑ene trekkje [trekke] ‑er, trekte, trekt trekk‑opp‑bil ‑en, ‑ar, ‑ane trekkpapir ‑et, –, ‑a trekkplaster ‑plast(e)ret, ‑plaster, ‑plast(e)ra trekkspel ‑et, –, ‑a treklang [triklang] ‑en, ‑ar, ‑ane trekløver [trikløver] ‑en, ‑ar, ‑ane trekning el trekking ‑a, ‑ar, ‑ane trekningsliste el trekkingsliste ‑a, ‑er, ‑ene trekol ‑et trekt el trakt ‑a, ‑er, ‑ene (kaffi‑) trektar el traktar ‑en, ‑ar, ‑ane (kaffi‑) trekte el trakte ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ kaffi) trekvit ‑kvitt, ‑kvite trelast ‑a el ‑en tremasse ‑en tremenning [trimenning] ‑en, ‑ar, ‑ane tremula† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (skjelvetone) tremul† ere ‑er, ‑te, ‑t tren ‑et, –, ‑a (forsyningskjøretøy) trena ubøy adj (vel‑)

delegat trenar ‑en, ‑ar, ‑ane trend ‑en, ‑ar, ‑ane (hovudretning) trendy ubøy adj (moteriktig) trene ‑ar, ‑a, ‑a (øve) tren† ere ‑er, ‑te, ‑t (seinke) treneva ubøy adj (keiveleg) trengande ubøy adj trengast trengst, trongst, trungest el ‑ist [trengas treng(e)s, trongs, trunges el ‑is] trenge treng, trong, trunge el ‑i (ha bruk for) trengje [trenge] ‑er, trengde [trengte], trengt (presse) trengsel ‑sla, trengsler, trengslene; el trengsle ‑a, ‑er, ‑ene trening ‑a, ‑ar, ‑ane treningsdrakt ‑a, ‑er, ‑ene treningsstudio ‑et, –, ‑a tresifra [trisifra] ubøy adj [tresk] treisk ‑t, ‑e (sleisk) treskel el terskel ‑en, ‑klar, ‑klane (dørstokk) tresking ‑a, ‑ar, ‑ane treskjar [treskar] ‑en, ‑ar, ‑ane treskje [treske] ‑er, treskte, treskt treskjerar ‑en, ‑ar, ‑ane treskjeverk [treskeverk] ‑et, –, ‑a tresko ‑en, ‑sko, ‑skoa; el ‑skor, ‑skorne treskurd ‑en, ‑ar, ‑ane (treskjering) tresliperi ‑et, –, ‑a tresnitt ‑et, –, ‑a tresteg [tristeg] ‑et (hoppe t‑) tretal [trital] ‑et, –, ‑a tretopp ‑en, ‑ar, ‑ane tretrin(n)srakett [tritrin(n)srakett] ‑en, ‑ar, ‑ane trettande (13.) trettandedagen (6.1.) trette ‑a, ‑er, ‑ene trette ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, trette, trett trettekjær ‑t, ‑e tretten talord (13) trettendel el trettandedel ‑en, ‑ar, ‑ane (1/13) tretti talord (30) trettiande talord (30.) trettidel el trettiandedel ‑en, ‑ar, ‑ane tretti† e†in talord (31) trettify† rste el trettifø† rste talord (31.) trev ‑et, –, ‑a (loftsrom) treverk ‑et, –, ‑a trevirke el trevyrke ‑et, –, ‑a (tømmer) trevl ‑en, ‑ar, ‑ane trevle ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ opp)

[tri] tre talord (3) tri† ade ‑en, ‑ar, ‑ane (gruppe på tre) tria† ngel ‑en, trianglar, trianglane (trekanta plass) tria† ngel ‑en, trianglar, trianglane; el tria† ngel triang(e)let, triangel, triangla (trekant; slaginstrument) triangul† ær ‑t, ‑e (trekanta) triastida (geologisk periode) triatlon ‑en, ‑ar, ‑ane (trekamp: symjing, sykling og landevegsløp) tribun† al ‑et, –, ‑a (domstol) trib† une ‑en, ‑ar, ‑ane trib† uneslitar ‑en, ‑ar, ‑ane tribu† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (lovord, hyllest) [tridel] tredel el [tridjedel] tredjedel ‑en, ‑ar, ‑ane [tridimensjonal] tredimensjonal ‑t, ‑e [tridje] tredje (3.) [trieinig] treeinig –, ‑e [trieining] treeining ‑a, ‑ar, ‑ane trigge ‑ar, ‑a, ‑a (frå eng. utløyse setje i gang) trigonometr†i ‑en (læra om vinklar og trekantar) trigonom† etrisk –, ‑e [trihjulssykkel] trehjulssykkel ‑en, ‑syklar, ‑syklane [trikant] trekant ‑en, ‑ar, ‑ane [trikanta] trekanta ubøy adj [trikantdrama] trekantdrama ‑et, –, ‑a(a) trik†in ‑en, ‑ar, ‑ane; el trik†ine ‑a, ‑er, ‑ene (snylteorm) trikk ‑en, ‑ar, ‑ane (sporvogn) trikk el triks ‑et, –, ‑a (knep) trikke ‑ar, ‑a, ‑a [triklang] treklang ‑en, ‑ar, ‑ane [trikløver] trekløver ‑en, ‑ar, ‑ane trikol† or ‑en (det franske flagget med tre fargar) trikot ‑en, ‑ar, ‑ane (u. trik† å) trikot† asje ‑en (strikkevarer) triks el trikk ‑et, –, ‑a (knep) trikse ‑ar, ‑a, ‑a triksing ‑a, ‑ar, ‑ane trill adv (t‑ rundt) trille ‑a, ‑er, ‑ene (vogn) trille ‑a, ‑er, ‑ene (rask toneveksling) trille ‑ar, ‑a, ‑a (rulle) trillebag ‑en, ‑ar, ‑ane (el u. ‑bægg) trillebår el trillebør ‑a, ‑er, ‑ene trilling ‑en, ‑ar, ‑ane

309

delegat trilli† on ‑en, ‑ar, ‑ane (eittal med 18 nullar etter) trilli† ondel ‑en, ‑ar, ‑ane trillrund ‑t, ‑e trilobi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (førhistorisk ledd‑dyr) trilog†i ‑en, ‑ar, ‑ane (diktverk i tre delar) trim trimmen trimløype ‑a, ‑er, ‑ene [trimenning] tremenning ‑en, ‑ar, ‑ane trimmar ‑en, ‑ar, ‑ane trimme ‑ar, ‑a, ‑a trimming ‑a Trinidad og Tob† ago trinid† adar ‑en, ‑ar, ‑ane trinid† adisk –, ‑e trin(n) ‑et, –, ‑a (steg) trinn trint, ‑e (lubben) trin(n)vis ‑t, ‑e trinse ‑a, ‑er, ‑ene (hjul, ring) trio ‑en, ‑ar, ‑ane (gruppe på tre) tripp ‑en, ‑ar, ‑ane (reise; narkotikarus) trippe ‑ar, ‑a, ‑a trippelvaksine ‑en, ‑ar, ‑ane (vaksine mot kikhoste, difteri og stivkrampe) trippteljar ‑en, ‑ar, ‑ane (kilometerteljar) tripp‑trapp trist –, ‑e [tristeg] tresteg ‑et (hoppe t‑) [trital] tretal ‑et, –, ‑a tritium ‑et (hydrogenatom) tritt ubøy subst (halde t‑ med) triu† mf ‑en, ‑ar, ‑ane (siger) triumf† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (sigerherre) triumf† ere ‑er, ‑te, ‑t triumvir† at ‑et, –, ‑a (tremannsforbund) trivast trivst, treivst, trivest el ‑ist [trivas triv(e)s, treivs, trives el ‑is] trive triv, treiv, trive el ‑i triveleg –, ‑e trivi† al ‑t, ‑e (triviell) trivialit† et ‑en, ‑ar, ‑ane trivi† allitteratur ‑en (populærlitteratur) trivie†ll ‑elt, ‑elle trivle ‑ar, ‑a, ‑a trivnad ‑en (velvære) trivsel ‑en trivselsfaktor ‑en, ‑ar, ‑ane tro ‑a, trør, trørne (grise‑) trof† é ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (sigersteikn) trog el trau ‑et, –, ‑a troika ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (leiargruppe på tre personar)

A

troj† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane troj† ansk –, ‑e trok† é ‑en, ‑ar, ‑ane (versefot: tung + lett) trok† eisk –, ‑e troll ‑et, –, ‑a trollbinde ‑bind, ‑batt, ‑bunde el ‑i (fortrylle) trolldeig ‑en (deig til modellering) trolldom ‑dom(m)en trolle ‑ar, ‑a, ‑a trollet –, ‑e; el trollete ubøy adj; el trollut –, ‑e trolleybuss ‑en, ‑ar, ‑ane (u. trålli‑; elektrisk buss) trollkjerring ‑a, ‑ar, ‑ane trollskap ‑en trolsk –, ‑e tromb† one ‑en, ‑ar, ‑ane (trekkbasun) tromboni† st ‑en, ‑ar, ‑ane tromb† ose ‑en, ‑ar, ‑ane (blodpropp) tromle ‑ar, ‑a, ‑a tromme ‑a, ‑er, ‑ene tromme ‑ar, ‑a, ‑a trommehinne ‑a, ‑er, ‑ene trommel ‑en, tromlar, tromlane trommeslagar ‑en, ‑ar, ‑ane tromp† et ‑en, ‑ar, ‑ane trompeti† st ‑en, ‑ar, ‑ane Troms (fylke) tromsværing ‑en, ‑ar, ‑ane Tromsø tromsøværing ‑en, ‑ar, ‑ane tronarving ‑en, ‑ar, ‑ane Trondheim trondheimar ‑en, ‑ar, ‑ane trondheimsk –, ‑e trone ‑a, ‑er, ‑ene (konge‑) trone ‑ar, ‑a, ‑a tronfølgjar [tronfylgjar] ‑en, ‑ar, ‑ane tronfølgje [tronfylgje] ‑a, ‑er, ‑ene trong ‑en (behov) trong ‑t, ‑e trongsyn ‑a el ‑et trongsynt –, ‑e trontale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane trontaledebatt ‑en, ‑ar, ‑ane tropane fl (varmaste område på jorda) tropisk –, ‑e troposf† ære ‑en (nedste lag av atmosfæren) [tropp] trapp ‑a, ‑er, ‑ene tropp ‑en, ‑ar, ‑ane (militær‑) troppe ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ opp)

delegat [troppeoppgang] trappeoppgang ‑a, ‑er, ‑ene troppestyrke ‑en, ‑ar, ‑ane trosse ‑a, ‑er, ‑ene (tau) trost el trast ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane trott ‑en (flid) trottig el trottug –, ‑e tru ‑a, ‑er, ‑ene tru tru(tt), tru(e) (trufast) tru trur, trudde, ‑dd el ‑tt truande ubøy adj truande el trugande ubøy adj trubad† ur ‑en, ‑ar, ‑ane (visesongar) truck ‑en, ‑ar, ‑ane (u. trøkk; lastevogn) trudelu† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (melodi) true el truge ‑ar, ‑a, ‑a (skremme) truen true el ‑i [truent], trune (god‑) trufast –, ‑e trug ‑en, ‑ar, ‑ane; el truge ‑a, ‑er, ‑ene (snøsko) trugande el truande ubøy adj trugen truge el ‑i [‑ent], trugne (trufast; truen) trugsel ‑en, trugslar, trugslane; el trussel ‑en, truslar, truslane (trugsmål) trugsmål ‑et, –, ‑a (trussel) trulaus ‑t, ‑e truleg –, ‑e trulovar ‑en, ‑ar, ‑ane (forlovar) trulove ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t truloving ‑a, ‑ar, ‑ane (forloving) truløyse ‑a trumf ‑en, ‑ar, ‑ane (fordel) trumfe ‑ar, ‑a, ‑a trumpet –, ‑e; el trumpete ubøy adj; el trumput –, ‑e (gretten) trupp ‑en, ‑ar, ‑ane (gruppe) trusartikkel ‑en, ‑artiklar, ‑artiklane truse ‑a, ‑er, ‑ene (underbukse) trusfridom ‑dom(m)en trusinnhald ‑et truskap ‑en truskapslovnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] truskuld el truskyld ‑a truskuldig el truskyldig –, ‑e trusliv ‑et truslære ‑a trussamfunn ‑et, –, ‑a trussel ‑en, truslar, truslane; el trusgel ‑en, trugslar, trugslane (trugsmål) trust ‑en, ‑ar, ‑ane (òg u. trøst; monopoldanning) trut ‑en, ‑ar, ‑ane (munn) truten trute el ‑i [‑ent], trutne (hoven)

trutne ‑ar, ‑a, ‑a (hovne) trutt adv (jamt og t‑) truvedkjenning ‑a, ‑ar, ‑ane truverde ‑et, –, ‑a truverdig –, ‑e trygd ‑a, ‑er, ‑ene (barne‑; vern) trygde ‑ar, ‑a, ‑a trygdebustad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] trygdekontor ‑et, –, ‑a trygdemisbruk ‑et, –, ‑a trygderett ‑en Trygderetten trygding ‑a, ‑ar, ‑ane; jf forsikring trygg trygt, ‑e trygging ‑a (sikring) tryggingspoliti ‑et Tryggingsrådet (i FN) tryggingssele ‑en, ‑ar, ‑ane; jf bilbelte, setebelte tryggje [trygge] ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, trygde, trygd el trygt tryggleik ‑en trygle ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ og be) trygling ‑a trykk ‑en (gå i t‑en) trykk ‑en, ‑ar, ‑ane (trøkk; støyt, slag) trykk ‑et, –, ‑a (press) trykkabin el trykk‑kabin ‑en, ‑ar, ‑ane trykkbokstav ‑en, ‑ar, ‑ane [trykkeri] trykkjer†i ‑et, –, ‑a trykkfeil ‑en, ‑feil el ‑feilar, ‑feila el ‑feilane trykkimpregnere ‑er, ‑te, ‑t trykking ‑a trykkjar [trykkar] ‑en, ‑ar, ‑ane trykkje [trykke] ‑er, trykte, trykt trykkjer†i [trykker†i] ‑et, –, ‑a trykk‑kabin el trykkabin ‑en, ‑ar, ‑ane trykk‑knapp el trykknapp ‑en, ‑ar, ‑ane trykkmælar el trykkmålar ‑en, ‑ar, ‑ane trykksak ‑a, ‑er, ‑ene (prent) trykksterk ‑t, ‑e (trykktung) trykksverte ‑a trylle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, trylte, trylt tryllekunst ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane tryllekunstnar ‑en, ‑ar, ‑ane tryne ‑et, –, ‑a (snute) trysling ‑en, ‑ar, ‑ane (person frå Trysil) tryte ‑a, ‑er, ‑ene (åbor) træ(de) træ(de)r, trædde, trædd el trædt (t‑ nåla) træde ‑et, –, ‑a (inngjerding) træl ‑en, ‑ar, ‑ane (i hand; slave) trældom ‑dom(m)en

311

delegat træle ‑ar, ‑a, ‑a trælke ‑ar, ‑a, ‑a (underkue; slite) trælking ‑a trø trør, trødde, trødd el trøtt (tråkke, trå) trøbbel trøb(be)let trøbil el tråbil ‑en, ‑ar, ‑ane trøble ‑ar, ‑a, ‑a (lage trøbbel) trøblet –, ‑e; el trøblete ubøy adj; el trøblut –, ‑e trøde ‑a, ‑er, ‑ene (pedal) trøffel ‑en, trøflar, trøflane (sopp; sjokolademasse) trønder ‑en, ‑ar, ‑ane; el trønder, trøndene trøndersk el trøndsk –, ‑e trøst el trøyst ‑a trøstar el trøystar ‑en, ‑ar, ‑ane trøste el trøyste ‑ar, ‑a, ‑a trøstepremi(e) el trøystepremi(e) ‑en, ‑ar, ‑ane trøsteslaus el trøysteslaus ‑t, ‑e trøstig el trøystig –, ‑e trøtne el trøytne ‑ar, ‑a, ‑a trøtt el trøytt –, ‑e trøttande el trøyttande ubøy adj trøtte el trøytte ‑ar, ‑a, ‑a trøtt(e)sam el trøytt(e)sam ‑t, ‑e trøttleik el trøyttleik ‑en trøye ‑a, ‑er, ‑ene (ull‑) trøysam ‑t, ‑e (morosam) trøysamheit ‑a trøysemd ‑a trø(y)st ‑a trø(y)ste ‑ar, ‑a, ‑a trø(y)star ‑en, ‑ar, ‑ane trø(y)stepremi(e) ‑en, ‑ar, ‑ane trø(y)steslaus ‑t, ‑e trø(y)stesløyse ‑a trø(y)stig –, ‑e trøyte ‑er, trøytte, trøytt (t‑ tida) trø(y)tne ‑ar, ‑a, ‑a trø(y)tt –, ‑e trø(y)ttande ubøy adj trø(y)tte ‑ar, ‑a, ‑a trø(y)tt(e)sam ‑t, ‑e trø(y)ttleik ‑en trå ‑a (lengt; begjær) trå trått, trå(e) (treg) trå trår, trådde, trådd el trått; el trår [trær], tro(d), trede el ‑i (gå, trø, tre) trå trår, trådde, trådd el trått (t‑ etter) tråbil el trøbil ‑en, ‑ar, ‑ane tråd ‑en, ‑ar, ‑ane (sy‑, stål‑) trådbuss ‑en, ‑ar, ‑ane (trolleybuss) trådlaus ‑t, ‑e

A

trådsnelle ‑a, ‑er, ‑ene tråkk ‑a, ‑er, ‑ene (utpå tråkka) tråkk ‑et, –, ‑a (spor) tråkke ‑ar, ‑a, ‑a tråkle ‑ar, ‑a, ‑a (sy, neste) trål ‑en, ‑ar, ‑ane trålar ‑en, ‑ar, ‑ane tråle ‑ar, ‑a, ‑a (overf: gjennomsøkje) tråleik ‑en (tregleik) trålfiske ‑et trålfri ‑tt, ‑e (t‑ sone) tråv el trav ‑et, –, ‑a tråvar el travar ‑en, ‑ar, ‑ane tråvbane el travbane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane tråve el trave ‑ar, ‑a, ‑a tråvhest el travhest ‑en, ‑ar, ‑ane tråvlaup el travlaup el ‑løp ‑et, –, ‑a tsar ‑en, ‑ar, ‑ane (russisk keisar) tsar†ina tsarina(a), tsarinaer, tsarinaene (keisarinne) tsarvelde ‑et tsetsefluge ‑a, ‑er, ‑ene (stikkfluge som m a overfører sovesjuke) Tsjad tsjadar ‑en, ‑ar, ‑ane tsjadisk –, ‑e tsjekk(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane Tsjekkia tsjekkisk –, ‑e Tsjekkoslov† akia no: Tsjekkia og Slov† akia T‑skjorte ‑a, ‑er, ‑ene (korterma trøye med fasong som ein T) tuba ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (blåseinstrument) tub(b) ‑en (tuberkulose) tube ‑en, ‑ar, ‑ane (lim‑) tube† rkel ‑en, ‑klar, ‑klane (knute danna av tuberkelbasillar) tuberkul†inprøve ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane tuberkul† ose ‑en (lungesjukdom) tuberkul† øs ‑t, ‑e tue el tuve ‑a, ‑er, ‑ene tufs ‑en, ‑ar, ‑ane tufs ‑et (rot) tufs –, ‑e (vere t‑) tufsen tufse el ‑i [‑ent], tufsne tufset –, ‑e; el tufsete ubøy adj; el tufsut –, ‑e tuft ‑a, ‑er, ‑ene (tomt) tufte ‑ar, ‑a, ‑a tugge ‑a, ‑er, ‑ene

delegat tukl ‑et tukle ‑ar, ‑a, ‑a tukt ‑a (disiplin) tukte ‑ar, ‑a, ‑a tukthus ‑et tukting ‑a tulip† an ‑en, ‑ar, ‑ane (blomst) tull ‑en, ‑ar, ‑ane (papir‑) tull ‑et (t‑ og tøys) tulle ‑a, ‑er, ‑ene (lita jente) tulle ‑ar, ‑a, ‑a tullerusk –, ‑e (tullete) tullet –, ‑e; el tullete ubøy adj; el tullut –, ‑e tulling ‑en, ‑ar, ‑ane tumle ‑ar, ‑a, ‑a tumleplass ‑en, ‑ar, ‑ane tummel ‑en (ståk) tummelu† msk –, ‑e (ør) tumor ‑en, ‑ar, ‑ane (svulst) [tumset] tomset –, ‑e; el [tumsete] tomsete ubøy adj; el [tumset] tomsut –, ‑e [tumsing] tomsing ‑en, ‑ar, ‑ane tumu†lt ‑en, ‑ar, ‑ane (oppstyr) tun ‑et, –, ‑a tundra ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (slette med tele heile året) tune†ll el tunnel ‑en, ‑ar, ‑ane tune†llbane el tunnelbane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane tuner ‑en, ‑ar, ‑ane (u. tjuner; radiodel i stereoanlegg) tunfisk ‑en, ‑ar, ‑ane tung ‑t, ‑e; tyngre, tyngst tunge ‑a, ‑er, ‑ene tungemål ‑et, –, ‑a tungespiss ‑en, ‑ar, ‑ane tunghørd el tunghørt ‑hørt, ‑e; el tunghøyrd [tunghøyrt], ‑høyrt, ‑e tungindustri ‑en tunglyn(d)t –, ‑e (tungsindig) tungmetall ‑et, –, ‑a tungnæm ‑t, ‑e tungolje ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane tungrodd ‑rodd el ‑rott, ‑e (eit t‑ system) tungsindig –, ‑e (trist) tungsinn ‑et tung(t)fordøyeleg –, ‑e tungtrafikk ‑en tung(t)vassanlegg el tung(t)vatnanlegg ‑et, –, ‑a tung(t)vatn ‑et tung(t)vegande ubøy adj (t‑ grunn)

tungvekt (i boksing: over 81 kg) tungvektar ‑en, ‑ar, ‑ane tungvinn el tungvint ‑vint, ‑e tunika ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (vid bluse) Tunis (hovudstad) Tun†isia (staten) tun†isiar ‑en, ‑ar, ‑ane tun†isisk –, ‑e [tunn tunt, ‑e] tynn tynt, ‑e [tunne] tynne el tønne ‑a, ‑er, ‑ene tunnel el tune†ll ‑en, ‑ar, ‑ane tunnelbane el tune†llbane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane Tunsberg (bispedømme) tup† é ‑en, ‑ar, ‑ane (hårtopp, parykk) tup† ere ‑er, ‑te, ‑t (forme tupé) tupp ‑en, ‑ar, ‑ane (ytste del av noko) tuppe ‑a, ‑er, ‑ene (høne) tur ‑en, ‑ar, ‑ane turban ‑en, ‑ar, ‑ane (hovudplagg) turb†in ‑en, ‑ar, ‑ane (kraftmaskin) turbo‑ (turbindriven) turbojet ‑en, ‑ar, ‑ane (jetfly) turboprop ‑en, ‑ar, ‑ane (flymotor driven av ein turbin kopla til propell) turbule† ns ‑en (kvervel) turbule† nt –, ‑e (uroleg) ture ‑ar, ‑a, ‑a (feste) tur(e)vis adv (periodevis) turgangar el turgjengar el turgåar ‑en, ‑ar, ‑ane turgåing ‑a turing ‑a turi† sme ‑en (turistnæring) turi† st ‑en, ‑ar, ‑ane [turk] tørk ‑en (til t‑) [turke] tørke ‑en [turke] tørke ‑a, ‑er, ‑ene (korn‑) [turke] tørke ‑ar, ‑a, ‑a turk†is ‑en, ‑ar, ‑ane (smykkestein) turkisblå ‑tt, ‑blå(e) turn ‑en (turning) turnar ‑en, ‑ar, ‑ane turne ‑ar, ‑a, ‑a turn† é ‑en, ‑ar, ‑ane (teater‑) turn† ere ‑er, ‑te, ‑t (dra på turné; behandle elegant) turn† ering ‑a, ‑ar, ‑ane (fotball‑) turning ‑a (turn) turnips ‑en, ‑ar, ‑ane (fôrnepe) turnus ‑en, ‑ar, ‑ane (skifte) turnuskandidat ‑en, ‑ar, ‑ane turnusteneste ‑a turoperatør ‑en, ‑ar, ‑ane (reisearrangør)

313

delegat [turr turt, ‑e] tørr tørt, ‑e tur‑retur adv (reise t‑) tur‑retur‑billett ‑en, ‑ar, ‑ane [turrfisk] tørrfisk ‑en, ‑ar, ‑ane [turrklosett] tørrklosett ‑et, –, ‑a [turrleggje] tørrleggje [‑legge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt [turrmjølk] tørrmjølk ‑a [turrtrene] tørrtrene ‑ar, ‑a, ‑a [turrvittig] tørrvittig –, ‑e turtal ‑et, –, ‑a turteldue ‑a, ‑er, ‑ene (i fl: forelska par) turteljar ‑en, ‑ar, ‑ane [turu] tvore ‑a, ‑er, ‑ene turvande ubøy adj (nødvendig) turve tarv, turvte, turvt (trenge) turvis el turevis adv (periodevis) tusen ‑et, –, ‑a tusen talord (1000) tusenbein ‑et, –, ‑a (leddyr) tusende talord (1000.) tusendel el tusendedel ‑en, ‑ar, ‑ane tusendels ubøy adj (eitt t‑ sekund) tusenfryd ‑en, ‑ar, ‑ane; el tusenfrygd ‑a, ‑er, ‑ene (plante) tusenkunstnar ‑en, ‑ar, ‑ane tusentals ubøy adj (t‑ gonger) tusenvis adv tusenår ‑et, –, ‑a tusenårsrike ‑et (utopisk idealsamfunn) tusj ‑en, ‑ar, ‑ane tusje ‑ar, ‑a, ‑a tusj† ere ‑er, ‑te, ‑t (støyte, fornærme) tusjpenn ‑en, ‑ar, ‑ane tusjtavle ‑a, ‑er, ‑ene (etter eng. whiteboard) tuske ‑ar, ‑a, ‑a (drive bytehandel) tuskhandel ‑en, ‑handlar, ‑handlane tusl el tutl ‑et tusle el tutle ‑ar, ‑a, ‑a (pusle) tuslet el tutlet –, ‑e; el tuslete el tutlete ubøy adj; el tuslut el tutlut –, ‑e tusling el tutling ‑en, ‑ar, ‑ane (pusling) tuss(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (underjordisk vesen) tussefløyte ‑a, ‑er, ‑ene tusseladd ‑en, ‑ar, ‑ane (tufs) tusset –, ‑e; el tussete ubøy adj; el tussut –, ‑e (vill) tussmørk ‑t, ‑e tussmørke ‑et; el tussmørker ‑mørk(e)ret tust ‑en, ‑ar, ‑ane (dott) tuste ‑ar, ‑a, ‑a

A

tustet –, ‑e; el tustete ubøy adj; el tustut –, ‑e tut ‑en, ‑ar, ‑ane (munning) tut ‑et, –, ‑a (fløytelyd) tute ‑ar, ‑a, ‑a tutl el tusl ‑et tutle el tusle ‑ar, ‑a, ‑a tutlet el tuslet –, ‑e; el tutlete el tuslete ubøy adj; el tutlut el tuslut –, ‑e tutling el tusling ‑en, ‑ar, ‑ane tu(v)e ‑a, ‑er, ‑ene tv el TV ‑en, ‑ar, ‑ane (fjernsyn) tvang ‑en (press) tvangfri ‑tt, ‑e tvangsarbeid ‑et, –, ‑a tvangsauksjon ‑en, ‑ar, ‑ane tvangsflytte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑flytte, ‑flytt tvangsfôre ‑ar, ‑a, ‑a tvangsførestelling ‑a, ‑ar, ‑ane tvangsneurose el tvangsnevrose ‑en, ‑ar, ‑ane tvangstanke ‑en, ‑ar, ‑ane tvangstrøye ‑a, ‑er, ‑ene tv‑apparat el TV‑apparat ‑et, –, ‑a tveit ‑a, ‑er, ‑ene (glenne) tverke ubøy subst (på t‑) tverr tvert, ‑e tverrfagleg –, ‑e tverrliggjar [tverrliggar] ‑en, ‑ar, ‑ane (ballen råka t‑en) tverrmål ‑et, –, ‑a (diameter) tverrpolitisk –, ‑e tverrsnitt ‑et, –, ‑a (snittflate) tverrstanse ‑ar, ‑a, ‑a tvers adv (på t‑) tvers over el tvert over tversoversløyfe ‑a, ‑er, ‑ene tvert imot tvert om tvett ‑en (vask) tvette ‑ar, ‑a, ‑a (vaske) tvi interj (t‑ vøre!) tvi‑ (‑halde, ‑syn o l) tvieggja [tviegga] ubøy adj (eit t‑ sverd) tvihalde ‑held, ‑heldt, ‑halde el ‑i tvikamp ‑en, ‑ar, ‑ane (duell) tvike ‑ar, ‑a, ‑a (nøle) tvikjønna ubøy adj tvikroket –, ‑e; el tvikrokete ubøy adj; el tvikrokut –, ‑e tvil ‑en tvilar ‑en, ‑ar, ‑ane tvile ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t tvillaus ‑t, ‑e

delegat tvilling ‑en, ‑ar, ‑ane tvilrådig el tvilrådug –, ‑e tvilsam ‑t, ‑e (usikker) tvilsmål ‑et, –, ‑a tvilstilfelle ‑et, –, ‑a tvinge ‑a, ‑er, ‑ene (skru‑) tvinge ‑ar, ‑a, ‑a; jf tvungen tvinne ‑ar, ‑a, ‑a tvist ‑en (pussegarn) tvist ‑en, ‑ar, ‑ane (strid) tvistemål ‑et, –, ‑a (tvist) tvisyn ‑a el ‑et tvisynt –, ‑e tvitydig –, ‑e tv‑kanne el TV‑kanne ‑a, ‑er, ‑ene tv‑kjendis el TV‑kjendis ‑en, ‑ar, ‑ane tv‑omformar el TV‑omformar ‑en, ‑ar, ‑ane tvore [turu] ‑a, ‑er, ‑ene tv‑overvake el TV‑overvake ‑er, ‑te, ‑t tv‑overvaking el TV‑overvaking ‑a tv‑program el TV‑program ‑grammet, –, ‑gramma tvungen tvunge el ‑i [‑ent], tvungne tvære ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ ut) två tvær, tvo, tvege el ‑i; el två tvår, tvådde, ‑dd el ‑tt (vaske) tvått ‑en (vask) tweed ‑en (u. tvid; ullstoff) twist ‑en (dans) twiste ‑ar, ‑a, ‑a (danse twist) Ty (guden) ty el tøy ‑et ty tyr, tydde, tydd el tytt (t‑ til) tyde tyder, tydde, tydd el tydt (tolke) tydeleg –, ‑e (klar) tydelegheit ‑a tyding ‑a, ‑ar, ‑ane tyfo†idfeber ‑en (tyfus) tyf† on ‑en, ‑ar, ‑ane (sterk kvervelstorm) tyfus ‑en (sjukdom) tygging ‑a tyggje [tygge] tygg, togg, togge el ‑i tyggjegummi [tyggegummi] ‑en, ‑ar, ‑ane tykkjast tykkjest, tyktest, tykst [tykkas(t) tykkes(t), tyktes, tyks] tykkje [tykke] ‑er, tykte, tykt tylft ‑a, ‑er, ‑ene (12 stykke) tyll ‑en el ‑et (tøy) tylle ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ i seg) tyne ‑er, ‑te, ‑t (øydeleggje) tyngd ‑a, ‑er, ‑ene tyngdekraft ‑a

tyngdepunkt ‑et, –, ‑a tynging ‑a tyngje [tynge] ‑er, tyngde [tyngte], tyngt tyngne ‑ar, ‑a, ‑a (bli tyngre) tyngre ubøy adj (komp av tung) tyngsel el tyngsle tyngsla, tyngsler, tyngslene tynn tynt, ‑e [tunn tunt, ‑e] tynnar ‑en, ‑ar, ‑ane (tynningsmiddel) tynne el tønne [tunne] ‑a, ‑er, ‑ene tynne ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, tynnte, tynnt tyntflytande [tuntflytande] ubøy adj type ‑en, ‑ar, ‑ane typisk –, ‑e typogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane (faglært setjar) typograf†i ‑en (trykk) typogr† afisk –, ‑e tyr el tjor ‑en, ‑ar, ‑ane (okse) tyra† nn ‑en, ‑ar, ‑ane (hardstyrar) tyrann†i ‑et, –, ‑a (valdsherredømme) tyrannis† ere ‑er, ‑te, ‑t (kue) tyra† nnisk –, ‑e tyre el tyri ‑en el ‑et (harpikshalding furuved) tyrefektar [tjorefektar] ‑en, ‑ar, ‑ane tyrestikke el tyristikke ‑a, ‑er, ‑ene tyrk ‑en, ‑ar, ‑ane (sint som ein t‑) tyrkar ‑en, ‑ar, ‑ane Tyrkia tyrkisk –, ‑e Tyr† ol tyr† olar ‑en, ‑ar, ‑ane tyr† olarhatt ‑en, ‑ar, ‑ane tyr† olsk –, ‑e tyrst el tørst tyrste el tørste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑rste, ‑rst tysdag ‑en, ‑ar, ‑ane (fork ty.) tysk –, ‑e tyskar ‑en, ‑ar, ‑ane Tyskland tyst –, ‑e (stille) tystar ‑en, ‑ar, ‑ane (angivar) tystartipp el tystartips ‑et, –, ‑a tyste ‑ar, ‑a, ‑a (angi) tyte ‑er, tytte, tytt (stikke ut, fram) tyte tyt, taut, tote el ‑i (sive ut) tytebær el tyttebær ‑et, –, ‑a tæ tær, tædde, tædd el tætt (trevle, løyse opp) tægje el teie ‑a, ‑er, ‑ene (korg) tæl ‑en el ‑et (to, innsatsvilje) tære ‑er, ‑de el ‑te, ‑t tæring ‑a (forbruk; tuberkulose) tæringssjuk ‑t, ‑e (tuberkuløs)

315

delegat tø tør, tødde, tødd el tøtt; el tøye ‑ar, ‑a, ‑a (smelte) tøddel ‑en, tødlar, tødlane (prikk) tø(d)e ‑a (gjødsla, frodig mark) tøff tøft, ‑e tøffe ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ seg; t‑ av stad) tøffel ‑en, tøflar, tøflane; el tofle ‑a, ‑er, ‑ene tøffelhelt ‑en, ‑ar, ‑ane tøffing ‑en, ‑ar, ‑ane tømme [tøme] ‑er, tømde [tømte], tømt tømmer ‑et tømmerfløytar ‑en, ‑ar, ‑ane tømmerhoggar ‑en, ‑ar, ‑ane tømmerhogst(er) ‑en tømmerlunne ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane tømmermann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene tømmermeister ‑en, meistrar, meistrane tømrar ‑en, ‑ar, ‑ane tømre ‑a, ‑er, ‑ene (tømmerverk) tømre ‑ar, ‑a, ‑a tønne el tynne [tunne] ‑a, ‑er, ‑ene Tønsberg ; jf Tunsberg tørk [turk] ‑en tørkar [turkar] ‑en, ‑ar, ‑ane (hår‑) tørke [turke] ‑en tørke [turke] ‑a, ‑er, ‑ene (korn‑) tørke [turke] ‑ar, ‑a, ‑a tørkle(de) ‑kle(d)et, –, ‑kle(d)a tørn ‑en, ‑ar, ‑ane (tak, tur) tørne ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ ut) tørr tørt, ‑e [turr turt, ‑e] tørrfisk [turrfisk] ‑en, ‑ar, ‑ane tørrklosett [turrklosett] ‑et, –, ‑a tørrleggje [turrleggje] [‑legge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt tørrmjølk [turrmjølk] ‑a tørrtrene [turrtrene] ‑ar, ‑a, ‑a tørrvittig [turrvittig] –, ‑e tørst el tyrst –, ‑e tørst(e) el torste ‑en tørste el tyrste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑rste, ‑rst tørstig el torstug –, ‑e tøs ‑a, ‑er, ‑ene (tyskar‑) tøtsj ‑en, ‑ar, ‑ane (lett røring; lita mengd) tøtsje ‑ar, ‑a, ‑a (røre lett) tøtsjy ubøy adj (ømtolig) tøv ‑et (vrøvl) tøve ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t tøvêr el tøyvêr ‑et tøvet –, ‑e; el tøvete ubøy adj; el tøvut –, ‑e tøy el ty ‑et

A

tøye ‑ar, ‑a, ‑a; el tø tør, tødde, tødd el tøtt (smelte, tine) tøye tøyer, tøygde, tøygd el tøygt (strekkje) tøyeleg –, ‑e tøyg ‑en, ‑ar, ‑ane tøyging ‑a, ‑ar, ‑ane tøyme ‑er, ‑de [‑te], ‑t (styre) tøys ‑et tøyse ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, tøyste, tøyst tøysekopp ‑en, ‑ar, ‑ane tøyset –, ‑e; el tøysete ubøy adj; el tøysut –, ‑e tøyvêr el tøvêr ‑et tå ‑a, tær, tærne tåg ‑a, tæger, tægene (trevl) tåke ‑a tåkelegging ‑a tåkeleggje [tåkelegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt tåkelur ‑en, ‑ar, ‑ane tåket –, ‑e; el tåkete ubøy adj; el tåkut –, ‑e [tål] tol ‑et (gi t‑: ver tolmodig) [tåle] tole ‑er, ‑de el ‑te, ‑t [tålig] tolig el [tålug] tolug –, ‑e [tålmod] tolmod ‑et [tålmodig] tolmodig –, ‑e [tålsam] tolsam ‑t, ‑e [tålsemd] tolsemd ‑a tåpe ‑en, ‑ar, ‑ane (tosk) tåpeleg –, ‑e tåpelegheit ‑a tår ‑en, ‑ar, ‑ane (kaffi‑) tåre ‑a, ‑er, ‑ene tåregass ‑en, ‑ar, ‑ane tårevåt vått, ‑e tårn ‑et, –, ‑a tårne ‑ar, ‑a, ‑a (t‑ seg opp) tåspiss ‑en, ‑ar, ‑ane tåte ‑a, ‑er, ‑ene (smokk) tåteflaske ‑a, ‑er, ‑ene tått ‑en, ‑ar, ‑ane; el tætter, tættene (tau‑; kort forteljing i norrøn litt.)

U

u ‑en, ‑ar, ‑ane u‑ (i sms, til dels med nedsetjande tyding, f eks uår) uadekvat –, ‑e uaffekt† ert –, ‑e (naturleg) uaffisert –, ‑e (upåverka) uaktsam ‑t, ‑e ualminneleg –, ‑e

delegat uana ubøy adj; el uant –, ‑e (u‑ følgje) uanfekta ubøy adj (uforstyrra) uangr†ipeleg –, ‑e uansett prep (i alle fall) uanstendig –, ‑e uanstendigheit ‑a uansvarleg –, ‑e uappetittleg –, ‑e uartig –, ‑e uavbroten ‑brote el ‑i, ‑brotne (utan stans) uavgjord ‑gjort, ‑gjorde [uavgjort –, ‑gjorte] uavgrensa ubøy adj uavhengig –, ‑e uavkorta ubøy adj uavl† ateleg –, ‑e (stadig) uavve† ndeleg –, ‑e (som ikkje kan stoppast) ubedd ‑bedd el ubedt, ubedde; el ubeden ubede el ‑i, ubedne ubegr†ipeleg –, ‑e ubehag ‑et ubehageleg –, ‑e (el u. ‑h† ag‑) ubehandla ubøy adj ubeherska ubøy adj (hissig) ubeist ‑et, –, ‑a ubere† kneleg –, ‑e ubeskr†iveleg –, ‑e ubeste† mmeleg –, ‑e ubestemd el ubestemt ‑stemt, ‑e (på u‑ tid) ubesti† kkeleg –, ‑e ubestydeleg –, ‑e ubevisst –, ‑e ublid ‑t, ‑e (hard) ublodig –, ‑e ublyg ‑t, ‑e ublygskap ‑en ub† ot(e)leg –, ‑e (u‑ skade) ubrukande ubøy adj ubr† ukeleg –, ‑e ubr† yteleg –, ‑e ubudd ‑dd el ‑tt, ‑e ubøn(n)hø(y)rleg –, ‑e (el u. ‑h† ø(† y)r‑) ub† øyeleg † –, ‑e ubøygd ‑gd el ‑gt, ‑e ubåt ‑en, ‑ar, ‑ane (undervassbåt) U‑dal ‑en, ‑ar, ‑ane (dal med U‑forma tverrsnitt) udan(n)a ubøy adj (ukultivert) udefinerbar ‑t, ‑e udefinerleg ‑t, ‑e ud† eleleg –, ‑e udelt –, ‑e (ei u‑ glede)

udiskutabel ‑t, ‑ble (klar) udryg ‑t, ‑e ud† ug(e)leg –, ‑e udyktig –, ‑e udyr ‑et, –, ‑a ud† ødeleg el ud† øyeleg † –, ‑e ud† ødelegdom el ud† øyelegdom † ‑dom(m)en udåd ‑en, ‑ar, ‑ane ueffen ueffe el ‑i [‑ent], uefne (ikkje u‑: ikkje verst) ueigennyttig –, ‑e ueigna ubøy adj ueinig –, ‑e (usamd) ueins ubøy adj ueinsarta ubøy adj uekte ubøy adj (falsk) ue† ndeleg –, ‑e uendra ubøy adj uengasjert –, ‑e uer ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) uerfaren ‑fare el ‑i, ‑farne uersta† tteleg –, ‑e uetande ubøy adj ufaglærd el ufaglært ‑lært, ‑e ufarleg –, ‑e ufa† tteleg –, ‑e ufeilbar ‑t, ‑e ufeilbarleg –, ‑e uff interj uffe ‑ar, ‑a, ‑a (u‑ seg) ufin ‑t, ‑e (udanna, simpel) uflaks ‑en uflidd ‑dd el ‑tt, ‑e ufo ‑en, ‑ar, ‑ane (ukjend, flygande gjenstand) uforanderleg –, ‑e uforandra ubøy adj uforberedd ‑beredd el ‑beredt, ‑beredde uforderva ubøy adj ufordr† ageleg –, ‑e (irriterande) ufordøya ubøy adj; el ufordøydd ‑dd el ‑tt, ‑e uford† øyeleg † –, ‑e uforfalska ubøy adj (ekte) uforfæld el ‑fælt, ‑e; el uforfærd ‑fært, ‑e (uredd) uforgje† ngeleg –, ‑e uforholdsmessig –, ‑e uforkl† arleg el uforkl† årleg –, ‑e uforl†ikeleg –, ‑e uforlikt –, ‑e uforløyst –, ‑e ufo† rmeleg –, ‑e (formlaus)

317

delegat uformell ‑elt, ‑elle uforminska ubøy adj ufornuftig –, ‑e (uklok) uforpliktande ubøy adj uforretta ubøy adj (med u‑ sak) uforsiktig –, ‑e uforskamma ubøy adj (frekk) uforskyld [uforskyldt] ‑skyldt ‑e; el uforskylda ubøy adj uforsonleg –, ‑e (bitter) uforstand ‑en uforstandig –, ‑e uforståande ubøy adj uforståeleg –, ‑e uforsvarleg –, ‑e ufortent –, ‑e uforvarande ubøy adj uframkom(m)eleg –, ‑e ufred ‑en (uro) ufr† edeleg –, ‑e ufri ufritt, ufrie ufridom ‑dom(m)en ufrivillig el ufriviljug –, ‑e ufruktbar ‑t, ‑e ufråv†ikeleg –, ‑e ufs ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane ufullkom(m)en ‑kom(m)e el ‑i, ‑komne ufullkom(m)enskap ‑en ufullstendig –, ‑e ufyseleg –, ‑e ufysen ufyse el ‑i [‑ent], ufysne ufødd ufødd el ufødt, ufødde ufølsam ‑t, ‑e (upåverkeleg) ufør ‑t, ‑e uføre ‑et, –, ‑a (dårleg føre; vanskar) uførepensjon ‑en, ‑ar, ‑ane uføretrygd ‑a, ‑er, ‑ene uførleik ‑en ugagn ‑et ugagnskråke ‑a, ‑er, ‑ene Uga† nda uga† ndar ‑en, ‑ar, ‑ane uga† ndisk –, ‑e ugge ‑en, ‑ar, ‑ane (finne på fisk) uggen ugge el ‑i [‑ent], ugne (råkald; uvel og frosen) ugift –, ‑e ugild ‑t, ‑e (inhabil) ugildskap ‑en ugjenkalleleg –, ‑e ugjennomtreng(j)eleg –, ‑e ugjerleg [ugjørleg] –, ‑e ugjerne adv (motvillig) ugjerning ‑a, ‑ar, ‑ane (udåd)

A

ugjestmild ‑t, ‑e (eit u‑ klima) ugle ‑a, ‑er, ‑ene uglesedd ‑sett, ‑sedde (vere u‑: vere mislikt) ugløymeleg [uglømmeleg] –, ‑e ugradert –, ‑e (ikkje hemmeleg) ugras ‑et ugrasmiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla ugrei ‑tt, ‑e ugreie ‑a, ‑er, ‑ene (uorden) ugrunna ubøy adj ug† ud(e)leg –, ‑e ugunstig –, ‑e ugyldig –, ‑e uhaldbar ‑t, ‑e uhandterleg –, ‑e uh† e†iderleg –, ‑e (uærleg) uheil ‑t, ‑e uhe†ldig –, ‑e uhe†ldigvis adv uhell ‑et, –, ‑a uhemja el uhemma ubøy adj uheppe ‑a, ‑er, ‑ene (uhell) uhilda ubøy adj (upartisk) uhistorisk –, ‑e u‑hjelp ‑a (utviklingshjelp) uhjelpeleg –, ‑e uho† rveleg –, ‑e (veldig) uhuga ubøy adj uhumsk ‑t, ‑e (ufyseleg) uhygge ‑et (uhyggje) uhyggje [uhygge] ‑a (noko nifst) uhy† gg(j)eleg –, ‑e uhyre ‑et, –, ‑a (monstrum) uh† yre adv (u. farleg) uh† yrleg –, ‑e (heit urimeleg) uh† yrlegheit ‑a uhøfleg –, ‑e uhøgtid(e)leg –, ‑e (likefram) uhørd el uhørt ‑hørt, ‑e; el uhøyrd [uhøyrt] uhøyrt, ‑e uh† øveleg –, ‑e uhøvisk –, ‑e (uhøfleg) uimotst† åeleg –, ‑e uimott† akeleg –, ‑e uinnskrenka ubøy adj (uavgrensa) ujamn ujamt, ujamne ukjend [ukjent] ukjent, ‑e ukje† nneleg –, ‑e ukjure ‑a, ‑er, ‑ene (slarv) ukjuren ukjure el ‑i [‑ent], ukjurne (uvørden) ukla† nderleg –, ‑e (feilfri) uklar el uklår ‑t, ‑e

delegat uklok ‑t, ‑e ukorrekt –, ‑e (feil) Ukr† a†ina ukr† a†inar ‑en, ‑ar, ‑ane ukr† a†insk –, ‑e ukre† nkjeleg [ukrenkeleg] –, ‑e ukrut ‑et (ugras) ukse el okse ‑en, ‑ar, ‑ane uk† ueleg –, ‑e (ubøyeleg) ukul† ele ‑en, ‑ar, ‑ane (strengeinstrument) ukultivert –, ‑e (udanna) ukunnig –, ‑e ukvalifisert –, ‑e (inkompetent) ukvemsord ‑et, –, ‑a ukvinneleg –, ‑e ul ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (hyl) ul ult, ule (ult kjøtt: skjemt kjøtt) ulag ‑et (i u‑(e)) ulagleg –, ‑e u‑land ‑et, –, ‑a (utviklingsland) ula† steleg –, ‑e (feilfri) ule ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (tute) ulempe ‑a, ‑er, ‑ene (lyte) ulendt –, ‑e ule† nkeleg –, ‑e ul† eseleg –, ‑e ul† eveleg –, ‑e ulidande ubøy adj ul†ideleg –, ‑e ulik ‑t, ‑e (forskjellig) ulike ubøy adj (u‑ tal: 1, 3, 5 osv.) ul†ikleg –, ‑e (usympatisk) ulikskap ‑en, ‑ar, ‑ane ulinjert –, ‑e ulivnad ‑en ulivssår ‑et, –, ‑a (dødeleg sår) ulk ‑en, ‑ar, ‑ane (sjø‑; ulke) ulke ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) ull ‑a ullen ulle el ‑i [‑ent], ulne (uklar) Ullevål ulme ‑ar, ‑a, ‑a (gløde) ulogisk –, ‑e ulovleg –, ‑e (el u. ulo† v‑) ulster ‑en, ulstrar, ulstrane (ullfrakk) ultimativ ‑t, ‑e (u‑t krav) ultim† atum ‑et, –, ‑a; el ‑mata, ‑mata(a) (absolutt krav) ultimo adv (sist i månaden, frå 21. og ut) ultra‑ (utanfor; ytterleggåande) ultrafiolett –, ‑e (u‑e strålar: utanfor den fiolette delen av spektret) ultralyd ‑en, ‑ar, ‑ane ultramarin ‑t, ‑e (sterkt blå)

ultraraud ‑t, ‑e ulukke el ulykke ‑a, ‑er, ‑ene ulu† kkeleg el uly† kkeleg –, ‑e ulukke(s)tilfelle el ulykke(s)tilfelle ‑et, –, ‑a ulukks† alig el ulykks† alig –, ‑e ulv ‑en, ‑ar, ‑ane ulvebinne ‑a, ‑er, ‑ene ulvetid ‑a, ‑er, ‑ene (hard tid) ulvunge ‑en, ‑ar, ‑ane ulyd ‑en, ‑ar, ‑ane; el uljod ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a ulydig el ulydug –, ‑e (trassig) ulydnad ‑en (sivil u‑) ulykke el ulukke ‑a, ‑er, ‑ene uly† kkeleg el ulukkeleg –, ‑e ulykke(s)tilfelle el ulukke(s)tilfelle ‑et, –, ‑a ulykks† alig el ulukks† alig –, ‑e ulyst ‑a (uvilje) ulækjeleg –, ‑e (el u. ul† æ‑) ulærd el ulært ulært, ‑e (u‑ arbeidskraft) uløn(n)sam ‑t, ‑e ul† øyseleg † –, ‑e uløyves ubøy adj (utan lov) umak ‑en umake ‑ar, ‑a, ‑a (u‑ seg) umandig –, ‑e umedgjerleg [umedgjørleg] –, ‑e umedveten ‑vete el ‑i [‑vetent], ‑vetne; el umedviten ‑vite el ‑i [‑vitent], ‑vitne (ubevisst) ume†lteleg –, ‑e (ufordøyeleg) umenneske ‑et, –, ‑a umenneskeleg –, ‑e (brutal) umerkande ubøy adj ume† rkeleg –, ‑e umetta ubøy adj (u‑ feitsyrer) ume† tteleg –, ‑e umiddelbar ‑t, ‑e (spontan) umi† nneleg –, ‑e umiskje† nneleg –, ‑e umi† ssande el umi† stande ubøy adj umi† sseleg el umi† steleg –, ‑e umoden umode el ‑i [‑ent], umodne; el umogen umoge el ‑i [‑ent], umogne umoderne ubøy adj (gammaldags) um† og(e)leg [umuleg] –, ‑e um† og(e)legheit [umulegheit] ‑a umoral ‑en (sedløyse) umoralsk –, ‑e umotivert –, ‑e umyndig –, ‑e (under 18 år)

319

delegat umyndiggjere ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort umyndiggjering [umyndiggjøring] ‑a umælande ubøy adj (stum) um† åteleg –, ‑e (kolossal) undas (gå ad u‑) under und(e)ret, under, und(e)ra under prep, adv underarm ‑en, ‑ar, ‑ane underbemanna ubøy adj (med for få tilsette) underbemanning ‑a underbetale ‑er, ‑te, ‑t underbevisst –, ‑e underbevisstheit ‑a (undermedvit) underbit ‑et, –, ‑a (ha u‑) underbukse ‑a, ‑er, ‑ene underbyggje [underbygge] ‑er, ‑bygde, ‑bygd el ‑bygt underdanig –, ‑e underdanigheit ‑a underdrive ‑driv, ‑dreiv, ‑drive el ‑i underdriving ‑a, ‑ar, ‑ane (understatement) underernærd el underernært ‑nært, ‑e underernæring ‑a underforstå ‑står, ‑stod [‑sto], ‑stått underfull ‑fullt, ‑fulle underfu† ndig –, ‑e (med dobbel botn, lur) undergang ‑en, ‑ar, ‑ane undergangsstemning ‑a, ‑ar, ‑ane undergivnad el undergjevnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] undergjerning ‑a, ‑ar, ‑ane undergrave ‑grev, ‑grov, ‑grave el ‑i undergraving ‑a undergrunn ‑en, ‑ar, ‑ane undergrunnsbane ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane underhald ‑et (forsørging) underhalde ‑held, ‑heldt, ‑halde el ‑i underhald(n)ing ‑a (moro) underhaldsbidrag el underhaldstilskot(t) ‑et, –, ‑a under hand adv (hemmeleg) underhandsavtale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane underjordisk –, ‑e underkant ‑en, ‑ar, ‑ane underkaste ‑ar, ‑a, ‑a (u‑ seg) underkjenne ‑er, ‑kjende [‑kjente], ‑kjent (forkaste) underkjole ‑en, ‑ar, ‑ane underklasse ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane

A

underklede fl, ‑kleda underkue ‑ar, ‑a, ‑a underlag ‑et, –, ‑a (fundament) underleg –, ‑e underlegen ‑lege el ‑i [‑legent], ‑legne underliv ‑et (nedre delen av buken; livmor og kjønnsorgan hos kvinna) underlivssmerter fl, ‑ene undermedvett el undermedvit ‑et undermin† ere ‑er, ‑te, ‑t (overf: øydeleggje i det skjulte) undermålar ‑en, ‑ar, ‑ane undermåls ubøy adj (evneveik) underoffiser ‑en, ‑ar, ‑ane underordna ubøy adj (uvesentleg) underordnande ubøy adj (u‑ konjunksjon) underprivilegert –, ‑e underretning ‑a, ‑ar, ‑ane (beskjed) underrette ‑ar, ‑a, ‑a (informere) undersetning ‑a, ‑ar, ‑ane (no: leddsetning) undersetsig –, ‑e (kortvaksen og kraftig) undersjøisk –, ‑e underskog ‑en, ‑ar, ‑ane (overf.: rekruttering) underskot(t) ‑et, –, ‑a underskrift ‑a, ‑er, ‑ene underskrivar ‑en, ‑ar, ‑ane underskrive ‑skriv, ‑skreiv, ‑skrive el ‑i underskrivne ubøy subst underslag ‑et, –, ‑a underslagar ‑en, ‑ar, ‑ane underslå ‑slår [‑slær], ‑slo, ‑slått el ‑slege el ‑i underst el undst (sup. av under) understatement ‑et, –, ‑a (u. ønderst† e†itment; underdriving) understell ‑et, –, ‑a understellsbehandling ‑a, ‑ar, ‑ane understreke ‑ar, ‑a, ‑a understreking ‑a, ‑ar, ‑ane undersøking ‑a, ‑ar, ‑ane undersøkje [undersøke] ‑er, ‑søkte, ‑søkt (granske) undersått ‑en, ‑ar, ‑ane underteikne ‑ar, ‑a, ‑a undertrykk ‑et, –, ‑a undertrykking ‑a undertrykkjar [undertrykkar] ‑en, ‑ar, ‑ane undertrykkje [undertrykke] ‑er, ‑trykte, ‑trykt undertvinge ‑ar, ‑a, ‑a

delegat undert(ø)y ‑et underutvikla ubøy adj (tilbakeliggjande) underutvikling ‑a undervassbåt ‑en, ‑ar, ‑ane (ubåt) underv† egs ubøy adj undervektig –, ‑e underverd ‑a (dødsrike; forbrytarverd) underverk ‑et, –, ‑a (under) undervise ‑er, ‑te, ‑t undervis(n)ing ‑a undervis(n)ingsinspektør ‑en, ‑ar, ‑ane undervurdere ‑er, ‑te, ‑t undrast ‑ast, ‑ast, ‑ast [undras ‑as, ‑as, ‑as] (undre seg) undre ‑ar, ‑a, ‑a (u‑ seg) undring ‑a, ‑ar, ‑ane undst el underst –, ‑e (sup. av under) undul† at ‑en, ‑ar, ‑ane (papegøye) une uner, unte, unt (trivast) une† kteleg –, ‑e uneleg –, ‑e (triveleg) une† mneleg –, ‑e unfair ubøy adj (u. ønnfær; ufin, urettferdig) ung ‑t, ‑e; yngre, yngst ung† ar(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane Ungarn ungarsk –, ‑e ungdom ‑dom(m)en, ‑dom(m)ar, ‑dom(m)ane ungdo† m(me)leg –, ‑e ungdomskriminalitet ‑en ungdomslag ‑et, –, ‑a ungdomsrørsle ‑a, ‑er, ‑ene ungdomsskole el ungdomsskule ‑en, ‑ar, ‑ane ungdomstreff ‑et, –, ‑a unge ‑en, ‑ar, ‑ane unggut ‑en, ‑ar, ‑ane ungjente ‑a, ‑er, ‑ene ungkar ‑en, ‑ar, ‑ane unifo† rm ‑a, ‑er, ‑ene uniform† ere ‑er, ‑te, ‑t un†ik ‑t, ‑e (eineståande) unikum ‑et, –, ‑a (noko eineståande) uni† on ‑en, ‑ar, ‑ane uni† onsoppløysing ‑a, ‑ar, ‑ane unisex ubøy (om klede felles for begge kjønn) unis† on ‑t, ‑e (einstemmig) unit† ar ‑en, ‑ar, ‑ane unit† arisk –, ‑e unitari† sme ‑en (religiøs retning som forkastar dogma om treeininga)

unive† rs ‑et, –, ‑a (verdsalt) univers† al ‑t, ‑e (altomfattande) univers† algeni ‑et, –, ‑a (geni på fleire område) universalis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere universell) universalit† et ‑en (det å omfatte alt) univers† alkort ‑et, –, ‑a (månadskort for fleire transportmiddel) univers† almiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla (middel mot alt) universe†ll ‑elt, ‑elle (allmenn) universit† et ‑et, –, ‑a unna adv, prep unnabakke ‑en, ‑ar, ‑ane unnagjord ‑gjort, ‑gjorde [unnagjort –, ‑gjorte] unnarenn ‑et, –, ‑a unn(a)tak ‑et, –, ‑a unn(a)takstilstand ‑en, ‑ar, ‑ane unn(a)taksvis adv unnateken ‑teke el ‑i, ‑tekne [unntadd ‑tt, ‑e; el unntatt ubøy adj] unndra(ge) ‑dreg [‑drar], ‑drog, ‑drege el ‑i [‑dradd el ‑dratt] (u‑ seg) unndraging ‑a, ‑ar, ‑ane (u‑ av skatt) unne ‑er, unnte, unnt (u‑ seg noko) unnfallen ‑falle el ‑falli, ‑falne (svak overfor press) unngjelde ‑er, ‑gjelde [‑gjeldte], ‑gjeldt (bøte) unngå ‑går, ‑gjekk [‑gikk], ‑gått unnlate ‑lèt, ‑lét, ‑late el ‑i (la vere) unnlating ‑a unns† eleg –, ‑e (blyg) unnsetning ‑a, ‑ar, ‑ane (hjelp) unnsjå ‑ser, ‑såg, ‑sett (u. seg: sjenere seg) unnskylde ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑skylde [‑skyldte], ‑skyldt (orsake) unnskyldning ‑a, ‑ar, ‑ane (orsaking) unnslå ‑slår [‑slær], ‑slo, ‑slått el ‑slege el ‑i (u. seg: vegre seg) [unntadd ‑tatt, ‑e; el unntatt ubøy adj] unnateken ‑teke el ‑i, ‑tekne unntak el unnatak ‑et, –, ‑a unntakstilstand el unnatakstilstand ‑en unntaksvis el unnataksvis adv unnvere ‑verer, ‑var, ‑vore el ‑vori (vere utan) unnvikande ubøy adj (reservert) unormal ‑t, ‑e unorsk –, ‑e unote ‑en, ‑ar, ‑ane (uskikk)

321

delegat unytte ‑a el ‑en (til unyttes) unyttig –, ‑e unødig –, ‑e unødvendig –, ‑e (unødig) unøyaktig –, ‑e unåde ‑en (falle i u‑) uomgje† ngeleg –, ‑e (uunngåeleg) uomtvi† steleg –, ‑e uopplagd [uopplagt] ‑lagt, ‑e uoppmerksam ‑t, ‑e uoppn† åeleg –, ‑e uoppre† tteleg –, ‑e (uboteleg) uord ‑et uorden ‑en uordentleg –, ‑e (sjuskete) uorganisk –, ‑e uortodoks ‑t, ‑e uoverko† m(m)eleg –, ‑e uoversi† ktleg –, ‑e uoverst†igeleg –, ‑e uovervi† nneleg –, ‑e upartisk –, ‑e upassande ubøy adj upa† sseleg –, ‑e UP‑patrulje ‑en, ‑ar, ‑ane uppercut ‑en, ‑ar, ‑ane (u. øpperkøtt; slag mot haka i boksing) upraktisk –, ‑e (tungvint) uprioritert –, ‑e upris ‑en, ‑ar, ‑ane (urimeleg høg pris) uproblematisk –, ‑e up to date (u. øpp tu deit; moderne) upåakta ubøy adj upåkl† ageleg –, ‑e upål†iteleg –, ‑e upåverkeleg –, ‑e ur el urd ‑a, ‑er, ‑ene (steinrøys) ur ‑et, –, ‑a (klokke) ur‑ (‑folk, ‑skog) ur† an ‑et (radioaktivt grunnstoff, symbol U) ur† anreaktor ‑en, ‑ar, ‑ane urans† akeleg –, ‑e (gåtefull) urasjonell ‑elt, ‑elle (upraktisk) uravrø(y)sting ‑a, ‑ar, ‑ane uravstemming ‑a, ‑ar, ‑ane urb† an ‑t, ‑e (bymessig; kultivert) urbanis† ere ‑er, ‑te, ‑t urbefolkning ‑a ur(d) ‑a, ‑er, ‑ene (steinrøys) urdu ‑en ei eit (indisk og pakistansk språk) uredd –, ‑e ureflektert –, ‑e (ugjennomtenkt) uregelmessig –, ‑e uregelrett –, ‑e (uregelmessig)

A

uregj† erleg –, ‑e (ustyrleg) ureglementert –, ‑e urein ‑t, ‑e ureine ‑ar, ‑a, ‑a (forsøple, forureine) ureining ‑a, ‑ar, ‑ane (forsøpling, forureining) ureiningskjelde ‑a, ‑er, ‑ene ureiningsproblem ‑et, –, ‑a ureinskap ‑en ureinsleg –, ‑e urett ‑en, ‑ar, ‑ane urett –, ‑e (uriktig) urettferd ‑a urettferdig –, ‑e urettmessig –, ‑e (urettkommen) urettvis ‑t, ‑e (urettferdig) urettvise ‑a urfolk ‑et, –, ‑a (urbefolkning) urframsyning ‑a, ‑ar, ‑ane (første framsyning) uriaspost ‑en, ‑ar, ‑ane (utsett stilling) urikkande ubøy adj uri† kkeleg –, ‑e uriktig –, ‑e ur†imeleg –, ‑e ur†in ‑en urin† al ‑et, –, ‑a (pissoar) urin† ere ‑er, ‑te, ‑t ur†inleiar ‑en, ‑ar, ‑ane urmakar ‑en, ‑ar, ‑ane urne ‑a, ‑er, ‑ene (behaldar) uro ‑a uroe ‑ar, ‑a, ‑a urokka ubøy adj (fast, ubøyeleg) uro† kkeleg –, ‑e uroleg –, ‑e uroppføring ‑a, ‑ar, ‑ane (første oppføring) urovekkjande [urovekkande] ubøy adj urpremiere ‑en (første oppføring) urskog ‑en, ‑ar, ‑ane (urørt skog) urt ‑a, ‑er, ‑ene urtehage ‑en, ‑ar, ‑ane urtid ‑a (eldste fortid) Urugu† ay† uruguay† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane uruguay† ansk –, ‑e urven urve el ‑i [urvent], urvne (uvel) urverk ‑et, –, ‑a uryddig el uryddug –, ‑e urørd el urørt urørt, ‑e ur† ørleg –, ‑e urøynd [urøynt] urøynt, ‑e uråd ‑a, ‑er, ‑ene

delegat ur† ådeleg –, ‑e usakleg –, ‑e usaklegdom ‑dom(m)en usamd –, ‑e (ueinig) US† A‑amerikanar el amerik† anar ‑en, ‑ar, ‑ane US† A‑amerikansk el amerik† ansk –, ‑e usams ubøy adj (ueinig) usann usant, ‑e usanning ‑a, ‑ar, ‑ane (løgn) usannsynleg –, ‑e usb† ekar ‑en, ‑ar, ‑ane usb† ekisk –, ‑e Usb† ekistan US‑dollar ‑en, –, ‑ane; el amerikanske dollar usedd usett, usedde us† edeleg –, ‑e usedv† anleg –, ‑e us† e†ieleg –, ‑e useljande ubøy adj use†ljeleg –, ‑e usemje ‑a, ‑er, ‑ene usikker ‑t, usikre (utrygg, uviss) usikkerheit ‑a usikra ubøy adj usikta ubøy adj (u‑ mjøl) usivilisert –, ‑e (barbarisk) usjenert –, ‑e (uforstyrra) usjølvstende ‑et usjølvstendig –, ‑e uskadd ‑dd el ‑dt, ‑e usk† adeleg –, ‑e usk† apleg –, ‑e uskikk ‑en, ‑ar, ‑ane uskikka ubøy adj uski† kkeleg –, ‑e uskipla ubøy adj uskj† øn(e)leg el uskjø† nneleg –, ‑e uskolert –, ‑e uskuld el uskyld ‑a usku†ldig el usky†ldig –, ‑e uskuldstilstand el uskyldstilstand ‑en usling ‑en, ‑ar, ‑ane uslitande ubøy adj usl†iteleg –, ‑e usl† åeleg –, ‑e usmak ‑en usmak(e)leg –, ‑e usminka ubøy adj (utilslørt) usolidarisk –, ‑e usosial ‑t, ‑e usse ‑a, ‑er, ‑ene (vase, floke) usse ‑ar, ‑a, ‑a (vase, tulle)

ussel ‑t, usle (dårleg) usseldom ‑dom(m)en ustadig –, ‑e (variabel) ustadigheit ‑a ustand ubøy subst (vere i u‑) usta† nseleg –, ‑e ustelt –, ‑e (sjuskete) ustu† rteleg el usty† rteleg –, ‑e ust† yrleg –, ‑e ustø ‑tt, ‑ustø(e) ustødig el ustødug –, ‑e ustøleik ‑en usunn usunt, ‑e usurp† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som ranar til seg makt) usurp† ere ‑er, ‑te, ‑t usv†ikeleg –, ‑e us† ynleg –, ‑e usømd ‑a usø† m(m)eleg –, ‑e us† årleg –, ‑e ut adv utakk ‑a el ‑en utakksam ‑t, ‑e utakksemd ‑a utal eit (svært mange) utan prep uta(n)boks adv uta(n)bygd(e)s ubøy adj uta(n)bys ubøy adj uta(n)dørs ubøy adj uta(n)for prep uta(n)forståande ubøy adj uta(n)frå prep uta(n)lands adv uta(n)landsk –, ‑e utanom prep utanomparlamentarisk –, ‑e utanomsnakk ‑et uta(n)på prep utan(på)skrift ‑a, ‑er, ‑ene uta(n)riks ubøy adj uta(n)rikspolitisk –, ‑e uta(n)skjers ubøy adj; jf offshore uta(n)skjersverksemd ‑a (offshore‑verksemd) uta(n)til prep utanåt adv (lære u‑) utarbeide ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑dt utarma ubøy adj utarte ‑ar, ‑a, ‑a ut att rs utbasun† ere ‑er, ‑te, ‑t (seie høglydt)

323

delegat utbetale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t utbetaling ‑a, ‑ar, ‑ane utbetre ‑ar, ‑a, ‑a utblåsing ‑a, ‑ar, ‑ane (ukontrollert u‑) utbreidd ‑breidd el ‑breitt, ‑e utbreiing ‑a, ‑ar, ‑ane utbrend [utbrent] ‑brent, ‑e utbretting ‑a utbrodere ‑er, ‑te, ‑t utbrot(t) ‑et, –, ‑a utbrukt –, ‑e utbrytar ‑en, ‑ar, ‑ane utbygging ‑a, ‑ar, ‑ane utbyt(t)ar ‑en, ‑ar, ‑ane utbyt(t)e ‑et, –, ‑a (vinning) utbyt(t)e ‑er, ‑bytte, ‑bytt utbyt(t)ing ‑a, ‑ar, ‑ane utdan(n)e ‑ar, ‑a, ‑a utdan(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane utdan(n)ingstilbod ‑et, –, ‑a utdata ‑et, –, ‑data(a) (etter eng. output, utmating) utdebattert –, ‑e (ferdig debattert) utdeling ‑a, ‑ar, ‑ane utdjupe ‑ar, ‑a, ‑a utdrag ‑et, –, ‑a utdrikkingslag ‑et, –, ‑a (vennefest for ein som skal gifte seg) utdøydd [utdødd] ‑dd el ‑tt, ‑e ute adv (u‑ av seg) utearbeid ‑et, –, ‑a utefront ‑en, ‑ar, ‑ane utegrill ‑en, ‑ar, ‑ane uteksaminere ‑er, ‑te, ‑t utelate ‑lèt, ‑lét, ‑late el ‑i (sløyfe) utelating ‑a, ‑ar, ‑ane uteliggjar [uteliggar] ‑en, ‑ar, ‑ane uteliv ‑et uteljeleg –. ‑e utelukkande adv ute† nkjeleg [utenkeleg] –, ‑e ut† erleg –, ‑e (ufin) uteseksjon ‑en, ‑ar, ‑ane utesstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] uteståande ‑et (pengekrav) utett –, ‑e utetter prep utfalde el utfolde ‑ar, ‑a, ‑a (u‑ seg) utfalding el utfolding ‑a utfall ‑et, –, ‑a utfart ‑en, ‑ar, ‑ane utfartsstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] utfattig –, ‑e utferd ‑a, ‑er, ‑ene

A

utferdslyst ‑a utflagging ‑a, ‑ar, ‑ane (det å registrere skip i eit anna land) utflating ‑a utflod ‑a (utskiljing av væske) utflukt ‑a, ‑er, ‑ene (utferd; unnskyldning) utflytande ubøy adj (upresis) utflyttar ‑en, ‑ar, ‑ane utflytting ‑a, ‑ar, ‑ane utfolde el utfalde ‑ar, ‑a, ‑a (u‑ seg) utfolding el utfalding ‑a utfor ‑en (utforrenn) utfordrande ubøy adj utfordrar ‑en, ‑ar, ‑ane utfordre ‑ar, ‑a, ‑a (provosere) utfordring ‑a, ‑ar, ‑ane utforkjøring el utforkøyring ‑a, ‑ar, ‑ane utforløype ‑a, ‑er, ‑ene utforming ‑a, ‑ar, ‑ane utforrenn ‑et, –, ‑a utforske ‑ar, ‑a, ‑a utforsking ‑a, ‑ar, ‑ane utfriing ‑a, ‑ar, ‑ane ut frå utfylle ‑er, ‑fylte, ‑fylt (fylle ut) utfylling ‑a, ‑ar, ‑ane utføre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t utføring ‑a, ‑ar, ‑ane utførleg –, ‑e utførsel ‑en, ‑førslar, ‑førslane; el utførsle ‑a, ‑er, ‑ene (eksport) utgammal [utgamal] ‑t, ‑gamle utgang ‑en, ‑ar, ‑ane utgangspunkt ‑et, –, ‑a utgift ‑a, ‑er, ‑ene utgiftspost ‑en, ‑ar, ‑ane utgivar el utgjevar ‑en, ‑ar, ‑ane utgiving el utgjeving ‑a, ‑ar, ‑ane utgjere [utgjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort utgliding ‑a, ‑ar, ‑ane (utarting) utgraving ‑a, ‑ar, ‑ane utgreiing ‑a, ‑ar, ‑ane utgruppe ‑a, ‑er, ‑ene utgådd ‑tt, ‑e; el utgått ubøy adj utgåve ‑a, ‑er, ‑ene uthalar ‑en, ‑ar, ‑ane uthaling ‑a, ‑ar, ‑ane uthalingstaktikk ‑en uthaldande ubøy adj (seig) uthaldsprøve ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane utheve ‑ar, ‑a, ‑a uthola ubøy adj

delegat uthus ‑et, –, ‑a uti el ute i utid ‑a (i utid(e)) utidig –, ‑e (taktlaus) utidigskap ‑en utifrå ubøy adj (framifrå) utigjennom prep utilbørleg –, ‑e (urimeleg) utilfreds –, ‑e (misnøgd) utilfredsstillande ubøy adj utilitari† sme ‑en (nyttetenking) utilitari† st ‑en, ‑ar, ‑ane utill† ateleg –, ‑e utilnæ† rmeleg –, ‑e utilpass –, ‑e (uvel) utilre† kneleg –, ‑e (sinnsforvirra) utilr† ådeleg –, ‑e utilsikta ubøy adj utilsløra ubøy adj; el utilslørd el utilslørt ‑slørt, ‑e (openlys) utilstre† kkeleg –, ‑e uting ‑en utjamning ‑a, ‑ar, ‑ane utjamningsmandat ‑et, –, ‑a (tilleggsmandat) utkant ‑en, ‑ar, ‑ane (periferi) utkantkommune ‑en, ‑ar, ‑ane Utkant‑Noreg utkantstrok el utkantstrøk ‑et, –, ‑a utkast ‑et, –, ‑a (skisse) utkastar ‑en, ‑ar, ‑ane (dørvakt) utkik(k) ‑et (på u‑) utkjempe ‑ar, ‑a, ‑a utkjørd el utkjørt ‑kjørt, ‑e; el utkøyrd [utkøyrt] ‑køyrt, ‑e utkjøring el utkøyring ‑a, ‑ar, ‑ane utkjørsel el utkøyrsel ‑en, ‑slar, ‑slane; el ‑sla, ‑sler, ‑slene; el utkjørsle el utkøyrsle ‑a, ‑er, ‑ene utklasse ‑ar, ‑a, ‑a (vinne stort) utklassing ‑a, ‑ar, ‑ane utklekking ‑a (u‑ av yngel) utklekkingsanstalt ‑en, ‑ar, ‑ane utklipp [utklypp] ‑et, –, ‑a utkom(m)e ‑a, ‑er, ‑ene utkonkurrere ‑er, ‑te, ‑t utkopling ‑a, ‑ar, ‑ane utkropen utkrope el ‑i, utkropne (lur) utkrystallisere ‑er, ‑te, ‑t (u‑ seg) utlading ‑a, ‑ar, ‑ane utland ‑et, –, ‑a (i utlandet) utlaup el utløp ‑et, –, ‑a utlegd ‑a (eksil; jf utlæg) utlegg ‑et, –, ‑a

utleige ‑a, ‑er, ‑ene utleie ‑er, ‑dde, ‑dd el ‑tt (u‑ ein formel) utleigar ‑en, ‑ar, ‑ane utleige ‑a, ‑er, ‑ene utlending ‑en, ‑ar, ‑ane utlevere ‑er, ‑te, ‑t utlevering ‑a, ‑ar, ‑ane utlikne ‑ar, ‑a, ‑a (fordele) utlikning ‑a, ‑ar, ‑ane utlodding ‑a, ‑ar, ‑ane utljod ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a; el utlyd ‑en, ‑ar, ‑ane (siste lyd i eit ord) utlysing ‑a, ‑ar, ‑ane utlæg ‑t, ‑e (jf utlegd) utlærd el utlært ‑lært, ‑e utløp el utlaup ‑et, –, ‑a utløpar el utlaupar ‑en, ‑ar, ‑ane utløysar ‑en, ‑ar, ‑ane (avtrekkjar) utløysing ‑a, ‑ar, ‑ane (utløp) utlån ‑et, –, ‑a utlånsrente ‑a, ‑er, ‑ene utmanøvrere ‑er, ‑te, ‑t (setje ut av spel) utmark ‑a, ‑er, ‑ene utmarksnæring ‑a, ‑ar, ‑ane utmarsj ‑en, ‑ar, ‑ane utmatte ‑ar, ‑a, ‑a (trøytte ut) utmatting ‑a utmed prep utmerking ‑a, ‑ar, ‑ane utmerkje [utmerke] ‑er, ‑merkte, ‑merkt utmerkt –, ‑e (framifrå) utmødd ‑dd el ‑dt, ‑e (utmatta) utnamn ‑et, –, ‑a (klengjenamn) utnemne ‑er, ‑de [‑te], ‑t utnemning ‑a, ‑ar, ‑ane utnytte ‑ar, ‑a, ‑a utnytting ‑a, ‑ar, ‑ane ut† oleleg [ut† åleleg] –, ‑e utolig [utålig]; el utolug [utålug] –, ‑e utolmodig [utålmodig] –, ‑e utolsam [utålsam] ‑t, ‑e utolsemd [utålsemd] ‑a utom prep utomekteskap(e)leg –, ‑e utomhus adv utomparlamentarisk –, ‑e utop†i ‑en, ‑ar, ‑ane (ønskedraum som ikkje kan oppfyllast) ut† opisk –, ‑e (ugjennomførleg) utopi† sme ‑en utopi† st ‑en, ‑ar, ‑ane ut or el utor ut over el utover

325

delegat utparsellere ‑er, ‑te, ‑t (dele opp jordstykke for sal) utpensling ‑a utpining ‑a utplassere ‑er, ‑te, ‑t utplassering ‑a, ‑ar, ‑ane utplukk ‑et (utdrag) utplukka ubøy adj utplyndring ‑a, ‑ar, ‑ane utpost ‑en, ‑ar, ‑ane (fjern utkant) utprega ubøy adj (særmerkt) utpressar ‑en, ‑ar, ‑ane utpressing ‑a, ‑ar, ‑ane utprøve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t utprøving ‑a utputt ‑en el ‑et; el output ‑en (utdata, utmating) utpå prep utradere ‑er, ‑te, ‑t (utslette) utrangere ‑er, ‑te, ‑t (u. ‑sj‑; kassere) utreiar ‑en, ‑ar, ‑ane utreiing ‑a, ‑ar, ‑ane utreinsking ‑a, ‑ar, ‑ane utreis(e) ‑a, ‑er, ‑ene utrekna ubøy adj utrekning ‑a, ‑ar, ‑ane utrengsmål ‑et (i u‑: i utide) utr† ert el outr† ert –, ‑e (overdriven) utrette ‑ar, ‑a, ‑a (gjere) utriggar ‑en, ‑ar, ‑ane (kapproingsbåt) utringa ubøy adj (nedringa) utringing ‑a, ‑ar, ‑ane utr†iveleg –, ‑e utrivnad ‑en utrivsel ‑en utrop ‑et, –, ‑a utropsteikn ‑et, –, ‑a utru utru(tt), utru(e) (upåliteleg) utr† uleg –, ‑e utruskap ‑en utruste ‑ar, ‑a, ‑a utrusting ‑a, ‑ar, ‑ane (utstyr) utrydde ‑ar, ‑a, ‑a; el utrydje ‑ryd, ‑rudde, ‑rudd el ‑rudt (utslette) utrydding el utrydjing ‑a, ‑ar, ‑ane utrygg utrygt, ‑e utryggje [utrygge] ‑a (utryggleik) utryggleik ‑en utrykking ‑a, ‑ar, ‑ane utrykkingspoliti ‑et utrøsteleg el utrøysteleg –, ‑e utrøttande el utrøyttande ubøy adj utrø† tteleg el utrøytteleg –, ‑e utsal ‑et, –, ‑a

A

utsalspris ‑en, ‑ar, ‑ane utsedd ‑tt, ‑e (til sjå) utsegn ‑a, ‑er, ‑ene (ytring) utsegnssetning ‑a, ‑ar, ‑ane utsending ‑en, ‑ar, ‑ane (delegat) utsetje [utsette] ‑set [‑sett], ‑sette, ‑sett utsetjing [utsetting] ‑a, ‑ar, ‑ane utsett –, ‑e (u‑ stilling) utsidar el outsider ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som ikkje er med i kretsen; deltakar utan vinnarsjansar) utsikt ‑a, ‑er, ‑ene (utsyn) utsjånad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] utskeiing ‑a, ‑ar, ‑ane utskifting ‑a, ‑ar, ‑ane utskiljing ‑a, ‑ar, ‑ane utskiping ‑a, ‑ar, ‑ane utskjelling ‑a, ‑ar, ‑ane utskjemd [utskjemt] ‑skjemt, ‑e utskjering ‑a, ‑ar, ‑ane (treskurd) utskoren utskore el ‑i, utskorne utskot(t) ‑et, –, ‑a utskraping ‑a, ‑ar, ‑ane utskrift ‑a, ‑er, ‑ene utskriven utskrive el ‑i, utskrivne utskyting [utskjoting] ‑a, ‑ar, ‑ane utslag ‑et, –, ‑a utslagsgivande el utslagsgjevande ubøy adj utslepp ‑et, –, ‑a utsleppsløyve ‑et, –, ‑a utslett ‑et, –, ‑a (hud‑) utslette ‑ar, ‑a, ‑a (rasere) utsletting ‑a, ‑ar, ‑ane utsmykke ‑ar, ‑a, ‑a utsmykking ‑a, ‑ar, ‑ane utsnitt ‑et, –, ‑a (utdrag) utspedd ‑dd el ‑tt, ‑e utspekulert –, ‑e (lur) utspel ‑et, –, ‑a utspjåka ubøy adj utspring ‑et, –, ‑a (byrjing; framspring) utspørjar ‑en, ‑ar, ‑ane utspørjing ‑a, ‑ar, ‑ane utstaffere ‑er, ‑te, ‑t (stase ut) utstasa ubøy adj utstelling el utstilling ‑a, ‑ar, ‑ane utstikkar ‑en, ‑ar, ‑ane (bryggje) utstrakt el utstrekt –, ‑e utstrekning ‑a, ‑ar, ‑ane utstråling ‑a, ‑ar, ‑ane (sterk tiltrekkingskraft) utstyr ‑et utstyre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t

delegat utstøytt –, ‑e (ekskludert) utstå ‑står, ‑stod [‑sto], ‑stått (tole) utsugar ‑en, ‑ar, ‑ane utsuging ‑a (utbytting) utsvelt –, ‑e; el utsvelta ubøy adj usvevande ubøy adj (eit u‑ liv) utsyn ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a utsøkt –, ‑e (u‑e varer) uttak ‑et, –, ‑a uttaking ‑a, ‑ar, ‑ane (utveljing) uttala ubøy adj; el uttalt –, ‑e (tydeleg) uttale ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (artikulasjon; fråsegn; utsegn) uttale ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t utteikning ‑ar, ‑a, ‑a (layout) utteljing ‑a, ‑ar, ‑ane (utbytte) uttrykk ‑et, –, ‑a uttrykkje [uttrykke] ‑er, ‑trykte, ‑trykt uttry† kk(j)eleg –, ‑e uttrykksfull ‑fullt, ‑fulle Ut‑Trøndelag el Uttrøndelag uttværa ubøy adj (langdryg) uttømmande [utømande] ubøy adj uttørka [utturka] ubøy adj uttørking [utturking] ‑a, ‑ar, ‑ane utukt ‑a (usømd) utuktig –, ‑e (usømmeleg) utur ‑en (uhell) uturvande ubøy adj (unødvendig) utval ‑et, –, ‑a utvald [utvalt] ‑valt, ‑e utvandrar ‑en, ‑ar, ‑ane utvandre ‑ar, ‑a, ‑a utvandring ‑a, ‑ar, ‑ane utvatna ubøy adj utveg ‑en, ‑ar, ‑ane (løysing) utveksle ‑ar, ‑a, ‑a utveksling ‑a, ‑ar, ‑ane utvekslingselev ‑en, ‑ar, ‑ane utveljing ‑a, ‑ar, ‑ane utvekst ‑en, ‑ar, ‑ane; el utvokster ‑en, ‑vokstrar, ‑vokstrane (klump) utvendig –, ‑e utvertes el utvortes ubøy adj (utvendig) utvide ‑ar, ‑a, ‑a utviding ‑a, ‑ar, ‑ane (auke) utvikle ‑ar, ‑a, ‑a (forbetre) utvikling ‑a, ‑ar, ‑ane (framgang) utviklingshemja el utviklingshemma ubøy adj (psykisk u‑) utviklingshemjing el utviklingshemming ‑a, ‑ar, ‑ane utviklingshjelp ‑a (u‑hjelp) utviklingsland ‑et, –, ‑a (u‑land)

utviklingslære ‑a utv†ilsam ‑t, ‑e utvinning ‑a, ‑ar, ‑ane (olje‑) utvise ‑er, ‑te, ‑t utvising ‑a, ‑ar, ‑ane utviska ubøy adj utvitydig –, ‑e (eintydig) utvortes el utvertes ubøy adj (utvendig) utvær ‑et, –, ‑a uty el utøy ‑et ut† ydeleg –, ‑e utyrst el utørst –, ‑e utyske ‑et, –, ‑a (udyr) utøvande ubøy adj (u‑ kunstnar) utøvar ‑en, ‑ar, ‑ane utøve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t (utføre) ut(ø)y ‑et [utåleleg] ut† oleleg –, ‑e [utålig] utolig el [utålug] utolug –, ‑e [utålmodig] utålmodig –, ‑e [utålsam] utolsam ‑t, ‑e [utålsemd] utolsemd ‑a uunng† åeleg –, ‑e uunnv† erleg –, ‑e (nødvendig) uutha†ldeleg –, ‑e uuts† e†ieleg –, ‑e (useieleg) uutsle† tteleg –, ‑e uuttø† mmeleg [uutt† ømeleg] –, ‑e uvan ‑t, ‑e; el uvand [uvant] ‑vant, ‑e (uerfaren) uvand ‑t, ‑e (lett, enkel) uvane ‑en, ‑ar, ‑ane (uskikk) uvanleg –, ‑e uvedkom(m)ande ubøy adj uvegerleg adv (nødvendigvis) uvel ubøy adj uven(n) ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] uven(n)leg –, ‑e uven(n)skap ‑en uventa ubøy adj (plutseleg) uvêr ‑et uverdig –, ‑e uve† rkeleg –, ‑e uvêrsri ‑a, ‑er, ‑ene uvesen ‑et uv† esentleg –, ‑e uv† etande el uv†itande ubøy adj uvete el uvite ‑ar, ‑a, ‑a (svime av) uvett el uvit ‑et uvettig el uvettug el uvitig el uvitug –, ‑e uviktig –, ‑e uvilje ‑en uviljug el uvillig –, ‑e

327

delegat uvilk† årleg –, ‑e uvi† sneleg –, ‑e (u‑ heider) uviss uvisst, ‑e uvisse ‑a uvit el uvett ‑et uv†itande el uv† etande ubøy adj uvite el uvete ‑ar, ‑a, ‑a (svime av) uvitig el uvitug el uvettig el uvettug –, ‑e uvitskap(e)leg –, ‑e uvurd† erleg –, ‑e uvæpna ubøy adj uvørden uvørde el ‑i [‑ent], uvørdne, [uvyrden uvyrde el ‑i [‑ent], uvyrdne] uvørdskap [uvyrdskap] ‑en uynskt el uønskt –, ‑e uærleg –, ‑e uærlegdom ‑dom(m)en uøkonomisk –, ‑e uønskt el uynskt –, ‑e uøvd uøvd el uøvt, uøvde uår ‑et, –, ‑a

V

v ‑en, ‑ar, ‑ane va el vade va(de)r, vadde, vadd el vadt vabbe ‑ar, ‑a, ‑a vable ‑a, ‑er, ‑ene (blemme) vad ‑et, –, ‑a (vadestad) va(de) va(de)r, vadde, vadd el vadt (vasse) vadefugl ‑en, ‑ar, ‑ane vadestad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] vadmål ‑et (grovt ulltøy) vadre ‑ar, ‑a, ‑a (drive omkring; tulle) vadsekk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] Vadsø vaffel ‑en, vaflar, vaflane vaffeljarn el vaffeljern ‑et, –, ‑a vag ‑t, ‑e (uklar) vagabond ‑en, ‑ar, ‑ane (omstreifar) vagabond† ere ‑er, ‑te, ‑t vagg ‑en, ‑ar, ‑ane; el vagge ‑a, ‑er, ‑ene (tippvogn) vagge ‑ar, ‑a, ‑a (rugge) vagina ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (skjede) vagl(e) ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a vagle ‑ar, ‑a, ‑a (v‑ seg) vaie ‑ar, ‑a, ‑a (svinge) vaier el wire ‑en, ‑ar, ‑ane vaisenhus ‑et, –, ‑a (heim for foreldrelause barn) vak ‑et, –, ‑a (fiske‑) vak ‑t, ‑e (vaken, var)

A

vaka† nse ‑en, ‑ar, ‑ane (ledig post) vaka† nt –, ‑e (ledig) vake ‑er, ‑te, ‑t vaken vake el ‑i [‑ent], vakne vakenatt ‑a, ‑netter, ‑nettene vakker ‑t, vakre vakle ‑ar, ‑a, ‑a vakne ‑ar, ‑a, ‑a vaksen vakse el ‑i, vaksne vaksenopplæring ‑a vaksinasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane vaks†ine ‑en, ‑ar, ‑ane vaksin† ere ‑er, ‑te, ‑t vaksin† ering ‑a, ‑ar, ‑ane vakt –, ‑e (omvend) vakt ‑a, ‑er, ‑ene vaktar ‑en, ‑ar, ‑ane vakte ‑ar, ‑a, ‑a vakthald ‑et, –, ‑a vakthavande ubøy adj vaktmeister ‑en, ‑meistrar, ‑meistrane vaktsemd ‑a vakuum ‑et, –, ‑a (lufttomt rom) vakuumpakka ubøy adj (v‑ pålegg) vakuumpakning ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane val ‑en, ‑ar, ‑ane (slagmark) val ‑et, –, ‑a (kommune‑) valbar ‑t, ‑e valbarheit ‑a valbjørk ‑a, ‑er, ‑ene vald ‑et, –, ‑a (makt; område) vald [vold] ‑en el ‑et (brutal maktbruk) valde ‑ar, ‑a, ‑a [volde ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, vold(t)e, voldt] valdeleg [voldeleg] –, ‑e valdris ‑en, ‑ar, ‑ane (ein frå Valdres) valdsstyre [voldsstyre] ‑et, –, ‑a valdsverk [voldsverk] ‑et, –, ‑a valdta(ke) [voldta(ke)] ‑tek [‑tar], ‑tok, ‑teke el ‑i [‑tatt] valdtekt [voldtekt] ‑a, ‑er, ‑ene valen vale el ‑i [‑ent], valne (stiv) vale† ns ‑en, ‑ar, ‑ane (kjem. verdi; ord‑) valfag ‑et, –, ‑a valfart ‑en, ‑ar, ‑ane (stor tilstrøyming) valfarte ‑ar, ‑a, ‑a valflesk ‑et (overdrivne lovnader under ein valkamp) valfri ‑tt, ‑e val†id –, ‑e (gyldig) validit† et ‑en (gyldigheit) valk ‑en, ‑ar, ‑ane (hår‑, hudfold) valkrets el valkrins ‑en, ‑ar, ‑ane valkyrje ‑a, ‑er, ‑ene

delegat vallak ‑en, ‑ar, ‑ane (kastrert hingst) vall† on ‑en, ‑ar, ‑ane (fransktalande frå Sør‑Belgia) vall† onsk –, ‑e valm ‑en, ‑ar, ‑ane (skrå takflate på gavlsida av hus) valmog(e)legheit [valmulegheit] ‑a, ‑er, ‑ene valmue ‑en, ‑ar, ‑ane (plante) valmøte ‑et, –, ‑a valne ‑ar, ‑a, ‑a (bli valen) valnøtt ‑a, ‑er, ‑ene [valnot ‑a, ‑neter, ‑netene] [valp] kvalp el kvelp ‑en, ‑ar, ‑ane [valpe] kvalpe el kvelpe ‑ar, ‑a, ‑a valplass ‑en, ‑ar, ‑ane (slagmark) vals ‑en, ‑ar, ‑ane (dans) vals(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (trommel) valse ‑ar, ‑a, ‑a valsetakt ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane valseverk ‑et, –, ‑a valsiger ‑en, ‑sigrar, ‑sigrane valskred ‑et, –, ‑a (stor overgang av stemmer) valspråk ‑et, –, ‑a valte ‑ar, ‑a, ‑a (skalte og v‑) valthorn ‑et, –, ‑a (massingblåseinstrument) valurne ‑a, ‑er, ‑ene val† uta ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (myntsort, verdi, vederlag) val† utakurs ‑en, ‑ar, ‑ane val† utareserve ‑en, ‑ar, ‑ane (behaldning av utanlandske pengar) valvake ‑a, ‑er, ‑ene val† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (verdi; nyanse) vammel ‑t, vamle (ekkel) vamp† yr ‑en, ‑ar, ‑ane (blodsugar) vams ‑en, ‑ar, ‑ane (sid trøye) van ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (gud) van ‑t, ‑e (v‑ til) van‑ (forstaving som tyder for lite, mangelfullt) van† adium ‑et (grunnstoff, symbol V) vanakte ‑ar, ‑a, ‑a (vanvørde) vanarta ubøy adj (udanna) vand vant, ‑e [vant –, e] (van) vand vandt, ‑e (vanskeleg) vand† al ‑en, ‑ar, ‑ane vandalis† ere ‑er, ‑te, ‑t vandali† sme ‑en (hærverk) vande ‑ar, ‑a, ‑a (vrake) vandel ‑en (oppførsel) vandelsattest ‑en, ‑ar, ‑ane

vandrar ‑en, ‑ar, ‑ane vandrarheim ‑en, ‑ar, ‑ane (før: ungdomsherberge) vandre ‑ar, ‑a, ‑a vandrepokal ‑en, ‑ar, ‑ane vandresegn ‑a, ‑er, ‑ene vandreutstelling el vandreutstilling ‑a, ‑ar, ‑ane vandring ‑a, ‑ar, ‑ane vane ‑en, ‑ar, ‑ane vanedan(n)ande ubøy adj vanedyr ‑et, –, ‑a vanesak ‑a vanetenking ‑a vanfør ‑t, ‑e vang ‑en, ‑ar, ‑ane (eng) vange ‑en, ‑ar, ‑ane (sidestykke) vanheider ‑en vanheidre ‑ar, ‑a, ‑a (vanære) vanheilag –, ‑e vanhelge ‑ar, ‑a, ‑a (krenkje) vanhelging ‑a, ‑ar, ‑ane vanhelse ‑a vani†lje ‑en (plante; krydder) vani†ljeis ‑en, ‑ar, ‑ane vankant ‑en, ‑ar, ‑ane (skråkant) vankanta ubøy adj vanke ‑ar, ‑a, ‑a vankunne ‑a vankunnig –, ‑e vanlagnad ‑en vanleg –, ‑e vanlegvis adv vanmakt ‑a (avmakt) vanmektig –, ‑e vanry ‑et vanrøkt ‑a (dårleg stell) vanskapning ‑en, ‑ar, ‑ane vanskapt –, ‑e (misdanna) vanske ‑en, ‑ar, ‑ane vanskeleg –, ‑e vanskeleggjere [vanskeleggjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort vanskelegstelt el vanskelegstilt –, ‑e vanskipnad ‑en vansmekte ‑ar, ‑a, ‑a (lide) vanstell ‑et vanstyre ‑et vant ‑et, –, ‑a (støttebardun) [vant –, ‑e] vand vant, ‑e (van) vantakk ‑a el ‑en vante ‑en, ‑ar, ‑ane (fingervott) vante ‑ar, ‑a, ‑a (skorte på)

329

delegat vantrivast ‑trivst, ‑treivst, ‑trivest el ‑ist [vantrivas ‑triv(e)s, ‑treivs, ‑trives el ‑is] vantrivnad el vantrivsel ‑en vantru ‑a, ‑er, ‑ene (tvil, skepsis; vranglære) vantru –, ‑tru(e) vantruen ‑true el ‑i [‑truent], ‑trune (skeptisk) vanvare ubøy subst (av v‑) vanvares ubøy adj vanvett el vanvit ‑et vanvettig el vanvettug el vanvitig el vanvitug –, ‑e vanvørde [vanvyrde] ‑er, ‑rde [‑rdte], ‑rdt vanvørdnad [vanvyrdnad] ‑en (forakt) vanvørdsleg [vanvyrdsleg] –, ‑e vanære ‑a (skam) vanære ‑ar, ‑a, ‑a var ‑et, –, ‑a (pute‑) var ‑t, ‑e (bli v‑) vara‑ (i sms reserve) varamedlem ‑lem(m)en, ‑lem(m)er [‑lem(m)ar], ‑lem(m)ene [‑lem(m)ane] varde ‑en, ‑ar, ‑ane varde ‑ar, ‑a, ‑a (setje opp vardar) vardøger ‑et, –, ‑døg(e)ra (verneånd) vare ubøy subst (ta v‑ på) vare ‑a, ‑er, ‑ene (‑handel) vare ‑ar, ‑a, ‑a (v‑ seg) vare ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (om tid) varebyte ‑et, –, ‑a varedeklarasjon ‑en, ‑ar, ‑ane varefakta fl, ‑fakta(a) (vareopplysning på emballasjen) varehandel ‑en varehus ‑et, –, ‑a varelager ‑lageret, ‑lager, ‑lag(e)ra varemerke ‑et, –, ‑a varemesse ‑a, ‑er, ‑ene vareparti ‑et, –, ‑a vareta(ke) ‑tek [‑tar], ‑tok, ‑teke el ‑i [‑tatt] (ta vare på) varetaksi el varetaxi ‑en, ‑ar, ‑ane varetekt ‑a (forvaring) var(e)trekk ‑et, –, ‑a varg ‑en, ‑ar, ‑ane (ulv; v‑ i veum) vari† abel ‑en, ‑blar, ‑blane (storleik med skiftande verdi) vari† abel ‑t, ‑ble varia† nt ‑en, ‑ar, ‑ane (avvikande type) variasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (avveksling) vari† ere ‑er, ‑te, ‑t

A

variet† é ‑en, ‑ar, ‑ane (lett og varierande underhaldning) variet† éteater ‑teat(e)ret, ‑teater, ‑teat(e)ra variet† et ‑en (undergruppe) varig –, ‑e varigheit ‑a varleg –, ‑e varm ‑t, ‑e varmblodig –, ‑e varmblodshest ‑en, ‑ar, ‑ane (hest av orientalsk rase) varme ‑en varme ‑ar, ‑a, ‑a (verme) varmegrad ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane varmekraft ‑a varmekraftverk ‑et, –, ‑a varmeleiing ‑a varmepumpe ‑a, ‑er, ‑ene (apparat til varmegjenvinning) varmfront ‑en varmhjarta [varmhjerta] ubøy adj varmluft ‑a varmrett ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] varm(t)vassforbruk ‑et varm(t)vasstank ‑en, ‑ar, ‑ane varm(t)vatn ‑et varnæm ‑t, ‑e (var) varp ‑et, –, ‑a (fangst; heldig handel) varsam ‑t, ‑e (forsiktig) varsel vars(e)let, varsel, varsla varsel(s)trekant ‑en, ‑ar, ‑ane varsemd ‑a varsku ‑et, –, ‑a (varselrop) varsku ‑skur, ‑dde, ‑dd el ‑tt varsle ‑ar, ‑a, ‑a varsling ‑a, ‑ar, ‑ane varslingsanlegg ‑et, –, ‑a varslingssystem ‑et, –, ‑a varte ‑ar, ‑a, ‑a (v‑ opp: servere) vartrekk el varetrekk ‑et, –, ‑a varulv ‑en, ‑ar, ‑ane (menneskeulv) vas ‑et vasa†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (undersått) vase ‑en, ‑ar, ‑ane (krystall‑; tømmer‑) vase ‑ar, ‑a, ‑a vasekopp ‑en, ‑ar, ‑ane vasel†in ‑en (salve) vaset –, ‑e; el vasete ubøy adj; el vasut –, ‑e vask ‑en, ‑ar, ‑ane (gå i vasken) vask ‑en el ‑et (vasking) vaskbar ‑t, ‑e (vasking) vaske ‑ar, ‑a, ‑a vaskebalje ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane

delegat vaskebrett ‑et, –, ‑a (overf: småbølgjete vegbane) vask(e)ekte ubøy adj vaskefille ‑a, ‑er, ‑ene vaskehjelp ‑a, ‑er, ‑ene vaskekte el vaskeekte vaskemaskin ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane vaskemiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla vasker†i ‑et, –, ‑a vaskerom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] vaskeservant ‑en, ‑ar, ‑ane vaskesetel ‑en, ‑setlar, ‑setlane (kort førehandsomtale) vaskevatn ‑et vassarv(e) ‑en, ‑ar, ‑ane (ugras) vassavkjølt –, ‑e vassbakkels(e) ‑en ‑ar, ‑ane vassbasseng ‑et, –, ‑a vassblemme ‑a, ‑er, ‑ene vassboren ‑bore el ‑i, ‑borne (v‑ varme) vassbytte [vassbøtte] ‑a, ‑er, ‑ene vassdamp ‑en vassdrag ‑et, –, ‑a vassdragsregulering ‑a, ‑ar, ‑ane vassdrope [vassdråpe] ‑en, ‑ar, ‑ane vasse ‑ar, ‑a, ‑a vassen vasse el ‑i, vasne (blaut) vasseng el vass‑seng ‑a, ‑er, ‑ene vassfarge ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane vassfast –, ‑e (som toler vatn) vassflate ‑a, ‑er, ‑ene vassforsyning ‑a, ‑ar, ‑ane vassføring ‑a, ‑ar, ‑ane vassgraut ‑en vassjuk el vass‑sjuk ‑t, ‑e vasskanon ‑en, ‑ar, ‑ane vasski el vass‑ski ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑ski, ‑skia vasskil el vass‑skil ‑et vasskilje el vass‑skilje ‑et vassklosett ‑et, –, ‑a vasskoppar fl, ‑ane vasskraft ‑a vasskrekk el vass‑skrekk ‑en vasslange el vass‑slange ‑en, ‑ar, ‑ane vassprut el vass‑sprut ‑en, ‑ar, ‑ane vasstand el vass‑stand ‑en, ‑ar, ‑ane vasslating ‑a vasslaus ‑t, ‑e vassleidning ‑en, ‑ar, ‑ane vasslendt –, ‑e vassløyse ‑a

vasslås ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a vassmelon ‑en, ‑ar, ‑ane vassplaning ‑a, ‑ar, ‑ane (det å miste veggrepet på våt vegbane) vasspolo ‑en (ballspel) vassrett –, ‑e (horisontal) vassrø(y)r ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a vass‑seng el vasseng ‑a, ‑er, ‑ene vass‑sjuk el vassjuk ‑t, ‑e vass‑ski el vasski ‑a, ‑ski(er), ‑ene; el ‑skia el ‑skiene vass‑skil el vasskil ‑et vass‑skilje el vasskilje ‑et vass‑slange el vasslange ‑en, ‑ar, ‑ane vass‑sprut el vassprut ‑en, ‑ar, ‑ane vass‑stand el vasstand ‑en, ‑ar, ‑ane vasstett –, ‑e vassureining ‑a, ‑ar, ‑ane vassverk ‑et, –, ‑a vassår ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene]; el vassåre ‑a, ‑er, ‑ene vater vat(e)ret, vater, vat(e)ra (i v‑) vaterpass ‑et, –, ‑a Vatik† anet vatik† ansk –, ‑e Vatik† anstaten vatn ‑et, –, ‑a vatn‑ el vass‑, stundom i fleirledda sms som mineralvatnfabrikk el mineralvassfabrikk, varm(t)vatnforbruk el varm(t)vassforbruk vatne ‑ar, ‑a, ‑a vatning ‑a vatningsanlegg ‑et, –, ‑a vatre ‑ar, ‑a, ‑a (setje i vater) vatt ‑en el ‑et vatteppe el vatt‑teppe ‑et, –, ‑a vatt† ere ‑er, ‑te, ‑t (fore med vatt) vaudeville ‑en, ‑ar, ‑ane (u. vådevi†ll(e); syngjespel) V‑dag ‑en, ‑ar, ‑ane (etter eng. victory, sigersdag) V‑dal ‑en, ‑ar, ‑ane (dal med V‑forma tverrsnitt) ve veen, vear, veane (ri, smerte) ve ‑et, –, ‑a (varg i veum) ve interj (akk og ve!) ved ‑en (brensel) ved prep vedde ‑ar, ‑a, ‑a veddelaup el veddeløp ‑et, –, ‑a veddemål ‑et, –, ‑a

331

delegat vederfarast ‑ferst, ‑fórst, ‑farest el ‑ist [vederfaras ‑fer(e)s, ‑fórs, ‑fares el ‑is] (hende) vederheftig –, ‑e (påliteleg) vederlag ‑et, –, ‑a vederlagsfri ‑tt, ‑e vedersty† gg(j)eleg –, ‑e vedgå ‑går, ‑gjekk [‑gikk], ‑gått (innrømme) vedgåing ‑a, ‑ar, ‑ane (innrømming) vedgåingskonjunksjon ‑en, ‑ar, ‑ane vedheng ‑et, –, ‑a (tillegg) vedkjenne ‑er, ‑kjende [‑kjente], ‑kjent vedkjenning ‑a, ‑ar, ‑ane vedkom(m)ande ubøy subst (for mitt v‑) vedkom(m)ande ubøy adj vedkom(m)e ‑kjem, ‑kom, ‑kom(m)e el ‑i (gjelde) vedlad ‑et, –, ‑a ved lag vedlagd [vedlagt] ‑lagt, ‑e vedlegg ‑et, –, ‑a ved like adv (i orden) vedl†ikehald ‑et, –, ‑a vedl†ikehalde ‑held, ‑heldt, ‑halde el ‑i vedl†ikehaldsfri ‑tt, ‑e vedrøre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (angå) vedskie ‑a, ‑er, ‑ene vedskjol el vedskjul ‑et, –, ‑a vedstabel ‑en, ‑stablar, ‑stablane vedstå ‑står, ‑stod [‑sto], ‑stått (v‑ seg: vedkjenne seg) vedta(ke) ‑tek [‑tar], ‑tok, ‑teke el ‑i [‑tatt] vedtak ‑et, –, ‑a vedtaksfør ‑t, ‑e vedtekt ‑a, ‑er, ‑ene vedtektsfeste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑feste, ‑fest vedu† nder ‑und(e)ret, ‑under, ‑und(e)ra vedu† nderleg –, ‑e vedvarande ubøy adj veg ‑en, ‑ar, ‑ane vegarbeid ‑et, –, ‑a vegarbeidar ‑en, ‑ar, ‑ane vegbom ‑bommen, ‑bommar, ‑bommane vegdekke ‑et, –, ‑a vege veg, vog, vege el ‑i veg(e)skil ‑et, –, ‑a vegetab†ilsk –, ‑e (v‑ olje: planteolje) veget† ar el vegetari† anar ‑en, ‑ar, ‑ane veget† arisk el vegetari† ansk –, ‑e veget† arkost ‑en vegetasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (planteliv)

A

vegetativ ‑t, ‑e (som høyrer til plantelivet; åndeleg uverksam) veget† ere ‑er, ‑te, ‑t (leve uverksam) vegfarande ubøy adj vegforbindelse ‑en, ‑ar, ‑ane vegg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] veggavis ‑a, ‑er, ‑ene veggedyr ‑et, –, ‑a veggemellom el veggimellom vegg(e)pryd ‑en, ‑ar, ‑ane (vere v‑) veggkart ‑et, –, ‑a veggrep ‑et, –, ‑a (fast v‑) vegg‑til‑vegg‑teppe ‑et, –, ‑a vegkart ‑et, –, ‑a vegkryss ‑et, –, ‑a vegljos el veglys ‑et, –, ‑a vegmerke ‑et, –, ‑a vegner (på v‑ av: som representant for) vegnett ‑et, –, ‑a vegplan ‑en, ‑ar, ‑ane vegre ‑ar, ‑a, ‑a (v‑ seg: kvi seg for) vegring ‑a, ‑ar, ‑ane vegsalt ‑et vegsamband ‑et, –, ‑a vegskil el vegeskil ‑et, –, ‑a vegskilt ‑et, –, ‑a vegstell ‑et, –, ‑a vegvesen ‑et, –, ‑a (Statens v‑) vegvill ‑vilt, ‑e vegvisar ‑en, ‑ar, ‑ane veide ‑er, veidde, veidd el veidt (jakte) veidehår ‑et, –, ‑a veiding ‑a veidn ‑a (fangst) veifte ‑ar, ‑a, ‑a (vifte) veik ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el veike ‑en, ‑ar, ‑ane (lampe‑) veik ‑t, ‑e veiking ‑en, ‑ar, ‑ane veikne ‑ar, ‑a, ‑a veikskap ‑en, ‑ar, ‑ane veit(e) ‑a, ‑er, ‑ene (grøft) veite ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, veitte, veitt veitsle ‑a, ‑er, ‑ene (gjestebod) veiv ‑a, ‑er, ‑ene (sveiv) veive ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t veke ‑a, ‑er, ‑ene vekeavis ‑a, ‑er, ‑ene vekeblad ‑et, –, ‑a vekedag ‑en, ‑ar, ‑ane vekependlar ‑en, ‑ar, ‑ane vekependle ‑ar, ‑a, ‑a vekeslutt ‑en, ‑ar, ‑ane (etter eng. weekend)

delegat vekevis adv (i v‑) vekk adv (ta det v‑) vekk adv (i eitt v‑) vekke adv (borte) vekking ‑a, ‑ar, ‑ane vekkjar [vekkar] ‑en, ‑ar, ‑ane vekkjarklokke [vekkarklokke] el vekkjeklokke [vekkeklokke] ‑a, ‑er, ‑ene vekkje [vekke] ‑er, vekte, vekt (vakt i religiøs tyding) vekse veks, voks, vakse el ‑i veksel ‑en, vekslar, vekslane vekselbruk ‑et veksel† ér ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som driv forretning med framande valutaer) vekselstraum ‑en [vekselstrøm ‑strømmen] vekselverknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] vekselvis adv veksetid ‑a, ‑er, ‑ene veksle ‑ar, ‑a, ‑a vekslepengar fl, ‑ane veksling ‑a, ‑ar, ‑ane vekslingsautomat ‑en, ‑ar, ‑ane vekslingsside ‑a, ‑er, ‑ene vekst ‑en, ‑ar, ‑ane; el vokster ‑en, vokstrar, vokstrane veksterleg el voksterleg –, ‑e (v‑ gras) veksthus ‑et, –, ‑a vekstrate ‑en, ‑ar, ‑ane (veksttempo) vekstvilkår el vokstervilkår ‑et, –, ‑a vekt ‑a, ‑er, ‑ene (‑skål) vektar ‑en, ‑ar, ‑ane (vaktmann) vekteining ‑a, ‑ar, ‑ane vektig –, ‑e (over‑) vektlaus ‑t, ‑e vektleggje [vektlegge] ‑legg, la(gde), lagt vektlyftar [vektløftar] ‑en, ‑ar, ‑ane vektlyfting [vektløfting] ‑a vektløyse ‑a vektor ‑en, ‑ar, ‑ane (fysisk kraft) vektoranalyse ‑en, ‑ar, ‑ane vektorrekning ‑a vektskål ‑a, ‑er, ‑ene vektstong ‑a, ‑stenger, ‑stengene vekttal ‑et, –, ‑a vekttap ‑et, –, ‑a vel el vell ‑et, –, ‑a (velforeining) vel adv og prefiks vel† ar ‑t, ‑e (v‑ lyd) vel† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (lyd laga opp mot ganen)

velassortert –, ‑e (med godt vareutval) velberga ubøy adj (uskadd) velbudd ‑dd el ‑tt, ‑e velde ‑en el ‑et (i all sin velde) veldedig –, ‑e veldedigheit ‑a veldig –, ‑e veleigna ubøy adj (høveleg) velferd ‑a velferdsstat ‑en, ‑ar, ‑ane velforeining el vellforeining ‑a, ‑ar, ‑ane (vel) velforma ubøy adj velfortent –, ‑e velfødd ‑fødd el ‑født, ‑e velgjerande [velgjørande] ubøy adj velgjerar [velgjørar] ‑en, ‑ar, ‑ane velgjerd ‑a, ‑er, ‑ene velgjerning ‑a, ‑ar, ‑ane velgåande eit (i beste v‑) velhalden ‑halde el ‑i, ‑haldne (rik) velhavande ubøy adj (rik) veljar ‑en, ‑ar, ‑ane veljarmasse ‑en, ‑ar, ‑ane velje vel, valde [valte], valt velkjend [velkjent] ‑kjent, ‑e velklang ‑en (vellyd) velkledd ‑kledd el ‑kledt, ‑e velkom(m)e ‑a, ‑er, ‑ene; el velkomst ‑en, ‑ar, ‑ane (mottaking) velkom(m)en ‑kom(m)e el ‑i, ‑komne vel(l) ‑et, –, ‑a (velforeining) vell ‑et, –, ‑a (oppkomme; tone‑) velle ‑er, velte, velt (v‑ fram) velling ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane vellivnad ‑en velljod ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a; el vellyd ‑en, ‑ar, ‑ane vellukka el vellykka ubøy adj vellukt ‑a, ‑er, ‑ene vellyst ‑a vellystig –, ‑e vellæte ‑et (ros) velmakt ‑a (full kraft) velmaktsdagar fl, ‑ane velmeint –, ‑e velnærd el velnært ‑nært, ‑e velnøgd ‑nøgd el ‑nøgt, ‑e velodr† om ‑en, ‑ar, ‑ane (sykkelbane) velpleidd ‑pleidd el ‑pleitt, ‑e (velstelt) velproporsjonert –, ‑e velretta ubøy adj (v‑ slag) velseda ubøy adj velsedd ‑sett, ‑sedde (godt likt)

333

delegat velsigne ‑ar, ‑a, ‑a velsigning ‑a, ‑ar, ‑ane velsituert –, ‑e (velståande) velsk –, ‑e (walisisk) velskapa ubøy adj; el velskapt –, ‑e velsmakande ubøy adj velstand ‑en velstandssamfunn ‑et, –, ‑a velstelt –, ‑e velstyrd el velstyrt ‑styrt, ‑e velståande ubøy adj velt ‑en, ‑ar, ‑ane (i velten) veltalande ubøy adj velte ‑a, ‑er, ‑ene (rot‑, tømmer‑) velte velt, valt, volte el ‑i (steinen v‑) velte ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, velte, velt (v‑ stein) veltebøyel ‑en, ‑bøylar, ‑bøylane (på traktor) veltilpassa ubøy adj veltrena ubøy adj veltrimma ubøy adj velum ‑et, –, ‑a; el vela, vela(a) (den mjuke ganen) vel† ur ‑en el ‑et (tøy) velvaksen ‑vakse el ‑i, ‑vaksne (stor) velvald [velvalt] ‑valt, ‑e velvilje ‑en velviljug el velvillig –, ‑e velvære ‑et (trivsel) velyndar ‑en, ‑ar, ‑ane vel å merke vemjast vemst, vemdest, vemst [vemjas vems, ‑des el ‑tes, vems]; el vemmast ‑ast, ‑ast, ‑ast [vemmas, ‑as, ‑as, ‑as] (kjenne avsky) vemjeleg el vemmeleg –, ‑e vemjing el vemming ‑a vemod ‑et (mild sorg) vemodig –, ‑e (trist) ven el venn ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] ven ‑t, ‑e (‑leik) vendar ‑en, ‑ar, ‑ane (høy‑) vende ‑er, vende [vendte], vendt (snu) vendefjøl ‑a, ‑er, ‑ene vendelrot ‑a, ‑røter, ‑røtene (urt) vendepunkt ‑et, –, ‑a vender ‑en, ‑ar, ‑ane; el vender, vendene (medlem av slavisk folkeslag) vendereis(e) ‑a vendesirkel ‑en, ‑sirklar, ‑sirklane (den nordlege v‑en) vende† tta ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (blodhemn) vending ‑a, ‑ar, ‑ane

A

vene ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane (blodåre) veneflokk el venneflokk ‑en venekrets el vennekrets el ‑krins ‑en venelaus el vennelaus ‑t, ‑e ven† erisk –, ‑e (v‑ sjukdom) ven(e)sæl el vennesæl ‑t, ‑e (avhalden) venetenest(e) el vennetenest(e) ‑a, ‑er, ‑ene veneti† anar ‑en, ‑ar, ‑ane (u. ‑tsi‑; person frå Venezia) veneti† ansk –, ‑e (u. ‑tsi‑) Ven† ezia Venezu† ela venezuel† an(ar) ‑en, ‑ar, ‑ane venezuel† ansk –, ‑e veng ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (ving i ballspel) vengefang ‑et, –, ‑a vengemutter ‑en, ‑mut(te)rar, ‑mut(te)rane vengeskoten ‑skote el ‑i, ‑skotne vengeslag ‑et, –, ‑a vengespenn ‑et, –, ‑a veni† nne el venni† nne ‑a, ‑er, ‑ene venje ven, vande [vante], vant [venne, venner, vente, vent] (v‑ seg til) venleg el vennleg –, ‑a venlegsinna el vennlegsinna ubøy adj venleik ‑en venleiksflekk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] venleikskonkurranse ‑en, ‑ar, ‑ane venleiksprinsesse ‑a, ‑er, ‑ene ven(n) ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] [venne ‑er, vente, vent] venje ven, vande [vante], vant (v‑ seg til) ven(n)eflokk ‑en, ‑ar, ‑ane ven(n)ekrets el ven(n)ekrins ‑en, ‑ar, ‑ane ven(n)elaus ‑t, ‑e vennesæl el ven(e)sæl ‑t, ‑e (avhalden) ven(n)etenest(e) ‑a, ‑er, ‑ene ven(n)i† nne ‑a, ‑er, ‑ene ven(n)leg –, ‑e ven(n)legsinna ubøy adj ven(n)legheit ‑a ven(n)skap ‑en ven(n)skap(e)leg –, ‑e ven(n)skap(e)legheit ‑a ven(n)skapsby ‑en ‑ar, ‑ane Venstre (parti) venstre [vinstre] ubøy adj venstrefløy [vinstrefløy] ‑a, ‑er, ‑ene

delegat venstreorientert [vinstreorientert] –, ‑e venstresosialist [vinstresosialist] ‑en, ‑ar, ‑ane venstrevridd [vinstrevridd] ‑dd el ‑dt, ‑e vente ubøy subst (ha i v‑) vente ‑ar, ‑a, ‑a venteleg –, ‑e venteliste ‑a, ‑er, ‑ene venterom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] vent†il ‑en, ‑ar, ‑ane ventilasj† on ‑en ventilasj† onsanlegg ‑et, –, ‑a ventil† ator ‑en, ‑ar, ‑ane ventil† ere ‑er, ‑te, ‑t (lufte; drøfte, diskutere) ventri† kkel ‑en, ‑triklar, ‑triklane (mage; hjartekammer; hjernekammer) veps el kvefs ‑en, ‑ar, ‑ane vepsebol el kvefsebol ‑et, –, ‑a vêr ‑en, ‑ar, ‑ane (hanndyr av sau) vêr ‑et (‑varsling) vera† nda ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] verande ubøy adj (v‑ for folk) verb ‑et, –, ‑a verb† al ‑et, –, ‑a (verbalt ledd i setninga, før: predikat) verb† al ‑t, ‑e ((uttrykt) med ord) verbalis† ere ‑er, ‑te, ‑t vêrbiten ‑bite el ‑i, ‑bitne (merkt av ver og vind) verbror ‑en, ‑brør, ‑brørne verd ‑a, ‑er, ‑ene (heile verda) verd ‑t, ‑e (mykje v‑) verd(e) ‑et, –, ‑a; el verd†i ‑en, ‑ar, ‑ane verd(e)auke el verd†iauke ‑en, ‑ar, ‑ane verd(e)full el verd†ifull ‑fullt, ‑fulle verd(e)konservativ el verd†ikonservativ ‑t, ‑e verd(e)mink el verd†imink ‑en verd(e)nøytral el verd†inøytral ‑t, ‑e verd(e)sak el verd†isak ‑a, ‑er, ‑ene verdig –, ‑e (høgtideleg) verdigheit ‑a verdsborgar ‑en, ‑ar, ‑ane verdscup ‑en, ‑ar, ‑ane (etter eng. world cup, idrettskonkurranse) verdscuppoeng ‑et, –, ‑a verdscuprenn ‑et, –, ‑a verdsdel ‑en, ‑ar, ‑ane verdsens subst gen. (v‑ ende)

verdsetje [verdsette] ‑set [‑sett], ‑sette, ‑sett verdsetjing [verdsetting] ‑a, ‑ar, ‑ane verdsfred ‑en verdshav ‑et, –, ‑a Verdshelseorganisasjonen (WHO) verdshistorie ‑a verdshistorisk –, ‑e verdskjend [verdskjent] ‑kjent, ‑e verdskrig ‑en, ‑ar, ‑ane verdsleg –, ‑e verdsmeister ‑en, ‑meistrar, ‑meistrane verdsmeisterskap ‑en, ‑ar, ‑ane verdsrekord ‑en, ‑ar, ‑ane verdsrom ‑rommet [‑romet] vere er, var, vore el ‑i vêre ‑ar, ‑a, ‑a (lukte) veremåte ‑en, ‑ar, ‑ane (vesen, oppførsel) verft ‑et, –, ‑a (skipsbyggjeri) vêrhane ‑en, ‑ar, ‑ane (vindfløy; opportunist) vêrhår ‑et, –, ‑a verifikasj† on ‑en (stadfesting) verifis† erbar ‑t, ‑e verifis† ere ‑er, ‑te, ‑t (påvise at ei utsegn er sann) verit† abel ‑t, ‑table (ordentleg; verkeleg) verje ‑a, ‑er, ‑ene (naud‑; formyndar) verje ver, varde [varte], vart; el verje ‑ar, ‑a, ‑a (forsvare) verjelaus ‑t, ‑e verjeløyse ‑a verk ‑en (tann‑) verk ‑et, –, ‑a (glas‑, vass‑) verkart ‑et, –, ‑a verke ‑ar, ‑a, ‑a (det verkar slik; arbeide) [verke] verkje ‑er, verkte, verkt (gjere vondt) verkeleg –, ‑e verkelegheit ‑a verkeleggjere [verkeleggjøre] ‑gjer [‑gjør], ‑gjorde, ‑gjort verkeleggjering [verkeleggjøring] ‑a verkelyst ‑a verkelysten ‑lyste el ‑i [‑ent], ‑lystne verkemiddel ‑mid(de)let, ‑middel, ‑midla (tiltak for å oppnå noko) verken ‑et (tøy) verken konj (korkje; v‑ – eller) verking ‑a verkje [verke] ‑er, verkte, verkt (gjere vondt) verknad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] verksam ‑t, ‑e

335

delegat verksemd ‑a, ‑er, ‑ene (aktivitet; bedrift) verksemd(s)område ‑et, –, ‑a verksemd(s)plan ‑en, ‑ar, ‑ane verksmeister ‑en, ‑meistrar, ‑meistrane verkstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] verkt(ø)y ‑et, –, ‑a vêrlag ‑et verme ‑er, ‑de [‑te], ‑t (varme) vêrmelding ‑a, ‑ar, ‑ane vermut ‑en (vin) vern ‑et, –, ‑a verna ubøy adj (v‑ bedrift) verne ‑ar, ‑a, ‑a vernefarge ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane verneombod ‑et, –, ‑a vernepleiar ‑en, ‑ar, ‑ane verneplikt ‑a vernepliktig –, ‑e vernesko ‑en, ‑sko el ‑skor, ‑skoa el ‑skorne verneskog ‑en, ‑ar, ‑ane vernetoll ‑en verneutstyr ‑et verneverdig –, ‑e verniss† asje ‑en, ‑ar, ‑ane (opning av kunstutstilling) ver† onika ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (plante) verp ‑et, –, ‑a (steinhaug) verpe verp, varp, vorpe el ‑i verpesjuk ‑t, ‑e verre verst; sjå ille vers ‑et, –, ‑a (linje i dikt) vers† al ‑en, ‑ar, ‑ane (stor bokstav, majuskel) vers(e)fot ‑en, ‑føter, ‑føtene vers(e)kunst ‑a el ‑en vers(e)lin(j)e ‑a, ‑er, ‑ene vers(e)lære ‑a (metrikk) versemål ‑et, –, ‑a vers† ere ‑er, ‑te, ‑t (vere i omløp) versifikasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (det å lage vers) versj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (utforming, variant) vêrsjuk ‑t, ‑e vêrskifte ‑et, –, ‑a verskunst el versekunst ‑a el ‑en verslin(j)e el verselin(j)e ‑a, ‑er, ‑ene verslære el verselære ‑a versne ‑ar, ‑a, ‑a (bli verre) verst (sup. av vond) versting ‑en, ‑ar, ‑ane (den verste i ei gruppe) ver så god vert ‑en, ‑ar, ‑ane

A

verte vert, vart, vorte el ‑i; jf bli vêrtenest(e) ‑a vertik† al ‑en, ‑ar, ‑ane (loddrett linje) vertik† al ‑t, ‑e (loddrett) verti† nne ‑a, ‑er, ‑ene vertsfolk ‑et, –, ‑a vertshus ‑et, –, ‑a vertskap ‑et, –, ‑a vertskommune ‑en, ‑ar, ‑ane vêrutsikt ‑a, ‑er, ‑ene verv ‑en, ‑ar, ‑ane; el verft ‑et, –, ‑a (skips‑) verv ‑et, –, ‑a (tillits‑) ver‑varsam‑plakat ‑en, ‑ar, ‑ane (reglar for pressefolk) vêrvarsel ‑vars(e)let, ‑varsel, ‑varsla vêrvarsling ‑a, ‑ar, ‑ane verve ‑ar, ‑a, ‑a (v‑ medlemmer) vesen ‑et, –, ‑a (natur, lynne; skapning) vesensforskjell ‑en, ‑ar, ‑ane vesensforskjellig –, ‑e vesensskilnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] vesentleg –, ‑e (viktig) ves†ir ‑en, ‑ar, ‑ane (muslimsk embetsmann) veske ‑a, ‑er, ‑ene veskenappar ‑en, ‑ar, ‑ane vesla bf (lita jente) vesle sjå liten Vesleasia el Litleasia veslefinger ‑en, ‑fingrar, ‑fingrane veslevaksen ‑vakse el ‑i, ‑vaksne (snusfornuftig) vesper ‑en, ‑ar, ‑ane (katolsk kveldsgudsteneste) vest ‑en, ‑ar, ‑ane vest adv vesta adv (frå vest) vestafjells adv (vest for Langfjella) vestafjelsk –, ‑e (som gjeld forhold vestafjells) vestafor prep vestafrå prep Vest‑Agder (fylke) vestanom prep vesta(n)til prep vestavêr ‑et vestavind ‑en, ‑ar, ‑ane vestegd ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el vestegde ‑en, ‑ar, ‑ane vestelomme ‑a, ‑er, ‑ene Vesten (Det ville vesten) Vesten (Vest‑Europa og Nord‑Amerika) Vesterlanda fl (Vesten)

delegat vesterlandsk –, ‑e vesterveg ‑en (i v‑) vestetter prep Vest‑Europa vesteuropear ‑en, ‑ar, ‑ane vesteuropeisk –, ‑e Vestfold (fylke) vestfolding ‑en, ‑ar, ‑ane vestib† yle ‑en, ‑ar, ‑ane (forhall) Vestindia (øygruppe i Nord‑ og Sør‑Amerika) vestindiar ‑en, ‑ar, ‑ane vestindisk –, ‑e vestkant ‑en, ‑ar, ‑ane (bu på v‑en) Vestlandet vestlandsk –, ‑e vestleg –, ‑e vestlending ‑en, ‑ar, ‑ane vestmaktene b#.fl vestnorsk –, ‑e vestorientert –, ‑e vestover adv vestpå adv vestre ubøy adj vestvend [vestvendt] ‑vendt, ‑e vetar el vitar ‑en, ‑ar, ‑ane (stats‑) vete ‑en, ‑ar, ‑ane (varde) vete el vite veit, visste, visst vetebegjær el vitebegjær ‑et, –, ‑a vetebegjærleg el vitebegjærleg –, ‑e vetelyst el vitelyst ‑a veter† an ‑en, ‑ar, ‑ane veter† anbil ‑en, ‑ar, ‑ane (gammal bil) veterin† ær ‑en, ‑ar, ‑ane (dyrlege) veto ‑et, –, ‑a (leggje ned v‑ mot) vetorett ‑en, ‑ar, ‑ane vetrung ‑en, ‑ar, ‑ane (årsgammalt dyr) vett el vit ‑et vette ‑et, –, ‑a (vesen) vettig el vettug el vitig el vitug –, ‑e vettløyse el vitløyse‑ ‑a vettskremd el vitskremd ‑skremt, ‑e [vettskræmd el vitskræmd ‑skræmt, ‑e] veum subst (varg i v‑), jf ve ‑et, –, ‑a vev ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] vev ‑et (v‑ i kroppen) vevar ‑en, ‑ar, ‑ane veve vev, vov, vove el ‑i vever ‑t, ‑vevre (spedbygd; livleg) vever†i ‑et, –, ‑a vevkjerring ‑a, ‑ar, ‑ane vevnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] V‑genser ‑en, ‑ar, ‑ane

vi el me pron, oss via prep (om, gjennom) viadu† kt ‑en, ‑ar, ‑ane (bru over veg, dal el bane) vibraf† on ‑en, ‑ar, ‑ane (musikkinstrument) vibrasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (svingning) vibr† ator ‑en, ‑ar, ‑ane (vibreringsapparat) vibr† ere ‑er, ‑te, ‑t (svinge, skjelve) vice versa adv (omvendt) vid ‑t, ‑e; vidare, vidast vida el vide adv (v‑ kjend) vidareforedle ‑ar, ‑a, ‑a vidareforedling ‑a vidaregåande ubøy adj (den v‑ skulen) vidarekom(m)en ‑kom(m)e el ‑i, ‑komne vidd ‑a, ‑er, ‑ene (omfang) vidd ‑et (det å vere vittig) vidd(e) ‑a, ‑er, ‑ene (fjell‑) vide el vida (v‑ kjend) vide ‑ar, ‑a, ‑a (v‑ ut) video ‑en, ‑ar, ‑ane videokassett ‑en, ‑ar, ‑ane videospelar ‑en, ‑ar, ‑ane videot† ek ‑et, –, ‑a (samling av videokassettar) vidfarande ubøy adj vidfemnande ubøy adj vidfilm ‑en, ‑ar, ‑ane vidgjeten ‑gjete el ‑i, ‑gjetne (berømt) vidje ‑a, ‑er, ‑ene vidjeband ‑et, –, ‑a vidkjend [vidkjent] ‑kjent, ‑e vidløftig –, ‑e (omstendeleg) vidne ‑ar, ‑a, ‑a (bli vid) vidstrakt el vidstrekt –, ‑e (vid) vidsyn ‑a el ‑et vidsynt –, ‑e vidtgåande ubøy adj vidtrekkande ubøy adj vidvank(e) ‑en (på v‑) vidvinkel ‑en, ‑vinklar, ‑vinklane vidåtte ‑a (vidvanke) vie vier, vigde, vigd el vigt vier ‑en, ‑ar, ‑ane (‑kjerr) Vietn† am vietnam† esar ‑en, ‑ar, ‑ane vietnam† esisk –, ‑e vift ubøy subst (på v‑) vift ‑et, –, ‑a (svakt blaff) vifte ‑a, ‑er, ‑ene vifte ‑ar, ‑a, ‑a vifteforma ubøy adj vigge el vikke ‑ar, ‑a, ‑a; el vikje [vike] ‑er, vikte, vikt (bøye sagtenner)

337

delegat vigle ‑ar, ‑a, ‑a (v‑ opp) vigne† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (liten figur el bilete like framfor eller etter teksten i ei bok) vigsel ‑en, vigslar, vigslane; el vigsle ‑a, ‑er, ‑ene vigselattest el vigsleattest ‑en, ‑ar, ‑ane vigselmann el vigslemnn ‑en, ‑menn(er), ‑mennene vigselvatn ‑el vigslevatn ‑et vigsle ‑ar, ‑a, ‑a vigsling ‑a, ‑ar, ‑ane vig† ør ‑en (kraft, form) vik ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] vikamål ‑et (talemålsvariant i Oslo) vik† ar ‑en, ‑ar, ‑ane (avløysar) vikari† at ‑et, –, ‑a vikari† ere ‑er, ‑te, ‑t vike vik, veik, vike el ‑i vikeplikt ‑a, ‑er, ‑ene viking ‑en, ‑ar, ‑ane vikingtid ‑a vikje [vike] ‑er, vikte, vikt; el vigge el vikke ‑ar, ‑a, ‑a (bøye sagtenner) vikke ‑a, ‑er, ‑ene (plante) vikle ‑ar, ‑a, ‑a vikling ‑a, ‑ar, ‑ane viktig –, ‑e viktigheit ‑a viktigper ‑en, ‑ar, ‑ane (innbilsk person) viktori† ansk –, ‑e (besteborgarleg) vikværing ‑en, ‑ar, ‑ane (frå Vika) vikværsk –, ‑e vildre ‑ar, ‑a, ‑a (v‑ seg bort) vilje ‑en, ‑ar, ‑ane vilje vil, ville, vilja viljefast –, ‑e viljesterk ‑t, ‑e viljestyrke ‑en viljug el villig –, ‑e vilkår ‑et, –, ‑a (på v‑) vilk† årleg –, ‑e (tilfeldig) vilk† årlegheit ‑a vilkårsdom ‑dommen [‑domen], ‑dommar [‑domar], ‑dommane [‑domane] vilkårslaus ‑t, ‑e vilkårssetning ‑a, ‑ar, ‑ane vill vilt, ‑e villa ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] villaks el vill‑laks ‑en, ‑ar, ‑ane (mots oppdrettslaks) villakvarter ‑kvarteret, ‑kvarter, ‑kvartera villan adj (på v‑ veg, i v‑ sky) villand ‑a, ‑ender, ‑endene villbasse ‑en, ‑ar, ‑ane (villstyring)

A

villdyr ‑et, –, ‑a ville ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, vilte, vilt (v‑ seg bort) villeiande el vill‑leiande ubøy adj villeie el vill‑leie ‑er, ‑leidde, ‑leidd el ‑leitt villeiing el vill‑leiing ‑a, ‑ar, ‑ane villfaring ‑a, ‑ar, ‑ane villig el viljug –, ‑e villigheit el viljugheit ‑a villmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene villmark ‑a, ‑er, ‑ene villnis ‑et, –, ‑a (villmark; eit v‑ av reglar) villreie ubøy subst (i v‑) villrådig el villrådug –, ‑e villskap ‑en villspor ‑et, –, ‑a villstrå ‑et, –, ‑a (komme på v‑: forville seg) villstyr ‑et (på v‑) villstyring ‑en, ‑ar, ‑ane villsvin ‑et, –, ‑a villve† stfilm ‑en, ‑ar, ‑ane villvin ‑en, ‑ar, ‑ane (klatreplante) vilske ‑a (i vilska) vilt ‑et (stor‑) vilter ‑t, viltre viltnemnd ‑a, ‑er, ‑ene vime ‑ar, ‑a, ‑a (vimse) vimet –, ‑e; el vimete ubøy adj; el vimut –, ‑e (vimsete) vimpel ‑en, vimplar, vimplane (smalt flagg) vimre ‑ar, ‑a, ‑a (vimse) vims ‑en, ‑ar, ‑ane vimse ‑ar, ‑a, ‑a vimset –, ‑e; el vimsete ubøy adj; el vimsut –, ‑e vin ‑en, ‑ar, ‑ane vind ‑en, ‑ar, ‑ane vind ‑t, ‑e (skeiv) vindauga ‑auga, fl ‑augo, ‑augo; el vindauge ‑et, –, ‑a vindaugsrute ‑a, ‑er, ‑ene vindaugsspylar ‑en, ‑ar, ‑ane vindaugsviskar ‑en, ‑ar, ‑ane vinddrag ‑et, –, ‑a vinddreiing ‑a, ‑ar, ‑ane vinde ‑a, ‑er, ‑ene (garn‑) vinde vind, vatt, vunde el ‑i; imp. vind el vitt vinde(l)trapp el vinde(l)tropp ‑a, ‑er, ‑ene vindel ‑en, vindlar, vindlane

delegat vindfall ‑et, –, ‑a (nedblåse tre) vindfang ‑et, –, ‑a vinding ‑a, ‑ar, ‑ane (v‑ på spole) vindjakke ‑a, ‑er, ‑ene vindkast ‑et, –, ‑a vindkraft ‑a vindkule ‑a, ‑er, ‑ene vindmølle el vindmylne ‑a, ‑er, ‑ene vindrue ‑a, ‑er, ‑ene vindskeiv ‑t, ‑e (vridd) vindskie ‑a, ‑er, ‑ene (kantbord på tak) vindskjerm ‑en, ‑ar, ‑ane vindstille ‑a vindt(ø)y ‑et (vindtett tøy) ving ‑en, ‑ar, ‑ane (i ballspel); jf veng vingard ‑en, ‑ar, ‑ane vingel ving(e)let (vingling) vingle ‑ar, ‑a, ‑a vinglepave ‑en, ‑ar, ‑ane vinglet –, ‑e; el vinglete ubøy adj; el vinglut –, ‑e vingling ‑a, ‑ar, ‑ane Vinje (fleire stader) vink ‑et, –, ‑a vinkart ‑et, –, ‑a vinke ‑ar, ‑a, ‑a vinkel ‑en, vinklar, vinklane vinkelhake ‑en, ‑ar, ‑ane vinkelrett –, ‑e vinkjennar ‑en, ‑ar, ‑ane vinkle ‑ar, ‑a, ‑a vinkling ‑a, ‑ar, ‑ane (synsvinkel ein vel å presentere noko frå) vinn ubøy subst (leggje v‑ på) vinnande ubøy adj (v‑ vesen) vinnar ‑en, ‑ar, ‑ane vinne ‑a, ‑er, ‑ene (vår‑) vinne vinn, vann, vunne el ‑i vinning ‑a, ‑ar, ‑ane vinningsbrot(t)sverk ‑et, –, ‑a vinningsforbrytar ‑en, ‑ar, ‑ane vinranke ‑a, ‑er, ‑ene vinsj ‑en, ‑ar, ‑ane vinsje ‑ar, ‑a, ‑a vinst ‑en, ‑ar, ‑ane (gevinst) [vinstre] venstre ubøy adj [vinstrefløy] venstrefløy ‑a, ‑er, ‑ene [vinstreorientert] venstreorientert –, ‑e [vinstresosialist] venstresosialist ‑en, ‑ar, ‑ane [vinstrevridd] venstrevridd ‑dd el ‑dt, ‑e vinter ‑en, vintrar, vintrane

Vinterbrauta (Mjølkevegen) vinterdekk ‑et, –, ‑a vinterføre ‑et vinterleg –, ‑e vintersolkverv ‑et vinterstid adv vin† yl ‑en el ‑et (kunststoff) vi† ola da gamba ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (stor fiolin) violonce†ll el fiolonse†ll ‑en, ‑ar, ‑ane (cello) vipe ‑a, ‑er, ‑ene (fugl) vipp ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (på v‑en) vippe ‑a, ‑er, ‑ene (gynge) vippe ‑ar, ‑a, ‑a vippeposisjon ‑en vips interj (plutseleg) virak ‑en (hyllest) vir†il ‑t, ‑e (mandig, potent) virilit† et ‑en virke ‑et, –, ‑a (arbeid; materiale) virkefelt ‑et, –, ‑a virre ‑ar, ‑a, ‑a (flakke) virtue†ll ‑elt, ‑elle (mogleg, tenkt, potensiell; v‑ røyndom: dataskapt) virtu† os ‑en, ‑ar, ‑ane (meister) virtu† os ‑t, ‑e (meisterleg, artistisk) virtuosit† et ‑en (framifrå kunstnarleg teknikk) virus ‑et, –, ‑a (smittestoff; dataprogram som er laga for å skade andre program) virvar ‑et (rot, røre) virvel ‑en, virvlar, virvlane (rygg‑) virveldyr ‑et, –, ‑a vis ‑a el ‑en el ‑et (måte) vis ‑t, ‑e (klok) visar ‑en, ‑ar, ‑ane visargut ‑en, ‑ar, ‑ane vis‑à‑vis (u. visav†i; overfor, rett imot) visdom ‑dom(m)en vise ‑a, ‑er, ‑ene vise ‑en, ‑ar, ‑ane (topp; blomst) vise ‑er, ‑te, ‑t visebok ‑a, ‑bøker, ‑bøkene visen vissen, ‑e el ‑i [‑ent], visne visesongar ‑en, ‑ar, ‑ane vis†ir ‑et, –, ‑a (ansiktsgitter på hjelm) visit† as ‑en, ‑ar, ‑ane (bispe‑) visitasj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (gransking) visit† ere ‑er, ‑te, ‑t visi† tt ‑en, ‑ar, ‑ane (kort besøk) visi† ttid el visi†tt‑tid ‑a, ‑er, ‑ene visi† ttkort ‑et, –, ‑a visj† on ‑en, ‑ar, ‑ane (syn, indre bilete)

339

delegat visjon† ær ‑t, ‑e (framsynt) visk ‑en, ‑ar, ‑ane viskar ‑en, ‑ar, ‑ane (vindaugs‑) viske ‑ar, ‑a, ‑a viskelêr el viskeler ‑et, –, ‑a visk† os el visk† øs ‑t, ‑e (seig, tjuktflytande) visk† ose ‑en viskosit† et ‑en (seigleik i væske) visle ‑ar, ‑a, ‑a (kvese, plystre) visleg –, ‑e visleljod ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a; el vislelyd ‑en, ‑ar, ‑ane vismut ‑en el ‑et (grunnstoff, symbol B) visne ‑ar, ‑a, ‑a visp ‑en, ‑ar, ‑ane (rørereiskap) vispe ‑ar, ‑a, ‑a viss visst, visse viss konj (dersom) visse ‑a (få v‑ for) visseleg adv (utan tvil) vis(s)en vis(s)en, vis(s)e el ‑i [vis(s)ent], visne visst adv (sikkert) visstnok el visst nok visualis† erar ‑en, ‑ar, ‑ane (reklameteiknar som formar ut idear) visualis† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere synleg) visue†ll ‑elt, ‑elle (syns‑) visum ‑et, –, ‑a; el visa, visa(a) (innreiseløyve) visumplikt ‑a visvas ‑et (tøv) vit el vett ‑et vita ‑et, vita, vita(a) (livshistorie) vit† al ‑t, ‑e (livsviktig, livskraftig) vitalis† ere ‑er, ‑te, ‑t vitalit† et ‑en (livskraft) vitam†in ‑et, –, ‑a vitam†ininnsprøyting ‑a, ‑ar, ‑ane (overf: stimulans) vitar el vetar ‑en, ‑ar, ‑ane (stats‑) vite el vete veit, visste, visst vitebegjær el vetebegjær ‑et, –, ‑a vitebegjærleg el vetebegjærleg –, ‑e vitelyst el vetelyst ‑a vitende ‑et (med v‑ og vilje) vitig el vitug el vettig el vettug –, ‑e vitje ‑ar, ‑a, ‑a (besøkje) vitjing ‑a, ‑ar, ‑ane vitlaus el vettlaus ‑t, ‑e vitløyse el vettløyse ‑a vitne ‑et, –, ‑a vitne ‑ar, ‑a, ‑a

A

vitneavhø(y)r ‑et, –, ‑a vitnefast –, ‑e vitneforklaring el vitneforklåring ‑a, ‑ar, ‑ane vitnemål ‑et, –, ‑a vitneprov ‑et, –, ‑a vitnesbyrd ‑et, –, ‑a vitneutsegn ‑a, ‑er, ‑ene vitr†ine ‑en, ‑ar, ‑ane (glasdisk, ‑skap) vits ‑en, ‑ar, ‑ane (spøk) vitse ‑ar, ‑a, ‑a vitskap ‑en, ‑ar, ‑ane vitskap(e)leg –, ‑e vitskapskvinne ‑a, ‑er, ‑ene vitskapsmann ‑en, ‑menn(er), ‑mennene vitskremd el vettskremd ‑skremt, ‑e [vitskræmd el vettskræmd ‑skræmt, ‑e] vitterleg –, ‑e (kjend, openberr, faktisk) vittig –, ‑e (morosam) vitug el vitig el vettug el vettig –, ‑e viv ‑et, –, ‑a (kone) vivendel el vedvendel ‑en, ‑vendlar, ‑vendlane vivisek† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere vitskaplege forsøk på levande dyr) viviseksj† on ‑en, ‑ar, ‑ane vodka ‑en (russisk brennevin) vogge ‑a, ‑er, ‑ene vogge ‑ar, ‑a, ‑a voggevise ‑a, ‑er, ‑ene vogn ‑a, ‑er, ‑ene vognførar ‑en, ‑ar, ‑ane vognkort ‑et, –, ‑a (køyreløyve for motorvogn) vogntog ‑et, –, ‑a (samankopla vogner) vòk ‑a, ‑er, ‑ene (op i isen) vokabul† ar ‑et, –, ‑a (ordforråd) vok† al ‑en, ‑ar, ‑ane (sjølvlyd) vok† alisk –, ‑e vokali† st ‑en, ‑ar, ‑ane (songar) vokativ ‑en, ‑ar, ‑ane (tiltalekasus) vòke ‑a, ‑er, ‑ene (‑natt) vokk el wok ‑en, ‑ar, ‑ane (kinesisk gryte) voks ‑en el ‑et vokse ‑ar, ‑a, ‑a vokskabinett ‑et, –, ‑a (utstilling av voksfigurar) voksljos el vokslys ‑et, –, ‑a vokster ‑en, vokstrar, vokstrane; el vekst ‑en ‑ar, ‑ane voksterleg el veksterleg –, ‑e vokstervilkår el vekstvilkår ‑et, –, ‑a [vold] vald ‑en el ‑et

delegat [volde ‑ar, ‑a, ‑a; el vold(t)e, voldt] valde ‑ar, ‑a, ‑a [voldeleg] valdeleg –, ‑e [voldsstyre] valdsstyre ‑et, –, ‑a [voldsverk] valdsverk ‑et, –, ‑a [voldta(ke)] valdta(ke) ‑tek [‑tar], ‑tok, ‑teke el ‑i [‑tatt] [voldtekt] valdtekt ‑a, ‑er, ‑ene voll ‑en, ‑ar, ‑ane (gras‑; festnings‑) volley ‑en, ‑ar, ‑ane (u. vålli; treff på ball før han tek bakken) volleyball ‑en, ‑ar, ‑ane vollgrav ‑a, ‑er, ‑ene (vassgrav rundt festning) volont† ør ‑en, ‑ar, ‑ane (lærling) volt ‑en, –, ‑ane (eining for elektrisk spenning) vol† um ‑et, –, ‑a volumin† øs ‑t, ‑e (omfangsrik) volve ‑a, ‑er, ‑ene (spåkvinne) vom vomma, vommer el vemmer, vommene el vemmene von ‑a, ‑er, ‑ene (på vona) vonbroten ‑brote el ‑i, ‑brotne (skuffa) vonbrot(t) ‑et, –, ‑a vond ‑t, ‑e; verre, verst; el vondare, vondast vondarta ubøy adj (v‑ svulst) vonde ‑et, –, ‑a (mots gode) vondsinna ubøy adj vondskap ‑en vondskapsfull ‑fullt, ‑fulle vondtenkt –, ‑e vone ‑ar, ‑a, ‑a (håpe) vonfull ‑fullt, ‑fulle vonlaus ‑t, ‑e vonleg –, ‑e vonløyse ‑a voodoo ‑en (u. vudu; religion på Haiti) vorspiel ‑et, –, ‑a (u. fårspil; mots nachspiel) vorsteher ‑en, ‑ar, ‑ane (u. fårsjteer; fuglehund) vorte ‑a, ‑er, ‑ene (utvekst) vossing ‑en, ‑ar, ‑ane vot† ere ‑er, ‑te, ‑t (stemme) vot† ering ‑a, ‑ar, ‑ane vott ‑en, ‑ar, ‑ane votum ‑et, –, ‑a; el vota, vota(a) (mistillitsv‑) voucher ‑en, ‑ar, ‑ane (u. vautsje(r); tilgodekupong) vrak ‑et, –, ‑a (‑gods) vrake ‑ar, ‑a, ‑a (forkaste)

vrakgods ‑et vralte ‑ar, ‑a, ‑a (vagge) vrang el rang ‑t, ‑e vrange el range ‑a vrangførestelling el rangførestelling ‑a, ‑ar, ‑ane vranglære el ranglære ‑a vranglås el ranglås ‑en el ‑et (gå i v‑) vrangside el rangside ‑a vrangstrupe el rangstrupe ‑en vrangvilje el rangvilje ‑en vreid vreidt, ‑e (sint) vreide ‑en (harme) vrengje [vrenge] ‑er, vrengde [vrengte], vrengt; el rengje [renge] ‑er, rengde [rengte], rengt vrengjebilete [vrengebilde] el rengjebilete [rengebilde] ‑et, –, ‑a vri(d) ‑en, ‑ar, ‑ane (gjere ein v‑) vri(d)ar ‑en, ‑ar, ‑ane (dør‑) vri(de) vrir el vrid, vrei(d), vride el ‑i; el vri(de) vri(de)r, vridde, vridd el vridt vri(d)en vri(d)e el ‑i [vri(d)ent], vri(d)ne (v‑ og vrang) vriding ‑a, ‑ar, ‑ane vrikk ‑et, –, ‑a vrikke ‑ar, ‑a, ‑a vrimle ‑ar, ‑a, ‑a vrimmel ‑en, vrimlar, vrimlane vrinsk ‑et, –, ‑a vrinske ‑ar, ‑a, ‑a vriompeis ‑en, ‑ar, ‑ane vræl ‑et, –, ‑a (gaul) vræle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t vrøvl ‑et (tøv) vrøvle ‑ar, ‑a, ‑a vrøvlet –, ‑e; el vrøvlete ubøy adj; el vrøvlut –, ‑e V6‑kupong ‑en, ‑ar, ‑ane V‑teikn ‑et (sigersteikn) vulgaris† ere ‑er, ‑te, ‑t (gjere simpel) vulgari† sme ‑en, ‑ar, ‑ane (vulgært ord eller uttrykk) vulg† ær ‑t, ‑e (simpel) vulk† an ‑en, ‑ar, ‑ane vulkanis† ere ‑er, ‑te, ‑t (herde gummi) vulk† ansk –, ‑e vulk† anutbrot(t) ‑et, –, ‑a vulke ‑ar, ‑a, ‑a (herde gummi) vurd† ere ‑er, ‑te, ‑t (bedømme; verdsetje) vurd† ering ‑a, ‑ar, ‑ane vurd† eringssak ‑a, ‑er, ‑ene VVS‑ingeniør ‑en, ‑ar, ‑ane

341

delegat vy ‑en, ‑ar, ‑ane (utsyn; perspektiv) [vyrde] vørde ‑er, [vørdte el vyrde el vyrdte] vørde, [vyrdt] vørdt [vyrdeleg] vørdeleg –, ‑e (staseleg) [vyrdnad] vørdnad ‑en [vyrdsam] vørdsam ‑t, ‑e [vyrdsemd] vørdsemd ‑a [vyrd(s)laus] vørd(s)laus ‑t, ‑e (respektlaus) [vyrd(s)løyse] vørd(s)løyse ‑a vyrke el virke ‑et vyrkedag ‑en, ‑ar, ‑ane (kvardag) væpnar ‑en, ‑ar, ‑ane (riddarsvein) væpne ‑ar, ‑a, ‑a (utstyre med våpen) væpning ‑a, ‑ar, ‑ane (ned‑) vær ‑et, –, ‑a (fiske‑) væske ‑a, ‑er, ‑ene væske ‑ar, ‑a, ‑a (såret v‑ar) væskeforma ubøy adj væsketap ‑et, –, ‑a væte ‑a væte ‑er, vætte, vætt (gjere våt) vøle ‑er, ‑te, ‑t (reparere) vøling ‑a vørde [vyrde] ‑er, vørde [vørdte el vyrde el vyrdte], vørdt [vyrdt] vørdeleg [vyrdeleg] –, ‑e (staseleg) vørdnad [vyrdnad] ‑en vørdsam [vyrdsam] ‑t, ‑e vørdsemd [vyrdsemd] ‑a vørd(s)laus [vyrd(s)laus] ‑t, ‑e (respektlaus) vørd(s)løyse [vyrd(s)løyse] ‑a vørter vørteret (uttrekk av malt) vørterkake ‑a, ‑er, ‑ene vørterøl ‑et våbøn(n) ‑a, ‑er, ‑ene (forbanning) vådeskot(t) ‑et, –, ‑a vådeverk ‑et, –, ‑a (farleg gjerning) våg ‑a, ‑er, ‑ene (vekt; lyftestong; bølgje) våg ‑en, ‑ar, ‑ane (bukt) våg ‑en (verk) vågal ‑t, ‑e (djerv) våge ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑de, ‑d el ‑t våg(e)hals ‑en, ‑ar, ‑ane vågekval ‑en, ‑ar, ‑ane (finnkval) vågeleg –, ‑e vågespel ‑et, –, ‑a vågestykke ‑et, –, ‑a vågmor ‑a (i byll) vågnad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] våk ‑en, ‑ar, ‑ane (fugl) våk ‑t, ‑e (ring, skral) våle ‑ar, ‑a, ‑a (skrike)

A

Våler (fleire stader) vånd ‑en, ‑ar, ‑ane (jordrotte) våningshus ‑et, –, ‑a våpen ‑et, –, våpna våpendragar ‑en, ‑ar, ‑ane (medhjelpar) våpengrein ‑a, ‑er, ‑ene (forsvarsgrein) våpenhus ‑et, –, ‑a våpenkvild el våpenkvile ‑a, ‑er, ‑ene (våpenstillstand) våpenløyve ‑et, –, ‑a våpenskjold ‑et, –, ‑a våpenstillstand ‑en, ‑ar, ‑ane våpensystem ‑et, –, ‑a vår ‑en, ‑ar, ‑ane vår pron, vårt, våre vårast ‑ast, ‑ast, ‑ast [våras ‑as, ‑as, ‑as] (bli vår) vårfrumess(e) (25.3.) Vårherre vårjamdøger ‑et, –, ‑døgera; el vårjamdøgn ‑et, –, ‑a vårknipe ‑a, ‑er, ‑ene vårleg –, ‑e vårløysing ‑a våronn ‑a vårteikn ‑et, –, ‑a vås ‑et (tull) våse ‑ar, ‑a, ‑a våset –, ‑e; el våsete ubøy adj; el våsut –, ‑e våt vått, våte våtgass ‑en (naturgass i flytande form) våtlende ‑et, –, ‑a våtlendt –, ‑e våtmark ‑a, ‑er, ‑ene våtmarksområde ‑et, –, ‑a våtrom ‑rommet [‑romet], –, ‑romma [‑roma] våtserviett ‑en, ‑ar, ‑ane

W

w ‑en, ‑ar, ‑ane wagnersk –, ‑e (som gjeld Richard Wagner) Wales (u. veils) wal†isar ‑en, ‑ar, ‑ane wal†isisk –, ‑e walkietalkie ‑en, ‑ar, ‑ane (u. våki‑tåki; transportabelt radiosett) walkover ‑en (u. våkåver; det å gå vidare til neste runde utan kamp) Warszawa (u. varsjava) Washington (u. våsjingt(e)n)

delegat watt ‑en, –, ‑ane (eining for elektrisk effekt) wattime el watt‑time ‑en, ‑ar, ‑ane wattmeter ‑met(e)ret, ‑meter, ‑met(e)ra wc el WC ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (vassklosett) weasel ‑en, ‑ar, ‑ane (u. visel; snøbil) web el vebb ‑en (nett, vev) weekend ‑en, ‑ar, ‑ane (u. vikend; vekeslutt) weltervekt ‑a (vektklasse i boksing: 63,5#‑67 kg) westamar† anbåt ‑en, ‑ar, ‑ane western ‑en, ‑ar, ‑ane (‑film) westernfilm ‑en, ‑ar, ‑ane whig ‑en, ‑ar, ‑ane (liberalt parti i England) whiskers fl, whiskersane (kinnskjegg) whisky ‑en, ‑ar, ‑ane (u. viski) whist ‑en (kortspel) white‑spirit ‑en (u. vaitspirit; tynningsmiddel) widescreen ‑en (u. vaidskrin; vidfilm) wienar ‑en, ‑ar, ‑ane wienari† nne ‑a, ‑er, ‑ene wien(er)blå ‑tt, ‑blå(e) wienerbrød ‑et, –, ‑a wienerklassikar ‑en, ‑ar, ‑ane wienerklassisisme ‑en wienerschnitzel el wienersnitsel ‑en, ‑ar, ‑ane (‑snitsel er eineform i andre sms enn wiener‑) wienervals ‑en, ‑ar, ‑ane wienerwurst ‑en, ‑ar, ‑ane (wienerpølse) wiensk –, ‑e wild west (u. vaild vest; jf villvest) windsurfing ‑a (brettsegling) wire el vaier ‑en, ‑ar, ‑ane (ståltau) wok el vokk ‑en, ‑ar, ‑ane (kinesisk gryte) wolfram ‑et (tungtsmelteleg metallisk grunnstoff brukt i glødetråd) (workshop) sjå arbeidsseminar worldcup ‑en, ‑ar, ‑ane (verdscup) worldcupkonkurranse ‑en, ‑ar, ‑ane (verdscupkonkurranse) worldcuppoeng ‑et, –, ‑a (verdscuppoeng) worldcuprenn ‑et, –, ‑a (verdscuprenn)

X

x ‑en, ‑ar, ‑ane (u. s i byrjinga av ord; elles ks) x‑akse ‑en, ‑ar, ‑ane (abscisseakse) xantippe ‑a, ‑er, ‑ene (u. santi† ppe; trettekjær kvinne)

xanto‑ (gul‑) xantofy†ll ‑et (gult fargestoff i planter) xen† on ‑et, –, ‑a (edelgass) xero‑ (tørr‑) xerofo† rm ‑en (u. se‑; salt brukt som antiseptisk middel) xerofo† rmsalve ‑en xerograf†i ‑en (elektrofotografisk prosess) xerogr† afisk –, ‑e x‑krok ‑en, ‑ar, ‑ane (krok til å hengje opp bilete med) X‑kromosom ‑et, –, ‑a (kjønnskromosom) xylo‑ (tre‑) xylofon ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sylof† on; musikkinstrument) xylogr† af ‑en, ‑ar, ‑ane xylograf† ere ‑er, ‑te, ‑t xylograf†i ‑en (tresnittkunst) xylograf†i ‑et, –, ‑a (tresnitt) xylogr† afisk –, ‑e

Y

y ‑en, ‑ar, ‑ane y yr, ydde, ydd el ytt (kry) yacht ‑en, ‑ar, ‑ane (u. jått; lystbåt) y‑akse ‑en, ‑ar, ‑ane (ordinatakse) yalelås ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (u. jeil‑; smekklås) yankee ‑en, ‑ar, ‑ane (u. jænki; tilnamn på kvit person frå USA) yard ‑en, –, ‑ane (u. ja(r)d; eng. lengdemål = 0,914 m) yatzy ‑en (u. jatsi; terningspel) yen ‑en, –, ‑ane (u. jenn; japansk mynteining) Yggdrasil (verdstreet) Y‑kromosom ‑et, –, ‑a (kjønnskromosom) yl ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (hyl) yle ‑er, ‑te, ‑t ymis ymist, ymse (forskjellig) ymt ‑en, ‑ar, ‑ane; el ‑et, –, ‑a ymte ‑ar, ‑a, ‑a ynde ‑et (sjarm) ynde ‑ar, ‑a, ‑a (like) yndefull ‑fullt, ‑fulle yndig –, ‑e (fin, søt) yndling ‑en, ‑ar, ‑ane (favoritt) yngel ‑en (avkom) yngle ‑ar, ‑a, ‑a (få ungar) yngleplass ‑en, ‑ar, ‑ane yngling ‑en, ‑ar, ‑ane (ung gut) yngre ubøy adj (komp av ung) ynk ‑en (noko trist)

343

delegat ynkast ‑ast, ‑ast, ‑ast [ynkas ‑as, ‑as, ‑as] (y‑ over) ynke ‑ar, ‑a, ‑a (y‑ seg) ynkeleg –, ‑e ynkverdig –, ‑e ynske el ønske ‑et, –, ‑a ynsking el ønsking ‑a, ‑ar, ‑ane ynskje el ønskje ‑er, ‑kte, ‑kt ynsk(j)eleg el ønsk(j)eleg –, ‑e ynsk(j)elegheit el ønsk(j)elegheit ‑a ynsk(j)emål el ønsk(j)emål ‑et, –, ‑a ynsk(j)etenking el ønsk(j)etenking ‑et, –, ‑a ynskve† rdig el ønskve† rdig –, ‑e yoga ‑en (u. jo‑; indisk filosofisk system med asketiske øvingar) yoghurt el jogurt ‑en (sur mjølk) yogi ‑en, ‑ar, ‑ane (u. jo‑; tilhengjar el utøvar av yoga) ypparleg –, ‑e ypparst –, ‑e (y‑e klasse) ypparsteprest ‑en, ‑ar, ‑ane (øvsteprest) yppe ‑ar, ‑a, ‑a (y‑ seg) yppig –, ‑e (frodig) yr ‑et, –, ‑a (yr i lufta) yr ‑t, ‑e (vill, livleg) yre ‑er, ‑de el ‑te, ‑t (vrimle) yr(e)regn ‑et yrke ‑et, –, ‑a yrkedag ‑en, ‑ar, ‑ane (kvardag) yrkelaus el yrkeslaus ‑t, ‑e (gjerandslaus) yrkesaktiv ‑t, ‑e yrkesetikk ‑en yrkesforbod ‑et, –, ‑a yrkeshemja el yrkeshemma ubøy adj yrkeskvinne ‑a, ‑er, ‑ene yrke(s)laus ‑t, ‑e (gjerandslaus) yrkesmyalgi ‑en (muskelsmerter) yrkesneurose el yrkesnevrose ‑en, ‑ar, ‑ane (muskelsmerter) yrkesorient† ering ‑a, ‑ar, ‑ane yrkesrettleiar ‑en, ‑ar, ‑ane yrkesrettleiing ‑a, ‑ar, ‑ane yrkesutdan(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane yrkes(val)hemja el yrkes(val)hemma ubøy adj yste ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, yste, yst yster†i ‑et, –, ‑a ysting ‑a yte ‑a, ‑er, ‑ene (overflate) yte ‑er, ytte, ytt yteevne ‑a yting ‑a, ‑ar, ‑ane

A

ytre eit ytre , ytst el yttarst ytre ‑ar, ‑a, ‑a (seie; syne) ytring ‑a, ‑ar, ‑ane ytringsfridom ‑dom(m)en yttarst el ytst (sup. av ytre) ytterdør ‑a, ‑er, ‑ene ytterkant ‑en, ‑ar, ‑ane ytterklede ‑et, –, ‑a ytterlegare adj komp (enda fleire, enda meir) ytterleggåande ubøy adj ytterlegheit ‑a yttersving ‑en, ‑ar, ‑ane yttert(ø)y ‑et yttervegg ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]

Z

z ‑en, ‑ar, ‑ane (u. sett) Zambia zambiar ‑en, ‑ar, ‑ane zambisk –, ‑e zappe ‑ar, ‑a, ‑a (skifte tv‑kanal med fjernkontroll) Zarathustra zeppel†inar ‑en, ‑ar, ‑ane (luftskip) zero talord (u. sero; null) Zeus el Zevs zimba† bwar ‑en, ‑ar, ‑ane Zimba† bwe (før: Rhodesia) zimba† bwisk –, ‑e zool† og ‑en, ‑ar, ‑ane zoolog†i ‑en (vitskapen om dyr) zool† ogisk –, ‑e zoom ‑en, ‑ar, ‑ane (zoomlinse) zoome ‑ar, ‑a, ‑a (stille objektet i fokus ved bruk av zoomlinse) zooming ‑a zoomlinse ‑a, ‑er, ‑ene (objektiv med regulerbar brennvidd) zulu ‑en, ‑ar, ‑ane (bantutalande neger) zyg† ote ‑en, ‑ar, ‑ane (befrukta eggcelle) zyg† otisk –, ‑e Zürich

Æ

æ ‑en, ‑ar, ‑ane ær ‑a, ‑er, ‑ene (‑dun) ær el arr ‑et, –, ‑a (merke etter sår) æ interj (æ da, bæ da!) æra ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (tidsrom) ærbar ‑t, ‑e (anstendig) ærbarheit ‑a ærb† ødig –, ‑e

delegat ærb† ødigheit ‑a ærdun ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a ære ‑a (heider) ære ‑ar, ‑a, ‑a (heidre) ærefrykt ‑a (respekt) ær(e)gjerrig el ær(e)gjerug –, ‑e ær(e)gje† rrigheit el ær(e)gj† erugheit ‑a ærekjensle ‑a ærekjær ‑t, ‑e ærekrenking ‑a, ‑ar, ‑ane ærekrenkje [ærekrenke] ‑er, ‑krenkte, ‑krenkt (fornærme) ærelaus ‑t, ‑e ærend ‑et, –, ‑a (eins æ‑) ærendsgut ‑en, ‑ar, ‑ane æresborgar ‑en, ‑ar, ‑ane æresgjest ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] æresjuk ‑t, ‑e æreskjelle ‑er, ‑skjelte, ‑skjelt æresmedlem ‑lem(m)en, ‑lem(m)er [‑lem(m)ar], ‑lem(m)ene [‑lem(m)ane] æresord ‑et, –, ‑a ærespris ‑en, ‑ar, ‑ane æressak ‑a, ‑er, ‑ene æret el arret –, ‑e; el ærete el arrete ubøy adj; el ærut el arrut –, ‑e ærfugl ‑en, ‑ar, ‑ane (dukkand) ærgje† rrig el æregj† errig el ær(e)gj† erug –, ‑e ærgje† rrigheit el æregje† rrigheit el ær(e)gj† erugheit ‑a ærleg –, ‑e ærlegdom ‑dom(m)en ærve† rdig –, ‑e (verdig) ærve† rdigheit ‑a [æse] ese ‑er, ‑te, ‑t æser fl av ås (norrøn gud) [æsing] esing ‑a el ‑en, ‑ar, ‑ane (båtripe) æsj el esj interj ætling ‑en, ‑ar, ‑ane ætt ‑a, ‑er, ‑ene ættast ‑ast, ‑ast, ‑ast [ættas ‑as, ‑as, ‑as] (æ‑ frå) ætte ‑ar, ‑a, ‑a (æ‑ frå: nedstamme frå) ættefeide ‑en, ‑ar, ‑ane (ættestrid) ættegard ‑en, ‑ar, ‑ane ættegransking ‑a, ‑ar, ‑ane ættesaga ‑saga(a), ‑sagaer, ‑sagaene; el ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el ættesoge ‑a, ‑er, ‑ene (islendingesoge) ættetavle ‑a, ‑er, ‑ene

ættled ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane]; el ættledd ‑et, –, ‑a; el ættlekk ‑en, ‑ar, ‑ane (generasjon) æve ‑a (i all æ‑) æveleg –, ‑e (evig) ævelengd ‑a (endeløyse)

Ø

ø ‑en, ‑ar, ‑ane ød† em ‑et, –, ‑a (væskesamling i kroppen) ødip† al ‑t, ‑e ødipuskompleks ‑et, –, ‑a (om son: erotisk binding til mora og sjalusi og hat mot faren) øgle el ødle ‑a, ‑er, ‑ene øko (kortord for økologi) økofilosofi ‑en økokrise ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane økol† og ‑en, ‑ar, ‑ane økolog†i ‑en (læra om samspelet i naturen) økol† ogisk –, ‑e økon† om ‑en, ‑ar, ‑ane økonom†i ‑en (læra om handel og næringsliv) økonomis† ere ‑er, ‑te, ‑t økon† omisk –, ‑e økopolitikk ‑en (politikk ut frå økologiske vurderingar) økosystem ‑et, –, ‑a (økologisk system) øks ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] økse ‑ar, ‑a, ‑a økseblad ‑et, –, ‑a økseegg ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑en, ‑ar, ‑ane øksehogg ‑et, –, ‑a øksekomité ‑en, ‑ar, ‑ane (komité nedsett for å skjere utgiftene drastisk ned) økseskaft ‑et, –, ‑a øksle ‑ar, ‑a, ‑a (ø‑ seg: formeire seg) øksling ‑a (forplanting) økt ‑a, ‑er, ‑ene (arbeidsperiode) økum† en ‑en, ‑ar, ‑ane (tilhengar av økumenikk) økumeni† kk ‑en, ‑ar, ‑ane (mellomkyrkjeleg samarbeid) økum† enisk –, ‑e (felleskyrkjeleg) øl ‑en, fl øl (flaske el glas med øl) øl ‑et ølbrygging ‑a ølløyve ‑et, –, ‑a ølmonopol ‑et, –, ‑a øm ‑t, ømme (sår; mild) ømfi† ntleg –, ‑e (sart, ømtoleg) ømfi† ntlegheit ‑a ømheit ‑a

345

delegat ømskinna ubøy adj (nærtakande) ømtolig [ømtålig] el ømtolug [ømtålug] –, ‑e ønske el ynske ‑et, –, ‑a ønsking el ynsking ‑a, ‑ar, ‑ane ønskje el ynskje ‑er, ‑kte, ‑kt ønsk(j)eleg el ynsk(j)eleg –, ‑e ønsk(j)elegheit el ynsk(j)elegheit ‑a ønsk(j)emål el ynsk(j)emål ‑et, –, ‑a ønsk(j)etenking el ynsk(j)etenking ‑a ønskve† rdig el ynskve† rdig –, ‑e ør el øyr ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] (grustange) ør ‑t, ‑e (fortumla) ørande el ørende adv (ø‑ liten) øre ‑en, –, ‑ane; el ‑et, –, ‑a (fem‑) [øre ‑et, øre, øra] øyre øyra, øyro, øyro; el øyre ‑et, øyre, øyra [ørebetennelse] øyrebetennelse ‑en, ‑ar, ‑ane [øredobb] øyredobb ‑en, ‑ar, ‑ane; el [øredobbe] øyredobbe ‑a, ‑er, ‑ene [øredøyvande] øyredøyvande ubøy adj (larmande) [ørefik] øyrefik ‑en, ‑ar, ‑ane [øreflipp] øyreflipp ‑en, ‑ar, ‑ane [øreklips] øyreklips ‑en el ‑et, ‑klips, ‑klipsa [øremerk(j)e] el [øyremerke] øyremerkje ‑er, ‑merkte, ‑merkt ørende el ørande adv (ø‑ liten) [øresus] øyresus ‑en el ‑et [ørevarmar] øyrevarmar ‑en, ‑ar, ‑ane ørken ‑en, ‑ar, ‑ane ørkenspreiing ‑a (ein ørken utvidar seg) ørkenvandring ‑a, ‑ar, ‑ane (kjedeleg arbeid) ørliten ‑lita, ‑lite, ‑små(e) ørn ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene]; el ‑en, ‑ar, ‑ane ørnereir ‑et, –, ‑a ørske ‑a (i ørska) ørten (ø‑ gonger: ein heil drøss) øse ‑er, ‑te, ‑t (ø‑ opp: hisse opp) øsing ‑a (opphissing) øskje ‑a, ‑er, ‑ene (eske) Østerdalen østerdøl ‑en, ‑ar, ‑ane østers ‑en, ‑ar, ‑ane (muslingart) Østfold (fylke) østfolding ‑en, ‑ar, ‑ane østfoldsk –, ‑e østrog† en ‑et (kvinneleg kjønnshormon) øvd øvd el øvt, øvde (erfaren)

A

øve ‑er, ‑de, ‑d el ‑t øving ‑a, ‑ar, ‑ane (erfaring) øvingslærar ‑en, ‑ar, ‑ane øvre ubøy adj (komp av øvst) øvrigheit ‑a (styresmakter) øvst –, ‑e (ø‑ og nedst) øvsteprest ‑en, ‑ar, ‑ane øy ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] øybu el øybuar ‑en, ‑ar, ‑ane øyde ‑er, øydde, øydd el øydt øydegard ‑en, ‑ar, ‑ane (nedlagd gard) øydelegging ‑a, ‑ar, ‑ane øydeleggje [øydelegge] ‑legg, ‑la(gde), ‑lagt øydemark ‑a, ‑er, ‑ene (ørken) øyding ‑a, ‑ar, ‑ane øydsel ‑t, øydsle øydsle ‑ar, ‑a, ‑a (sløse) øye ‑ar, ‑a, ‑a (ø‑ seg: jamre) øygne el augne ‑ar, ‑a, ‑a (få auga på) øygard ‑en, ‑ar, ‑ane (skjergard) øyk ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] øyr el ør ‑a, ‑ar [‑er], ‑ane [‑ene] (grustange) øyra øyra, fl øyro, b fl øyro; el øyre ‑et, øyre, ‑øyra [øre ‑et, øre, øra] øyrebetennelse [ørebetennelse] ‑en, ‑ar, ‑ane øyredobb [øredobb] ‑en, ‑ar, ‑ane; el øyredobbe [øredobbe] ‑a, ‑er, ‑ene øyredøyvande [øredøyvande] ubøy adj (larmande) øyrefik [ørefik] ‑en, ‑ar, ‑ane øyreflipp [øreflipp] ‑en, ‑ar, ‑ane øyreklips [øreklips] ‑en el ‑et, ‑klips, ‑klipsa øyremerkje [øyremerke el øremerk(j)e] ‑er, ‑merkte, ‑merkt øyresus [øresus] ‑en el ‑et øyrevarmar [ørevarmar] ‑en, ‑ar, ‑ane øyrike ‑et, –, ‑a Øystre Slidre øyværing ‑en, ‑ar, ‑ane

Å

å ‑en, ‑ar, ‑ane å ‑a, ‑er, ‑ene (elv) å (infinitivsmerket) å interj åbor ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) åger ‑en (det å ta ublyg rente) ågerkar ‑en, ‑ar, ‑ane ågerrente ‑a, ‑er, ‑ene ågre ‑ar, ‑a, ‑a (drive åger)

delegat åhå interj åk ‑et, –, ‑a (strev; beretre) åker ‑en, åkrar, åkrane åkerbruk ‑et, –, ‑a åkerrein(e) ‑a, ‑er, ‑ene åkerrikse ‑a, ‑er, ‑ene (fugl) åkersennep ‑en, ‑ar, ‑ane (ugras) åkle(de) åkle(d)et, –, åkle(d)a (teppe) ål ‑en, ‑ar, ‑ane (fisk) åle ‑ar, ‑a, ‑a; el ‑er, ‑te, ‑t (krype) åleine el aleine adv åleineforelder el aleineforelder ‑en, ‑foreldre, ‑foreldra [ålmannamøte] allmannamøte ‑et, –, ‑a (allmøte) [ålmannveg] allmannveg ‑en, ‑ar, ‑ane [ålmenn] allmenn ‑ment, ‑menne [ålmenndan(n)ing] allmenndan(n)ing ‑a, ‑ar, ‑ane [ålmennfagleg] allmennfagleg –, ‑e (a‑ studieretning) [ålmenngyldig] allmenngyldig –, ‑e [ålmenning] allmenning ‑en, ‑ar, ‑ane (utmark med fellses bruksrett) ålmente el allmente‑ ‑a (folk flest) [ålmuge] allmuge ‑en ålreit el all right –, ‑e; åme ‑a, ‑er, ‑ene (larve) åmot ‑et, –, ‑a (elvemøte) ånd ‑a, ‑er, ‑ene åndeleg –, ‑e åndfull ‑fullt, ‑fulle åndlaus ‑t, ‑e (banal) åndløyse ‑a åndrik ‑t, ‑e åndsarbeid ‑et, –, ‑a åndsarbeidar ‑en, ‑ar, ‑ane åndsevne ‑a, ‑er, ‑ene åndfridom ‑dom(m)en åndsfrisk ‑t, ‑e åndsfråverande ubøy adj åndshistorie ‑a åndshistorisk –, ‑e åndskamp ‑en, ‑ar, ‑ane åndskveik ‑en, ‑ar, ‑ane åndsliv ‑et åndsmakt ‑a, ‑er, ‑ene åndsnærverande ubøy adj åndssnobb ‑en, ‑ar, ‑ane (ein som overvurderer verdien av intellektet) åndssvak ‑t, ‑e (psykisk tilbakeståande) åndsverk ‑et, –, ‑a

år ‑a, årar [‑er], årane [‑ene]; el åre ‑a, ‑er, ‑ene (blod‑; ferdsels‑; reiskap til å ro med) år ‑et, –, ‑a åre ‑en, ‑ar, ‑ane (til eld) årebetennelse ‑en, ‑ar, ‑ane åreforkalka ubøy adj åreforkalking ‑a (mental svekking) åreknut(e) ‑en, ‑ar, ‑ane årelang ‑t, ‑e årelate ‑lèt, ‑lét, ‑late el ‑i (tappe blod) år(e)mål ‑et, –, ‑a (på å‑) år(e)målsdag ‑en, ‑ar, ‑ane år(e)målsstilling ‑a, ‑ar, ‑ane år(e)målstilsetjing [år(e)målstilsetting] ‑a, ‑ar, ‑ane årestove el årestue ‑a, ‑er, ‑ene åretak ‑et, –, ‑a årevis adv (i å‑) årgang ‑en, ‑ar, ‑ane årgangsvin ‑et, –, ‑a (vin av god årgang) åring ‑en, ‑ar, ‑ane (årsavling; årsgammal hest) årleg –, ‑e årmål el åremål ‑et, –, ‑a årmålsdag el åremålsdag ‑en, ‑ar, ‑ane årmålsstilling el åremålsstilling ‑a, ‑ar, ‑ane årmålstilsetjing [årmålstilsetting] el åre‑ ‑a, ‑ar, ‑ane årring ‑en, ‑ar, ‑ane (i tre) årsak ‑a, ‑er, ‑ene årsaksforhold ‑et, –, ‑a årsakssamanheng ‑en, ‑ar, ‑ane årsakssetning ‑a, ‑ar, ‑ane årsavgift ‑a, ‑er, ‑ene årsbasis ‑en (på å‑) årsbeste ubøy subst (beste prestasjon i året) årsgammal [årsgamal] ‑t, ‑gamle årskull ‑et, –, ‑a årsløn(n) ‑a, ‑er, ‑ene årsmelding ‑a, ‑ar, ‑ane årsmøte ‑et, –, ‑a årsoppgjer [årsoppgjør] ‑et, –, ‑a årsrekneskap ‑en, ‑ar, ‑ane årsskifte ‑et, –, ‑a årstal ‑et, –, ‑a årstid ‑a, ‑er, ‑ene årsvekst el årsvokster ‑en årsverk ‑et, –, ‑a årvak ‑t, ‑e; el årvaken ‑vake el ‑i [‑ent], ‑vakne (oppmerksam) årviss ‑visst, ‑e (som skjer kvart år)

347

delegat ås ‑en, ‑ar, ‑ane (‑rygg; tak‑) ås ‑en, æser, æsene (norrøn gud) åsetesrett [åsætesrett] ‑en (rett for nærmaste etterkommar til å overta jordeigedom rimeleg) Åsgard åstad ‑en, ‑er [‑ar], ‑ene [‑ane] (stad der noko straffbart har skjedd) åsyn ‑a, ‑er, ‑ene; el ‑et, –, ‑a (andlet) åsynje ‑a, ‑er, ‑ene (norrøn gudinne) åt ‑et, –, ‑a (utøy; åte) åt prep, adv åtak ‑et, –, ‑a (angrep) åte ‑a, ‑er, ‑ene (lokkemat) åtferd ‑a (oppførsel) åtferdsmønster ‑mønst(e)ret, ‑mønster, ‑mønst(e)ra åtferdsvanske ‑en, ‑ar, ‑ane åtgaum ‑en (merksemd) åtgjerd ‑a, ‑er, ‑ene (tiltak) åtsel åts(e)let, –, åtsla

A

åtselfugl ‑en, ‑ar, ‑ane åtskild [åtskilt] åtskilt, ‑e åttande talord (8.) åttandedel el åttedel ‑en, ‑ar, ‑ane åttar ‑en, ‑ar, ‑ane åtte talord (8) åttetal ‑et, –, ‑a åttetimarsdag ‑en åtteåring ‑en, ‑ar, ‑ane åtti talord (80) åttiande talord (80.) åttidel el åttiandedel ‑en, ‑ar, ‑ane åtti† e†in talord (81) åttify† rste el åttifø† rste talord (81.) åttiårig –, ‑e åttiåring ‑en, ‑ar, ‑ane åttiårsdag ‑en, ‑ar, ‑ane åttring el åttæring ‑en, ‑ar, ‑ane (båt med fire par årer) åtvare ‑ar, ‑a, ‑a åtvaring ‑a, ‑ar, ‑ane